Oppstartsnotat og utkast planprogram - kommuneplanens arealdel og kystsoneplanen. Kommunedelplan ny bru over Glomma - videre finansiering

Transkript

1 Møteinnkalling Formannskapet Dato: kl. 13:00 Sted: Formannskapssalen Forfall meldes snarest til formannskapskontoret telefon eller evt. e-post: hoe@sarpsborg.com. Varamedlemmer møter kun etter nærmere beskjed. Gruppemøter Arbeiderpartiet og Senterpartiet mandag kl Formannskapssalen Høyre tirsdag kl 1730 Møterom Formannskapssalen Fremskrittspartiet mandag kl 1730 Møterom Olav den hellige SAKSKART Side Saker til behandling 122/17 15/ /17 16/ /17 13/ /17 16/ Oppstartsnotat og utkast planprogram - kommuneplanens arealdel og kystsoneplanen Kommuneplanens samfunnsdel for Sarpsborg Høringsutkast Planarbeid for Forbindelse fv. 109 Alvim renseanlegg - fv. 557 Alvimveien Kommunedelplan ny bru over Glomma - videre finansiering /17 11/ Etablering av langtidsparkering i Torsbekkdalen /17 15/ /17 17/ Sarpsborg Scene - Forprosjekt orkestergrav og sceneåpning Prioritering av søknader om spillemidler rullering av handlingsprogram til kommunedelplan fysisk aktivitet /17 16/ Marthe Solberg (FRP) - fritak fra politiske verv /17 16/ Bujar Shala (H) - fritak fra politiske verv i Sarpsborg kommune 28 1

2 131/17 17/ /17 17/ Referatsaker Handlingsplan med økonomiplan , årsbudsjett 2018 Avtale mellom Svemo Eiendom AS og Sarpsborg kommune /17 17/ Protokoll Formannskapet /17 11/ Protokoll fra styringsgruppa Bypakke Nedre Glomma Formannskapskontoret Sindre Martinsen-Evje Ordfører Hilde Øisang Formannskapssekretær 2

3 Saker til behandling 122/17 Oppstartsnotat og utkast planprogram - kommuneplanens arealdel og kystsoneplanen Arkivsak-dok. 15/ Saksbehandler Emilie Cosson-Eide Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /17 Saksordførersak. Saksordfører: Linda Engsmyr (Ap) Medsaksbehandlere: Sten Erik Knive (Enhet byggesak, landbruk og kart), Hanne Cecilie Høgmo (Enhet byggesak, landbruk og kart), Bjørn Kristian Bjercke (Kommuneområde oppvekst), Arne Holmstøen (Kommuneområde velferd), Liv-Torill Osland Lunde (Enhet helse), Arild Oskar Karlsen (Enhet kommunalteknikk), Trond Henning Klausen (Kommuneområde teknisk), Lene Skytte Gunstrøm (Kommuneområde teknisk) Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: Utkast til planprogram Sammendrag: Sarpsborg bystyre vedtok kommuneplanens arealdel, som satte av et område for framtidig boligbebyggelse på Skredderberget og et område for framtidig næringsbebyggelse på Alvimjordet. Disse to områdene ble ikke godkjent av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det er derfor ikke nok bolig- og næringsareal for å møte den veksten som samfunnsplanen legger opp til. Med bakgrunn i blant annet dette, er det behov for en rullering av arealdelen allerede nå. Det er i tillegg behov for å vurdere næringspotensialet i kystsonen. Kommunedelplanen for kystsonen skal derfor rulleres samtidig som kommuneplanens arealdel. Det legges opp til en begrenset rullering da det er gjort et omfattende arbeid ved siste rullering. Planprogrammet beskriver hovedtemaene som skal vurderes i denne rulleringen: attraktive næringsarealer, boligarealer, fortettingspotensial utenfor sentrum, grunnforhold Sandesund- Greåker, næring i kystsonen, innfartsparkering. Planprogrammet sier også hvilke temaer som ikke skal vurderes. Blant annet skal prinsippene for boligbygging ikke revideres med mindre byutredningsarbeidet viser et behov for mer fortetting. Det er viktig å koordinere framdriften av arealplanrulleringen med oppstart av forhandlinger om byvekstavtale. Det tas sikte på at et planutkast kan være ferdig i september 2018, med vedtak av de reviderte planene våren

4 Utredning: Bakgrunn Den vedtok Sarpsborg bystyre kommuneplanens arealdel og kommunedelplan for kystsonen I høringsperioden ble det fremmet totalt 19 innsigelser fra Fredrikstad kommune, Østfold fylkeskommune, Fylkesmannen i Østfold og Statens vegvesen. De fleste innsigelsene ble løst gjennom lokal mekling, med unntak av to områder boligområdet på Skredderberget og næringsområdet på Alvimjordet. Avklaring av disse områdene ble derfor sendt til Kommunal- og moderniseringsdepartement, som konkluderte med at innsigelsene opprettholdes. Områdene ble således ikke godkjent. Det er derfor ikke nok bolig- og næringsareal for å møte den veksten som samfunnsplanen legger opp til, og med bakgrunn i blant annet dette, er det behov for en rullering av arealplanen allerede nå. Hovedtemaer som skal vurderes i planarbeidet Det legges opp til en begrenset rullering da det er gjort et omfattende arbeid ved siste rullering. Planprogrammet beskriver hovedtemaene som skal vurderes i denne rulleringen (se vedlagt utkast). Hovedtemaene som skal tas opp nå er: Attraktive næringsarealer (gode grunnforhold, store nok, tilknytning til overordnet veinett). Legge til rette for at virksomheter kan flytte internt i kommunen til bedre egnede arealer. Boligarealer. Erstatte Skredderberget (510 daa, beregnet for 1100 nye boliger). Sikre at det finnes tilstrekkelig med boligarealer for de som blir berørt av vei- og jernbaneutbygging. Fortetting. Vurdere hvilken grad av fortetting ulike områder utenfor sentrum tåler med tanke på veiinfrastruktur, vann og avløp (inkl. overvann), uteoppholdsarealer, bebyggelsesstruktur. Avklare hvilke forutsetninger som skal være på plass før prosjekter kan godkjennes, for å sikre at fortetting skjer på en forsvarlig og forutsigbar måte med tilfredsstillende kvalitet. Grunnforhold Sandesund-Greåker. Avklare potensialet for fortetting og jobbe for å øke sikkerheten for eksisterende bygg. Næring i kystsonen. Sikre regionale synergier på marine og maritime næringer. Innfartsparkering. Vurdere om det skal legges til rette for innfartsparkering og i tilfelle hvor. Det vil også være naturlig å ta opp enkelte andre mindre temaer og gjøre noen rettelser i plankartet og bestemmelsene. Temaer som ikke skal vurderes Planprogrammet sier også hvilke temaer som ikke skal vurderes. Blant annet gjelder dette prinsippene for boligbygging, dvs. at minst 90 % av all boligbygging skal skje ved fortetting innenfor byområdet, med maksimum 2 km til skole og stamveinett for kollektivtransport. Maksimum 10 % kan skje i lokalsentrene i omlandet - forutsatt at det er maksimum 2 km reell skolevei. Utbygging utenfor lokalsentrene i omlandet er ikke tillatt. Om byutredningen viser et behov for mer fortetting, vil prinsippene kunne justeres deretter. Framdrift og medvirkning Det er viktig å koordinere framdriften av arealplanrulleringen med oppstart av forhandlinger om byvekstavtale. Arealutvikling vil være et sentralt tema i forhandlingene. Det er forventet oppstart av forhandlinger om byvekstavtale i

