Reguleringsplaner etter pbl MD Nettverksamling, 27. mai 2013 Gro M. Gjervold, Norconsult Informasjonssystemer AS

Transkript

1 Reguleringsplaner etter pbl 2008 MD Nettverksamling, 27. mai 2013 Gro M. Gjervold, Norconsult Informasjonssystemer AS

2 Innhold Noen eksempler på ulike problemstillinger vi har fått Litt om endringer

3 Norconsult Informasjonssystemer Datterselskap av Norconsult AS IT en av 5 virksomhetsområder Levert GIS i 25 år Ca 250 vedlikeholdskunder Over 150 har WebInnsyn Levert løsning for kommunale avgifter i 15 år Over 120 vedlikeholdskunder

4 ISY WinMap - GIS løsning fra Norconsult Informasjonssystemer as En Norsk løsning med styrke fra en internasjonal markedsleder - Intergraph Åpen GIS-løsning basert på moderne teknologi Avansert funksjonalitet tilgjengelig på alle plattformer Funksjoner for bl.a Kartforvaltning, Matrikkelen og LMK, Analyser vektor og raster 3D visualisering / analyser Arealplaner og plandialog Vann og avløpsnett, Landbruksforvaltning, Landmåling WEBInnsyn for intraog internett

5 Kodeverket er godt definert og skal følges!

6 Regulering av flytende boliger Kombinasjon av småbåthavn/flytende boliger. Hvordan skal dette framstilles? 1800 kombinert bebyggelse og anleggsformål? 6800 kombinert formål i sjø og vassdrag med eller uten tilhørende strandsone? 1587 Småbåtanlegg i sjø og vassdrag? 6230 Småbåthavn?

7 Regulering av flytende boliger Kombinasjon av småbåthavn/flytende boliger. Hvordan skal dette framstilles?

8 Regulering av bro over elv Skal dette deles i vertikalnivå? Planen hadde kodet bro i vertikalnivå 3, med overlappende arealformål i 2 og 3 i samme SOSI-fil

9 Regulering av bro over elv Skal dette deles i vertikalnivå? Vertikalnivå 2. Angitt hvor det finnes vertikalnivå 3

10 Regulering av bro over elv Skal dette deles i vertikalnivå? Vertikalnivå 3, Angitt hvor det finnes vertikalnivå 2

11 Regulering av bro over elv Skal dette deles i vertikalnivå? Vertikalnivå 2 tegnet med vertikalnivå 3 oppå. Hvordan skal tegnerekkefølgen være?

12 LNFR LNFR- og Fiske-områder skal ha et arealsymbol pr flate Noen områder er små, noen er veldig store. En traktor pr flate kan gi mange traktorer. Det hadde vært fint å slippe!

13 Midlertidig anleggsområde Hvordan håndteres dette når anleggsperioden er over? Tilbake til opprinnelig formål! Skal anleggsområdet fjernes fra plankartet? Og fra forvaltningsbasen? Planen vil da avvike fra den som ble vedtatt og slik endring har ingen saksbehandling knyttet til seg.

14 Støyvoll Hvordan reguleres det? Beskrevet i NPAD del 1, kap Alternativ 1: Arealformål Grønnstruktur RpRegulertHøyde med høydeverdi påskrevet i kartet eller RpJuridisk linje kodet som 1227 Støyskjerm Bestemmelse-område som markerer terrenginngrepet Alternativ 2: Eget arealformål kodet med 1500 Andre typer bebyggelse og anlegg

15 Turveger og stier Vedtatt reguleringsplan

16 Arealformål Det etterlyses bedre definisjon av en del arealformål I denne planen er det lagt inn mange små områder kodet som Park. Burde det her vært brukt en annen kode for grøntareal?

