MØTEINNKALLING SAKSLISTE 7/12 09/298 SØKNAD OM FORLENGELSE AV BESTANDSPLANPERIODE FOR HJORT OG ELG - NORDBYGDA BESTANDSPLANOMRÅDE

Transkript

1 Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: Tid: Kl Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 5/12 12/360 Referatsaker 6/12 12/218 SELVA KRO & MOTELL - SERVERINGSBEVILLING 7/12 09/298 SØKNAD OM FORLENGELSE AV BESTANDSPLANPERIODE FOR HJORT OG ELG - NORDBYGDA BESTANDSPLANOMRÅDE 8/12 09/299 SØKNAD OM FORLENGELSE AV BESTANDSPLANPERIODE FOR HJORT OG ELG - YTRE AGDENES BESTANDSPLANOMRÅDE 9/12 09/300 SØKNAD OM FORLENGELSE AV BESTANDSPLANPERIODE FOR HJORT OG ELG - LENSVIK SØNDRE BESTANDSPLANOMRÅDE 10/12 09/301 SØKNAD OM FORLENGELSE AV BESTANDSPLANPERIODE FOR HJORT OG ELG - MIDTRE AGDENES BESTANDSPLANOMRÅDE 11/12 09/302 SØKNAD OM FORLENGELSE AV BESTANDSPLANPERIODE FOR HJORT OG ELG - INGDALEN, TØNDEL OG FJØLÅS BESTANDSPLANOMRÅDE 12/12 12/309 BO- OG DRIVEPLIKT - EIENDOMMEN "SELBEKKEN" - ANN KARIN SOLEMSLØKK KVERNSTAD OG BRITT SOLEMSLØKK HELGEMO 13/12 12/350

2 STØTTE TIL KJØP AV MELKEKVOTER I /12 12/313 SØKNAD OM STØTTE FRA NÆRINGSFONDET LILLE MA 15/12 12/151 SØKNAD OM STØTTE FRA NÆRINGSFONDET PEARL FRISØR KELLY 16/12 12/250 ETABLERSTIPEND EVENTUELT Lensvik, Bertil Meland e. fullm.

3 Sak 5/12 Referatsaker Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 12/360 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/12 Hovedutvalg næring og drift Innstilling: Side 3 av 37

4 Sak 6/12 SELVA KRO & MOTELL - SERVERINGSBEVILLING Saksbehandler: Tove Kristin Selbæk Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 12/218 Saksnr.: Utvalg Møtedato 6/12 Hovedutvalg næring og drift Innstilling: 1. I henhold til Serveringslovens 3 gis Selva Kro & Motell v/annie Holthe serveringsbevilling. 2. Som serveringslokale godkjennes serveringsstedets innvendige lokaler samt avgrenset uteområde. 3. Annie Holthe godkjennes som styrer. Vedlegg: (ikke trykket) 1. Søknad datert Registerutskrift fra Brønnøysundregistrene 3. Bekreftelse på melding til Mattilsynet 4. Bevis på bestått etablererprøve, Annie Holthe 5. Skatteattest, datert Uttalelse fra Politiet, datert Saksopplysninger: Den søker Annie Holthe om overdragelse av igangværende virksomhet, Selva Kro & Motell, 7318 Agdenes. Serveringsstedet skal ha en daglig leder som har det reelle ansvar for den daglige drift av serveringsstedet jfr. 4 i Lov om serveringsvirksomhet. Den daglige lederen må ha gjennomført en etablererprøve. Annie Holthe oppgis å være daglig leder. Søker vedlegger bevis på avlagt prøve. Det er ikke lenger krav om å ha stedfortreder etter serveringsloven. Steder med skjenkebevilling må fremdeles ha en styrer og en stedfortreder. Det søkes ikke om skjenkebevilling. Serveringsvirksomhetens eiersammensetning oppgis å være Annie Holthe med 50% eierandel og Ivar Holthe med 50% eierandel. Eier av eiendommen gnr. 4/48 er Annie og Ivar Holthe. Iflg. 6 skal daglig leder må ha vist uklanderlig vandel i forhold til straffelovgivningen, skatte- og avgiftslovgivningen, regnskapslovgivningen, lov om diskriminering på grunnlag av Side 4 av 37

5 Sak 6/12 etnisitet, religion mv. Personen som nevnt i første punktum må heller ikke ha begått lovbrudd i forhold til annen lovgivning og en måte som vil være uforent med drift av serveringssted. Politiet har i brev av ingen merknader til serveringsbevillingen. Etter lovens 8 skal det foreligge skatteattest for den hvis regning serveringsstedet skal drives. Det foreligger skatteattest fra kemneren i Orkdal og Agdenes den og viser ingen ubetalte restanser. Det skal videre sendes melding til mattilsynet som skal godkjenne virksomheten i forhold til lover og forskrifter om helse, hygiene og næringsmidler. Denne meldingen er sendt Forskrift om salgs- skjenke- og åpningstider i Agdenes (vedtatt av kommunestyret i møte sak 33/09) pkt. 3 Åpningstider for serveringssteder uten skjenkebevilling har bestemmelse om at disse kan holde åpnet hele døgnet. Iflg. delegasjonsreglementets pkt. 5.B.2.10 ligger myndighet til å gi serveringsbevilling til hovedutvalget for næring og drift. Vurdering: Under henvisning til det som fremgår under saksopplysninger, tilrår saksbehandler at omsøkt serveringsbevilling blir gitt. Side 5 av 37

6 Sak 7/12 SØKNAD OM FORLENGELSE AV BESTANDSPLANPERIODE FOR HJORT OG ELG - NORDBYGDA BESTANDSPLANOMRÅDE Saksbehandler: Knut T. Bolsø Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 09/298 Saksnr.: Utvalg Møtedato 7/12 Hovedutvalg næring og drift Innstilling: 1. Søknad om forlengelse av bestandsplanperiode med ett år, til og med jaktsesongen 2012 innvilges. 2. Avskytningsplan for 2012 godkjennes som følger: Valgfrie dyr totalt Plan for fordeling av valgfrie dyr: Kalv Ungdyr Ungdyr Eldre Eldre Hjort 42 dyr Elg 4 dyr 4 dyr (ungdyr er dyr som er 1½ år gamle) 3. Det gis tildeling av fri kvote på rådyr i Dette i hht. hjorteviltforskriftens 23. Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Nordbygda bestandsplanområde søker om forlengelse sin siste bestandsplan for hjort og elg, som er gjeldende for perioden Planen ønskes forlenget slik at den blir gjeldende fram til og med jaktsesongen Bakgrunnen for dette er en henvendelse til Agdenes kommune fra Orkdal og Meldal kommuner. Orkdal og Meldal ønsker en samkjøring av bestandsplanperioder for stordelen av kommunene som er representert i hjorteviltregion 2 og 3 i Sør-Trøndelag. Flere av kommunene her skal fornye sine bestandsplaner i Ny hjorteviltforskrift gjeldende fra og med aktualiserer behovet for felles forvaltningsmål og forvaltningsstrategier i større områder enn den enkelte kommune. Samkjørte bestandsplanperioder forenkler muligheten for å fastsette felles mål og strategier på regionalt nivå. Bestandsplanområdene i Agdenes har i et felles møte tidligere i år gitt uttrykk for at en slik samkjøring er nødvendig, og at henvendelsen fra Orkdal og Meldal bør imøtekommes. Nordbygda bestandsplanområde ønsker å videreføre siste gjeldende bestandsplan i sin helhet, med unntak av ny avskytningsplan som skal gjelde for jaktsesongen Side 6 av 37

