Innkalling til møte i styringsgruppa for lektorprogrammet 1. mars 2018 Tid: torsdag 1. mars kl 12-14

Transkript

1 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: MN HF TF SV UV Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Det humanistiske fakultet Det teologiske fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultet Det utdanningsvitenskapelige fakultet Dato: Saksnr..: 2016/3154 LINESL Innkalling til møte i styringsgruppa for lektorprogrammet 1. mars 2018 Tid: torsdag 1. mars kl Sted: Fakultetsstyrerommet (rom 265), 2. etasje Helga Engs hus Sak 1: Godkjenning av innkalling, dagsorden og referat fra forrige møte Utkast til referat fra møtet ligger vedlagt Sak 2 (diskusjonssak): Arbeid med universitetsskolene Presentasjon ved ILS av det pågående arbeidet med universitetsskolene, med rom for innspill/ønsker. Sak 3 (diskusjonssak): EVU-enhet Øystein Gilje og Hilde Marie Madsø Jacobsen deltar i møtet, og gir en presentasjon av status for arbeidet med desentralisert kompetanseutvikling, med rom for en oppfølgende samtale. Se også: Sak 4 (orienteringssak): UHR-høring om nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger Høring på forslag til tekst til et felles innledningskapittel i de nasjonale retningslinjene (saksnr 2018/2115). Sak 5: Evt Det utdanningsvitenskapelige fakultet Kontoradr.: Sem Sælands vei 7 Helga Engs hus, 3. etasje Telefon: Telefaks: postmottak@uv.uio.no

2 2 Med hilsen Jon Magne Vestøl Studiedekan/leder STYLE Line Sletten seksjonssjef Dette dokumentet er godkjent elektronisk ved UiO og er derfor ikke signert. Vedlegg: 1 Utkast til referat fra møte i STYLE Høringsdokumenter: felles innledningskapittel i de nasjonale retningslinjene for alle lærerutdanninger Kopi til: UV ILS Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Saksbehandler: Line Sletten , line.sletten@uv.uio.no

3 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Dato: Deres ref.: Vår ref.: LINESL Referat fra møte i styringsgruppe for lektorprogrammet (STYLE) Til stede: Jon Magne Vestøl (UV), Solveig Kristensen (MN), Eirik Welo (HF), Ingjerd Hoëm (SV), Oddbjørn Birger Leirvik (TF), Markus Opheim (studentrepresentant), Hans Fredrik Hoff (studentrepresentant). Tone Vold-Sarnes (SV). Sten Ludvigsen (UV) til stede fra Referent: Line Sletten (UV) Sak 1: Godkjenning av innkalling, dagsorden og referat fra forrige møte Innkalling og dagsorden ble godkjent. Vestøl føyde til en kort eventueltsak: orientering om at EVUmidlene nå er vedtatt fordelt. Sak 3 og 4 bytter rekkefølge. Referat fra møte ble godkjent og blir lagt ut her i tillegg til i ephorte: Sak 2: Møtetider for STYLE vårsemesteret 2018 STYLE besluttet å ha 3 møter våren 2018, på følgende datoer: Torsdag 1. mars (kl 12-14) Tirsdag 24. april (kl 12-14) Torsdag 7. juni (kl 13-15) Innkalling sendes i outlook. Det foreslås at personene som starter opp i koordinatorstilling(ene) for EVU deltar i møte i mars. Sak 3: Orientering canvas Kirsti Engelien orienterte om digitale læringsomgivelser ved ILS. ILS har hatt midler fra USIT for å teste ut ulike læringsplattformer. De har brukt Canvas først og fremst på tre områder; PPU deltid, lektorprogrammet og forkurs i matematikk. Canvas er læringsplattformen (som fronter eller itl, bare mye bedre), men rundt er det mange andre ting som må «snakke med» canvas. (FS, web etc). Det er viktig med et system som kan benyttes til å dekke veldig ulike behov. De aller fleste i UHsektoren tar også i bruk canvas, dette åpner for større nasjonalt samarbeid og mye kompetanse i landet. Det utdanningsvitenskapelige fakultet Postadr.: Postboks 1161, Blindern, 0318 Oslo Kontoradr.: Sem Sælands vei 7 Helga Engs hus, 3. etasje Telefon: Telefaks: postmottak@uv.uio.no Org.nr.:

