MD/Magnar Status i departementet.

Transkript

1 Referat SOSI-arbeidsgruppe 9 Plan Dato: tirsdag 20.september 2011 Tid: Sted: Statens kartverk Oslo, Storgata 33 a, 7. et. STATENS KARTVERK Deltakere Magnar Danielsen, Miljøverndepartementet Endre Leivestad, Bergen kommune Kjersti Hov, Norkart Geoservice Wenche Stinessen, Byplankontoret, Trondheim kommune Gro Bjønnstu Johansen, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune Roy Bjørnstad, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune Knut Egil Heggen, Asplan Viak AS, Arendal Øystein Wiger, Focus Software AS Erlend Råheim, Geodata AS Gro Gjervold, Nordconsult Informasjonssynstemer AS Roger Bakkestuen, Statens vegvesen - region Øst Åslaug Iversen, Mulitconsult, Kristiansand Anne Guro Nøkleby, SK Landdivisjonen Thorolf Trolsrud, SK STU Erling Onstein, SK STU (ref.) Ida Rørbye, SK Landdivisjonen(ref.) Sak Tema Ansvar 1 Velkommen MD/Magnar Status i departementet. Danielsen o Arbeidet med modelleringen av digitalt planregister går videre, med føringer fra GeoIntegrasjons-prosjektet. Mer om dette fra Endre L., se sak 12. o MD vurderer å engasjere konsulent for å kunne ta ut statistikkinformasjon fra kommunale planregister o Arbeidet med bokstavforkortelser for arealformål har gått seint framover, er ennå ikke avslutta (Notatet «Universell utforming av arealplandokument, områdenavn/feltnavn» som ble diskutert i Ag9 i ) Orientering om arbeidet med arealplaner på Svalbard o Arbeid med å få på plass SOSI-koder og tegneregler for arealplan på Svalbard er startet opp. Hilde B. J. har hatt møter med Sysselmannen på Svalbard. Erling O. og Ida R. har bidratt. 2 Godkjenning av referat fra møtet 22.mars 2011 SOSI-sekr Referatet godkjent uten kommentarer 3 Informasjon/status fra SOSI-sekretariatet Fra SOSI Ag1-møte 15. juni 2011 o Prinsipper for versjons-angivelser i SOSI ble diskutert enda en gang, og noe vedtatt: o Ny betydning av..sosi-versjon som skiller mellom SOSI del 1-versjon ( formatversjonen ) og objektkatalogversjoner, kan ikke innføres uten videre. Dette må beskrives nøye i SOSI del 1. Denne presiseringen vil bli innarbeidet i ny versjon av SOSI Del 1. Denne utgaven av SOSI Del 1 vil få betegnelsen SOSI-versjon 4.5 vil være gjeldende fra 1. januar o Det betyr at vår nye SOSI Plan bør baseres på denne, og dermed bli hetende SOSI Plan 4.5 SOSI-sekr 1

2 o Punkt med retning er nærmere en løsning 4 Regionalplan revisjon av modellen SOSI-kodene for regional plan (Fp) må revideres. Videre må MD ta stilling til navn på regionale planretningslinjer (regional arealhensyn e.l.), regionale planbestemmelser, samt inndelingen av disse. Noen justeringer kan kanskje bli aktuelle å gjøre i SOSI Plan 4.5, men mest sannsynlig blir endringsbehovet først klar ved neste revisjon. 5 Høydereferanser i SOSI Plan Ida R Se forslag fra Mona Høiås Sæther, Trondheim kommune 1F004B5033 Vedtak SOSI Ag : Det gjøres ingen forandringer i SOSI Plan 4.3 for å håndtere dette. Ved utgivelse av neste versjon av SOSI Plan, må det forklares hvordan høydeverdier i plan-datasett skal forstås. SOSI Ag9 mener løsningen som i presentasjonen (se over) er benevnt Omfattende løsning er den beste for RegulertHøyde. Men SOSI-definisjonen av RegulertHøyde bør ikke forandres, dvs det trengs et nytt SOSI gruppeelement som knytter sammen RegulertHøyde og HøydeRef. Det ble ikke bestemt hva dette elementet skal hete. Løsningen beskrevet over vil ikke like lett kunne tilpasses Påskrift. SOSI Ag9 anbefaler å redusere bruken av høydepåskrifter (Objekttypene Kp/RpPåskrift) Endelig forslag til koding basert på vedtak 22.mars 2011 ble lagt fram på møtet. Koding i SOSI-realiseringen skal være som her: Eksempel på SOSI-koding Plan 4.5:.KURVE 4:..OBJTYPE RpRegulertHøyde..NASJONALAREALPLANID KOMM 0713 PLANID HØYDEFRAPLANBEST REGULERTHØYDE HØYDE-REF NN2000..FØRSTEDIGITALISERINGSDATO KVALITET 82..VERTNIV 2 I SOSI-realiseringen henvises til kodeliste for høydereferanse-system gitt i eksisterende.:høyde-ref. UML-modellen og mulig GML-realisering krever også en løsning for å håndtere denne kodeliste-utfordringen. Der finnes ikke kodelista på tilsvarende måte. 6 Farleder/skipsleder Skipsled etter pbl = bi-led og hoved-led (tolkning fått av Fiskeri- og kystdepartementet). Skipsled er så vidt vi kan se ikke et begrep som er benyttet i pbl., kun i 2