7 Sak 7/12 Det søkes om å få godkjent følgende avskytningsplan i 2012: Valgfrie dyr totalt Plan for fordeling av valgfrie dyr: Kalv Ungdyr Ungdyr Eldre Eldre Hjort 42 dyr Elg 4 dyr 4 dyr (ungdyr er dyr som er 1½ år gamle) Det søkes samtidig om tildeling av fri kvote på rådyr i Dette i hht. hjorteviltforskriftens 23. Nordbygda bestandsplanområde disponerer et tellende jaktareal på dekar. Bestandsplanområdene i Agdenes har i fellesskap inngått en intensjonsavtale om avskytning på elg som skal gjelde for Det er her bestemt at det kun skal være tillatt å felle elgkalv og 1½ år gamle hanndyr i kommende jaktsesong. Bakgrunnen for dette er at elgbestanden i kommunen er liten, og at alle produksjonsdyr derfor skal spares. Vurdering: Ny forskrift om forvaltning av hjortevilt FOR krever en samkjøring og koordinering mellom tilgrensende vald og tilgrensende kommuner. Hjorteviltet forholder seg ikke til vald- og kommunegrenser, noe som forvaltningen må forholde seg til. Ny kunnskap er kommet fram gjennom Merke- og utviklingsprosjekt hjort Nordmøre og Sør-Trøndelag Prosjektets hovedsatsing har vært å utvikle kunnskap om hjortens arealbruk som grunnlag for forvaltningen. Resultatene fra prosjektet viser at bestanden i enkelte kommuner er mer knytta sammen enn i andre kommuner. En slik sammenknytning finner vi bl.a. i Orkdal Snillfjord Agdenes området. Samkjøring av kommunale mål og avskytningsstrategier er nødvendig for å kunne forvalte hjortebestandene på en god og forsvarlig måte i dette området. Oppstart og gjennomføring av felles bestandsplanperioder på regionalt nivå er første steg på veien for å kunne gjennomføre et godt plansamarbeid kommunene imellom. Forvaltning av elg har et noe annet utgangspunkt enn forvaltning av hjort. Orkdal må kunne defineres som en elgkommune, mens Snillfjord og Agdenes er hjortekommuner med mindre bestander av elg. Elgen har en mer oversiktlig arealbruk enn hjorten, og det er kjent at det finnes en del trekkveier i mellom kommunene. Tidligere har det vært slik at produksjonen av yngre dyr har vært stor i Orkdal, og at en del av disse dyra har trukket ut og etablert seg i nabokommunene. De seinere åra er elgbestanden redusert vesentlig i alle tre kommunene, noe som resulterer i mer stedegenhet og mindre ut- og innvandring over kommunegrensene. Det er likevel viktig med samarbeid kommunene imellom om bestandsmål også for elgen. Nordbygda bestandsplanområde søker om å få godkjent en avskytningsavtale på totalt 42 hjort og 4 elg for jaktsesongen Avskytningsplan for hjort er en videreføring av inngått avtale i bestandsplan for Avskytningsplan for elg medfører en reduksjon av årlig omsøkt kvote på elg på 5 dyr (årskvote på 9 dyr i avskytningsplan for ). Felling av elg skal fordeles på Side 7 av 37

8 Sak 7/12 kategorien elgkalv og 1½ år gamle hanndyr. Dette har en sammenheng med intensjonsavtalen som er inngått mellom bestandsplanområdene , der målet er å bygge opp elgbestanden i Agdenes i åra framover. Det søkes samtidig om tildeling av fri kvote på rådyr i Dette i hht. hjorteviltforskriftens 23. Fri kvote på rådyr medfører at planområdet selv må kunne vurdere en avskytning som er bærekraftig i forhold til bestandsstørrelsen. Saksbehandler tilrår at søknad fra Nordbygda bestandsplanområde innvilges med forlengelse av bestandsplanperiode for ett år (t.o.m. 2012). Det tilrås også at avskytningsplan for hjort og elg, samt kvotefri tildeling på rådyr innvilges som omsøkt for jaktsesongen Side 8 av 37

9 Sak 8/12 SØKNAD OM FORLENGELSE AV BESTANDSPLANPERIODE FOR HJORT OG ELG - YTRE AGDENES BESTANDSPLANOMRÅDE Saksbehandler: Knut T. Bolsø Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 09/299 Saksnr.: Utvalg Møtedato 8/12 Hovedutvalg næring og drift Innstilling: 1.Søknad om forlengelse av bestandsplanperiode med ett år, til og med jaktsesongen 2012 innvilges. 2.Avskytningsplan for 2012 godkjennes som følger: Valgfrie dyr totalt Plan for fordeling av valgfrie dyr: Kalv Ungdyr Ungdyr Eldre Eldre Hjort 45 dyr Elg 5 dyr 5 dyr (ungdyr er dyr som er 1½ år gamle) 3. Det gis tildeling av fri kvote på rådyr i Dette i hht. hjorteviltforskriftens 23. Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Ytre Agdenes bestandsplanområde søker om forlengelse sin siste bestandsplan for hjort og elg, som er gjeldende for perioden Planen ønskes forlenget slik at den blir gjeldende fram til og med jaktsesongen Bakgrunnen for dette er en henvendelse til Agdenes kommune fra Orkdal og Meldal kommuner. Orkdal og Meldal ønsker en samkjøring av bestandsplanperioder for stordelen av kommunene som er representert i hjorteviltregion 2 og 3 i Sør-Trøndelag. Flere av kommunene her skal fornye sine bestandsplaner i Ny hjorteviltforskrift gjeldende fra og med aktualiserer behovet for felles forvaltningsmål og forvaltningsstrategier i større områder enn den enkelte kommune. Samkjørte bestandsplanperioder forenkler muligheten for å fastsette felles mål og strategier på regionalt nivå. Bestandsplanområdene i Agdenes har i et felles møte tidligere i år gitt uttrykk for at en slik samkjøring er nødvendig, og at henvendelsen fra Orkdal og Meldal bør imøtekommes. Ytre Agdenes bestandsplanområde ønsker å videreføre siste gjeldende bestandsplan i sin helhet, med unntak av ny avskytningsplan som skal gjelde for jaktsesongen Side 9 av 37

