2 Hvilke juridiske linjer har vi? I tabellen finner jeg følgende objekttyper (dette er en ren kopi av SOSI):

Transkript

1 NOTAT FRA: Tore Bø TIL: Ag 9 KOPI: Kåre Kyrkjeeide og John Naustdal SAK: Juridisklinje RPJURLINJE DATO: 16. SEPTEMBER Bakgrunn Loven beskriver i 12-5 hvilke arealformål som kan forekomme i en reguleringsplan; i 12-6 og 12-7 er det listet opp hvilke restriksjoner og hvilke pålegg som kan knyttes til utpekte steder. I datamodellen for reguleringsplaner er restriksjonstypen hensynssoner ( 12-6) definert som en flate. Dette valget er logisk og er fulgt opp i SOSI. Når det gjelder de forholdene eller påleggene, opplever jeg valgene og terminologien som noe vagere: jeg finner noen flater, noen juridiske linjer, noen juridiske punkt. Enn videre er det i modellen bragt inn løsninger som er av rent kartografisk art: Krav om påskrifter, åpenbart for å aksentuere deler av budskapet i kartet særlig. Jeg opplever denne oppfølgningen i SOSI som hverken systematisk eller prinsipiell. Jeg fikk i oppdrag å drøfte: Hva gjør vi med byggeforbud. Nedenfor har jeg fulgt opp alle elementene som er kalt juridisk linje og om disse løsningene er hensiktsmessige. (Merk dog at betraktningene er skrevet av en amatør og derfor med barnets naturlige og naive tilnærming.) 2 Hvilke juridiske linjer har vi? I tabellen finner jeg følgende objekttyper (dette er en ren kopi av SOSI): SOSI-navn syntaksdefinisjon.def..rpjurlinje H4 Kodenavn Regulert tomtegrense Eiendomsgrense som skal oppheves Bygg, kulturminner, mm. som skal bevares Byggegrense Byggelinje Planlagt bebyggelse Bebyggelse som inngår i planen Definisjon/Forklaring Bygg som skal bevares (kun bevaringsområder) Byggelinje (påbudt plassering i eldre planer) Omriss av planlagt bebyggelse Omriss av eksisterende bebyggelse som inngår i planen Bebyggelse som forutsettes fjernet Omriss av bebyggelse som forutsettes fjernet Regulert senterlinje Frisiktlinje Regulert kant kjørebane Regulert kjørefelt Regulert kant kjørebane (benyttes kun der planen fastsetter juridisk bindende plassering, endring må behandles som mindre vesentlig endring) Regulert kjørefelt (benyttes kun der planen