3 veiledningsmateriell. Begrepet bør ikke benyttes. Vi fjerner skipsled som juridisk linjetype (samferdelslinjetype) med SOSI kode 1161 og kaller dette Farled isteden som reguleringsformål, kode (Men: får vi da to kodeverdier for farled? 6200 og 6210?, jf. sak 11 under) Angår: Kodeliste RpReguleringsformål Kodeliste samferdselslinjetype Endringen krever også endring av kart- og planforskriften. Avventer derfor forskriftsendring, som MD må gjøre. Tas opp igjen i november-møtet 7 Byggegrenser/byggelinjer: Presiseringer av definisjoner Kopi av henvendelse: Jeg har nå søkt i kartforskriften, i del 1 og del 2 nasjonal produktspesifikasjon. Jeg finner altså tegneregler for byggelinjer og byggegrenser (heldigvis), men ingen steder hvor forskjellen mellom dem er definert. 3

4 Min tolkning har alltid vært at bygg/tiltak skal plasseres inntil byggelinje, mens bygg/tiltak skal ligge innenfor byggegrense. Definisjoner legges inn i SOSI Plan: o Byggegrense: grense mellom arealer som kan bebygges og ikke kan bebygges o Byggelinje: angir eksakt plassering av bygningen (påbudt plassering i eldre planer) 8 Reguleringsformål Akvakultur Ser ut som det er feil tekst i produktspek: Plan_Prodspek_Del2_Tegneregler_ver Her er kode 6420 kalla Akvakulturanlegg i sjø og vassdrag med tilhørende strandsone I veiledar til forskrifta: Veiledning_til_forskrift_om_kart_stedfestet_informasjon_arealformal_og_digitalt_planregister _ er 6420 kalla akvakulturanlegg i sjø og vassdrag med tilhørende landanlegg Korrekt forklaring skal være: Akvakulturanlegg i sjø og vassdrag med tilhørende strandsone (dvs. at veilederen til forskriften ikke er i samsvar med loven, veilederen må dermed også vurderes rettet) Endelig beslutning utsettes til neste møte 9 Illustrasjoner i plan SOSI Plan 4.2 (og tidligere) hadde en modell for hvordan noen typer illustrasjoner kunne håndteres. Dette ble tatt bort i SOSI Plan 4.3. Likevel kommer det henvendelser om bruk av illustrasjoner. Eksempel på henvendelse fra Ørsta kommune juni 2011: Vi syner til telefonsamtale tidlegare i vår om behovet for illustrasjonar i samband med reguleringsplanar, og dei problem det medfører at dette ikkje har kome på plass i ny SOSI-standard. 4