4 2 ILS erfaring er at dette verktøyet er intuitivt og brukervennlig. De hadde ikke kursing da de tok det i bruk ved ILS, de ansatte logget seg bare på og tok det i bruk. Det er enkelt å lage rike innholdssider. Et eksempel på bruk av Canvas som ligger åpent er kunnskapsbanken til FUP: Selv om det er lett å legge inn rikt innhold, bør du også tenke over layout og design. Det tar tid å utvikle denne typen faglige nettsider. Det bør legges ned arbeid i å lage gode maler, god design og gode strukturer. Studentene lever i en digital hverdag, og har forventninger. Canvas er bygget opp som en bok, og studenten kan «bla» fram og tilbake. Du kan velge hva som er synlig, og gode navigasjonsmenyer er viktig. Det er enkelt å integrere video/bilder. ILS jobber mer og mer med videoer. Det må tenkes gjennom hvordan de skal lagres, beskyttes og gjøres tilgjengelig. Man må tenke gjennom samtykker og personvern. Canvas åpner for større grad av interaksjon, og er tilrettelagt for kommunikasjon, samhandling og samarbeidslæring gjennom beskjeder, grupper, diskusjoner, chat, mobilapp og samskrivingsverktøy. Gir også større muligheter for «learning analytics» (mulighet for å ta ut data om studiene for å kunne gå dypere inn i studentenes læringsprosess). Digitale læringsmoduler kan integreres i campusemner via MOOC-teknologi. For lektorprogrammet blir digitale læringsmoduler i profesjonsfaglig digital kompetanse integrert i profesjonsfaget. Lektorstudentene skal både selv oppleve gode digitale læringsmiljø her, og også ut i skolen og lære opp elever. Canvas er tilrettelagt for tredjepartsintegrasjon, for eksempel plattformer for integrasjon av videohåndtering, analyse og feedback. ILS deler gjerne erfaringer med andre. Fra diskusjon i STYLE: En utfordring er at alle mulighetene også skaper noen forventninger, det blir viktig å kommunisere tydelig til studentene at man går inn i en utviklingsfase som vil ta år. Det er viktig å få underviserne til å se dette som muligheter. Mulig at STYLE vil ønske innspill fra en eller to piloter utpå våren. Solveig Kristensen orienterte kort fra styringsgruppa. Alle får tilgang uke 15. Fronter legges ned fra og med H18, men betaler lisens noe lenger slik at innholdet ikke forsvinner før litt uti Det vil

5 3 komme god informasjon ut. Det må kommuniseres tydelig at UiO går inn i en ny æra. Dette vil være en lang prosess der vi blir mer digitaliserte. I første runde må man definere hva grunnleggende bruk er, og gi opplæring i, og fase inn, dette. Det vil avklares hvordan forholdene mellom UiO sentralt, LINK og fakultetene skal være (hvem har ansvar for hva). Det utarbeides også en policy for hva som skal i Canvas og hva som skal på nettsidene. Sak 4: Kvalitetstiltak Lektorprogrammet Eirik Welo orienterte om HFs kvalitetsarbeid og lektorprogrammet. Det har vært en intern bevisstgjøring gjennom flere år, og større refleksjon over at man har lektorstudenter, der dette er aktuelt, samt en ytre synliggjøring gjennom Humaniora-meldingen. Lektorstudentene utgjør en stor andel av HFs studenter på en del fagområder. Tre store institutter ved HF er involvert i lektorprogrammet (ILN, ILOS og IAKH), samt to mindre (IFIKK og IKOS). Fellestiltak ved HF: være en aktiv samarbeidspartner i lektorprogrammet og utvikle praksisemner for niende semester. Har et eget studieråd for HF-delen av lektorprogrammet. Spesifikke tiltak: Nordisk: involvere flere FVA i undervisning av Lep-studenter, særlig begynneremner i nordisk legge til rette for skolerelevant forskning stillinger i ny stillingsplan ( ) o retorikk i skolen, o nordisk språk med vekt på NOAS, o Literacy o praksistoer Engelsk og fremmedspråk (fransk, spansk og tysk): større bevissthet blant egne ansatte om lep tettere kontakt med ILS fagdidaktikere partnerskap TYSK (nå også med ILS) samarbeid mellom ILOS og ILS om veiledning masteroppgaver Historie samarbeide tettere med vgs med henblikk på rekruttering og lektorutdanning tilby mere skolerettet utdanning toerstillinger med erfaring fra skolen o underviser på grupper tilrettelagt for lep-studenter

