MØTEINNKALLING SAKSLISTE 2/13 13/136 MÅL OG RETNINGSLINJER FOR FORVALTNING AV HJORTEVILT, AGDENES KOMMUNE

Transkript

1 Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: Tid: 10:00 Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/13 13/216 Referatsaker 2/13 13/136 MÅL OG RETNINGSLINJER FOR FORVALTNING AV HJORTEVILT, AGDENES KOMMUNE /13 13/219 FRADELING AV LANDBRUKSAREAL, EIENDOMMEN UTNES GNR. 98 BNR. 2 JORDLOVSBEHANDLING 4/13 12/532 DRIFTSSTØTTE NORSK LANDBRUKSRÅDGIVING /13 13/221 STØTTE TIL KJØP AV MELKEKVOTER I 2012 EVENTUELT Lensvik, Bertil Meland e. fullm.

2 Sak 1/13 Referatsaker Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 13/216 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 1/13 Hovedutvalg næring og drift Innstilling: Side 2 av 10

3 Sak 2/13 MÅL OG RETNINGSLINJER FOR FORVALTNING AV HJORTEVILT, AGDENES KOMMUNE Saksbehandler: Knut T. Bolsø Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 13/136 Saksnr.: Utvalg Møtedato 2/13 Hovedutvalg næring og drift Innstilling: Agdenes kommune vedtar i medhold av hjorteviltforskriftens 3 Mål og retningslinjer for forvaltning av hjortevilt som kommunens strategidokument for utvikling av hjorteviltbestandene i perioden Vedlegg: Måldokument: Mål og retningslinjer for forvaltning av hjortevilt i Agdenes kommune. Saksopplysninger: I februar 2012 trådte en ny forskrift om forvaltning av hjortevilt i kraft. Denne forskriften er mye klarere enn den forrige på kommunale målsettinger, som er beskrevet i Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr. Kommunene skal vedta målsettinger for utvikling av bestandene av elg, hjort og rådyr der det er åpnet for jakt på arten(e). Målene skal blant annet ta hensyn til opplysninger om beitegrunnlag, bestandsutvikling, skader på jord- og skogbruk og omfanget av viltulykker på veg og bane. Kommunenes målsettinger for utvikling av hjorteviltbestandene bør utarbeides og vedtas gjennom kommunale og regionale måldokument. Det er viktig at målsettingene som vedtas er konkrete og etterprøvbare og at måldokumentet derfor rulleres jevnlig. Agdenes kommune fastsatte våren 2005 det forrige måldokumentet for hjorteviltforvaltning. Den viktigste forskjellen mellom nytt måldokument og det forrige, var at det den gang manglet tydelige og etterprøvbare målsettinger. I forskriftens 4 oppfordres det til interkommunalt samarbeid om forvaltning av hjorteviltbestandene. I vår region har kommunene Orkdal, Meldal, Rindal og Rennebu inngått et slikt samarbeid. Dette er særlig med tanke på forvaltningen av en felles elgbestand. For Agdenes kommune sitt vedkommende er det først og fremst forvaltning av en felles regional hjortebestand som er interessant. Merkeprosjekt hjort, som pågikk i perioden , viser at vi forvalter en felles hjortebestand sammen med nabokommunene Orkdal og Snillfjord. Det er ikke aktuelt med formelt samarbeid om en felles bestandsplanforvaltning sammen med nabokommunene i denne omgang, men på sikt bør dette være et realistisk mål. Side 3 av 10

