Innkalling til styremøte i Nasjonal IKT HF

Transkript

1 Tittel Innkalling til styremøte Møtedato Innkalling til styremøte i Nasjonal IKT HF Møtedato Klokkeslett 09:00-15:30 Sted Park Inn, Gardermoen Styremedlemmer Hilde Brit Christiansen, Eli Rondeel, Torbjørg Vanvik, Bjørn Nilsen, Erik M. Hansen, Ole Johan Kvan, Oddbjørn Schei, Lasse B. Sølvberg, Sissel Alterskjær og Paul Gundersen Observatører Inga Nordberg (Direktoratet for e-helse), Frode Johansen (Norsk Helsenett) og Sebastian Blancaflor (Brukerutvalget) Saksnr. Saksnavn Tidspunkt Presenteres av 64/18 B Godkjenning av innkalling og 09:00-09:05 Hilde Brit Christiansen saksunderlag 65/18 B Godkjenning av protokoll fra 09:05-09:10 Hilde Brit Christiansen styremøtet 1. juni 66/18 O Orientering fra administrerende 09:10-09:20 Gisle Fauskanger direktør 67/18 O Statusrapport for 09:20-09:40 Jan Eirik Olsen prosjektporteføljen til Nasjonal IKT HF 68/18 O PS - Konseptutredning Elektronisk 09:40-10:00 Ørjan Bye datafangst for Pasientsikkerhetsprogrammet 69/18 O PS - Oppfølging av modernisering 10:00-10:30 Nina Bjørlykke av folkeregisteret 70/18 O PS - Utviklingsavtale med 10:30-10:50 Øyvind Nottveit/Nina Direktoratet for e-helse Bjørlykke 71/18 B Justering budsjettramme prosjekt 10:50-11:00 Øyvind Nottveit P72 Felles Klinisk Kunnskapsgrunnlag - Konseptfase 72/18 O PS - Status program PKT 11:00-11:30 Alfhild Stokke LUNSJ 11:30-12:00 73/18 B PS - Endringsanmodning tiltak 62 12:00-12:25 Jon Mathisen 'Robust mobilt helsenett' 74/18 O SAFEST - veien videre 12:25-12:55 Jørn Åge Hanssen 75/18 O Effekter fra tiltak 61 'Digital 12:55-13:15 Lisbet Sviland, Helse Bergen HF patologi' og betyding for bemanning i patologiavdelingene 1 / 2

2 Saksnr. Saksnavn Tidspunkt Presenteres av 76/18 O 77/18 O 78/18 O 79/18 B 80/18 B 81/18 O Oppsigelse fra administrerende direktør Ny strategi for digitalisering Utviklingstrekk på e-helseområdet Regnskap og prognose per 31. juli Foreløpig budsjett Tentativ agenda til styremøte 23. november 13:15-13:45 Hilde Brit Christiansen 13:45-14:00 Gisle Fauskanger 14:00-14:30 Jon-Torgeir Lunke 14:30-14:40 Fredrik C. Birkenfeldt 14:40-15:00 Fredrik C. Birkenfeldt 15:00-15:10 Hilde Brit Christiansen 82/18 O Eventuelt 15:10-15:30 Hilde Brit Christiansen 2 / 2

3 Tittel Protokoll fra styremøte Referent Fredrik C. Birkenfeldt Dato Protokoll fra styremøte i Nasjonal IKT HF Møtedato Klokkeslett 09:00 14:00 Sted Park Inn, Gardermoen Deltakere: Forfall: Observatører: Hilde Brit Christiansen, Eli Stokke Rondeel, Erik M. Hansen, Ole Johan Kvan, Oddbjørn Schei, Sissel Alterskjær, Lasse B. Sølvberg og Paul Gundersen. Torbjørg Vanvik, Bjørn Nilsen og Inga Nordberg (observatør fra Direktoratet for e-helse). Frode Johnsen (observatør Norsk Helsenett), Sebastian Blancaflor (observatør brukerutvalget). Deltakere fra administrasjonen: Gisle Fauskanger, Fredrik C. Birkenfeldt, Jan Eirik Olsen Saksliste 48/18 B Godkjenning av innkalling og saksunderlag 49/18 B Godkjenning av protokoll fra styremøte /18 O Orientering fra administrerende direktør 51/18 O Status for prosjektet 'Én innbygger én journal' 52/18 O Status på kvalitetsregisterområdet 53/18 O Bruk av øremerkede midler fra FMK til Helsedataprogrammet 54/18 B Erklæring om lederlønnsfastsettelse 55/18 O PS - Statusrapport for prosjektporteføljen til Nasjonal IKT HF 56/18 B PS Publiseringsløsning (PUB) - avtaleinngåelse 57/18 B PS - Elektronisk datafangst pasientsikkerhetsprogrammet

4 Tittel Protokoll fra styremøte Referent Fredrik C. Birkenfeldt Dato /18 B PS - Utredning organisering av felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten (FNSP) 59/18 B 1806 PS Modernisering av folkeregisteret - status og omfang for Nasjonal IKTs prosjekter 60/18 O PS Status program FIA 61/18 O PS - Bemanningsbehov i /18 O Tentativ agenda til styremøte /18 O Eventuelt Sak 48/18 B Vedtak: Saksnavn Godkjenning av innkalling og saksunderlag 1. Styret godkjente innkalling og saksunderlag. Presentert av Hilde Brit Christiansen Sak 49/18 B Saksnavn Godkjenning av protokoll fra styremøte Presentert av Hilde Brit Christiansen Oppsummering: Styreleder hadde enkelte innspill til språklige justeringer som vil tas direkte med administrasjonen. Vedtak: 1. Styret godkjente protokollen fra styremøtet Sak 50/18 O Saken gjelder: Saksnavn Presentert av Orientering fra administrerende direktør Gisle Fauskanger Administrerende direktør orienterte om følgende saker: 1. Oppfølgingsmøte 1 med de regionale helseforetakene 2. Utviklingsavtaler med Direktoratet for e-helse 3. Status SAFEST 4. Rekruttering 5. Prognose Regnskapsfører for Nasjonal IKT HF 7. Kanalstrategi digitale innbyggertjenester Oppsummering: Vedrørende punkt 7 ble det informert om at Helse Sør-Øst vil følge strategien som de øvrige regionene har implementert.

5 Tittel Protokoll fra styremøte Referent Fredrik C. Birkenfeldt Dato Med tanke om at det er kommet til flere nye styremedlemmer ble det ytret ønske om en styresak som orienterer om foretakets struktur, kompetansesammensetning, rekrutteringsstrategi og virksomheten for øvrig. Administrerende direktør informerte om at det er planlagt å invitere de nye styremedlemmene til en «orienteringsdag» i Bergen, høsten Tertialrapporten for første tertial vil sendes til styremedlemmene. Vedtak: 1. Styret tok saken til orientering. Sak 51/18 O Saken gjelder: Oppsummering: Saksnavn Presentert av Status for prosjektet 'Én innbygger én Idunn Løvseth Kavlie journal' Orientering om status for prosjektet 'Én innbygger én journal' etter møte i Nasjonalt e-helsestyre Det ble kommentert at det er viktig med strategisk bevissthet rundt språkbruken. Eksempelvis er avtalespesialister en del av den offentlige spesialisthelsetjenesten som ligger under sørge-for-ansvaret. Det ble fremhevet at risikoen er betydelig. Samhandlingsarenaen (kommuner) er ikke statisk. Å håndtere daglig drift i så mange enheter blir komplekst. Man må se grundig på produksjonslinjene. Det er videre en utfordring knyttet til finansiering av kommunesiden. Det hadde vært meget gunstig om staten hadde avklart finansieringsspørsmålet snarlig. Dersom dette ikke avklares vil spesialisthelsetjenesten bruke mye ressurser uten å komme videre. Kavlie refererte til at det vil fremlegges forslag om friske budsjettmidler til budsjettet. Styret diskuterte kort de ulike konseptene. K7 ble kommentert som komplekst og risikofylt, med en meget krevende tilhørende organisasjonsutviklingsjobb. Overordnet vil det være mange tunge prosesser, med risiko langs mange akser. Prosjektet har begynt å se på risikoreduserende tiltak, men disse er foreløpig ikke detaljert ut ennå. Fremover vil prosjektet jobbe med kost-/nyttevurderinger. Det vil være et nytt møte i Nasjonalt e-helsestyre i juni som vil ta en helhetlig vurdering. Planen er fortsatt å levere primo juli.

6 Tittel Protokoll fra styremøte Referent Fredrik C. Birkenfeldt Dato Vedtak: 1. Styret tok saken til orientering. Sak 52/18 O Saksnavn Status på kvalitetsregisterområdet Presentert av Jørn Hanssen Saken gjelder: Oppsummering: Vedtak: Orientering om status på Nasjonal IKT HFs aktiviteter på kvalitetsregisterområdet. Hvert enkelt kvalitetsregister bør pålegges å forsøke å unngå dobbeltregistrering. Arbeid "nedenfra og opp" må til for å komme videre på dette området. Slik sett er klare retningslinjer og arkitekturprinsipper før etablering av tekniske løsninger for nye registre viktig. 1. Styret tok saken til orientering. Sak 53/18 O Saken gjelder: Saksnavn Bruk av øremerkede midler fra FMK til Helsedataprogrammet Orientering om hva øremerkede midler fra FMK til Helsedataprogrammet skal benyttes til. Presentert av Jørn Hanssen Oppsummering: Det er mye informasjon i sektoren, men den er fragmentert, og det er viktig at det ryddes i dette. Den planlagte etableringen av kvalitetsregistrenes variabeldefinisjoner i en felles nasjonal metadataoversikt, gir verdi først når det faktisk gjennomføres en harmonisering. Det er derfor viktig at prosjektet følges opp. Det finnes en metadataoversikt for offentlige registre i Brønnøysundregistrene, det kan være verdt å undersøke om det er mulige synergier med denne. Vedtak: 1. Styret tok saken til orientering. Sak 54/18 B Saken gjelder: Oppsummering: Saksnavn Erklæring om lederlønnsfastsettelse Retningslinjer for lederlønnsfastsettelse. Det var ikke kommentarer til saken. Presentert av Hilde Brit Christiansen Vedtak: 1. Styret vedtok at retningslinjene for lederlønnsfastsettelse gjøres

7 Tittel Protokoll fra styremøte Referent Fredrik C. Birkenfeldt Dato gjeldende for Sak 55/18 O Saken gjelder: Oppsummering: Saksnavn Presentert av PS - Statusrapport for prosjektporteføljen Jan Eirik Olsen til Nasjonal IKT HF Saken gjelder orientering om status for prosjektporteføljen. Med referanse til 'MF Helse' ble det kommentert at det er ønskelig å få oversikt over prosjekter i regionene. Dersom et regionalt prosjekt får konsekvenser for helheten eller andre helseregioner, må dette flagges. Det ble kommentert at prosjekt Digital patologi i neste porteføljestyremøte bør komme med en sak der de orienterer om effekter fra prosjektet, og hvordan patologene kan forplikte seg til antall patologer som er nødvendig for å kunne håndtere volumet fremover. Vedtak: 1. Porteføljestyret tok saken til orientering. Sak 56/18 B Saken gjelder: Oppsummering: Saksnavn Presentert av PS Publiseringsløsning (PUB) - Øyvind Nottveit avtaleinngåelse Presentasjon og beslutning av anbefaling for regional signering av avtale. Det ble stilt spørsmål ved om hvorfor det var tatt inn endelig avtaleslutt. Til dette ble det svart at dette er i tråd med anskaffelsesregelverket. Prosedyrene må gruppers på en hensiktsmessig måte, slik at dette blir en god løsning. Vedtak: 1. Porteføljestyret i Nasjonal IKT HF godkjenner sluttleveransen for prosjektet. 2. Porteføljestyret i Nasjonal IKT ber administrasjonen, i samarbeid med Sykehusinnkjøp HF, videreformidle avtalens resultat til de fire regionale helseforetakene for regional behandling. Sak 57/18 B Saksnavn PS - Elektronisk datafangst pasientsikkerhetsprogrammet Presentert av Anita Schumacher

8 Tittel Protokoll fra styremøte Referent Fredrik C. Birkenfeldt Dato Saken gjelder: Oppsummering: Orientering om avslutning av konseptfasen og diskusjon om veien videre. Det er ikke ytterligere prosjektkostnader forbundet med å ferdigstille konseptrapporten til versjon 1.0. Styret konstaterer dog en budsjettoverskridelse, ref vedtakspunkt 3. Prosjektet har blitt hemmet av at helseregionene ikke har stilt personell med kompetanse til disposisjon. Videre faser bør derfor stilles i bero frem til alle deltakende helseregioner kan forplikte ressurser. Vedtak: 1. Porteføljestyret vedtar å avslutte prosjektfasen. 2. Porteføljestyret ber administrasjonen om å ferdigstille en versjon 1.0 av konseptrapporten, og fremlegge denne for porteføljestyret i august Porteføljestyret vedtar økt prosjektfinansiering for å dekke påløpt overforbruk med inntil 0,2 MNOK. Finansiering håndteres innenfor Nasjonal IKT HF sine budsjettrammer. Sak 58/18 B Saken gjelder: Oppsummering: Vedtak: Saksnavn Presentert av PS - Utredning organisering av felles Ørjan Bye nettløsning for spesialisthelsetjenesten (FNSP) Beslutning om oppstart av utredning av fremtidig organisering av felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten (FNSP). Prosjektet er primært et organiseringsprosjekt da det omhandler fremtidig organisering av felles nettløsning. Felles drift- og forvaltningsmodell for spesialisthelsetjenesten vil ligge til grunn for arbeidet. 1. Porteføljestyret vedtok vedlagt prosjektmandat for konseptfase til tiltak Utredning organisering av felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten. 2. Porteføljestyret vedtok prosjektfinansiering på 0,2 MNOK til konseptfasen. Prosjektfinansieringen håndteres innenfor Nasjonal IKT HF sine budsjettrammer. 3. Porteføljestyret vedtok at Bente Aae blir prosjekteier og prosjektstyreleder for prosjekt ' Utredning organisering av felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten. 4. Porteføljestyret vedtok å gi prosjektstyreleder mandat til å utnevne prosjekteierrepresentasjon fra helseregionene i prosjektstyret.

9 Tittel Protokoll fra styremøte Referent Fredrik C. Birkenfeldt Dato Sak 59/18 B Saken gjelder: Oppsummering: Vedtak: Saksnavn Presentert av 1806 PS Modernisering av folkeregisteret - status Nina Bjørlykke og omfang for Nasjonal IKTs prosjekter Orientering om status på kartlegging av dagens bruk av folkeregisterdata, samt å legge frem til beslutning i porteføljestyret: - rød status i prosjektene grunnet høy risiko og sterke avhengigheter - forslag om endring av omfang i konsumentprosjektet Styret diskuterte saken kort, og gav sine innspill. Det var ikke ønske om å øke omfang av konsumentprosjektet så lenge prosjektet rapporterte rød status. 1. Porteføljestyret ba prosjektet fortsette i henhold til mandat. Dersom risiko, avhengigheter og fremdrift ikke bedres må saken tilbake til porteføljestyret i neste møte. Sak 60/18 O Saken gjelder: Oppsummering: Saksnavn Presentert av PS Status program FIA Erik Hedlund Orientering om status i program for Felles infrastruktur og arkitektur i Direktoratet for e-helse. Det ble kommentert at det kan fremstå som om det er for dårlig kobling mellom grunnmuren som skal bygges og hvilke hus man har råd til å bygge på den. Man bør bare bygge den delen av grunnmuren som vi har råd til å sette hus på. I den sammenhengen bør pasientens legemiddelliste prioriteres. Det må tas tydeligere utgangspunkt i effekter for pasienter og helsepersonell. Programmet vil jobbe med å synliggjøre gevinster, og konsekvensene av ikke å utføre aktiviteter. Vedtak: 1. Porteføljestyret tok saken til etterretning.

10 Tittel Protokoll fra styremøte Referent Fredrik C. Birkenfeldt Dato Sak 61/18 O Saken gjelder: Saksnavn Presentert av PS - Bemanningsbehov i 2019 Jan Eirik Olsen Administrasjonen har estimert bemanningsbehov i 2018 for prosjektporteføljen, forumer og operasjonalisering av felles IKTstrategi. Estimeringen er basert på tidligere og gjeldende masterplan for prosjektporteføljen, omfang for forumarbeid og planlagte tiltak for å operasjonalisere Strategi for Nasjonal IKT HF En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten (Felles IKT-strategi). Estimatene fremlegges to ganger i året for styret i Nasjonal IKT HF og Strategiråd for Nasjonal IKT. Oversikten gir helseregionene underlag for å planlegge og budsjettere for riktig nivå på antall ressurser med tilhørende kompetanseprofiler, slik at felles aktiviteter i regi av Nasjonal IKT kan gjennomføres i henhold til helseregionenes behov. Oppsummering: Fordeling av type profil er viktig. Eksempelvis er tilgangen på virksomhetsarkitekter utfordrende, og det vil det forbli på ubestemt tid. En mulighet kunne vært at Nasjonal IKT rekrutterer flere virksomhetsarkitekter, men det er ikke nødvendigvis slik at summen av gode arkitekter i sektoren dermed blir større. Det er også utfordrende med tilgang på kliniske ressurser. Det vil dermed være slik at man kommer i situasjoner der det ikke er mulig å bemanne prosjekter på en tilfredsstillende måte. I slike tilfeller må det gjøres reelle prioriteringer som eksempelvis å sette prosjekter på pause. Vedtak: 1. Porteføljestyret tok saken til orientering, og ba administrasjonen ta hensyn til innspillene som kom i møtet. Sak 62/18 O Saksnavn Tentativ agenda til styremøte Presentert av Hilde Brit Christiansen Oppsummering: Vedtak: Orientering om pasientsikkerhetsprogrammet ble lagt til tentativ agenda. 1. Styret tok saken til orientering. Sak 63/18 O Oppsummering: Saksnavn Eventuelt Det var ingen saker til eventuelt. Presentert av Hilde Brit Christiansen

11 Tittel Protokoll fra styremøte Referent Fredrik C. Birkenfeldt Dato

12 Tittel Protokoll fra styremøte Referent Fredrik C. Birkenfeldt Dato Hilde Brit Christiansen Styreleder Eli Stokke Rondeel Nestleder Erik M. Hansen Medlem Oddbjørn Schei Medlem Torbjørg Vanvik Medlem Paul Gundersen Medlem Ole Johan Kvan Medlem Bjørn Nilsen Medlem Sissel Alterskjær Medlem Lasse B. Sølvberg Medlem

13 Vedlegg 66 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Administrasjonen Dato: Saksnr.: 66/18 O Orientering fra administrerende direktør 1. Lokaler I første kvartal 2020 utløper kontrakten på kontorene i Bergen. Administrasjon har satt i gang arbeid rundt anskaffelsen av nye lokaler sammen med Sykehusinnkjøp. Sykehusinnkjøp i Bergen har også behov for nye leielokaler, og administrasjon ser det som positivt at begge foretakene går sammen om anskaffelse av nye lokaler. 2. Styreseminar og styremøte i november Administrasjon planlegger å legge styreseminar og styremøte 22. og 23. november til enten Oslo eller Bergen. 3. Styremøter 2019 Administrasjonen vil i etterkant av møtet sende ut en Doodle for planlegging av neste års styremøter. Forslag til vedtak 1. Styret tar saken til orientering. 1

14 Vedlegg 67 Til: Porteføljestyret i Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Administrasjonen Dato: Saksnr.: 67/18 O Statusrapport for prosjektporteføljen Bakgrunn Saken gjelder orientering om status for prosjektporteføljen og forhold en bør være kjent med. Vedlegg 1 er statusrapport for prosjektporteføljen. Vedlegg 2 inneholder statusrapporter per fra det enkelte prosjekt som Nasjonal IKT HF er eier av. Forhold som porteføljestyret bør være kjent med Konsekvens av endringsanmodninger i porteføljestyremøte Følgende tiltak søker beslutning om prosjektfinansiering: P62 Robust mobilt helsenett ber om å øke prosjektfinansiering til 4 MNOK i Ingen endring for P72 Felles Klinisk Kunnskapsgrunnlag ber om å øke prosjektfinansieringen med 0,8 MNOK. Ved beslutning vil ny vedtatt prosjektfinansiering for 2018 være 71,5 MNOK, en økning med 0,8 MNOK. Ny årsprognose for 2018 vil være 72 MNOK av en porteføljeramme på MNOK 74. P68 Anskaffe rammeavtale for Publiseringsløsning Etter behandling i porteføljestyret har prosjektet adressert tematikk som framkom i møtet. Avtalen er oversendt regionene for signering. Per har ingen regioner underskrevet avtalen. Prosjektet utarbeider sluttrapport som oversendes for behandling i neste porteføljestyremøte. Forutsetningene for å starte prosjektkandidat K13 Forenklet innrapportering til helseregistre er ikke oppfylt Opprigging for oppstart er utsatt. Årsaken er at de to kvalitetsregistrene som prosjektet skal samarbeide med i konseptfasen ikke har kommet i gang med sine planer for automatisert datafangst. Avhengigheten til prosjektkandidat K16 Referansearkitektur tjenestelag for integrasjon skal også avklares. 1

15 Vedlegg 67 Ny og samordnet mal med Nasjonal e-helseportefølje for rapportering fra prosjekter Mal for statusrapportering fra prosjekter er forbedret for å få frem tydeligere informasjon om mål, gevinster og avhengigheter, samt å standardisere og samordne med rapportering til nasjonal e-helseportefølje. Forslag til vedtak 1. Porteføljestyret tar saken til orientering. 2

16 Statusrapport for prosjektporteføljen til Nasjonal IKT HF Oppdatert: Røde risikoer og utfordringer for prosjekter i nåværende periode 1 2. Gevinster og nyttebetraktninger 2 3. Økonomistatus 3 4. Risikoer og utfordringer for prosjektene 4 5. Porteføljerisiko 8 6. Bemanningsoversikt Avhengighetsoversikt Masterplan Prognose for tidslinjer for prosjekter Korte prosjektbeskrivelser og knytning mot strategisk målbilde og Nasjonal e-helsestrategi Røde risikoer og utfordringer for prosjekter i nåværende periode Rød risiko indikerer vesentlig risiko for om tiltaket vil kunne gjennomføres som beskrevet i prosjektmandatet, og som dermed vil kreve tiltak. Tiltakene MF Helse SPHT Produsent og MF Helse SPHT Konsument rapporterer begge rødt på fremdrift og avhengigheter, primært grunnet en sterk avhengighet til leveranser fra regionale prosjekter for overgang til modernisert folkeregister. Helse Nord besluttet før sommeren oppstart av arbeidet, men i Helse Sør- Øst er ikke beslutning om oppstart av prosjekt tatt enda. Manglende leveranser fra de regionale prosjektene vil ikke gi Nasjonal IKTs tiltak nødvendig fremdrift og grunnlag for videre arbeid. Konsekvenser vil kunne være at de regionale helseforetakene ikke kan sende inn og hente ut folkeregisterdata til kliniske og ikke-kliniske løsninger, når dagens folkeregister ikke lenger kan benyttes Rød status på prosjektene ble behandlet i porteføljestyret , sak 58/18, og følges opp som en egen sak i porteføljestyret nå.

17 2. Gevinster og nyttebetraktninger Prosjekter estimerer gevinster i prosjektbegrunnelser som oppdateres underveis i prosjektforløpet. Gevinster og nyttebetraktninger for utvalgte prosjekter beskrives kort i hver statusrapport for prosjektporteføljen. P29 Forbedre legemiddelinformasjon og FEST antar at de mest konkrete og målbare gevinstene i helseregionene er bortfall av den manuelle tilpasningen og datavasken som må gjøres for å kompensere for manglene i dagens FEST-register. Helseregionene har beregnet dette til å tilsvare 2 4 farmasøytårsverk per helseregion for å etablere tilfredsstillende kvalitet på legemiddelregisteret, og deretter cirka 2 farmasøytårsverk per region per år for vedlikehold. P61 Digital patologi har estimert en positiv nåverdi på netto 91,3 MNOK. I modellen for kost- /nytteberegningene er det lagt til grunn en timepris for ressurser fra helseregionene som varierer fra kr 740 til kr 1000, avhengig av ressurskategori. Det er videre lagt til grunn en periode på 5 år med gevinstuttak og kostnader relatert til drift og forvaltning av leveransene fra prosjektet. Reduksjon i forventet fremtidig økning av bemanningsbehovet er så langt ikke tatt med i gevinstberegningene, men er likevel en av driverne for å innføre digital patologi i helseregionene. P62 Robust mobilt helsenett er å anse som et infrastrukturprosjekt som i hovedsak vil etablere en mer robust mobil oppkobling mot helsenettet med stor dataoverføringskapasitet, og gjennom dette tilrettelegge for kontinuitet i diagnostikk, overvåking, behandling og dokumentasjon langs pasientforløp, fra nødmeldingsfase til sykehus. Det skal etableres en felles teknisk «grunnmur» som både primær- og spesialisthelsetjenesten kan benytte seg av ved oppkobling av mobil kommunikasjon mot helsenettet. Av kvantitative gevinster på interregionalt nivå er det identifisert besparelser relatert til mindre tid til feilsøking og mindre plunder og heft for ambulansepersonalet: per år. I tillegg vil fellesavtaler på mobilabonnementer kunne gi en gevinst på 1-2,5 MNOK avhengig av uttak fra regionene og fremforhandlet prisreduksjon gjennom avtalene. P68 Rammeavtale publiseringsløsning har et nytteformål om å tilgjengeliggjøre prosedyrer og metodebøker på en rask og effektiv måte. Alle metodebøker som publiseres i løsningen vil være tilgjengelig for lesing i app eller på web. Verktøyet har funksjoner som gjør det mulig å publisere metodebøker, samt tilpasse eksisterende metodebøker med lokale variasjoner. Verktøyet vil kunne understøtte konseptanbefalinger som gjøres i prosjektet Felles klinisk kunnskapsgrunnlag. P20611 MF Helse SPHT Produsent vil i første runde få gevinster fra digitalisert melding om dødsfall ved bortfall av manuelle rutiner for å sende papirskjema samt portobesparelser på cirka 0,4 MNOK årlig. Senere vil oppdatert melding om fødsel gi besparelser estimert til 5 MNOK per år for å ikke dobbeltmerke nyfødte. Ikke kvantitative gevinster er raskere mottak av fødselsnummer som gir økt pasientsikkerhet for nyfødte. I tillegg er økt datasikkerhet og raskere oppdatering til folkeregisteret nytte for både helsesektoren, private og offentlige virksomheter samt pårørende.

18 3. Økonomistatus Økonomistatus viser vedtatt prosjektfinansiering og årsprognose for porteføljen og det enkelte prosjekt og program som har en budsjettmessig konsekvens for Nasjonal IKT HF. Praksis er at Nasjonal IKT finansierer prosjektledelse og toppkostnader i prosjekter, samt kostnadene til leveranser fra Direktoratet for e-helse og samfinansiering sammen med andre for eksempelvis Felles infrastruktur og arkitektur og Program for kodeverk og terminologi. Prognosen styres for å være innenfor budsjett for prosjektporteføljen. Mulige andre prioriterte tiltak som kan startes opp er satt til 0. Differansen mellom budsjett og årsprognose for prosjektporteføljen vises som ikke allokerte midler, og benyttes ved endring av prosjektfinansiering. Prosjekt ID Prosjekt Prosjektfase Status.. Prosjektfinansiering 2018 Årsprognose 2018 P2005 Digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten Gjennomføre Pågår kr kr P67 Én innbygger én journal Gjennomføre Pågår kr kr P2051 Program Felles Infrastruktur og Arkitektur (FIA) Gjennomføre Pågår kr kr P20611 Modernisert folkeregister - Helse SPHT Produsent Gjennomføre Pågår kr - kr - P2011 Program for Kodeverk og Terminologi (PKT) Gjennomføre Pågår kr kr P68 Rammeavtale publiseringsløsning metodebøker Konsept Pågår kr kr P69 Helsedataprogrammet Gjennomføre Pågår kr kr P70 Elektronisk datafangst pasientsikkerhetsprogrammet Konsept Ferdigstilt kr kr P62 Robust mobilt helsenett Gjennomføre Pågår kr kr P20612 Modernisert folkeregister - Helse SPHT Konsument Planlegge Pågår kr kr P61 Digital patologi Gjennomføre Pågår kr kr P72 Felles klinisk kunnskapsgrunnlag Konsept Pågår kr kr K13 Innregistrering og rapportering Konsept Planlagt kr - K03 Antibiotikastyring - Beslutningsstøtte og rapportering Konsept Planlagt kr P60 Konseptfase for en prehospital journal Konsept Pauset kr - K16 Referansearkitektur tjenestelag for integrasjon Konsept I bero kr - K01 Felles anvendelse av grunndata Konsept I bero kr - P29 Forbedre legemiddelinformasjon og FEST Gjennomføre I bero kr P61 Digital patologi Planlegge Ferdigstilt kr kr P62 Robust mobilt helsenett Planlegge Ferdigstilt kr P77 Utredning organisering felles nettløsning sp.tj. Konsept Pågår kr kr Sum kr kr Budsjettramme for prosjektporteføljen kr Differanse budsjett og prognose (ikke allokerte midler) kr Siste to måneders større prognoseendringer P67 Én innbygger én journal er nedjustert med 1,2 MNOK for 2018 fordi Nasjonal IKT sine interne kostnader er lavere enn forventet og at det ikke vil benyttes eksterne ressurser i arbeidet. P70 Felles klinisk kunnskapsgrunnlag har økt prognose med 0,8 MNOK da det forventes økt forbruk av budsjettmidler grunnet innleie av fakturerbare ressurser i I sammenheng med forslag om mulig finansiering av Statens Legemiddelverks arbeid med realisering av SAFEST i 2018, er prognosen for P29 Forbedre legemiddelinformasjon og FEST økt til 1 MNOK. Overordnet betraktning Årsprognose for 2018 er 70,9 MNOK. Dette er 3,1 MNOK lavere enn porteføljerammen på 74 MNOK. Vedtatt prosjektfinansiering er 70,7 MNOK. Prognosen er lavere enn budsjettrammen hovedsakelig grunnet manglende ressurser fra helseregionene. Dette har medført lavere aktivitetsnivå i noen av de pågående prosjektene og at oppstart av prioriterte nye prosjekter er forskjøvet i tid.

19 4. Risikoer og utfordringer for prosjektene Porteføljeansvarlige i Nasjonal IKT vurderer om tiltaket vil kunne fullføres og dette vises i status for prosjektrisiko for forrige periode og nåværende periode. Røde statuser medfører at det vil legges opp til en beslutning om følgende: For pågående tiltak: 1) Fortsett, 2) Endre omfang, 3) Utsett / sett på pause 4) Avslutt. For nye tiltak: 1) Legg til nye tiltak, 2) Start prosjektet på et spesifikt tidspunkt, 3) Ferdigstill prosjektet innen en bestemt dato, 4) Endre omfang og innretning, 5) Ta ut av porteføljen. Porteføljeansvarlige vurderer og beskriver status for gjennomføringsutfordringer og status for forberedelser til realisering. Realiseringsutfordringer rapporteres fra og med planleggingsfasen. Fargebetydning: Grå: Grønn: Gul: Rød: Ikke relevant å rapportere mot områdene grunnet eksempelvis at prosjektet er satt i pause eller avventer behandling av ny fase. Status i henhold til vedtatt prosjektmandat og toleranse. Mindre avvik fra styrevedtak. Tiltak innenfor prosjektets fullmakter ansees tilstrekkelig til å levere i henhold til direktiv og toleranse. Vesentlig utfordringer eller avvik fra prosjektmandat, og vil kreve tiltak basert på anbefalinger fra prosjektstyret. Risiko forrige periode Risiko nåværende periode Fremdrift og økonomi Avgrensning og innhold Ressurser Eksterne avhengigheter Prosjektleveranser Gevinster Realiseringsaktiviteter Totalfinansiering Status for Risikoutvikling gjennomføringsutfordringer Status for ID Tiltaksnavn (kortnavn) Prosjektfase forberedelser Kommentarer til realisering P29 Forberedre legemiddelinformasjon og FEST 8. I bero De regionale helseforetakene har fått i oppdrag å finansiere Statens Legemiddelverks realisering av de fire prioriterte kravområdene. Statens Legemiddelverk har startet forberedelsene til dette arbeidet. Forslag til hvordan Nasjonal IKTs rolle i dette arbeidet kan være, samt forslag om mulig finansiering av arbeidet i 2018 over Nasjonal IKTs porteføljebudsjett, legges frem i egen sak i styremøte i Nasjonal IKT P60 Konseptfase for en prehospital journal 9. Pauset Vedtatt pauset frem til siste strategirådsmøte i 2018 P61 Digital patologi 3. Gjennomføre P62 Robust mobilt helsenett 3. Gjennomføre Prosjektet har kommet godt i gang med første gjennomføringsfase 'Forberede'. Det mangler fortsatt arkitekter og patologer. Dette har så langt ikke påvirket fremdriften, men innebærer risiko for uakseptabel arbeidsbelastning og forsinkelser, noe som vil påvirke de regionale prosjektene, spesielt i Helse Midt- Norge. Helse Sør-Østs relativt begrensede deltagelse i prosjektet øker risikoen for manglende forankring og redusert gevinst med tanke på nasjonal samhandling når leveransene skal tas i bruk. Prosjektet legger frem endringsanomdning for utvidelse av gjennomføringsfasen til NIKT porteføljestyre Endring av ansaffelsesstrategi har medført replanlegging av anskaffelses- og piloteringsløpet, og er forvetet å gi økt fleksibilitet og nytte av anskaffelsen. Ved utvidelse av gjennomføringsfasen vil det være behov for utvidet deltakelse og ressursbruk fra helseregionene. Ressursomfanget er uavklart, derfor gul status. Mottaks- og realiseringsaktiviteter er kommet i gang i alle helseregioner.

