Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Det utdanningsvitenskapelige fakultet

Transkript

1 Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Det utdanningsvitenskapelige fakultet Notat Innstilling av skoler til universitetsskolestatus i perioden ILS har siden 2011 samarbeidet med 13 skoler som har status som universitetsskoler. Prosjektet har som mål å videreutvikle lærerutdanningene, skape gode modeller for lærerstudentenes praksis og øke forsknings- og utviklingsarbeidet i skolene. For perioden er målet å øke antall skoler til inntil 20. ILS utlyste derfor en ny søknadsprosess, hvor eksisterende skoler kunne søke om rekvalifisering og nye skoler kunne bli med i prosjektet. Søknadsfrist var 20. oktober og det kom inn 25 søknader. Alle 13 skolene med status som universitetsskole har søkt om rekvalifisering. Søknaden er forenklet siden forrige søkerunde, og skolene er bedt om å besvare fire punkt. 1. Skolens faglige og pedagogiske styrker. Har skolen noen satsningsområder eller utviklet spesiell kompetanse som gjør den til en foregangsskole innenfor bestemte områder? 2. Skolens tilnærming til forsknings- og utviklingsarbeid. På hvilken måte jobber skolen systematisk med forsknings- og utviklingsarbeid. 3. Motivasjon for utvikling av lærerutdanningen. Hvordan ser skolene for seg at de kan bidra til og nyttiggjøre seg bidrag i utviklingen av lærerutdanningen? 4. Kvalitet i utviklingen av veiledning i praksis. Hvordan ivaretar og utvikler skolen veiledning av lærerstudenter? Styret på ILS har nedsatt en komité for vurdering av søknadene. Komiteen er sammensatt på følgende måte: Tone M. Eriksen ProTed, leder av komiteen Tove S. Hunskaar prosjektleder Universitetsskoleprosjektet, ILS Marie Stanghov Thorstensen ILS Per-Arne Brunvoll representant fra skoleeier, Akershus Fylkeskommune Trond Gunnar Nordenstram representant fra HF, undervisningsleder ved ILOS Cathrine Wahlstrøm Tellefsen representant fra MN Kjetil Birkeland studentrepresentant Lisa Utnem, ILS, sekretær for komiteen. Komiteen skulle vurdere søknadene ut ifra følgende kriterier: 1. Faglig og pedagogisk foregangsskole En universitetsskole er en foregangsskole innenfor bestemte faglige og pedagogiske områder. Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Kontoradr.: Moltke Moes vei 35 Niels Henrik Abels hus, 3-5 etg. Telefon: Telefaks: postmottak@uv.uio.no

2 2 Skolen har tanker om hvordan god praksiser kan spres både innenfor universitetsskolene og ut mot lærerutdanningens øvrige praksisskoler 2. Systematisk tilnærming til forsknings- og utviklingsarbeid Universitetsskolene har en utforskende holdning til egen praksis og etablerte strukturer for utviklingsarbeid Skolene er åpne for deltakelse i studenters og forskeres FoU-aktiviteter 3. Interesse for utviklingen av lærerutdanningen Universitetsskolene har et bevisst forhold til egen rolle som lærerutdanner, som er forankret både hos ledelsen og lærerne. Skolen ønsker å bidra til en sterkere integrering mellom studiefag, profesjonsfag og praksis med det mål å øke kvaliteten både i skolen og lærerutdanningen. 4. Kvalitet i utviklingen av praksis Universitetsskolene jobber aktivt med å styrke egen veiledningskompetanse og kapasitet. Skolen bidrar systematisk til å utvikle kvalitet i lærerstudentenes praksis og en helhetlig forståelse for læreryrket ILS har 13 universitetskoler per i dag og alle skolene søkte om rekvalifisering som universitetsskole. Komiteen anbefaler at disse 13 skolene får videreført sin status som universitetsskole, da det er lagt et godt grunnlag for samarbeidet mellom ILS og skolene frem til nå, med stort potensial for videreføring. Skolene som har søkt rekvalifisering som universitetsskoler er: Asker videregående skole Bjerke videregående skole Flåtestad ungdomsskole Ingieråsen ungdomsskole Jessheim videregående skole Lambertseter videregående skole Lillestrøm videregående skole Nesodden videregående skole Ringstabekk ungdomsskole Ris ungdomsskole Rosenvilde videregående Stover videregående skole Ullern videregående skole De 12 nye søkerne var: Bjørnholt ungdomsskole og videregående