2 Regulert parkeringsfelt Regulert fotgjengerfelt Regulert støyskjerm Regulert støttemur Sikringsgjerde Bru Tunnel Måle- og avstandslinje Strandlinje sjø Strandlinje vassdrag Midtlinje vassdrag Markagrense fastsetter juridisk bindende plassering, endring må behandles som mindre vesentlig endring) Regulert parkeringsfelt (benyttes kun der planen fastsetter juridisk bindende plassering, endring må behandles som mindre vesentlig endring) Regulert fotgjengerfelt (benyttes kun der planen fastsetter juridisk bindende plassering, endring må behandles som mindre vesentlig endring) Regulert støyskjerm (benyttes kun der planen fastsetter juridisk bindende plassering, endring må behandles som mindre vesentlig endring) Bru (benyttes kun der planen fastsetter juridisk bindende plassering, endring må behandles som mindre vesentlig endring) Tunnel (benyttes kun der planen fastsetter juridisk bindende plassering, endring må behandles som mindre vesentlig endring) Gjelder kun lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven) 3 Hva er konsekvensen av en restriksjon eller et pålegg Min interpretasjon av dette er slik (meget summarisk): Objekttype 1 Regulert tomtegrense 2 Eiendomsgrense som skal oppheves 3 Bygg, kulturminner, mm. som skal bevares Min interpretasjon - i en geografisk kontekst Denne regulerte tomtegrensen skal eventuetl sammen med andre ( gamle ) grenser - skape en ny flate: en ny tomt. Det er den nye tomtenes areal, hvilke arealtyper de omskaper osv., som er interessante spørsmål for brukeren/leseren. Denne eiendomsgrensen skal oppheves og konsekvensene av dette er trolig av liten interesse fremover. Den vil i liten grad påvirke beslutningene i saken. Her beskrives en bygning eller et område som de skal knyttes verneinteresser til. I begge tilfeller beslaglegges et areal, jf. arealplan. I plangrunnlaget bør disse være fremstilt som flater. Restriksjonene (og grunnen til dem) er knyttet til hele flaten. Omfanget (det geografiske) og er av interesse, både i planbehandlingen og ved oppfølgingen av planen. 4 Byggegrense Dette er en linje som skille mellom arealer som kan bebygges, og arealer som ikke kan bebygges. Ved oppfølgingen f. eks. ved maskintolking av en byggeplan er det nødvendig at området med byggerestriksjoner er fremstilt som flate og at restriksjonene er knyttet opp mot flaten som en egenskap ved den. 5 Byggelinje Som over 6 Planlagt bebyggelse Dette er skissemessige presentasjoner av fremtidig bebyggelse og gjøres i praksis i form av flater. Til disse flatene er det normalt stilt særlige krav: tillatt høyde, møneretning, fargevalg osv. 7 Bebyggelse som inngår i planen Dette er bygninger mv som i plangrunnlaget alt foreligger som flater. Det som er nytt, er at det positivt sies at de kan bevares (men ikke at de skal, jf. 3) 8 Bebyggelse som forutsettes fjernet Som over, men med det vesentlige unntak at her sier planen utrykkelig at de skal fjernes under gjennomføringen av planen. 9 Regulert senterlinje Dette er per definisjon en kurve. Slik jeg ser det, er hverken skaper eller bekrefter

3 en senterlinje rettigheter for de berørte. Dermed har denne kurven ingen naturlig plass i en reguleringsplan men hører til i prosjekteringsplaner og illustrasjoner 10 Frisiktlinje En frisiktlinje er en av kurvene som avgrenser en frisiktsone. En frisiktsone innskrenker berørtes rettigheter, men skaper rettigheter for andre. Ved maskintolking av en byggeplan er det f. eks. av interesse å se om et foreslått tiltak faller innenfor denne sonen (og hvilke restriksjoner som gjelder her, f eks ikke over 0.5 meter over bakken). 11 Regulert kant kjørebane jeg mener den ikke bør være med, nærheten til 6 taler dog for. Denne har helt klare paralleller til både punkt 9 og 6 over. Nærheten til 9 gjør at 12 Regulert kjørefelt Denne har helt klare paralleller til punkt 11over 13 Regulert parkeringsfelt Denne har helt klare paralleller til 11 over 14 Regulert fotgjengerfelt Denne har helt klare paralleller til 11 over 15 Regulert støyskjerm Dette er et objekt som normalt har en form som forsvarer bruk av begrepet juridisk linje kurve som objekttype. Har mye til felles med Sikringsgjerde Som over 17 Bru Denne har helt klare paralleller til 11 over 18 Tunnel Denne har helt klare paralleller til 11 over 19 Måle- og avstandslinje Dette er digitalisert papirmetodikk og har ingen plass i en digital verden. (Men må være med ved digitalisering av gamle planer.) Poenget med å ha den som juridisk linje, er at en påskrift er overordnet geometrien. Må fjernes for nye planer! 20 Strandlinje sjø Dette er en avgrensingskurve som beskriver hvordan sjøen skal være avgrenset når planen er gjennomført. Avgrensingen vil normalt (alltid?) være opp mot et annet formål på land. Er det da ikke en formålsgrense og dekkes av tilbudet her? En strandlinje sjø kan enten være slik den er i dag, eller det kan være en ny. 21 Strandlinje vassdrag Denne har helt klare paralleller til 20 over 22 Midtlinje vassdrag Dette er per definisjon en linje; enten en bekreftelse av at dagens midtlinje skal beholdes, eller at planen skaper en ny. (Hva da med midtlinjen som oppheves, jf 2?) Men er dette en naturlig juridisk linje? Jussen i Norge er dog knyttet til dypålen. Jeg vet ingen rett som er knyttet til medlinjen. Bør fjernes. 23 Markagrense Markagrensen avgrenser en flate og bør i modellen fremstilles om dette. Denne gjennomganen er ganske rask og summarisk, men peker klart hen mot at det bør gjennomføres en sanering i denne tabellen. Hvordan dette bør skje, er drøftet nedenfor. 4 Hvordan skal vi håndtere utfordringene i datamodellen for blant annet å skape er grunnlag som kan levere gode visualiseringer? Poenget må være at datamodellen for den enkelte sak gir en pålitelig beskrivelse av den virkeligheten som skapes gjennom planvedtaket. Datasettet må stå på enge ben og ikke være avhengig av en menneskelig tolkning. Det ligger i det som er bemerket over, at dagens modell ikke fyller denne oppgaven: For å få frem hva som er regulert, må derfor en større del av kunnskapen ikke lenger representeres ved hjelp av kurver, men ved flater. Disse er i stand til både å beskrive hvilket geografisk område en regulering er gjort gjeldende for og også å klargjøre hvilke følger de har for dem som skal sette planen ut i livet, for dem som blir berørt av den osv. Lakmustesen på om dataene er gode data, er om en maskin kan tolke dem og beskrive konsekvensene av dem for leseren. Dette må kunne skje i fritt format: et kartformat, et tabellformat, som klartekst osv. Det ligger i dette at dumme påskrifter blir et fremmedelement. Men dette er utenfor det som er gitt meg som tema.