4 Sak 2/13 Vårt utkast til måldokument har for øvrig samme hovedmål og noen delmål, som samarbeidsområdet som er nevnt ovenfor har i sine målsettinger. I tillegg har vi blitt enige om å gjennomføre felles bestandsplanområder i vår region. Jaktrettshavernes bestandsplaner skal ha målsettinger som er i samsvar med kommunens mål. Det er rettighetshaverne som har hovedansvaret for den utøvende hjorteviltforvaltningen, og det er derfor viktig at de kommunale retningslinjene ikke blir for detaljerte. Retningslinjene skal skape rom for diskusjon og engasjement blant rettighetshaverne. Utkast til måldokument ble sendt ut på høring til grunneierorganisasjoner som har jakt og viltstell i sitt område i midten av mars Agdenes kommune har ikke mottatt noen uttalelser om måldokumentet innen høringsfristen, som var satt til 20. april Vurdering: Saksbehandler mener at det foreliggende måldokumentet oppfyller den nye hjorteviltforskriftens krav og forventninger til kommunene om å ha egne mål for den kommunale hjorteviltforvaltningen. Alle grunneierlag og bestandsplanområder, bondelag og skogeierlag har hatt mulighet til å uttale seg om måldokumentet gjennom høring. Det er litt vanskelig å vurdere om manglende respons skyldes lite engasjement eller brei enighet om innholdet. Uansett bør grunnlaget være godt nok for kommunal myndighet til å fatte beslutning. Side 4 av 10

5 Sak 3/13 FRADELING AV LANDBRUKSAREAL, EIENDOMMEN UTNES GNR. 98 BNR. 2 JORDLOVSBEHANDLING Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: GNR 98/2 Arkivsaksnr.: 13/219 Saksnr.: Utvalg Møtedato 3/13 Hovedutvalg næring og drift Innstilling: Med hjemmel i jordlovens 12 samtykker kommunen i deling av eiendommen gnr. 98 bnr. 2 i Agdenes som omsøkt, da deling etter omstendighetene vurderes å være forsvarlig i forhold til eiendommens avkastning og vil gi en driftsmessig god løsning. Det er et vilkår at parsellen som fradeles, blir solgt som tilleggsjord til nabogårdsbruk i området. Vedlegg: Delingssøknad med kart/ortofoto i målestokk 1:1000 Saksopplysninger: Gunhild og Egil Øyangen søker den om fradeling / overføring av deler av deres landbrukseiendom Utnes gnr. 98 bnr. 2, som tilleggsjord til naboeiendommen Ulkestad gnr. 99 bnr. 1. Det søkes om fradeling av ca. 14 dekar, herav knapt 10 dekar dyrkajord. Gårdsbruket Utnes gnr. 98 bnr. 2 har i følge jordregisteret følgende arealressurser: Dyrka jord 109 daa Beite, overflatedyrka 1 daa Produktiv skog 730 daa Annet areal 949 daa Sum daa Dyrkajorda på søkernes eiendom er leid bort til nabobruk. Avstanden fra søkernes bruk langs offentlig veg til parsellen er ca. 2,3 km. Parsellen ligger slik sett noe ugunstig til i forhold til Utnes-eiendommens driftssenter/tun. Kjøpers bruk Ulkestad 99/1 har 67 daa fulldyrka, 11 daa beite, 704 daa produktiv skog og 527 daa annet areal. Han planlegger oppstart av husdyrhold, og har litt for lite eget spredeareal for den planlagte drifta. For den omsøkte parsellen er det ca. 120 meter felles grense mellom de to involverte bruk. Rettslig utgangspunkt: Jordlovens 12 inneholder et generelt forbud mot deling av landbrukseiendommer. Det kan gis dispensasjon fra delingsforbudet dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarlig av hensyn til den avkastning eiendommen kan gi. Ved avgjørelsen skal det legges vekt på om delingen kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper, godkjente planer og hensynet til kulturlandskapet. Side 5 av 10

