Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Transkript

1 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Universitets- og høgskolerådet Dato: Deres ref.: Vår ref.: 2017/7788 INSKJE UiOs høringssvar - Nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn 8-13 Vi viser til høringsbrev fra Universitets- og høgskolerådet, ved Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU) mottatt på e-post Det utdanningsvitenskapelige fakultet har fått i oppdrag å koordinere og svare på denne høringen på vegne av Universitetet i Oslo. Forslaget til reviderte retningslinjer for lektorutdanning for trinn 8-13 ble sendt på intern høring til alle fakultetene som samarbeider om lektorprogrammet ved UiO og studentene. De ble spesielt bedt om å kommentere på kapittel tre i høringsutkastet som omhandler fag 1 og fag 2 i programmet. Innspillene er overveiende positive. Det framheves eksempelvis at retningslinjene gir rom for faglig særpreg, nyskaping og lokale løsninger. Vi har en del konkrete tilbakemeldinger som dere finner i de vedlagte uttalelsene fra Det humanistiske fakultet, Det matematiske fakultet og Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. Med hilsen Sten Ludvigsen dekan UV Bård Kjos fakultetsdirektør Dette dokumentet er godkjent elektronisk ved UiO og er derfor ikke signert. Vedlegg: 1 HFs svar på intern høring om nasjonale retningslinjer for lektorutdanningen for trinn MN-fakultetets høringssvar på Nasjonale retningslinjer for lektorutdanningen ILS - ProTeds høringssvar retningslinjer lektor trinn 8-13 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Postadr.: Postboks 1161, Blindern, 0318 Oslo Kontoradr.: Sem Sælands vei 7 Helga Engs hus, 3. etasje Telefon: Telefaks: postmottak@uv.uio.no Org.nr.:

2 Saksbehandler: Ingunn Skjerve , 2

3 Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Notat Til: Det utdanningsvitenskapelige fakultet Dato: Saksnr..: 2017/7788 KYRRE HFs svar på intern høring om nasjonale retningslinjer for lektorutdanningen for trinn 8-13 Det vises til notat 1. september 2017 om UiO-intern høring om nasjonale retningslinjer for lektorutdanningen for trinn Vi har følgende kommentarer til forslaget om nasjonale retningslinjer for lektorutdanningen for trinn 8-13: under Obligatorisk fordypningsoppgave At fordypningsoppgaven skal gjennomføres i tredje studieår, betyr slik LeP-strukturen er, et den må gjennomføres i fag under Masteroppgaven Kravet om at masteroppgaven skal være relevant for profesjonsutøvelsen, forutsetter vi at er oppfylt i og med at masteroppgaven er innenfor et skolefag. 2.3 Formuleringer som «Internasjonalisering [ ] kan bidra til å tilføre studentene nye perspektiver» og «for [ ] framtidens språklærere kan det være av stor verdi å få studere og leve i den kulturen [ ] man skal undervise i» er for svake om det bidrag internasjonalisering er ment å tilføre utdanningene. Formuleringene vi har framhevet, må endres til noe mindre forbeholdent, f.eks. byttes ut med henholdsvis tilfører og er det. 3 Det er uklart for oss hvordan dialogen med samarbeidspartnerne i skolen skal foregå om det faglige innholdet i fag 1 og Læringsutbyttebeskrivelsene for fag 2 er på mange punkter for ambisiøse. Oppnåelsen av flere av utbyttene er mer et produkt av at man har fullført hele studiet enn av at man bare har fullført fag 2. Vi er i det hele tatt skeptiske til at læringsutbyttene for et helt bachelorstudium der flere ulike fag virker sammen og har overføringsverdi til hverandre, projiseres ned på de ulike komponentene i et flerfaglig studium. I læringsutbyttene for bachelorstudier har vi oppfattet at «fagområdet» primært betyr fordypningsfaget av minst 80 sp. omfang, og de krav som stilles til det, kan ikke tilnærmet uendret gjentas for støttefaget. Først kommer utkastet med våre endringsforslag, og nedenfor kommenterer vi dem: Studieseksjonen Kontoradr.: Telefon: Telefaks:

4 Kunnskap Kandidaten har a) bred grunnleggende kunnskap om sentrale temaer, begreper og teorier knyttet til fag 2 b) har god grunnleggende kunnskap om fagområdets historie, egenart og plass i skolen og samfunnet c) spesialisert innsikt i et profesjonsrelevant fagområde d) kjennskap til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fag 2, og kanevne til å oppdatere sin kunnskap i fagområdet Ferdigheter Kandidaten kan e) orientere seg i informasjon og fagstoff knyttet til fag 2 f) anvende og formidle relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid i fagområdet g) beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer tilknyttet fag 2, og med bakgrunn i disse reflektere over egen faglig utøvelse Generell kompetanse Kandidaten h) har innsikt i relevante fag-, profesjons- og forskningsetiske problemstillinger tilknyttet fag 2, samt kjennskap til nytenkning innenfor fagområdet i) kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter tilknyttet fag 2 j) kan formidle sentralt fagstoff både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer Våre kommentarer: a) For et helt bachelorstudium er det krav om «bred kunnskap [ ] innenfor fagområdet» tatt sammen med ex.fil., ex.fac. og støttefaget. Kravet om bred kunnskap kan ikke gjelde for en enkelt studiekomponent av 60 sp. omfang. b) For et helt bachelorstudium er det krav om «kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet». i. Det er for det første rart at kravet for fag 2 på 60 sp er utvidet til «god kunnskap». God er ellers et ord som ikke får forekomme i læringsutbyttebeskrivelser siden det er karakterene som skal vise hvor godt studentene har oppnådd læringsutbyttene. ii. For det andre finner vi det rart at dette kravet i bachelorlæringsutbyttene til fordypningsfaget på minst 80 sp. også stilles til fag 2 sin historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet. c) På UiO tas HF-fag som fag 2 en bloc i løpet av første studieår før noen av PROF-emnene. Det er derfor vanskelig å se hvordan studentene bare med fag 2 skal oppnå spesialisert innsikt i et profesjonsrelevant fagområde. d) Å kjenne til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet er et krav til bachelorstudier, primært fordypningsfaget, og bør ikke stilles likelydende til fag 2. Ferdighetene framstår hovedsakelig som metaferdigheter om faget. Vi savner et krav om å beherske faget praktisk slik det særlig er relevant for språkfagene vi tilbyr som fag 2.

5 3 f) Å kunne anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid er en ferdighet knyttet til et helt bachelorstudium. Det er urealistisk å kreve dette innenfor rammen av fag 2 tatt i første studieår. g) Hvis læringsutbyttet å «beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer tilknyttet fag 2» betyr «beherske [ ] slik man har lært dem innenfor rammen av fag 2-studiet», er formuleringen uproblematisk. Hvis læringsutbyttet sikter videre til faget som sådan, er det urealistisk innenfor rammen av et 60 sp. studium. h) Det er urealistisk å kreve at kandidatene i fag 2 av 60 sp. omfang tatt før noen av PROF-emnene skal få innsikt i relevante profesjons- og forskningsetiske problemstillinger. Dette lærer de på andre emner enn dem som inngår i fag 2. 5 «Særlig i den siste praksisperioden bør det stilles krav som sikrer at studentene får erfaringer med læreplanarbeid, læringsfremmende vurderingspraksiser samt utvikler evne til å planlegge vurdering for korte og lange tidsspenn, planlegge for tilpasset opplæring, drive tilfredsstillende klasseledelse og bygge gode relasjoner.» Fakultetet forutsetter at dette kravet gjelder siste praksisperiode i profesjonsfagene og ikke fagemnet med praksis. Med hilsen Eirik Welo prodekan for studier Gro Enerstvedt Smenes seksjonssjef Dette dokumentet er godkjent elektronisk ved UiO og er derfor ikke signert. Saksbehandler: Kyrre Vatsend , kyrre.vatsend@hf.uio.no