4 Tabellarisk vil mitt forslag se slik ut. (Jeg har tillatt meg å se på hva som er viktig og hva som er litt mindre viktig og prioritert på to nivåer. Men metoden med juridisk linje i utide, er en forurensing som bør fjernes raskt!) Nr Dagens objekttype Forts. linje Som flate Prioritet Navn på nytt flateobjekt (utkast) 1 Regulert tomtegrense X 2 Regulert tomt 2 Eiendomsgrense som skal oppheves X - 3 Bygg, kulturminner, mm. som skal X 1 Bevaringsobjekt bevares 4 Byggegrense X 1 Byggeforbudssone 5 Byggelinje X 1 Byggrestriksjonsområde 6 Planlagt bebyggelse X 1 Planlagt bygning 7 Bebyggelse som inngår i planen X Eksisterende bygning 8 Bebyggelse som forutsettes fjernet X Saneringsbygning 9 Regulert senterlinje X - 10 Frisiktlinje X 1 Frisiktsone 11 Regulert kant kjørebane X 2 Kjørebane 12 Regulert kjørefelt X 2 Kjørefelt 13 Regulert parkeringsfelt X 2 Parkeringsfelt 14 Regulert fotgjengerfelt X 2 Forgjengerfelt 15 Regulert støyskjerm X - 16 Sikringsgjerde X - 17 Bru X 2 Bro 18 Tunnel X 2 Tunnel 19 Måle- og avstandslinje (x) - 20 Strandlinje sjø X 1 Sjø (Strandlinje med egenskap A?) 21 Strandlinje vassdrag X 1 Vassdrag (Strandlinje med egenskap B?) 22 Midtlinje vassdrag X 1-23 Markagrense X 1 Oslomarka Metodisk må de nye flatene fullt ut avgrenset av kurver. Dette innebærer at det må defineres midler til å gjøre dette. En frisiktsone vil således måtte avgrenses av dagens kurve og i tillegg to kurver langs senterlinjen på de to berørte veiene. I figuren til venstre er vist helt skjematisk hvordan en frisiktregulerings vil se ut i virkelighetsmodellen. Det er skilt mellom to kurvetyper for at dataene skal kunne åpne for pene, analoge presentasjoner og effektiv bruk. I figuren under er vist et tilfelle med en eksisterende vei som krysser et regulert område. Byggeforbudssonen (som lå