6 Sak 3/13 Samtykke til deling kan gis på slike vilkår som er nødvendige av hensyn til de formål som loven skal fremme. Planstatus: Ligger innenfor LNF- sone med byggeforbud i kommuneplanens arealdel ( ). Vurdering: Gjeldende rett er at bare er adgang til å gi samtykke til deling dersom ett av de to vilkårene i lovens 12 er oppfylt. Vilkårene for fradeling skal være en garanti for at landbrukseiendommer ikke mister eller får redusert sitt ressursgrunnlag på en uheldig måte. En har heller ikke krav på delingssamtykke selv om ett av vilkårene er oppfylt. Dette følger av ordet kan. Bestemmelsen nevner en del hensyn som skal tillegges vekt i vurderingen. Produktivt areal vil i de fleste tilfeller ikke kunne fradeles uten å komme i strid med hensynet til den avkastning eiendommen kan gi. Formålet med delingsforbudet er å sikre og holde ressursene på bruket samlet for nåværende og framtidige eiere. Bestemmelsen omsynet til den avkasting eiendommen kan gi må tolkes i lys av dette. I foreliggende sak resulterer delingen i drifts- og miljømessige fordeler på kjøpers bruk, ved økt produksjonsareal og bedre arrondering, men gir samtidig de samme ulemper på selgers bruk gjennom redusert produksjonsareal og en noe dårligere arrondering (ettersom den aktuelle teigen blir delt i to parseller). Selv om det bruket som avgir areal har større arealressurser enn det bruk som mottar areal, kan tiltaket likevel vurderes å kunne gi et akseptabelt resultat i samsvar med jordlovens formålsparagraf. Selgers bruk er bortleid, og en skjønnsmessig vurdering av driftsfordeler og eiendommenes avkastning taler for den omsøkte løsningen. Oppbygging av større areal på hvert enkelt bruk gir normalt reduserte driftskostnader. Det er felles grense mellom de to landbrukseiendommene, og mht. transportavstander og arrondering av innmarka, ligger det an for bruk av dyrkajorda til tilleggsjord. Tilgrensende areal er oppdyrket på begge sider av parsellen. I plansammenheng berøres i liten grad de interessene kommuneplanens arealdel er ment å ivareta. Dagens arealbruk, dvs. landbruksformål, skal videreføres uansett hvilket bruk som eier parsellen. Det arbeides i disse dager med et forslag til oppmykning av delingsforbudet i jordloven. I St.prop. nr. 127 L ( ) sier departementet bl.a.: For å leggje til rette for ei enklare vurdering av delingssøknaden, foreslår departementet å fjerne vilkåra om at deling berre kan givast dersom det anten ligg føre samfunnsinteresser av stor vekt eller dersom deling er forsvarleg ut frå avkastinga på eigedomen. (..) Departementet foreslår å erstatte vilkåra med ein regel om kva for omsyn kommunen skal leggje vekt på ved vurderinga av ein søknad om deling. Forslaget inneber at kommunen skal ta utgangspunkt i kva som er ein tenleg variert bruksstruktur. Ved denne vurderinga skal Side 6 av 10

7 Sak 3/13 kommunen mellom anna leggje vekt på omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper. Forslaget går fram av forslag til nytt tredje ledd i jordlova 12 (..) Forslaga til endringar byggjer på at delingsføresegna skal tene landbruksinteressene. (..) Dersom en ser hen til departementets lovendringsforslag, vil det være riktig å legge til rette for at bruk i aktiv drift får økt sitt areal- og produksjonsgrunnlag. Videre at det støttes opp under en tjenelig bruksstruktur. Dyrkajorda vernes best gjennom aktiv drift. Rådmannen har dermed, og etter en samlet vurdering, kommet til at søknaden tilfredsstiller vilkårene for å kunne gi dispensasjon fra delingsforbudet i jordlovens 12. Det foreslås likevel å sette vilkår om at parsellen som skal selges kun skal brukes til landbruksformål / tilleggsjord. Side 7 av 10

8 Sak 4/13 DRIFTSSTØTTE NORSK LANDBRUKSRÅDGIVING 2013 Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: 223 V Arkivsaksnr.: 12/532 Saksnr.: Utvalg Møtedato 4/13 Hovedutvalg næring og drift Innstilling: Norsk Landbruksrådgivning Sør-Trøndelag innvilges kr i driftsstøtte for Støtten finansieres over budsjettposten Direkte næringsstøtte. Vedlegg: Søknad datert Saksopplysninger: Norsk Landbruksrådgivning Sør-Trøndelag søker om kr i driftsstøtte for Dette er en økning i søknadsbeløpet med kr i forhold til HND innvilget i perioden halvparten av dette beløpet, i 2009 kr , i 2010 kr og i 2011/12 kr Støtten finansieres over budsjettposten Direkte næringsstøtte. Denne budsjettposten har i en bevilgningsramme på kr Vurdering: Det vises til søknaden for detaljer om ringens virksomhet. Medlemsmassen på 49 (47 i 2012) i Agdenes utgjør vel halvparten av de aktive gårdsbruk i kommunen. Ringens medlemstall har holdt seg stabilt. Fra høsten 2006 har ringen hatt en kontordag i måneden på Agdenes Rådhus. Kommunen tar ikke betaling for kontorleie. I søknaden framheves bl.a. ringens arbeid med rådgivning herunder miljøplan, autorisasjonskurs, konsulentvirksomhet, mv. og rådmannen slutter seg til betydningen av at det gis et kompetent og etter forholdene rimelig rådgivningstilbud overfor det enkelte gårdsbruk. Rådmannen foreslår søknaden imøtekommet. Side 8 av 10