6 4 o utvikler praksisemne med samarbeid skole/museer o foreslått videreført i forslag til ny stillingsplan På faglig-pedagogisk dag: IAKH arrangerte «historielærerens drømmedag» HF gjennomfører faglige prioriteringer, og er nå på runde 3 (prosjektforslag, ikke avgjort enda hvem som får midler, dette avgjøres 15. desember). Relevante forslag: Humanistisk skolesatsing (praksisprofessor) Språklig handlekraft Religion og politikk Fra diskusjon i STYLE: Flere opplever at betydningen av lektorprogrammet er blitt tydeligere for flere. Det er interessant at det foregår endringer på systemisk nivå, og positivt med tydelig kobling mellom forskning og utdanning. Lektorprogrammet kan trekkes fram som et eksempel på at vi får til tverrfaglighet ved UiO. Vi samarbeider på tvers i arbeidsgrupper, hvordan bevare det gode samarbeidet i hverdagen? Hvordan stimulere miljøer med spesielle utfordringer, slik at man løfter hele programmet, ikke kun deler? Praksisprofessor er interessant, det kan være aktuelt å høre mer om dette i Sak 5: EVU 5 a) Jon Magne Vestøl orienterte om status for retningslinjer for EVU-midler 5 b) Dekan Sten Ludvigsen orienterte om status for Desentralisert kompetanseutvikling i skolen ( Dette er et komplisert virkemiddel Regjering og KD har formulert i egen stortingsmelding, og gjelder både barnetrinn, ungdomstrinn og videregående. Målet er at kompetanseutviklingen skal skje ute på skolene. Det blir viktig å finne en organisasjonsform som fungerer, slik at man kan jobbe opp mot mange skoler og treffe mange av gangen. Konkret: 2. januar skal Asker kommune ha en samling for 150 lærere om digitalisering, Sten deltar med innledning. Ved UV innebærer innovasjon desentralisert kompetanseutvikling og EVU (utvikling av teknologi, særlig miljøene i forskningsparken, forskningslab, endring av praksis ute). Problemanalyse: Nesten alle ressurser er bundet i faste oppgaver Mange oppgaver i en person

7 5 Rammevilkår for desentralisert kompetanseutvikling er fortsatt noe uklare (gjelder innovasjonsmidler) Skoleeier er den som utvikler og definerer problemet (ståsted analyse, datagrunnlag usikkert) Forhandlinger med UH-institusjoner Ramme: 200 mill i 2018, rammen øker i 2019 (videregående fases inn). Forskningsmidler vil sannsynligvis også bli faset inn i NFR skal ha ansvar for fou-midler. Det er en ny søknadsrunde i februar/mars. Øystein Gilje ved ILS blir prosjektleder fra , med administrativ ressurs fra samme dato. Samarbeid med MN og HF er i gang, dette må videreutvikles og formaliseres, og andre må kobles på. Ser på hvordan nytt SFU ved MN kan kobles på. Ser for seg sterk koordinering i starten, deretter løsere struktur for å sikre fleksibilitet. Fra diskusjon i STYLE: Forhold mellom etter- og videreutdanning er ikke klargjort enda, dette må tas opp med skoleeiere. Viktig å stille krav til hva vi ønsker å delta på, og at det faglige nivået er tilfredsstillende. Det må bygges kompetanse på EVU, og det er naturlig å koble dette til UiOs egen kompetanseutvikling (forskning, innovasjon). Det er positivt at UV har tatt tak i dette. Det ble også orientert om at Kirsti Engelien er valgt til nestleder for nasjonalt råd for lærerutdanning. Dokumentet er elektronisk produsert og godkjent ved UiO i tråd med UiOs reglement for elektronisk godkjenning. Saksbehandler: Line Sletten, , line.sletten@uv.uio.no