5 I mange reguleringsplansaker er det ønskjeleg/hensiktsmessig å nytte illustrasjonslinjer for å lette tolkinga og lesbarheita av planen eller på ein betre måte framheve ein intensjon med planen. Til dømes vil det vere nyttig å vise skjærings- /fyllingsutslag i plankartet dersom desse går utanom reguleringsføremål for veg. I samband med vegar kan det i enkelte høve vere ønskjeleg å kunne vise både skulderkant eller senterline eller andre liner t.d. knytt til rundkøyring m.m. som illustrasjon. Elles vil vegarealet kunne verte berre ei grå flate utan logisk grunnlag for tolking av vegen si føresette utforming. Vidare er det eit konkret behov for å kunne illustrere sti som linjesymbol, både i reguleringsplanar i sentrale strok, men ikkje minst i hytteområde eller der friluftsinteresser er gjeldande. Eit anna og konkret døme er i reguleringsplanen for Ørsta sentrum, der ein har ein regulert (og bygd) park. I planen var intensjonen at parkering for parken kunne skje inne i parkområdet, på eit areal med armert plen. Dette vart vist i plankartet med illustrerte parkeringsplassar i parkområdet. Vi vil også nemne eit anna døme på at det er naudsynt å kunne illustrere linjer i reguleringsplan. Sektormynde for forureining (Fylkesmannen) krev gjerne i sine fråsegner til reguleringsplanar at raud og gul støysone skal visast i plankartet. Desse linjene bør ikkje vere juridiske linjer då dei refererer til retningslinjer fastsett etter anna sektorlovverk som kan endre seg over tid. Linjene gjev likevel nyttig og verdifull informasjon på plankartet som vi meiner må kunne illustrerast for at plankartet skal gje naudsynt informasjon. Gjennom t.d. sunnmorskart.no, som er vår kartløysing på nett viser ikkje desse eller andre illustrasjonar så lenge ein brukar udefinerte sosi-koder og eigendefinerte teiknereglar. Den same problemstillinga møter ein når ein skal sende sosi-filer ut til konsulentar. Dette er tidvis eit stort og tidkrevande problem, og vi ser det heller ikkje som ei aktuell løysing å slutte å bruke illustrasjonar. Det er heller inga reell løysing å måtte framstille eigne illustrasjonskart, då desse i tida etter at ein plan er vedteken oftast ikkje er tilgjengleleg og kan lesast samstundes med den vedtekne planen. Det kan også vere ønskjeleg å bruke symbol som illustrajonar. Vi foreslår difor at ein opprettar ei eiga objektkode for illustrasjonar. Dersom ein til dømes tek utgangspunkt i RbJuridiskLinje, som har fleire undertema (frisiktlinje, regulert senterlinje, køyrebanekant osb.). På same måte kan ein ha RbIllustrasjon (eller liknande), med undertema i ei slikt oppsett:..rbillustrasjon linje tjukk linje stipla linje tjukk stipla linje lang-stipla linje gul støysone raud støysone sti osb. På denne måten vil ein få eit felles oppsett for illustrasjonar som alle aktørar kan bruke likt, utan at ein treng å definere eigne lokale teiknereglar. Det bør også vurderast om det er behov for å fastsette andre linjer eller symbol, t.d. symbol for mur, som supplement til linjene nemnt ovanfor Kommentar: Vi bør i en ny versjon av SOSI Plan ha tenkt gjennom hva vi gjør med dette. I den sammenheng bør vi nøye vurdere hva som er relevant innhold i en SOSI Plan illustrasjon : Illustrasjonen må være i kartprojeksjon. De som ikke er det, må håndteres som dokumenter i planregisteret. Innholdet må ikke ha egen SOSI-koding. Det har for eksempel støysoner som er nevnt i henvendelsen fra Ørsta. Dersom egen SOSI-koding finnes, må denne brukes. 5