20 Risiko nåværende periode Risiko forrige periode Avgrensning og innhold Ressurser Fremdrift og økonomi Eksterne avhengigheter Prosjektleveranser Gevinster Realiseringsaktiviteter Totalfinansiering Status for Risikoutvikling gjennomføringsutfordringer Status for ID Tiltaksnavn (kortnavn) Prosjektfase forberedelser Kommentarer til realisering P68 P70 Rammeavtale publiseringsløsning metodebøker Elektronisk datafangst pasientsikkerhetsprogrammet 3. Gjennomføre P72 Felles Klinisk Kunnskapsgrunnlag 1. Konsept P73 Utredning organisering felles nettløsning 1. Konsept P2005 P20611 P20612 Digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten Modernisert folkeregister - Helse SPHT Produsent Modernisert folkeregister - Helse SPHT Konsument Prosjektet har tildelt kontrakt til leverandør og kontrakten har vært på kvalitetssikring både hos juridisk avdeling i Sykehusinnkjøp HF og i de ulike regionene. Framforhandlet kontrakt er presentert i NIKT porteføljestyre og prosjektet har fult opp tema forelagt i møtet. Avtalen er oversendt regionene for signering og signeringsprosessen forventes ferdigstilt i løpet av august Avslutte Konseptutredningsrapport med anbefalinger skal legges frem for NIKT porteføljestyre Gjennomføre 3. Gjennomføre 2. Planlegge K01 Felles anvendelse av grunndata 0. Opprigging K03 Antibiotikastyring - Beslutningsstøtte og rapportering 0. Opprigging K13 Innregistrering og rapportering 0. Opprigging K16 Referansearkitektur tjenestelag for integrasjon 0. Opprigging Konseptfasen pågår og tildelte ressurser bidrar positivt inn i prosjektarbeidet. Tiltaket er tildelt kritisk masse med faglige ressurser fra regionene, men det er fortsatt ønske om deltakelse i prosjektgruppen fra Helse Sør-Øst RHF og Helse Midt-Norge RHF. For å sikre tilstrekkelig leveransekraft i prosjektet er det fremmet ønske mot porteføljestyret om økt prosjektbudsjett for finansiering av fakturerbare timeverk. Utredningen er kommet i gang. Ressurser fra spesialisthelsetjenesten er identifisert. Ressurer fra direktoratet for e-helse er under avklaring. Gul risiko for forsinkelser utover opprinnelig plan. Risiko er hovedsakelig rettet mot utfordringer relatert til kalendertid og koordinering av deltakelse i relevante fora og møteplasser. Prosjektet har tett dialog med vedtatte samarbeidspartnere og detaljeplanlegging og eventuelle justeringer av delprosjektene planlegges ferdigstilt medio august. Delprosjekt "medisinske prøvesvar" er påbegynt og arbeidet med konseptbeskrivelse vil bli intensivert i kommende periode. Prosjektet har rød risiko og redusert fremdrift som for det meste skyldes avhengigheter til eksterne leveranser fra regionale ressurser/prosjekter. Oppstart av regionalt prosjekt for overgang til modernisert folkeregister er enda ikke besluttet i Helse Sør-Øst. Det er også avhengighet til Folkehelseinstituttet sin leveranse til dødsårsak. Se egen sak for porteføljestyret. Prosjektet har rød risiko grunnet en stor avhengighet til leveranser fra de regionale prosjektene for overgang til modernisert folkeregister. Kartlegging av dagens bruk av folkeregisteret forsinkes, og konsekvenser av overgang til bruk av modernisert folkeregister blir avdekket sent. I verste fall står spesialisthelsetjenesten uten nødvendig tilgang til folkeregisterdata når dagens folkerregister ikke lenger er tilgjengelig. Se egen sak for porteføljestyret. Uavklart omfang og innretning. Ingen prosjektleder tilgjengelig fra helseregionene. Planlagt tiltak er å sammenstille utfordringsbildet til helseregionene og anbefale veien videre for tiltaket. Det planlegges med at prosjektet rigges opp for oppstart tidligst mot slutten av Avgrensning og innhold er ok grunnet arbeidet i forkant av prioritering inn i masterplanen. Ressursituasjonen i helseregionene er anstrengt og ressurstilgang til prosjektet er derfor uavklart og risiko økes derfor til gul. Forutsetningene for å starte prosjektet er ikke til stede. Årsaken er at de to kvalitetsregistrene som prosjektet skal samarbeide med i konseptfasen ikke har kommet i gang med sine planer for automatisert datafangst. Avgrensning og innhold er ok grunnet arbeidet i forkant av prioritering inn i masterplanen. Uavklart omfang og innretning. Ingen prosjektleder tilgjengelig fra helseregionene. Planlagt tiltak er å sammenstille utfordringsbildet til helseregionene og anbefale veien videre for tiltaket.

21 Status for oppstart av prioriterte nye prosjekter Hensikten er å kort orientere om status for oppstart av prioriterte nye prosjekter, og administrasjonen sin vurdering av risiko for manglende leveransekapasitet (eksempel: tilgjengelige nøkkelressurser fra helseregionene) og håndtering av avhengigheter, som er de viktigste porteføljerisikoene for gjennomføring. Fargebetydning: Grønn: Gul: Rød: Ingen betydelige risikoer kjent på nåværende tidspunkt. Risiko identifisert som kan medføre at tiltaket ikke kan startes opp i gjeldende masterplanperiode. Betydelig risiko for at tiltaket ikke kan startes i inneværende masterplanperiode. Vil kreve vedtak i porteføljestyret. Ingen endringer i status siden forrige rapportering. Prosjektkandidat K01 Felles anvendelse av grunndata. Prosjektet skal undersøke gapet mellom behov for grunndata i lokale/regionale løsninger og det som tilbys i sentrale registre inklusive RESH, samt foreslå modeller for styring og forvaltning av grunndata, sentralt og i regional/lokal anvendelse. Gjennomføringsrisiko Leveransekapasitet Avhengigheter Status Uavklart omfang og innretning. Ingen prosjektleder tilgjengelig fra helseregionene. Planlagt tiltak er å sammenstille utfordringsbildet til helseregionene og anbefale veien videre for tiltaket. Administrasjonen vil kontakte helseregionene for å få kontaktpersoner som kan bidra til å avklare omfang og innretning. Tidligst oppstart er i løpet av vinteren

22 Prosjektkandidat Gjennomføringsrisiko Leveransekapasitet Avhengigheter Status K03 Antibiotikastyring beslutningstøtte og rapportering. Kandidaten foreslår å utforme et forslag til felles kodeverk for arbeidsdiagnoser/tentativ diagnose, med infeksjonsdiagnoser som «case» fra virkeligheten. Det skal i tillegg gjennomføres analyser av hvordan en nasjonal standard for beslutningsstøtte i Kurve/EPJ kan etableres, og hvordan en nasjonal standard for rapportering av data for legemiddelbruk kan etableres. Ressurssituasjonen i helseregionene innenfor områdene prosjektledelse, klinisk og teknologi, spesielt rettet mot kurveløsninger er anstrengt. Fagforum for porteføljestyring anbefaler at behandling om oppstart forskyves. Tidligst oppstart er i løpet av vinteren K13 Forenklet innrapportering til helseregistre. Kandidaten foreslår å utrede hvordan innrapportering til registre kan forenkles for å redusere rapporteringspresset for helsepersonell. Utredningen vil drøfte overordnede målbilder og veikart. K16 Referansearkitektur tjenestelag for integrasjon. Utarbeide og anbefale referanse-arkitektur og styringsstruktur for et interregionalt tjenestelag for data-utveksling på tvers av regioner og eksterne aktører. I tillegg anbefale konsept for realisering av en slik interregional tjeneste. Opprigging for oppstart har ikke startet. Årsaken er at de to kvalitetsregistrene som prosjektet skal samarbeide med i konseptfasen, ikke har kommet i gang med sine planer for automatisert datafangst. Avhengigheten til prosjektkandidat K16 Referansearkitektur tjenestelag for integrasjon skal også avklares. Uavklart omfang og innretning. Ingen prosjektleder tilgjengelig fra helseregionene. Planlagt tiltak er å sammenstille utfordringsbildet til helseregionene og anbefale veien videre for tiltaket. Administrasjonen vil kontakte helseregionene for å få kontaktpersoner som kan bidra til å avklare omfang og innretning. Tidligst oppstart er i løpet av vinteren

23 5. Porteføljerisiko Omfanget av endringsinitiativer i prosjektporteføljen til Nasjonal IKT er avgrenset til prosjekter helseregionene ønsker å gjennomføre i fellesskap og mandatene som gis prosjektene. Administrasjonen i Nasjonal IKT HF anbefaler derfor at omfanget for risikovurdering av Nasjonal IKT sin portefølje er begrenset til manglende leveransekapasitet og manglende håndtering av avhengigheter. Risikovurdering av endringskapasitet bør håndteres av helseregionene selv siden totaliteten av regionenes endringsporteføljer håndteres regionalt og lokalt. I tillegg vurderes risikoen for at en ikke gjennomfører de riktige prosjektene. Ingen statusendringer siden forrige rapportering. Porteføljerisiko Risiko for å ikke gjennomføre de riktige prosjektene Riktig porteføljesammensetning Forrige periode Status nå Kommentar Konsekvenser for porteføljen Pågående og planlagte tiltak Måles opp mot gjeldende felles IKTstrategi og oppdragsdokument til nasjonal IKT HF. I tillegg vurderes det Mindre penger og ressurser til å Sikre at prosjektene understøtter gjeldende strategi og opp mot signaler som kommer fra gjennomføre de riktige prosjektene. oppdrag. Vurdere om det finnes andre tiltak som bør helseregionene i Strategiråd for Unødig kost og ressursbruk. gjennomføres. Vurdere om strategi bør revideres. Nasjonal IKT og fra styret til Nasjonal IKT. Gjennomføringsrisiko Manglende leveransekapasitet Manglende håndtering av avhengigheter Alle fire helseregioner har indikert at det i de kommende årene er høy aktivitet på regionale prosjektaktiviteter. Mindre kapasitet for å levere prosjekter i regi av Nasjonal IKT eller Direktoratet for e-helse. Det er mangelfull informasjonsdeling om regionale prosjekter. Det er Forsinkelser,forhøyde kostnader og mangelfull kapasitet hos regionene til unødig ressursbruk når planer ikke å vurdere inter-regionale muligheter henger sammen. og avhengigheter. Unngå ressurskrevende prosjekter. Identifisere ressursbesparende prosjekter. Fortsatt høy fokus på ressursstyring. God samhandling med regionale ressurskoordinatorer. Etablere god samhandling med regionale programmer i helseregionene for å håndtere avhengigheter og optimalisere ressursbruk. Etablere helhetlige planer og veikart som viser sammenheng og avhengigheter mellom felles og regionale aktiviteter. Fortsette god informasjonsdeling i Fagforum for porteføljestyring. Realiseringsrisiko Manglende endringskapasitet (for ibruktakelse i helseregionene) n/a Alle helseregionene har kommunisert at de i stor grad ønsker å håndtere dette selv. Mulig økt ressursbruk i prosjekter, usikkerhet og tidsbruk i konseptfase og planleggingsfase. Forbedre prosjekteierstyring og tydeliggjøre roller og ansvar til prosjektstyret og helseregionene.

24 Betraktninger på risikosituasjonen og mulige tiltak Rammebetingelsene, utfordringene og porteføljerisikoen for prosjekter i regi av Nasjonal IKT viser at det er krevende å gjennomføre interregionale prosjekter. I Felles plan for utvikling av nye tjenester og løsninger som helseregionene har utarbeidet er det skrevet om rammebetingelser og utfordringer: Det er høy grad av ulikhet i systemporteføljene til helseregionene. Helseregionene har ulike behov og mulighetsrom for felles tilnærminger på flere områder. Det gjennomføres store, nødvendige og prioriterte regionale prosjekter som må gjennomføres, i riktig rekkefølge før nasjonale tiltak. Høy prosjektaktivitet i alle regioner begrenser mulighetene på noen områder til felles aktiviteter. Det er ulik grad av økonomisk handlingsrom for IKT-investeringer i helseregionene. Det er derfor viktig å finne de riktige tiltakene som to eller flere helseregioner ser nytten av å gjennomføre i fellesskap. Praksis og prosesser for porteføljedefinering, masterplan og porteføljestyring utvikles og forbedres med mål om å gjøre de riktige prosjektene sammen, og gjennomføre dem riktig. For masterplan 2018 er det prioritert å gjennomføre allerede oppstartete tiltak, samt prioritere prosjekter som understøtter målene i Én innbygger - én journal. Tiltak som det arbeides med for å ha en akseptabel risikosituasjon for prosjektporteføljen er blant annet: Unngå ressurskrevende prosjekter. Identifisere ressursbesparende prosjekter. Videreføre fokus på ressursstyring. God samhandling med regionale ressurskoordinatorer. Etablere god samhandling med regionale programmer i helseregionene for å håndtere avhengigheter og optimalisere ressursbruk. Etablere helhetlige planer og veikart som viser sammenheng og avhengigheter mellom felles og regionale aktiviteter. Fortsette god informasjonsdeling i Fagforum for porteføljestyring. Forbedre prosjekteierstyring og tydeliggjøre roller og ansvar til prosjektstyrer og helseregionene. Betraktninger om risiko for prosjektporteføljen fremover i 1-2 års perspektiv Det forventes høy aktivitet i alle fire helseregionene i 2019, og det er sannsynlig at dette vil kunne påvirke tilgangen til ressurser i interregionale prosjekter. Tiltak som er identifisert, planlegges og iverksettes innenfor det mulighetsrommet som administrasjonen har.

25 6. Bemanningsoversikt Hensikten med bemanningsprognosen er å vise utviklingen i ressurssituasjonen, belyse utfordringer og bidra til forutsigbarhet i ressursplanleggingen i helseregionene. Bekreftet Forespurt Formelt bekreftete ressurser og kapasitet. Er forespurte ressurser og kapasitet som ennå ikke er avklart. Dette er konkrete nye behov til prosjektene. Estimert fremtidig behov Indikerer grovt overordnet estimat på ressurser og kapasitet i fremtid. For eksempel på kommende prosjektfaser eller nye prosjekter som planlegges startet. Prognose totalt antall årsverk prosjektressurser Tabellene viser prognose for summen av bekreftet, forespurt og estimert fremtidig behov for bemanning fra helseregionene i prosjekter. Prosjektbemanning fra andre aktører vises ikke. Radetiketter Jan''18 Feb''18 Mar''18 Apr''18 Mai''18 Jun''18 Jul''18 Aug''18 Sep''18 Okt''18 Nov''18 Des''18 Årssnitt Andel Helse Midt-Norge RHF 2,7 3,3 3,4 4,5 3,7 3,8 0,1 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 3,2 24 % Helse Nord RHF 1,5 1,7 1,8 1,9 1,7 1,7 0,0 1,7 1,7 2,8 2,8 2,8 1,8 14 % Helse Sør-Øst RHF 3,5 4,1 4,1 6,3 5,9 5,9 1,2 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 5,1 38 % Helse Vest RHF 1,6 1,6 1,7 3,6 3,5 3,5 0,5 4,1 4,6 4,7 4,6 4,6 3,2 24 % Uavklart hvilket RHF 0,0 0,0 0,0 0,0 13,3 11,3 0,3 11,7 11,7 15,5 15,5 13,8 7,7 Totalsum 9,3 10,7 11,0 16,3 28,0 26,1 2,0 26,9 27,4 32,4 32,3 30,6 21,1 100 % De største prosjektene når det gjelder bemanningsbehov fra helseregionene er Digital patologi, MF Helse, Robust mobilt helsenett, FIA, DIS og PKT. Bekreftet antall årsverk prosjektressurser Radetiketter Jan''18 Feb''18 Mar''18 Apr''18 Mai''18 Jun''18 Jul''18 Aug''18 Sep''18 Okt''18 Nov''18 Des''18 Årssnitt Andel Helse Midt-Norge RHF 2,7 3,3 3,4 4,5 3,7 3,7 0,1 3,4 3,4 3,5 3,4 3,4 3,2 25 % Helse Nord RHF 1,5 1,7 1,8 1,9 1,4 1,4 0,0 1,4 1,4 2,5 2,5 2,5 1,6 13 % Helse Sør-Øst RHF 3,5 4,1 4,1 6,3 5,9 5,8 1,2 5,9 5,9 5,9 5,9 5,9 5,0 39 % Helse Vest RHF 1,6 1,6 1,7 3,6 3,5 3,5 0,5 4,1 4,1 4,1 4,1 4,1 3,0 23 % Totalsum 9,3 10,7 11,0 16,3 14,5 14,4 1,7 14,8 14,8 16,0 15,9 15,9 12,9 Forespurt ressurser som er utestående fra helseregionene Radetiketter Jan''18 Feb''18 Mar''18 Apr''18 Mai''18 Jun''18 Jul''18 Aug''18 Sep''18 Okt''18 Nov''18 Des''18 Helse Midt-Norge RHF 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Helse Nord RHF 0,0 0,0 0,0 0,0 0,3 0,3 0,0 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 Helse Sør-Øst RHF 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Helse Vest RHF 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,5 0,5 0,5 0,5 Uavklart hvilket RHF 0,0 0,0 0,0 0,0 13,3 11,3 0,3 11,7 11,3 14,8 14,8 12,9 Totalsum 0,0 0,0 0,0 0,0 13,6 11,6 0,3 12,0 12,1 15,6 15,6 13,7 Kommende ressursforespørsler basert på estimert fremtidig behov Radetiketter Jan''18 Feb''18 Mar''18 Apr''18 Mai''18 Jun''18 Jul''18 Aug''18 Sep''18 Okt''18 Nov''18 Des''18 Helse Midt-Norge RHF 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,0 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Helse Nord RHF 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,0 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Helse Sør-Øst RHF 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,0 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Helse Vest RHF 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,0 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Uavklart hvilket RHF 0,4 0,7 0,7 0,9 Totalsum 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,2 0,0 0,2 0,6 0,9 0,9 1,1

26 Forespurte og kommende forespørsler fordelt på ressurskategori Kompetanse Jan18 Feb18 Mar18 Apr18 Mai18 Jun18 Jul18 Aug18 Sep18 Okt18 Nov18 Des18 Gjennomsnitt Prosjektledelse 2,3 2,3 2,3 3,3 6,8 5,3 0,1 5,3 5,7 6,5 6,5 6,7 4,4 Klinisk ressurs 1,2 2,0 2,2 4,3 8,1 8,1 0,7 8,5 9,0 10,8 10,7 9,8 6,3 Teknisk arkitekt 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 IKT ressurs 0,7 1,0 1,0 1,0 0,7 0,7 0,0 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,6 Virksomhetsarkitekt 3,7 4,1 4,1 5,4 7,4 7,0 0,5 7,5 7,0 8,5 8,5 7,5 5,9 Andre 1,4 1,4 1,4 2,4 5,1 5,1 0,8 5,3 5,4 6,3 6,3 6,3 3,9 Totalsum 9,3 10,7 11,0 16,3 28,0 26,1 2,0 26,9 27,4 32,4 32,3 30,6 21,1 Viktige aktive ressursforespørsler Konseptfase for prosjektkandidat P72 "Felles klinisk Kunnskapsgrunnlag" ble besluttet startet opp i NIKT styremøte Prosjektet har fått tildelt kritisk masse med ressurser, men representasjon på tvers av alle regioner vurderes som suksessfaktor i prosjektet. Det er ikke tildelt ressurser i prosjektgruppen fra hhv Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge. Helse Midt Norge har tilbakemeldt at de vil vurdere mulig tildeling på nytt nå. Helse Sør-Øst er i prosess, men endelig avklaring er ikke på plass. For 61 Digital patologi er det i overkant av 1 årsverk kliniske ressurser som ikke er bekreftet, og prosjektet avventer bekreftelser fra helseregionene, og spesielt fra Helse Sør-Øst som har relativt lav deltagelse i prosjektet. Det er i underkant av 2 årsverk arkitekter som ikke er bekreftet. Prosjektet har god dialog med Direktoratet for e-helse om deltagelse i prosjektet, og ser ut til å ha avklart hvordan deres deltagelse skal løses.

27 Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Direktoratet for e-helse Norsk Helsenett SF Sykehusinnkjøp HF Andre aktører* Leverandører** Robust mobilt helsenett Felles infrastruktur og arkitektur Program for kodeverk og terminologi Én innbygger én journal 7. Avhengighetsoversikt Avhengighetsoversikt for prosjektporteføljen er en aggregert oversikt over avhengigheter som kan påvirke prosjektets evne til å oppfylle prosjektrammen, og porteføljeområdenes evne til å levere ønsket strategisk effekt. Porteføljeområdene viser hensiktsmessige inndeling av prosjekter i funksjons- og applikasjonsområder. Avhengighetene er kategorisert i hensiktsmessige områder. Leveranser: Avhengighet til leveranser fra aktør eller prosjekt som har stor påvirkning på prosjektets evne til å gjennomføres. Utviklingskapasitet: Avhengighet til utviklingskapasitet, eksempelvis hos en EPJ-leverandør eller leverandørdelen hos Direktoratet for e- helse. Bemanning av unike nøkkelressurser: Avhengighet til ressurser som eksempelvis er nøkkelressurser også i andre felles eller regionale prosjekter. Dette er ressurser som en ikke kan erstatte med andre eller leie inn eksternt. Overlevering: Avhengighet til mottakende aktør eller prosjekt for å kunne overlevere leveranse eller oppgave. Avhengigheter med områdeinndeling Aktører Områdeinndeling Prosjekt Legemiddelområdet Forbedre legemiddelinformasjon og FEST (SAFEST) Prehospital Konseptfase for en prehospital journal Robust mobilt helsenett Laboratorier Digital patologi Innbyggertjenester Digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten PAS-EPJ og kurve Kunnskapsdeling Grunnmur Modernisert folkeregister Helse Produsent (Fødsel og død) Datafangst pasientsikkerhetsprogrammet Rammeavtale publiseringsløsning Felles klinisk kunnskapsgrunnlag Felles anvendelse av grunndata i sentrale registre Referansearkitektur tjenestelag for integrasjon Modernisert folkeregister Helse Konsument Leveranser Utviklingskapasitet Bemanning av unike nøkkelressurser Overlevering * HELFO, Helsedirektoratet, Apotekforeningen, Legemiddelverket, DIFI, Skattedirektoratet med flere. ** Leverandører som eksempelvis DIPS, med flere. Endring i avhengigheter siste to måneder P29.5 Forbedre legemiddelinformasjon og FEST (SAFEST) - hvis Nasjonal IKT HF skal etablere et bestiller- og koordineringsprosjekt, må det formelle oppdraget for et slikt prosjekt gis av dets eiere. I tillegg har prosjektet en avhengighet til leveranser fra Statens Legemiddelverk (legemiddelinformasjon, informasjonsmodeller og tjenester for å gjøre legemiddelinformasjon tilgjengelig), og leveranser fra Direktoratet for e-helse (avklaringer rundt endring av meldingsstandarder, deltagelse i forbindelse med innføring av nye standarder for legemiddelinformasjon). P61 Digital patologi har fått positivt svar fra Helsedirektoratet (vurderinger av endringer i Biobankloven i forbindelse med Nasjonal plan for håndtering av blokker og glass), og fortsetter dialogen om hvordan de foreslåtte retningslinjene kan implementeres. Prosjektet er i dialog med Direktoratet for e-helse om muligheter og begrensninger for gjenbruk av løsninger/konsepter (Kjernejournal, helsenorge.no) til etablering av samhandlingsløsning. Sammenhengen med Kreftregisterets løsninger for screeningprogrammene er avklart.

28 Avhengighetsbeskrivelser P60 Konseptfase for en prehospital journal vil i en eventuell gjennomføringsfase være avhengig av leveranser fra Robust mobilt helsenett, og er definert som en forutsetning for innføring av P-EPJ løsning. P61 Digital patologi har en avhengighet til Helsedirektoratet (vurderinger av endringer i Biobankloven i forbindelse med Nasjonal plan for håndtering av blokker og glass), om implementering av de foreslåtte retningslinjene. Prosjektet har avhengighet til Direktoratet for e-helse om avklaring av muligheter og begrensninger for gjenbruk av løsninger/konsepter (Kjernejournal, helsenorge.no) til etablering av samhandlingsløsning, og leveranser fra PK PAT (Aktivitetsbasert kodeverk for patologi). P62 Robust mobilt helsenett vil i en gjennomføringsfase være avhengig av leveranser og nøkkelressurser/kompetanse fra Norsk Helsenett SF, Sykehusinnkjøp HF og mottaksorganisasjoner i helseregionene. P2005 Digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten inneholder en rekke viktige avhengigheter. Utvikling av ny funksjonalitet betinger leveranseevne hos samarbeidende regioner. Bredding av ferdige løsninger nasjonalt betinger teknisk evne og strategisk forankring i den enkelte region. Total innsatsfaktor og koordinering av innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten forutsetter investeringsevne og vilje i helseregioner. En del tematikk betinger avklaringer utenfor spesialisthelsetjenesten. Utvalgt funksjonalitet og tjenester som leveres har potensiale til å gjenbrukes i tjenester som planlegges utviklet hos 3.part. P20611 Modernisert folkeregister Helse SPHT Produsent (Fødsel og død) er avhengig av leveranser i form av utviklede løsninger fra Norsk Helsenett og Folkehelseinstituttet, samt leveranser i utført arbeid fra prosjekter i de regionale helseforetakene. Prosjektet er avhengig av nøkkelressurser fra Helse Sør-Øst, jurist og andre deltakere fra regionene.. Prosjektet er også avhengig av koordinering og samarbeid med moderprogrammet MF Helse og dets aktører (Direktoratet for e-helse, Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, Kommunenes Interesseorganisasjon og Norsk helsenett samt Skattedirektoratet). P20612 Modernisert folkeregister Helse SPHT Konsument er avhengig av leveranser i form av utviklede løsninger fra Norsk Helsenett, samt leveranser i utført arbeid fra MF Helse Konsument og prosjekter i de regionale helseforetakene. Prosjektet er avhengig av nøkkelressurser fra Helse Sør-Øst, jurist og andre deltakere fra regionene. Prosjektet er også avhengig av koordinering og samarbeid med moderprogrammet MF Helse og dets aktører (Direktoratet for e-helse, Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, Kommunenes Interesseorganisasjon og Norsk helsenett samt Skattedirektoratet).

29 NASJONAL IKT SAMMEN MED DIREKTORATET FOR E-HELSE NASJONAL IKT 8. Masterplan Prognose for tidslinjer for prosjekter Diagrammet viser tidsforløpet til pågående prosjekter og antatt videreføring og mulige nye prosjekter i henhold til masterplanen som en er kjent med på nåværende tidspunkt. Overordnet tidslinjer for vedtatte prosjekter DIGITAL PATOLOGI KONSEPTFASE FOR EN PREHOSPITAL JOURNAL ROBUST MOBILT HELSENETT FORBEDRE LEGEMIDDELINFORMASJON OG FEST RAMMEAVTALE PUBLISERINGSLØSNING METODEBØKER ELEKTRONISK DATAFANGST PASIENTSIKKERHETSPROGRAMMET FELLES KLINISK KUNNSKAPSGRUNNLAG UTREDNING FELLES NETTLØSNING SPESIALISTHELSETJENESTEN DIGITALE INNBYGGERTJENESTER I SPESIALISTHELSETJENESTEN MODERNISERT FOLKEREGISTER HELSE SPHT PRODUSENT MODERNISERT FOLKEREGISTER HELSE SPHT KONSUMENT ÉN INNBYGGER ÉN JOURNAL FELLES INFRASTRUKTUR OG ARKITEKTUR PROGRAM FOR KODEVERK OG TERMINOLOGI HELSEDATAPROGRAMMET Pågående prosjektfase Prognose for neste prosjektfaser eller finansieringsperiode Ved ikke angitt tidsperiode, så er dette ikke avklart Figur 1: Pågående prosjekter i masterplan for prosjektporteføljen i Nasjonal IKT HF Antagelser og prognoser for når helseregionene bør gjennomføre innføringsaktiviteter for å ta i bruk leveranser fra felles prosjekter DIGITAL PATOLOGI HELSE SØR-ØST HELSE VEST HELSE MIDT-NORGE HELSE NORD ROBUST MOBILT HELSENETT HELSE SØR-ØST HELSE VEST HELSE MIDT-NORGE HELSE NORD RAMMEAVTALE PUBLISERINGSLØSNING METODEBØKER HELSE SØR-ØST HELSE VEST HELSE MIDT-NORGE HELSE NORD MODERNISERT FOLKEREGISTER HELSE SPHT PRODUSENT HELSE SØR-ØST HELSE VEST HELSE MIDT-NORGE HELSE NORD MODERNISERT FOLKEREGISTER HELSE SPHT KONSUMENT HELSE SØR-ØST HELSE VEST HELSE MIDT-NORGE HELSE NORD Pågående prosjektfase Prognose for neste prosjektfaser eller finansieringsperiode Anbefalt eller planlagt tidsperiode for innføringsaktivitet Uavklart om og når innføringsaktivitet vil gjennomføres Ved ikke angitt tidsperiode, så er dette ikke avklart Figur 2: Antagelser og prognoser for når helseregionene bør gjennomføre innføringsaktiviteter for å ta i bruk leveranser fra felles prosjekter

30 SAMMEN MED DIREKTORATET FOR E-HELSE NASJONAL IKT Planlagte nye prosjekter i Masterplan ANTIBIOTIKASTYRING INDIKASJONSBASERT BESLUTNINGSSTØTTE OG RAPPORTERING FORENKLET INNREGISTRERING OG INNRAPPORTERING TIL NASJONALE MEDISINSKE KVALITETSREGISTRE FELLES ANVENDELSE AV GRUNNDATA I SENTRALE REGISTRE REFERANSEARKITEKTUR TJENESTELAG FOR INTEGRASJON Prognose for gjennomføring av konseptfase Ved ikke angitt tidsperiode, så er dette ikke avklart Figur 3: Planlagte nye prosjekter i Masterplan 2018

31 9. Korte prosjektbeskrivelser og knytning mot strategisk målbilde og Nasjonal e-helsestrategi Tabellen viser en kort beskrivelse for prosjektene og programmene, og hvordan deres antatte gevinstområder er knyttet mot målsetninger som beskrevet i felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten og Nasjonal e-helsestrategi. Tabell oppdatert januar 2018 etter ny gjennomgang med Direktoratet for e-helse og strategisk knytning mot Nasjonal e-helsestrategi. Publisert informasjon om prosjektene og programmene finnes på Primært mål som understøttes: Sekundære mål som understøttes: Strategi for Nasjonal IKT HF En felles IKTstrategi for spesialisthelsetjenesten Nasjonal e-helsestrategi Prosjekt Forbedre legemiddelinformasjon og FEST (SAFEST) Konseptfase for en prehospital journal Digital patologi Robust mobilt helsenett Rammeavtale publiseringsløsning Datafangst pasientsikkerhetsprogrammet Kort beskrivelse av leveranser og oppgaver Gjøre tilgjengelig forbedret legemiddelinformasjon. Vurder og anbefal konsepter for regional og felles nasjonale løsninger for elektronisk pasientjournal for den prehospital verdikjede. Planlegge foreslåtte prosjekter fra konseptfasen for å nå fremtidsbildet Digital Patologi, og utrede en nasjonal plan for blokker, glass og digitale snitt. Vurder gjennomførbarhet av anbefalt konsept og foreta planlegging av gjennomføringsfase for felles nasjonal løsning for et robust mobilt helsenett. Anskaffe rammeavtale for publiseringsløsning av metodebøker. Sikre elektronisk datafangst for alle innsatsområdene i pasient-sikkerhetsprogrammet innen to år. Prosjektet vil først og fremst utnytte dagens IKT-plattformer. Målet er å kunne bruke data til forbedringsarbeid og følge implementering av innsatsområdene. Gode digitale løsninger for pasienten Felles løsninger og tjenester som fremmer kvalitet og effektivitet IKT-støtte for helhetlige standardiser te pasientforløp Rett informasjon til rett tid og til rett mottaker Digitalisering av arbeidsprosesser Bedre sammenheng i pasientforløp Bedre bruk av helsedata Helsehjelp på nye måter Felles grunnmur for digitale tjenester Nasjonal styring av e- helse og økt gjennomførin gsevne

32 Felles klinisk kunnskapsgrunnlag Digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten Modernisert folkeregister Helse SPHT Produsent (Fødsel og død) Modernisert folkeregister Helse SPHT Konsument Felles infrastruktur og arkitektur (FIA) Program for kodeverk og terminologi (PKT) Helsedataprogrammet Én innbygger én journal Prioriterte prosjektkandidater Felles anvendelse av grunndata i sentrale registre Utrede konsept for å tilby felles klinisk kunnskapsgrunnlag for helsepersonell. Kunnskapsgrunnlaget kan være veiledere, prosedyrer, retningslinjer og annen formalisert kunnskap som støtter helsepersonell i arbeidet. Prosjektet skal både utrede konsepter for teknisk systemstøtte og organisatorisk forvaltning av kunnskapen. Prosjektet bygger videre på arbeidet gjort i Tiltak 50 'Kunnskapsbasert pasient-planlegging'. Kravstille og utvikle nasjonale innbyggertjenester for spesialisthelsetjenesten. Sikre god overgang til modernisert folkeregister for produksjon av data. Koordinere innføring av melding om dødsfall og dødsårsak samt melding om fødsel i spesialisthelsetjenesten. Bidra til løsningsbeskrivelser. Sikre god overgang til modernisert folkeregister for bruk av data. Samordne kartlegging av dagens bruk av folkeregisterdata i spesialist-helsetjenesten, bidra til funksjonell løsningsbeskrivelse, koordinere innføring. Vurdere, utrede og iverksette tiltak på kort og mellomlang sikt som bedrer samhandlingen i sektoren. Utvikle og tilrettelegge for standardiserte kodeverk og terminologier for øvrige aktører i sektoren. Bidra til bedre utnyttelse, bedre kvalitet, enklere innrapportering og sikrere håndtering av data i de nasjonale helseregistrene. Vurdere behov og realiseringsmuligheter av en felles nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste i tråd med anbefalingene i utredning av «Én innbygger én journal» og basert på erfaringer fra arbeidet med Helseplattformen. Prosjektet skal undersøke gapet mellom behov for grunndata i lokale/regionale løsninger og det som tilbys i sentrale registre inklusive RESH, samt foreslå modeller for styring og forvaltning av grunndata, sentralt og i regional/lokal anvendelse.