10 Sak 8/12 Det søkes om å få godkjent følgende avskytningsplan i 2012: Valgfrie dyr totalt Plan for fordeling av valgfrie dyr: Kalv Ungdyr Ungdyr Eldre Eldre Hjort 45 dyr Elg 5 dyr 5 dyr (ungdyr er dyr som er 1½ år gamle) Det søkes samtidig om tildeling av fri kvote på rådyr i Dette i hht. hjorteviltforskriftens 23. Ytre Agdenes bestandsplanområde disponerer et tellende jaktareal på dekar. Bestandsplanområdene i Agdenes har i fellesskap inngått en intensjonsavtale om avskytning på elg som skal gjelde for Det er her bestemt at det kun skal være tillatt å felle elgkalv og 1½ år gamle hanndyr i kommende jaktsesong. Bakgrunnen for dette er at elgbestanden i kommunen er liten, og at alle produksjonsdyr derfor skal spares. Vurdering: Ny forskrift om forvaltning av hjortevilt FOR krever en samkjøring og koordinering mellom tilgrensende vald og tilgrensende kommuner. Hjorteviltet forholder seg ikke til vald- og kommunegrenser, noe som forvaltningen må forholde seg til. Ny kunnskap er kommet fram gjennom Merke- og utviklingsprosjekt hjort Nordmøre og Sør-Trøndelag Prosjektets hovedsatsing har vært å utvikle kunnskap om hjortens arealbruk som grunnlag for forvaltningen. Resultatene fra prosjektet viser at bestanden i enkelte kommuner er mer knytta sammen enn i andre kommuner. En slik sammenknytning finner vi bl.a. i Orkdal Snillfjord Agdenes området. Samkjøring av kommunale mål og avskytningsstrategier er nødvendig for å kunne forvalte hjortebestandene på en god og forsvarlig måte i dette området. Oppstart og gjennomføring av felles bestandsplanperioder på regionalt nivå er første steg på veien for å kunne gjennomføre et godt plansamarbeid kommunene imellom. Forvaltning av elg har et noe annet utgangspunkt enn forvaltning av hjort. Orkdal må kunne defineres som en elgkommune, mens Snillfjord og Agdenes er hjortekommuner med mindre bestander av elg. Elgen har en mer oversiktlig arealbruk enn hjorten, og det er kjent at det finnes en del trekkveier i mellom kommunene. Tidligere har det vært slik at produksjonen av yngre dyr har vært stor i Orkdal, og at en del av disse dyra har trukket ut og etablert seg i nabokommunene. De seinere åra er elgbestanden redusert vesentlig i alle tre kommunene, noe som resulterer i mer stedegenhet og mindre ut- og innvandring over kommunegrensene. Det er likevel viktig med samarbeid kommunene imellom om bestandsmål også for elgen. Ytre Agdenes bestandsplanområde søker om å få godkjent en avskytningsavtale på totalt 45 hjort og 5 elg for jaktsesongen Avskytningsplan for hjort er en videreføring av inngått avtale i bestandsplan for I henhold til ny hjorteviltforskrift skal en avskytningsplan inneholde en oversikt over planlagt årlig uttak av ulike kjønns- og alderskategorier dyr. Alle kjønns- og alderskategorier skal inngå i planen hvert år, med Side 10 av 37

11 Sak 8/12 mindre det er særlige tilfeller som gjør at noen dyrekategorier ikke bør felles. (Eksempel på det siste er inngått avtale om avskytning på elg, som utelater plan på felling av voksne/eldre hunndyr og eldre handyr for å spare produksjonsdyr i bestanden.) I denne søknaden er alle kjønns- og alderskategorier for hjort representert i avskytningsplanen, men det er kun omsøkt et minimumsantall på hjortekalv. Planområdets begrunnelse for dette er at det i utgangspunktet er tillatt å skyte kalv istedenfor alle kategorier voksne dyr, og at dette sikrer et forsvarlig jaktuttak av kalv. Saksbehandler mener på sin side at dette blir et feil signal til jaktlagene, da det etter en slik plan er muligheter for at det ikke vil bli felt kalv i det hele tatt. Kalvefelling utgjør en naturlig del av jaktuttaket, enten bestanden skal reduseres, stabiliseres eller økes. Ettersom de andre planområdene har uttak av kalv som en del av sin avskytningsstrategi, tilrådes det at antall kalv økes i denne tillatelsen, og at andel yngre dyr (1½ år) reduseres tilsvarende. Avskytningsplan for elg medfører en reduksjon av årlig omsøkt kvote på elg på 5 dyr (årskvote på 10 dyr i avskytningsplan for ). Felling av elg skal fordeles på kategorien elgkalv og 1½ år gamle hanndyr. Dette har en sammenheng med intensjonsavtalen som er inngått mellom bestandsplanområdene , der målet er å bygge opp elgbestanden i Agdenes i åra framover. Det søkes samtidig om tildeling av fri kvote på rådyr i Dette i hht. hjorteviltforskriftens 23. Fri kvote på rådyr medfører at planområdet selv må kunne vurdere en avskytning som er bærekraftig i forhold til bestandsstørrelsen. Saksbehandler tilrår at søknad fra Ytre Agdenes bestandsplanområde innvilges med forlengelse av bestandsplanperiode for ett år (t.o.m. 2012). Det tilrås også at avskytningsplan for elg, samt kvotefri tildeling på rådyr innvilges som omsøkt for jaktsesongen For hjort tilrås det at antall hjortekalv økes, med tilsvarende reduksjon i kategorien 1½ år gamle ungdyr. Side 11 av 37

12 Sak 9/12 SØKNAD OM FORLENGELSE AV BESTANDSPLANPERIODE FOR HJORT OG ELG - LENSVIK SØNDRE BESTANDSPLANOMRÅDE Saksbehandler: Knut T. Bolsø Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 09/300 Saksnr.: Utvalg Møtedato 9/12 Hovedutvalg næring og drift Innstilling: 1. Søknad om forlengelse av bestandsplanperiode med ett år, til og med jaktsesongen 2012 innvilges. 2. Avskytningsplan for 2012 godkjennes som følger: Valgfrie dyr totalt Plan for fordeling av valgfrie dyr: Kalv Ungdyr Ungdyr Eldre Eldre Hjort 51 dyr Elg 7 dyr 7 dyr (ungdyr er dyr som er 1½ år gamle) 3.Det gis tildeling av fri kvote på rådyr i Dette i hht. hjorteviltforskriftens 23. Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Lensvik Søndre bestandsplanområde søker om forlengelse sin siste bestandsplan for hjort og elg, som er gjeldende for perioden Planen ønskes forlenget slik at den blir gjeldende fram til og med jaktsesongen Bakgrunnen for dette er en henvendelse til Agdenes kommune fra Orkdal og Meldal kommuner. Orkdal og Meldal ønsker en samkjøring av bestandsplanperioder for stordelen av kommunene som er representert i hjorteviltregion 2 og 3 i Sør-Trøndelag. Flere av kommunene her skal fornye sine bestandsplaner i Ny hjorteviltforskrift gjeldende fra og med aktualiserer behovet for felles forvaltningsmål og forvaltningsstrategier i større områder enn den enkelte kommune. Samkjørte bestandsplanperioder forenkler muligheten for å fastsette felles mål og strategier på regionalt nivå. Bestandsplanområdene i Agdenes har i et felles møte tidligere i år gitt uttrykk for at en slik samkjøring er nødvendig, og at henvendelsen fra Orkdal og Meldal bør imøtekommes. Lensvik Søndre bestandsplanområde ønsker å videreføre siste gjeldende bestandsplan i sin helhet, med unntak av ny avskytningsplan som skal gjelde for jaktsesongen Side 12 av 37