6 Spørsmålet er da: Er det informasjon som kan være aktuell for SOSI Plan illustrasjon? Ser det ikke som realistisk å lage en generelle illustrasjons-objekttype på linje med de andre sone/linje-objekttypene. Illustrasjonene bør derfor håndteres som raster-bilder på tilsvarende vis som ortofoto. Disse rasterbildene kan ved behov vises som bakgrunn på planen, sammen med resten av grunnkartet. Dette kan løses ved å lage to nye objekttyper med raster-geometri som knyttes til en arealplan: Illustrasjon (ikke juridisk bindende) Illustrasjon gjort juridisk bindende gjennom bestemmelse Wenche S. og Hilde J.B. har alt fått i oppdrag å lage forslag til modellering av illustrasjoner. Tas opp til behandling dersom det foreligger forslag innen SOSI Ag9-møte i november Hensynssonenavn Fra Øystein Wiger, Focus Jeg foreslår å endre..hensynsonenavn fra datatype T10 til T15 ettersom vi nå skal kunne lagre prefiks: «H<kodeverdi>_», som en del av hensynsonenavnet. Da er det kun 5 tegn igjen til å ta vare på øvrig del av hensynsonenavn. Se 90A0038DE0A Tas ikke til følge. Hensysnsonenavn skal ikke være lengre enn 10 tegn, dvs. det gjøres ingen endring. Skal kun inneholde 1 bokstav + en 3-sifret kodeverdi ut fra kodeliste Hensynssonetype + et mulig løpenummer. Eksempel: H140_1 (140=frisiktsone). 11 Framstilling og bruk av generelle kodeverdier I SOSI Plan finnes mange kodelister, der en bruker en slags overskrifter i kodelistene. Disse overskriftene brukes til dels for å angi generaliserte koder. Eksempelet under vise kodeliste for angitthensynsonetype. Ved å gjøre det på denne måten, blir det uklart om den generaliserte kodeverdien/overskrifta er en lovlig kode eller ikke. Eksempel: fra SOSI Plan 4.3 UML-modell: 6

7 Tilsvarende fra SOSI-realiseringen, der en kodeverdien 500 er kommet inn. Men er 500 lovlig kode? Ved utlisting i SOSI-realiserings-delen av Plan (med overskrifter i tillegg til generell kode 1000). Er det i eksempelet under tillatt å bruke både kodeverdi 1000 og 1001? I ikke vedtatt kodeliste for arealformål etter Svalbardmiljøloven er det foreslått overskrifter uten kodeverdier: 7

8 Det nedsettes ei arbeidsgruppe som går igjennom alle kodelistene i SOSI Plan, vurderer hva som er lovlige overskrift/generaliserte kodeverdier, og komme med forslag til hvordan dette skal framstilles i UML-modellen og i SOSI-realiseringen. Arbeidsgruppa legger fram forslaget til vedtak i SOSI Ag9 i november Medlemmer i arbeidsgruppa er: o Hilde J B o Erling O o Anne Guro N o Ida R 12 Nødvendige justeringer i SOSI på grunn av forandringer i planregister Det foregår arbeid med planregister. Noe av dette arbeidet kan medføre behov/ønsker om forandringer i SOSI. Modellene for dispensasjoner og for midlertidig forbud mot tiltak er i utgangspunktet håndtert ulikt. SOSI-modellene for disse er forslått tatt inn i planregisteret, men endelig vedtak er ikke gjort. Lignende forhold finnes. Endre Leivestad I møtet ble det gitt en presentasjon av status innen planregister-modellen, og det legges opp til en diskusjon om behov for forandringer som angår SOSI Plan. Det ble diskutert om det er behov for å skire historikken av 8

9 bestemmelsene/dokumenter fra Saks-/arkiv-system inn i planreg. Forlaget fra GeoIntegrasjon er knyttet til arkiv-funksjonen og forutsetter konsekvent bruk av navning og at en plan føres som en sak. Forslag om endringer i modelleringen av planregister tilpasset GeoIntegrasjon kommer på høring i løpet høsten, ev. i begynnelsen av i Høringen vil bli begrenset og være på seks uker. Orientering tas til etterretning. 13 Opprinnelig NasjonalArealplan-ID Egenskapen Opprinnelig NasjonalArealplan-ID trengs i de tilfeller der en plan endrer NasjonalArealplan-ID. Dette kan skje der planer som dekker flere kommuner splittes opp i kommune-deler. Forslag til hvordan denne skal, kodes i SOSI Plan legges fram på møtet. Kodes på samme måte som i planregisteret (med to egenskaper), dvs..opprinneligplanid (tekst)..opprinneligadministrativenhet (tekst) Brukes kun på objekttypene Np/Fp/Kp/RpOmråde 14 Objekttypen PlanDispensasjon mangler dispfra og vertikalnivå. Jf. Notes-restanse 4A3BD1 Spesifikasjon for kommunalt planregister av omtaler bruk av egenskap dispfra for DispensasjonType med kodeverdien 140, 160 eller 170. Egenskapen er ikke nevnt i SOSI-objektkatalogen for Plan 4.3 Det foreslåsr også at PlanDispensasjon og PlanMindreEndring tildeles egenskapen VERTNIV. dispfra skal være med (som opsjonell) også i SOSI-realiseringen vertikalnivå tas med som opsjonell på begge typer hendelser 15 Ny møtedato fredag 4. november i lokalene til SK Oslo 16 Eventuelt a. Oppgraderings-utfordringene (Fra Berit Nordtug, SK (epost )) Hei! 9