5 Følgende framdrift er planlagt: Planprogram i formannskapet 30. november Høring av planprogrammet desember-januar Fastsettelse av planprogrammet mars 2018 Planutkast i formannskapet og bystyret september 2018 Høring av planutkast oktober-november 2018 Vedtak av kommuneplanens arealdel og kommunedelplanen for kystsonen våren 2019 Det foreslås en noe enklere medvirkning enn i siste rullering fordi dette er en begrenset rullering. Medvirkning må imidlertid sikre kravene i plan- og bygningsloven. Det vil være fokus på dialog med næringslivet. Det skal holdes et åpent møte i slutten av januar Koordinert planarbeid Det er mange overordnede planprosesser som pågår i Nedre Glomma nå. Fylkesplanens arealstrategi er under rullering. Framdriftsplanen tar sikte på at et planutkast foreligger allerede i januar 2018 og at planen stadfestes i juni Fylkesplanens arealstrategi vil legge føringer for kommunens arealdel. Fredrikstad rullerer kommuneplanens arealdel samt kommunedelplanene for byområdet og kystsonen, med planlagt vedtak sommeren Planarbeidet i Sarpsborg vil koordineres med planarbeidene i Fredrikstad. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Det er ikke avsatt egne midler til utredninger eller grunnundersøkelser i budsjettforslag Dersom det blir behov for dette tas det opp som egen sak i løpet av året. Miljø: Planprogrammet forutsetter at arealplanen legger til rette for kompakt byutvikling, noe som er viktig for miljøvennlig transport og arealbruk. Nærmere vurdering av konsekvensene for miljø vil skje i planarbeidet. Folkehelse: Kommuneplanens arealdel skal legge til rette for bedre folkehelse ved å sikre gode bomiljøer, tilgang til rekreasjonsområder, møteplasser og mer aktiv transport. Konsekvenser for folkehelse vil bli vurdert i planarbeidet. Rådmannens anbefaling: Planprogram for rullering av kommuneplanens arealdel og kommunedelplan for kystsonen sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn medio desember. Det varsles samtidig oppstart av planarbeid. Fristen for å gi innspill er 5. februar

6 123/17 Kommuneplanens samfunnsdel for Sarpsborg Høringsutkast Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Kjersti Aune Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /17 Saksordførersak. Saksordfører: Harald Rønneberg Medsaksbehandlere: Arne Holmstøen, Terje Aldar, Thomas Engh, Maren Lunde, Trond Klausen. Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: 1. Samfunnsplan for Sarpsborg høringsutkast 2. Regional analyse for Sarpsborg Omdømmeundersøkelse for Sarpsborg 2016 Sammendrag: Rådmannen legger fram høringsutkast til kommuneplanens samfunnsdel. Gjennom planprosessen har det vært grundig og bred involvering av innbyggerne. Planforslaget inneholder strategier som skal bidra til befolkningsvekst og arbeidsplassvekst. Veksten, målene og strategiene skal være miljømessig, økonomisk og sosialt bærekraftig. Virkemidlene er knyttet til areal og bygninger, tjenester, natur, kulturtilbud, handel, omdømme, byutvikling, samt en kultur preget av endringsvilje, åpenhet, tillit og samskaping. Visjonen som foreslås er: Sammen skaper vi byen. Det er et overordnet mål å gjøre Sarpsborg til et mer attraktivt sted å bo, jobbe og oppleve. Satsingsområder er det gode hjemstedet, jobbene for framtiden, og opplevelser for livet. Utredning: Kommuneplanens samfunnsdel er kommunens overordnede styringsdokument. Den tar stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet, og kommunen som organisasjon. Den danner grunnlag for kommunens 4-årige handlingsplan og budsjett. Planarbeidet bygger på planstrategi vedtatt i Bystyret og planprogram vedtatt i Formannskapet Planprogrammet forutsatte analyse av Sarpsborg på temaene næringsutvikling, befolkningsutvikling, scenarier, og utdanning og ny rapport om omdømmet. Disse er vedlagt saken. Medvirkning og innspill fra innbyggerne Det har vært forutsatt at innspill fra innbyggerne i planprosessen skal prege planens innhold. En bred og grundig innbyggermedvirkning har vært vektlagt i planprosessen, og innbyggerne har bidratt med mange innspill. Det har blitt benyttet nye former for medvirkning. Over 200 mennesker har deltatt i innbyggermiddager. Valaskjold barnehage har holdt middag for barnehagebarna. 120 elever fra St. Olav videregående skole har vært på middag på rådhuset. Det har vært avholdt en middag med innbyggere og deltakere fra Sarpsborg 08, samt kick-off middag for hele befolkningen på Sarpsborg scene. Deltakerne i kick-off middagen holdt deretter egne 6

7 middager for sine venner og sendte inn sine bidrag. Styret i næringsforeningen har medvirket til næringskapittelet. Samfunnsplanen har også vært tema på frokostmøte i næringsforeningen. Alle innspillene er samlet og gruppert i en matrise som vil gjøres tilgjengelig. En del innspill er konkrete tiltak for blant annet å skape en levende by. Disse vil bli vurdert i arbeidet med Handlingsplan med økonomiplan. Gjennom medvirkningsprosessen er det særlig fire tema som har utpekt seg. Det er klima og miljø, bærekraft, et variert jobbtilbud og et levende sentrum. Gode offentlige tjenester har også de aller fleste nevnt. Næringsaktørene har vært opptatt av partnerskap for utvikling av forskning og innovasjonsarbeid, egnede arealer, effektiv og miljøvennlig transport. For næringslivet er det også viktig med attraktive bosteder. Et annet tema som innbyggerne er opptatt av er «samhandling og samarbeid», stikkord som nevnes er: aktiv deltakelse, samarbeid, partnerskap, nettverk og næringsklynger, møtearenaer og inkludering. Innovative miljøer og evnen til å se muligheter fremfor begrensninger er også eksempel på innspill som er innarbeidet i planutkastet. Innspill om det gode hjemstedet: Mange av innbyggerne har gitt utrykk for at god byutvikling er viktig. De er opptatt av gode kvaliteter i byen som boliger, grønne områder og mye aktivitet. Veldig mange av de unge er opptatt av miljø og kollektivtilbud. Dessuten er mange opptatt av estetiske kvaliteter som at boligområdet er rent, pent og grønt. Både elever i videregående skole og innbyggerne for øvrig ønsker å prioritere gode skoler, samt helse- og velferdstilbud og tilbud som reduserer sosiale ulikheter. Mental helse i fokus, nevnes også. Flere innspill handler også om bedre tilgang på boliger og variert botilbud, nye boliger, helst ved vannet og flere boliger kombinert med næringseiendommer i sentrum. Trygghet og særlig trygge miljøer for barn og unge, er spesielt vektlagt. Mange er opptatt av en stedlig kultur med mer inkludering, åpenhet, engasjement, et sted der vi åpner oss mer for naboen, at vi bryr oss, stiller opp, tar ansvar, at alle må bidra. Noen nevner at kommunen må lytte mer til befolkningen og at innbyggerne må bruke tilbudene. Innspill om jobbene for framtiden: Ungdom i Sarpsborg ønsker seg flere spennende jobber, «en by som gir deg mulighet til å finne drømmejobben» og «en by som gir entreprenører en sjanse». Noen innbyggere mener det bør legges til rette for teknologibedrifter. Andre mener det er viktig med innsats for å trekke til seg store selskaper. Flere ønsker høyskole eller bedre samarbeid mellom næringsliv og videregående skoler. Andre er opptatt av arbeid til lærlinger og å bygge opp yrkesfag. En stedlig kultur som går ut på å tørre å tenke nytt, samt en god samarbeidsånd mellom private og kommunen, trekkes frem av flere. Innspill om opplevelser for livet: Innbyggerne har levert mange konkrete forslag til tiltak for å gjøre byen levende. De fleste innspillene handler om aktiviteter, for barn, ungdom og voksne. Flere er opptatt av kulturtilbudet, møteplasser, festivaler og mer kunst i offentlige rom, profesjonelle og ikkeprofesjonelle. Flere innspill handler om at innbyggerne selv må bruke byen, oppsøke tilbud og delta på arrangementer. Visjon og innsatsområder Innbyggerne ble bedt om å ta stilling til om visjonen, «der barn og unge lykkes» skulle beholdes eller om den burde endres, og hva den eventuelt burde endres til. Blant ungdommene i videregående skole mente 7 grupper at dagens visjon burde beholdes mens 7