33 Utarbeide og anbefale referanse-arkitektur og Referansearkitektur for styringsstruktur for et interregionalt tjenestelag for datautveksling på tvers av regioner og eksterne aktører. I interregionalt tjenestelag for tillegg anbefale konsept for realisering av en slik integrasjon interregional tjeneste. Forenklet innrapportering til helseregistre Prosjektet skal i konseptfasen utrede hvordan innrapportering til registre kan forenkles for å redusere rapporteringspresset for helsepersonell. Antibiotikastyring beslutningstøtte og rapportering Kandidaten foreslår å utforme et forslag til felles kodeverk for arbeidsdiagnoser/tentativ diagnose, med infeksjonsdiagnoser som «case» fra virkeligheten. Det skal i tillegg gjennomføres analyser av hvordan en nasjonal standard for beslutningsstøtte i Kurve/EPJ kan etableres, og hvordan en nasjonal standard for rapportering av data for legemiddelbruk kan etableres.

34 Prosjekt-/programinformasjon Prosjekt-/programnavn: Forbedre legemiddelinformasjon og FEST ID Nasjonal e-helseportefølje: 102 NUIT ID (NIKT ID: 29.5) Ansvarlig virksomhet: Prosjekteier: Prosjektleder: Nasjonal IKT HF Formål/overordnet mål for prosjektet/programmet: Gisle Fauskanger, administrerende direktør, Nasjonal IKT HF Ikke besatt Prosjektet er bindeledd mellom spesialisthelsetjenesten og Statens Legemiddelverk for å sikre at ønskede justeringer i registeret for legemiddelinformasjon (FEST) blir implementert. Prosjektet definerer krav til legemiddelinformasjon som skal realiseres av SLV i et separat prosjekt, etablerer en felles forvaltningsfunksjon for fremtidige krav til legemiddelinformasjon, og tilrettelegger for mottak av endringene i de fire helseregionene. Antatt totalkostnad for prosjektet/programmet: Antatt årlige forvaltningskostnader etter avslutning: Eventuelle kommentarer: Viktigste resultater/leveranser i hele prosjektperioden: Etablert forvaltningsfunksjon for felles forvaltning av helseregionenes krav til legemiddelinformasjon Etablert koordinerende mottaksfunksjon for leveranser fra Statens Legemiddelverk 1,8 MNOK Kommentarer til totalkostnad: Dekker 40% prosjektledelse i 2 ½ år. Ressursinnsatsen fra helseregionene kommer i tillegg. Tilpasninger i helseregionenes kurveløsninger for å ta i bruk leveransene fra Statens Legemiddelverk, og eventuelle økte drifts- og forvaltningskostnader kommer i tillegg. Planlagt levert Finansieringskilder Nasjonal IKT HF 0,36 MNOK 0,72 MNOK Helseregionene Sum finansiering: Eventuelle kommentarer: Det er ikke budsjettert midler i Nasjonal IKT HFs prosjektportefølje for I hvilken grad understøtter prosjektet/programmet de ulike strategiske satsingsområdene (Høy, Middels, Lav eller blank)? 1. Digitalisering av arbeidsprosesser Høy 2. Bedre sammenheng i pasientforløp Middels 3. Bedre bruk av helsedata Middels 4. Helsehjelp på nye måter 5. Felles grunnmur for digitale tjenester Middels 6. Nasjonal styring av e-helse og økt gjennomføring Hvilket strategisk satsingsområde har prosjektet/programmet sterkest tilknytning til? Velg ett av satsingsområdene i listen ovenfor 1 Eventuell annen strategisk tilknytning/kommentarer: Styres prosjektet/programmet iht. Difi sin prosjektveiviser? Har prosjektet/programmet leveranser som er i ulike faser? Hvilken fase er prosjektet/programmet i per dato? (Hvis flere faser, angi hvor hovedtyngden av leveranser nå er) <Ide/Konsept/Planlegging/Gjennomføring/Avslutte/Realisere> Hva er prosjektet/programmets sluttdato (hvis fastsatt)? Styres prosjektet/programmet iht. planer som revideres årlig? Eventuelle kommentarer: Når er fasen planlagt fullført Prosjektet er fortsatt stilt i bero i påvente av oppstart av Statens Legemiddelverks prosjekt for realisering av kravene, og en avklaring av Nasjonal IKTs rolle i forbindelse med gjennomføringen.

35 Gevinster, status, risiko og forutsetninger Prosjekt-/programnavn: Forbedre legemiddelinformasjon og FEST Gevinstansvarlig(e) virksomhet(er): Overordnet status for prosjekt/program: Årsak til gul eller rød status: Den enkelte helseregion Hva er status på gevinstrealiseringsarbeidet i prosjektet/programmet? Finnes det en prosjektbegrunnelse? Er gevinster identifisert? Finnes det en gevinstplan? Pågår det gevinstrealiseringsaktiviteter? Spesifiser gevinster: Antatt gevinst: (Velg ett alternativ) Antatt levetid for løsningen/leveransen: Beskriv antatte gevinster Prosjektet er fortsatt stilt i bero i påvente av oppstart av Statens Legemiddelverks prosjekt for realisering av kravene, og en avklaring av Nasjonal IKTs rolle i forbindelse med gjennomføringen. Ja Ja Nei Ja Leveranser til andre prosjekter år Kvantitative: Bortfall av manuelt arbeid for å forbedre/tilpasse legemiddelinformasjon fra dagens FEST-register. Kvalitative: Reduksjon i antall tilfeller av feilmedisinering, økt kvalitet i pasientbehandlingen og redusert fare for pasientskader og dødsfall relatert til feilmedisinering. Gul Risiko i prosjekt/program: Angi de viktigste risikoområdene, samt planlagte og iverksatte tiltak: Finansiering av oppstarten av Statens Legemiddelverks prosjekt i 2018, samt Nasjonal IKTs rolle i dette arbeidet, er ikke formelt avklart. Tiltak: Forslag til hvordan Nasjonal IKTs rolle kan være, samt forslag om mulig finansiering av arbeidet i 2018 over Nasjonal IKTs porteføljebudsjett, legges frem i egen sak i styremøte i Nasjonal IKT Gul Hvilke aktører får prosjektet konsekvenser for? Alle landets sykehus, sykehusapotekene. Hvilke forutsetninger må oppfylles for å kunne realisere gevinstene fra prosjektet/programmet? Andre prosjekter må gjennomføres EPJ-utvikling, fastleger EPJ-utvikling, kommune EPJ-utvikling, spesialist Organisasjonsutvikling, spesialist Organisasjonsutvikling, kommune Rutineendringer hos fastlegene Hvilken kritikalitet har forutsetningen? Høy Høy Når må den være oppfylt? Spesifiser hvilke andre prosjekter som må gjennomføres og ev. kommentarer: Avhengighet til Statens Legemiddelverk og deres leveranser av forbedret legemiddelinformasjon. Avhengighet til at helseregionene gjør nødvendige tilpasninger i kurve- og EPJløsninger for å ta i bruk forbedret legemiddelinformasjon

36 Avhengigheter Prosjekt-/programnavn: Forbedre legemiddelinformasjon og FEST Avhengighet Kategori avhengighet Kritikalitet Frist Status Beskriv hvilke prosjektleveranser som er avhengig av hva på følgende form: «Prosjektet/programmet er avhengig av <leveranse> fra <prosjekt/linje> for å < >» NB! Forutsetninger som må oppfylles for å kunne realisere gevinstene skal være beskrevet på forrige side og ikke angis som avhengigheter. Avhengighet til Statens Legemiddelverk og leveranser av forbedret legemiddelinformasjon. 1. Tjenester og applikasjoner 2. Personvern og informasjonssikkerhet 3. Standarder, kodeverk og terminologi 4. Infrastruktur og felleskomponenter 5. Regelverksendringer Høy: Prosjektet kommer ikke videre Middels: Kan håndteres av prosjektet med ekstra kostnad Lav: Håndteres av prosjektet Når må avhengighet være oppfylt? Grønn: Oppfyllelse avtalt og under kontroll Gul: Avtale om oppfyllelse ikke på plass eller usikker Rød: Uklart hvem som skal oppfylle avhengighet eller når det kan skje 4 Høy Gul Beskriv konsekvenser av manglende oppfyllelse av avhengigheter Konsekvensen vil være at helseregionene ikke kan ta ut potensialet knyttet til mer presis ordinering og forbedret kvalitet på istandgjøring og håndtering av legemidler, med påfølgende reduksjon i antall tilfeller av feilmedisinering, økt kvalitet i pasientbehandlingen og redusert fare for pasientskader og dødsfall relatert til feilmedisinering.

37 Prosjekt-/programnavn: Forbedre legemiddelinformasjon og FEST Nasjonal IKT tiltak nr NIKT ID: 29.5 Status (Grønn, gult eller rødt trafikklys: Område Forrige Nå Avgrensning og innhold Ressurser Fremdrift Økonomi Eksterne avhengigheter Prosjektleveranser med avtalt kvalitet I hvilken grad understøtter prosjektet/programmet fremtidsbildet for IKT innen spesialisthelsetjenesten (Høy, Middels, Lav eller blank)? 1. Gode digitale løsninger for pasienten 2. Felles løsninger og tjenester som fremmer kvalitet og effektivitet 3. IKT-støtte for helhetlige standardiserte pasient-forløp 4. Digitalisering av arbeids-prosesser Eventuelle kommentarer Høy Kommentar til Statusendringer Generell status: Oppdragsdokument tilleggsdokument etter Stortingets behandling av Prop. 85 S ( ), , har gitt de regionale helseforetakene følgende oppdrag: De regionale helseforetakene skal, i samarbeid med Statens legemiddelverk og Direktoratet for e-helse, så raskt som mulig realisere de fire prioriterte kravområdene knyttet til prosjektet SAFEST, i tråd med tidligere utredning og rapportering forelagt departementet. De regionale helseforetakene skal finansiere realisering og drift av de fire prioriterte kravområdene innenfor eksisterende budsjettrammer. Nasjonal IKT er i dialog med Statens Legemiddelverk i forbindelse med deres forberedelser til oppstart av arbeidet. Det forventes en snarlig avklaring om finansiering for 2018, og om Nasjonal IKTs rolle i arbeidet. NASJONAL IKT statusinformasjon

38 Prosjekt-/programinformasjon Prosjekt-/programnavn: Digital Patologi ID Nasjonal e-helseportefølje: NUIT ID: 114 (NIKT ID: 61) Ansvarlig virksomhet: Prosjekteier: Prosjektleder: Nasjonal IKT Formål/overordnet mål for prosjektet/programmet: Lisbet Sviland, Avdelingssjef Haukeland universitetssykehus Line Rodahl Dokset Formålet med prosjektet er å oppnå lik, rask og riktig diagnostikk i alle landets patologiavdelinger gjennom standardisering, strukturering og samhandling, fra rekvirering av prøven til svar foreligger Antatt totalkostnad for prosjektet/programmet: Antatt årlige forvaltningskostnader etter avslutning: Eventuelle kommentarer: Viktigste resultater/leveranser i hele prosjektperioden: 61,7 mill. 9,2 mill. Kommentarer til totalkostnad: Ressursinnsatsen fra helseregionene kommer i tillegg. I totalkostnaden inngår anskaffelse av samhandlingsløsning, budsjettert til 11 mill. Anskaffelsen budsjetteres i helseregionene for 2019 og Planlagt levert Nasjonal nummerserie Finansieringskilder Nasjonal IKT HF 8,2 mill. 16,1 mill. Sum finansiering: 8,2 mill. 16,1 mill. Eventuelle kommentarer: Anskaffelse i helseregionene i 2019 på 1,3 mill. kommer i tillegg I hvilken grad understøtter prosjektet/programmet de ulike strategiske satsingsområdene (Høy, Middels, Lav eller blank)? 1. Digitalisering av arbeidsprosesser Høy 2. Bedre sammenheng i pasientforløp Høy 3. Bedre bruk av helsedata Middels 4. Helsehjelp på nye måter Middels 5. Felles grunnmur for digitale tjenester Middels 6. Nasjonal styring av e-helse og økt gjennomføring Hvilket strategisk satsingsområde har prosjektet/programmet sterkest tilknytning til? Velg ett av satsingsområdene i listen ovenfor 1 Eventuell annen strategisk tilknytning/kommentarer: Nasjonal plan for blokker, glass og digitale snitt Nasjonal samhandlingsløsning epat Standardiserte svarrapporter Nasjonal løsning for undervisning Styres prosjektet/programmet iht. Difi sin prosjektveiviser? Har prosjektet/programmet leveranser som er i ulike faser? Hvilken fase er prosjektet/programmet i per dato? (Hvis flere faser, angi hvor hovedtyngden av leveranser nå er) Ja Ja Når er fasen planlagt fullført Gjennomføring (første gjennomføringsfase Forberede) Hva er prosjektet/programmets sluttdato (hvis fastsatt)? Styres prosjektet/programmet iht. planer som revideres årlig? Eventuelle kommentarer: Ja

39 Gevinster, status, risiko og forutsetninger Prosjekt-/programnavn: Digital patologi Gevinstansvarlig(e) virksomhet(er): Overordnet status for prosjekt/program: Årsak til gul eller rød status: Den enkelte helseregion Hva er status på gevinstrealiseringsarbeidet i prosjektet/programmet? Finnes det en prosjektbegrunnelse? Er gevinster identifisert? Finnes det en gevinstplan? Pågår det gevinstrealiseringsaktiviteter? Spesifiser gevinster: Antatt gevinst: (Velg ett alternativ) Antatt levetid for løsningen/leveransen: Beskriv antatte gevinster Ja Ja Ja Nei mer enn 100 mill år Kvantitative: Mindre produksjon av glass Raskere svarrapportering Reduksjon i tidsbruk ved mottak av prøver Reduksjon i tidsbruk ved mottak av patologisvar i Kreftregisteret Kvalitative: Tilgang til prøvehistorikk Unngå forbytting av prøver Lik behandling uavhengig av bosted Forenklet implementering digital patologi i regionene Høyere kvalitet på patologisvar Mer effektiv svarrapportering Bedre struktur for opplæring i patologifaget Grønn Risiko i prosjekt/program: Angi de viktigste risikoområdene, samt planlagte og iverksatte tiltak: Gjennomføringsrisiko Prosjektet får ikke tilgang til de ressursene det har behov for. Tiltak: tydelig kommunikasjon og forpliktende avtaler Overlapp mellom tiltak mellom prosjektet og andre aktiviteter Tiltak: Synlighet i nasjonale fora, tett dialog og samarbeid Gevinstrisiko Ikke etablert regionalt oppfølgingsapparat for gevinstrealisering Tiltak: etablere gevinstansvarlige i regionene for å synliggjøre behov og metoder Overlapp mellom tiltak mellom prosjektet og andre aktiviteter Tiltak: Synlighet i nasjonale fora, tett dialog og samarbeid Gul Hvilke aktører får prosjektet konsekvenser for? Pasienter, klinikere, laboratoriepersonell, patologer, Kreftregistret og Folkehelseinstituttet. Hvilke forutsetninger må oppfylles for å kunne realisere gevinstene fra prosjektet/programmet? Andre prosjekter må gjennomføres EPJ-utvikling, fastleger EPJ-utvikling, kommune EPJ-utvikling, spesialist Organisasjonsutvikling, spesialist Organisasjonsutvikling, kommune Rutineendringer hos fastlegene Hvilken kritikalitet har forutsetningen? Høy Middels Lav Når må den være oppfylt? Spesifiser hvilke andre prosjekter som må gjennomføres og ev. kommentarer: For å ta ut full gevinst må de regionale prosjektene for digital patologi gjennomføres

40 Avhengigheter Prosjekt-/programnavn: Digital Patologi Avhengighet Kategori avhengighet Kritikalitet Frist Status Beskriv hvilke prosjektleveranser som er avhengig av hva på følgende form: «Prosjektet/programmet er avhengig av <leveranse> fra <prosjekt/linje> for å < >» NB! Forutsetninger som må oppfylles for å kunne realisere gevinstene skal være beskrevet på forrige side og ikke angis som avhengigheter. Bruk av kodeverk i patologiprosessen vil være avhengig av leveranser fra prosjektet PK PAT i Direktoratet for e-helse. Det er så langt planlagt bruk av kodeverket i flere delprosjekter. Overgang fra biologisk materiale til digitalisering medfører behov for involvering av Helsedirektoratet. Prosjektleveransen Nasjonal plan for blokker, glass og digitale snitt er avhengig av denne involveringen. 1. Tjenester og applikasjoner 2. Personvern og informasjonssikkerhet 3. Standarder, kodeverk og terminologi 4. Infrastruktur og felleskomponenter 5. Regelverksendringer Høy: Prosjektet kommer ikke videre Middels: Kan håndteres av prosjektet med ekstra kostnad Lav: Håndteres av prosjektet Når må avhengighet være oppfylt? Grønn: Oppfyllelse avtalt og under kontroll Gul: Avtale om oppfyllelse ikke på plass eller usikker Rød: Uklart hvem som skal oppfylle avhengighet eller når det kan skje 3 Middels Grønn 5 Middels Grønn Prosjektet ønsker avklaring omkring utvidet bruk av Kjernejournal for å realisere samhandlingsløsningen 1 Middels Gul Prosjektet ønsker avklaring om eksisterende KITH standarder kan tilpasses for å dekke behovet innenfor delprosjektene rekvisisjoner og svarrapporter Prosjektet trenger avklaringer vedrørende bruk av XDS i regionene for teknisk målbilde og epat(samhandlingsløsning) 3 Høy Gul 3 Høy Gul Beskriv konsekvenser av manglende oppfyllelse av avhengigheter Manglende avklaringer om kodeverket egner seg for patologiprosessen vil kunne føre til forsinkelser. Manglende involvering fra Helsedirektoratet vil medføre et større arbeid med å få på plass nasjonale retningslinjer med tilhørende forvaltning. Manglende avklaringer omkring bruk av Kjernejournal vil kunne forsinke etableringen av epat Manglende avklaringer om bruk av eksisterende standarder vil forsinke delprosjektene rekvisisjoner og svarrapporter. Manglende avklaringer i regionene om bruk av XDS vil påvirke design av epat, og annet design vil måtte utredes og besluttes.

41 Prosjekt-/programnavn: Digital Patologi Nasjonal IKT tiltak nr NIKT ID 61 Digital Patologi Status (Grønn, gult eller rødt trafikklys: Område Forrige Nå Avgrensning og innhold Ressurser Fremdrift Økonomi Eksterne avhengigheter Prosjektleveranser med avtalt kvalitet I hvilken grad understøtter prosjektet/programmet fremtidsbildet for IKT innen spesialisthelsetjenesten (Høy, Middels, Lav eller blank)? 1. Gode digitale løsninger for pasienten Høy 2. Felles løsninger og tjenester som fremmer kvalitet og effektivitet Høy 3. IKT-støtte for helhetlige standardiserte pasient-forløp Høy 4. Digitalisering av arbeids-prosesser Eventuelle kommentarer Høy Kommentar til Statusendringer Grønn: Prosjektstyret har vedtatt endring i sluttdato for fasen grunnet senere oppstart av prosjektet enn opprinnelig forutsatt. Prosjektet skal vurdere om dette får konsekvens for budsjettbehovet for fasen. NASJONAL IKT statusinformasjon

42 Prosjekt-/programinformasjon Prosjekt-/programnavn: Robust Mobilt Helsenett ID Nasjonal e-helseportefølje: 101, NIKT ID 62 Ansvarlig virksomhet: Prosjekteier: Prosjektleder: Nasjonal IKT HF Formål/overordnet mål for prosjektet/programmet: Jon Mathisen, Klinikksjef UNN, Helse Nord Rune Holger Andersen Etablere en robust plattform for mobil datakommunikasjon innen spesialisthelsetjenesten. Plattformen består av en kommunikasjonsenhet (multiruter) som kommuniserer mot helsenettet via et standardisert grensesnitt (grunnmur) uavhengig av mobiloperatør. Prosjektet er i denne fasen avgrenset til den prehospitale delen av spesialisthelsetjenesten, med fokus på innføring i ambulanser. Prosjektet gjennomføres med det utgangspunkt at det senere, helt eller delvis, skal kunne brukes av andre innen spesialist og kommunesektoren. Antatt totalkostnad for prosjektet/programmet: Antatt årlige forvaltningskostnader etter avslutning: Eventuelle kommentarer: 46 mill 500-1mill Tallene og datoene i rapporten gjenspeiler revidert plan for gjennomføringsfasen og prosjektavslutning. Behandles i prosjektstyre og endringsanmodning i NIKT-styre Totalkostnad inkluderer estimerte kostander for implementering i regionene. Årlige forvaltningskostnader vil avhenge av i hvilket Viktigste resultater/leveranser i hele prosjektperioden: Planlagt omfang løsning tas i bruk og modell for prising av drift/forvaltning. levert Grunnmur hos Norsk Helsenett SF etablert Finansieringskilder Nasjonal IKT 3,2 3,9 Sum finansiering: 3,2 3,9 Eventuelle kommentarer: Gjelder ressurser som dekkes av Nasjonal IKT. Helseregionenes innsats kommer i tillegg er estimat som behandles i prosjektstyremøte I hvilken grad understøtter prosjektet/programmet de ulike strategiske satsingsområdene (Høy, Middels, Lav eller blank)? 1. Digitalisering av arbeidsprosesser 2. Bedre sammenheng i pasientforløp Middels 3. Bedre bruk av helsedata Middels 4. Helsehjelp på nye måter Middels 5. Felles grunnmur for digitale tjenester Høy 6. Nasjonal styring av e-helse og økt gjennomføring Hvilket strategisk satsingsområde har prosjektet/programmet sterkest tilknytning til? Velg ett av satsingsområdene i listen ovenfor 5 Eventuell annen strategisk tilknytning/kommentarer: Kontrakt med samarbeidspartner signert Pilotrapport godkjent (Er under replanlegging, estimert tidspunkt) Prosjekt avsluttet og overlevert til linjen (Er under replanlegging, estimert tidspunkt) 4. kv kv 2020 Styres prosjektet/programmet iht. Difi sin prosjektveiviser? Har prosjektet/programmet leveranser som er i ulike faser? Hvilken fase er prosjektet/programmet i per dato? (Hvis flere faser, angi hvor hovedtyngden av leveranser nå er) Ja Ja Når er fasen planlagt fullført Gjennomføring 4.Kv 2019 Hva er prosjektet/programmets sluttdato (hvis fastsatt)? 1.Kv 2020 Styres prosjektet/programmet iht. planer som revideres årlig? Eventuelle kommentarer: Tidsplan er revidert og fremlegges for behandling i prosjektstyre Ja

43 Gevinster, status, risiko og forutsetninger Prosjekt-/programnavn: Robust Mobilt Helsenett Gevinstansvarlig(e) virksomhet(er): Overordnet status for prosjekt/program: Årsak til gul eller rød status: Den enkelte helseregion Hva er status på gevinstrealiseringsarbeidet i prosjektet/programmet? Finnes det en prosjektbegrunnelse? Er gevinster identifisert? Finnes det en gevinstplan? Pågår det gevinstrealiseringsaktiviteter? Spesifiser gevinster: Antatt gevinst: (Velg ett alternativ) Antatt levetid for løsningen/leveransen: Beskriv antatte gevinster Ja Ja Nei Nei Leveranser til andre prosjekter/ikke kvantifiserbare gevinster Lar seg ikke spesifisere Infrastrukturprosjekt for mobil datakommunikasjon i spesialisthelsetjenesten. Scope for prosjektet er innføring i ambulanser. Eventuelle økonomiske gevinster er knyttet opp mot abonnementsstruktur og besparelser i aktive abonnementer. Kvalitative gevinster er knyttet opp mot: Felles kommunikasjonsløsning Felles rammer for videreutvikling av tjenesten Best mulig tilgjengelighet på mobil kommunikasjon, uavhengig av leverandør Stordriftsfordeler Økt standardisering på mobile kommunikasjonsløsninger på et nasjonalt plan Grønn Risiko i prosjekt/program: Angi de viktigste risikoområdene, samt planlagte og iverksatte tiltak: Felles aksept av løsning i regionene Iverksatt- Modell for organisering av prosjektet Planlagt Felles workshoper Minst mulig regionale tilpasninger Iverksatt Fokus på kravarbeid. Høring med regioner Planlagt Involvering av regionene i testing og evaluering Usikkerhet rundt ibrukttagelse av løsning Iverksatt: Få løsning inn som del av standardutrustning. Planlagt: Avklare bruk Gul Hvilke aktører får prosjektet konsekvenser for? Spesialisthelsetjenesten, først den prehospitale delen. Regionenes IKT-selskaper. Norsk Helsenett SF. På sikt kan løsningen være aktuell for kommunehelsetjenesten. Hvilke forutsetninger må oppfylles for å kunne realisere gevinstene fra prosjektet/programmet? Andre prosjekter må gjennomføres EPJ-utvikling, fastleger EPJ-utvikling, kommune EPJ-utvikling, spesialist Organisasjonsutvikling, spesialist Organisasjonsutvikling, kommune Rutineendringer hos fastlegene Hvilken kritikalitet har forutsetningen? Når må den være oppfylt? Spesifiser hvilke andre prosjekter som må gjennomføres og ev. kommentarer:

44 Avhengigheter Prosjekt-/programnavn: Robust Mobilt Helsenett Avhengighet Kategori avhengighet Kritikalitet Frist Status Beskriv hvilke prosjektleveranser som er avhengig av hva på følgende form: «Prosjektet/programmet er avhengig av <leveranse> fra <prosjekt/linje> for å < >» NB! Forutsetninger som må oppfylles for å kunne realisere gevinstene skal være beskrevet på forrige side og ikke angis som avhengigheter. Grensesnitt mot regionenes driftsverktøy og rutiner innen datakommunikasjon (tidsplan er under vurdering) Implementering av ny tjeneste innen drift og forvaltning i den enkelte region 1. Tjenester og applikasjoner 2. Personvern og informasjonssikkerhet 3. Standarder, kodeverk og terminologi 4. Infrastruktur og felleskomponenter 5. Regelverksendringer Høy: Prosjektet kommer ikke videre Middels: Kan håndteres av prosjektet med ekstra kostnad Lav: Håndteres av prosjektet Når må avhengighet være oppfylt? Grønn: Oppfyllelse avtalt og under kontroll Gul: Avtale om oppfyllelse ikke på plass eller usikker Rød: Uklart hvem som skal oppfylle avhengighet eller når det kan skje 4 Lav Gul 3 Lav Grønn Avhengig av NHN som leverandør av grunnmurstjenesten 1 Høy Grønn Beskriv konsekvenser av manglende oppfyllelse av avhengigheter

45 Prosjekt-/programnavn: Robust Mobilt Helsenett Nasjonal IKT tiltak nr NIKT ID 62 Status (Grønn, gult eller rødt trafikklys: Område Forrige Nå Avgrensning og innhold Ressurser Fremdrift Økonomi Eksterne avhengigheter Prosjektleveranser med avtalt kvalitet I hvilken grad understøtter prosjektet/programmet fremtidsbildet for IKT innen spesialisthelsetjenesten (Høy, Middels, Lav eller blank)? 1. Gode digitale løsninger for pasienten Lav 2. Felles løsninger og tjenester som fremmer kvalitet og effektivitet Høy 3. IKT-støtte for helhetlige standardiserte pasient-forløp Middels 4. Digitalisering av arbeids-prosesser Eventuelle kommentarer Lav Kommentar til Statusendringer Avgrensning og innhold: Ingen endringer siden forrige rapportering. Ressurser: Forutsatt at revidert plan godkjennes så må videre deltakelse for ressurser i sentral prosjektorganisasjon og regionale koordinatorer forlenges. Fremdrift: Gjennomføringsfasen og prosjektavslutning er replanlagt. Revidert plan vil bli behandlet på prosjektstyremøte Eksterne avhengigheter: Det er ikke avdekket nye eksterne avhengigheter. Økonomi: Overforbruk på på 90 i juli. Akkumulert underforbruk 2018 er så langt på 227 NASJONAL IKT statusinformasjon