10 Overfor meg har programleverandørene Norkart (Kjersti Hov) og Vianova (Elin Lisbakken) sagt at de forventer/krever at kommunene oppgraderer sine planer så snart de sender ut en programvareoppdatering til ny versjon. Kommunene melder også at det er det som skjer. I praksis vil det bety at samtlige kommuner må gjøre en tilpasning av sine planer i versjon 4.1 og 4.2 så snart de får en programvareversjon som håndterer versjon 4.3. Tilpasning blir de trolig nødt til å gjøre ved hver versjonsoppdatering av programvaren i takt med versjonsendringene av standarden. Dette skaper et betydelig merarbeid for kommunene. De fleste sliter mer enn nok fra før med å få utført lovpålagte oppgaver. Planer etablert etter versjon 4.1 og 4.2 skal fortsatt være gyldige i mange år fremover, så hvorfor skal de ikke kunne forvalte planene i sine forvaltningssystem så lenge de er gyldige? Dette er tross alt planer etter ny PBL. Tross påminnelser har mindre enn halvparten av kommunene planregister med planoversikt på nett, og bare tre kommuner har digitalt planregister. Kommunene har store utfordringer likevel med hensyn på forvaltning av plandata. Dette burde være en sak for SOSIAg-9? Berit Nordtug Senioringeniør Statens kartverk Steinkjer Direkte Sentralbord Skjermbrev:berit.nordtug@statkart.no Er en sak som må avklares mellom kommune og systemleverandører. b. Hvordan skrive ut NasjonalArealplan-ID Mange måter å gjøre dette på. SOSI Ag9 anbefaler å bruke 1234_56789 (dvs.: AdmEnhetnr_PlanID) c. Planer med ulike alternativ Vegplaner utarbeides ofte i flere alternativ der en vedtas. Ønskelig etterpå å kunne gå tilbake for å finne også alternative (forkasta) alternativ. Diskutert muligheter for å behandle alle forslagene som egne planer, bl.a. ved å tildele NasjoalArealplanID for hvert forslag. De forslagene som ble forkastet, vil dermed aldri komme forbi planstatus=forslag. Ag9 kommentar: Ikke håndtert skikkelig noe sted Klare krav om at alle alternativ skal dokumenteres fullt ut, og skal ut på høring d. Basiskart hva skal være med Fra Multikonsult: Nasjonal produktinformasjon for arealplan og digitalt planregister. Del 1 - Spesifikasjon for plankart. Bagrunnkart. 10

11 Kommentarer til hva som skal være med i et bakgrunnskart for reguleringsplaner: Reguleringskart skal bli forstått av mannen på gata. (på grunn av høringsrundene) Det er viktig at mannen på gata kjenner seg igjen på kartet i forhold til terrenget. Reguleringskart blir som regel produsert i målestokk 1:1000, 1:500 eller 1:2000. Det er viktig at kartet får nok informasjon, men ikke blir overlesset. Det som skal være med er: Høydeinformasjon, Stedsnavn, Eiendomsgrense. Det som kan være med er: Bygninger, Veier og Bekker. Ag9 kommentar: Opplistingen kan ikke tas så bokstavelig, må være rom for skjønn for å få med nødvendig informasjon. Må få med all relevant informasjon Oppfordrer MD til å revurdere formuleringene. e. Framdrift i 3D-plan-aktivtet Fra MD: Hva er en hensiktsmessig organisering av arbeidet? Ag9 kommentar: Viktig å legge rette føringer for arbeidet, dvs. hvor mye ryddearbeid i eksisterende plan-praksis som skal tas med. Videre er det behov for å avklare hvor detaljert 3D-planer bør være. Ikke alt som bør vises i en 3D-plan. Det vil fortsatt være aktuelt med noen bestemmelser for ikke å binde framtidige utbyggere, eller for å hindre gjentatte planendringer for å tilpasse planen il en konkret utbygging. 11