5 der fra før og fortsetter i begge ender) definerer en byggeforbudssone innenfor planområdet. Denne sonen er avgrenset av i alt fire kurver, alle kalt byggegrense. Skillet mellom A og B er gjort for å kunne åpne for pene, analoge presentasjoner. 5 Den pene kartografiske presentasjon Fremstilling av komplekse reguleringer i et tradisjonelt kartformat, hvor har både metodiske utfordringer og papirets fysiske avgrensing å slåss med, er en faglig utfordring. Poenget må være at originalen er datasettet som beskriver den virkelighetsmodellen som beskriver vedtaket som er gjort. Den kartografiske utfordringen blir hverken større eller mindre av å innføre en modell med mer innebygget logikk (og større maskinlesbarhet). Poenget når kartografien skal utøves, er å ha god utvalgsmetodikk. Det som må være styrende, må være at kartbildet skal bære frem den relevante informasjonen slik at det ikke oppstår konflikter som følge av skinnuenigheter. I dette ligger at man må ha frihet til å velge de rette virkemidlene uten å manipulere leseren. Man er således ikke bundet av å presentere alle flater og alle kurver i datamodellen i papirpresentasjonen og heller ikke aksentuere alle flater gjennom systematisk å fylle alle flater. Poenget for kartografien er at man da kan utnytte den menneskelige hjerne til å gjøre de tolkningene som en maskin ikke kan gjøre. En klarere deling mellom hvilke juridiske konsekvenser planen vil ha i et plankart og hvilke fysiske og psykiske konsekvenser den vil ha i ett eller flere illustrasjonskart ville kunne være en god løsning. I det et tilfelle hvor man skal synliggjøre restriksjonene som følger av en frisiktsone, ville alt et bilde som det til venstre kunne fortelle det meste. Utfyllende informasjon ligger i egenskapene som er knyttet til arealene. Å få til dette kan skje gjennom å utnytte muligheten som ligger i sette opp en bevisst tegnerekkefølge slik at det legges et raster på frisiktsonen, men at denne overtegnes av veiflaten. Da vil frisiktkravene som hviler på veiarealet ikke komme klart frem, men det er da en selvfølge? Jeg har liten tro på hvilke merver-

6 dier det skaper å skrive på metermålene på denne sonen. For de berørte er det arealet som her kommer godt frem som er det interessante. En tilsvarende løsning kan man bruke i det andre tilfellet. I dette tilfellet har jeg bevisst ikke skrevet på bredden på byggeforbudssonen. Denne er kun med på å forkludre lesebildet. Også her er det de fysiske (arealmessige) konsekvensene som er interessante. En reguleringsplan er hele tiden en plan for å beskrive arealanvendelse. (I veilederen finner jeg en for meg uforståelighet: Her finnes byggeforbudssonen som en flate i kombinasjon med byggeforbudslinjen som en juridisk linje. Det må da være dobbelt opp?) 6 Konklusjon Før det arbeides videre med å flikke på dagens løsninger, bør vi skaffe oss et totalbilde av hva som er SOSIs oppgave. Slik jeg ser det, er det på en effektiv måte å levere verktøy som åpner for gode vikelighetsmodeller av et planvedtak og da med særlig vekt på de juridiske konsekvensene. For å si det enkelt: Hvilke innskrenkninger i eiers rådighet over egen grunn skal gjelde fremover? Dette vil alltid være utgangspunktet ved en ekspropriasjon. Men her skal det økonomiske tapet avgjøres. Og dette tapet vil være påvirket både av arealtapet og hvilke tiltak som skal settes i verk på det regulerte området. Det er lang tradisjon for å utvikle illustrasjoner for å belyse dette. At det i reguleringssammenheng lages standardiserte illustrasjoner, vil gjøre dem mest mulig verdinøytrale. Perspektivbilder etter kjent metodikk kan være en metode. SOSI er i forskriften utpekt til å stille verktøy til rådighet for slike formål. For å kunne levere det gode verktøyet, bør man etter min oppfatning gå gjennom loven og forskrift en gang til. Man bør lage en gjennomgående modell for alt det som skal klargjøre hva som er vedtatt (kombinert opp med kravene som et transparent samfunn naturlig stiller), og så utnytte de mulighetene som godt IT-verktøy og god kartografisk metodikk sammen kan levere for å fylle denne oppgaven. Dagens verktøy er ikke det, og årsaken ligger tidlig i verdikjeden som har ført frem til produktspesifikasjonene 3.1, 3.2 og 3.3.