17 Arealformål Forskjell på 1001 Bebyggelse og anlegg 1590 Annen særskilt angitt bebyggelse og anlegg (1800 Kombinert bebyggelse og anleggsformål) Forskjell på 1600 Uteoppholdsareal 1620 Gårdsplass 1690 Annet uteoppholdsareal Forskjell på 6230 Småbåthavn 1587 Småbåtanlegg i sjø og vassdrag

18 Hensynssoner Vanskelig å se forskjell Detaljeringssone skal ha PlanID (T16) som hensynssonenavn (T10)

19 Hensynssoner Frisiktsoner er ofte små. Sonenavnet får ofte ikke plass inni sonen

20 Hensynssoner Flomfare og høyspent i samme område Generelt problem med lesbarhet med flere hensynssoner i samme område

21 Hensynssoner 8 forskjellige soner med særskilt angitt hensyn, helt eller delvis overlappende

22 Hensynssoner Mange små faresoner, gjelder spesielt kommuneplan med faresoner for skred/ras og til dels flom I dette tilfellet er ikke hensynssonene gitt løpenummer (H310_1, H310_2,.., H310_498) Ulik teksting av hensynssonenavn uten løpenummer H310 H310_

23 Kommuneplaner er ofte vanskelig å tyde Eksempel på høringsinnspill : I noen områder er kartet vanskelig lesbart; med en sammenblanding av planer med forskjellig status. Innspill fra en aktør som har erfaring med plankart. Hva menes med sammenblanding av planer med forskjellig status? Detaljeringssone 910 reguleringsplan skal gjelde, med hvit bakgrunn, det er i gang en planprosess hvor gamle reguleringsplaner skal erstattes av nye.

24 Markagrensa Tilsvarende ønskes i andre kommuner - byggegrensa er lite synlig

25 Detaljeringssoner Lovlig å fremstille med hvit bakgrunn med generalisert planinnhold

26 Detaljeringssoner Vedtatt reguleringsplan

27 Påskrifter i plankartet Ulike metoder benyttes Alt som skal i plankartet legges som RpPåskrift Noe legges som RpPåskrift og noe som egenskaper som skrives til kartet Hensynssonenavn som regel direkte som påskrift av egenskap, men har også sett denne lagt som "dum" tekst for å kunne styre plassering Det bør defineres en entydig måte dette skal løses slik at det blir likt uavhengig av GIS-løsning!

28 Mindre endringer Det er fremdeles en del spørsmål om hvordan mindre endringer skal håndteres! Det står forklart i forskrift Kap 4 12, (digitalt planregister) veileder, 7, 11, 12, 15 NPAD, del 1 Kap 1.9

29 NPAD - del Endring av reguleringsplan, mindre endring Ved endring av plan skal de nye tegnereglene etter pbl.2008 alltid benyttes. Dette gjelder også ved mindre endring av plan, jf annet ledd. Unntak: Dersom det bare gjelder å flytte/justere eksisterende elementer i den eldre planen, slik som formålsgrenser, byggegrenser eller endre juridisk tekst som feltnavn og grad av utnytting, blir det ikke innført nye elementer i planen og man kan bruke de opprinnelige arealbrukskoder med tilhørende tegneregler. Forutsetningen for å kunne unnlate omkoding av hele planen er følgelig at endringene ikke krever at man innfører nye objekttyper og egenskaper i planen.

30 Mindre endring i plankartet Endring av en plan legges direkte inn i planen/ forvaltningsbasen. Dokumentasjon på endringen skal finnes som en hendelse til planen i planregisteret med tilhørende stedfesting dokumentasjon linket til planen gjennom kobling til sakssystemet Historikken til planen ligger i planregisteret, men ikke i plankartet (forvaltningsbasen).

31 Større endringer Det etableres eget planområde Tildeles planid Innhold kodes i hht lov det skal behandles etter Legges inn som egen plan i planregister med relasjon til opprinnelig plan Ved innlegging i forvaltningsbase erstattes berørt område av opprinnelig plan med vedtatt "endringsplan" Historikken til planen ligger i planregisteret, men ikke i plankartet (forvaltningsbasen).

32 Eksempel fra en kommune Reguleringsplan er utarbeidet, men plassert feil på kartet i en skråning - skulle vært på et platå Planbeskrivelse sier at planområdet ligger på platået Kan denne flyttes som en mindre endring?

33 Oppsummering Det har blitt enklere, selv om det ikke har gått seg helt til enda! Enkelte arealformål trenger presisering Hensynssoner gir ofte dårlig lesbart plankart Fremdeles en del uklarheter omkring endringer til plan Takk for oppmerksomheten!