8 8 grupper mente den burde endres. I de øvrige medborgermiddagene var det 9 av 11 grupper som ønsket endring i visjon. Ett argument for å bevare visjonen er at barn og unge er den viktigste bærebjelken. Om ikke barn og unge lykkes, lykkes vi heller ikke med sysselsetting, næringsutvikling, bærekraftig utvikling eller gode omsorgstjenester. Noen mente at uttrykket «å lykkes» kunne virke ekskluderende og burde justeres til «å mestre», eller «har det godt» ol. Noen mener visjonen bør være mer framtidsrettet, en visjon som viser at Sarpsborg ønsker utvikling, satser på byutvikling, tenker nytt, ser nye løsninger og er modig. Andre grupper mener visjonen bør legge mer vekt på bærekraft, det grønne skiftet, ha et miljøfokus. For det tredje er det en del som ønsker en visjon som er enda mer samlende for hele Sarpsborg samfunnet, at den bør legge vekt på samspill, fellesskap, at vi tar et felles ansvar og er inkluderende. Noen mener også visjonen bør vektlegge næringsliv og arbeidsplasser som er grunnleggende for velferden. Det er flere forhold som taler for å endre visjon. For det første peker planutkastet på samfunnsmessige endringer som krever omstilling framover. Vekten på miljømessig, sosialt og økonomisk, bærekraftig vekst, og attraktivitet som sted å bo, etablere bedrift og oppleve som innbygger og besøkende taler også for å formulere en ny visjon. Dessuten argumenterer de fleste innbyggerne som har gitt innspill for en endret visjon. Oppsummert fra innbyggermedvirkningen er det i hovedsak tre tema som peker seg ut som hovedingrediens i en ny visjon. 1. være fremtidsrettet, vise at Sarpsborg ønsker utvikling, tenker nytt, ser nye løsninger, er modig 2. legge vekt på bærekraft, det grønne skiftet, ha et miljøfokus 3. vektlegge samspill, fellesskap, at vi tar et felles ansvar og er inkluderende Gjennom medvirkningsprosessen kom flere visjonsforsalg, eksempelvis: - Sarpsborg - mulighetenes by! - Sarpsborg - ett skritt foran - Sarpsborg en modig by - Sarpsborg byen hvor vi utvikler oss sammen - Vi jobber sammen for at alle skal lykkes - Der framtiden ligger i alles hender - Der alle trives og alle lykkes - Sarpsborg først inn i fremtiden - for en trygg, felles og lys framtid Rådmannen ser det som viktig at en ny visjon bygger oppunder hovedtemaene som befolkningen og næringslivet er opptatt av. Rådmannen mener visjonen skal angi en tydelig retning og ta opp i seg samfunnsplanens hovedbudskap. Rådmannen foreslår følgende visjon: «Sammen skaper vi byen» Ordene «sammen» og «vi» understreker viktigheten av deltakelse og fellesskap. De uttrykker samfunnsplanens grunnleggende premiss om at kommunen ikke kan realisere målene i planen alene, men at innbyggere, næringsliv, frivillige organisasjoner, andre offentlige aktører og kommunen må samarbeide om å få det til. 8

9 Ordet «skaper» framhever at vi må jobbe aktivt for at vi skal få det samfunnet vi ønsker oss. Det handler om å utforme og bygge opp noe som er både annerledes og bedre, samtidig som vi tar vare på og utvikler det som er bra med det vi har. Ordet «byen» brukes i denne sammenheng om hele det geografiske området som utgjør Sarpsborg kommune. Samtidig er det et uttrykk for at Sarpsborg har utviklingspotensial som by. En by trenger et sterkt sentrum der alle har en møteplass, der mange bor og jobber, og med mye handel og aktivitet i et godt samspill med boområder, arbeidsplasser og aktivitetsmuligheter utenfor sentrumsområdet. Samfunnsplanen skal bidra til bærekraftig utvikling av kommunen og regionen, miljømessig, økonomisk og sosialt. Det betyr at vi skal kunne vurdere om alle målene og strategiene i planen er miljømessig, sosialt og økonomisk holdbart på lengre sikt. Samfunnsplanen skal bidra til å synliggjøre og utnytte Sarpsborgs potensial til å vokse og bli mer attraktivt som bosted, arbeidssted og opplevelsessted. Dette er et overordnet mål i planen. Telemarksforskning sin attraktivitetsmodell anvendes til å forstå, finne og utnytte Sarpsborgs potensial til å vokse. Tre innsatsområder bygger opp under visjonen og det overordnede målet. Dette er; Det gode hjemstedet Jobbene for framtiden Opplevelser for livet Under innsatsområdene «Det gode hjemstedet», «jobbene for framtiden» og «opplevelser for livet» angis målene og strategiene i samfunnsplanen. Ambisjoner for vekst Befolkningsvekst og arbeidsplassvekst må til for å bli en mer økonomisk og sosialt bærekraftig kommune. Attraktivitetsmodellen peker på fire typer virkemidler for å bli mer attraktiv som sted å bo, etablere bedrifter og som sted å besøke, eller oppleve. Virkemidlene må knyttes til Sarpsborgs egenart, egne kvaliteter og muligheter: Sarpsborgs areal og bygninger: boligtomter og boliger, hyttetomter, overnattingssteder, næringsareal og næringsbygg, bygg til kulturformål eller offentlige formål, gater og plasser osv. Goder: alle tjenester, tilbud og opplevelser som tilbys, eksempelvis arbeidsplasser, skoletilbud, barnehagetilbud, busstilbud, helsetjenester, restauranter, kino, spesielle naturopplevelser, kulturtilbud, idrett, kor, korps, frivillige organisasjoner osv Omdømme: markedsføringen av Sarpsborg som et godt sted å bo, jobbe og oppleve. Stedlig identitet og kultur: Hva som kjennetegner mellommenneskelige forhold i Sarpsborg, grad av tillit mellom aktører, samarbeidsånd, åpenhet, optimisme og evne til å se muligheter i byen eller lokalsamfunnet. I følge Telemarksforskning, er det et potensial for innbyggere frem til Dette betyr 1,7 % vekst. (se vedlegg 2, Regional analyse for Sarpsborg 2016). Gjeldende samfunnsplan har 1,2 % som mål. I løpet av de siste årene har Sarpsborg ligget oppunder 1 % vekst. Rådmannen mener 1,2 % fortsatt er et ambisiøs nok ambisjon å strekke seg etter. Følgende ambisjon for befolkningsvekst foreslås i planutkastet: - Sarpsborg skal ha minst innbyggere i Dette forutsetter en økning på over personer fra 2017 til Befolkningsveksten må da være på 1,2 prosent årlig. Arbeidsplassveksten har i størst grad skjedd i offentlig sektor, mens veksten i det private næringslivet har vært svakere enn ellers i landet. Antallet arbeidsplasser i privat sektor var 9

