Landmålers oppgaver ved opprettelse av ny grunneiendom, og ved grensejustering

Transkript

1 Landmålers oppgaver ved opprettelse av ny grunneiendom, og ved grensejustering Bodø kommune Geodata Trond Helander Landmåler

2 Tema Innledning hva er landmåler sin instruks Mindre avvik ML 33. Tolkning av plan / plangrunnlag / tillatelse Grensejustering

3 Innledning Landmålerens sin instruks: Matrikkellov 33: I forretning som gjeld oppretting av ny matrikkeleining eller arealoverføring, skal dei nye grensene merkjast i marka i samsvar med kommunalt løyve etter plan- og bygningslova. Den som utfører forretninga kan samtykkje i mindre avvik, for å kunne få ei gagnleg grense ut frå tilhøva i terrenget. Matrikkellov 34: I oppmålingsforretning for ny grunneigedom, ny festegrunn, nytt jordsameige og uteareal til eigarseksjon, skal alle grensene merkjast og målast i marka og oppgivast med koordinatar. MD merknader: I utgangspunktet skal alle knekkpunkter merkes. Det skal legges strenge kriterier til grunn før grensemerking utelates.

4 Plandata utfordringer Utgangspunkt: landmåler er mer eller mindre bundet av det som er skjedd før. Hvordan tolker vi tillatelsen og handlingsrom? Når vi skal påse at ny grense er = tillatelse, så må dette på ett eller annet tidspunkt oversettes til koordinater. Tre vinklinger på dette: Når planen er digital, må vi kunne forvente å digitalisere rett fra plan? Må vi kunne tilpasse i marka innenfor de unøyaktighetene som finnes i grunnlagsdata (f.ex kartnøyaktighet)? Når har vi ikke anledning til å bruke mindre avvik -bestemmelsen i matrikkelloven 33?

5 Plandata utfordringer Hvis data ikke kan brukes direkte, hvor mye tilpasning / endring er akseptabelt: påvirke arealet utnyttingsgrad påvirke avstander grense planlagt bygg (jfr plasseringstoleranse). Er det rimelig at det koster det samme å bruke gode og dårlige data?

6 Plandata utfordringer Tilpasning til forholdene i marka (Rosmer/Høgvarde, KMD, Høringsseminar om organisering av eiendomsoppmåling )) Tillatelsen etter plan- og bygningsloven kan være mer eller mindre presis med hensyn til å angi hvor de nye grensene skal plasseres. Ofte er det hensiktsmessig å gjøre tilpasninger på stedet. Selv i saker som krever stor presisjon, kan det være behov for tilpasninger i størrelsesorden noen cm

7 Plandata utfordringer Karttekniske krav til reguleringsplaner Statens kartverk

8 Plandata utfordringer Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan Oppbygging av vektorisert plan En plan av god kvalitet bør være konstruert på en systematisk måte. Ved digitalisering av veg eller bane bør man starte med regulert senterlinje. Den regulerte senterlinja må beregnes slik at en oppnår tangering i bueovergangene. Tangering i bueovergangene gjelder både mellom bue - bue og bue - rettlinje. Regulert senterlinje kan inneholde klotoider. Figur 1-31 viser hva som menes med tangering. Hvis senterlinja er beregnet kan den brukes direkte til stikking av veien. Man oppnår da at vedtatt plan og bygd vei stemmer overens. En beregnet senterlinje er et godt utgangspunkt for etablering av formålsgrenser, byggegrenser og eventuelt andre veglinjer.

9 Tolkning av plan / plangrunnlag / tillatelse Eksempel geometrisk gode data

10 Tolkning av plan / plangrunnlag / tillatelse Eksempel

11 Plandata utfordringer

12 Plandata utfordringer Eksempel, plan vanskelig å gjennomføre

13 Tolkning av plan / plangrunnlag / tillatelse

14 Tolkning av plan / plangrunnlag / tillatelse Eksempel 1296, 2013/30

15 Tolkning av plan / plangrunnlag / tillatelse

16 Grensejustering KMD, merknader til MF 34: Grensejusteringen må heller ikke skape forhold som kommer i strid med rettslig bindende planer etter plan- og bygningsloven mv, jf. bl.a. regelen i plan- og bygningsloven 26-1 om at det ikke må skapes tomter som etter kommunens skjønn er mindre vel skikket til utbygging på grunn av størrelse eller form. Dersom grensejusteringen vil medføre at eiendomsgrensen gis en beliggenhet som er i strid med vedtatt plan, vil justeringen være betinget av at kommunen endrer planen eller gir dispensasjon Kartverket har tidligere uttalt ( Geoforum, Matrikkelloven i praksis, 2013) Vilkår for grensejustering Kan ikke være i strid med: Konsesjonsloven Jordloven Rettslig bindende planer etter plan- og bygningsloven Må da gjennomføres som arealoverføring eller fradeling/sammenslåing

17 Grensejustering KMD brev til Bodø kommune (L53481): Det er imidlertid ikke noe generelt prinsipp om at eiendomsgrensene skal følge formålsgrensene. Eiendomsgrensen kan således gjerne avvike fra formålsgrensene etter justering så lenge dette ikke er i strid med plan. Når blir grense i strid med plan? Regulert tomtegrense (1203) Regulert eierform Formålsgrenser, hvis reguleringsbestemmelser angir at formålsgrense = grense Utnyttingsgrad bestemmelser

18 Handlingsrom ved fastlegging av grenser Grense godkjent som omsøkt Andre problemstillinger som kan lage problemer ved digitalisering av stikningsdata (Rørby, Statens Kartverk 2011) Er arealplanen utarbeidet uten å sjekke hvor eiendomsgrensene faktisk er? Er kommunens kartgrunnlag godt nok? Har konsulenten de korrekte dataene? Har konsulenten vært på stedet?