STATENS KARTVERK. Referat fra møte i SOSI-arbeidsgruppe 9 Plan. oppfølging

Transkript

1 Referat fra møte i SOSI-arbeidsgruppe 9 Plan SOSI-arbeidsgruppe 9 Plan Dato: tirsdag 14. september 2010 Tid: Sted: Statens kartverk, Oslo og Akershus, Møterom 1+2 STATENS KARTVERK Deltakere Magnar Danielsen, MD Hilde Johansen Bakken, MD Inger Hokstad, BA-nettverket Marcus Hothmann, Oppegård kommune Gro Gjervold, Norconsult Informasjonssystemer AS Åslaug Iversen, Multiconsult Knut E. Heggen, Asplan Viak Gro B. Johansen, Oslo kommune Roy Bjørnstad, Oslo kommune Ida Rørbye, SK Landdivisjonen (ref.) Kjersti Hov, Norkart Geoservice AS Tore Bø, SK Landdivisjonen Elin Lisbakken, Vianova Systems AS Øystein Wiger, Focus Software AS Erlend Råheim, Geodata AS Thorolf Trolsrud, SK SOSI-sekretariatet nstein, SK SOSI-sekretariatet Sak Tema 1 Velkommen Status i departementet. Statlige reguleringsplaner blir nå digitalisert. Norconsult har fått jobben. NPAD del 3 er lagt ut, del 4 er underveis Jobber med å revidere den grønne (T-1382, Kommuneplanens arealdel) og den gule (T-1381 Reguleringsplan) -veileder kommer i løpet av høsten kun på nett Mulig at tegneregler for kommuneplan må revideres. Ansvar for oppfølging 2 Godkjenning/gjennomgang av referat fra møtet 10. juni gikk igjennom referatet fra sist. Enkeltsaker ble satt opp i huskelisten, jf. under i dette ref. Referatet ble ellers godkjent. Ting tatt opp utenom dagsorden Det ble tatt opp at det er behov for varsling når ting endres. Endringslogg oppleves ikke tilstrekkelig. Det er ønskelig å bruke adresselista på e-post til SOSI Ag9 til å varsle om endringer som er foretatt. Det må da opplyses konkret hva som er endret. Videre ble det stilt spørsmål om hvor lenge skal en tidligere versjon skal være gangbar. Det er behov for å ha egne overgangsbestemmelser. I forbindelse med vedtakelse av SOSI Plan 4.3. må det gis overgangsbestemmelser. Leveranse av nye planer/datasett skal være i nyeste versjon, og all visingen skal være i nyeste versjon. 3 Informasjon/status fra SOSI-sekretariatet Utsatt på 10. juni-møtet, tas opp igjen nå: Fra Ag om bl.a. SYMBOL For bakgrunn om dette vises til referat fra Ag , sak 4.1. SOSI Ag1 har gjort følgende vedtak: 1

