Høring forslag til Nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn 8-13

Transkript

1 Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler / Gunn Gallavara Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for utdanning og 17/ forskning Universitets- og høgskolerådet Stortovet OSLO Høring forslag til Nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn 8-13 Utdanningsforbundet takker for muligheten til å kommentere og gi våre innspill til forslaget om nasjonale retningslinjer for lektorutdanningen. Vi har invitert våre fylkeslag til å gi innspill til høringssvaret, men flere fylkeslag har kommentert at den korte fristen gjør at den organisasjonsmessige behandlingen ikke har vært like bred og omfattende som vi hadde ønsket. Til grunn for vårt høringssvar ligger noen av de uttalelsene vi kom med i forbindelse med høringen på forskrift om rammeplan: Utdanningsforbundet vil presisere at lærerprofesjonen er en enhetlig profesjon med et felles profesjonsgrunnlag. Det innebærer at alle lærerutdanningene skal ha en felles gjenkjennelig kjerne som tydeliggjør de kunnskapene, ferdighetene og holdningene alle lærere må ha uansett hvor i utdanningssystemet de arbeider. Derfor må alle de foreslåtte læringsutbyttebeskrivelsene i lærerutdanningene for trinn koordineres, slik at disse felleselementene får tilnærmet likelydende formuleringer. Profesjonsetisk kompetanse og refleksjon må være minst like framtredende i lektorutdanningen som i grunnskolelærerutdanningen. Vi synes intensjonen om en styrking av praksisopplæringen er bra, men mener det bør presiseres utvetydig at all praksisopplæring skal være veiledet. Vi understreker viktigheten av å bygge opp kompetente fag- og forskningsmiljøer innenfor lektorutdanningen. Overordnede merknader til Nasjonale retningslinjer Utdanningsforbundet mener at dette forslaget er et godt grunnlag for lektorutdanningen. Retningslinjene legger til rette for at den enkelte student kan bli godt kvalifisert for læreryrket og inneha den kompetansen som kreves. Utdanningsforbundet er fornøyd med vektleggingen av utøvelse av faglig skjønn og behovet for å trene på etiske problemstillinger. Videre er vi svært fornøyd med at profesjonsetikken tydelig er forankret i lektorutdanningen. Postadresse Besøksadresse E-post/Internett Postboks 9191 Grønland Hausmanns gate 17 post@utdanningsforbundet.no Tlf Org.nr OSLO 0182 OSLO Bankkonto

2 2 Utdanningsforbundet mener det er positivt at strukturen og tema i retningslinjedokumentet er omtrent lik det for grunnskolelærerutdanningen. Flere av våre medlemmer kommenterer at retningslinjene for grunnskolelærerutdanningen er hensiktsmessig og godt organisert. Utdanningsforbundet mener at rammeplaner og retningslinjer bør være overordnede. Det er positivt at forslaget til retningslinjer for lektorutdanningen generelt er mer overordnet og at både tematikk og detaljeringsgrad er godt balansert. Retningslinjene gir institusjonene rom for lokale tilpasninger slik at utdanningsinstitusjonenes integritet og autonomi blir ivaretatt, samtidig som de sikrer felles rammer for utdanningen. Utdanningsforbundet er tilfreds med at læringsutbyttebeskrivelsene er tydelige, stramme og hensiktsmessig oppbygd. Utdanningsforbundet ser det som en styrke at de nye retningslinjene beskriver en god praksisopplæring som et vesentlig kjennetegn for en lektorutdanning av høy kvalitet. Praksisopplæringen skal legge til rette for en mer helhetlig integrering av praksis og teori, altså en intensjon om en bedre sammenheng i utdanningen, gjennom tettere samarbeid mellom lærerutdannere ved lærerutdanningsinstitusjonene og i praksisopplæringen. Kommentarer til punktene NRLU spesielt ønsker tilbakemelding på Har de nasjonale retningslinjene en god balanse mellom hensynet til nasjonal koordinering og hensynet til lokale løsninger? De nasjonale retningslinjene har en god balanse mellom nasjonale føringer og lokale løsninger, noe som gir utdanningsinstitusjonene mulighet til å utvikle studier med egen profil samtidig som det er med på å sikre kvaliteten i utdanningene. Dette gjelder også rommet for å videreutvikle studiene på den enkelte utdanningsinstitusjonen gjennom forskning og utviklingsarbeid. Videre må kravet til faglig tyngde, krav til fordypning og ellers samsvar med utviklingen mot framtidens skole være sentrale føringer. Enkelte steder i dokumentet er detaljeringsgraden for høy, for eksempel i kapittel 5. Utdanningsforbundet mener at universitetet eller høyskolen selv, i samsvar med eget system for kvalitetssikring, må bestemme hvor ofte praksisopplæringen skal evalueres. Er retningslinjene og læringsutbyttebeskrivelsene i tråd med forskningsfronten og åpne nok til å gi rom for nyutvikling? Retningslinjene og læringsutbyttebeskrivelsene må være åpne slik at det er mulig å bygge et studium rundt nye forskning- og utviklingsarbeid og benytte resultater fra ny forskning og utviklingsarbeid inn i emner i studietilbudet. Retningslinjene skal være dynamiske, men bør være så åpne at ny forskning ikke tvinger frem endring av lærerutdanningen. Utdanningsforbundet mener at retningslinjene på noen områder er tilstrekkelig åpne for nyutvikling, og mer førende på andre. Læringsutbyttebeskrivelsene for fag 1 og fag 2 er krav til bredde og dybdekunnskap i fagene, og vil sannsynligvis ikke være noen hindringer for nyutvikling. Læringsutbyttebeskrivelsene for fagdidaktikk og pedagogikk omhandler elementer en lærer bør ha kunnskaper om, samt bredde og dybdekunnskap. Utdanningsforbundet mener retningslinjene gir rom for nyutvikling. Utdanningsforbundet mener at det i tillegg bør satses på at de som selv er lærerutdannere, har erfaring fra undervisning i skolen. Når oppgaven er å drive lærerutdanning, gir forskningsforankring uten praksisforankring mangelfull utdanning.