13 Sak 9/12 Det søkes om å få godkjent følgende avskytningsplan i 2012: Valgfrie dyr totalt Plan for fordeling av valgfrie dyr: Kalv Ungdyr Ungdyr Eldre Eldre Hjort 51 dyr Elg 7 dyr 7 dyr (ungdyr er dyr som er 1½ år gamle) Det søkes samtidig om tildeling av fri kvote på rådyr i Dette i hht. hjorteviltforskriftens 23. Lensvik Søndre bestandsplanområde disponerer et tellende jaktareal på dekar. Bestandsplanområdene i Agdenes har i fellesskap inngått en intensjonsavtale om avskytning på elg som skal gjelde for Det er her bestemt at det kun skal være tillatt å felle elgkalv og 1½ år gamle hanndyr i kommende jaktsesong. Bakgrunnen for dette er at elgbestanden i kommunen er liten, og at alle produksjonsdyr derfor skal spares. Vurdering: Ny forskrift om forvaltning av hjortevilt FOR krever en samkjøring og koordinering mellom tilgrensende vald og tilgrensende kommuner. Hjorteviltet forholder seg ikke til vald- og kommunegrenser, noe som forvaltningen må forholde seg til. Ny kunnskap er kommet fram gjennom Merke- og utviklingsprosjekt hjort Nordmøre og Sør-Trøndelag Prosjektets hovedsatsing har vært å utvikle kunnskap om hjortens arealbruk som grunnlag for forvaltningen. Resultatene fra prosjektet viser at bestanden i enkelte kommuner er mer knytta sammen enn i andre kommuner. En slik sammenknytning finner vi bl.a. i Orkdal Snillfjord Agdenes området. Samkjøring av kommunale mål og avskytningsstrategier er nødvendig for å kunne forvalte hjortebestandene på en god og forsvarlig måte i dette området. Oppstart og gjennomføring av felles bestandsplanperioder på regionalt nivå er første steg på veien for å kunne gjennomføre et godt plansamarbeid kommunene imellom. Forvaltning av elg har et noe annet utgangspunkt enn forvaltning av hjort. Orkdal må kunne defineres som en elgkommune, mens Snillfjord og Agdenes er hjortekommuner med mindre bestander av elg. Elgen har en mer oversiktlig arealbruk enn hjorten, og det er kjent at det finnes en del trekkveier i mellom kommunene. Tidligere har det vært slik at produksjonen av yngre dyr har vært stor i Orkdal, og at en del av disse dyra har trukket ut og etablert seg i nabokommunene. De seinere åra er elgbestanden redusert vesentlig i alle tre kommunene, noe som resulterer i mer stedegenhet og mindre ut- og innvandring over kommunegrensene. Det er likevel viktig med samarbeid kommunene imellom om bestandsmål også for elgen. Lensvik Søndre bestandsplanområde søker om å få godkjent en avskytningsavtale på totalt 51 hjort og 7 elg for jaktsesongen Avskytningsplan for hjort er en videreføring av inngått avtale i bestandsplan for Avskytningsplan for elg medfører en reduksjon av årlig omsøkt kvote på elg på 12 dyr (årskvote på 19 dyr i avskytningsplan for ). Felling av elg skal fordeles på kategorien elgkalv og 1½ år gamle hanndyr. Dette har en sammenheng med intensjonsavtalen Side 13 av 37

14 Sak 9/12 som er inngått mellom bestandsplanområdene , der målet er å bygge opp elgbestanden i Agdenes i åra framover. Det søkes samtidig om tildeling av fri kvote på rådyr i Dette i hht. hjorteviltforskriftens 23. Fri kvote på rådyr medfører at planområdet selv må kunne vurdere en avskytning som er bærekraftig i forhold til bestandsstørrelsen. Saksbehandler tilrår at søknad fra Lensvik Søndre bestandsplanområde innvilges med forlengelse av bestandsplanperiode for ett år (t.o.m. 2012). Det tilrås også at avskytningsplan for hjort og elg, samt kvotefri tildeling på rådyr innvilges som omsøkt for jaktsesongen Side 14 av 37

15 Sak 10/12 SØKNAD OM FORLENGELSE AV BESTANDSPLANPERIODE FOR HJORT OG ELG - MIDTRE AGDENES BESTANDSPLANOMRÅDE Saksbehandler: Knut T. Bolsø Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 09/301 Saksnr.: Utvalg Møtedato 10/12 Hovedutvalg næring og drift Innstilling: 1.Søknad om forlengelse av bestandsplanperiode med ett år, til og med jaktsesongen 2012 innvilges. 2.Avskytningsplan for 2012 godkjennes som følger: Valgfrie dyr totalt Plan for fordeling av valgfrie dyr: Kalv Ungdyr Ungdyr Eldre Eldre Hjort 58 dyr Elg 7 dyr 7 dyr (ungdyr er dyr som er 1½ år gamle) 3.Det gis tildeling av fri kvote på rådyr i Dette i hht. hjorteviltforskriftens 23. Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Midtre Agdenes bestandsplanområde søker om forlengelse sin siste bestandsplan for hjort og elg, som er gjeldende for perioden Planen ønskes forlenget slik at den blir gjeldende fram til og med jaktsesongen Bakgrunnen for dette er en henvendelse til Agdenes kommune fra Orkdal og Meldal kommuner. Orkdal og Meldal ønsker en samkjøring av bestandsplanperioder for stordelen av kommunene som er representert i hjorteviltregion 2 og 3 i Sør-Trøndelag. Flere av kommunene her skal fornye sine bestandsplaner i Ny hjorteviltforskrift gjeldende fra og med aktualiserer behovet for felles forvaltningsmål og forvaltningsstrategier i større områder enn den enkelte kommune. Samkjørte bestandsplanperioder forenkler muligheten for å fastsette felles mål og strategier på regionalt nivå. Bestandsplanområdene i Agdenes har i et felles møte tidligere i år gitt uttrykk for at en slik samkjøring er nødvendig, og at henvendelsen fra Orkdal og Meldal bør imøtekommes. Midtre Agdenes bestandsplanområde ønsker å videreføre siste gjeldende bestandsplan i sin helhet, med unntak av ny avskytningsplan som skal gjelde for jaktsesongen Side 15 av 37