10 høyest i 2007 da det var , deretter gikk antallet noe ned. Da oljekrisen oppstod i 2015 var bransjestrukturen i Sarpsborg fordelaktig. I tillegg har næringslivet hatt en positiv utvikling siden da. Sarpsborg skårer best når det gjelder ny-etableringer. Ifølge Telemarksforskning er det et potensial for nye arbeidsplasser fram til Rådmannen foreslår å legge til grunn en ambisjon om % - vis høyere vekst for arbeidsplasser enn for innbyggere for å oppnå en bedre balanse mellom innbyggertall og arbeidsplassdekning. Rådmannen anbefaler følgende ambisjon: - Sarpsborg skal ha minst arbeidsplasser i Dette forutsetter en økning på rundt fra 2017 til Veksten i antall arbeidsplasser må da være på 1,5 prosent årlig. I tillegg foreslås følgende ambisjon: - Inntekts- og formuesskatt til kommune og stat fra personlige skatteytere i Sarpsborg skal i 2030 være på nivå med landsgjennomsnittet. - I 2016 hadde Sarpsborg en skatteinngang på 79,9 prosent av landssnittet hensyntatt innbyggertallet. Skatteinngangen er et uttrykk for inntektsnivå og yrkesdeltakelse i befolkningen, og dermed også levekår. Framdrift Des-jan Høringsperiode Feb Marsapril Bearbeiding av innspill Behandling 2. gang i Formannskapet 22. mars 2018 og Bystyret 12. april 2018 Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Planforslaget legger vekt på økonomisk, miljømessig og sosial bærekraft, med blant annet flere arbeidsplasser, bedre ressursbruk og samspill. Det betyr at en hovedhensikt med planen er at den skal ha positive effekter på kommunens og samfunnets økonomi og bidra til bedre miljø. Sosial bærekraft betyr også å bygge samfunnsutvikling på menneskelige ressurser, tilhørighet og trivsel, noe som bidrar til bedre helse, sosial deltakelse og bedre helse for flere innbyggere. Rådmannens anbefaling: Rådmannen anbefaler å legge samfunnsplanen ut på offentlig ettersyn og at høringsperioden settes fra 12.desember 2017 til 06. februar

11 124/17 Planarbeid for Forbindelse fv. 109 Alvim renseanlegg - fv. 557 Alvimveien Arkivsak-dok. 13/ Saksbehandler Terje Gjelten Bakken Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /17 2 Bystyret Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Bård Andersen, enhet økonomi. Rådmannens innstilling: 1. Detaljreguleringsplan for Forbindelse fv. 109 Alvim renseanlegg fv. 557 Alvimveien (PlanID: ) stilles i bero inntil kommunedelplan for InterCity er vedtatt. Oppstart av planarbeidet tas da opp til vurdering igjen. 2. Restfinansiering på ca. 2,2 mill. kr foreslås benyttet til ekstraordinære avdrag på lån ved kommunens behandling av årsregnskap for Vedlegg: G06 Geoteknisk notat om tverrforbindelse mellom fv. 109 og fv. 557 Sammendrag: Dette er et felles saksframlegg for Fredrikstad og Sarpsborg kommuner og Østfold fylkeskommune. Ny tverrforbindelse mellom fv. 109 ved Alvim renseanlegg og fv. 557 Alvimveien inngår i lokalt vedtatt prosjektportefølje til Bypakke Nedre Glomma. Prosjektet forutsetter samordning med planleggingen av ny fv Veiforbindelsen vil måtte krysse under eksisterende jernbanetrasé. I behandlingen av planprogram for nytt dobbeltspor er det forutsatt at eksisterende jernbanespor ikke lenger skal benyttes til jernbaneformål. Det er påvist store geotekniske utfordringer, noe som vil gjøre gjennomføring av veiforbindelsen svært krevende. Rådmannen mener at ny veiforbindelse mellom fv. 109 ved Alvim renseanlegg og fv. 557 Alvimveien ikke bør gjennomføres før dagens jernbanetrasé blir frigitt i Videre anbefales at planleggingen av veiforbindelsen også utsettes, og at oppstart av planarbeidet bør vurderes på nytt når kommunedelplan for InterCity er vedtatt. Utredning: Dette er et felles saksframlegg for Fredrikstad og Sarpsborg kommuner og Østfold fylkeskommune. Ny tverrforbindelse mellom fv. 109 ved Alvim renseanlegg og fv. 557 Alvimveien inngår i lokalt vedtatt prosjektportefølje til Bypakke Nedre Glomma. Tiltaket har som hensikt å bedre fremkommeligheten for næringstransport og gående og syklende ved å gi mer direkte kobling 11