6 Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Notat Til: Det utdanningsvitenskaplige fakultet Dato: 14. september 2017 Høringssvar fra MN-fakultetet på Nasjonale retningslinjer for Lektorutdanning 8-13 MN-fakultetet mener at de nasjonale retningslinjene har en god balanse mellom hensynet til nasjonal koordinering og hensynet til lokale løsninger. Spesielt vil vi trekke frem at vi synes det er positivt at det i punkt 2 Institusjonelt ansvar er formulert så klart: Institusjonenes planer skal ikke reprodusere retningslinjene. Det skal være rom for faglig særpreg, nyskapning og institusjonell tilpasning. I forhold til de øvrige spørsmålene har vi følgende innspill. - Er retningslinjene og læringsutbyttebeskrivelsene i tråd med forskningsfronten og åpne nok til å gi rom for nyutvikling? Ja, men vi mener «kunnskap om historie, egenart og plass i skole og samfunn» har fått for fremtredende plass i læringsutbyttebeskrivelsene til både fag 1 og fag 2. Både i fag 1 og fag 2 ønsker vi at denne LUB-en blir omformulert og flyttet til siste punkt. Studenter på realfaglige retninger har stor faglig trengsel. Det er ikke rimelig å forvente «inngående kunnskap om fagområdets historie» som en del av lektorutdanning i f.eks. kjemi og fysikk. Forslag til nytt punkt 3.1.1: Kandidaten har avansert kunnskap om vitenskapelige problemstillinger, forskningsteorier og -metoder knyttet til fag 1 spesialisert innsikt i et avgrenset område tilknyttet fag 1, og kan anvende sin kunnskap på nye områder innenfor fagområdet kjennskap til fagområdets historie, egenart og plass i skole og samfunn - Er grepet med spesifikke læringsutbyttebeskrivelser i retningslinjene for pedagogikk og fagdidaktikk et godt grep, eller bør det være felles læringsutbyttebeskrivelser for profesjonsfaget? Ja. Vi ønsker en slik oppdeling. - Vurder retningslinjene i lys av strategien Lærerutdanning Gir teksten tilstrekkelig utviklingspotensial? Ja. Vi mener den gir rom for dette.

7 2 - NRLU har oppnevnt en arbeidsgruppe som høsten 2017 skal utarbeide et forslag til en felles introduksjonstekst som skal inngå i de nasjonale retningslinjedokumentene for alle de åtte lærerutdanningene i Norge. o o Er det da hensiktsmessig å ha en egen innledning for Lektor 8-13, som i kapittel 1 i høringsutkastet, eller er det unødvendig? Er nåværende forslag i tråd med forskriften, og bidrar den til å synliggjøre det som særskilt kjennetegner studenter fra 8-13 utdanninger? Ja. Det er nødvendig å synliggjøre forskjellen mellom lektorutdanning 8-13 og GLU. Videre er det viktig å få fram disiplinfagenes rolle i lektorutdanning for Disiplinfagene står sterkt i denne utdanningen og våre kandidater tar de samme emnene som våre disiplinfaglige bachelorstudenter. Dette er en styrke ved utdanningen og bør kommuniseres tydelig. - Er det tematikk som er spesielt viktig for lektorutdanninger trinn 8-13 som mangler? Vi mener at retningslinjene tar med de viktigste temaene og kan ikke se at det er viktig tematikk som er utelatt. Andre innspill: Punkt Kandidaten har avansert kunnskap om vitenskapelige problemstillinger, forskningsteorier og -metoder knyttet til fag 1 endres til Kandidaten har avansert kunnskap om vitenskapelige problemstillinger, teorier og -metoder knyttet til fag 1 Vi mener teorier er et dekkende begrep og i akademiske miljøer er teorier alltid fundert i forskning.