46 Prosjekt-/programinformasjon Prosjekt-/programnavn: Anskaffe rammeavtale for publiseringsløsning ID Nasjonal e-helseportefølje: 115 NUIT ID NIKT ID: 68 Ansvarlig virksomhet: Prosjekteier: Prosjektleder: Nasjonal IKT Per Meinich Helse Sør-Øst Odd Hilt Formål/overordnet mål for prosjektet/programmet: Avtale med leverandør av en publiseringsløsning som kan benyttes av alle helseforetak og på tvers av helseforetak. Publiseringsløsningen skal kunne benyttes av helseforetakene for å lage elektronisk tilgjengelige metodebøker. Leverandør skal tilby teknisk vedlikehold slik at publiserte metodebøker er tilgjengelige og innholdet kan oppdateres. Dette vil være til nytte for alle som publiserer og bruker medisinske metodebøker Antatt totalkostnad for prosjektet/programmet: Antatt årlige forvaltningskostnader etter avslutning: 0 Eventuelle kommentarer: Viktigste resultater/leveranser i hele prosjektperioden: 0,55 mill. Planlagt levert Rammeavtale for publiseringstjenester Finansieringskilder <virksomhet> Sum finansiering: Eventuelle kommentarer: 0,375 mill. 0,55 mill. I hvilken grad understøtter prosjektet/programmet de ulike strategiske satsingsområdene (Høy, Middels, Lav eller blank)? 1. Digitalisering av arbeidsprosesser Middels 2. Bedre sammenheng i pasientforløp Middels 3. Bedre bruk av helsedata Høy 4. Helsehjelp på nye måter Middels 5. Felles grunnmur for digitale tjenester Høy 6. Nasjonal styring av e-helse og økt gjennomføring Lav Hvilket strategisk satsingsområde har prosjektet/programmet sterkest tilknytning til? Velg ett av satsingsområdene i listen ovenfor 3 Eventuell annen strategisk tilknytning/kommentarer: Finansieringsmodell Forslag til organisering av avtaleforvaltning Informasjon om avtalen og publiseringstjenester Styres prosjektet/programmet iht. Difi sin prosjektveiviser? Har prosjektet/programmet leveranser som er i ulike faser? Hvilken fase er prosjektet/programmet i per dato? (Hvis flere faser, angi hvor hovedtyngden av leveranser nå er) Ja Nei Når er fasen planlagt fullført Avslutte Hva er prosjektet/programmets sluttdato (hvis fastsatt)? Styres prosjektet/programmet iht. planer som revideres årlig? Eventuelle kommentarer: Nei

47 Gevinster, status, risiko og forutsetninger Prosjekt-/programnavn: Anskaffe rammeavtale for publiseringsløsning Gevinstansvarlig(e) virksomhet(er): <Virksomhet(er)/Ikke identifisert> Hva er status på gevinstrealiseringsarbeidet i prosjektet/programmet? Finnes det en prosjektbegrunnelse? Er gevinster identifisert? Finnes det en gevinstplan? Pågår det gevinstrealiseringsaktiviteter? Spesifiser gevinster: Antatt gevinst: (Velg ett alternativ) Antatt levetid for løsningen/leveransen: Beskriv antatte gevinster Ja Nei Nei Nei ikke kvantifiserbare gevinster 2-8 år Risiko i prosjekt/program: Grønn Angi de viktigste risikoområdene, samt planlagte og iverksatte tiltak: Risiko: Utfordrende beslutningsprosess angående signering av kontrakt kan medføre forsinkelser. Tiltak: Sørge for at prosjektsstyrets medlemmer bidrar til en effektiv beslutningsprosess Hvilke aktører får prosjektet konsekvenser for? Klinikere som etablerer, forvalter og benytter metodebøker Overordnet status for prosjekt/program: Årsak til gul eller rød status: Grønn Hvilke forutsetninger må oppfylles for å kunne realisere gevinstene fra prosjektet/programmet? Andre prosjekter må gjennomføres EPJ-utvikling, fastleger EPJ-utvikling, kommune EPJ-utvikling, spesialist Organisasjonsutvikling, spesialist Organisasjonsutvikling, kommune Rutineendringer hos fastlegene Hvilken kritikalitet har forutsetningen? Når må den være oppfylt? Spesifiser hvilke andre prosjekter som må gjennomføres og ev. kommentarer:

48 Prosjekt-/programnavn: Anskaffe rammeavtale for publiseringsløsning Nasjonal IKT tiltak nr NIKT ID 68 Status (Grønn, gult eller rødt trafikklys: Område Forrige Nå Avgrensning og innhold Ressurser Fremdrift Økonomi Eksterne avhengigheter Prosjektleveranser med avtalt kvalitet I hvilken grad understøtter prosjektet/programmet fremtidsbildet for IKT innen spesialisthelsetjenesten (Høy, Middels, Lav eller blank)? 1. Gode digitale løsninger for pasienten Lav 2. Felles løsninger og tjenester som fremmer kvalitet og effektivitet Høy 3. IKT-støtte for helhetlige standardiserte pasient-forløp Middels 4. Digitalisering av arbeids-prosesser Eventuelle kommentarer Høy Kommentar til Statusendringer Prosjektet har tildelt kontrakt til leverandør og kontrakten har vært på kvalitetssikring både hos juridisk avdeling i Sykehusinnkjøp HF og i de ulike regionene. Framforhandlet kontrakt er presentert i NIKT porteføljestyre og prosjektet har fult opp tema forelagt i møtet. Avtalen er oversendt regionene for signering og signeringsprosessen forventes ferdigstilt primo august NASJONAL IKT statusinformasjon

49 Avhengigheter Prosjekt-/programnavn: Anskaffe rammeavtale for publiseringsløsning Avhengighet Kategori avhengighet Kritikalitet Frist Status Beskriv hvilke prosjektleveranser som er avhengig av hva på følgende form: «Prosjektet/programmet er avhengig av <leveranse> fra <prosjekt/linje> for å < >» NB! Forutsetninger som må oppfylles for å kunne realisere gevinstene skal være beskrevet på forrige side og ikke angis som avhengigheter. 1. Tjenester og applikasjoner 2. Personvern og informasjonssikkerhet 3. Standarder, kodeverk og terminologi 4. Infrastruktur og felleskomponenter 5. Regelverksendringer Høy: Prosjektet kommer ikke videre Middels: Kan håndteres av prosjektet med ekstra kostnad Lav: Håndteres av prosjektet Når må avhengighet være oppfylt? Grønn: Oppfyllelse avtalt og under kontroll Gul: Avtale om oppfyllelse ikke på plass eller usikker Rød: Uklart hvem som skal oppfylle avhengighet eller når det kan skje Beskriv konsekvenser av manglende oppfyllelse av avhengigheter

50 Prosjekt-/programinformasjon Prosjekt-/programnavn: Felles klinisk kunnskapsgrunnlag ID Nasjonal e-helseportefølje: <id> NUIT ID (NIKT ID: P72-Felles klinisk kunnskapsgrunnlag) Ansvarlig virksomhet: Prosjekteier: Prosjektleder: Nasjonal IKT Geir Tollåli, fagdirektør, Helse Nord RHF Lill Knudsen Formål/overordnet mål for prosjektet/programmet: Gi klinikere et oppdatert og felles kunnskapsgrunnlag slik at de effektivt kan yte likeverdig helsehjelp til sine pasienter. Antatt totalkostnad for prosjektet/programmet: Antatt årlige forvaltningskostnader etter avslutning: Eventuelle kommentarer: Viktigste resultater/leveranser i hele prosjektperioden: Ikke estimert Ikke estimert Planlagt levert Konseptforslag for Nasjonalt kunnskapsgrunnlag Finansieringskilder Nasjonal IKT HF Sum finansiering: Eventuelle kommentarer: I hvilken grad understøtter prosjektet/programmet de ulike strategiske satsingsområdene (Høy, Middels, Lav eller blank)? 1. Digitalisering av arbeidsprosesser Middels 2. Bedre sammenheng i pasientforløp Middels 3. Bedre bruk av helsedata Middels 4. Helsehjelp på nye måter 5. Felles grunnmur for digitale tjenester Høy 6. Nasjonal styring av e-helse og økt gjennomføring Hvilket strategisk satsingsområde har prosjektet/programmet sterkest tilknytning til? Velg ett av satsingsområdene i listen ovenfor 5 Eventuell annen strategisk tilknytning/kommentarer: Styres prosjektet/programmet iht. Difi sin prosjektveiviser? Har prosjektet/programmet leveranser som er i ulike faser? Hvilken fase er prosjektet/programmet i per dato? (Hvis flere faser, angi hvor hovedtyngden av leveranser nå er) Ja Nei Når er fasen planlagt fullført Konsept Hva er prosjektet/programmets sluttdato (hvis fastsatt)? Styres prosjektet/programmet iht. planer som revideres årlig? Eventuelle kommentarer: Ikke fastsatt Ja

51 Gevinster, status, risiko og forutsetninger Prosjekt-/programnavn: Felles klinisk kunnskapsgrunnlag Gevinstansvarlig(e) virksomhet(er): Overordnet status for prosjekt/program: Årsak til gul eller rød status: Den enkelte helseregionen Hva er status på gevinstrealiseringsarbeidet i prosjektet/programmet? Finnes det en prosjektbegrunnelse? Er gevinster identifisert? Finnes det en gevinstplan? Pågår det gevinstrealiseringsaktiviteter? Spesifiser gevinster: Antatt gevinst: (Velg ett alternativ) Antatt levetid for løsningen/leveransen: Beskriv antatte gevinster Ja Ja, gevinstområder identifisert, detaljering pågår Nei Nei mill 5-20 år Reduksjon i variasjon (felles retningslinjer og prosedyrer medvirker til høyere kvalitet om mindre variasjon i helsehjelp) Faglig oppdatering (bedrer forutsetningene for helsepersonell å holde seg faglig oppdatert) Pasientmedvirkning (pasienten får innsyn og oversikt) Reduksjon i parallelt arbeid ved utarbeiding av retningslinjer Grunnlag for beslutningsstøtte (felles kunnskapsgrunnlag gir et godt grunnlag for felles beslutningsstøtte) Tidsbruk for helsepersonell redusert (færre kunnskapskilder, enklere å dokumentere utført behandling i EPJ) Grønn Risiko i prosjekt/program: Grønn Angi de viktigste risikoområdene, samt planlagte og iverksatte tiltak: Mangel på fagressurser som kan være med i prosjektgruppen/workshops Mulighet: Nytt kunnskapsgrunnlag (KG) brukes av alle HF og tilliten til kunnskapens kvalitet, gyldighet og relevans er svært høy hos målgruppene Innhold/struktur/teknisk løsning støtter ikke opp om beslutnings- og prosess-støtte Nytt KG blir ikke en suksess pga for lite innhold ved oppstart -> tapt renomme Arbeidet med å etablere innhold i et felles KG blir for ressurskrevende (fag) Mulighet: Intuitiv løsning, høy treffprosent, relevant kunnskap ift hvor man er i prosess/pasientløp Hvilke aktører får prosjektet konsekvenser for? Alle som jobber i spesialisthelsetjenesten, pasienter, pårørende, innbyggere, helsesektoren for øvrig Hvilke forutsetninger må oppfylles for å kunne realisere gevinstene fra prosjektet/programmet? Andre prosjekter må gjennomføres EPJ-utvikling, fastleger EPJ-utvikling, kommune EPJ-utvikling, spesialist Organisasjonsutvikling, spesialist Organisasjonsutvikling, kommune Rutineendringer hos fastlegene Hvilken kritikalitet har forutsetningen? Når må den være oppfylt? Spesifiser hvilke andre prosjekter som må gjennomføres og ev. kommentarer:

52 Avhengigheter Prosjekt-/programnavn: Felles klinisk kunnskapsgrunnlag Avhengighet Kategori avhengighet Kritikalitet Frist Status Beskriv hvilke prosjektleveranser som er avhengig av hva på følgende form: «Prosjektet/programmet er avhengig av <leveranse> fra <prosjekt/linje> for å < >» NB! Forutsetninger som må oppfylles for å kunne realisere gevinstene skal være beskrevet på forrige side og ikke angis som avhengigheter. 1. Tjenester og applikasjoner 2. Personvern og informasjonssikkerhet 3. Standarder, kodeverk og terminologi 4. Infrastruktur og felleskomponenter 5. Regelverksendringer Høy: Prosjektet kommer ikke videre Middels: Kan håndteres av prosjektet med ekstra kostnad Lav: Håndteres av prosjektet Når må avhengighet være oppfylt? Grønn: Oppfyllelse avtalt og under kontroll Gul: Avtale om oppfyllelse ikke på plass eller usikker Rød: Uklart hvem som skal oppfylle avhengighet eller når det kan skje Beskriv konsekvenser av manglende oppfyllelse av avhengigheter Prosjektet er i starten av konseptfasen. For tidlig å si noe om avhengigheter.

53 Prosjekt-/programnavn: Felles klinisk kunnskapsgrunnlag Nasjonal IKT tiltak nr NIKT ID P72- Felles klinisk kunnskapsgrunnlag Status (Grønn, gult eller rødt trafikklys: Område Forrige Nå Avgrensning og innhold Ressurser Fremdrift Økonomi Eksterne avhengigheter Prosjektleveranser med avtalt kvalitet I hvilken grad understøtter prosjektet/programmet fremtidsbildet for IKT innen spesialisthelsetjenesten (Høy, Middels, Lav eller blank)? 1. Gode digitale løsninger for pasienten 2. Felles løsninger og tjenester som fremmer kvalitet og effektivitet Høy 3. IKT-støtte for helhetlige standardiserte pasient-forløp Høy 4. Digitalisering av arbeids-prosesser Eventuelle kommentarer Kommentar til Statusendringer NASJONAL IKT statusinformasjon

54 Prosjekt-/programinformasjon Prosjekt-/programnavn: TILTAK 73 UTREDNING ORGANISERING FELLES NETTLØSNING FOR SPESIALISTHELSETJENESTEN (FNSP) ID Nasjonal e-helseportefølje: <id> NUIT ID (NIKT ID: 73) Ansvarlig virksomhet: Prosjekteier: Prosjektleder: Nasjonal IKT Bente Aae, Kommunikasjonsdirektør Hele Vest Ørjan Bye Formål/overordnet mål for prosjektet/programmet: Målet med utredningen er å foreslå en solid og framtidsrettet organisering av forvaltning, drift og utvikling av felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten som understøtter målsetningene som er beskrevet i dokumentet Strategi og målbilde fram mot Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten. Antatt totalkostnad for prosjektet/programmet: NOK Antatt årlige forvaltningskostnader etter avslutning: Eventuelle kommentarer: Felles nettløsning er allerede i drift. Utredningen vil resultere i en justert organisering av IKT-løsningen. Det kan ikke nå estimeres om denne vil medføre endrede forvaltningskostnader Viktigste resultater/leveranser i hele prosjektperioden: Planlagt levert Utredningsrapport til høring IA Finansieringskilder NIKT 0.2 mill. 0 Sum finansiering: 0.2 mill. 0 Eventuelle kommentarer: I hvilken grad understøtter prosjektet/programmet de ulike strategiske satsingsområdene (Høy, Middels, Lav eller blank)? 1. Digitalisering av arbeidsprosesser 2. Bedre sammenheng i pasientforløp H 3. Bedre bruk av helsedata 4. Helsehjelp på nye måter 5. Felles grunnmur for digitale tjenester 6. Nasjonal styring av e-helse og økt gjennomføring Hvilket strategisk satsingsområde har prosjektet/programmet sterkest tilknytning til? Velg ett av satsingsområdene i listen ovenfor 2 Eventuell annen strategisk tilknytning/kommentarer: Godkjent utredningsrapport og vedtatt organisering <mm.åå> <mm.åå> <mm.åå> Styres prosjektet/programmet iht. Difi sin prosjektveiviser? Har prosjektet/programmet leveranser som er i ulike faser? Hvilken fase er prosjektet/programmet i per dato? (Hvis flere faser, angi hvor hovedtyngden av leveranser nå er) Nei Nei Når er fasen planlagt fullført Utredning/Konsept Hva er prosjektet/programmets sluttdato (hvis fastsatt)? Styres prosjektet/programmet iht. planer som revideres årlig? Eventuelle kommentarer: Nei

55 Gevinster, status, risiko og forutsetninger Prosjekt-/programnavn: TILTAK 73 UTREDNING ORGANISERING FELLES NETTLØSNING FOR SPESIALISTHELSETJENESTEN (FNSP) Gevinstansvarlig(e) virksomhet(er): Overordnet status for prosjekt/program: Årsak til gul eller rød status: Ikke identifisert Hva er status på gevinstrealiseringsarbeidet i prosjektet/programmet? Finnes det en prosjektbegrunnelse? Er gevinster identifisert? Finnes det en gevinstplan? Pågår det gevinstrealiseringsaktiviteter? Spesifiser gevinster: Antatt gevinst: (Velg ett alternativ) Antatt levetid for løsningen/leveransen: Beskriv antatte gevinster Ja Nei Nei Nei ikke kvantifiserbare gevinster N/A Utredningen vil anbefale en ny organisering for drift og forvaltning av felles nettløsning. Helseregionene ved systemeier antas på dette tidspunkt å være ansvarlig for å implementere endingen. Ny organisering skal medføre en mer optimal drift og forvaltning av tjenesten Grønn Risiko i prosjekt/program: Grønn Angi de viktigste risikoområdene, samt planlagte og iverksatte tiltak: Utredningen tar lengre tid grunnet fagforum og andre forankringsarenaers møtetidspunkt og frekvens ikke passet med prosjektets leveransetidspunkt. Hvilke aktører får prosjektet konsekvenser for? Felles nettløsnings systemeiere og drifts og forvaltningsorganisasjon Hvilke forutsetninger må oppfylles for å kunne realisere gevinstene fra prosjektet/programmet? Andre prosjekter må gjennomføres EPJ-utvikling, fastleger EPJ-utvikling, kommune EPJ-utvikling, spesialist Organisasjonsutvikling, spesialist Organisasjonsutvikling, kommune Rutineendringer hos fastlegene Hvilken kritikalitet har forutsetningen? Når må den være oppfylt? Spesifiser hvilke andre prosjekter som må gjennomføres og ev. kommentarer: Ofte endret felt

56 Avhengigheter Prosjekt-/programnavn: TILTAK 73 UTREDNING ORGANISERING FELLES NETTLØSNING FOR SPESIALISTHELSETJENESTEN (FNSP) Avhengighet Kategori avhengighet Kritikalitet Frist Status Beskriv hvilke prosjektleveranser som er avhengig av hva på følgende form: «Prosjektet/programmet er avhengig av <leveranse> fra <prosjekt/linje> for å < >» NB! Forutsetninger som må oppfylles for å kunne realisere gevinstene skal være beskrevet på forrige side og ikke angis som avhengigheter. 1. Tjenester og applikasjoner 2. Personvern og informasjonssikkerhet 3. Standarder, kodeverk og terminologi 4. Infrastruktur og felleskomponenter 5. Regelverksendringer Høy: Prosjektet kommer ikke videre Middels: Kan håndteres av prosjektet med ekstra kostnad Lav: Håndteres av prosjektet Når må avhengighet være oppfylt? Grønn: Oppfyllelse avtalt og under kontroll Gul: Avtale om oppfyllelse ikke på plass eller usikker Rød: Uklart hvem som skal oppfylle avhengighet eller når det kan skje Beskriv konsekvenser av manglende oppfyllelse av avhengigheter

57 Prosjekt-/programnavn: TILTAK 73 UTREDNING ORGANISERING FELLES NETTLØSNING FOR SPESIALISTHELSETJENESTEN (FNSP) Nasjonal IKT tiltak nr NIKT ID 73 Status (Grønn, gult eller rødt trafikklys: Område Forrige Nå Avgrensning og innhold Ressurser Fremdrift Økonomi Eksterne avhengigheter Prosjektleveranser med avtalt kvalitet I hvilken grad understøtter prosjektet/programmet fremtidsbildet for IKT innen spesialisthelsetjenesten (Høy, Middels, Lav eller blank)? 1. Gode digitale løsninger for pasienten Høy 2. Felles løsninger og tjenester som fremmer kvalitet og effektivitet Middels 3. IKT-støtte for helhetlige standardiserte pasientforløp Middels 4. Rett informasjon til rett tid og til rett mottaker Høy Eventuelle kommentarer Kommentar til Statusendringer NASJONAL IKT statusinformasjon

58 Prosjekt-/programinformasjon Prosjekt-/programnavn: DIS Digitale Innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten ID Nasjonal e-helseportefølje: 83 NUIT ID (NIKT ID: 2005) Ansvarlig virksomhet: Prosjekteier: Nasjonal IKT Prosjektleder: Line Ringheim Formål/overordnet mål for prosjektet/programmet: Øyvind Nottveit, Porteføljeansvarlig, Nasjonal IKT DIS har som formål å utvikle nasjonale innbyggertjenester for spesialisthelsetjenesten på Helsenorge.no. Prosjektstyret med representanter fra alle helseregionene gjør løpende prioritering av utviklingsoppgaver som utvikles av Helsenorge sitt utviklingsmiljø i Direktoratet for e-helse. Pilotering og innføring av utviklede tjenester gjøres av hver enkelt region i egne prosjekter uavhengig av DIS-prosjektet. Antatt totalkostnad for prosjektet/programmet: Antatt årlige forvaltningskostnader etter avslutning: Eventuelle kommentarer: Viktigste resultater/leveranser i hele prosjektperioden: N/A N/A Prosjektet har årlig budsjett fastsatt av Nasjonal IKT HF. Forvaltningskostnader fastsettes årlig av produktstyret til Helsenorge. Planlagt levert Digitale Skjema Digitale Skjema, skjemakatalog Direktevarsel og videreformidling Digital dialog med behandlende enhet 2019 Symptomkartlegging 2019 Personlig kunnskapsoversikt 2019 Medisinske prøvesvar 2019 Finansieringskilder Nasjonal IKT HF Sum finansiering: Eventuelle kommentarer: Kostnader til ressurser og systemutvikling i de regionale helseforetakene kommer i tillegg. I hvilken grad understøtter prosjektet/programmet de ulike strategiske satsingsområdene (Høy, Middels, Lav eller blank)? 1. Digitalisering av arbeidsprosesser Høy 2. Bedre sammenheng i pasientforløp Middels 3. Bedre bruk av helsedata Middels 4. Helsehjelp på nye måter Høy 5. Felles grunnmur for digitale tjenester Høy 6. Nasjonal styring av e-helse og økt gjennomføring Hvilket strategisk satsingsområde har prosjektet/programmet sterkest tilknytning til? Velg ett av satsingsområdene i listen ovenfor 2 Eventuell annen strategisk tilknytning/kommentarer: Leveransene inngår i innsatsområde 2.1: Involvere innbygger i planlegging og gjennomføring av helsehjelp Styres prosjektet/programmet iht. Difi sin prosjektveiviser? Har prosjektet/programmet leveranser som er i ulike faser? Hvilken fase er prosjektet/programmet i per dato? (Hvis flere faser, angi hvor hovedtyngden av leveranser nå er) Gjennomføring Hva er prosjektet/programmets sluttdato (hvis fastsatt)? Styres prosjektet/programmet iht. planer som revideres årlig? Eventuelle kommentarer: Prosjektet har årlig budsjett og planer. Det er ikke satt noen sluttdato. Ja Ja Når er fasen planlagt fullført N/A N/A Ja

59 Gevinster, status, risiko og forutsetninger Prosjekt-/programnavn: DIS Digitale Innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten Gevinstansvarlig(e) virksomhet(er): Overordnet status for prosjekt/program: Årsak til gul eller rød status: RHFene Hva er status på gevinstrealiseringsarbeidet i prosjektet/programmet? Finnes det en prosjektbegrunnelse? Er gevinster identifisert? Finnes det en gevinstplan? Pågår det gevinstrealiseringsaktiviteter? Spesifiser gevinster: Antatt gevinst: (Velg ett alternativ) Antatt levetid for løsningen/leveransen: Beskriv antatte gevinster Grønn Alle delprosjektene er i gang med planlegging sammen med hovedsamarbeidspartner (samarbeidende region). Prosjektene vil ha reviderte fremdriftsplaner klare i løpet av august. Det er et godt samarbeidsklima i delprosjektene, og det er god fremdrift. Budsjettmidler er omfordelt til to nye aktiviteter, sikkerhetsmodell for AMQP og brukergrensesnitt for dialog på Helsenorge. Prosjektet har påbegynt planlegging av forslag til fokusområder for Ja Ja, gevinstområder identifisert Ja, gevinstaktivitet i regional regi Ja, i regionene Leveranser til andre prosjekter 5 10 år Innbyggertjenestene som utvikles er basert på en forprosjektrapport fra april Denne representerer målbilde og prosjektbegrunnelse. DIS følger ikke opp RHFenes gevinstarbeid. Gevinstberegning forutsettes gjennomført av RHFene. Risiko i prosjekt/program: Grønn Angi de viktigste risikoområdene, samt planlagte og iverksatte tiltak: 13) Fare for at sentrale ressurser i e-helse blir overalloker, noe som krever koordinering og prioritering mellom parallelle prosjekter og gjennomgang av ressursallokering ifht behov. Hvilke aktører får prosjektet konsekvenser for? Helsesektoren nasjonalt gjennom felleskomponenter, Innbygger og Regionale helseforetak Hvilke forutsetninger må oppfylles for å kunne realisere gevinstene fra prosjektet/programmet? Hvilken kritikalitet har forutsetningen? Når må den være oppfylt? Andre prosjekter må gjennomføres Høy N/A EPJ-utvikling, fastleger EPJ-utvikling, kommune EPJ-utvikling, spesialist Høy N/A Organisasjonsutvikling, spesialist Høy N/A Organisasjonsutvikling, kommune Rutineendringer hos fastlegene Spesifiser hvilke andre prosjekter som må gjennomføres og ev. kommentarer: Pilotering og innføring av utviklede tjenester må gjøres av RHFene i egne prosjekter etter hvert som tjenestene blir ferdig utviklet på Helsenorge. Tjenestene vil i ulik grad medføre behov for utvikling av EPJ-systemene i regionene og organisasjonsutvikling.

60 Avhengigheter Prosjekt-/programnavn: DIS Digitale Innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten Avhengighet Kategori avhengighet Kritikalitet Frist Status Beskriv hvilke prosjektleveranser som er avhengig av hva på følgende form: «Prosjektet/programmet er avhengig av <leveranse> fra <prosjekt/linje> for å < >» NB! Forutsetninger som må oppfylles for å kunne realisere gevinstene skal være beskrevet på forrige side og ikke angis som avhengigheter. Prosjektet er avhengig av enighet i prosjektstyret om integrasjonsarkitektur og teknologivalg på tjenester som utvikles 1. Tjenester og applikasjoner 2. Personvern og informasjonssikkerhet 3. Standarder, kodeverk og terminologi 4. Infrastruktur og felleskomponenter 5. Regelverksendringer Høy: Prosjektet kommer ikke videre Middels: Kan håndteres av prosjektet med ekstra kostnad Lav: Håndteres av prosjektet Når må avhengighet være oppfylt? Grønn: Oppfyllelse avtalt og under kontroll Gul: Avtale om oppfyllelse ikke på plass eller usikker Rød: Uklart hvem som skal oppfylle avhengighet eller når det kan skje 4 Middels N/A Grønn Beskriv konsekvenser av manglende oppfyllelse av avhengigheter Avvikende syn på integrasjonsarkitektur og teknologivalg mellom RHFene medfører ressurs- og kostnadskrevende prosesser, og eventuelt utvikling av tjenester på flere alternative integrasjonsarkitekturer og teknologivalg.

61 Prosjekt-/programnavn: DIS Digitale Innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten Nasjonal IKT tiltak nr NIKT ID 2005 Status (Grønn, gult eller rødt trafikklys: Område Forrige Nå Avgrensning og innhold Ressurser Fremdrift Økonomi Eksterne avhengigheter Prosjektleveranser med avtalt kvalitet I hvilken grad understøtter prosjektet/programmet fremtidsbildet for IKT innen spesialisthelsetjenesten (Høy, Middels, Lav eller blank)? 1. Gode digitale løsninger for pasienten Høy 2. Felles løsninger og tjenester som fremmer kvalitet og effektivitet Middels 3. IKT-støtte for helhetlige standardiserte pasient-forløp Middels 4. Digitalisering av arbeids-prosesser Eventuelle kommentarer Middels Kommentar til Statusendringer Det tar tid å få ressurser og aktiviteter på plass i samarbeid med hovedsamarbeidspartnerne. NASJONAL IKT statusinformasjon

62 Prosjekt-/programinformasjon Prosjekt-/programnavn: MF Helse SPHT produsent ID Nasjonal e-helseportefølje: Ansvarlig virksomhet: Prosjekteier: Prosjektleder: NIKT ID: (prosjektet er en del av MF Helse programmet med NUIT ID 100) Nasjonal IKT Formål/overordnet mål for prosjektet/programmet: Anne Bjørlykke, Spesialkonsulent, Helse Vest IKT Eivind Melvold Prosjektet har som formål å sikre at spesialisthelsetjenesten fortsetter å produsere data til Folkeregisteret etter at SKD har byttet ut dagens folkeregister med FREG. Prosjektet koordinerer og tilrettelegger for innføring av nye løsninger for melding om fødsel og melding om dødsfall i spesialisthelsetjenesten, samt sikrer at løsningene er brukervennlige og understøtter brukernes behov og klinisk praksis. Antatt totalkostnad for prosjektet/programmet: Antatt årlige forvaltningskostnader etter avslutning: Eventuelle kommentarer: Regionene må selv beregne forvaltningskostnader. Regionale prosjekter for tilpassing/innføring ikke inkludert. Viktigste resultater/leveranser i hele prosjektperioden: Prosjektet er klart for utprøving av løsning for melding om død og dødsårsak Klar for interregional innføring av løsning for melding om død og dødsårsak 10,1 mill. Uavklart Planlagt levert Klar for utprøving av løsning for melding om fødsel Klar for interregional innføring av løsning for melding om fødsel Interregional innføring av løsninger er utført Finansieringskilder Program MF Helse (ved Direktoratet for E-helse) 3,2 mill. Uavklart Nasjonal IKT 0 mill. Uavklart Sum finansiering: 3,2 mill. Uavklart Eventuelle kommentarer: Finansiering 2018 dekker prosjektleder 60%, arkitekt 20-40% og endringsleder 80%. Regionale prosjekter for tilpassing/innføring ikke inkludert. I hvilken grad understøtter prosjektet/programmet de ulike strategiske satsingsområdene (Høy, Middels, Lav eller blank)? 1. Digitalisering av arbeidsprosesser Middels 2. Bedre sammenheng i pasientforløp 3. Bedre bruk av helsedata 4. Helsehjelp på nye måter 5. Felles grunnmur for digitale tjenester Lav 6. Nasjonal styring av e-helse og økt gjennomføring Hvilket strategisk satsingsområde har prosjektet/programmet sterkest tilknytning til? Velg ett av satsingsområdene i listen ovenfor 1 Eventuell annen strategisk tilknytning/kommentarer: Styres prosjektet/programmet iht. Difi sin prosjektveiviser? Har prosjektet/programmet leveranser som er i ulike faser? Hvilken fase er prosjektet/programmet i per dato? (Hvis flere faser, angi hvor hovedtyngden av leveranser nå er) Ja Ja Når er fasen planlagt fullført Gjennomføring Hva er prosjektet/programmets sluttdato (hvis fastsatt)? Styres prosjektet/programmet iht. planer som revideres årlig? Eventuelle kommentarer: Ja

63 Gevinster, status, risiko og forutsetninger Prosjekt-/programnavn: MF Helse SPHT produsent Gevinstansvarlig(e) virksomhet(er): Overordnet status for prosjekt/program: Årsak til gul eller rød status: Den enkelte helseregion Hva er status på gevinstrealiseringsarbeidet i prosjektet/programmet? Finnes det en prosjektbegrunnelse? Er gevinster identifisert? Finnes det en gevinstplan? Pågår det gevinstrealiseringsaktiviteter? Spesifiser gevinster: Antatt gevinst: (Velg ett alternativ) Antatt levetid for løsningen/leveransen: Beskriv antatte gevinster Ja, basert på programmets dokumenter. Prosjektet har styringsdokument med kost/nytte-vurdering. Ja, gevinstområder identifisert Nei, lages i regionale prosjekt Prosjektet er avhengig av leveranser fra regionale prosjekt for overgang til modernisert folkeregister.hsø og HN har fortsatt ikke noen plan for etablering av prosjekt eller implementering av HelseID. Dette kan forsinke innføring i HSØ og HN. Sak er eskalert og under håndtering av prosjekt- og programstyret. Løsningsbeskrivelse for integrasjon med DIPS Arena er forsinket grunnet begrenset tilgang på arkitekter og leger fra regionene. Dette kan forsinke oppstart av innføring i HV, HN og OUS i HSØ. Eventuell forsinkelse er pt. uavklart inntil beskrivelse er ferdigstilt og forankret i regionene og tilbud er mottatt fra leverandør. Nei Leveranser til andre prosjekter Umiddelbart mottak av fødselsnr for nyfødte gir tidsbesparelser i fødeavd. ved mindre behov for remerking av nyfødte. Estimat besparelse: 12 min * fødsler årlig = 7 årsverk per år, estimert verdi 5 mill kroner per år. Portobesparelser ved digital melding om dødsfall og dødsårsak. Sum 0,4 MNOK per år, hvorav 30% tas ut i spesialisthelsetjenesten. Opprettholde sektorens rolle som kilde til melding om fødsel og død til Folkeregisteret Økt pasientsikkerhet gjennom raskere mottak av fødselsnummer for nyfødte Økt datasikkerhet ved oppgradert sikkerhet ved melding om død og fødsel Bedre personvern for pasienter og pårørende N/A Gul Risiko i prosjekt/program: Rød Angi de viktigste risikoområdene, samt planlagte og iverksatte tiltak: 1. Lang prosess for etablering av regionale prosjekt kan føre til forsinket oppstart av utprøving og innføring i regionene. Iverksatte tiltak: Eskalere behov og synliggjøre risiko med å ikke etablere regionale prosjekt til regionene. 2. Regionene er ikke klare med HelseID til 2019 kan føre til forsinket oppstart av innføring. Iverksatte tiltak: Følge opp status på arbeid med HelseID i regionene 3. Leverandører er ikke klare med HelseID og integrasjon til 2019 kan føre til forsinket oppstart av innføring. Iverksatte tiltak: Utrede og forankre integrasjonsløsning for EPJ med regionene og leverandører. Hvilke aktører får prosjektet konsekvenser for? Helseregionene må etablere egne prosjekt for innføring av nye løsninger for melding om dødsfall, melding om dødsårsak og melding om fødsel. Systemleverandører må utvikle integrasjonsløsninger. Helsepersonell får nye rutiner for sending av melding om dødsfall, melding av dødsårsak og melding om fødsel. Hvilke forutsetninger må oppfylles for å kunne realisere gevinstene fra prosjektet/programmet? Hvilken kritikalitet har forutsetningen? Når må den være oppfylt? Andre prosjekter må gjennomføres Høy 2020 EPJ-utvikling, fastleger EPJ-utvikling, kommune EPJ-utvikling, spesialist Høy 2018 Organisasjonsutvikling, spesialist Lav 2020 Organisasjonsutvikling, kommune Rutineendringer hos fastlegene Spesifiser hvilke andre prosjekter som må gjennomføres og ev. kommentarer: Det må etableres regionale prosjekter og initiativ om tar ansvar for innføring av nye løsninger og rutinetilpasninger i egen region.