3 3 Blindern videregående skole Hammer ungdomsskole Hersleb videregående skole Landøya ungdomsskole Løkenåsen ungdomsskole Lørenskog videregående skole Mailand videregående skole Nydalen videregående skole Sandvika videregående skole Skedsmo videregående skole Ås videregående skole Alle medlemmene av vurderingskomiteen har lest og vurdert søknadene. Søknadene ble gjennomgått i fellesskap, og søknadene ble også vurdert opp mot hverandre. Resultatet komiteen er kommet frem til er vurdert ut ifra hvordan skolene skriver sin søknad opp mot kriteriene, spredning i fagområder og pedagogisk fokus. Det har vært ønskelig med skoler som representerer ulike faglige og pedagogiske styrker. Komiteen anser også at det er ønskelig med en viss geografisk og demografisk spredning i utvalget av skoler. Alle medlemmene i vurderingskomiteen stiller seg bak innstillingen om utvalg av skoler. Samtlige skoler har levert gode søknader som indikerer stor samarbeidsvilje. Alle skolene viser til godt arbeid og gode systemer for å ta imot praksisstudenter ved skolene, men de som er valgt viser større tilknytning til lærerutdanningen og skriver seg dermed i større grad opp mot utvelgelseskriteriene. Skolene som er valgt viser også samarbeidsorientering gjennom deltakelse i et mangfold av utviklingsprosjekter og nettverk. Flere har en koordinerende rolle i slike prosjekter. Komiteen innstiller 7 nye skoler til status universitetsskoler: 1. Bjørnholt, en 8 13 skole. Komiteen synes det er interessant med en 8 13 skole i universitetsskolesamarbeidet. Bjørnholt skole har også en god bredde i fagområdene sine, med mange yrkesfag, i tillegg til studiespesialisering, International Baccelaureate, Media- og kommunikasjon, Musikk, dans og drama og Tilrettelagt avdeling. Bjørnholt er en samarbeidende skole, med en interessant organisering av personalet. De gir inntrykk av å reflektere godt over egen praksis og har en klar plan om videreutvikling av veilederkompetansen sin. Personalet har høy kompetanse. Komiteens vurdering er at søknaden treffer godt intensjonen med samarbeidet. 2. Blindern videregående skole Blindern skole tilbyr studieforberedende utdanningsprogram og International Baccalaureate, og har allerede et formalisert samarbeid med UiO. Komiteen anser det som interessant og nyttig å bygge videre på en slik kontakt. Blindern skole har en nærhet til campus, som kan bidra positivt i samarbeidet med ILS.

4 4 Blindern skole uttrykker interesse for større integrasjon mellom forskning, praksisfelt og lærerutdanning, og uttrykker ønske om å ta imot flere studenter for å utvikle egen praksis. 3. Hammer ungdomsskole. Søknaden illustrerer at skolen er bevisst sin rolle som lærerutdanner. Komiteen mener dette underbygges av deres læringsorienterte profil. Hammer skole legger vekt på kartlegging av ulike sider ved egen praksis for gjensidig læring, at skolen skal være en lærende organisasjon. Skolen viser at de har en identitetsskapende profil med begreper som Hammer-læreren. Hammer skole legger vekt på å utvikle egen veilederkompetanse, og viser at de har kollektive prosedyrer for å ta imot praksisstudenter. Det er også interessant at skolen sier de vil ha større fokus på realfagene i samarbeid med kompetansemiljøer i geografisk nærhet (Akershus sentralsykehus). 4. Hersleb videregående skole Hersleb har allerede et formalisert samarbeid med UiO innenfor realfag. Skolen har som mål å bli en fyrtårnskole i realfag, og har også et godt samarbeid med Naturfagssenteret. Komiteen merker seg blant annet utviklingen av undervisningsopplegg med utgangspunkt i forskning på realfagsdidaktikk, som et resultat av samarbeidet. Skolen har en koordinerende rolle i analysering av matematikkresultater på tvers i Osloskolene. Komiteen ser det som interessant at skolen har en bredde i lærerutdanningen, med studenter fra Teach First-prosjektet, og at skolen også har ulike studieprogram innen yrkesfag i tillegg til studieforberedende, påbygging til generell studiekompetanse og grunnskoleavdeling for unge voksne med kort botid i Norge. 5. Mailand videregående skole Skolen har en systematisk tilnærming til både personalutvikling og elevenes læring. Skolen har stor andel ansatte med mastergrad. De har et godt fokus på veiledning, også av nyutdannede. Skolen har for tiden 5 ansatte i permisjon som jobber ved lærerutdanningsinstitusjoner, noe komiteen ser som en styrke. Skolen er fyrtårnskole for entreprenørskap, og har regionansvar for fagnettverk innen service og samferdsel og for fagskriving. 6. Nydalen videregående skole Nydalen skole har et bredt spekter i utdanninger og fagområder, med studiespesialiserende utdanningsprogram, avdeling for helse- og oppvekstfag og service og samferdsel. I tillegg er skolen et knutepunkt for hørselshemmede på Østlandet. Komiteen merker seg at skolen har et interessant samarbeid med næringslivet som også gjenspeiler bredden i fagområdene. Skolen har tydelige pedagogiske satsningsområder som komiteen vurderer som veldig relevante for lærerstudenter, og søknaden svare slik sett godt på intensjonen med samarbeidet. Skolen har ansatte som utvikler læremidler, dette er også positivt vektet av komiteen.

5 5 7. Ås videregående skole Ås videregående skole har en stor bredde, blant annet innen yrkesfag. Komiteen mener det er positivt at skolen har som policy at alle studentene i praksis må undervise i yrkesfag i sin praksisperiode. Skolen har et godt system for praksisveiledning, med et sterkt fokus på å profesjonalisere veilederkorpset sitt og satse på mentoring. Ås har de siste fem årene vært med i prosjektet Profilerte praksisskoler initiert av Akershus fylkeskommune og viser klarbevissthet omkring sin rolle som lærerutdanner, blant annet med fokus på den lærende lærer. Oslo, Tove Malmstedt Eriksen Seniorrådgiver, leder av komiteen Lisa Utnem Seniorkonsulent, sekretær for komiteen