16 Sak 10/12 Det søkes om å få godkjent følgende avskytningsplan i 2012: Valgfrie dyr totalt Plan for fordeling av valgfrie dyr: Kalv Ungdyr Ungdyr Eldre Eldre Hjort 58 dyr Elg 7 dyr 7 dyr (ungdyr er dyr som er 1½ år gamle) Det søkes samtidig om tildeling av fri kvote på rådyr i Dette i hht. hjorteviltforskriftens 23. Midtre Agdenes bestandsplanområde disponerer et tellende jaktareal på dekar. Bestandsplanområdene i Agdenes har i fellesskap inngått en intensjonsavtale om avskytning på elg som skal gjelde for Det er her bestemt at det kun skal være tillatt å felle elgkalv og 1½ år gamle hanndyr i kommende jaktsesong. Bakgrunnen for dette er at elgbestanden i kommunen er liten, og at alle produksjonsdyr derfor skal spares. Vurdering: Ny forskrift om forvaltning av hjortevilt FOR krever en samkjøring og koordinering mellom tilgrensende vald og tilgrensende kommuner. Hjorteviltet forholder seg ikke til vald- og kommunegrenser, noe som forvaltningen må forholde seg til. Ny kunnskap er kommet fram gjennom Merke- og utviklingsprosjekt hjort Nordmøre og Sør-Trøndelag Prosjektets hovedsatsing har vært å utvikle kunnskap om hjortens arealbruk som grunnlag for forvaltningen. Resultatene fra prosjektet viser at bestanden i enkelte kommuner er mer knytta sammen enn i andre kommuner. En slik sammenknytning finner vi bl.a. i Orkdal Snillfjord Agdenes området. Samkjøring av kommunale mål og avskytningsstrategier er nødvendig for å kunne forvalte hjortebestandene på en god og forsvarlig måte i dette området. Oppstart og gjennomføring av felles bestandsplanperioder på regionalt nivå er første steg på veien for å kunne gjennomføre et godt plansamarbeid kommunene imellom. Forvaltning av elg har et noe annet utgangspunkt enn forvaltning av hjort. Orkdal må kunne defineres som en elgkommune, mens Snillfjord og Agdenes er hjortekommuner med mindre bestander av elg. Elgen har en mer oversiktlig arealbruk enn hjorten, og det er kjent at det finnes en del trekkveier i mellom kommunene. Tidligere har det vært slik at produksjonen av yngre dyr har vært stor i Orkdal, og at en del av disse dyra har trukket ut og etablert seg i nabokommunene. De seinere åra er elgbestanden redusert vesentlig i alle tre kommunene, noe som resulterer i mer stedegenhet og mindre ut- og innvandring over kommunegrensene. Det er likevel viktig med samarbeid kommunene imellom om bestandsmål også for elgen. Midtre Agdenes bestandsplanområde søker om å få godkjent en avskytningsavtale på totalt 58 hjort og 7 elg for jaktsesongen Avskytningsplan for hjort er en videreføring av inngått avtale i bestandsplan for Avskytningsplan for elg medfører en reduksjon av årlig omsøkt kvote på elg på 8 dyr (årskvote på 15 dyr i avskytningsplan for ). Felling av elg skal fordeles på kategorien elgkalv og 1½ år gamle hanndyr. Dette har en sammenheng med intensjonsavtalen Side 16 av 37

17 Sak 10/12 som er inngått mellom bestandsplanområdene , der målet er å bygge opp elgbestanden i Agdenes i åra framover. Det søkes samtidig om tildeling av fri kvote på rådyr i Dette i hht. hjorteviltforskriftens 23. Fri kvote på rådyr medfører at planområdet selv må kunne vurdere en avskytning som er bærekraftig i forhold til bestandsstørrelsen. Saksbehandler tilrår at søknad fra Midtre Agdenes bestandsplanområde innvilges med forlengelse av bestandsplanperiode for ett år (t.o.m. 2012). Det tilrås også at avskytningsplan for hjort og elg, samt kvotefri tildeling på rådyr innvilges som omsøkt for jaktsesongen Side 17 av 37

18 Sak 11/12 SØKNAD OM FORLENGELSE AV BESTANDSPLANPERIODE FOR HJORT OG ELG - INGDALEN, TØNDEL OG FJØLÅS BESTANDSPLANOMRÅDE Saksbehandler: Knut T. Bolsø Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 09/302 Saksnr.: Utvalg Møtedato 11/12 Hovedutvalg næring og drift Innstilling: 1.Søknad om forlengelse av bestandsplanperiode med ett år, til og med jaktsesongen 2012 innvilges. 2.Avskytningsplan for 2012 godkjennes som følger: Valgfrie dyr totalt Plan for fordeling av valgfrie dyr: Kalv Ungdyr Ungdyr Eldre Eldre Hjort 54 dyr Elg 7 dyr 7 dyr (ungdyr er dyr som er 1½ år gamle) 3.Det gis tildeling av fri kvote på rådyr i Dette i hht. hjorteviltforskriftens 23. Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Ingdalen, Tøndel og Fjølås bestandsplanområde søker om forlengelse sin siste bestandsplan for hjort og elg, som er gjeldende for perioden Planen ønskes forlenget slik at den blir gjeldende fram til og med jaktsesongen Bakgrunnen for dette er en henvendelse til Agdenes kommune fra Orkdal og Meldal kommuner. Orkdal og Meldal ønsker en samkjøring av bestandsplanperioder for stordelen av kommunene som er representert i hjorteviltregion 2 og 3 i Sør-Trøndelag. Flere av kommunene her skal fornye sine bestandsplaner i Ny hjorteviltforskrift gjeldende fra og med aktualiserer behovet for felles forvaltningsmål og forvaltningsstrategier i større områder enn den enkelte kommune. Samkjørte bestandsplanperioder forenkler muligheten for å fastsette felles mål og strategier på regionalt nivå. Bestandsplanområdene i Agdenes har i et felles møte tidligere i år gitt uttrykk for at en slik samkjøring er nødvendig, og at henvendelsen fra Orkdal og Meldal bør imøtekommes. Ingdalen, Tøndel og Fjølås bestandsplanområde ønsker å videreføre siste gjeldende bestandsplan i sin helhet, med unntak av ny avskytningsplan som skal gjelde for jaktsesongen Side 18 av 37