8 Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: 18/ Høring på forslag til tekst til et felles innledningskapittel i de nasjonale retningslinjene for alle lærerutdanningene Universitets- og høgskolerådet (UHR) ved Nasjonal fagstrategisk enhet for lærerutdanning (UHR-LU) sender med dette på høring et forslag til tekst til et felles innledningskapittel i de nasjonale retningslinjedokumentene for alle de norske og samiske lærerutdanningene. UHR, ved Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU), har fra 2014 hatt ansvar for å revidere og utvikle nasjonale retningslinjer for lærerutdanningene i Norge. Nasjonale retningslinjer skal gi forpliktende kvalitetsstandarder for god lærerutdanning, og de skal revideres i tråd med kunnskapsfeltets utvikling. Retningslinjene skal bidra til utvikling av lærerutdanningene som profesjonsutdanninger, til faglig utvikling innenfor lærerutdanningsfeltet og til styrking av kvalitet, helhet og sammenheng i lærerutdanningene. Siden 2014 har åtte programgrupper bestående av oppnevnte representanter fra fagmiljøene innenfor UH-sektoren, studentene og praksisfeltet hatt ansvar for nyutvikling og revidering av de nasjonale retningslinjene for de åtte typene av lærerutdanning. Under Lærerutdanningskonferansen 2017 ble programgruppene enige om at det vil styrke den felles hensikten med nasjonale retningslinjer for hver type lærerutdanning om alle åtte retningslinjedokumentene også har et felles innledningskapittel. NRLU oppnevnte da en arbeidsgruppe som har utarbeidet det forslaget til fellestekst som nå sendes på høring. Overordnet målsetting for arbeidet med å utvikle et felles første kapittel i de nasjonale retningslinjene er å beskrive det mandatet som alle lærerutdanninger har til felles: å kvalifisere lærere som skal arbeide i barnehage, grunnskole og videregående opplæring. En felles utfordring for alle lærerutdanninger er å tilby en utdanning med helhet og sammenheng, der fag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksis fungerer godt sammen. I opplæringsløpet - fra barnehage til videregående opplæring - inngår lærere med ulik faglig bakgrunn fra ulike lærerutdanninger. For barn og unge kan overganger mellom de ulike trinnene i dette opplæringsløpet være utfordrende, og for dem er helhet og sammenheng i opplæringsløpet viktig. Det er ønskelig at alle lærere har kjennskap til opplæringssystemet og de ulike typene lærerutdanninger, både hva de har til felles og hva som er ulikt. I forslag til tekst til et felleskapittel er det lagt vekt på å utarbeide en tekst som forholder seg til gjeldende lovverk med forskrifter for høgre utdanning, for barnehage og for grunnopplæringen, men uten å gjenta ordlyden direkte. Felleskapittelet forholder seg også til ny overordnet del for grunnopplæringen og til rammeplan for barnehagen. Felleskapittelet gir en beskrivelse av hva lærerutdanningene skal være ideelt sett, men formulerer ikke krav til form og innhold for de enkelte utdanninger. Spesifisering i form av læringsutbyttebeskrivelser, arbeidsmåter og vurderingsordninger skal stå i studie- og emneplaner for de respektive utdanningene. Postadresse: Telefon: Saksbehandler: Stortorvet 2 postmottak@uhr.no Trine Grønn NO-0155 Oslo trine.gronn@uhr.no Org.no: Telefon:

9 Arbeidsgruppen som har utarbeidet forslaget til fellestekst består av følgende medlemmer: Kristin Barstad, HSN (leder) Svein Sando, DMMH Bjørn Smestad, OsloMet Jan Idar Solbakken, Samisk høgskole Elise Håkull Klungtveit Ingeborg Vestad, HiNN Ruben Amble Hirsti, studentrepr Anne-Beate Mortensen-Buan, HSN Ane Krogsæter Aarre Signe Kalsnes, NMH Hilde Witsø, UiA Klara Rokkones, NTNU I høringssvaret ønsker vi spesielt tilbakemelding på følgende spørsmål: 1. Gir felleskapittelet en dekkende beskrivelse av det mandatet og de oppgaver som de ulike lærerutdanningsprogrammene har til felles? 2. Gir felleskapittelet en beskrivelse som alle lærerutdanningene i tilstrekkelig grad kan kjenne seg igjen i? 3. Er det emner eller tema som savnes i felleskapittelet? Vi ber om at høringsinstansene i sine innspill i størst mulig grad sender inn konkrete endringsforslag eller tilleggsforslag som kan forsterke den rollen fellesteksten skal ha: «å bidra til utvikling av lærerutdanningene som profesjonsutdanninger, til faglig utvikling innenfor lærerutdanningsfeltet og til styrking av kvalitet, helhet og sammenheng i lærerutdanningene.» Høringsfristen er satt til 9. mai Det vil si at høringsfristen i tid er lagt etter Lærerutdanningskonferansen 2018, som er onsdag 25. april på Gardermoen. Der vil høringsforslaget bli presentert, og det vil bli anledning til å komme med innspill også der. Innen 9. mai 2018 sendes høringssvar til UHR på e-post postmottak@uhr.no Høringssvarene blir fortløpende lagt ut på høringens nettside: ererutdanningene/pagaende_horinger/horing-innledningskapittel Vennlig hilsen Svenning Bjørke leder av UHR-Lærerutdanning (UHR-LU) Trine Grønn seniorrådgiver Dette dokumentet er godkjent elektronisk ved UHR Vedlegg: Høringsversjon av forslag til felles innledningkapittel RL-dok

10 UHR-Lærerutdanning (UHR-LU) Arbeidsutvalget for UHR-Lærerutdanning (UHR-LU) sender med dette på høring arbeidsgruppens forslag til hvilken tekst som skal utgjøre et felles første kapittel i de nasjonale retningslinjedokumentene for landets åtte lærerutdanninger. Vi viser til høringsbrevet for nærmere spesifisering av hvilke spørsmål det særlig ønskes at høringsinstansene gir innspill til å avklare. HØRINGSKLART FORSLAG TIL FELLESTEKST: FELLESKAPITTEL NASJONALE RETNINGSLINJER FOR LÆRARUTDANNINGANE Lærarutdanningane skal kvalifisere kandidatane for dei mange ulike oppgåvene som læraryrka byr på og har som formål å danne og utdanne lærarar for arbeid i barnehage, grunnskole og vidaregåande opplæring. Nesten alle barn i Noreg går i barnehagen og alle går på skole. Det store fleirtalet går også i vidaregåande opplæring. Våre lærarar i ulike deler av opplæringssystemet vil vere blant dei viktigaste personane i barn og unges liv. Gjennom omsorg, oppseding og opplæring skal dei bidra til at barn og unge utviklar seg og lærer til beste for seg sjølv og samfunnet dei er ein del av. Lærarutdanningane skal kvalifisere framtidige lærarar til å skape eit fellesskap der barn og elevar trygt kan utfolde seg og bli bidragsytarar inn i eit felles demokratisk samfunn. Ein lærar skal vere i stand til å tilrettelegge for utvikling og læring, å bistå barn og unge i å møte livets oppgåver og meistre utfordringar saman med andre og til å hjelpe kvart barn og kvar elev til å ta vare på seg sjølv, kvarandre og naturen. Lærarutdanningane skal bygge verksemda si på dei verdiar som vi kan finne i formålsparagrafane i barnehagelova og opplæringslova. Menneskeverdet og dei verdiane som støttar opp om det skal ligge til grunn; respekt for naturen, åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet. Innsikt i historie og kultur - også barne- og ungdomskultur - er viktig for utvikling av identiteten til barn og unge og gjer at dei kan oppleve å høyre til. Den samiske kulturarven er ein del av kulturarven i Noreg. Dei norske lærarutdanningane skal formidle kunnskap om det samiske urfolkets historie, kultur, samfunnsliv og rettar. Lærarutdanningane skal fremje likestilling mellom kjønna og solidaritet på tvers av grupper og grenser og vise at kunnskap kan vere ei skapande og omformande kraft, både til personleg utvikling og humane samværsformer. FNs barnekonvensjon slår fast at barndommen har eigenverdi. Lærarutdanningane skal følgje opp barnekonvensjonen og bidra til å sikre barns rett til omsorg og ein trygg oppvekst, og følgje opp FNs bærekraftsagenda i Noreg ved å sikre inkluderande, rettferdig og god utdanning og fremje muligheiter for livslang læring for alle. Ein lærar skal kunne skape gode, motiverande omsorgs- og læringsmiljø og arbeide for inkluderande fellesskap som fremmer helse, trivsel og læring for alle. Barnehagen og skolen skal bidra til utvikling av identitet, skaparglede og engasjement hos barn og unge. Barn og elevar skal få utvikle utforskartrong, vitskapleg og kritisk tenking, få innsikt i kulturelt mangfald og utvikle respekt for den enkelte sin overtyding. Deltaking i praktisk arbeid og arbeid med estetiske uttrykksformer er viktige egenverdier, og også viktig for læring. Eit godt læringsmiljø skal vere tillitsskapande, trygt og bidra til kjensla av å høyre til og å delta i