3 3 Er grepet med spesifikke læringsutbyttebeskrivelser i retningslinjene for pedagogikk og fagdidaktikk et godt grep, eller bør det være felles læringsutbyttebeskrivelser for profesjonsfaget? Fagdidaktikk som eget fag med egne læringsutbyttebeskrivelser kan være et godt grep fordi betydningen av bredde og dybde i skolefaget er viktig i videregående skole. Egne fagdidaktiske læringsutbyttebeskrivelser kan være med på å styrke studentens forståelse av skolefaget, hvordan det arbeides med skolefaget og kople det til praksis. Men dette forutsetter et godt samarbeid mellom fagmiljøene ved den enkelte institusjon, slik at studentene opplever seg som lærerstudenter gjennom hele studiet. Flere av disse studentene tar emner sammen med studenter som følger rene disiplinstudier. Det er av stor betydning for den enkelte student at de opplever lektorutdanningen som en integrert og profesjonsrettet utdanning. Vurder retningslinjene i lys av strategien Lærerutdanning Gir teksten tilstrekkelig utviklingspotensial? Retningslinjene står ikke i motstrid med strategien Lærerutdanning 2025, og virker heller ikke å være begrensende for utdanningens utviklingspotensial. NRLU har oppnevnt en arbeidsgruppe som høsten 2017 skal utarbeide et forslag til en felles introduksjonstekst som skal inngå i de nasjonale retningslinjedokumentene for alle de åtte lærerutdanningene i Norge. a. Er det da hensiktsmessig å ha en egen innledning for Lektor 8-13, som i kapittel 1 i høringsutkastet, eller er det unødvendig? Utdanningsforbundet mener at det vil være en fordel om særpreget ved hver enkelt lærerutdanning fremkommer i en innledning. Teksten bør si noe om hva som skiller de ulike lærerutdanningene fra hverandre og hvilke trinn i utdanningssystemet utdanningen kvalifiserer for. Som et eksempel trekker vi frem at GLU 5-10 overlapper med lektorutdanningen. Det er nødvendig å få frem hva som skiller de to utdanningene for å unngå at søkningen til lektorutdanningen konkurrerer med GLU 5-10 utdanningen. b. Er nåværende forslag i tråd med forskriften, og bidrar den til å synliggjøre det som særskilt kjennetegner studenter fra 8-13 utdanninger? Utdanningsforbundet vurderer at er foreslåtte retningslinjer for lektorutdanning er i tråd med rammeplan. Det er avgjørende at nyutdannede lærere kan faget sitt godt, både når det gjelder bredde og dybde. Fagene i den videregående skolen krever at læreren har fordypet seg i fag og er spesialist innenfor sine fagfelt samtidig som læreren har god fagdidaktisk og pedagogisk kompetanse. Dette kjennetegnet ved lektorutdanningen kan synliggjøres bedre i retningslinjene. Er det tematikk som er spesielt viktig for lektorutdanninger trinn 8-13 som mangler? Videregående opplæring møter på stadig større spesialpedagogiske utfordringer. Både kunnskaper og erfaringer tilsier et behov for spesialpedagogiske tema i lektorutdanningen slik at lærerne har kompetanse og verktøy til å vurdere tiltak sammen med andre yrkesgrupper. Omfanget i rammeplanen er stort, men Utdanningsforbundet mener likevel at det bør være plass til noen spesialpedagogisk opplæring i studietilbudet. Utdanningsforbundet savner en tydeligere sammenheng mellom retningslinjene og opplæringslovens formålsparagraf og skolens vurderingsgrunnlag. Vi mener at denne sammenhengen bør utdypes i retningslinjene.