9 Sak 5/13 STØTTE TIL KJØP AV MELKEKVOTER I 2012 Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: V11 Arkivsaksnr.: 13/221 Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/13 Hovedutvalg næring og drift Innstilling: HND disponerer kr av budsjettposten Direkte næringsstøtte til tilskudd melkekvotekjøp. Tilskuddet beregnes til kr 0,14 pr kjøpte kvoteliter. Tilskuddet utbetales til de enkelte produsenter etter oppgaver fra SLF. Dersom en støttemottaker selger sin kvote før utgangen av 2014 vil kommunen kreve tilskuddet tilbakebetalt. Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Overfor HND har rådmannen i parallell sak foreslått å bruke kr av budsjettposten til direkte næringsstøtte. Posten har en ramme på kr for Som tidligere år foreslås deler av nevnte budsjettpost disponert til å støtte melkekvotekjøp. Det er ikke innkommet noen søknad hverken fra produsentlag eller enkeltforetak, men rådmannen fremmer likevel saken for behandling. Oversikter/opplysninger fra Statens Landbruksforvaltning (SLF) viser følgende: Melkekvoteomsetning Antall kjøpere *) Pris pr liter (kjøpt fra staten) kr 3,50 kr 3,50 kr 2,50 Totalt kvotekjøp i liter Andel økologisk kvote, liter Andel kjøpt privat, liter Kommunalt tilskudd kr/liter 0,295 0,33 0,14 Gj.sn. kjøp i liter Gj.sn. økning besetningsstørrelse 3,04 årskyr 2,26 årsku 6,55 årsku *) I oversikten er deltakerne i samdrifter regnet hver for seg. Kvoteåret for kumelk går fra 1. mars til 28. februar. Det er meget store forskjeller mellom kjøperne i hvor mye den enkelte har kjøpt gjennom omsetningsordningene, og varierer fra liter til liter. I 2012 har 3 produsenter i Agdenes solgt sin kvote. Samlet kvotesalg var ca liter. Side 9 av 10

10 Sak 5/13 Vurdering: For landbruket i kommunen gir melkekvotene verdifulle produksjonsrettigheter. Det er fortsatt positivt at bare 3 produsenter solgte kvoten (mot totalt 9 de foregående 9 år). Etablering av samdrifter gir ellers færre produsenter/foretak, men produksjonsvolumet opprettholdes som før når kvotene legges til andre bruk i grenda. Det er ikke etablert noen nye samdrifter i Sett under ett har Agdenes marginalt økt sin totalkvote og markedsandel for kvoteåret Kvoteregelverket gir videre mulighet for leie av kvote, og totalt sett er det utfordrende å skaffe seg oversikt over utviklingen for melkekvotene, ettersom produsentene leier kvoter både inn og ut av kommunen. Foreslått støtte vil være en oppmuntring til de produsentene som ønsker å videreføre og satse på husdyrhold. Økt produksjon trygger driftsgrunnlaget for den enkelte produsent. Ved inngangen til kvoteåret 2013 leveres det melk fra 29 fjøs i kommunen, med en samlet kvote på ca tonn. Gjennomsnittskvoten blir dermed ca liter pr leveringspunkt. Rådmannen innstiller på at det ytes et tilskudd på kr 0,14 pr liter, og foreslår dermed å bruke kr til ordningen. Ut fra tidligere års praksis er det foreslått å gi støtte til alle kjøp av kvote, både fra staten og fra private. Det tilrås, i samsvar med tidligere års praksis, satt som vilkår at dersom kjøperne velger å selge sin kvote i løpet av de to kommende år, vil det kommunale tilskuddet bli krevd tilbakebetalt Side 10 av 10