11 meiningsskapande aktivitetar. Ein lærar må kunne skape gode relasjonar til alle i barnegruppa/elevgruppa, tilrettelegge for estetisk skapande prosessar og fagleg lærdom, foreta etisk begrunna vurdering av og tilrettelegging for det enkelte barn/ den enkelte ungdoms utvikling og læring. Kommande lærarar i barnehage og skole må derfor gjennom utdanninga utvikle både fagleg- og relasjonell kompetanse slik at dei som yrkesaktive kan vere den som skaper læringsmiljø som realiserer desse ambisjonane. Ein lærar skal kunne delta i kollegial fagutvikling på eigen arbeidsplass og bidra til eit godt arbeidsmiljø og samarbeide med foreldre/føresette om barn og unges læring og utvikling. Ein lærar må også kunne formidle innsikt, arbeidsmåtar og haldningar om kunnskapsfeltet barnehage- og skole til foreldre/føresette. Viktige arbeidsoppgåver til ein lærar vil også vere å samarbeide med ulike instansar utanfor barnehagen/skolen og å ha kjennskap til ulike hjelpeinstansar når det er bruk for det. Lærarutdanninga må derfor ha fleire ulike møteplassar for samhandling og kunnskapsdeling for tilsette, studentar og yrkesfeltet på tvers av profesjonsgrensene, og dei må skape arenaer der studentane får utforske og øve på slik samhandling. Høgre utdanning og forsking skal bidra til å skape sjølvstendig tenkande, opne og kunnskapsorienterte og emosjonelt modne menneske som deltar i demokratiet. Som del av høgre utdanning er alle lærarutdanningane underlagt lov om universitet og høgskolar. Med basis i forsking, fagleg og kunstnarleg utviklingsarbeid og i tett samarbeid med yrkesfeltet skal lærarutdanningane kvalifisere framtidige lærarar for arbeid i skole og barnehage, og tilrettelegge for opplæring i bedrift. Lærarutdanningane skal formidle kunnskap om korleis ta i bruk vitskaplege og kunstnarlege metodar og resultat både i utdanninga og i samfunnet elles. Lærarutdanningane og lærarutdanningsforsking er med på å forme framtida. Personane og institusjonane både i og rundt utdanningssektoren er viktige aktørar i å bygge gode samfunn for dagen i dag og for komande generasjonar. Lærarutdanningane har ansvar for at framtidige lærarar får ei solid, forskingsbasert og profesjonsretta grunnutdanning. Dei som arbeider i lærarutdanningane må vere oppdatert på norsk og internasjonal forsking og bygge utdanninga på den samla kunnskapen på feltet. Undervisinga og læringsaktivitetane i lærarutdanninga skal vere basert på forsking om kva som er god undervisning og kva som gir god læring. Dei som arbeider i lærarutdanninga må ha positiv interaksjon med studentane og høge forventningar til dei. Studentane skal oppleve at dei er ansvarlege deltakarar i sin eigen læring og utvikling og dei skal vere integrert i det akademiske fellesskapet. Praksisstudiar er likeverdig med studiar på campus og er ein sentral del i alle lærarutdanningar. Lærarutdanningsinstitusjonen skal saman med fagpersonalet i praksisfeltet tilrettelegge for ein studiesituasjon med heilskap og samanheng. Etter fullført utdanning skal kandidatane ha eit profesjonelt fagleg grunnlag basert på forskings- og utviklingsarbeid og erfaringskunnskap som kvalifiserer dei til å arbeide som lærar for barn og unge. UH-institusjonen og yrkesfeltet må samarbeide om å tilrettelegge for at studentane skal tilegne seg slike kvalifikasjonar. Dei skal ha utvikla ei profesjonsetisk plattform og sin relasjonskompetanse, og dei skal ha utvikla sine sosiale og emosjonelle eigenskaper og evne til sjølvrefleksjon. Lærarutdanninga er med på å forme samfunnet gjennom utdanning av nye lærarar. Studentane skal få ei solid, forskingsbasert og profesjonsretta utdanning for notid og framtid og skal oppleve at dei etter fullført utdanning er rusta til å gå inn i samfunnets viktigaste oppgåver