19 Sak 11/12 Det søkes om å få godkjent følgende avskytningsplan i 2012: Valgfrie dyr totalt Plan for fordeling av valgfrie dyr: Kalv Ungdyr Ungdyr Eldre Eldre Hjort 54 dyr Elg 7 dyr 7 dyr (ungdyr er dyr som er 1½ år gamle) Det søkes samtidig om tildeling av fri kvote på rådyr i Dette i hht. hjorteviltforskriftens 23. Ingdalen, Tøndel og Fjølås bestandsplanområde disponerer et tellende jaktareal på dekar. Bestandsplanområdene i Agdenes har i fellesskap inngått en intensjonsavtale om avskytning på elg som skal gjelde for Det er her bestemt at det kun skal være tillatt å felle elgkalv og 1½ år gamle hanndyr i kommende jaktsesong. Bakgrunnen for dette er at elgbestanden i kommunen er liten, og at alle produksjonsdyr derfor skal spares. Vurdering: Ny forskrift om forvaltning av hjortevilt FOR krever en samkjøring og koordinering mellom tilgrensende vald og tilgrensende kommuner. Hjorteviltet forholder seg ikke til vald- og kommunegrenser, noe som forvaltningen må forholde seg til. Ny kunnskap er kommet fram gjennom Merke- og utviklingsprosjekt hjort Nordmøre og Sør-Trøndelag Prosjektets hovedsatsing har vært å utvikle kunnskap om hjortens arealbruk som grunnlag for forvaltningen. Resultatene fra prosjektet viser at bestanden i enkelte kommuner er mer knytta sammen enn i andre kommuner. En slik sammenknytning finner vi bl.a. i Orkdal Snillfjord Agdenes området. Samkjøring av kommunale mål og avskytningsstrategier er nødvendig for å kunne forvalte hjortebestandene på en god og forsvarlig måte i dette området. Oppstart og gjennomføring av felles bestandsplanperioder på regionalt nivå er første steg på veien for å kunne gjennomføre et godt plansamarbeid kommunene imellom. Forvaltning av elg har et noe annet utgangspunkt enn forvaltning av hjort. Orkdal må kunne defineres som en elgkommune, mens Snillfjord og Agdenes er hjortekommuner med mindre bestander av elg. Elgen har en mer oversiktlig arealbruk enn hjorten, og det er kjent at det finnes en del trekkveier i mellom kommunene. Tidligere har det vært slik at produksjonen av yngre dyr har vært stor i Orkdal, og at en del av disse dyra har trukket ut og etablert seg i nabokommunene. De seinere åra er elgbestanden redusert vesentlig i alle tre kommunene, noe som resulterer i mer stedegenhet og mindre ut- og innvandring over kommunegrensene. Det er likevel viktig med samarbeid kommunene imellom om bestandsmål også for elgen. Ingdalen, Tøndel og Fjølås bestandsplanområde søker om å få godkjent en avskytningsavtale på totalt 54 hjort og 7 elg for jaktsesongen Avskytningsplan for hjort er en videreføring av inngått avtale i bestandsplan for Avskytningsplan for elg medfører en reduksjon av årlig omsøkt kvote på elg på 10 dyr (årskvote på 17 dyr i avskytningsplan for ). Felling av elg skal fordeles på Side 19 av 37

20 Sak 11/12 kategorien elgkalv og 1½ år gamle hanndyr. Dette har en sammenheng med intensjonsavtalen som er inngått mellom bestandsplanområdene , der målet er å bygge opp elgbestanden i Agdenes i åra framover. Det søkes samtidig om tildeling av fri kvote på rådyr i Dette i hht. hjorteviltforskriftens 23. Fri kvote på rådyr medfører at planområdet selv må kunne vurdere en avskytning som er bærekraftig i forhold til bestandsstørrelsen. Saksbehandler tilrår at søknad fra Ingdalen, Tøndel og Fjølås bestandsplanområde innvilges med forlengelse av bestandsplanperiode for ett år (t.o.m. 2012). Det tilrås også at avskytningsplan for hjort og elg, samt kvotefri tildeling på rådyr innvilges som omsøkt for jaktsesongen Side 20 av 37

21 Sak 12/12 BO- OG DRIVEPLIKT - EIENDOMMEN "SELBEKKEN" - ANN KARIN SOLEMSLØKK KVERNSTAD OG BRITT SOLEMSLØKK HELGEMO Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: V63 Arkivsaksnr.: 12/309 Saksnr.: Utvalg Møtedato 12/12 Hovedutvalg næring og drift Innstilling: Med hjemmel i konsesjonslovens 9 innvilges Ann Karin Solemsløkk Kvernstad og Britt Solemsløkk Helgemo konsesjon for erverv av eiendommen Selbekken gnr. 89 bnr. 13 og gnr. 83 bnr. 1 i Agdenes kommune. Frist for tilflytting til eiendommen settes til den 1. januar Vedlegg: Søknad datert Utsnitt gårdskart. Saksopplysninger: Ann Karin Solemsløkk Kvernstad og Britt Solemsløkk Helgemo søker om utsettelse for boplikten i forbindelse med deres erverv av eiendommen Selbekken gnr. 89/13 og 83/1. Søknaden grunngis slik: Vi søker konsesjon da vi ikke har noen mulighet til å bosette oss på eiendommen. Vi kjøpte denne eiendommen i og har siden den gang kun vært på korte og nødvendige visitter på gårdsbruket. Det er pr. dags dato vår mormor Astrid Helene Selbæk som bor på gården, hun har livsvarig borett. Og på grunn av dette har vi ingen tilgang til gården. Dette er en komplisert sak og selvfølgelig uheldig, men vi velger å la ting ligger stille i forhold til boretten, til Astrid Helene finner en annen løsning. I odelstakst av 22. oktober 2004 mellom partene Grethe Solemsløkk og Kjerstin B Selbæk ble det besluttet at Kjerstin Selbæk skulle fravike eiendommen og utstede skjøte innen 1. september Ann Karin Solemsløkk og Britt Solemsløkk Helgemo fikk senere tinglyst skjøte på eiendommen. Boretten ble ikke avskipet i forbindelse med odelsløsningssaken. Retten kom til at boretten gjaldt hele våningshuset jfr Frostating lagmannsretts kjennelse av 7. juli I adm. sak HND nr. 208/06 den ble det fattet følgende vedtak: Med hjemmel i Odelslovens 27a innvilges Ann Karin Solemsløkk og Britt Solemsløkk Helgemo 5-års utsettelse for boplikten i forbindelse med sitt erverv av eiendommen Selbekken gnr. 89 bnr. 13 m.fl. i Agdenes. Det gis utsettelse fram til 1. november Eiendommen ligger meget sentralt til, og har en bygningsmasse av brukbar standard. Våningshuset fra ca har to leiligheter med felles inngang og bebos i dag av søkernes bestemor Astrid Selbæk født i Driftsbygningen fra 1890 med fjøskasse av laftet tømmer og tørrmurt naturstein som kjellervegger er ikke tidsmessig til husdyrhold el.l., men har i ettertid i en periode blitt brukt som blomsterbutikk. Side 21 av 37

22 Sak 12/12 Brukets arealressurser består iflg revidert jordregister av i alt ca 590 daa, hvorav 31 daa fulldyrka, 4 daa beite, 273 daa skogsmark og 280 daa annet areal. Dyrkajord er fordelt på to teiger med innbyrdes avstand på knapt 1,5 km langs off. veg. Begge innmarksteigene deles opp av veg. Beitearealet ligger på Fjølåsen, ca 5 km sør for tunet og med noe vanskelig adkomst. Dette arealet er pga beliggenheten ikke brukt som inngjerdet beite på lang tid, på samme måte som for naboeiendommene på Fjølåsen. Rettslig utgangpunkt I henhold til konsesjonslovens 5 første ledd nr. 1, er konsesjon ikke nødvendig når erververen er i slekt med eieren i rett oppadstigende linje m.v. Etter paragrafens andre ledd er dog denne konsesjonsfriheten betinget av at erververne bosetter seg på eiendommen innen ett år og selv bebor den i minst fem år. Det er ikke lengre mulig å søke om fritak fra boplikt. Dersom erverver ikke kan eller vil oppfylle boplikten på landbrukseiendom, må det søkes om konsesjon. Deretter må det i konsesjonsvedtaket tas stilling til under hvilke vilkår konsesjon gis. Boplikt i fem år følger direkte av konsesjonsloven 5 andre ledd og er personlig. Den oppstår når man overtar landbrukseiendom konsesjonsfritt fra nær familie eller man har odelsrett til eiendommen. For å oppfylle boplikten må eieren selv være folkeregistrert som bosatt på eiendommen, jfr. 6. Boplikt gjelder for bebygde eiendommer hvor fulldyrket og overflatedyrket jord er mer enn 25 dekar, eller eiendommen består av mer enn 500 dekar produktiv skog. Ved avgjørelsen av slik type konsesjonssøknad skal det etter konsesjonslovens 9 legges særlig vekt på - om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området - om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning - om ervervet ivaretar hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Etter 9 skal konsesjon i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. I tillegg skal det legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Eierens tilknytning til eiendommen og livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment. Saken er i tillegg vurdert etter Landbruks- og Matdepartementets rundskriv M-2/2009 om konsesjon og boplikt. Kommunen kan gi konsesjon på vilkår (for eksempel tilflytting til eiendommen på et senere tidspunkt) eller avslå søknaden. Hvis søknaden blir avslått, vil søkerne få pålegg om å selge eiendommen, og de må da finne en kjøper som kan få sin konsesjonssøknad innvilget. Vurdering: Side 22 av 37