12 fra Sandesund/Greåker til overordnet veinett enn i dag. Veiforbindelsen skal bidra til å unngå gjennomkjøringstrafikk på fv. 557 i retning Greåker og til rundkjøringen ved Alvim. Sarpsborg kommune har engasjert Sweco Norge AS til å utarbeide detaljreguleringsplan for tverrforbindelsen. Siden kontraktsinngåelsen 2015 er det utført forberedende undersøkelser og avklaringer, deriblant grunnundersøkelser. Det er ikke varslet oppstart av prosjektet etter plan- og bygningsloven. Samordning med planleggingen av fv. 109 Råbekken-Alvim. Et av prosjektets forutsetninger er samordning med planleggingen av fv. 109 Råbekken - Alvim for å sikre påkobling til fv Dette er tenkt via eksisterende kryss ved Alvim renseanlegg. Underveis i planleggingen av fv. 109 er det påvist store geotekniske utfordringer. Strekningen mellom Greåker og Alvim skal derfor bygges ut i to byggetrinn, jf. sak til bystyrene og fylkestinget i mars/april Strekningen mellom Tindlund og Alvim renseanlegg kan først bygges ut etter at jernbanen er nedlagt, noe som er forventet å skje i Krysset ved Alvim renseanlegg inngår i byggetrinn 1. Forholdet til eksisterende jernbane og nytt dobbeltspor Forbindelsen mellom fv. 109 og Alvimveien vil måtte krysse eksisterende jernbanetrasé. Nytt dobbeltspor er ikke forutsatt lokalisert i dette området. I forbindelse med behandling av planprogram for InterCity, rv. 110 og fv. 118 gjorde bystyrene i Fredrikstad og Sarpsborg samt Østfold fylkesting følgende vedtak; «Etablering av dobbeltspor i ny korridor må forutsette at eksisterende jernbanespor ikke lenger skal benyttes til jernbaneformål.» Geotekniske utfordringer Det ble i desember 2015 gjennomført grunnundersøkelser innenfor aktuelt område for ny veiforbindelse. Resultatene viser at det er påvist kvikkleire, og at områdestabiliteten flere steder er svært lav. Det medfører at bygging av en ny veiforbindelse forutsetter iverksetting av omfattende stabiliserende tiltak for å øke stabiliteten opp til fastsatte krav. Prosjektet forutsetter at ny veiforbindelse må krysse under eksisterende jernbanespor. Høydeforskjeller og arealtilgang tilser at det ikke er aktuelt med en bruløsning. En kryssing under jernbanen antas i seg selv å være kostnadsdrivende. Dette vil forsterkes ytterligere som følge av nødvendige stabiliserende tiltak. Vurdering: En ny tverrforbindelse mellom fv. 109 og fv. 557 ved Alvim renseanlegg vil lede næringstransport raskere og mer direkte til overordnet veinett. Dette i tråd med overordnet mål for Bypakka. Tverrforbindelsen vil videre ha en positiv effekt for strekningen Sandesund Greåker. Sarpsborg kommune har ambisjoner om at strekningen skal utvikles gjennom fortetting og transformasjon. Rådmannen mener at ny veiforbindelse mellom fv. 109 ved Alvim renseanlegg og fv. 557 Alvimveien ikke bør gjennomføres før dagens jernbanetrase blir frigitt i Det er ikke gjort noen kostnadsberegninger av tiltaket ennå. Tiltaket anses imidlertid som svært dyrt og komplisert å gjennomføre, når jernbanen ligger der. Rådmannen vil med bakgrunn i ovennevnte anbefale at planleggingen av veiforbindelsen også utsettes. Med nåværende kunnskap kan bygging av veiforbindelsen tidligst påbegynnes om ca. 10 år. Det er hensiktsmessig å ha en reguleringsplan av nyere dato slik at eventuelle endrede krav og forhold blir ivaretatt. Det bør vurderes oppstart av planarbeidet igjen når kommunedelplan for InterCity er vedtatt. Det blir imidlertid viktig i den videre planleggingen av ny fv. 109 at tverrforbindelsens tilkobling til fv. 109 ivaretas i krysset ved Alvim renseanlegg. 12

13 Behandling i styringsgruppa for Bypakke Nedre Glomma den Detaljreguleringsplan for Forbindelse fv. 109 Alvim renseanlegg fv. 557 Alvimveien (PlanID: ) stilles i bero inntil kommunedelplan for InterCity er vedtatt. Oppstart av planarbeidet tas da opp til vurdering igjen. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Det er i tidligere handlingsplaner bevilget 3,4 mill. kr til reguleringsplanarbeid for veiforbindelsen, der 3 mill. kr er forskutterte bypakkemidler/bompenger. Det er brukt ca. 1,2 mill. kr. Restfinansiering på ca. 2,2 mill. kr foreslås benyttet til ekstraordinære avdrag på lån ved kommunens behandling av årsregnskap for Miljø: Konsekvenser for miljø vil bli beskrevet i reguleringsplan når den foreligger. Folkehelse: Konsekvenser for folkehelse vil bli beskrevet i reguleringsplan når den foreligger. 13

14 125/17 Kommunedelplan ny bru over Glomma - videre finansiering Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Laila Vestby Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /17 2 Bystyret Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Bård Andersen, enhet økonomi. Rådmannens innstilling: 1. Det bevilges 7,7 millioner kroner av kommunens disposisjonsfond til videre planlegging av ny bru over Glomma og oppfølging av bypakkeprosjekter. Kostnaden innarbeides i budsjett og handlingsplan Det forutsettes at Østfold fylkeskommune dekker 50 % av konsulentkostnaden samt gjennomfører og bekoster nødvendige grunnundersøkelser for planarbeidet. Vedlegg: Ingen. Sammendrag: Saken gjelder videre finansiering av pågående planarbeid om felles kommunedelplan for veg og jernbane over Sarpsfossen. Så langt har planarbeidet for veidelen kostet 10 millioner kroner inklusiv mva. Østfold fylkeskommune vil dekke 50 % av utgiftene eksklusiv mva og kommunale lønnsutgifter, det vil si 3,9 millioner kroner. For å sluttføre planarbeidet gjenstår en kostnad på 10,2 millioner kroner eks. mva. Denne kostnaden forutsettes delt likt mellom Sarpsborg kommune og Østfold fylkeskommune. Kostnaden er knyttet til konsekvensutredning, planutkast, grunnundersøkelser. I tillegg vil det påløpe 2,6 millioner kroner i lønnsmidler til oppfølging av bypakkeprosjekter for Sarpsborg kommune. Rådmannen anbefaler at kommunens andel på 7,7 millioner kroner bevilges fra kommunens disposisjonsfond og innarbeides i kommunens driftsbudsjetter for perioden Utredning: Saken gjelder videre finansiering av pågående planarbeid om felles kommunedelplan for veg og jernbane over Sarpsfossen. I rådmannens budsjettforslag for ble det opplyst at det kommer egen sak om videre utgifter og finansiering av gjenstående planarbeid. For felles plan veg og jernbane over Sarpsfossen; delområde 50 er Bane NOR forslagsstiller sammen med Sarpsborg kommune i tett samarbeid med Østfold fylkeskommune og Statens vegvesen. Det er Bane NOR som er kontraktspart med konsulent; 2G. 14