2 Dette betyr at det i SOSI Plan 4.3 skal brukes geometritype PUNKT med ROTASJON for å representere objekttypen RpJuridiskPunkt. Fra Ag om BUE og BUEP Fra Ag1-referat , sak 4.2: SOSI Ag9 venter på disse presiseringene. Det ble i forlengelsen av dette diskutert hva slags geometrityper som er ønskelig. En ytterløsning er å arbeide for å få bort alle buer i plan-geometrier. Dette tas opp igjen i neste møte sammen med utsatt orientering fra Oslo vegvesen/mill-hege Gravem (se punkt under) om bruk av klotoider. Fra Mill-Hege Gravem: Jeg har hatt en dialog med andre internt i vegvesenet og har et par punkter som er viktige for oss. Det gjelder klotoider og breddeutvidelser på veg, men der er kanskje det viktigste å tydeliggjøre det som står i veilederen fra MD behandles i sak «produktspesifikasjoner». Utsettes til neste møte siden Mill-Hege ikke var på møtet. Selv om saken ble utsatt, kom det fram noen synspunkter: I produktspesifikasjonene må problemstillingen sees i sammenheng matrikkel. Må lages et problemdokument sammen med Vegvesenet som sendes ut så rakst som mulig med høring i de største kommunene. I den sammenheng ble det uttrykt behov for å lage en tidsplan, med en strategi. Mill-Hege G 4 SOSI Ag9 mandatavklaring / presisering SOSI arbeidsgruppene er opprettet for å kunne vedlikeholde SOSI-standarden. SOSI-standarden består nå av del 1 og del 2. SOSI Ag9 har i utgangspunktet mandat til å vedta forandringer i SOSI Generell objektkatalog, fagområde Plan.. gikk igjennom mandatet som er tilgjengelig på Videre er det i standardiseringsarbeidet forutsatt at den enkelte produkteierne i utgangspunktet er ansvarlig for å få utarbeidet produktspesifikasjoner basert på SOSI Generell objektkatalog for de ønskelige produktene. Dette prinsippet står i motsetning til NPAD del 0, kap. 0.1, når det gjelder del 3. Nevnte kap. kan forstås slik at SOSI Ag9 også er tillagt oppgaven å vedta SOSI produktspesifikasjoner for plan del 3 i NPAD. Det er her behov for en prinsipiell avklaring. Alternativet er at MD vedtar produktspesifikasjonen basert på gjeldende SOSIstandard for plan. Konklusjon: NPAD del 3 fastsettes av MD. Når SOSI Plan 4.3 er vedtatt, bør oppdateringen av del 3 prioriteres, slik at ny versjon foreligger innen den

3 5 Utnyttingstype i SOSI: Forslag fra arbeidsgruppe nedsatt 10.juni for å finne ut av feil i bruk av Utnyttingstype, se Notes CF9 Ble vedtatt tatt inn i versjon 4.3. Hvilke utnyttigstyper som er gyldige når må tydeliggjøres både logisk og i SOSI realisering. Eget notat (vedlegg 1) om dette er vedlagt referatet. 6 Produktspesifikasjoner Plan Det er utarbeidet 3 produktspesifikasjoner: 3.1 Kommuneplanen arealdel 3.2 Reguleringsplaner 3.3 Reguleringsplanforslag Endringslogg etablert for hver av de tre produktspesifikasjonene. Se Ønsker om forandringer/veiledningsbehov: Fra Norkart/Geoservice AS (Kjersti Hov): Registreringsversjon REGISTRERINGSVERSJON mye benyttet i tidligere forvaltning av plandata. Denne er nå ikke lenger tillatt. Kommentar: Det var enighet i prosjektgruppa om å tillate færrest mulig «generelle egenskaper», men denne ble ikke diskutert spesielt. Vedtak: Registreringsversjon tas IKKE inn som lovlig egenskap i Planproduktene. Fra Norkart/Geoservice AS (Kjersti Hov: Informasjon Den generelle egenskapen..informasjon er lagret på flere av objekttypene i forvaltningsbasene i kommunene. Denne egenskapen kan derfor inneholde viktig informasjon for kommunen. Må kommunene fjerne denne informasjonen? Kommentar: Det var enighet i prosjektgruppa om å tillate færrest mulig generelle egenskaper. INFORMASJON er i gjeldende produktspesifikasjoner kun lovlig for objekttypen RpOmråde. Bør ikke være med på alle andre, ønskelig bruken av sekkeegenskaper reduseres. Forslag til vedtak: Egenskapen Informasjon tillates kun for RpOmråde Vedtaksforslag som tas opp : Påskrift/Påskriftstype innføres også på kommuneplan fra SOSI 4.3. Likevel ønskelig å kode mest mulig som egenskaper på objektene. Informasjon tillates for forvaltningsbase plan (produkt Reguleringsplaner), men ikke i nye planer (Reguleringsplanforslag) Vedtak: Sjekke med kommuner/dataeiere om bruken av INFORMASJON, legges fram på neste Ag9-møte Ansvar: Sosisekr/MD (EO/HJB) Hilde JB Fra Norkart/Geoservice AS (Kjersti Hov): Datafangstdato/ Førstedigitaliseringsdato Veldig få kommuner har til i dag brukt egenskapen FØRSTEDIGITALISERINGSDATO. Det er imidlertid mange flere som har brukt DATAFANGSTDATO. Må kommunene konvertere DATAFANGSTDATO til FØRSTEDIGITALISERINGSDATO? Kommentar: Dette er to ulike datoer, der den første peker på når noe er innmålt, og den 3