23 Sak 12/12 Det er liten tvil om at eiendommen omfattes av konsesjonslovens regler om boplikt, jfr. at innmarksarealet er større enn 25 dekar og at det er en bygning egnet som helårsbolig på eiendommen. Bosettingshensynet: Kommunen ønsker å ivareta hensynet til bosetting både i kommunesenteret og i kommunen som helhet. Dette er en del av kommunens generelle strategi. I følge Statistisk Sentralbyrås statistikk over befolkningsendringer i kommunene, er Agdenes kommunes folketall synkende. De siste 10 år er folketallet redusert med over 90 personer fra vel 1800 til 1715 innbyggere 1. januar Kommunen ønsker i den sammenheng å fatte vedtak som bidrar til å opprettholde den bosettingen en allerede har i kommunen eller aller helst å øke den. Tunet på landbrukseiendommen er i reguleringsplan for Selbekken regulert til landbruksformål. Eiendommen ligger kommunikasjonsmessig svært sentralt til, og i nærheten av bl.a. kommunens servicetilbud og øvrige offentlige/private funksjoner. I dette tilfellet blir landbrukseiendommens bolighus brukt som bolig, og eiendommen er bebodd. Beboers borett er sikret rettslig og det framstår utfordrende for eierne å bosette seg her så lenge denne boretten står ved lag. Rådmannen finner at bosettingshensynet taler for å gi utsatt frist for tilflytting til gårdsbruket. I saker hvor de andre momentene trekker i retning av å avslå konsesjon, vil det være grunnlag for å legge avgjørende vekt på dette momentet Driftsmessig god løsning: Det er et nasjonalt mål å skape et robust landbruk med stabile arbeidsplasser og god lønnsomhet. Dette innebærer bl.a. at en må tilstrebe en bruksstruktur som gir grunnlag for å redusere kostnadene og tilpasse driften til endringer i rammebetingelsene for norsk landbruk. Eiendomsstørrelsen og den fysiske utformingen av eiendommen er viktige faktorer for å få det til. Eiendommen er delt opp med flere mindre teiger under hvert gnr/bnr. Den ene innmarksteigen ligger i et landbruksområde med sammenhengende jordbruksarealer, mens brorparten av dyrkajorda rundt tunet er regulert til utbyggingsformål (ca. 5,5 dekar). Beitearealet på Fjølåsen 83/1 ligger så vidt langt fra tunet at det knapt kan regnes som en del av brukets innmark. Brorparten av den produktive skogen befinner seg i midlere boniteter. Rådmannen konstaterer at det er interesse for å leie jorda på eiendommen. Det ville sannsynligvis også vært interesse for å kjøpe eiendommen som et selvstendig gårdsbruk dersom den ble frambudt for salg i et åpent marked. Dersom gårdstunet ble fradelt eiendommen er det sannsynligvis et marked for å kjøpe jorda som tilleggsjord til nabobruk. Hensynet til en driftsmessig god løsning taler hverken for eller mot å gi konsesjon. Hensynet til en helhetlig ressursforvaltning: Med helhetlig ressursforvaltning menes at en må se på hvilke virkninger et eierskifte har for alle ressursene på eiendommen enten det gjelder jord- og skogbruksarealer, bygninger eller øvrige deler av eiendommen. I begrepet ligger også at en i størst mulig grad ivaretar Side 23 av 37

24 Sak 12/12 framtidige generasjoners behov. Ressursene skal disponeres på en slik måte at produksjonsevne og utnyttelsesevne ivaretas, slik at eiendommen i framtida kan legge grunnlag for drift og bosetting. Et sentralt mål i landbrukslovgivningen har over generasjoner vært at eier og bruker skal være den samme. Dette ble bl.a. lagt til grunn ved endringene i driveplikten i Lovgivningen bygger på en oppfatning av at en slik eierform ivaretar samfunnshensynene (herunder bl.a. matproduksjon, vern og verdiskaping) på en bedre måte enn om eiendommen eies av et selskap eller av en person som står fjernt fra drifta. Rådmannen legger til grunn at en eier som selv bor på eiendommen sin har større interesse av å ivareta eiendommens ressurser i et langsiktig perspektiv enn den som ikke bor der. Hensynet taler til en viss grad mot å innvilge konsesjon. Sameie i landbrukseiendom Lovbestemt boplikt påhviler eieren selv. Eieren må bosette seg på eiendommen. Eies eiendommen i sameie, har hver enkelt sameier boplikt. Overtar flere søsken en eiendom, er utgangspunktet at samtlige søsken må bosette seg på eiendommen. Det følger direkte av lovteksten i konsesjonsloven 9 annet ledd at konsesjon i alminnelighet ikke skal gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere øker. Uttrykket i alminnelighet er brukt for å få fram betydningen av det generelle erfaringsmaterialet en har som viser at opprettelse eller utvidelse av antallet sameiere i en landbrukseiendom vil være uheldig ved forvaltning av eiendommen. Her leies jorda bort og bruket har ikke selvstendig drift. Det skal likevel foretas langsiktige investeringer i jord og bygninger, og det skal gjøres vedlikehold. En har erfaring for at nødvendige investeringer på og vedlikehold av eiendommen i et sameie lett gir konflikter mellom eierne og dermed ikke blir utført. Det framgår direkte av lovteksten at dette hensynet taler i mot å innvilge konsesjon. Hensynet til kulturlandskapet: Med kulturlandskapet menes landskapsbildet, mangfoldet i naturen og kulturhistoriske verdier. Hensynet til kulturlandskapet er dessuten knyttet til produksjon av miljøgoder som f.eks. turveier og natur- og kulturopplevelser for allmennheten. Det samme gjelder muligheten for jakt, fiske, rekreasjon og turisme. Kulturlandskapet er et samfunnsgode som landbruket har et særlig ansvar for å ivareta, men det må tas hensyn til at kulturlandskapet endres over tid i takt med utviklingen i landbruket. Det kan gi grunnlag for avslag eller konsesjonsvilkår hvis konsesjonssøker skal bruke eiendommen på en måte som bidrar til å redusere kulturlandskapsverdiene. Søkernes langsiktige bortleie av jordbruksarealene vil til en viss grad framstå som negativt i forhold til kulturlandskapet. På den andre siden ligger den delen av dyrkajorda, som ikke er regulert i reguleringsplan for Selbekken slik til, at en vanskelig kan tenke seg noen større endringer i kulturlandskapet som følge av eiernes disposisjoner. Jordleier vil for sin del ha mindre interesse av å foreta langsiktige investeringer i og stå for regelmessig vedlikehold av kulturlandskapet på leid eiendom. Side 24 av 37