15 Det er avtalt, men ikke signert avtale mellom forslagsstillerne Bane NOR og Sarpsborg kommune om en kostnadsfordeling mellom partene. Bakgrunn for at avtalen ikke er signert er at det har vært behov for å få på plass et revidert tilbud og framdriftsplan for arbeidet. Planarbeidet er mer omfattende enn først forutsatt og revidert tilbud innebærer økte kostnader før kommunedelplan kan ferdigstilles. Revidert framdriftsplan legger til grunn at planforslag vil foreligge i 2019 og vedtak av kommunedelplan i Tilbudet med konsulent forutsetter at Bane NOR dekker alle kostnader knyttet til planlegging av jernbane. Sarpsborg kommune og fylkeskommunen dekker kostnader knyttet til planlegging av veg og byutvikling. I tillegg kommer kostnader knyttet til grunnundersøkelser. I Bypakkesamarbeidet er det avtalt at Østfold fylkeskommune dekker 50 % av Sarpsborg kommunes andel som følge av at Sarpsbru er en fylkesvei. Det legges til grunn 50 % med fratrekk for lønnskostnader og merverdiavgift. Østfold fylkeskommunes bidrag har blitt gitt som anleggsbidrag til Sarpsborg kommune. Planarbeidet har så langt bestått av to faser; Kommunedelplan ny Sarpsbru, Felles kommunedelplan veg og jernbane, Utgifter knyttet til planlegging av ny Sarpsbru i samt felles kommunedelplan veg og jernbane fram til konsekvensutredning har vært på 10 millioner kroner inklusiv mva. Dette omfatter planprogram, optimaliseringsrapport og tilleggsrapport. Østfold fylkeskommune vil dekke 3,9 millioner kroner av disse kostnadene. Sluttføring av planarbeidet Gjenstående kostnad for planarbeidet er 10,2 millioner kroner ekskl. mva. Denne kostnaden forutsettes delt mellom Sarpsborg kommune og Østfold fylkeskommune. Dette er knyttet til konsekvensutredning, planutkast, grunnundersøkelser. I tillegg vil det påløpe 2,6 millioner kroner i lønnskostnader til oppfølging av kommunedelplanen samt andre bypakkeprosjekter for Sarpsborg kommune. Rådmannen anbefaler at kommunens andel på 7,7 millioner kroner bevilges fra kommunens disposisjonsfond og innarbeides i kommunens driftsbudsjetter for perioden I planarbeidet er det også lagt til grunn at det skal gjennomføres grunnundersøkelser som er estimert til 3 millioner kroner. Rådmannen forutsetter at Østfold fylkeskommune gjennomfører og dekker kostnader knyttet til grunnundersøkelser, som er et viktig grunnlag for reguleringsarbeidet. Fylkesrådmannen vil fremme et tilsvarende forslag til politisk behandling i fylkeskommunen i desember. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Sarpsborg kommune har bevilget 11,5 millioner kroner til planarbeidet så langt. Bevilgningene inngår i kommunens investeringsbudsjett. Påløpte utgifter inkludert mva utgjør 10 millioner kroner. Fylkeskommunen skal bidra med 3,9 millioner kroner til finansieringen. Investeringen vil foreslås avsluttet med et mindreforbruk på om lag 1,5 millioner kroner i forbindelse med sak om regnskapsavslutning for

16 Gjenstående finansiering: KDP Felles plan veg og bane (Konsekvensutredning, planutkast, koordinator Bane NOR) Oppfølging av Totalt Mill. kr ekskl. mva Andel Østfold Andel Sarpsborg fylkeskommune kommune 10,2 5,1 5,1 2,6 2,6 bypakkeprosjekter Grunnundersøkelser 3,0 3,0 Totalt 15,8 8,1 7,7 Det er i rådmannens forslag til budsjett og handlingsplan ikke innarbeidet midler til fullførelse av planarbeidet. Rådmannen anbefaler at manglende finansiering på 7,7 mill. kr finansieres av kommunens disposisjonsfond og innarbeides i kommunens driftsbudsjett ved behandling av budsjett og handlingsplan Miljø: Blir beskrevet i planforslaget. Folkehelse: Blir beskrevet i planforslaget. 16

17 126/17 Etablering av langtidsparkering i Torsbekkdalen Arkivsak-dok. 11/ Saksbehandler Ellen Terese Bråtekas Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /17 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Bård Andersen (enhet økonomi), Tommy Fredh (enhet kommunalteknikk) Rådmannens innstilling: 1. Det etableres langtidsparkeringsplass i Torsbekkdalen på Sirkustomta. 2. Prosjektet gjennomføres innenfor en utgiftsramme på 2 mill. kr. og ved bruk av eksisterende bevilgning gitt til boligsoneparkering, plasser og automater. Bevilgningen er forutsatt finansiert med belønningsmidler og merverdiavgiftskompensasjon,. Vedlegg: Sammendrag: I tråd med prinsippene for felles parkeringspolitikk for Nedre Glomma foreslår rådmannen å etablere langtidsparkering på Sirkustomta i Torsbekkdalen. Utredning: Et prinsipp i vedtatt felles parkeringspolitikk for Nedre Glomma er etablering av langtidsparkering i utkanten av sentrum for arbeidsparkering med gratis eller lav parkeringsavgift. Rådmannen foreslår å etablere langtidsparkering i Torsbekkdalen, nærmere bestemt på grusplassen som kalles Sirkustomta. Utgifter til opparbeidelse og skilting er estimert til 2. mill. kr. Området er i dag friområde i gjeldende sentrumsplan og en etablering av langtidsparkering vil kreve dispensasjon fra planmyndigheten. I 1996 ble det ved hjelp av statlige spillemidler etablert et nærmiljøanlegg i form av grusløkke for uorganisert ballaktivitet på deler av plassen. Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet krever at kommunen som anleggseier melder fra om nedleggelse av nærmiljøanlegget i forkant. Plassen har i noen grad vært benyttet til aktiviteter som tivoli, kommersielle show/ oppvisninger samt øvelses/undervisningsområde. Ved etablering av langtidsparkering på Sirkustomta vil utleie til slike aktiviteter ikke lenger være aktuelt. Rådmannen vurderer at det ikke er behov for å erstatte slikt aktivitetsområde på andre kommunale arealer. Tiltaket med å opparbeide parkeringsplass på Sirkustomta forutsetter godkjenning etter planog bygningsloven. Det vil bli fremmet sak om dette til utvalg for plan, miljø og teknikk. 17

18 Samtidig med etablering av parkeringsplassen, vil rådmannen igangsette et arbeid med å forbedre bedre skiltingen og informasjonen rundt parkering i sentrum. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Det er tidligere bevilget 3 mill. kr til investeringer i Boligsoneparkering, plasser og automater, hvorav 2,7 mill. kr foreløpig ikke er disponert. Rådmannen anbefaler at 2 mill. kr av denne bevilgningen benyttes til å opparbeide midlertidige langtidsparkeringsplasser i Torsbekkdalen. I rådmannens forslag til handlingsplan for er finansiering av den tidligere bevilgningen endret fra låneopptak til 2,2 mill. kr. i belønningsmidler samt 0,5 mill. kr i merverdiavgiftskompensasjon.dette innebærer i realiteten at etablering av langtidsparkering i Torsbekkdalen finansieres ved belønningsmidler. Miljø: Etablering av langtidsparkeringsplass i Torsbekkdalen inngår i en helhetlig parkeringspolitikk for Nedre Glomma. Parkeringspolitikken skal medvirke til at bruk av privatbil ikke øker, samtidig som den skal fremme et levende sentrum. Folkehelse: Å legge til rette for at innbyggere kan parkere bilen i Torsbekkdalen for så å gå til jobb, skole eller andre langvarige ærender i sentrum kan virke positivt på folkehelsen. 18