64 Avhengigheter Prosjekt-/programnavn: MF Helse SPHT produsent Avhengighet Kategori avhengighet Kritikalitet Frist Status Beskriv hvilke prosjektleveranser som er avhengig av hva på følgende form: «Prosjektet/programmet er avhengig av <leveranse> fra <prosjekt/linje> for å < >» NB! Forutsetninger som må oppfylles for å kunne realisere gevinstene skal være beskrevet på forrige side og ikke angis som avhengigheter. Prosjektet er avhengig av leveranser fra MF Helse utvikling og edår for å kunne tilrettelegge og koordinere innføring av nye webløsninger for melding om dødsfall og dødsårsak. Prosjektet er avhengig av leveranser fra MF Helse utvikling for å kunne tilrettelegge og koordinere innføring av ny webløsning for melding om fødsel. Prosjektet er avhengig av at det etableres egne regionale prosjekt/initiativ til å innføre de nye løsningene. 1. Tjenester og applikasjoner 2. Personvern og informasjonssikkerhet 3. Standarder, kodeverk og terminologi 4. Infrastruktur og felleskomponenter 5. Regelverksendringer Høy: Prosjektet kommer ikke videre Middels: Kan håndteres av prosjektet med ekstra kostnad Lav: Håndteres av prosjektet Når må avhengighet være oppfylt? Grønn: Oppfyllelse avtalt og under kontroll Gul: Avtale om oppfyllelse ikke på plass eller usikker Rød: Uklart hvem som skal oppfylle avhengighet eller når det kan skje 1 Høy Gul 1 Høy Grønn? Høy Rød Prosjektet er avhengig av at systemleverandørene Cerner, DIPS og CSAM kan levere integrasjonsløsninger og støtte for HelseID slik at det blir enklere å ta i bruk og innføre de nye løsningene. Prosjektet er avhengig av at HelseID innføres i regionene slik at det blir enklere å ta i bruk og innføre de nye løsningene. 1 Lav Gul 4 Lav Gul Prosjektet er avhengig av at det gjøres en forskriftsendring for kommunelegene slik at helsesekretærer slipper å sende kopi av dødsårsak i brev til kommuneoverleger. Beskriv konsekvenser av manglende oppfyllelse av avhengigheter 5 Lav Grønn Nye løsninger for melding om dødsfall og melding om fødsel til modernisert folkeregister blir ikke innført eller tatt i bruk i spesialisthelsetjenesten. Dette vil blant annet få konsekvenser for pasientsikkerhet samt medføre merarbeid for helsepersonell som håndterer dødsfall og fødsler.

65 Prosjekt-/programnavn: MF Helse SPHT produsent Nasjonal IKT tiltak nr Status (Grønn, gult eller rødt trafikklys: Område Forrige Nå Avgrensning og innhold Ressurser Fremdrift Økonomi Eksterne avhengigheter Prosjektleveranser med avtalt kvalitet I hvilken grad understøtter prosjektet/programmet fremtidsbildet for IKT innen spesialisthelsetjenesten (Høy, Middels, Lav eller blank)? 1. Gode digitale løsninger for pasienten 2. Felles løsninger og tjenester som fremmer kvalitet og effektivitet 3. IKT-støtte for helhetlige standardiserte pasient-forløp Middels 4. Rett informasjon til rett tid og til rett mottaker Middels Eventuelle kommentarer Kommentar til Statusendringer Avgrensning og innhold Leger og arkitekter fra regionene ønsker funksjonalitet og integrasjonsløsning av edår-prosjektet hos FHI som ikke er planlagt for utvikling. Dette er fortsatt under endringshåndtering i programmet MF Helse. Fremdrift Kravspesifikasjoner og prosessbeskrivelser for EPJ-integrasjoner er laget og forankret i regionene. Teknisk løsningsbeskrivelse for integrasjon er fortsatt under avklaring mellom FHI og regionene. Dette arbeidet er svært forsinket og vil høyst sannsynlig forsinke oppstart av innføring i HV, HN og OUS i HSØ. Utprøving av webløsning for melding om dødsfall og dødsårsak er planlagt for akuttgeriatrisk seksjon ved OUS og medisinsk avdeling ved SI Hamar. Forberedelser til utprøving går som planlagt. Utprøving på OUS er planlagt fra 3.9 og på SI Hamar fra HMN og HV har etablert regionale prosjekt og er i planfase. HN har besluttet etablering av prosjektinitiativ med oppstart i august/september for planlegging nødvendig arbeid i egen region Eksterne avhengigheter HSØ har fortsatt ikke noen plan for etablering av prosjekt eller implementering av HelseID. Dette vil hindre videre pilotering og innføring av løsningen i HSØ. Sak er eskalert og under håndtering av prosjekt- og programstyret. NASJONAL IKT statusinformasjon

66 Prosjekt-/programinformasjon Prosjekt-/programnavn: MF Helse SPHT konsument ID Nasjonal e-helseportefølje: Ansvarlig virksomhet: Prosjekteier: Prosjektleder: NIKT ID: (prosjektet er en del av MF Helse programmet med NUIT ID 100 Nasjonal IKT Formål/overordnet mål for prosjektet/programmet: Anne Bjørlykke, Spesialkonsulent, Helse Vest IKT Eivind Melvold Prosjektet skal bidra til at spesialisthelsetjenestens behov for konsumering av persongrunndata og innføring av ny informasjonsplattform blir ivaretatt i program MF Helse. Prosjektet skal være et koordinerende bindeledd mellom prosjektet MF Helse Konsument og regionale prosjekter i spesialisthelsetjenesten. Antatt totalkostnad for prosjektet/programmet: Antatt årlige forvaltningskostnader etter avslutning: Eventuelle kommentarer: Regionene må selv beregne forvaltningskostnader. Regionale prosjekter for tilpassing/innføring ikke inkludert. Viktigste resultater/leveranser i hele prosjektperioden: Oversikt over informasjon- og tjenestebehov fra spesialisthelsetjenesten Oversikt over konsekvenser og gevinster for overgang til modernisert folkeregister i spesialisthelsetjenesten Oversikt over endringer som må tilrettelegges og koordineres interregionalt ved overgang til modernisert folkeregister i 1.versjon 11,5 mill. Uavklart Planlagt levert Tilpasset og godkjent løsningsbeskrivelse, 1.versjon Tilrettelagt og koordinert innføring i spesialisthelsetjenesten Finansieringskilder Program MF Helse (ved Direktoratet for E-helse) 0,71 mill. Uavklart Nasjonal IKT 1,5 mill. Uavklart Sum finansiering: 2,21 mill. Uavklart Eventuelle kommentarer: Finansiering 2018 dekker prosjektleder 40%, prosjektkoordinator 80% og arkitekt 20%. Regionale prosjekter for tilpassing/innføring ikke inkludert. I hvilken grad understøtter prosjektet/programmet de ulike strategiske satsingsområdene (Høy, Middels, Lav eller blank)? 1. Digitalisering av arbeidsprosesser 2. Bedre sammenheng i pasientforløp Lav 3. Bedre bruk av helsedata 4. Helsehjelp på nye måter 5. Felles grunnmur for digitale tjenester Høy 6. Nasjonal styring av e-helse og økt gjennomføring Hvilket strategisk satsingsområde har prosjektet/programmet sterkest tilknytning til? Velg ett av satsingsområdene i listen ovenfor 5 Eventuell annen strategisk tilknytning/kommentarer: Styres prosjektet/programmet iht. Difi sin prosjektveiviser? Har prosjektet/programmet leveranser som er i ulike faser? Hvilken fase er prosjektet/programmet i per dato? (Hvis flere faser, angi hvor hovedtyngden av leveranser nå er) Ja Ja Når er fasen planlagt fullført Planlegging Hva er prosjektet/programmets sluttdato (hvis fastsatt)? Styres prosjektet/programmet iht. planer som revideres årlig? Eventuelle kommentarer: Ja

67 Gevinster, status, risiko og forutsetninger Prosjekt-/programnavn: MF Helse SPHT konsument Gevinstansvarlig(e) virksomhet(er): Overordnet status for prosjekt/program: Årsak til gul eller rød status: Den enkelte helseregion Hva er status på gevinstrealiseringsarbeidet i prosjektet/programmet? Finnes det en prosjektbegrunnelse? Er gevinster identifisert? Finnes det en gevinstplan? Pågår det gevinstrealiseringsaktiviteter? Spesifiser gevinster: Antatt gevinst: (Velg ett alternativ) Antatt levetid for løsningen/leveransen: Beskriv antatte gevinster Ja, basert på programmets dokumenter. Prosjektet har styringsdokument med kost/nytte-vurdering. Nei, skal beskrives i planfasen Rød Prosjektet er avhengig av leveranser fra regionale prosjekt for overgang til modernisert folkeregister. HSØ er eneste region som ikke har etablert regionalt prosjekt for kartlegging- og innføringsarbeid. Sak er eskalert og under håndtering av prosjekt- og programstyret. Nei Nei Leveranser til andre prosjekter Opprettholdelse av tilgang til personidentifikasjon og persongrunndata Økt pasientsikkerhet Økt kvalitet i tjenester Økt tilfredshet blant helsepersonell, pasienter og pårørende Redusert tidsbruk for helsepersonell Færre feilsendte brev og raskere kommunikasjon med pasienter og pårørende Raskere tilgang til helsetjenester Økt datakvalitet for analyse og forskning Mindre belastning for pårørende N/A Risiko i prosjekt/program: Rød Angi de viktigste risikoområdene, samt planlagte og iverksatte tiltak: 1. Regionene får ikke startet prosjekt på grunn av manglende finansiering, ikke tilstrekkelig prioritet eller tildelt kapasitet i regionene. Iverksatte tiltak: Eskalere behov og synliggjøre risiko med å ikke etablere regionale prosjekt til regionene. 2. Regionene må bruke lang tid på å kartlegge behov og konsekvenser. Iverksatte tiltak: Avklare tilstrekkelig detaljnivå og felles forståelse av kartlegging. 3. Regionene blir ikke klare med HelseID kan føre til at innføring forsinkes. Iverksatte tiltak: Følge opp status på arbeid med HelseID i regionene. 4. Leverandørene blir ikke klare med endringer i egne system kan føre til at innføring forsinkes. Planlagte tiltak: Informere leverandører tidlig om «må»- endringer i infomodell og grensesnitt. Hvilke aktører får prosjektet konsekvenser for? Helseregionene må etablere egne prosjekt for kartlegging og innføring av ny informasjonsplattform. Systemleverandører må utvikle integrasjonsløsninger. Helsepersonell kan få endringer i arbeidsoppgaver og rutiner. Hvilke forutsetninger må oppfylles for å kunne realisere gevinstene fra prosjektet/programmet? Hvilken kritikalitet har forutsetningen? Når må den være oppfylt? Andre prosjekter må gjennomføres Høy 2021 EPJ-utvikling, fastleger EPJ-utvikling, kommune EPJ-utvikling, spesialist Høy 2021 Organisasjonsutvikling, spesialist Lav 2021 Organisasjonsutvikling, kommune Rutineendringer hos fastlegene Spesifiser hvilke andre prosjekter som må gjennomføres og ev. kommentarer: Prosjektene MF Helse utvikling og MF Helse konsument må gjennomføres for å kunne tilrettelegge for nødvendig kartlegging- og innføringsarbeid i spesialisthelsetjenesten. Det må etableres regionale prosjekter og initiativ som tar ansvar for kartlegging- og innføringsarbeid i egen region.

68 Avhengigheter Prosjekt-/programnavn: MF Helse SPHT konsument Avhengighet Kategori avhengighet Kritikalitet Frist Status Beskriv hvilke prosjektleveranser som er avhengig av hva på følgende form: «Prosjektet/programmet er avhengig av <leveranse> fra <prosjekt/linje> for å < >» NB! Forutsetninger som må oppfylles for å kunne realisere gevinstene skal være beskrevet på forrige side og ikke angis som avhengigheter. Prosjektet er avhengig av at prosjektet MF Helse konsument leverer nødvendig informasjon til kartleggingsarbeid i spesialisthelsetjenesten for at regionene skal kunne kartlegge informasjon- og tjenestebehov for konsum av persongrunndata. Prosjektet er avhengig av at prosjektet MF Helse utvikling utvikler ny informasjonsplattform med tjenester for spesialisthelsetjenesten for at regionene skal kunne ta i bruk nye tjenester for konsum av persongrunndata. Prosjektet er avhengig av at det etableres egne regionale prosjekt/initiativ til å utføre nødvendig kartleggings- og innføringsarbeid i regionene for å sikre at regionene kan benytte seg av modernisert folkeregister. Prosjektet er avhengig av at systemleverandører kan levere nødvendige endringer og støtte for HelseID i egne systemer for at tjenester for konsum av persongrunndata skal kunne tas i bruk i regionene. Prosjektet er avhengig av at HelseID innføres i regionene slik at det blir enklere å ta i bruk og innføre de nye løsningene. Beskriv konsekvenser av manglende oppfyllelse av avhengigheter 1. Tjenester og applikasjoner 2. Personvern og informasjonssikkerhet 3. Standarder, kodeverk og terminologi 4. Infrastruktur og felleskomponenter 5. Regelverksendringer Høy: Prosjektet kommer ikke videre Middels: Kan håndteres av prosjektet med ekstra kostnad Lav: Håndteres av prosjektet Når må avhengighet være oppfylt? Grønn: Oppfyllelse avtalt og under kontroll Gul: Avtale om oppfyllelse ikke på plass eller usikker Rød: Uklart hvem som skal oppfylle avhengighet eller når det kan skje 1 Høy Grønn 1 Høy Grønn? Høy Rød 1 Høy Grønn 4 Høy Gul Ingen helseforetak i spesialisthelsetjenesten vil være i stand til å konsumere data fra folkeregisteret etter utgangen av Dette vil få konsekvenser for pasientsikkerhet og skape merarbeid for helsepersonell som må forvalte persongrunndata lokalt.

69 Prosjekt-/programnavn: MF Helse SPHT konsument Nasjonal IKT tiltak nr Status (Grønn, gult eller rødt trafikklys: Område Forrige Nå Avgrensning og innhold Ressurser Fremdrift Økonomi Eksterne avhengigheter Prosjektleveranser med avtalt kvalitet I hvilken grad understøtter prosjektet/programmet fremtidsbildet for IKT innen spesialisthelsetjenesten (Høy, Middels, Lav eller blank)? 1. Gode digitale løsninger for pasienten 2. Felles løsninger og tjenester som fremmer kvalitet og effektivitet 3. IKT-støtte for helhetlige standardiserte pasient-forløp Høy 4. Rett informasjon til rett tid og til rett mottaker Høy Eventuelle kommentarer Kommentar til Statusendringer Avgrensning og innhold Det ble avklart i NIKT styremøte den 1.6 at prosjektet ikke skal ta ansvar for tilpasninger og forankring av finansieringsmodell, forvaltningsmodell og avtaler for bruk av konsumenttjenester mellom E-helse og spesialisthelsetjenesten. Prosjektet skal likevel ha kapasitet til å håndtere disse ansvarsområdene. Fremdrift HMN og HV har etablert regionale prosjekt for produsent og konsument og er i planfase. De jobber nå med planlegging av prosjekt og kartlegging av dagens behov for data fra modernisert folkeregister. HN har besluttet etablering av prosjektinitiativ med oppstart i august/september for tilsvarende planlegging og kartlegging i regionen Eksterne avhengigheter HSØ har ikke noen plan for etablering av prosjekt eller implementering av HelseID. Dette kan få store konsekvenser for pasientsikkerhet og fremtidig arbeidsmengde for helsepersonell i regionen. Sak er eskalert og under håndtering av prosjekt- og programstyret. NASJONAL IKT statusinformasjon

70 Vedlegg 68 Til: Kopi: Fra: Dato: Saksnr.: Porteføljestyret for Nasjonal IKT HF Administrasjonen /18 O Tiltak 70 Elektronisk datafangst pasientsikkerhetsprogrammet Bakgrunn Hensikt med saken er å orientere om status og videre prosess. Prosjekt Elektronisk datafangst for Pasientsikkerhetsprogrammet ble opprettet på oppdrag fra de administrerende direktører for de regionale helseforetakene «for å sikre elektronisk datafangst for alle innsatsområdene innen to år». En viktig forutsetning var at datafangst skal bygge på dagens IKT-plattformer og gjenbruk av strukturerte data. Det ble i sak 104/17 Prosjektfinansiering av konseptfase Elektronisk datafangst for pasientsikkerhetsprogram gjort følgende vedtak: - Styret vedtar vedlagt mandat for konseptfase Elektronisk datafangst for Pasientsikkerhetsprogrammet. - Styret vedtar prosjektfinansiering på 1,3 MNOK til konseptfasen. Prosjektfinansieringen håndteres innenfor Nasjonal IKT HF sine budsjettrammer. - Styret vedtar at Anita Schumacher blir leder av prosjektstyret for prosjekt 'Elektronisk datafangst for Pasientsikkerhetsprogrammet'. Det ble i møtet meldt inn en sak 57/18 B PS - Elektronisk datafangst Pasientsikkerhetsprogrammet gjort følgende vedtak: - Porteføljestyret vedtar å avslutte prosjektfasen. - Porteføljestyret ber administrasjonen om å ferdigstille en versjon 1.0 av konseptrapporten, og fremlegge denne for porteføljestyret i august Porteføljestyret vedtar økt prosjektfinansiering for å dekke påløpt overforbruk med inntil 0,2 MNOK. Finansiering håndteres innenfor Nasjonal IKT HF sine budsjettrammer. Status Konseptfasen startet i januar 2018 med estimert varighet på fire måneder. 1

71 Vedlegg 68 En forutsetning for oppstart av prosjektet i januar 2018 var at helseregionene avga ressurser til prosjektet. I desember 2017 ble det klart at det ikke var mulig å få avgitt prosjektleder og arkitekt fra helseregionene til prosjektet, og anskaffelse av ekstern prosjektleder og produserende prosjektarkitekt ble gjennomført i januar Prosjektgruppen har hovedsakelig bestått av ressurser tilknyttet de regionale og lokale pasientsikkerhetsprogrammene i de fire helseregionene. I tillegg har det deltatt noen ressurser med generell teknisk kompetanse, samt representant fra Helsedirektoratet. På grunn av ressursutfordringer kom prosjektet bak leveranseplanen i slutten av februar. Som en konsekvens av dette var det ikke mulig å oppnå tilstrekkelig forankring av resultatene i de ulike helseregionene og mot Nasjonal IKT sine forumer i tide til planlagt avslutning av prosjektet. Prosjektstyret vurderte det ikke som formålstjenlig å utvide konseptfasen utover mai Ved avslutning av prosjektfasen forelå derfor konseptutredningsrapporten som et arbeidsdokument i versjon 0.7. I porteføljestyremøtet ble administrasjonen i Nasjonal IKT gitt i oppdrag å ferdigstille en versjon 1.0 av konseptutredningsrapporten og legge denne frem til behandling i porteføljestyremøtet i august. Administrasjonen har i perioden siden 1.6 jobbet aktivt og i samarbeid med helseregionenes representanter fra prosjektgruppen, med å ferdigstille rapporten gjennom justeringer av konklusjoner og anbefalinger, og behandling og forankring i helseregionene. Grunnet en utfordrende tidslinje for ferdigstilling av rapporten, og møtedatoer for viktige forum, foreligger rapporten per dags dato i en 0.9 versjon. Oppsummering Prosjektet har utarbeidet en konseptutredningsrapport som per i dag anbefaler videreføring av prosjektet i en planfase med videre felles vurderinger av DIPS og hvordan elektronisk kurve kan brukes til å registrere variabler. Det anbefales også å utarbeide gjenbrukbare rapport-templates, og prototyper for rapporter fra løsninger som det skal etableres elektronisk datafangst fra. Dette for å sikre relevante rapporter til lokale helsearbeidere og ledere som arbeider med forbedringer i kliniske avdelinger. Det anbefales videre å oppdatere variablene som brukes i arbeid med pasientsikkerhet, med utgangspunkt i SNOMED CT. Arbeidet bør gjøres i tett samarbeide med Direktoratet for e-helse, Helsedirektoratet og Helse Midt-Norge ved Helseplattformen. De identifiserte tiltakene, med unntak av prokom skjema for DIPS Classic er alle vurdert å være relevante for fremtidens løsninger (DIPS Arena, elektroniske kurver og Helseplattformen). Konseptutredningsrapporten evaluerer og anbefaler også et sett av gjennomføringsalternativer. Administrerende direktørs vurdering Konseptutredningsrapporten foreligger nå i en versjon 0.9. Administrasjonen har i samråd med tidligere prosjektstyreleder vurdert at rapporten må behandles i 2

72 Vedlegg 68 styringsgruppen for Pasientsikkerhetsprogrammet (møte ) og fremlegges for interregionalt fagdirektørmøte (møte ) for å få ytterligere betraktninger til anbefalingene i rapporten. Deretter kan rapporten behandles for godkjenning i enten et ekstraordinært porteføljestyremøte primo oktober, eller i neste porteføljestyremøte Forslag til vedtak 1. Porteføljestyret tar saken til orientering. 3

73 Vedlegg 69 Til: Porteføljestyret i Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Administrasjonen Dato: utsending Saksnr.: 69/18 B Oppfølging av modernisert folkeregister Bakgrunn 2 prosjekter i Nasjonal IKT bidrar til innføring av modernisert folkeregister Skatteetatens modernisering av folkeregisteret medfører at spesialisthelsetjenesten må benytte det nye folkeregisteret fullt ut innen Gjennom programmet Felles samarbeidsprogram for modernisering av Folkeregisteret i helse- og omsorgssektoren (MF Helse) hos Direktoratet for e-helse deltar Nasjonal IKT sammen med andre aktører i helsesektoren. Nasjonal IKT HF har i dag ansvar for å lede to av prosjektene i programmet: MF Helse SPHT Produsent, som har ansvar for å koordinere innføring av løsninger for melding om fødsel og dødsfall MF Helse SPHT Konsument, som skal koordinere kartlegging og innføring av bruk av folkeregisterdata Selve innføringen i spesialisthelsetjenesten gjøres av regionale prosjekter for overgang til modernisert folkeregister. Historikk i porteføljestyret Porteføljestyret behandlet i forrige møte rød status og endringsforslag (Sak 59/18 B). Prosjektene for produsent og konsument hadde da rapportert rødt på risiko, avhengigheter og fremdrift primært grunnet avhengighet til leveranser fra regionale prosjekter. Oppstart av regionalt prosjekt var da ikke vedtatt i Helse Sør-Øst og Helse Nord. Porteføljestyret ba da prosjektet fortsette i henhold til mandat, og at dersom risiko, avhengigheter og fremdrift ikke bedres skulle saken tilbake til porteføljestyret i neste møte. Tidligere har modernisering av folkeregisteret blitt behandlet i porteføljestyremøte: ble oppstart av regionale prosjekter etterlyst og oppstart av konsumentprosjektet MF Helse SPHT Konsument ble vedtatt (Sak 86/17 O) orienterte administrasjonen om delprosjekt 'Fødsel' (som var det gamle navnet på prosjekt MF Helse SPHT Produsent ) (sak 86/17 O) 1

74 Vedlegg ble det besluttet samfinansiering av delprosjekt 'Fødsel for 2017' (sak 09/17 B). Formål med saken Formålet med porteføljestyresaken nå er å følge opp rød status i prosjektene MF Helse SPHT Produsent og MF Helse SPHT Konsument. I tillegg orienteres det om eskaleringsrutine for prosjektene. Status Prosjektene for produsent og konsument rapporterer fremdeles rødt og oppstart av regionale prosjekter er fremdeles ikke besluttet i Helse Sør-Øst Nasjonal IKTs prosjekter rapporterer rødt ettersom de er avhengig av leveranser fra regionale prosjekter for overgang til modernisert folkeregister. Produsentprosjektet er avhengig av forberedelser i innføring av melding om dødsfall. Konsumentprosjektet er i første runde avhengig av kartlegginger gjennomført i regionene. Regionale prosjekter går nå i Helse Midt-Norge og Helse Vest, mens Helse Nord har besluttet å gjennomføre arbeidet som en del av forvaltningen i regionen. Helse Sør-Øst har enda ikke besluttet oppstart av sitt prosjekt. Prosjektmandat er imidlertid utarbeidet, og forankring av oppstart av prosjektet pågår og vil orienteres om i Helse Sør-Øst sitt styre den Prosjektene rapporterer fremdeles rødt så lenge Helse Sør-Øst sitt prosjekt ikke er formelt etablert, og det er usikkerhet når leveranser fra Helse Sør-Øst vil komme. Prosjekter for overgang til modernisert folkeregister bør startes opp så snart som mulig i Helse Sør-Øst. Konsekvenser av å ikke starte regionale prosjekter eller aktiviteter for overgang i modernisert folkeregister tidsnok er store. Dette kan true pasientsikkerheten og gi betydelig merarbeid i helseforetakene om man ikke kan benytte det moderniserte folkeregisteret når dagens folkeregisterformat ikke lenger er tilgjengelig Eskaleringsrutine for prosjektene Ettersom prosjektene tilhører både Nasjonal IKTs portefølje og program MF Helse har programleder for MF Helse og prosjekteier og porteføljeansvarlig for Nasjonal IKTs prosjekter blitt enige om eskaleringsrutine for å håndtere eventuelle uenigheter mellom programmet og porteføljestyret. Se vedlagt figur som viser eskaleringsnivåene. 2

75 Vedlegg 69 Forkortelser: NEHS: Nasjonalt e-helsestyre NUIT: Prioriteringsutvalget for nasjonal e- helseportefølje NUFA: Rådgivende organ for helsefag og arkitektur Administrerende direktørs vurdering Det er viktig å få leveransene fra de regionale prosjektene for overgang til modernisert folkeregister, og etablering av et slikt prosjekt i Helse Sør-Øst. Ettersom arbeid nå startes opp i Helse Nord og behandling av prosjektkandidaten har fremdrift i Helse Sør- Øst anser administrasjonen at situasjonen er noe bedret. Administrasjonen anbefaler at prosjektene fortsetter videre i henhold til mandat. Forslag til vedtak 1. Porteføljestyret ber prosjektet fortsette i henhold til mandat. Dersom risiko, avhengigheter og fremdrift ikke bedres må saken tilbake til porteføljestyret i neste møte. 3

76 Vedlegg 70 Til: Kopi: Fra: Dato: Saksnr.: Porteføljestyret i Nasjonal IKT HF Administrasjonen /18 O Utviklingsavtale med Direktoratet for e-helse Bakgrunn Styret har gitt administrasjonen oppdrag om å utarbeide utkast til utviklingsavtaler knyttet til prosjekter og programmer i Direktoratet for e-helse der spesialisthelsetjenesten finansierer arbeidet helt eller delvis. Det ble orientert om arbeidet med utviklingsavtale på forrige styremøte under sak 50 Orientering fra administrerende direktør. Saken fremmes for porteføljestyret for å orientere om status på arbeidet med utviklingsavtalen. Status Administrasjonen har gjennomført dialog med juridisk avtaleansvarlig i Direktoratet for e-helse. Direktoratet for e-helse har i år utarbeidet en tilpasset avtalemal basert på Statens standardavtale SSA-B som direktoratet ønsker å standardisere på. Direktoratet har gitt uttrykk for at de i dialog med øvrige offentlige aktører ikke har mottatt vesentlige kommentarer på gjeldende ordlyd i utviklingsavtalen. Administrasjonen har i derfor tatt utgangspunkt i Direktoratet for e-helse sin mal. I dialogen med Direktoratet for e-helse har administrasjonen tatt frem at det er rimelig at bruksavtaler med de regionale helseforetakene tar hensyn til regionenes investeringer, slik at det vil være positivt for de regionale helseforetakene og Nasjonal IKT HF å være først ute. Det er derfor lagt til et eget punkt i avtalen om at investering skal hensyntas i utarbeidelse av bruksavtaler: «I prosjekter der Nasjonal IKT på vegne av spesialisthelsetjenesten finansierer utvikling av felleskomponenter med gjenbrukspotensiale i helsesektoren for øvrig, skal investeringen hensyntas i kostnadsfordelingen mellom partene i kommende bruksavtaler.» 1

77 Vedlegg 70 Justert kostnadsnivå knyttet til bruksprising (forvaltning), i lys av hva den enkelte region investert hver for seg og i fellesskap gjennom Nasjonal IKT HF, må da håndteres av hvert regionalt helseforetak gjennom bruksavtalen. Det er utarbeidet et utkast til utviklingsavtale for Leveranser for inneværende år beskrives i vedlegg for leveranser for hvert prosjekt eller program. For 2018 blir det ett vedlegg for prosjekt Digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten (DIS), ett vedlegg for program for Felles Infrastruktur og arkitektur (FIA) samt vedlegg for Program for kodeverk og terminologi (PKT). I prosessen videre vil avtaleutkast og utarbeidede vedlegg gjennomgås i dialog med Direktoratet for e-helse før endelig utforming. Administrerende direktørs vurdering Administrasjonen anbefaler at utviklingsavtalen som inngås baseres på malen som Direktoratet for e-helse har utarbeidet i henhold til Statens standardavtale SSA-B. Forslag til vedtak 1. Porteføljestyret tar saken til orientering. Vedlegg Vedlegg 1: Utviklingsavtale mellom NIKT og Dir ehelse SSA-B(ehelse). 2