25 Sak 12/12 Søkerne leier bort jorda på eiendommen og oppfyller slik sett kravene til driveplikt etter jordloven. Arealene blir etter dette holdt i hevd. Hensynet til kulturlandskapet taler hverken for eller imot konsesjonssprsmålet. Eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold: Arealmessig er eiendommens totalareal/utmarksareal rundt gjennomsnittet i kommunen, mens størrelsen på innmarksarealene ligger under gjennomsnittet for aktive bruk. Bruket er for lite til at drifta kan gi noen vesentlige bidrag til brukerfamiliens inntekter. Påregnelig driftsform i kommunesenteret er planteproduksjon. Det er mindre aktuelt å utnytte brukets arealer til grasproduksjon/beite/husdyrhold på grunn av bebyggelsens beliggenhet. Det blir samtidig mindre påregnelig at det vil bli opptatt selvstendig drift av eiendommen. Det er ikke gjort avgjørende i forhold til bosettingsspørsmålet hvorvidt eierne vil eller kan starte opp selvstendig drift av eiendommen. I den sammenheng er det også sett hen til at dyrkajorda allerede leies bort til et annet gårdsbruk. Bolighuset fra 1960 er i alminnelig god teknisk stand, og brukes av familiemedlemmer som helårsbolig. Samlet sett taler hensynet til en viss grad imot å innvilge konsesjon. Eierens tilknytning til eiendommen og livssituasjon Søkernes tilknytning til eiendommen er vurdert alminnelig sterk. Søkernes familie- og arbeidsmessige situasjon gir ingen spesielle utfordringer for dem, da det er normal reisevei for søkerne dersom de skal pendle til arbeid i Orkdal. Rådmannen finner at søkernes tilknytning til eiendommen og livssituasjon, som et korrigerende moment, i en tvilssituasjon ville trukket i retning av å innvilge konsesjon. Konklusjon Endringene i boplikten i 2009 tok bl.a. sikte på å bidra til at færre landbrukseiendommer med bygninger egnet til bolighus i framtiden vil stå ubebodd. Situasjonen for konsesjonssøkerne er samlet sett ikke vurdert vesentlig annerledes enn det som gjelder for de fleste som søker om konsesjon fordi bosettingen på landbrukseiendommen viser seg vanskelig. Rådmannen legger vekt på at eiendommen er og har vært bebodd i lang tid. I kraft av sin helt sentrale beliggenhet i kommunesenteret er det sannsynlig at eiendommen blir bebodd også i framtida. Som nevnt foran er bosettingshensynets relative vekt styrket i forhold til de andre relevante momentene. Lovbestemmelsene skal legge til rette for at kommunen kan stramme opp en uheldig dispensasjonspraksis i områder med et bosettingsproblem. I og med at søkernes bestemor har borett til hele våningshuset og bor på bruket i dag, framstår det hverken mulig eller aktuelt for søkerne å tilflytte eiendommen. Det er i dette tilfellet ingen opplagt kobling mellom drift av bruket og bosetting, selv om det naturligvis er det mest rasjonelle for landbruksdrifta at eier bor på eiendommen. En tidsavgrenset dispensasjon for boplikten i forhold til dagens eiere framstår som en god løsning. Side 25 av 37

26 Sak 12/12 I alminnelighet er det en mindre heldig løsning at det opprettes sameie i en landbrukseiendom, da landbruksmyndighetene har bred erfaring for at sameier over tid regelmessig skaper konflikter om vedlikehold, nyinvesteringer og drift av et gårdsbruk. Sameieformen taler derfor i mot å gi fritak. Sameiemomentet alene er ikke vurdert som et tilstrekkelig grunnlag for et avslag på konsesjonssøknaden i forhold til spørsmålet om utsatt tilflytting. Kommunen har ingen opplysninger om søkernes livssituasjon som kan ha betydning for vurdering av utsettelsesspørsmålet. Etter en samlet vurdering tilrår rådmannen konsesjon med ca. 5 års forlenget tilflyttingsfrist. Det ellers ingenting i veien for at søkerne, dersom det skulle bli aktuelt, tilflytter eiendommen før fastsatt frist, for så å oppfylle lovens krav om å bo der sammenhengende i 5 år. Side 26 av 37

27 Sak 13/12 STØTTE TIL KJØP AV MELKEKVOTER I 2011 Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: V11 Arkivsaksnr.: 12/350 Saksnr.: Utvalg Møtedato 13/12 Hovedutvalg næring og drift Innstilling: HND disponerer kr av budsjettposten Direkte næringsstøtte til tilskudd melkekvotekjøp. Tilskuddet beregnes til kr 0,33 pr kjøpte kvoteliter. Tilskuddet utbetales til de enkelte produsenter etter oppgaver fra SLF. Dersom en støttemottaker selger sin kvote før utgangen av 2013 vil kommunen kreve tilskuddet tilbakebetalt. Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: HND har tidligere så langt i år brukt kr av budsjettposten til direkte næringsstøtte, som er budsjettert med en ramme på kr for Som tidligere år foreslås deler av budsjettposten disponert til å støtte melkekvotekjøp. Det er ikke innkommet noen søknad fra landbrukets faglag eller produsentlag, men rådmannen fremmer likevel saken for behandling. Oversikter/opplysninger fra Statens Landbruksforvaltning (SLF) viser følgende: Melkekvoteomsetning Antall kjøpere *) Pris pr liter (kjøpt fra staten) kr 3,50 kr 3,50 kr 3,50 Totalt kvotekjøp i liter Andel økologisk kvote, liter Andel kjøpt privat, liter Kommunalt tilskudd kr/liter 0,50 0,295 0,33 Gj.sn. kjøp i liter Gj.sn. økning besetningsstørrelse 0,53 årsku 3,04 årskyr 2,26 årsku *) I oversikten er deltakerne i samdrifter regnet hver for seg. Det er meget store forskjeller mellom kjøperne i hvor mye den enkelte har kjøpt gjennom omsetningsordningene. I 2011 har ingen produsenter i Agdenes solgt sin kvote, mot 3 året før. Etter drøftinger med jordbruksorganisasjonene har Landbruks- og matdepartementet vedtatt endringer i kvoteordningen, som innebærer at melkeprodusentene i kvoteåret 2012 kan øke sin produksjon med 3 prosent. Kvoteåret for kumelk går fra 1. mars til 28. februar. Side 27 av 37