19 127/17 Sarpsborg Scene - Forprosjekt orkestergrav og sceneåpning Arkivsak-dok. 15/ Saksbehandler Lars Henning Olsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt /17 funksjonsevne Utvalg for kultur og oppvekst /17 3 Formannskapet /17 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Halvor Titlestad Enhet kultur, Bård Andersen enhet økonomi Rådmannens innstilling: 1. Rådmannen planlegger for at utvidelse av sceneåpningen framskyndes ytterligere og gjennomføres i forbindelse med øvrige investeringer ved Sarpsborg scene i 2018/ Det igangsettes forprosjekt for å avklare hvorvidt det også skal anlegges orkestergrav i forbindelse med de planlagte investeringene i 2018/2019. Dette gjennomføres innenfor eksisterende bevilgning til Sarpsborg scene. Det forutsettes at Østfold fylkeskommune refunderer halvparten av utgiftene til forprosjektet. 3. Endelig beslutning om framskynding av utvidelse av sceneåpningen samt etablering av orkestergrav på Sarpsborg scene fattes av bystyret våren Vedlegg: Sammendrag: Saken fremmes med bakgrunn i følgende: Bystyret vedtok 12. oktober at utvidelse av sceneåpningen på Sarpsborg scene skal være gjennomført innen utgangen av Fylkesrådmannen har overfor fylkestinget innstilt på at fylkeskommunen skal bidra med 10 mill. kr. til orkestergrav på Sarpsborg scene. Rådmannen har vurdert at å stanse driften av Sarpsborg scene, noe utvidelse av sceneåpningen og eventuell anleggelse av orkestergrav forutsetter, passer best fra mars Rådmannen anbefaler ut fra dette at det planlegges for at utvidelse av sceneåpningen og eventuell anleggelse av orkestergrav kan gjøres i forbindelse med de øvrige planlagte investeringene på Sarpsborg scene. Alle investeringer vil da bli gjennomført i 2018 og Videre anbefaler rådmannen å igangsette et forprosjekt for orkestergrav, med sikte på å få avklart om dette skal etableres i løpet av våren

20 Utredning: Bystyret behandlet sak om Sarpsborg scene, sak 94/17, 12. oktober Følgende vedtak ble fattet: 1. Tiltak for utvikling av Sarpsborg Scene for 2018 og 2019 som beskrevet i saksframlegget gjennomføres i henhold til tabell innenfor en økonomisk ramme på 53,7 mill.kr. 2. Tiltak som i saksframlegget er foreslått gjennomført senere enn 2021 framskyndes. Det tas sikte på å gjennomføre disse tiltakene, med en anslått kostnad på 15,8 mill. kr, senest i Økt investeringsutgift på 47 mill.kr samt finansiering innarbeides i budsjett og handlingsplan ,5 mill. kr som er bevilget til universell utforming i fase 1 for 2017, omdisponeres til fase Sarpsborg kommune går i dialog med Østfold fylkeskommune om et forprosjekt for orkestergrav. Det fremmes sak til utvalg for kultur og oppvekst samt formannskapet når forslag til kommunalt bidrag og medvirkning til forprosjektet foreligger. Hvorvidt Sarpsborg scene skal ha orkestergrav må avklares endelig senest våren 2018, slik at det kan planlegges for å anlegge dette samtidig med utvidelse av sceneåpningen senest i Bystyrets vedtak skiller seg fra rådmannens forslag ved at utvidelse av sceneåpning forutsettes gjennomført i 2020, mens det fra rådmannens side var lagt opp til å gjøre dette etter Dette innebærer også at eventuell orkestergrav skal anlegges senest i Fylkesrådmannen i Østfold har fremmet sak til fylkestinget om «Midler fra regionale utviklingsfond- disponering til regionale kulturbygg», der blant annet orkestergrav ved Sarpsborg scene omhandles. Innstillingens punkt 1 lyder slik: «Fra regional utviklingsfond bevilges det inntil 10 mill. kr. til en realisering av orkestergrav ved Sarpsborg scene. Av disse midlene kan inntil kr benyttes til prosjektering, forutsatt at Sarpsborg kommune dekker 50 prosent av prosjekteringen». I innstillingen heter det videre at tilskuddenes størrelse skal være maksimalt 50 prosent av investeringene, men i saksframlegget er det presisert at et tilskudd på 10 mill. kr vil kunne dekke 50 prosent av utgiftene til selve orkestergraven og rundt en tredjedel av kostnadene til utvidelse av sceneåpningen. For orkestergrav er investeringen foreløpig anslått å utgjøre mill. kr inkl mva, mens utvidelse av sceneåpningen foreløpig er anslått å koste 11 mill. kr. inkl. mva. For at det skal gis tilskudd forutsetter det at prosjektet er gjennomført innen utgangen av Det er planlagt omfattende investeringer i Sarpsborg scene i 2018 og 2019, blant annet for å rehabilitere fasadene og forbedre tilgjengeligheten til salen. Bystyrets beslutning om at utvidelse av sceneåpningen og en evt orkestergrav skal framskyndes til senest 2020, tilsier etter rådmannens oppfatning at det bør tas sikte på å gjennomføre alle investeringene samordnet og tilnærmet samtidig. Dette for å kunne gjennomføre investeringene på en så god og rimelig måte som mulig. Utvidelse av sceneåpningen samt etablering av orkestergrav vil medføre at Sarpsborg scene må stenges for en periode på minst seks måneder. Om orkestergrav ikke skal etableres vil denne perioden kunne reduseres noe. Ut fra det rådmannen nå har kjennskap til passer det best å stenge salen fra mars Videre prosjektering og avklaring rundt orkestergrav, vil avgjøre endelig hvor lenge Sarpsborg scene må holdes stengt. 20

21 Det er fortsatt ikke tilstrekkelig utredet hvorvidt det bør etableres en orkestergrav på Sarpsborg scene. Dersom Østfold fylkesting slutter seg til fylkesrådmannens innstilling i sitt møte 6. desember, vil det imidlertid være grunnlag for å gjennomføre et forprosjekt og kunne ta en snarlig beslutning om dette. Rådmannen vil derfor anbefale at et forprosjekt igangsettes umiddelbart, og at det legges opp til å ta en endelig beslutning om hvorvidt Sarpsborg scene skal få en orkestergrav eller ikke senest i bystyrets møte 14. juni Saken må i så fall behandles i utvalg for kultur og oppvekst 22. mai og i formannskapet 31. mai. Det legges fortsatt opp til å gjennomføre arbeider med rehabilitering av fasader og bedring av tilgjengeligheten ved Sarpsborg scene i 2018, men det vil bli vurdert hvorvidt det er hensiktsmessig å vente med noe av arbeidene til driften stanses og sceneåpningen skal utvides. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Forprosjektet gjennomføres innenfor eksisterende bevilgning til Sarpsborg scene. I rådmannens forslag til budsjett og handlingsplan er det bevilget og avsatt totalt 83,1 mill. kr. Det er i tillegg investert om lag 20 mill. kr til oppgraderinger av Sarpsborg scene. Det forutsettes at Østfold fylkeskommune refunderer halvparten av utgiftene til forprosjektet, refusjonen til vil bli benyttet til nedbetaling av gjeld. Miljø: Ingen konsekvenser Folkehelse: Ingen konsekvenser Behandling fra kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og fra Utvalg for kultur og oppvekst ettersendes. 21