4 andre peker på når datasettet ble etablert. Dette vil i noen tilfeller være det samme. Men spesielt når en digitaliserer reguleringsplaner som opprinnelig er produsert på analog form, vil det bli to helt ulike datoer. Det er derfor ikke snakk om at den ene erstatter den andre, men hvilken informasjon som er relevant. Vedtak: Holder på Førstedigitaliseringsdato som egenskap. Datafangstdato tas ikke inn. 7 Ikke-juridisk informasjon og illustrasjoner Oppfølging av diskusjoner på forrige Ag9-møte. Forsøk fra Erling på oppsummering av diskusjoner 10.juni: Begrepet Ikkejurisk informasjon og illustrasjoner inneholder mye ulikt materiale som ansees relevant for planen på et eller annet tidspunkt En vesentlig(?) del av materialet er ikke stedfestet, i alle fall ikke i på en slik måte at det er egnet til å vise i et GIS-program som bakgrunn/framgrunn sammen med plankartet. o Slikt materiale er ikke relevant for SOSI Plan, og må håndteres som øvrige plandokument for eksempel i et digitalt planregister Det som KAN være relevant for SOSI Plan, er den type informasjon som kan passes inn som bakgrunn ev framgrunn for plankartet. Eksempel på SOSI Plan-relevante illustrasjon til plan : o Basiskartet slik det var når planen ble vedtatt/behandlet o Temakart som viser relevante forhold for planen, for eksempel innhold som måtte være vernet iht til anna lovverk (naturvernlov, kulturminnelov, ) Koding av SOSI Plan-relvante illustrasjoner : o Hver illustrasjon lages som et georeferert bilde (tilsvarende som benyttes for ortofoto) Fordel: Svært enkel datastruktur, fast presentasjon Ulempe: Objektegenskapene ikke tilgjengelig for analyser, kun grafisk i raster-bildet. o Det vurderes å lage ei kodeliste for å angi hva illustrasjonen inneholder, jfr eksisterende Illustrasjonsplantype o Ikkejuridisk informasjon og illustrasjoner holdes adskilt fra de andre planelementene, koblingen til hvilken plan de hører til, gjøres ved bruk av arealplanid. Dette er allerede beskrevet i NPAD, del 1, kap.2.1 Foreløpig beslutning: Det er aktuelt å bruke den skisserte løsningen, men endelig beslutning utsettes til neste møte. Det er behov for en klargjøring av begrepene. 8 Regionale planer Rapport fra arbeidsgruppe nedsatt på møte , vedlagt referatet (Vedlegg 2) 4