12 Dei ulike lærarutdanningane Dei ulike lærarutdanningane er styrt av forskrifter om rammeplan for kvar enkelt utdanning der omfang, fagsamansetting, tal på praksisdagar og opptaksgrunnlag er fastsett. Alle lærarutdanningane skal foreta vurdering av om studentane er skikka for arbeid med barn og unge. Det er utvikla nasjonale retningsliner for alle utdanningane. Dei nasjonale retningslinene er utfyllande i forhold til forskriftene og skal vere førande for institusjonane. Barnehagelærarutdanning/Samisk barnehagelærarutdanning Barnehagelærarutdanning er ei treårig integrert profesjonsretta utdanning på bachelornivå som kvalifiserer for barnehagelæraryrket. I utdanninga er det seks fleirfaglege kunnskapsområder og minimum 100 dagar praksis Grunnskolelærarutdanning for trinn/samisk grunnskolelærarutdanning for trinn Grunnskolelærarutdanning for trinn er ei femårig integrert profesjonsretta utdanning på masternivå som kvalifiserer for arbeid i grunnskolens 1.-7 trinn. I utdanninga inngår 3-4 ulike skolefag og minimum 110 dagars praksis Grunnskolelærarutdanning for trinn/samisk grunnskolelærarutdanning for trinn Grunnskolelærarutdanning for trinn er ei femårig integrert profesjonsretta utdanning på masternivå som kvalifiserer for arbeid i grunnskolens trinn. I utdanninga inngår 2-3 ulike skolefag og minimum 110 dagars praksis. Faglærarutdanning i praktiske og estetiske fag Faglærarutdanningane er treårig integrert profesjonsretta utdanningar på bachelornivå som kvalifiserer for arbeid både i grunnskolen og i vidaregåande opplæring. Utdanningane kvalifiserer også for arbeid i kulturskolen. I utdanningane er desse fagkombinasjonane mogleg; Dans, Design, kunst og handverk, Drama/Teater, Kroppsøving og idrettsfag og Musikk. Det er minimum 70 dagar praksis. Yrkesfaglærarutdanning for trinn Yrkesfaglærarutdanning er treårig integrert profesjonsretta utdanningar på bachelornivå som kvalifiserer for arbeid grunnskolens ungdomstrinn og i vidaregåande opplæring. I utdanningane inngår profesjonsfag og yrkesfag og minimum 130 dagar praksis, der 70 dagar er yrkespedagogisk praksis i skolen og 60 dagar knytt til arbeidslivet. Lektorutdanning for trinn Lektorutdanning for trinn er ei femårig integrert profesjonsretta utdanning på masternivå som kvalifiserer for arbeid på grunnskolens ungdomstrinn og i vidaregåande opplæring. I utdanninga inngår to ulike skolefag og minimum 100 dagars praksis.

13 Praktisk-pedagogisk utdanning Praktisk -pedagogisk utdanning for allmennfag er ei eittårig profesjonsretta utdanning som bygger på ei mastergrad med minst eitt relevant fag for undervisning, eller ei bachelorgrad i utøvande eller skapande kunstfag, eller bachelorgrad i idrett. I utdanninga inngår 60 dagars praksis. pedagogisk Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag for trinn Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag er ei eittårig profesjonsretta utdanning som kvalifiserer for arbeid på grunnskolens ungdomstrinn og i vidaregåande opplæring. Utdanninga bygger på fullført treårig relevant profesjonsretta bachelorgrad og minimum to års relevant yrkespraksis, eller fag-/sveinebrev eller anna fullført treårig yrkesutdanning på vidaregåande nivå, generell studiekompetanse, to års relevant yrkesteoretisk utdanning utover vidaregåande opplærings nivå og fire års yrkespraksis. I utdanninga inngår 60 dagars praksis. pedagogisk