78 SSA-B 2015 Den enkle bistandsavtalen Avtale om bistand fra Konsulent med spesifisering integrert i avtaleteksten Statens standardavtaler om konsulenttjenester SSA-B enkel Mal for bistandsavtale for Direktoratet for e-helse, gjeldene fra november 2017 Denne avtale-malen skal benyttes når e-helse skal yte faglig bistand under ledelse av en Kunde, f.eks. utvikle ny funksjonalitet til eller gjøre tilpasninger i våre løsninger. Avtalen er egnet for arbeid av et visst omfang, men ikke for store prosjekter som bør reguleres av en mer utfyllende prosjektavtale Nye avtaler skal alltid baseres på malen, ikke tidligere inngåtte avtaler. Endring og tillegg til avtaleteksten (se punkt 9), skal ikke endres uten at det er avklart med juridisk avdeling. PMO koordinerer kontakten med juridisk. Denne tekstboksen fjernes før avtaleutkast sendes til kunden Denne avtalen gjelder Nasjonal IKT s finansiering til prosjekt Digitale Innbyggertjenester for spesialisthelsetjenesten (DIS), og Nasjonal IKTs andel av finansiering til program Felles infrastruktur og arkitektur(fia) og Program for kodeverk og terminologi(pkt). Avtalen er basert på Direktoratet for ehelse sin avtalemal for SSA-B. Det er lagt til noen tillegg i punkt 9 tilpasset prosjekter der Nasjonal IKT bidrar med vesentlig finansiering. SSA-B enkel juli 2015

79 Statens standardavtale om bistand fra konsulent Den enkle bistandsavtalen Direktoratet for forvaltning og IKT, juli 2015 Avtale om konsulentbistand Avtale om Finansiering fra Nasjonal IKT for utviklingsaktiviteter er inngått mellom: Direktoratet for e-helse (heretter kalt Konsulenten) og Nasjonal IKT HF (heretter kalt Kunden) Sted og dato: [Skriv sted og dato her] Gisle Fauskanger [Konsulentens navn] Kundens underskrift Konsulentens underskrift Avtalen undertegnes i to eksemplarer, ett til hver part. Henvendelser Alle henvendelser vedrørende denne avtalen rettes til: Hos Kunden: Navn: Gisle Fauskanger Stilling: Telefon: E-post: Hos Konsulenten: Navn: Stilling: Telefon: E-post: SSA-B enkel juli 2015 Side 2 av 16

80 Statens standardavtale om bistand fra konsulent Den enkle bistandsavtalen Direktoratet for forvaltning og IKT, juli 2015 Innhold 1. ALMINNELIGE BESTEMMELSER OMFANGET AV KONSULENTBISTANDEN TOLKNING RANGORDNING VARIGHET PARTENES REPRESENTANTER NØKKELPERSONELL ENDRING, STANSING OG AVBESTILLING ENDRINGER AV YTELSEN ETTER AVTALEINNGÅELSEN MIDLERTIDIG STANSING AV BISTANDEN AVBESTILLING PARTENES PLIKTER KONSULENTENS PLIKTER LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR KUNDENS PLIKTER MØTER RISIKO OG ANSVAR FOR KOMMUNIKASJON OG DOKUMENTASJON TAUSHETSPLIKT SKRIFTLIGHET VEDERLAG OG BETALINGSBETINGELSER VEDERLAG FAKTURERING FORSINKELSESRENTE BETALINGSMISLIGHOLD PRISENDRING OPPHAVS- OG EIENDOMSRETT MISLIGHOLD HVA SOM ANSES SOM MISLIGHOLD VARSLINGSPLIKT SANKSJONER VED MISLIGHOLD Tilbakehold av ytelser Prisavslag Heving Erstatning Erstatningsbegrensning ØVRIGE BESTEMMELSER FORSIKRINGER OVERDRAGELSE AV RETTIGHETER OG PLIKTER KONKURS, AKKORD E. L FORCE MAJEURE TVISTER RETTSVALG FORHANDLINGER MEKLING DOMSTOLS- ELLER VOLDGIFTSBEHANDLING ØVRIGE ENDRINGER OG TILLEGG TIL AVTALETEKSTEN SSA-B enkel juli 2015 Side 3 av 16

81 Statens standardavtale om bistand fra konsulent Den enkle bistandsavtalen Direktoratet for forvaltning og IKT, juli ALMINNELIGE BESTEMMELSER 1.1 OMFANGET AV KONSULENTBISTANDEN Konsulenten skal yte faglig bistand under Kundens ledelse, heretter kalt bistanden. Beskrivelse av bistanden: Konsulenten skal levere leveranser besluttet i prosjekt/programmene for Se nærmere innhold i vedlegg PKT (Program for Kodeverk og terminilogi), FIA (program for Felles Infrastruktur) og DIS(Digitale Innbyggertjenester for spesialisthelsetjenesten). I den utstrekning Kunden ønsker det, skal Konsulenten også delta i andre aktiviteter som inngår i prosjektet. 1.2 TOLKNING RANGORDNING Ved motstrid skal følgende tolkningsprinsipper legges til grunn: Endringer til avtalen går foran den generelle avtaleteksten, men bare i den utstrekning det fremgår klart og utvetydig hvilket punkt eller hvilke punkter som er endret, erstattet eller gjort tillegg til. Ved motstrid der endringen ikke er klart spesifisert som angitt, går den generelle avtaleteksten foran endringene. 1.3 VARIGHET Arbeidet skal påbegynnes: Tidsrammen for bistanden: Alt.1: Bistanden løper inntil Alt.2: Bistanden skal ytes i X antall uker regnet fra oppstart Alt.3: Bistanden ytes fortløpende til Kundens prosjekt er avsluttet Alt.4: Bistanden ytes løpende inntil øvre økonomiske ramme for avtalen eller totalt antall timer er nådd Alt.5: Annet: 1.4 PARTENES REPRESENTANTER Hver av partene skal ved inngåelsen av avtalen oppnevne en representant som er bemyndiget til å opptre på vegne av partene i saker som angår avtalen. Bemyndiget representant for partene: For Kunden: Navn: Gisle Fauskanger Stilling: Adminstrerende direktør Telefon: E-post: gisle.fauskanger@nasjonalikt.no For Leverandøren: Navn: Stilling: Telefon: E-post: SSA-B ENKEL JULI 2015 SIDE 4 AV 16

82 Statens standardavtale om bistand fra konsulent Den enkle bistandsavtalen Direktoratet for forvaltning og IKT, juli NØKKELPERSONELL Konsulentens nøkkelpersonell i forbindelse med utførelsen av bistanden: Navn Stilling Kompetanseområde E-post Telefon Skifte av nøkkelpersonell hos Konsulenten skal godkjennes av Kunden. Godkjennelse kan ikke nektes uten saklig grunn. Ved bytte av personell som skyldes Konsulenten, bærer Konsulenten kostnadene ved kompetanseoverføring til nytt personell. 2. ENDRING, STANSING OG AVBESTILLING 2.1 ENDRINGER AV YTELSEN ETTER AVTALEINNGÅELSEN Endringer av eller tillegg til den avtalte ytelsen skal avtales skriftlig. Konsulenten skal føre en fortløpende katalog over slike endringer. Katalogen skal være tilgjengelig for Kunden til enhver tid. Hvis Konsulenten mener bistandens innhold eller omfang endres underveis, må det uten ugrunnet opphold meddeles skriftlig til Kunden. Er ikke det gjort, skal bistanden gjennomføres til avtalt tid og pris. 2.2 MIDLERTIDIG STANSING AV BISTANDEN Kunden kan med minimum 5 (fem) kalenderdagers skriftlig varsel kreve at gjennomføringen av bistanden stanses midlertidig. Det skal opplyses når bistanden skal stanses og når den er planlagt gjenopptatt. Ved midlertidig stans skal Kunden erstatte: a) Konsulentens dokumenterte kostnader knyttet til omdisponering av personell. b) Andre direkte kostnader som Konsulenten påføres som følge av stansingen. 2.3 AVBESTILLING Bistanden kan avbestilles av Kunden med 30 (tretti) dagers skriftlig varsel. Ved avbestilling før bistanden er fullført skal Kunden betale: SSA-B ENKEL JULI 2015 SIDE 5 AV 16

83 Statens standardavtale om bistand fra konsulent Den enkle bistandsavtalen Direktoratet for forvaltning og IKT, juli 2015 a) Det beløp Konsulenten har til gode for allerede utført arbeid. b) Konsulentens dokumenterte kostnader knyttet til omdisponering av personell. c) Andre direkte kostnader som Konsulenten påføres som følge av avbestillingen. 3. PARTENES PLIKTER 3.1 KONSULENTENS PLIKTER Bistanden skal gjennomføres i samsvar med avtalen, og skal utføres profesjonelt, effektivt og med høy faglig standard. Hvis Konsulenten skal benytte spesifikke standarder og/eller metoder eller lignende, skal dette angis her: Direktoratet for e-helses metodikk for prosjektgjennomføring skal legges til grunn - om ikke annet er avtalt. Kunden skal gis mulighet til å kontrollere og etterprøve Konsulentens arbeid og at oppgitte standarder/metoder følges. Konsulenten skal lojalt samarbeide med Kunden, og ivareta Kundens interesser. Henvendelser fra Kunden skal besvares uten ugrunnet opphold. Konsulenten skal uten ugrunnet opphold varsle om forhold som Konsulenten forstår eller bør forstå at kan få betydning for bistandens gjennomføring, herunder eventuelle forventede forsinkelser. 3.2 LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR For avtaler som omfattes av forskrift 8. februar 2008 nr. 112 om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter gjelder følgende: Konsulenten skal på områder dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale sørge for at egne og eventuelle underleverandørers ansatte som direkte medvirker til å oppfylle Konsulentens forpliktelser under denne avtalen, ikke har dårligere lønns- og arbeidsforhold enn det som følger forskriften som allmenngjør tariffavtalen. På områder som ikke er dekket av allmenngjort tariffavtale, skal Konsulenten sørge for de samme ansatte ikke har dårligere lønns- og arbeidsforhold enn det som følger av gjeldende landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje. Dette gjelder for arbeid utført i Norge. Alle avtaler Konsulenten inngår og som innebærer utførelse av arbeid som direkte medvirker til å oppfylle Konsulentens forpliktelser under denne avtalen skal inneholde tilsvarende forpliktelser. Dersom Konsulenten ikke oppfyller denne forpliktelsen, har Kunden rett til å holde tilbake deler av kontraktssummen, tilsvarende ca 2 (to) ganger innsparingen for Konsulenten, inntil det er dokumentert at forholdet er bragt i orden. SSA-B ENKEL JULI 2015 SIDE 6 AV 16

84 Statens standardavtale om bistand fra konsulent Den enkle bistandsavtalen Direktoratet for forvaltning og IKT, juli 2015 Oppfyllelse av Konsulentens forpliktelser som nevnt ovenfor skal dokumenteres ved enten en vedlagt egenerklæring eller tredjepartserklæring om at det er samsvar mellom aktuell tariffavtale og faktiske lønns- og arbeidsvilkår for oppfyllelse av Konsulentens og eventuelle underleverandørers forpliktelser. Konsulenten skal på forespørsel fra Kunden legge frem dokumentasjon om de lønns- og arbeidsvilkår som blir benyttet. Kunden og Konsulenten kan hver for seg kreve at opplysningene skal legges frem for en uavhengig tredjepart som Kunden har gitt i oppdrag å undersøke om kravene i denne bestemmelsen er oppfylt. Konsulenten kan kreve at tredjeparten skal ha undertegnet en erklæring om at opplysningene ikke vil bli benyttet for andre formål enn å sikre oppfyllelse av Konsulentens forpliktelse etter denne bestemmelsen. Dokumentasjonsplikten gjelder også underleverandører. Nærmere presiseringer om gjennomføring av dette punkt 3.2 kan avtales mellom partene: 3.3 KUNDENS PLIKTER Kunden skal lojalt medvirke til bistandens gjennomføring. Henvendelser fra Konsulenten skal besvares uten ugrunnet opphold. Kunden skal uten ugrunnet opphold varsle om forhold som Kunden forstår eller bør forstå at kan få betydning for bistandens gjennomføring, herunder eventuelle forventede forsinkelser. 3.4 MØTER Dersom en part finner det nødvendig, kan parten med minst 3 (tre) virkedagers varsel innkalle til møte med den annen part for å drøfte avtaleforholdet og måten avtaleforholdet blir gjennomført på. 3.5 RISIKO OG ANSVAR FOR KOMMUNIKASJON OG DOKUMENTASJON Begge parter skal sørge for forsvarlig kommunikasjon, oppbevaring og sikkerhetskopiering av dokumenter og annet materiale av betydning for bistanden uansett form, herunder e-post og annet elektronisk lagret materiale. Konsulenten har risikoen og ansvaret for alt materiale uansett form, som skades eller ødelegges mens de befinner seg under Konsulentens kontroll. 3.6 TAUSHETSPLIKT Informasjon som partene blir kjent med i forbindelse med avtalen og gjennomføringen av avtalen skal behandles konfidensielt, og ikke gjøres tilgjengelig for utenforstående uten samtykke fra den annen part. SSA-B ENKEL JULI 2015 SIDE 7 AV 16

85 Statens standardavtale om bistand fra konsulent Den enkle bistandsavtalen Direktoratet for forvaltning og IKT, juli 2015 Hvis Kunden er en offentlig virksomhet er taushetsplikt etter denne bestemmelsen ikke mer omfattende enn det som følger av lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) eller tilsvarende sektorspesifikk regulering. Taushetsplikt etter denne bestemmelsen er ikke til hinder for utlevering av informasjon som kreves fremlagt i henhold til lov eller forskrift, herunder offentlighet og innsynsrett som følger av lov 19. mai 2006 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova). Om mulig, skal den annen part varsles før slik informasjon gis. Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysningene brukes når ingen berettiget interesse tilsier at de holdes hemmelig, for eksempel når de er alminnelig kjent eller alminnelig tilgjengelig andre steder. Partene skal ta nødvendige forholdsregler for å sikre at uvedkommende ikke får innsyn i eller kan bli kjent med taushetsbelagt informasjon. Taushetsplikten gjelder partenes ansatte, underleverandører og tredjeparter som handler på partenes vegne i forbindelse med gjennomføring av avtalen. Partene kan bare overføre taushetsbelagt informasjon til slike underleverandører og tredjeparter i den utstrekning dette er nødvendig for gjennomføring av avtalen, forutsatt at disse pålegges plikt om konfidensialitet tilsvarende dette punkt 3.6. Taushetsplikten er ikke til hinder for at partene kan utnytte erfaring og kompetanse som opparbeides i forbindelse med gjennomføringen av avtalen. Taushetsplikten gjelder også etter at avtalen er opphørt. Ansatte eller andre som fratrer sin tjeneste hos en av partene, skal pålegges taushetsplikt også etter fratredelsen om forhold som nevnt ovenfor. Taushetsplikten opphører fem (5) år etter leveringsdag, med mindre annet følger av lov eller forskrift. 3.7 SKRIFTLIGHET Alle varsler, krav eller andre meddelelser knyttet til denne avtalen skal gis skriftlig til den postadressen eller elektroniske adressen som er oppgitt på avtalens forside med mindre partene har avtalt noe annet for den aktuelle type henvendelse: 4. VEDERLAG OG BETALINGSBETINGELSER 4.1 VEDERLAG Vederlag for bistanden er avtalt som følger: (velg det aktuelle alternativet) Alt. 1: Fastpris Pris for bistanden Mva % Valuta Beløp ekskl. mva mva SSA-B ENKEL JULI 2015 SIDE 8 AV 16

86 Statens standardavtale om bistand fra konsulent Den enkle bistandsavtalen Direktoratet for forvaltning og IKT, juli 2015 Kontraktssum inkl. mva Alt. 2: Timepris Pris per time Merverdiavgift % Pris per time Valuta Beløp ekskl. mva mva inkl. mva Hvis alt. 2 er valgt, angis den øvre ramme for bistanden: Alt. 2.1: Totalpris Valuta Beløp Pris FIA Pris PKT Pris DIS Totalpris inkl. mva eller Alt. 2.2: Antall timer totalt: (Fyll inn antall timer) timer Alt. 3: Annet avtalt vederlag for bistanden: Med mindre annet er angitt ovenfor er alle priser oppgitt i norske kroner. Utlegg, inklusive reise- og diettkostnader, dekkes bare i den grad de er avtalt. Reise- og diettkostnader skal spesifiseres særskilt, og dekkes etter Statens gjeldende satser hvis ikke annet er avtalt. Reisetid faktureres bare hvis det er avtalt. Hvis partene har avtalt annet enn det som følger ovenfor, spesifiseres dette her: - Partene har avtalt at følgende av Konsulentens dokumenterte utlegg skal dekkes: (Fylles inn dersom man ønsker å fravike standardavtalen) - Reise- og diettkostnader dekkes etter følgende satser: (Fylles inn dersom man ønsker å fravike standardavtalen) - Konsulenten kan fakturere medgått reisetid i henhold til følgende: (Fylles inn dersom man ønsker å fravike standardavtalen) - Annet: SSA-B ENKEL JULI 2015 SIDE 9 AV 16

87 Statens standardavtale om bistand fra konsulent Den enkle bistandsavtalen Direktoratet for forvaltning og IKT, juli FAKTURERING Fakturering skjer etterskuddsvis pr måned. Fakturert beløp skal gjelde den tid som er medgått frem til faktureringstidspunktet, samt eventuell dekning av utgifter påløpt i samme tidsrom. Konsulentens fakturaer skal spesifiseres og dokumenteres slik at de kan kontrolleres av Kunden. Alle fakturaer for løpende timer skal være vedlagt detaljert spesifikasjon over påløpte timer. Utlegg og andre utgifter skal angis særskilt. Betaling skal skje i henhold til faktura per 30 (tretti) kalenderdager. Faktura skal merkes slik pr prosjekt FIA faktura merkes til : Nina Bjørlykke PKT faktura merkes til : Nina Bjørlykke DIS faktura merkes til : Øyvind Nottveit Fakturaadresse: Nasjonal IKT HF c/o Helse Vest RHF - LRS Postboks 314 Forus 4066 STAVANGER Der Kunden har tilrettelagt for det, skal Konsulenten levere faktura, kreditnotaer og purringer i henhold til det fastsatte formatet Elektronisk handelsformat (EHF). Eventuelle vilkår for bruk av EHF: EHF skal benyttes. Org.nr Konsulenten må selv bære eventuelle kostnader leveranse av elektronisk faktura måtte medføre for denne. 4.3 FORSINKELSESRENTE Hvis Kunden ikke betaler til avtalt tid har Konsulenten krav på rente av det beløp som er forfalt til betaling, i henhold til lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. (forsinkelsesrenteloven). 4.4 BETALINGSMISLIGHOLD Hvis forfalt vederlag med tillegg av forsinkelsesrenter ikke er betalt innen 30 (tretti) kalenderdager fra forfall, kan Konsulenten sende skriftlig varsel til Kunden om at avtalen vil bli hevet dersom oppgjør ikke er skjedd innen 60 (seksti) kalenderdager etter at varselet er mottatt. Heving kan ikke skje hvis Kunden gjør opp forfalt vederlag med tillegg av forsinkelsesrenter innen fristens utløp. 4.5 PRISENDRING Prisene kan endres i den utstrekning reglene for offentlige avgifter endres med virkning for Konsulentens vederlag eller kostnader. SSA-B ENKEL JULI 2015 SIDE 10 AV 16

88 Statens standardavtale om bistand fra konsulent Den enkle bistandsavtalen Direktoratet for forvaltning og IKT, juli 2015 Prisen kan endres hvert årsskifte, begrenset oppad til et beløp som tilsvarer økningen i Statistisk sentralbyrås konsumprisindeks (hovedindeksen), første gang med utgangspunkt i indeksen for den måned avtalen ble inngått. Eventuelle andre avtalte bestemmelser om prisendringer: 5. OPPHAVS- OG EIENDOMSRETT Eiendomsrett, opphavsrett og andre relevante materielle og immaterielle rettigheter til resultater av bistanden tilfaller Kunden når betaling er skjedd, med de begrensninger som følger av ufravikelig lov. Rettighetene omfatter også rett til endring og videreoverdragelse, jf lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk mv. (åndsverkloven) 39b. Konsulenten beholder rettighetene til egne verktøy og metodegrunnlag. Begge parter kan også utnytte generell kunnskap (know-how) som ikke er taushetsbelagt og som de har tilegnet seg i forbindelse med bistanden. 6. MISLIGHOLD 6.1 HVA SOM ANSES SOM MISLIGHOLD Det foreligger mislighold dersom en av partene ikke oppfyller sine forpliktelser etter avtalen, og det ikke skyldes forhold som den annen part er ansvarlig for, eller force majeure. 6.2 VARSLINGSPLIKT Hvis en av partene ikke kan oppfylle sine plikter som avtalt, skal parten så raskt som mulig gi den annen part skriftlig varsel om dette. Varselet skal angi årsaken til problemet og så vidt det er mulig angi når ytelsen kan leveres. Tilsvarende gjelder hvis det må antas ytterligere forsinkelser etter at første varsel er gitt. 6.3 SANKSJONER VED MISLIGHOLD Tilbakehold av ytelser Ved Konsulentens mislighold kan Kunden holde betalingen tilbake, men ikke åpenbart mer enn det som er nødvendig for å sikre Kundens krav som følger av misligholdet. Konsulenten kan ikke holde tilbake ytelser som følge av Kundens mislighold, med mindre misligholdet er vesentlig. SSA-B ENKEL JULI 2015 SIDE 11 AV 16

89 Statens standardavtale om bistand fra konsulent Den enkle bistandsavtalen Direktoratet for forvaltning og IKT, juli Prisavslag Heving Hvis det tross gjentatte forsøk ikke har lykkes Konsulenten å avhjelpe en mangel, kan Kunden kreve forholdsmessig avslag i kontraktssummen. Prisavslag er kompensasjon for redusert verdi av det leverte, og er uavhengig av eventuell erstatning. Dersom det foreligger vesentlig mislighold, kan den andre parten, etter å ha gitt den misligholdende part skriftlig varsel og rimelig frist til å bringe forholdet i orden, heve hele eller deler av avtalen med øyeblikkelig virkning. Hvis det som er prestert frem til hevingstidspunktet er av en slik art at Kunden har lite eller ingen nytte av det presterte på hevingstidspunktet kan Kunden i forbindelse med heving velge å kreve tilbakebetalt vederlag for løpende timer og eventuelle utgifter som Konsulenten har mottatt under avtalen, med tillegg av renter, tilsvarende NIBOR pluss 1 (en) prosent, fra det tidspunkt betaling er skjedd. For øvrig skal Kunden, i den utstrekning Kunden kan utnytte disse ytelsene som forutsatt, betale for ytelser som var prestert før hevingstidspunktet med fradrag av prisavslag i henhold til punkt Erstatning En part kan kreve erstattet ethvert direkte tap, herunder merkostnader Kunden får ved dekningskjøp, tap som skyldes merarbeid og andre direkte kostnader i forbindelse med forsinkelse, mangel eller annet mislighold iht. punkt 6.1, med mindre den misligholdende parten godtgjør at misligholdet eller årsaken til misligholdet ikke skyldes den misligholdende parten Erstatningsbegrensning Erstatning for indirekte tap kan ikke kreves. Indirekte tap omfatter, men er ikke begrenset til, tapt fortjeneste av enhver art, tapte besparelser, tap av data, og krav fra tredjeparter med unntak av idømt erstatningsansvar for rettsmangler. Samlet erstatning i avtaleperioden er begrenset til et beløp som tilsvarer avtalt vederlag eller et øvre estimat for bistanden, eksklusive merverdiavgift. Disse begrensningene gjelder imidlertid ikke hvis den misligholdende part eller noen denne svarer for, har utvist grov uaktsomhet eller forsett. 7. ØVRIGE BESTEMMELSER 7.1 FORSIKRINGER Hvis Kunden er en offentlig virksomhet, står Kunden som selvassurandør. Hvis Kunden ikke står som selvassurandør, plikter Kunden å ha forsikringer som er tilstrekkelige til å dekke de kravene fra Konsulenten som følger av Kundens risiko eller ansvar etter denne avtalen innenfor rammen av alminnelige forsikringsvilkår. SSA-B ENKEL JULI 2015 SIDE 12 AV 16

90 Statens standardavtale om bistand fra konsulent Den enkle bistandsavtalen Direktoratet for forvaltning og IKT, juli 2015 Konsulenten plikter å ha forsikringer som er tilstrekkelige til å dekke ethvert krav fra Kunden som følger av Konsulentens risiko eller ansvar etter denne avtalen innenfor rammen av alminnelige forsikringsvilkår. Denne forpliktelsen anses som oppfylt dersom Konsulenten tegner ansvars- og risikoforsikring på vilkår som anses som ordinære innenfor norsk forsikringsvirksomhet. 7.2 OVERDRAGELSE AV RETTIGHETER OG PLIKTER I den grad Kunden er en offentlig virksomhet, kan Kunden overdra sine rettigheter og plikter etter denne avtalen til annen offentlig virksomhet. Den virksomheten som får rettigheter og plikter overdratt er berettiget til tilsvarende vilkår, såfremt avtalens rettigheter og plikter overdras samlet. Konsulenten kan bare overdra sine rettigheter og plikter etter avtalen med skriftlig samtykke fra Kunden. Dette gjelder også hvis Konsulenten deles i flere selskaper, eller hvis overdragelsen skjer til et datterselskap eller annet selskap i samme konsern, men ikke hvis Konsulenten slår seg sammen med et annet selskap. Samtykke kan ikke nektes uten saklig grunn. Retten til overdragelse i avsnittet over gjelder kun hvis den nye leverandøren oppfyller de opprinnelige kvalifikasjonskravene, det ikke foretas andre vesentlige endringer i kontrakten og overdragelse ikke skjer for å omgå regelverket om offentlige anskaffelser. Retten til vederlag etter denne avtalen kan fritt overdras. Slik overdragelse fritar ikke vedkommende part fra hans forpliktelse og ansvar. 7.3 KONKURS, AKKORD E. L. Hvis det i forbindelse med Konsulentens virksomhet åpnes gjeldsforhandlinger, akkord eller konkurs, eller annen form for kreditorstyring gjør seg gjeldende, har Kunden rett til å heve avtalen med øyeblikkelig virkning, så fremt ikke annet følger av ufravikelig lov. 7.4 FORCE MAJEURE Skulle det inntreffe en ekstraordinær situasjon som ligger utenfor partenes kontroll som gjør det umulig å oppfylle plikter etter denne avtalen og som etter norsk rett må regnes som force majeure, skal motparten varsles om dette så raskt som mulig. Den rammede parts forpliktelser suspenderes så lenge den ekstraordinære situasjonen varer. Den annen parts motytelse suspenderes i samme tidsrom. Motparten kan i force majeure-situasjoner bare heve avtalen med den rammede parts samtykke, eller hvis situasjonen varer eller antas å ville vare lenger enn 90 (nitti) kalenderdager regnet fra det tidspunkt situasjonen inntrer, og da bare med 15 (femten) kalenderdagers varsel. I forbindelse med force majeure-situasjoner har partene gjensidig informasjonsplikt overfor hverandre om alle forhold som må antas å være av betydning for den annen part. Slik informasjon skal gis så raskt som mulig. SSA-B ENKEL JULI 2015 SIDE 13 AV 16

91 Statens standardavtale om bistand fra konsulent Den enkle bistandsavtalen Direktoratet for forvaltning og IKT, juli TVISTER 8.1 RETTSVALG Partenes rettigheter og plikter etter denne avtalen bestemmes i sin helhet av norsk rett. 8.2 FORHANDLINGER Dersom det oppstår tvist mellom partene om tolkningen eller rettsvirkningene av avtalen, skal tvisten først søkes løst gjennom forhandlinger. 8.3 MEKLING Dersom en tvist i tilknytning til denne avtalen ikke blir løst etter forhandlinger, kan partene forsøke å løse tvisten ved mekling. Partene kan velge å legge Den Norske Advokatforenings regler for mekling ved advokat til grunn, eventuelt modifisert slik partene ønsker. Det forutsettes at partene blir enige om en mekler med den kompetansen partene mener passer best i forhold til tvisten. Den nærmere fremgangsmåten for mekling bestemmes av mekleren, i samråd med partene. 8.4 DOMSTOLS- ELLER VOLDGIFTSBEHANDLING Dersom en tvist ikke blir løst ved forhandlinger eller mekling, kan hver av partene forlange tvisten avgjort med endelig virkning ved norske domstoler. Kundens forretningsadresse er verneting. Partene kan alternativt avtale at tvisten blir avgjort med endelig virkning ved voldgift. SSA-B ENKEL JULI 2015 SIDE 14 AV 16

92 Statens standardavtale om bistand fra konsulent Den enkle bistandsavtalen Direktoratet for forvaltning og IKT, juli ØVRIGE ENDRINGER OG TILLEGG TIL AVTALETEKSTEN Punkt Erstattes med 1.5 Nytt siste ledd legges til: Leverandøren kan trekke på ulike ressurser i sin organisasjon for å bistå i arbeidet uten at Kunden varsles på forhånd. 3.2 Punktet utgår da Konsulenten er en offentlig virksomhet. 4.1 Alternativ 2.1 angir estimert totalpris. Angitt beløp er et grovt estimat på bistandens omfang uten garanti fra Konsulenten om at rammen er tilstrekkelig for å løse Kundens behov. Dersom det underveis viser seg at dette omfanget vil eller kan bli vesentlig overskredet, skal Konsulenten varsle Kunden, og partene skal sammen håndtere situasjonen. 5 Eiendomsrett, opphavsrett og andre relevante materielle og immaterielle rettigheter til resultater av bistanden, herunder rettigheter til programvaren med tilhørende kildekode, dokumentasjon, spesifikasjoner og annet materiale, tilfaller Konsulenten etter hvert som de utarbeides, med de begrensninger som følger av ufravikelig lov. Kunden får en tidsubegrenset, betalt og ikke-eksklusiv disposisjonsrett (bruksrett) til programvare, dokumentasjon, spesifikasjoner og annet materiale som utarbeides og leveres i henhold til denne avtalen, og til Konsulentens eller hans underleverandørers metoder, verktøy og forarbeider som Konsulenten benytter i utviklingsarbeidet i den grad dette inngår som en integrert del av resultatet av bistanden. Begge parter kan også benytte generell kunnskap, know-how, som ikke er taushetsbelagt og som de har tilegnet seg i forbindelse med bistanden. 7.1 Annet ledd endres til å lyde: Konsulenten er en offentlig virksomhet og står som selvassurandør. 7.2 Annet ledd endres til å lyde: Konsulenten er en offentlig virksomhet og kan overdra sine rettigheter og plikter etter denne avtalen til annen offentlig virksomhet. Den virksomhet som får rettigheter og plikter overdratt er berettiget til tilsvarende vilkår, såfremt avtalens rettigheter og plikter overdras samlet. Tredje ledd utgår. 7.3 Punktet utgår da konsulenten er en offentlig virksomhet. Endringer utover Direktoratets mal: Punkt Erstattes med 5 Nytt siste ledd legges til: I prosjekter der Nasjonal IKT på vegne av spesialisthelsetjenesten finansierer utvikling av felleskomponenter med gjenbrukspotensiale i helsesektoren for øvrig, skal investeringen hensyntas i kostnadsfordelingen mellom partene i kommende bruksavtaler. SSA-B ENKEL JULI 2015 SIDE 15 AV 16

93 Statens standardavtale om bistand fra konsulent Den enkle bistandsavtalen Direktoratet for forvaltning og IKT, juli 2015 ***** Vedlegg: 1. Besluttede leveranser PKT 2018.pdf 2. Besluttede leveranser FIA 2018.pdf 3. Besluttede leveranser DIS 2018.pdf SSA-B ENKEL JULI 2015 SIDE 16 AV 16

94 Vedlegg 71 Til: Porteføljestyret Kopi: Fra: Administrasjonen Dato: Saksnr.: 71/18 B Justert prosjektfinansiering «Felles Klinisk Kunnskapsgrunnlag konseptfase» Bakgrunn Prosjekt «Felles Klinisk Kunnskapsgrunnlag Konseptfase» ble i porteføljestyremøte vedtatt startet opp (Sak 34/18B). Konseptutredningen skal gi en anbefaling for hvordan klinisk kunnskapsgrunnlag bør produseres, publiseres, brukes, revideres og faglig forvaltes i spesialisthelsetjenesten. Prosjektet skal beskrive: Vurdere og anbefale konseptretning for etablering og forvaltning av helsefaglig innhold. Behovsanalyse for overordnet valg av teknisk løsning Realiseringsstrategi og prioritering av faglig innhold i felles kunnskapsgrunnlag. Gevinst og kostnadsbetraktninger. Porteføljestyret vedtok prosjektfinansiering på 2 MNOK til konseptfasen. Prosjektfinansieringen ble besluttet håndtert innenfor Nasjonal IKT HF sine budsjettrammer. Prosjektet er nå operativt og arbeider med utredningen med faglig bidrag fra regionene. Prosjektarbeidet er utfordrende og krever sterk faglig metodisk styring. For å sikre kvalitet og leveranseevne er det ønske om å tilføre prosjektet ytterligere ressurser. Ønsket kompetanse er etterspurt i regionene og sektoren for øvrig og det er tilbudt innleie av faglig kompetanse fra Direktoratet for e-helse. En slik innleie vil bidra til at prosjektet tilføres nødvendig kompetanse. Prosjektet har behov for å utvide budsjettrammen med kroner 0,8 MNOK for å finansiere innleie av ressurs(er). Administrerende direktørs vurdering Justert budsjettramme anbefales og vil bidra til å sikre kvalitet i prosjektfasen. Innleie av ressurs fra Direktoratet for e-helse vi også øke sannsynlighet for at sluttproduktet fra konseptfasen kan gjenbruks på nasjonalt nivå. 1