4 4 Kommentarer til det enkelte punkt Kapitel 4 Profesjonsfaget 4.2 Pedagogikk i profesjonsfaget De spesifikke læringsutbyttebeskrivelser i retningslinjene for pedagogikk og fagdidaktikk kan være et godt grep om det tydeliggjør innholdet i de ulike delene av studiet og hvordan dette henger sammen med arbeidet i fagene. Profesjonsfaget omhandler ikke alt som handler om profesjonsutøvelsen og må ikke «frita» eller «frata» de andre fagene den nærheten til yrket som er nødvendig for å skape en helhetlig lærerutdanning. Skal lektorutdanningen lykkes må fagmiljøene i alle deler av studiet jobbe godt sammen og studentene må ha en aktiv rolle i egen læringsprosess. Kapitel 5 Praksis som opplæringsarena Utdanningsforbundet er fornøyd med at retningslinjene vektlegger at praksisopplæringen skal bestå av de aktiviteter som inngår i en lærers arbeidsfestede dag. At praksisopplæringen gir studentene innblikk i alle deler av læreryrket vil gi oss tryggere og bedre forberedte lærere. Utdanningsforbundet støtter at studenter som er tilsatt i skolen må ha minimum 50 % av praksis på annen skole enn egen arbeidsplass. Den som allerede er i jobb, vil ofte ha et ønske om å ha så mye av praksisen som mulig på egen skole. Praksis på egen arbeidsplass kan skape dilemmaer om uhildet veiledning og vurdering, og om man får den veiledningen man bør få som del av en utdanning. Det må legges til rette for at studenter med praksis på egen arbeidsplass får en reell praksisperiode og dermed et godt utbytte. I kapitlet benyttes begrepene praksisveileder og praksislærer uten at retningslinjene går nærmere inn på om dette omhandler samme eller ulike roller i praksisopplæringen. Begrepene bør tydeliggjøres og begrepsbruken bør være entydig i alle retningslinjene for lærerutdanninger, for å unngå misforståelser. Kapitel 6 Gjennomgående og tverrfaglige tema De tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling må integreres bedre i utdanningen. Sammenhengen med resten av retningslinjene og fagene i lektorutdanningen er for utydelig. Fagenes bidrag kan løfte de tverrfaglige temaene og støtter opp under en bedre integrering av dem i lektorutdanningen. Retningslinjene må være fremoverrettet og speile hovedtendensene av det som foregår i skolen, spesielt med læreplanfornyelsen. Også lærere i lektorutdanningen må ha gode kunnskaper og ferdigheter til å ivareta dette. Profesjonsfaglig digital kompetanse Utdanningsforbundet er fornøyd med at profesjonsfaglig digital kompetanse løftes frem som eget avsnitt i foreslåtte retningslinjer. Dette gjør forventninger til arbeid i lektorutdanningen med temaet tydeligere. Utdanningsforbundet savner en tydeligere sammenheng mellom digital kompetanse og resten av retningslinjene. Likestilling, likeverd og mangfold Utdanningsforbundet er opptatt av at lektorutdanningen må gi studentene nødvendig kunnskap og kompetanse til å møte ulike likestillingsutfordringer og fremme et godt likestillingsarbeid i skolen. Det er stadig nye utfordringer knyttet til utviklingen av et mer likestilt samfunn, som

5 5 for eksempel kjønnsrelatert mobbing, frafallsproblematikk, jenters tendens til å velge bort realfag, det at flere gutter har store utfordringer med lese- og skriveferdigheter og stadig kjønnstradisjonelle valg av utdanning og yrke. NOU 2012:15 Politikk for likestilling fremhever betydningen av det som skjer i hele utdanningsløpet, både når det gjelder kunnskapsformidling og holdningsskapende arbeid. Klima og miljø. Utdanning for bærekraftig utvikling Utdanning for bærekraftig utvikling (UBU) har i lang tid vært et prioritert felt både i nasjonale og internasjonale strategidokumenter. Stortinget har vedtatt at bærekraftigutvikling er ett av tre tverrfaglige områder som blir spesielt viktig for framtiden og som skal vektlegges i fagfornyelse i grunnopplæringen. Bærekraftig utvikling er også løftet fram i overordnet del som beskriver grunnsynet som skal prege pedagogisk praksis i hele grunnopplæringen. Utdanningen skal kvalifisere studenten til å ivareta utdanning for bærekraftig utvikling som et tverrfaglig tema. Utdanningen skal gi forskningsbasert kunnskap om klima, miljø og bærekraftig utvikling og kompetanse til å støtte elevenes læring innen disse temaene. I tillegg skal utdanningen gi en kompetanse som gjør det mulig å støtte elevene slik at de kan bidra til å fremme en bærekraftig utvikling. Med vennlig hilsen Milena Adam seksjonsleder Gunn Gallavara seniorrådgiver