22 128/17 Prioritering av søknader om spillemidler rullering av handlingsprogram til kommunedelplan fysisk aktivitet Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Tore Olav Stensrud Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for kultur og oppvekst /17 2 Formannskapet /17 3 Bystyret Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Rådmannens innstilling: a) Rullert handlingsprogram til kommunedelplan for fysisk aktivitet godkjennes. b) Søknader om spillemidler til idrettsanlegg for 2018 prioriteres i følgende rekkefølge: Rang Søker Søknad Søknadssum Kunstgressbane Tunebanen, 1 Tune IL restbeløp Sarpsborg kommune Idrettshall Sandbakken, restbeløp inkl tilskudd til 9 m takhøyde Borgen IL Nytt lysanlegg Sandbakken kunstgress Sarpsborg Tennisklubb Omlegging av 2 tennisbaner fra grus til kunstgrus Sarpsborg IL Tursti Tjueklo Borregaard golfklubb Rehabilitering av golfbane Skifte av kunstgress på 7 FK Sparta Sarpsborg Spartabanen Sarpsborg kommune Liten flerbrukshall Sandbakken Sarpsborg kommune Sosialt rom idrettshall Sandbakken Styrketreningsrom idrettshall 10 Sarpsborg kommune Sandbakken

23 c) Søknader om spillemidler til nærmiljøanlegg for 2017 prioriteres i følgende rekkefølge: Rang Søker Søknad Søknadssum 1 Alvimhaugen skole Aktivitetsbakke Alvimhaugen skole Sarpsborg Tennisklubb Nærmiljøanlegg tennis Sarpsborg kommune Kunstgressflate Hornnes skole Sarpsborg kommune Balanse og hinderbane Hornnes skole Sarpsborg kommune Diverse aktivitetsanlegg Tindlund barneskole Sarpsborg kommune Sandvolleyballbane mm, Tindlund ungdomsskole Sandesundsveien skole Aktivitetsplass for småskolen Vedlegg: 1. Forslag til handlingsprogram til kommunedelplan fysisk aktivitet Kommunedelplan fysisk aktivitet Sammendrag: Handlingsprogrammet til kommunedelplan fysisk aktivitet rulleres årlig. Dette er en av forutsetningene for at søknader om spillemidler fra frivillige og offentlige instanser i Sarpsborg kan bli innvilget. Det er utarbeidet et forslag til 4-årig handlingsprogram for idrettsanlegg, nærmiljøanlegg samt uprioritert liste. Sarpsborg idrettsråd har behandlet prioriteringen og forslag til handlingsprogram på sitt ledermøte. Rådmannens anbefaling skiller seg fra rådets anbefaling ved at søknaden om tursti Tjueklo, fra Sarpsborg IL / Sarpsborg kommune, er på 5. plass i rådmannen anbefaling, mens idrettsrådet har den på 7. plass. Rådmannen mener det er riktig å prioritere tiltak som er åpne for allmennheten noe høyere. Det er også satt av 1 mill kr til tiltaket i rådmannens budsjettforslag. Utredning: En langsiktig kommunal plan for anlegg for idrett og fysisk aktivitet er en forutsetning for å bli tildelt spillemidler. Anlegg det søkes midler til må være del av en vedtatt kommunal plan for idrett og annen fysisk aktivitet. «Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet», som årlig revideres av Kulturdepartementet, gir regler, rammer og rutiner for tilskuddsordningene. Alle anlegg registreres i et anleggsregister, som må holdes oppdatert av den enkelte kommune. Oppdateringen av anleggsregisteret, registreringen av søknader og saksbehandlingen foregår elektronisk på plattformer som ligger hos Kulturdepartementet. 23

24 Alle tiltak må ha en idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning, i tillegg til eventuell ordinær byggesaksbehandling, før byggearbeider blir påbegynt. For å kunne søke spillemidler må det foreligge detaljerte planer, kostnadsoverslag og dokumentert finansieringsplan. Søkeren må være grunneier eller ha tinglyst festekontrakt, og ha en plan for drift og vedlikehold av anlegget. Ved å ta ut spillemidler, forplikter søkeren seg blant annet til å holde idrettsanlegget åpent i 30 år. Tilsvarende krav for nærmiljøanlegg er 20 år. Hvis det er aktuelt med midlertidig stengning, nedleggelse eller salg, skal Kulturdepartementet varsles på forhånd. Departementet kan, dersom forutsetningene for spillemidlene brytes, kreve tilbakebetaling av hele eller deler av beløpet. Kravet er det samme for private som det offentlige. Like viktig som finansiering av investeringsutgiften er derfor planlegging av drift og vedlikehold i årene framover. Vedtatt kommunedelplan fysisk aktivitet: Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet, satsingsområder og handlingsprogram ble vedtatt av Sarpsborg bystyre den i sak 79/13. Det 4-årige handlingsprogrammet rulleres årlig, sist i sak 108/16 i bystyrets møte den Ved rulleringen oppdateres dokumentet med nye søknader, planer og behov. Søknader og tilskudd behandlet i 2017 Inneværende år ble 13 idrettsanleggssøknader fra Sarpsborg innvilget 10,8 mill kr. Tildelingene til Sandbakkenhallen og Tune IL s kunstgress fikk fordeles over 2 eller 3 år. Rehabiliteringen av kunstisbanen og idrettshallen ved Sandesundsveien skole fikk sine siste tildelinger. Tre søknader ble avslått på grunn av manglende midler. Disse tre er delsøknader for Sandbakkenhallen. Alle 9 søknader om tilskudd til nærmiljøanlegg ble innvilget med nærmere 1,7 mill kr. Ved årets fylkestingsbehandling av spillemiddelsøknader ble Sarpsborg dermed tildelt totalt 12,4 mill kr. Nye søknader: Det fremmes 5 nye søknader om spillemidler til idrettsanlegg. Alle søknadene er fra idrettslag, en av dem i samarbeid med Sarpsborg kommune. De er: Sarpsborg IL / Sarpsborg kommune Tursti Tjueklo Borgen IL Skifte av lysanlegg på kunstgressbanen på Sandbakken Sarpsborg Tennisklubb omlegging fra grus til kunstgrus på 2 av klubbens kunstgressbaner. Borregaard golfklubb rehabilitering av deler av golfbane, 3 greener med tilhørende vanningsanlegg. FK Sparta Sarpsborg Skifte av kunstgress på Spartabanen Totalt fremmes det dermed 10 søknader om tilskudd til idrettsanlegg. Samlet søknadssum er ca. 20,1 mill kr. Det gjøres oppmerksom på at det foreløpig er mangler ved flere av søknadene. Dermed kan søknadsbeløpet, på grunn av detaljering av planer, kostnader og kvalitetskontroll, bli endret noe i prosessen fram til oversendelsen til fylkeskommunen. I tillegg til dette fremmes det 7 nærmiljøsøknader, hvor det samlet søkes om tilskudd på kr Alle tiltakene bortsett fra Sarpsborg tennisklubb (nærmiljøanlegg tennis) og Sandesundsveien skole er etablert med forhåndsgodkjenning i Alvimhaugen skole har etablert en aktivitetsbakke i skolegården. Av bevilgningen til uteanlegg som bystyret satte av ved behandlingen av regnskapet for 2016, søkes det om kr til tiltak ved Hornnes skole, Tindlund barneskole og Tindlund ungdomsskole. 24