95 Vedlegg 71 Forslag til vedtak 1. Porteføljestyret vedtar utvidet budsjettramme for tiltak 72 «Felles Klinisk Kunnskapsgrunnlag Konseptfase». Budsjettrammen økes med 0,8 MNOK slik at ny samlet budsjettramme blir 2,8 MNOK. Økt prosjektfinansiering håndteres innenfor Nasjonal IKT HF sine budsjettrammer. 2

96 Vedlegg 72 Til: Kopi: Fra: Dato: Saksnr.: Porteføljestyret for Nasjonal IKT HF Administrasjonen /18 O Status i program PKT i ehelse Bakgrunn Program for Kodeverk og terminologi' (PKT) er en nasjonal satsning som utvikler og tilrettelegger kodeverk og terminologier for aktører i helsesektoren. PKT ble igangsatt i Helsedirektoratet i mai 2015, og ansvaret for programmet ble flyttet innunder Direktoratet for e-helse i januar PKT tar sikte på følgende målbilde: prioriterte fagområder i helse- og omsorgssektoren er dekket med nødvendige standardiserte kodeverk og terminologier nasjonalt vedtatte kodeverk og terminologier er oppdatert i takt med utviklingen oppdaterte kodeverk og terminologier, med tilhørende veiledere, er tilgjengelig for direkte bruk i relevante fagsystemer det er tilstrekkelig høy kvalitet på kodet informasjon det er korrekt og konsistent bruk av standardiserte termer i relevante fagsystemer Programmet har siden oppstarten vært samfinansiert av Direktoratet for e-helse og Nasjonal IKT HF. Styret bevilget inntil 6 MNOK til Program for kodeverk og terminologi' for Direktoratet for e-helse bevilget 24 MNOK for Formålet med saken er å mer informasjon om hva PKT leverer og betydningen av PKT i helsesektoren fremover. Status Program PKT består av 3 prosjekter: prosjekt Terminologi i EPJ (TE), prosjekt Helsedata (HD) og prosjekt Forvaltning og IKT-støtte (FV). I tillegg er det fellesaktiviteter i programmet. 1

97 Vedlegg 72 Planlagte leveranser for 2018 er: Leveransenavn Prosjekt (som leveransen tilhører) Planlagt leveransedato Konseptbeskrivelse terminologi og kodeverk i EPJ TE Målbilde og veikart - terminologi og kodeverk TE Etablere NRC og norsk versjon av SNOMED CT HD Etablere prosedyre-kodeverk for patologi HD Etablere tannhelsegrunnlag til KPR HD Etablere referanse-terminologi for HDP HD Implementere Healthterm og ny forvaltningsprosess FV Evaluere Volven kodeverk FV Avklare behov, kravstille og vurdere IKT-støtte for SNOMED FV Administrerende direktørs vurdering PKT er et viktig program for spesialisthelsetjenesten, og som leverer standardisert kodeverk og terminologier som spesialisthelsetjenesten har behov for. Spesielt kan det nevnes at arbeidet med etablering av norsk versjon av Snomed CT vil ha stor betydning for terminologi i kliniske løsninger og at Nasjonal IKTs prosjekt Digital Patologi er avhengig av leveranser fra delprosjekt prosedyreverk for patologi. Forslag til vedtak 1. Porteføljestyret tar saken til orientering. 2

98 Vedlegg 73 Til: Kopi: Fra: Dato: Saksnr.: Porteføljestyret i Nasjonal IKT HF Administrasjonen /18 B Endringsanmodning for tiltak 62 Robust mobilt helsenett utvidet gjennomføringsfase Bakgrunn Tidligere behandling Sak 99/15 B : vedtak i styringsgruppen for Nasjonal IKT om å etablere prosjektet Konseptfase - Robust mobilt helsenett. Sak 30/16 B : Endringsanmodning for ferdigstillelse av konseptfase. Sak 46/16 B : Godkjenning konseptfase. Sak 75/16 B : Beslutning om oppstart planleggingsfase Robust mobilt helsenett. Sak 95/16 B : 62 Robust mobilt helsenett endringsanmodning Sak 91/17 B : Endringsanmodning 62 Robust mobilt helsenett Sak 106/17 O - Robust mobilt helsenett realisering, drift og forvaltning Sak 05/18 B - Overgang til gjennomføringsfase for tiltak 62 Robust mobilt helsenett Styret besluttet å starte gjennomføringsfasen av tiltak 62 Robust mobilt helsenett Basert på anbefaling fra prosjektstyret søkes det vedtak om endring av prosjektfasens tidsmessige og økonomiske omfang. Status Prosjektet avsluttet planfasen med en realiseringsstrategi som tilsa at fellesprosjektet skal overlevere til helseregionene etter en gjennomført pilot. Anskaffelsen ble planlagt som en minikonkurranse på eksisterende rammeavtale, der det skulle inngås kjøpsavtale (SSA-K) for valgte produkter/produsenter. Dette ville innebære utarbeidelse av en komplett kravspesifikasjon ved utlysning av anskaffelsen. Estimater for gjennomføringsfasen ble gjort på grunnlag av gjeldende anskaffelsesstrategi. Ved oppstart av gjennomføringsfasen ble det etablert en bredere 1

99 Vedlegg 73 involvering av helseregionene gjennom de regionale koordinatorene. Det fremkom da et behov og ønske om en tilnærming til anskaffelsen som reduserte risikoen for at det ble anskaffet utstyret som ikke tilfredsstilte helseregionenes krav og behov. Sykehusinnkjøp HFs representanter i prosjektet fikk i oppgave å utrede en alternativ anskaffelsesstrategi. På bakgrunn av denne ble det besluttet i prosjektstyret å gjennomføre anskaffelsen i partnerskap med en leverandør (samarbeidspartner). Samarbeidspartneren skal bistå med test av produkter og spesifisering av detaljert kravspesifikasjon. Valg av samarbeidspartner skal skje gjennom en minikonkurranse på eksisterende rammeavtale, med en bistandsavtale (SSA-B) som resultat. Deretter skal produkter/produsent velges, før kjøpsavtale (SSA-K) inngås. Fordelen med en slik tilnærming er hovedsakelig økt kvalitet gjennom å redusere risiko for å anskaffe et uhensiktsmessig produkt. I tillegg gir det større fleksibilitet med valg og test av produkter etter valg av leverandør. Ulempene med anskaffelsesstrategien sett opp mot tidligere strategi, er en lengre anskaffelsesperiode noe som igjen medfører økte kostnader. Oppsummering Revidert tidsplan planlegger med overlevering til tjenesteleverandør og helseregionene ved årsskifte , og at prosjektet formelt avsluttes første kvartal Revidert tidsplan medfører en endring i kostnadsestimater og økt prosjektfinansiering for 2019 til 4 MNOK. Prognose for 2018 tilsier at prosjektet har den nødvendige prosjektfinansieringen innenfor gjeldende ramme på 3,2 MNOK. Total prognose for alle prosjektfaser for fellesprosjektet beløper seg til følgende. Fase Periode Estimat Kommentar Konsept Jan 2016 Mai ,6 MNOK Påløpt Plan Okt 2016 Des ,1 MNOK Påløpt Gjennomføring Jan 2018 Des ,8 MNOK Estimat Avslutning Jan 2020 Mar ,4 MNOK Estimat Sum 11,9 MNOK For helseregionenes bidrag med ressurser i fellesprosjektet er dette estimert til totalt 9300 timer og 0,6 MNOK, fordelt på 4500 timer og 0,3 MNOK i kostnader i 2018, 4450 timer og 0,25 MNOK i kostnader i 2019 og 350 timer og 0,05 MNOK i kostnader for Dette er en økning i estimatet på 3450 timer og 0,2 MNOK i 2019 og 350 timer og 0,05 MNOK for Se forøvrig vedlagt prosjektmandat for ytterligere detaljer. Estimerte kostnader for innføringsprosjektene i den enkelte region er under utarbeidelse. Kostnadene som vil tilfalle den enkelte helseregion direkte er: 2

100 Vedlegg 73 Investering i felles administrasjons- og driftsverktøy hos interregional tjenesteleverandør (Norsk Helsenett SF) estimert til 1 MNOK. Fordelingene av denne kostnaden mellom helseregionene anbefales gjort etter Magnussen-modellen. Norsk Helsenett er avtalepart. Montering av ruter, tilbehør og antenner i ambulansene, estimert til per kjøretøy I tillegg til kostnadene som faller direkte på den enkelte helseregion legges det opp til en modell hvor det vil påløpe månedlig leiebeløp per ruter fra tjenesteleverandør (Norsk Helsenett SF) til den enkelte region. Dette leiebeløpet er estimert til kr. per måned og innbefatter: Leie av ruter inklusive antenner, brakket, kabling etc. Support fra tjenesteleverandør (Norsk Helsenett SF). Dette er primært andre linje support da regionene selv skal håndtere første linje. Forvaltning av løsning og avtaleverk tilknyttet tjenesten. Fasilitering av interregionalt forvaltningsråd. Det er også under avklaring om de mobile dataabonnementene tilknyttet løsningen skal håndteres som del av tjenesten. I så fall er det naturlig å anta at det vil inngå som en del av den månedlige leiekostnaden. Månedskostnaden per abonnement er utfordrende å estimere da det er et marked med sterk konkurranse og hvor innhold i tjenestene ofte endres. Prosjektet har i sine estimat lagt til grunn en snittpris på per måned per abonnement. Det presiseres at totale abonnementskostnader per ruter vil avhenge av valg av medium eller maksimum løsning, med henholdsvis to og tre abonnement per ruter. Administrerende direktørs vurdering Administrerende direktør støtter prosjektstyrets anbefaling om å utvide gjennomføringsfasen slik at helseregionenes krav og behov for å redusere risiko for å anskaffe uhensiktsmessige produkter hensyntas. Dette skal sikre tilstrekkelig fleksibilitet, men må i prosjektgjennomføringen balanseres med hensyn på tid, kost og kvalitet. Forslag til vedtak 1. Porteføljestyret vedtar prosjektmandat for tiltak 62 'Robust mobilt helsenett'. 2. Porteføljestyret vedtar prosjektfinansiering på 4,0 MNOK for 2019 til prosjektfase for tiltak 62 Robust mobilt helsenett. Prosjektfinansieringen håndteres innenfor Nasjonal IKT HF sine budsjettrammer. 3

101 Vedlegg 73 Vedlegg: 1. Prosjektmandat 60.2 Robust mobilt helsenett gjennomføringsfase Notat fra prosjektleder om endringsanmodning for tiltak 62 Robust mobilt helsenett 4

102 PROSJEKTMANDAT FOR 60.2 ROBUST MOBILT HELSENETT GJENNOMFØRINGSFASE Versjonsnummer: 1.1 Godkjent dato: Til godkjenning i porteføljestyremøte Nasjonal IKT HF Godkjent av styret i Nasjonal IKT HF ved: Hilde Christiansen, Styreleder Nasjonal IKT HF Utarbeidet av: Ørjan Bye, Porteføljeansvarlig Nasjonal IKT HF 1

103 Innhold 1. Beskrivelse av prosjektet Gjennomført konsept- og planleggingsfase Realiseringsstrategi for gjennomføring, og avhengigheter mot regionale og andre aktiviteter Finansieringsprinsipper for gjennomføringsfasen Leveranser fra gjennomføringsfasen Anskaffelser av varer og tjenester Aktuelle føringer for anskaffelsene Andre leveranser Interessenter Organisering og ansvar Prosjektstyret Tidsplan og ressursbehov Strategisk forankring IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Nasjonal e-helsestrategi Konsekvens hvis prosjektet ikke blir gjennomført

104 1. BESKRIVELSE AV PROSJEKTET En mer robust mobil tilgang til helsenettet vil forbedre tilgangen til dagens og fremtidige mobile tjenester som er avhengig av oppkobling mot helsenettet. Ved å gjennomføre prosjektet Robust Mobilt Helsenett (RMH) vil primært ambulansene, men også andre kjøretøy som kan ha behov for mer robust dataoppkobling få en sikrere og mer robust tilgang til helsenettet. Dette både for å kunne tilby bedre robusthet for dagens mobile løsninger, og for å forberede for kommende løsninger som video, lyd/bilde overføring med mere. Det er tjenester som vil kreve større datatrafikk og tilnærmet kontinuerlig oppkobling. Dette gir mulighet for kontinuitet i diagnostikk, overvåking, behandling og dokumentasjon langs pasientforløp, fra nødmeldingsfase til sykehus. Gevinstene knyttet til prosjektet er primært relatert til kvalitetsmessige forbedringer og samfunnsøkonomiske gevinster. De bedriftsøkonomiske gevinstene er vurdert som marginale, og hovedtyngden av investeringer er relatert til leie av kommunikasjonsløsninger i ambulansene. Prosjektet er primært rettet mot de prehospitale tjenestene, men vil søke løsninger som kan anvendes av andre helsetjenester som kan/vil ha behov for robust mobil datakommunikasjon. Ved å innføre gjennomføre RMH vil ambulansene i regionen ha en sikrere og mer robust tilgang til helsenettet via mobil oppkobling, og kan sende og motta data, lyd, bilder og video. Dette gir mulighet for: Kontinuitet i diagnostikk, overvåking, behandling og dokumentasjon langs pasientforløp, fra nødmeldingsfase til sykehus. Bedre forberedelser for leger, som vil kunne benytte tiden pasienten er i ambulansen til å oppdatere seg om skade/sykdom og pasient. Samme tilgang til informasjon for ambulansearbeidere, som for annet helsepersonell i pasient-/behandlingsforløpet. Bedre beslutningsstøtte for ambulansearbeidere. Felles situasjonsforståelse ved at aktørene i pasientforløpet har tilgang til samme informasjon. Bedre pasientsikkerhet i den prehospitale tjenesten Gjennomført konsept- og planleggingsfase Det er i perioden januar mai 2016 gjennomført en konseptfase som evaluerte og utredet alternative modeller og utarbeidet deretter et forslag til konsept for en mer robust mobil oppkobling mot helsenettet. Planfasen er gjennomført i perioden oktober 2016 til desember Prosjektet planlegger med en pilotering og etablering for bruk i ambulansebil/båt for den prehospitale tjenesten. 3

105 Konsept Beskrivelse Small Det laveste niva et av løsningen vil være definert som ett eller flere abonnementer (simkort) tilknyttet avtaler og arkitektur utarbeidet gjennom prosjektet. Abonnementene kan være anskaffet fra de tre mobiloperatørene Telenor, Telia og/eller ICE Medium Multiruter for bruk i fartøy som kan nyttiggjøre seg av to mobile nettverk og teknologier for a utnytte dette. Multiruter skal støtte Wi-Fi ba de som aksesspunkt og klient. Antenner og utstyr, som følger av montering, etter behov. WAN bør tilbys som opsjon. Benytter abonnement (simkort) fra Small-konseptet. Large Multiruter for bruk i fartøy som kan nyttiggjøre seg av minst tre mobile nettverk og teknologier for a utnytte dette. Ruteren skal støtte Wi-Fi ba de som aksesspunkt og klient. Ruteren skal støtte LAN/WAN kommunikasjon. Antenner og utstyr, som følger av montering, etter behov. Benytter abonnement (simkort) fra Small-konseptet. Dokumentasjon fra konsept- og planleggingsfasen er publisert på Nasjonal IKT sine nettsider ( Realiseringsstrategi for gjennomføring, og avhengigheter mot regionale og andre aktiviteter Prosjektstyret har i møtet vurdert og vedtatt en realiseringsstrategi for prosjektet som anbefaler overlevering til drift og forvaltning hos de regionale og interregionale aktører etter gjennomført pilot i to eller flere helseregioner, alternativ 3 i skissen under. Figur 1 Alternative tilnærminger for omfang av prosjekt 4

106 For at prosjektet skal lykkes i å etablere og realisere tjenesten er det en rekke avhengigheter til leveranser fra eksterne parter, deriblant Norsk Helsenett, den interregionale tjenesteleverandøren, helseregionene og utstyrsleverandør(er). Detaljering av omfanget av leveransene må avklares som del av gjennomføringsfasen. Figur 2 Avhengigheter mot andre prosjekter/organisasjoner Realiseringsstrategien ble presenterte og drøftet med «Fagforum for Porteføljestyring» i møte den Fagforumet besluttet å tilslutte seg prosjektets tilnærming til organisering og realiseringsstrategi, og anbefaler helseregionene å forberede realiseringsaktiviteter i egen helseregion Finansieringsprinsipper for gjennomføringsfasen Nasjonal IKT vil ha et ansvar for finansiering av gjennomføringsprosjektet og relaterte anskaffelser i regi av «Robust mobilt helsenett» etter gjeldende finansieringsprinsipper fra «Strategi for Nasjonal IKT HF En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten». Nasjonal IKT dekker kostnader relatert til prosjektledelse og eventuelle faglig rådgivning i fellesprosjektet. Avrop på eksisterende nasjonale avtaler gjennomføres i regi av avtaleforvalter Sykehusinnkjøp HF. Kostnader relatert til leveranser fra Norsk Helsenett SF og den interregionale tjenesteleverandøren dekkes gjennom fremtidig drift og betaling for bruk av tjenesten. I henhold til finansieringsprinsippene dekker helseregionene kostnader for egne ressurser som arbeider i fellesprosjektet og i egen mottaksorganisasjon. 2. LEVERANSER FRA GJENNOMFØRINGSFASEN 2.1. Anskaffelser av varer og tjenester For anskaffelser som skal gjennomføres som følge av prosjektet Robust Mobilt Helsenett er det avklart at bistand fra Sykehusinnkjøp HF til prosjektet kompenseres med en fastpris på 5

107 0,2 MNOK. Fastpris omfatter bistand, reise- og oppholdskostnader for ressurser fra Sykehusinnkjøp HF. Bistanden dekker følgende anskaffelsesområder som beskrevet i vedtatt anskaffelsesstrategi: Mobile dataabonnementer (Telia og Ice i tillegg til eksisterende avtale med Telenor). Multirutere for mobil kommunikasjon, primært for bruk i ambulanser. Antenner og annet utstyr for å få multiruter montert og tilkoblet helsenettet. Administrasjons og driftsverktøy. Monteringsarbeid (opsjon) Anskaffelser av komponenter relatert til etableringen av Grunnmuren vil ikke bli håndtert av prosjektet. Det er i Nasjonal IKTs styre anbefalt at dette skal legges til Norsk Helsenett SF (NHN). Det er avklart at prosjektets ansvar vil være å sørge for at bestillingen av grunnmuren blir effektuert og å koordinere avhengighetene prosjektets aktiviteter vil ha mot NHN Aktuelle føringer for anskaffelsene Den overordnede føringen fra styret i Nasjonal IKT er at det bør legges til rette for at betaling til leverandører først skjer når leveranser er på plass og tatt i bruk. Når prosjektet har overlevert til interregional tjenesteleverandør vil finansiering av avrop på tjenesten gjøres over den enkelte helseregions driftsbudsjett Andre leveranser Som definert i innføringsstrategien skal prosjektet avsluttes etter at løsningen er overlevert interregionale/nasjonale leverandører. Dette fordrer at en drifts og forvaltningsorganisasjon med regionale tjenesteansvarlig inkludert SLA/avtaleverk er etablert. Prosjektet skal sikre etablering av en slik organisering med tilhørende avtaleverk. 3. INTERESSENTER Følgende viktige grupperinger av interessenter er identifisert: Interessent Pasienten Helsepersonell Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse Helseregionene Kommunene Norsk Helsenett Tillitsvalgte Er opptatt av Bedre diagnostikk. Tidligere, bedre og mer riktig behandling. Bedre pasientbehandling gjennom muligheter for bedre beslutningsstøtte. Brukervennlighet inkludert enkelhet, intuitivt, effektivt. Realisering av nasjoanl e-helsestrategi. Gjennom prosjektet søke: Felles løsninger. Øke standardisering. Øke samhandling og utnyttelse av ekspertise på tvers av helseregioner, helseforetak og avdelinger. Gjenbruk av tekniske grensesnitt mot helsenettet Drift og etablering av Grunnmur. Interegional tjenesteleverandør og avtaleforvaltning. Endringer i arbeidsoppgaver. 6

108 4. ORGANISERING OG ANSVAR Prosjekteier for prosjektet er styret i Nasjonal IKT HF. Prosjekteier har ansvaret for å utnevne et prosjektstyre og prosjektstyrets leder. Prosjektstyret skal bestå av representanter for prosjekteier, alle de regionale helseforetaken, tillitsvalgtapparatet, og Norsk Helsenett SF og Sykehusinnkjøp HF som representerer leverandører. For å motta leveransene fra den prosjektorganisasjonen i Nasjonal IKT skal det etableres en regional mottaksorganisasjon i de involverte helseregionene. Mottaksorganisasjonene er ansvarlig for de nødvendige regionale endringer som er nødvendig. Leder av den regionale mottaksorganisasjonen deltar i den sentrale prosjektorganisasjonen og er bindeleddet mellom den sentrale prosjektorganisasjonen og helseregionen Prosjektstyret Prosjektstyrets sammensetning i gjennomføringsfasen er: Navn Rolle i prosjektstyret Virksomhet Jon Mathisen, Klinikksjef, Akuttmedisinsk Klinikk UNN Ola Borstad, Ambulanseleder Per Christian Juvkam, Medisinsk fagsjef Ambulansetjenesten Harald Flaten, Avdelingsleder Tjenesteproduksjon Ørjan Bye, Porteføljeansvarlig NIKT Grete Enge Garshol, Tillitsvalgt Ann Mari Jenssen, Tillitsvalgt Frode Johansen, Direktør kunde- og tjenesteforvaltning Trond Skorstad Innkjøpsdirektør Sykehusinnkjøp Prosjektstyreleder Prosjekteier/ Eierrepresentant helseregion Prosjektstyremedlem - Eierrepresentant helseregion Prosjektstyremedlem Eierrepresentant helseregion Prosjektstyremedlem Eierrepresentant helseregion Prosjektstyremedlem Nasjonal IKT representant Prosjektstyremedlem - Tillitsvalgt Prosjektstyremedlem - Tillitsvalgt Prosjektstyremedlem Leverandør/Interregional tjenesteleverandør Prosjektstyremedlem Leverandør anskaffelser Helse Nord-Norge RHF Helse Sør-Øst RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Vest RHF Nasjonal IKT HF SAN YS Norsk Helsenett SF Sykehusinnkjøp HF 5. TIDSPLAN OG RESSURSBEHOV Dette mandatet gjelder for gjennomføringsfasen i perioden fra 1. januar 2018 til Den overordnede tidslinjen for prosjektet er som følger: 7

109 Konseptfase: Gjennomført januar 2016 mai 2016 Planleggingsfase: Gjennomført oktober 2016 desember 2017 Gjennomføringsfase: Planlagt januar 2018 desember 2019 Avslutningsfase: Tentativt januar 2020 mars 2020 Prosjektfinansiering: Estimert behov for prosjektfinansiering av den sentrale prosjektorganisasjonen for gjennomføringsfasen og påfølgende avslutningsfase, som dekkes av Nasjonal IKT i henhold til finansieringsprinsippene, er estimert til totalt MNOK 7,2 fordelt på MNOK 2,9 i 2018, MNOK 3,9 i 2019, og MNOK 0,4 for 2020: Estimert behov for prosjektfinansiering av den sentrale prosjektorganisasjonen for gjennomføringsfasen og påfølgende avslutningsfase, som dekkes av de regionale helseforetakene i henhold til finansieringsprinsippene for Nasjonal IKT, er estimert til totalt 9300 timer og MNOK 0,62 fordelt på 4500 timer og MNOK 0,31 i kostnader i 2018, 4450 timer og MNOK 0,27 i kostnader i 2019 og 350 timer og 0,05 i kostnader for 2020: 8

110 Investeringer og driftskostnader: Prosjektet har estimert følgende omfang og fordeling av investeringer og driftskostnader: Investeringsomfanget er for etablering av tjenesten i det totale antallet ambulanser. Investeringskostnaden 1.året består av montasje av utstyr i ambulansen og investering relatert til managementløsning. Estimert månedlig leiekostnad pr. ambulanse estimeres til pr. mnd. inklusive data abonnement. Driftskostnadene består av drift av grunnmurs relaterte lisens og driftskostnader, leie av multirutere og mobilabonnement. Dersom helseregionen velger og bredde løsningen til et mindre antall ambulanser enn forutsatt i modellen vil investerings- og driftskostnadene reduseres tilsvarende. 6. STRATEGISK FORANKRING Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan identifiserer i «Innsatsområde #5.4 Tilrettelegging for høy tilgjengelighet ved bruk av mobile tjenester og -enheter» behovet for en robust tilkobling til helsenettet. På bakgrunn av gjeldende strategier med tilhørende føringer har prosjektet identifisert å understøtte følgende strategiske mål i felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten og Nasjonal e-helsestrategi: 6.1. IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Felles løsninger og tjenester som fremmer kvalitet og standardisering (primær) IKT-støtte for helhetlig standardisert pasientforløp (sekundær) Rett informasjon til rett tid og til rett mottaker (sekundær) 9

111 6.2. Nasjonal e-helsestrategi Felles grunnmur for digitale tjenester (primær) Digitalisering av arbeidsprosesser (sekundær) Helsehjelp på nye måter (sekundær) 7. KONSEKVENS HVIS PROSJEKTET IKKE BLIR GJENNOMFØRT Dersom prosjektet ikke går videre til en gjennomføringsfase vil en står i fare for å ikke få realisert en mer robust mobil oppkobling mot helsenettet og dagens situasjon som beskrevet i den nasjonale e-helsestrategien under innsatsområde #5.4 vil videreføres. Dette vil innebære en situasjon der det fortsatt «oppleves mangel på mobildekning, at mobilnettene tidvis ikke fungerer (f.eks. senere års nedetid forårsaket av ekstremvær og feil i sentrale komponenter i mobilnettene) og mangelfull beredskap når mobilnettene er helt eller delvis nede». Dette vil kunne vanskeliggjøre oppnåelse av deler av den nasjonale e-helsestrategien. Realisering av en robust mobil oppkobling mot helsenettet vil legge tilrette for, og etablere en felles plattform på tvers av helsesektoren og en enhetlig integrering mot helsenettet. Rent faktisk vil ulempene kunne være: Ingen felles oppkobling (grunnmur) for mobile løsninger, uavhengig av mobiloperatør, mot helsenettet (stamnettet). Ingen forbedring av oppetid mot mobilnettet for dagens og fremtidige kliniske og administrative mobile løsninger. Den videre satsingen på mobil kommunikasjon vil være avhengig av lokale/regionale initiativ og ikke være interregionalt/nasjonalt koordinert. Det vil fortsatt være differanser mellom regionene på utstyr og løsninger innen mobil datakommunikasjon istedenfor at alt utstyr på sikt blir generisk og anskaffet via nasjonale avtaler. Det vil være sprik i versjoner av programvare både mellom regionene og innen den enkelte region. I følge programvareleverandørene for multirutere og konfigurasjonsverktøy kan dette gi utfordringer ved oppgradering av programvare. Ved en sentral drift av løsning bør dette problemet være løst. Det kan bli en større utfordring å implementere kommende nasjonale løsninger som har en avhengighet av mobil datakommunikasjon mot helsenettet på grunn av forskjellige teknologier og løsninger regionsvis, og til dels foretakene i mellom. 10

112 Til: Prosjektstyret tiltak 62 Robust Mobilt Helsenett Kopi: Fra: Prosjektleder Dato: Bakgrunn for endringsanmodning for tiltak 62 Robust mobilt helsenett Bakgrunn For prosjektet Robust Mobilt Helsenett (RMH) ble det i styremøte for Nasjonal IKT HF (NIKT) fattet vedtak om oppstart av Gjennomføringsfasen for prosjektet. Vedtaket var basert på en økonomisk ramme på 3,2 MNOK for 2018 og et estimat på 0,9 MNOK for Avslutning av prosjektet var planlagt til 2.kvartal Det foreligger nå en endringsanmodning hvor de økonomiske rammene for 2018 er uendret og hvor rammene for 2019 foreslås øket til 4 millioner og 0,4 MNOK for Avslutning av prosjektet er planlagt til 2.kvartal Prosjektleder for fellesprosjektet vil i dette notatet redegjøre for bakgrunnen for endringsanmodningen. Status Bakgrunnen for endringsanmodningen er basert på: 1. Modell for organisering og gjennomføring av prosjektet 2. Endringer i godkjent anskaffelsesstrategi 3. Metode for test av løsning 1. Modell for organisering og gjennomføring av prosjektet Overordnet målbilde ved organiseringen av RMH-prosjektet har vært sterk involvering av helseregionene. I praksis betyr det at det er lagt opp til en tett dialog med helseregionene og at fellesprosjektet skal være lydhør for signaler/innspill fra helseregionene. I gjennomføringsfasen er den regionale involveringen håndtert ved at alle helseregionene er representert i fellesprosjektet med en regional koordinator. 1

113 Involveringen av helseregionene har vært gjennom samlinger/arbeidsmøter hvor det har vært utarbeidet underlag til beslutning hvor helseregionene har vært gitt høringsfrister. Fellesprosjektet har via de regionale koordinatorene fått gode tilbakemeldinger på denne organiseringen. Spesielt har de vært fornøyd med at tilbakemeldingene er blitt hensyntatt i den videre planleggingen av fellesprosjektet. Som en del av denne organiseringen har den enkelte helseregion etablert egen styringsmodell/styringsgruppe for gjennomføring av mottaksprosjektene, i noen av helseregionene som en del av en større prosjektportefølje. Gjennom arbeidet så langt i gjennomføringsfasen har fellesprosjektet erfart at beslutningsprosessene som følger av denne organiseringen, og som forøvrig er helt i tråd med anbefalingene fra det sentrale prosjektet, strekker seg lengre ut i tid enn det prosjektleder forutsatte i godkjent plan. Noe av grunnen til det er at styringsgruppene i regionene har møtepunkter, som ikke alltid er forenlig med de tidsfrister prosjektet gir for tilbakemeldinger/godkjenninger. I den reviderte planen er det tatt hensyn til de erfaringer som er gjort og prosjektet vil jobbe for å utvide fristene for å gi svar/tilbakemeldinger, samtidig så hviler det et felles ansvar på regionene for å holde fristene. Konsekvenser for regionene De foreslåtte endringene av gjennomføringsfasen antas å ha følgende konsekvenser for helseregionene: Regionale koordinatorer Det forventes av de regionale koordinatorene deltar aktivt i prosjektet ut Omfanget av innsatsen estimeres til det samme som Det kan også være behov for noe bistand i 2020, men da kun på timesbasis. Deltakelse i sentral prosjektorganisasjon For de av helseregionene som stiller med deltakere i den sentrale prosjektorganisasjonen, foreligger det en opsjon på forlengelse av inngått avtaler. Fellesprosjektet vil følge opp dette mot aktuelle helseregioner, da omfanget av deltakelse avhenger av rolle i sentral prosjektorganisasjon. Regional mottaksorganisasjon 2