5 Vedtak: Arbeidsgruppens forslag til hvilke Kp-koder som skal brukes for Fp (regional plan) bearbeides videre slik at kodene kan innarbeides NPAD del 3.4. Ansvar: Ida,. og Hilde J.B. Ida R Hilde JB 9 Navning av lag innenfor vertikalnivå Oppfølging av diskusjoner på forrige Ag9-møte. På møtet den ble følgende vedtak fattet: Miljøverndepartementet gir tilbakemelding på hvilken av løsningene som er skissert i notat fra Wenche Stinessen av 11. juni 2010 (Vedlegg 3), punkt 1 Oppsummering (6 kulepunkt), de vil anbefale. Når slik anbefaling foreligger, utarbeider arbeidsgruppen et forslag om løsning som legges fram for Ag 9. Vedtak: Punktene i notat fra Wenche Stinessen godkjennes som oppsummering av diskusjonen den Notatet sendes med ref. fra møtet (Vedlegg 3). Avventer departementets tilbakemelding. Hvordan dette skal løses i praksis i forvaltningsverktøy: Oslo kommune (Roy og Gro) og Åslaug, ev. andre sender eks. til Hilde J.B. for framlegging i neste Ag9-møte. Gro BJ Roy B Åslaug I Hilde JB 10 Restanser fra Lotus/Notes-basen: : Presisering - bruk av plantype "Mindre reguleringsendring = 31" Vedtatt allerede den , og tatt inn i SOSI Plan : Modell for nasjonale planoppgaver Notesbasen som brukes for å administrere innmeldte ønsker og feil, klarer dårlig å vise forslaget fra Wenche Stinessen, tar derfor med to figurer her. Resten av teksten finnes ved å følge lenken over. 5

6 Vedtak: Forslaget fra Wenche Stinessen (se over) ble gjennomgått. Tas opp igjen for endelig godkjenning i neste Ag9-møte den Det ble gitt uttrykk for at det antakelig kun behov for statlig planbestemmelse. Spørsmålet knyttet til PlanID kommunennr. må tas opp med arbeidsgruppa for NPAD del 4 og i veilednings materialet : Midlertidlig forbud mot tiltak - tilleggsegenskaper Vedtak: Tas inn i SOSI Plan 4.3 som vist på figur over : Mindre endring - referanse til saksnummer Vedtak: Tas ikke til følge. Det må generelt jobbes videre med standardiseringen av saksnr. Dette må sees i sammenheng 6

7 med GeoIntergrasjons-prosjektet, der arbeidsgruppe 1 Noark 4WS i sin høring forslår bruk av årstall+sekvensnr. som standard for saksnr. Ansvar for oppfølging: SOSI-sekr. Når gjelder bruk av saksnr. på saker om mindre endringer, bør man man undersøke næremere hva som er praksis/anbefalt praksis og hvordan det bør kodes. Ansvar: MD, må omtaleles nærmere i NPAD del : Enkeltsaker / dispensasjon Kommentar SOSI-sekr: Usikker på om dette passer inn her. Dispensasjoner er håndtert som «hendelse» i planregisteret. Vedtak: Må utredes nærmere, bl.a. forholdet mellom tiltaksbasen med overføring til planregisteret. sjekker med Endre Leivestad : Illustrasjonsplan - forslag om nye koder for IllustrasjonsplanType Ikke behandlet som egen sak. Må sees i sammenheng med sak 7 (over) : Ny egenskap UtnyttingMinimum Sees i sammenheng med Restanse : Minimum og maksimum % BYA og egne koder for kombinerte formål Forslag til vedtak: Vedtatt inn i SOSI plan 4.3, som vist over. SOSI-tag på ny egenskap: UTNTALL_MIN : EierformType - ny kode for Privat Saken var i utgangspunktet trukket, da departementet ikke lenger anser den som aktuell. Men på bakgrunn av diskusjonen ble det likevel bestemt å gå videre med problemstillingen. Vedtak: Wenche S. og Gro G. utfordres til å komme med en bedre løsning som legges fram til møtet den 12. okt. Wenche S Gro G : Ny kode for plantype for kommuneplan: "mindre endring ev kommune(del)plan" 7