8 3 Punkt 5, femte avsnitt «Særlig i den siste praksisperioden bør det stilles krav som sikrer at studentene får erfaringer» endres til «Særlig i den lange praksisperioden i profesjonsfaget bør det stilles krav som sikrer at studentene får erfaringer» Ved UiO har vi en kort praksisperiode i 9. semester. Det blir derfor ikke riktig å skrive «siste praksisperiode». Med hilsen Cathrine Wahlstrøm Tellefsen Utdanningsleder for lektorprogrammet, Kristine Jøssang studieretning realfag Rådgiver, lektorprogrammet, studieretning realfag

9 Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Det utdanningsvitenskapelige fakultet Notat Til: UiO ved UV Dato: 14. september 2017 Høringsuttalelse vedrørende utkast til nasjonale retningslinjer lektor 8-13 fra Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) og ProTed I høringssvaret ønsker programgruppen spesielt tilbakemelding på følgende spørsmål: 1. Har de nasjonale retningslinjene en god balanse mellom hensynet til nasjonal koordinering og hensynet til lokale løsninger? Retningslinjene beskriver sentrale kjennetegn ved god lærerutdanning, uten å detaljstyre den konkrete implementeringen av dette. Dette gir tilstrekkelig rom for lokale løsninger. 2. Er retningslinjene og læringsutbyttebeskrivelsene i tråd med forskningsfronten og åpne nok til å gi rom for nyutvikling? Retningslinjene og læringsutbyttebeskrivelsene framhever blant annet integrasjon mellom fag, pedagogikk, fagdidaktikk og praksisopplæring og FoU-arbeid i studiet. Dette er i tråd med hva både internasjonal forskning og ProTed - Senter for fremragende lærerutdanning framhever som kjennetegn ved gode lærerutdanningsprogrammer. Institusjonene gis tilstrekkelig rom for nyutvikling og ulike lokale løsninger. Retningslinjene kunne med fordel også sagt noe om studentaktive læringsformer, som er spesielt viktig i en profesjonsutdanning som dette. 3. Er grepet med spesifikke læringsutbyttebeskrivelser i retningslinjene for pedagogikk og fagdidaktikk et godt grep, eller bør det være felles læringsutbyttebeskrivelser for profesjonsfaget? Nei, det bør være felles læringsutbyttebeskrivelser. Felles læringsutbyttebeskrivelser er viktig for å skape helhet og sammenheng i profesjonsfaget. Mangelen på sammenheng mellom pedagogikk og fagdidaktikk er en av de største utfordringene for profesjonsfaget, og spesifikke læringsutbyttebeskrivelser for hver av komponentene vil kunne bidra til å fastholde avstanden mellom delene av studiet og motvirke tiltak for økt integrasjon av kunnskapsområdene. Universitetet i Oslo har arbeidet lenge med å etablere et integrert profesjonsfag i lektorutdanningen, og arbeidet med integrasjon har også stått sentralt i ProTed senter for fremragende lærerutdanning ved UiT og UiO. En erfaring fra dette arbeidet er at integrerte læringsutbyttebeskrivelser (sammen med integrerte eksamensformer) er viktig for å bringe alle

