Seminar 1D Å undervise i dans i skolen - fra hverdagsbevegelser til danseuttrykk Målgruppe: trinn

Transkript

1 Seminar 1D Å undervise i dans i skolen - fra hverdagsbevegelser til danseuttrykk Målgruppe: trinn v/trine Ørbæk, førstelelektor PhD, USN 9/25/2018 Tittel på foredraget 1

2 Min bakgrunn

3

4 Å skape dans i kroppsøvingslærerutdanning studenters erfaringer Avhandling til PhD-graden i idrettsvitenskap Disputas , Norges idrettshøgskole, Oslo.

5 Dans i læreplanen Dans er prioritert på et politisk nivå gjennom lærerplanen i kroppsøving. Formålet med kroppsøvingsfaget skal blant annet «medverke til at mennesket sansar, opplever, lærer og skaper med kroppen», der faget skal «medverke til at elevane opplever glede, inspirasjon og sjølvforståing ved å vere i rørsle og samhandle med andre» (Kunnskapsdepartementet, 2015).

6 Dans i kroppsøvingsfaget (Kunnskapsdepartementet, 2015). Kompetansemål etter 4. trinn «utforske, leike og uttrykkje seg med rørsler til ulike rytmar og musikk» etter 7. trinn skal elevene «eksperimentere med kroppslege uttrykk». etter 10. trinn skal elevene, sammen med medelever, «skape enkle dansekomposisjonar».etter vg1 skal elevene «eksperimentere med ulike danseformer og skape dansekomposisjonar» Få kroppsøvingslærere underviser i dans. Gap mellom den intensjonelle og den realiserte læreplanen

7 Tidligere forskning manglende fagdidaktisk basis den estetiske dimensjonen i kroppsøvingsfaget er uklar idrettsperspektivet i kroppsøvingsfaget meningsskaping å ta utgangspunkt i elevenes bevegelseserfaringer refleksjon over egen undervisning

8 Problemstilling og forskningsspørsmål Hvordan utvikler kroppsøvingslærerstudenter erfaringer med å skape dans og å undervise i å skape dans? Hva erfarer kroppsøvingslærerstudenter når de skaper dans? Hva erfarer kroppsøvingslærerstudenter når de underviser i å skape dans? Hvordan bidrar studentenes erfaringer til kunnskap om hvordan det å skape dans erfares, undervises og utvikles som praktisk-estetisk delemne innenfor kroppsøvingsfaget og kroppsøvingslærerutdanningen i dag?

9 Teoretiske perspektiv Learn to do by knowing, and to know by doing (McLellans & Dewey, 1889, s. 3) Subjektets primære måte å erfare og å forstå seg selv og andre på, er gjennom kroppen (Fuchs, 2016) Kroppen husker bevegelser, og opplevelsen av bevegelsen (Sheets-Johnstone, 2012)

10 Kropp (Fuchs, 2016; Merleau-Ponty, 1948) Den objektive kroppen Den subjektive kroppen Den mellomkroppslige kroppen

11 Kinestetisk erfaring (Sheets-Johnstone, 2009) Kinestetiske minner Kinestetiske melodier Kinestetisk empati Kinetic bodily logo

12 Dans All erfaring, også erfaringer i dans, kan utgå fra bevegelseserfaringene menneskene allerede har gjort seg gjennom et mangfold av bevegelseserfaringer. Å skape dans innebærer å omforme disse bevegelsene gjennom skapende prosesser. Undervisningen har vært rettet mot hvordan jeg kan få studentene til å utforske og anvende tidligere bevegelseserfaringer som utgangspunkt for å skape dans Trio (KompaniKontra, 2017) 12

13 Å skape dans Å grue seg Å ta utgangspunkt i bevegelseserfaringer Uroen for ikke å passe inn Redselen for, og ønsket om, å uttrykke følelser Tryggheten ved å danse sammen Å dele og å justere bevegelseserfaringer Å utforske egne bevegelseserfaringer, bevegelsesmuligheter og bevegelsesinteresser Unike opplevelser

14 Å undervise i å skape dans Å være et øvingsbilde Å møte nervøsitet og å skape trygghet Å se den enkelte eleven Å hjelpe elevene med å uttrykke seg