8 Forslag til vedtak: Forslaget ble vedtatt gjeldende fra SOSI Plan : Formålstyper / kombinerte formål og utdyping Er allerede utført i juni 2010 som oppfølging av tidligere vedtak : KpInfrastrukturlinje trenger AREALSTATUS Vedtak: Arealstatus tas inn som egenskap på KpInfrastrukturlinje i SOSI Plan Arbeidet fram mot SOSI Huskelista fra referatet (nå nummerert, for lettere å kunne referer til enkeltpunkter) Huskeliste (uprioritert) for arbeidet med SOSI Plan 4.3: 1. Saksnummer: Krever harmonisering med GeoIntegarsjonsprosjektet / NOARK. Saksnummer er nå definert i SOSI-realiseringen som et heltall med 10 siffer. I tidligere SOSI-versjoner er det angitt at de første av disse sifrene skal brukes til årstall, mens de siste (6) er løpenummer innenfor året. Dette er ikke med i forklaringene lengre. NB! : Saksnummer ikke med som egenskap på FpOmråde, KpOmråde eller RpOmråde. se også i punkt Regionplaner: Utgår her, dekket av annen aktivitet 3. KpRegulertHøyde: Avventer behov for denne objekttypen for bestemmelser knyttet til luftfart. Avinor må avklare sitt behov. Elin L. har ansvaret for å følge opp. Elin L 4. Vegkryss/kollektivknutepunkt: Venter på avklaring fra MD. Bakgrunn (kopiert fra Ag9-møte-referat , med referanse til workshop ) Kommuneplan: Vegkryss/Kollektivknutepunkt Det ble under møtet 9. sept. påpekt at symbolene for vegkryss og kollektivknutepunkt ikke er særlig egnet til formålet. De blir da også lite benyttet i planer. Symbolet er begrenset i størrelsen og er lite synlig. Kollektivknutepunktet dekker gjerne mer enn et begrenset punkt. Det foreslås å etablere to linjer, ett for vegkryss og ett for kollektivknutepunkt som gis de samme linjetypen som i symbolene. Linjene kan omramme kollektivknutepunkt som sirkler/buer. Ved å gi geometritypen linje/bue/sirkel kan radius varieres etter behov. På denne måten blir aktuelle formål mer synliggjort i planen. 8

9 5. RpRegulertHøyde: I utgangspunktet tilpasset bruk for å angi regulert terrenghøyde. Også brukt for å angi byggehøyder. Behov for avklaringer av hvordan håndtere byggehøyder i tillegg til kotehøyder. Bør jobbes med å skille mellom terreng og bygninger og mellom kote og meter i framtiden bl.a. ved 3D. Skillet må tydeliggjøres i produktspesifikasjonen. Forslag fra Oslo kommune, må ses i sammenheng med RpRegulertHøyde Se over Tittelfelt. Ikke relevant for Ag9 Bruk av TEKST og SYMBOL. Utgår her, dekket av annen aktivitet Høyde på PblTiltak: Er..HØYDE og..href påkrevd eller ikke på PblTiltakGrense? I FKB 4.01 PblTiltak benyttes Høyde. Diskusjonen om mulige forandringer i objektkatalogen på dette ble vedtatt utsatt til SOSI Plan sjekker dette nærmere til neste møte. Vurdere om heller burde tilhøre SOSI Ag5. 9. REGMETOD skal være lovlig som opsjon på PblTiltakGrense! Dette også utsatt til 4.3. sjekker dette nærmere til neste møte. Vurdere om heller burde tilhøre SOSI Ag Modellering av betingelser i modellen. Dette er i utgangspunktet gjort ved å legge på huskelapper i de grafiske modellene. Mer formell modellering av dette utsettes til neste versjon. SOSI-kontroll kan ikke lese «Post-It-lapper». Noe må gjøres. 11. RpJuridiskPunktType: Avkjørsel (kode 1242). Det er behov for å ha egne koder og tegneregler for henholdsvis inn- og utkjøring. Eksempel fra Oslo kommune på hvordan dette gjøres der: Forslag til løsning: 9