10 2 aktørene i lærerutdanningen sammen og forplikte dem på samarbeid om å utvikle studentenes helhetlige profesjonelle kompetanse. Dette blir blant annet framhevet i antologien som oppsummerer ProTeds forskningsarbeid: Rindal, Lund & Jakhelln (red.): Veier til fremragende lærerutdanning (Universitetsforlaget, 2015). Dersom noen utdanningsinstitusjoner ønsker en tydeligere ansvarsfordeling mellom pedagogikk og fagdidaktikk, står de uansett fritt til å utvikle separate læringsutbyttebeskrivelser for disse to komponentene lokalt. 4. Vurder retningslinjene i lys av strategien Lærerutdanning Gir teksten tilstrekkelig utviklingspotensial? Som senter for fremragende utdanning jobber ProTed - Centre for Professional Learning in Teacher Education for å utvikle fremtidsrettede lærerutdanningsprogram og bidra til en kunnskapsbase om hva som fremmer god lærerutdanning. De nye retningslinjene korresponderer godt med ProTeds arbeid og med den nye langtidsstrategien for lærerutdanningene Lærerutdanning LU2015 vektlegger faglig krevende studier som gir høy kompetanse i forskningsbasert utviklingsarbeid, aktive profesjonsfellesskap og stabilt og gjensidig samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og skolesektoren. Særlig viktig i ProTeds arbeid er integrasjon mellom de ulike delene av utdanningen. Ved å bringe alle de ulike aktørene som bidrar i utdanningen sammen, skaper vi en lærerutdanning som både er praksisnær og som bygger på det fremste innen forskningen i fagdisiplinene. Institusjoner som tilbyr lektorutdanning for trinn 8-13 har ansvar for å tilby et forskningsbasert utdanningsprogram der studentene skal velge to undervisningsfag. Studentene navigerer mellom ulike fakulteter og akademiske tradisjoner, det er derfor særskilt viktig at institusjonene skaper læringssituasjoner som hjelper studenten å skape sammenheng mellom de ulike kunnskapsområdene. Å utdanne lærere for framtidens skole innebærer at studentene også utvikler kunnskap om, og strategier for å kunne forske på egen og andres undervisningspraksis. De ulike kunnskapsdomenene som bidrar i lærerutdanningene bidrar alle til å utvikle studentenes FoUkompetanse og bevisstheten om ulikheter mellom ulike akademiske disipliner. Partnerskap mellom utdanningsinstitusjon og skoler er løftet fram som spesielt viktig i den nye strategien. I den videre utviklingen av partnerskapsmodeller, er det viktig at utdanningsinstitusjonene anerkjenner den unike kompetanse ansatte i skolen har for lærerutdanningene og hvordan denne kompetansen kan bidra til å utvikle lærerutdanningen utover Institutt for

11 3 samarbeid om praksisopplæringen. Institusjonene må jobbe for likeverdighet ved at lærere i skolen inviteres inn på campus og lærerutdannere deltar i klasserommet, ikke bare for å evaluere lærerstudenter, men for å forske sammen med lærere. Gjennom utvikling av møteplasser kan lærerutdannere på campus og i skolen utvikle et felles språk og dermed bidra til å styrke profesjonen. Krav til utdanningsinstitusjon (2.2.1) og krav til praksisskoler (2.2.2) bør synliggjøre et prinsipp om gjensidighet i partnerskapet. Alt i alt er temaene fra Lærerutdanning2015 godt løftet fram i det foreliggende utkastet til nasjonale retningslinjer. 5. NRLU har oppnevnt en arbeidsgruppe som høsten 2017 skal utarbeide et forslag til en felles introduksjonstekst som skal inngå i de nasjonale retningslinjedokumentene for alle de åtte lærerutdanningene i Norge. a. Er det da hensiktsmessig å ha en egen innledning for Lektor 8-13, som i kapittel 1 i høringsutkastet, eller er det unødvendig? Ja, det er viktig at egenarten ved lektorutdanningene for 8-13 kommer tydelig fram i dokumentet. Dette vil bidra til å styrke identiteten til utdanningsprogrammet, samt bidra til å synliggjøre forskjellen mellom dette utdanningsløpet og tilsvarende masterprogram for lærere for 1-7 og Teksten bør revideres og oppdateres når fellestekst for alle utdanningsprogrammene foreligger. b. Er nåværende forslag i tråd med forskriften, og bidrar den til å synliggjøre det som særskilt kjennetegner studenter fra 8-13 utdanninger? Ja. 6. Er det tematikk som er spesielt viktig for lektorutdanninger trinn 8-13 som mangler? Med hilsen Jonas Bakken, ILS Doris Jorde, ProTed Lisa Utnem, ILS Tone M. Eriksen, ProTed Institutt for