15 Øvelse 1 kinestetiske minner Velg ut en bevegelse du liker å gjøre Gå to og to sammen og lær hverandres bevegelser (velg rekkefølgen) Gå fire og fire sammen og lær hverandres bevegelser (velg rekkefølgen) Gå åtte og åtte sammen og lær hverandres bevegelser (velg rekkefølgen) Gjenta bevegelsene til dere husker dem. Velg en musikk som kan passe til bevegelsene dere har valgt ut. NB! Juster bevegelsene så alle får til å utøve dem

16 Øvelse 2 mellomkroppslige minner Gå to og to sammen. Den ene stiller seg i en posisjon den kan stå i noen minutter. Den andre beveger seg i relasjon til denne statuen (på, under, over, inntil, lene fra, osv). Velg ut fem bevegelser du likte å utøve. Gjenta dem til du husker dem. Bytt. Gjenta bevegelsene uten at den andre står i posisjonen. Sette de ti bevegelsene sammen i en rekkefølge

17 Armstrong, J. (2000). Move closer: An intimate philosophy of art. New York: Farrar, Straus, & Giroux. Barker, D., Quennerstedt, M. & Annerstedt, C. (2015). Inter-student interactions and student learning in health and physical education: a post-vygotskian analysis. Physical Education and Sport Pedagogy, 20 (4), s , DOI: / Bjørndal, B. & Lieberg, S. (1978). Nye veier i didaktikken?: en innføring i didaktiske emner og begreper. Oslo: Aschehoug. Brown, M.J. (2012). John Dewey s Logic of Science. The Journal of the International Society for the History of Philosophy of Science, 2 (2), s Dewey, J. (1916). Democracy and education. An introduction to the philosophy of education. New York: MacMillan Company. Hentet fra Dewey. J. (1929). The Quest for Certainty. A study of the Relation of Knowledge and Action. London: George Allen & Unwin Ltd. New York: Minton, Balch & Company Dewey, J. (1934). Art as experience. New York: G. P. Putnam s Sons. Hentet fra Experience-John-Dewey Dobson, S. (2011). Dannelse i byen. I K. Steinsholt & S. Dobson (Red.), Dannelse. Introduksjon til et ullent pedagogisk landskap (s ). Trondheim: Tapir. Fuchs, T. (2016a). Intercorporeality and interaffectivity. Phenomenology and Mind, (11), s , DOI: /Phe_Mi Kompetanse Norge (2016). Didaktisk relasjonsmodell. Hentet fra Tittel på foredraget 17

18 Kvale, S. & Brinkmann, S. (2009). Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Gyldendal. Johnson, T.G. (2012). The Significance of Physical Education Content: «Sending the Message» in Physical Education Teacher Education. Quest, 64:3, s , DOI: / Josselson, R. (2011). Narrative Research: Constructing, Deconstructing and Reconstructing Story. I F.J.Wertz, K. Charmaz, L.M. McMullen, R. Josselson, R. Anderson & E. McSpadden (red.), Five Ways of Doing Qualitative Analysis. Phenomenological Psychology, Grounded Theory, Discourse Analysis, Narrative Research, and Intuitive Inquiry (s ). New York: Guilford. Ongstad, S. (2004). Fagdidaktikk som forskningsfelt. I Kunnskapsstatus for forskningsprogrammet KUPP: kunnskapsutvikling i profesjonsutdanning og profesjonsutøving (s ). Hentet fra Pilbäck, D. (2013). E=(Motion) 2 Mellan rörelse och dans. (D-uppsats, paper). Institusjonen för kultur och lärande, Södertörns högskola, Stockholm. Postholm, M.B. (2004). Kvalitativ metode. En innføring med fokus på fenomenologi, etnografi og kasusstudier. Oslo: Universitetsforlaget. Sheets-Johnstone, M. (2009). The corporeal turn. An Interdisciplinary Reader. Exeter: Imprint. Tin, M.B. (2000). Etterord. I M. Merleau-Ponty, Øyet og ånden (s ). Oslo: Pax. Østern, T.P. (2017). Norske samtidsdansutdanninger i spennet mellom modernisme og postmodernisme tidligere dansestudenters refleksjoner over påvirkningen av en danseutdanning. På Spissen, 2017 (2), s Modeller, tidslinje, tabell og foto: Trine Ørbæk Tittel på foredraget 18

19

20