10 Vedtak: Løsningen over tas inn i SOSI Plan 4.3 med følgende justeringer av tekst: 1242 Avkjørsel to-veis 1243 Avkjørsel innkjøring 1244 Avkjørsel - utkjøring 12. Behov for oppdatering av byggesaksdelen, herunder samordne SOSI Plan og produktspesifikasjonen til FKBs tiltaksbase. Kan være behov for å involvere Kommunal- og regionaldepartementet, samt Statens bygningstekniske etat vedr. denne delen av SOSI Plan.. sjekker dette nærmere til neste møte. Vurdere om heller burde tilhøre SOSI Ag Med bakgrunn i ikrafttredelsen av byggesaksdelen pbl. må det foretas en ryddejobb i punktene/kapittel Ekspropriasjon, Refusjon og Enkeltsaker. Behov for sammenligning mellom tiltaksbasen og Ag 5 + KRD, + NPAD del 4. Overlappende. Arnulf Haugland, Skien kommunen bør ev. kontaktes.? byggeforbud langs veg/høyspent fra juridisk linje til nytt objekt. Vedtak: Tore Bø i samarbeid med Erling R. jobber fram et forslag til neste møte. (Ved utsendelse av referatet er alt første utkast fra Tore til notat klart, vedlegg 4.) Erlend R Tore B Vi bør gå gjennom denne og prioritere hva som skal gjøres : Lista ble gjennomgått og supplert, kommentarer lagt inn for hvert enkelt punkt. 12 Ny møtedato SOSI-sekr Vedtatt på møtet: 10

11 Tirsdag 12. oktober ambisjonen er å vedta versjon 4.3 endelig da 13 Eventuelt Inger Hokstad: Veileder vedr. Euref 89-UTM/NTM. Er dette relevant for plan? Det er et avvik på 4 cm. i Euref. 89-UTM. Straks det er tale om bygg skal NTM brukes. Konvertering fra Euref. 89-UTM til NTM er mulig. Bør inn kommentar om dette må inn et eller annet sted i veiledning. I Vegvesenets nye håndbok (138?) som skal på høring er det skrevet mye om dette. Et foreløpig utkast til håndboka finnes på Se særlig punkt og 8.2.3, samt vedlegg 4. Behov for å presisere dette i NPAD del 3.2 og 3.3 (6 Referansesysteminformasjon) i samsvar med det som står i forslaget til Vegvesenets Håndbok 138. Tore Bø: Veldig mye av materialet er papirbasert, et stygt utslag på side 1-18 i NPAD. Vi må slutte med det. Papiret skal ikke være sluttproduktet. Materialet som finnes bærer preg av dette. Maskinmetoden skal være retningsgivende ikke papiret. Modellering av pbl. fult ut bør være mulig. Fra diskusjonen: Jussen setter visse grenser for hvor fullt ut pbl. kan modulleres. Lovens bruk av rettslige standarder 1 er med på å gjøre dette vanskelig. Det er en lang vei fram. Koding av rekkefølgebestemmelse kan være et sted å begynne. Videre bør påskrift og feltnavn samkjøres. 1 En rettslig standard (f.eks. mindre endring) er kjennetegnet ved at man i liten grad kan fastsette rekkevidden/innholdet av den ved lesing av lovteksten og lovforarbeidene. Rettslige standarder er knyttet opp til en forutsetning om at det nærmere innholdet skal formes gjennom den praksis, teori, samfunnsutvikling m.v. som det er naturlig å ta hensyn til på det aktuelle området. Skjønnstemaene innen område kan imidlertid ofte leses ut av lovforarbeidene, ev. i etterfølgende praksis. Skjønnet som ligger til grunn for å utlede en rettslig standard på et gitt tidspunkt i en konkret sak, blir gjerne kalt et rettsanvendelsesskjønn. Problemstillinger rundt oversetting av rettsregler ved digitalisering er utføring omtalt i Dag Wiese Schartum Rettssikkerhet og systemutvikling i offentlig forvaltning, Universitetsforlaget Nevnte bok er prof. dr. juris Wiese Schartums doktoravhandling. Videre gir Synne Sæther Mæhle i Grenser for rettsanvendelsesskjønn Om rettslig legitimitet i et spenningsfelt mellom flertallsmakt og rettighetsvern, Gyldendal Norsk Forlag 2005, en grundig gjennomgang av hvordan skjønnet skal utøves. 11