114 Det antas at innsatsen for de regionale mottaksorganisasjonene vil være den samme, men med noe senere oppstart enn opprinnelig planlagt. Ut i fra foreslått plan vil de ha aktiviteter i løpet av sommeren Endringer i godkjent anskaffelsesstrategi En godkjent leveranse fra planfasen var en strategi for hvordan anskaffelsene tilknyttet RMH skal organiseres. Strategien er basert på et tradisjonelt leverandør/kunde forhold med tilhørende underlag. Det er også vedtatt, etter anbefaling fra Sykehusinnkjøp HF, at anskaffelsen gjennomføres som en minikonkurranse basert på eksisterende nasjonal avtale for nettverksutstyr. Vedtatt anskaffelsesstrategi ble presentert for regionene på Kick off i februar 2018 og deretter arbeidet med på felles samlinger/arbeidsmøter i mars og april. De regionale koordinatorene hadde oppgaven med å forankre strategien tilbake i sine respektive helseregioner. Konklusjonen fra dette arbeidet var at helseregionene ønsket å endre retning på anskaffelsesstrategien mot en strategi som sikrer større trygghet for at rett løsning blir valgt, samtidig som det sikrer god og tidlig involvering av miljøene som skal motta og bruke løsningen. Sykehusinnkjøp HF ble utfordret på hvordan dette kunne løses, og skisserte tre alternative modeller for gjennomføring av anskaffelse som ble behandlet på prosjektstyremøte Alternativet som prosjektstyret vedtok var å gjennomføre anskaffelsen ved å inngå kontrakt med en leverandør som tar en rolle som en samarbeidspartner for å bistå fellesprosjektet med valg og uttesting av løsninger. For å ytterligere sikre valg av rett løsning er det i kontrakten spesifisert mulighet for terminering av kontrakt mot fastlagte milepæler. Ny vedtatt strategi for gjennomføring av anskaffelse estimeres til å forlenge gjennomføringsfasen med ca 4 måneder. 3. Metode for test av løsning Strategi for gjennomføring av anskaffelse legger føringer for hvordan fellesprosjektet har planlagt testingen. I tillegg er helseregionenes tydelige signaler om at de ønsker trygghet for at rett løsning blir valgt, tillagt stor vekt. Med dette utgangspunktet er følgende modell og tidslinje for testing anbefalt: 1 For beskrivelse av alternativene vises det til saksunderlag sak 5 Prosjektstyremøte

115 Kort beskrevet er de planlagte stegene i testingen: a) Nedvalg av løsning Antall tilbudte løsninger reduseres til to, som så går videre til testing. b) Rutertest, Adm.Verktøy og Felttest Tester som skal gi grunnlaget for hvilken av de to valgte løsningene man skal velge. Resultatet av testene skal resultere i en anbefaling til prosjektstyret i aktiviteten Beslutning av løsning. c) Tuning av løsning En optimalisering av valgt løsning med hensyn til plassering i bil, plassering av antenner, tilpasning til biltyper med mere. d) Pilot Testing av hele verdikjeden fra ambulanse via regional førstelinje og inn mot interregional tjenesteleverandør. Kan illustreres i denne modellen: Foreslått modell for testing er estimert til å forlenge prosjektet med ca. 8 måneder. 4

116 Oppsummering God og tett dialog med helseregionene ansees av prosjektledelsen som en kritisk suksessfaktor at RMH-prosjektet skal lykkes. Med dette til grunn er helseregionenes følgende ønsker de sentrale årsakene til replanleggingen av gjennomføringsfasen: a) å bli enda tryggere på at det anskaffes en løsning med fokus på kvalitet b) at anskaffelsen og testingen gjennomføres etter en metode som sikrer tidlig og god involvering av fagmiljøene Oppsummert gir de foreslåtte endringene: 1) en større tidsbuffer i planleggingen for å få tilbakemeldinger og gjennomført interregionale beslutninger. Hensyntatt i planleggingen, konsekvens er ikke estimert i tid. 2) en endring i anskaffelsesstrategi til å velge en samarbeidspartner. Konsekvens er en estimert utvidelse på fire måneder. 3) en utvidelse av modell for testing til å gjenspeile den tryggheten som helseregionene etterspør. Foreslått testmodell må også sees opp mot vedtatt anskaffelsesstrategi. Konsekvens er en estimert utvidelse på åtte måneder. Forslag til løsning For at helseregionenes behov skal ivaretas best mulig foreslås følgende endringer for Gjennomføringsfasen og Avslutning for det interregionale RMH-prosjektet: a) Forlengelse av tidslinje for prosjektet I prosjektstyremøte ble det fattet vedtak på forlengelse av gjennomføringsfasen til årsskiftet 2019/2020 og at løsningen er klar for operativ bruk i løpet av 1.kvartal b) Økonomiske rammer I tråd med vedtak i prosjektstyremøte utvides rammene for fellesprosjektet til 4 MNOK for 2019 og 0,4 MNOK for

117 Vedlegg 74 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Administrasjonen Dato: Saksnr.: 74/18 O SAFEST veien videre Bakgrunn I Oppdragsdokument tilleggsdokument etter Stortingets behandling av Prop. 85 S ( ), datert , står følgende: De regionale helseforetakene skal, i samarbeid med Statens legemiddelverk og Direktoratet for e-helse, så raskt som mulig realisere de fire prioriterte kravområdene knyttet til prosjektet SAFEST, i tråd med tidligere utredning og rapportering forelagt departementet. De regionale helseforetakene skal finansiere realisering og drift av de fire prioriterte kravområdene innenfor eksisterende budsjettrammer. Gitt at Nasjonal IKT mottar et oppdrag fra de regionale helseforetakene relatert til SAFEST, vil vi i denne saken kort orientere om hvordan vi ser for oss å løse det. Historikk Nasjonal IKT HF har siden 2008 gjennomført på vegne av de regionale helseforetakene flere tiltak (SAFEST) for å spesifisere krav til legemiddelinformasjon i digitalt format for bruk i moderne EPJ- og kurvesystemer i spesialisthelsetjenesten. Tiltakene har definert 22 kravområder, hvorav fire (datakvalitet, katalog for virkestoffordinering, strekkoder og ernæring) er spesielt høyt prioritert. Legemiddelverket utarbeidet våren 2017 en omforent prosjektplan og tilhørende styringsdokument («Styringsdokument Gjennomføringsprosjekt SAFEST», ) for å etablere løsning for disse fire kravområdene. I planene er kostnadsomfanget for arbeidet estimert til 21,8 MNOK (2017). Det er antatt at realiseringen av de fire prioriterte kravområdene vil ta ca. 2,5 år. Det vises for øvrig til følgende styresaker: 32/18 O Samlet gevinst- og kostnadsbilde for forbedret legemiddelinformasjon 35/18 O SAFEST oppdrag Status Nasjonal IKT har etter at oppdragsdokumentet ble publisert vært i kontakt med Statens legemiddelverk for raskt å komme i gang med overordnet prosjektplanlegging. Legemiddelverket er nå i ferd med å fullføre rekruttering av prosjektleder, og har startet rekruttering av interne ressurser til prosjektet. 1

118 Vedlegg 74 Nasjonal IKT ser for seg å organisere arbeidet gjennom to prosjekter, ett bestiller- og koordineringsprosjekt som en del av Nasjonal IKTs prosjektportefølje, mens selve realiseringsprosjektet vil eies og gjennomføres av Statens Legemiddelverk. Det vil bli utformet en formell avtale med SLV for å sikre gode oppfølgingsmuligheter av leveranser, økonomi og betaling. For å sikre god styring og løpende oppfølging, vil Nasjonal IKT være representert i styringsgruppen for Legemiddelverkets realiseringsprosjekt. Vi forventer at aktiviteter og utgifter i 2018 er begrensede, og stort sett knyttet til opprigging av prosjektet. For å unngå at Legemiddelverkets realiseringsprosjekt blir forsinket mens avklaring av finansiering pågår, har Nasjonal IKT mulighet for, som en engangshendelse, å finansiere utgiftene i 2018 gjennom sitt ordinære budsjett. Midler for prosjektgjennomføring i 2019 og 2020 må deretter finansieres gjennom de regionale helseforetakenes budsjetter. I tillegg vil helseforetakene regne med å måtte avgi ressurser til referansegrupper og fagredaksjoner. I «Styringsdokument Gjennomføringsprosjekt SAFEST» er omfanget anslått til timer i løpet av prosjektperioden. Utgifter og ressursbruk i driftsperioden er ikke anslått. Framdriften i SAFEST må avstemmes med Helseplattformens framdrift, for å sikre at Helseplattformen kan produksjonsettes tilpasset leveransene fra SAFEST. Parallelt med at SLV gjennomfører realiseringsprosjektet for SAFEST, er Direktoratet for e-helse gjennom oppdragsdokumentet pålagt å gjøre en overordnet vurdering av øvrige mulige tiltak for realisering av enhetlig og strukturert legemiddelinformasjon i den samlede helse- og omsorgstjenesten. Administrerende direktørs vurdering Hvis Nasjonal IKT HF skal etablere et bestiller- og koordineringsprosjekt, må det formelle oppdraget for et slikt prosjekt gis av dets eiere. Det synes hensiktsmessig å organisere arbeidet som beskrevet, og Nasjonal IKT har mulighet for å finansiere aktivitetene i Legemiddelverkets prosjekt i Deretter må dette finansieres gjennom de regionale helseforetakenes ordinære budsjetter. Forslag til vedtak 1. Styret tar saken til orientering. 2

119 Vedlegg 75 Til: Styret i Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Administrasjonen Dato: Saksnr.: 75/18 O Effekter fra tiltak 61 'Digital patologi' og betydning for bemanning i patologiavdelingene Bakgrunn I fremleggingen av status for prosjektporteføljen i sak 55/18 O ble det kommentert at prosjekt Digital patologi i neste porteføljestyremøte bør komme med en sak der de orienterer om effekter fra prosjektet, og hvordan patologene kan forplikte seg til riktig antall patologer som er nødvendig for å kunne håndtere volumet fremover. Status Prosjektet er kommet godt i gang med arbeidet i første gjennomføringsfase Forberede. I denne fasen skal det etableres en gruppe i prosjektet som skal ha ansvar for koordinert overlevering og innføring av leveransene fra prosjektet til helseregionene. Helseregionenes representanter i denne gruppen vil, innenfor sin egen helseregion, ha et overordnet ansvar for å hente ut gevinster fra innføringen av digital patologi. Denne gruppen er tenkt videreført som et nasjonalt forum for digital patologi, etter at prosjektet er avsluttet. Forumet vil fungere som en styringsgruppe i forvaltningen av prosjektets leveranser etter at de er ferdigstilt og overlevert, i henhold til Nasjonal IKTs modell for drift og forvaltning av interregionale løsninger. Gevinstberegningene som ble gjort i planleggingsfasen tar utgangspunkt i at uttak av gevinster vil kunne starte i For størsteparten av de planlagte effektene og gevinstene, er det en forutsetning at helseregionene gjennomfører regionale prosjekter for anskaffelse av digitale scannere og innføring av digital patologi. Status på de regionale prosjektene for innføring av digital patologi er pr 15. august 2018 som følger: Helse Vest Helse Midt- Norge Helse Nord Helse Sør- Øst Under opprigging Innføring av leveranser fra regionalt prosjekt forventes å starte i midten av september Under planlegging Ikke startet 1

120 Vedlegg 75 Effekter ved innføring av digital patologi Effektmålene er knyttet til prosjektets langsiktige virkninger for helseforetakene. Effektmålene gjelder alle patologiavdelinger og fagområder/organområder, men vil under prosjektperioden følges opp bare for de avdelinger og fagområder/organområder som har tatt i bruk i digital patologi. Prosjektet skal utarbeide nøkkelindikatorer for å måle oppnåelsen av effektmålene og tilhørende gevinster. Effektene ved innføring av digital patologi er som følger: Forbedret pasientsikkerhet: svarrapporter med strukturerte data benyttes for alle fagområder digitale snitt er koblet til svarrapporter historiske prøver er raskt og lett tilgjengelige prøver til re-granskning er raskt og lett tilgjengelige prøver (vev, blokker, glass, digitale snitt) og svarrapporter er entydig og unikt merket for å hindre forbytting digitale snitt og prøvesvar er tilgjengelig for klinikere og pasienter Hevet kvalitet på patologitjenesten svarrapporter med strukturerte data benyttes for alle fagområder gjennomsnittlig svartid er redusert på tvers av avdelinger og fagområder digitale verktøy benyttes for å måle uttrykk av biomarkører på digitale snitt Effektiv bruk av ressurser i patologitjenesten patologiavdelinger samhandler via epat (deling av svarrapporter og digitale snitt fra helseregionenes laboratoriesystemer) patologer diagnostiserer innenfor sitt fagområde ved konsultasjon og regranskning av tidligere prøver fra andre regioner benyttes digitale snitt via epat lagringsbehov for glassnitt er redusert til et minimum basert på Nasjonal plan for lagring av blokker og glass forsendelse og administrasjon av glassnitt skjer i liten grad arbeidsprosessene er standardiserte Hevet kvalitet på fremtidige helsetjenester Alle avdelinger benytter epat for å levere rapporter til kreftregisteret, FHI og andre kvalitetsregistre elektronisk med strukturerte data Forskningsprosjekter kan benytte nasjonale datasett som tilgjengeliggjøres fra epat 2

121 Vedlegg 75 Styrket undervisning Digitalt undervisningsmateriell, inkludert digitale snitt, brukes på tvers av regionene En digital undervisningsplattform er etablert Nasjonale digitale kurs innen fagområder som har gjennomgått standardiseringsfasen er utviklet Etablering av fagnettverk Effektenes betydning for bemanning I prosjektbegrunnelsen er det lagt til grunn en vurdering av behovet for økning i bemanningen som følge av økning i prøveomfanget frem mot 2025, på 100 patologer og 200 bioingeniører flere enn vi har i dag, dersom det ikke skjer endringer i måten å arbeide på. Det vil være opp til den enkelte helseregion å bestemme når og i hvilket tempo leveransene fra det nasjonale skal tas i bruk. Innføringen av digital patologi i helseregionene forventes å skje gradvis. Tempoet vil avhenge blant annet av alderssammensetningen blant patologene i den enkelte patologiavdeling, noe som forventes å påvirke den faktiske evnen til å gjennomføre nødvendige endringer. På tross av usikkerhet i innføringstakt, er det likevel grunn til å forvente en reduksjon på 20-30% i den stipulerte fremtidige økningen av bemanningsbehovet. I så fall vil det mot 2025 bli en økning i behovet for antall patologer på 70-75, og en økning i behovet for antall bioingeniører på Oppsummering Det er for tidlig å forutse eksakt når de forventede gevinstene kan tas ut, og når effekten på bemanningsbehovet vil inntreffe. Dette bildet vil bli tydeligere etterhvert som de regionale prosjektene kommer i gang med arbeidet med å planlegge innføringen av digital patologi i egen helseregion og i det enkelte helseforetak. Administrerende direktørs vurdering Nasjonal IKTs prosjekt Digital patologi har god forankring i fagmiljøene, og leveransene er sterk etterspurt av alle fire helseregioner. Reduksjon i forventet fremtidig økning av bemanningsbehovet er så langt ikke tatt med i gevinstberegningene, men er likevel en av driverne for å innføre digital patologi i helseregionene. For at helseregionene skal kunne hente ut de planlagte gevinstene fra det nasjonale prosjektet, er det viktig å starte de regionale prosjektene for innføring av digital patologi tidlig. 3

122 Vedlegg 75 Forslag til vedtak 1. Porteføljestyret tar saken til orientering. 4

123 Vedlegg 76 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Styreleder Hilde Brit Christiansen Dato: Saksnr.: 76/18 O Oppsigelse fra administrerende direktør Administrerende direktør har sagt opp for å begynne i annen stilling eksternt. Det vises også til artikkel på nasjonalikt.no: Fratredelsestidspunkt vil formelt være Styret inviteres til å diskutere eventuell konstituering av administrerende direktør. Forslag til vedtak 1. Styret tar saken til orientering. 1

124 Vedlegg 77 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Administrasjonen Dato: Saksnr.: 77/18 O Ny strategi for digitalisering Regjeringen skal i tråd med Jeløya-plattformen utvikle en strategi for digitalisering i offentlig sektor. Strategien skal bygge på Meld. St. 27 ( ) - Digital agenda for Norge. Målet er å forsterke innsats, samarbeid og samordning av digitaliseringsinnsatsen. Administrasjonen har, etter avtale med styreleder, deltatt i arbeidsmøte arrangert av Difi , som første av fire totalt. De ulike temaene som ble tatt opp under arbeidsmøtet var: Brukerorientert offentlig sektor Samarbeid offentlig sektor marked Styring og samordning Kommune stat Administrasjonen har invitert Difi til å stille opp og presentere arbeidet rundt strategien for digitalisering i offentlig sektor på styreseminar/styremøte i november. Forslag til vedtak 1. Styret tar saken til orientering. 1

125 Vedlegg 78 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Administrasjonen Dato: Saksnr.: 78/18 O Utviklingstrekk på e-helseområdet 2018 Direktoratet for e-helse publiserte i april rapporten «Utviklingstrekk 2018», og presenterer rapporten på følgende måte sin sine nettsider: «Rapporten er et startpunkt for arbeidet med å skape et felles kunnskapsgrunnlag til bruk i politikkutforming, forvaltning og praksis. Rapporten danner også et viktig kunnskapsgrunnlag for oppfølgingen av nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan Dette grunnlaget vil være i kontinuerlig endring og gjenstand for kontinuerlig kvalitetsforbedring. Beskrivelsene i rapporten skal bidra til å forstå utviklingen på e- helseområdet. Et av målene for arbeidet med grunnlaget er å samle kunnskap i sektor og hos relevante aktører for å skape felles ramme som sektor kan stille seg bak og identifisere seg med.» 1 Administrasjonen i Nasjonal IKT HF har invitert Direktoratet for e-helse til å presentere hovedfunnene i rapporten for styret. Direktoratet ønsker synspunkt og innspill til videreutvikling av kunnskapsgrunnlaget for kommende rapporter. Forslag til vedtak 1. Styret tar saken til orientering

126 Rapport Utviklingstrekk 2018 Beskrivelser av drivere og trender relevant for e-helse Versjon 1.0 [01/2018]

127 Publikasjonens tittel: Utviklingstrekk Beskrivelse av drivere og trender relevant for e-helse Rapportnummer IE-1026 Utgitt: April 2018 Utgitt av: Direktoratet for e-helse Kontakt: postmottak@ehelse.no Postadresse: Postboks 6737 St. Olavs plass, 0130 OSLO Besøksadresse: Verkstedveien 1, 0277 Oslo Tlf.: Publikasjonen kan lastes ned på: [01/2018] 2

128 Sammendrag Dette er første utgave av Direktoratet for e-helses årlige kunnskapsgrunnlag med beskrivelser av relevante utviklingstrekk og trender innenfor områder som gir føringer for retningen av e-helseutvikling i Norge. Grunnlaget tar utgangspunkt i utfordringsbildet for helse- og omsorgssektoren, der drivere som stadig eldre befolkning med flere sammensatte sykdommer, ny økonomisk hverdag, teknologisk utvikling og forventninger fra innbygger og pasient setter agenda for e-helseutvikling og prioriteringer. Gjennomgang av relevante kilder viser følgende utviklingstrekk: Digitalisering i helsesektoren og bruk av nasjonale e-helsetjenester øker; bl.a. gjennom besøk til helsenorge.no, digital dialog mot fastlege og bruk av kjernejournal. Befolkningen uttrykker høy tilfredshet med helsetjenestene i Norge, men lav (og synkende) tilfredshet med de digitale tjenestene som tilbys. Politisk er det fremdeles bred enighet om målene i Én innbygger én journal, og politikerne mener Norge er godt posisjonert for å utnytte biodata og helsedata - "den nye oljen". Sentrale aktører som Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet peker også på mulighetene ved helsedata samt velferdsteknologi som understøttende til deres strategier. De politiske målene bedre pasientsikkerhet, bedre kvalitet og det å sette pasienten i sentrum er gjennomgående tema hos sentrale aktører. På regionalt nivå fremhever helseforetakene informasjonssikkerhet, modernisering av elektroniske pasientjournaler (EPJ) og samhandling som prioriterte områder. På kommunalt nivå er det tegn på økt sentral støtte til kommunale IKT-tiltak i bredt, ikke bare e-helse. Medisinsk og helsefaglig pekes det på en økende tilgang på beste praksis og data, samt hvordan teknologi i samspill med organisasjonsutvikling endrer innhold, utførelse og deling av oppgaver i tjenesten. Organiseringen rundt pasienten i primærhelseteam og oppfølgingsteam beskrives som eksempler på dette. En sentralisering av organisering og drift av IKT i helsetjenesten er det som vil muliggjøre en desentralisering av oppgaver og tjenester til der innbyggerne bor. En sentralisering er også det som gir det største potensialet for økonomiske gevinster og høyest informasjonssikkerhet. Teknologisk utvikling som påvirker helsetjenesten skjer innenfor flere områder, blant annet innen kunstig intelligens, robotisering og skytjenester. Internasjonal utvikling er i denne utgaven begrenset til oppdatering av de nordiske landene, som alle oppfattes som blant de mest utviklede og sammenlignbare for Norge på e-helseområdet. De nordiske landene har store satsninger på e-helse og har alle etablert egne e-helsestrategier. [01/2018] 3

129 Innhold 1 Innledning Overordnede utfordringer og utviklingstrekk for helse- og omsorgssektoren Sentrale utviklingstrekk og framskrivninger E-helse i tall Sammendrag Nøkkeltall for helsesektoren Nøkkeltall og indikatorer for e-helse generelt Aktivitetsindikatorer for e-helse nasjonalt Indikatorer for e-helse i spesialisthelsetjenesten Indikatorer for e-helse i kommunal helse- og omsorgstjeneste Politikkutvikling og reformarbeid Sammendrag Regjeringens politikk for digitalisering på overordnet nivå Regjeringens politikk for digitalisering i helse- og omsorgsektoren Kommende meldinger, reform- og endringsarbeid Strategisk utvikling og økonomiske rammer blant sentrale aktører på e-helseområdet Sammendrag Del I Presentasjon av aktørene, roller, ansvarsområder og virksomhetsstrategi Sentral helseforvaltning Regionale helseforetak (RHF) Felles-regionalt samarbeid Kommunal helse- og omsorgstjeneste Del II Aktørenes satsninger sett i lys av nasjonal e-helsestrategi Digitalisering av arbeidsprosesser Bedre sammenheng i pasientforløp Bedre bruk av helsedata Helsehjelp på nye måter Felles grunnmur for digitale tjenester Nasjonal styring og økt gjennomføringsevne Økonomiske rammebetingelser innen IKT for Helse- og omsorgssektoren Spesialisthelsetjenesten Kommunene, digital utvikling og finansiering Nasjonal e-helse portefølje Medisinsk- og helsefaglig utvikling Sammendrag Brukerstyrt og brukerorientert [01/2018] 4

130 Direktoratet for e-helse Utviklingstrekk Økt presisjonsnivå i diagnostikk og behandling Medisinsk-teknisk utstyr Persontilpasset medisin Personlig helseteknologi Sømløse tjenester og teamorganisering Omstilling og endring av arbeidsprosesser Samhandling på tvers av tjenestenivå Pakkeforløp Medisinsk avstandsoppfølging og velferdsteknologi Samhandling innenfor samme tjenestenivå Smarte sykehus Teknologiske trender Sammendrag En datadrevet og API-fokusert offentlig sektor Forbrukerteknologier og avstandsoppfølging av pasienter Skytjenester Analyse og intelligens Automatisering Blokk-kjeder Adaptiv sikkerhet og tillit E-helseutvikling i nordiske land Sammendrag Nordisk samarbeid Sverige Danmark Finland Bibliografi [01/2018] 5

131 Direktoratet for e-helse Utviklingstrekk Innledning Denne rapporten beskriver utviklingstrekk og trender innenfor utvalgte områder som legger rammebetingelser og forventninger for utvikling på e-helseområdet. Områdene som beskrives er tall og statistikk relevant for e-helse, politikkutvikling og reformarbeid, strategisk utvikling og økonomiske rammebetingelser blant aktørene i sektor, medisinsk og helsefaglig utvikling, teknologiske trender og strategisk utvikling innenfor e-helse i de nordiske landene etter Utviklingstrekk 2018 er den første av årlige rapporter fra Direktoratet for e-helse og representerer et startpunkt for arbeidet med å skape et felles kunnskapsgrunnlag til bruk i politikkutforming, forvaltning og praksis. Dette grunnlaget vil være i kontinuerlig endring og gjenstand for kontinuerlig kvalitetsforbedring. Beskrivelsene i rapporten skal være med på å danne et grunnlag for å analysere omgivelsene for e-helse og skape en felles referanseramme for å forstå utviklingen på e- helseområdet. Et av målene for arbeidet med grunnlaget er å samle kunnskap i sektor og hos relevante aktører for å skape en ramme som sektor kan stille seg bak og identifisere seg med. Kunnskapsgrunnlaget er utarbeidet ved kildeinnhenting og dokumentgjennomgang og mobilisering av relevant fagkompetanse internt i Direktoratet for e-helse og eksternt, samt bruk av etablerte nettverk og arenaer. Aktørenes egne beskrivelser er brukt i størst mulig grad, og beskrivelsene er av ren deskriptiv art. Tidligere versjoner av rapporten er sendt på innspillsrunde til Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg (NUFA) for å kvalitetssikre kunnskapen som oppsummeres i rapporten. Dette har gitt viktige innspill til rapporten i form av konkrete forbedringsforslag for beskrivelsene som er innarbeidet i rapporten. Innspillene rommer også perspektiver som bør være gjennomgående for beskrivelsene av utviklingstrekk innenfor hvert av områdene. Dette blir viktig i videre arbeid med kunnskapsgrunnlaget og innholdet i ny utgave av utviklingstrekkrapporten mot slutten av Hovedmålene for e-helse i helse- og omsorgssektoren finner vi i Meld. St. 9 ( ) «Én innbygger én journal». Stortingsmeldingen beskriver bla. behovet for sterkere nasjonal styring og koordinering av IKT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren. Direktoratet har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet utarbeidet Nasjonal strategi for e- helse ( ) for å sikre at sektoren står sammen om målene i Én innbygger én journal. Strategien er utarbeidet med bred involvering og aktørene i helse- og omsorgssektoren har gjennom Nasjonalt e-helse styre gitt sin tilslutning til strategien. Som underlag for revisjon av strategi og handlingsplan bidrar gode omgivelsesanalyser til at planer er relevante, aktuelle og virkningsfulle. Denne rapporten er danner grunnlaget for videre analyser av omgivelsene. 2 Overordnede utfordringer og utviklingstrekk for helse- og omsorgssektoren I Norge vil flere faktorer være med på å endre samfunnet og skape utvikling innen helse- og omsorgstjenesten i årene fremover: Befolkningen blir eldre og etterspørsel etter mer helse- og omsorgstjenester vil øke Endret bosettingsmønster: Sentralisering medfører at kommuner i utkantområder vil bli truffet hardere av «eldrebølgen» enn storbyregioner [01/2018] 6

132 Direktoratet for e-helse Utviklingstrekk 2018 Ny økonomisk hverdag: Det finansielle handlingsrommet til offentlig sektor reduseres som følge av økte utgifter og reduserte inntekter Endrete behov: En stadig eldre befolkning med flere sammensatte sykdomsbilder enn før øker behovet for mer spesialisert og koordinert helsetjeneste Teknologisk utvikling: Befolkningen vil etterspørre mer digitale tjenester Politiske mål for helse i Norge er å skape et effektivt og bærekraftig helse- og omsorgssystem som tilbyr helhetlige og koordinerte helse- og omsorgstjenester for alle. Med utgangspunkt i Meld. St. 47 ( ) Samhandlingsreformen Rett behandling - på rett sted - til rett tid, gjelder fortsatt intensjonen om at kommunene skal ta et større ansvar i helse- og omsorgstjenesten. Dette innebærer at de vil dekke behovene til en stadig større og mer kompleks pasientgruppe. Det er et uttalt mål at pasientens og brukernes behov og ønsker skal stå i sentrum for endringer og utvikling av helsetjenesten. Samtidig har befolkningen forventninger til digitalisering og bruk av effektive e- helseløsninger i kontakt med tjenestetilbydere som bl.a. muliggjør informerte valg og kontroll i eget liv. Basert på framskrivninger og den erkjennelsen at velferdssamfunnet vil måtte bære økende levealder, økende befolkning og tilsvarende økende behov for helsepersonell og -tjenester er det satt flere sentrale helsepolitiske mål som også gir retning for tiltak innen e-helse: Pasientens helsetjeneste Helhetlige og koordinerte helse- og omsorgstjenester Fremme helse, forebygge at sykdom oppstår Kunnskap, kvalitet og pasientsikkerhet Effektivt og bærekraftig helse- og omsorgssystem 2.1 Sentrale utviklingstrekk og framskrivninger Utfordringsbildet som skisseres over i kombinasjon med overordnete politiske mål for hvordan utfordringene skal møtes i helse- og omsorgstjenesten danner rammen for utviklingstrekk i norsk helse- og omsorgstjeneste. Utviklingen innen teknologiområder og etterspørsel og forventninger hos pasienter og befolkningen generelt er også premissleverandør for en sektor i stadig utvikling og endring. Samhandlingsreformen og meldinger i senere tid beskriver hvordan det er behov for en ansvarsforskyvning fra spesialisthelsetjenesten til den kommunale helse- og omsorgstjenesten. I forlengelsen av dette vil det også være nødvendig med et større fokus på sykdomsforebygging hvor innbygger får et større ansvar for egen helse. En slik oppgavedeling vil kunne redusere veksten i ressursforbruket og behovet for helsepersonell. Behandling i hjemmet og i den kommunale helse- og omsorgstjenesten er mindre kostnadskrevende enn behandling i spesialisthelsetjenesten. 1 Gjennomgang av virksomhetsstrategier, langtidsplaner og årlige meldinger i de regionale helseforetakene (RHF) tegner en kontekst for prioritering og planlegging av spesialisthelsetjenesten. Pasientens helsetjeneste Målet for helse- og omsorgspolitikken er pasientens helsetjeneste. I RHFenes strategier omhandler dette helhetlig behandling, medvirkning og pasientsikkerhet. Helse Sør-Øst påpeker at det å utvikle en helsetjeneste ut fra pasientens behov fordrer strategisk fokus på kvalitet, trygghet, kompetanse og ledelse. Det beskrives som grunnleggende at pasienten blir møtt med respekt, at det ikke er tilfeldig hvilken behandling som gis og at det ikke iverksettes unødvendig undersøkelser. Behandlingen er gjennomgående likeverdig, den er planlagt og koordinert 1 Hentet fra arbeidet med Én innbygger én journal. Behovsanalyse. Nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste [01/2018] 7

133 Direktoratet for e-helse Utviklingstrekk 2018 og uten unødig ventetid. Pasienten blir ikke påført infeksjoner eller andre unødvendige komplikasjoner. Pasientens integritet ivaretas bl.a. gjennom holdninger, informasjon og involvering i behandlingen. Alle involverte parter samarbeider om pasienten og pasientens sykdom, samtidig som pasienten har en koordinator å forholde seg til. Brukermedvirkning skal skje på system- og individnivå. For Helse Vest handler det om at pasienter skal være trygge på at de får den hjelpen når de trenger det. De skal bli godt tatt vare på, de skal bli informert, og de skal oppleve at de har en aktiv rolle i egen behandling. Pasienter skal bidra og medvirke og samtidig få en helhetlig behandling av høy kvalitet, organisert med utgangspunkt i den enkeltes behov, uten uønsket variasjon. Det skal gjelde uavhengig av hvor mange diagnoser de har, kompleksiteten i behandlingen og organisatoriske grenser. Helse Nord peker på pasientens medvirkning og medvalg for behandlingssted og -metoder. Kvaliteten på helsetjenesten kan bedres gjennom standardiserte pasientforløp og bedre samhandling i sykehus og på tvers av sykehus og kommuner. Pasientens rolle skal styrkes med fokus på pasienterfaringsundersøkelser (PREM/PROM) som skal sikre at pasient- og brukererfaringer som en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for medisinsk behandling. Tjenester skal i økende grad tilgjengeliggjøres på helsenorge.no. Helse Midt-Norge skriver i sin strategi at befolkningens behov skal være styrende for hvordan RHFet utvikler seg. Pasienter og pårørende skal delta aktivt i beslutninger om egen behandling og utvikling av helsetjenesten. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal utvikles for å møte dagens og fremtidens utfordringer. Meld. St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjenestene nærhet og helhet beskriver mål og ambisjoner for utvikling av tjenesten. Dette kan gjøres gjennom gjennomføring av tiltak som øker valgfrihet og brukerinnflytelse, bedrer tilgjengeligheten og styrker informasjon og kommunikasjon mellom innbygger og behandler. Videre er målet å implementere velferdsteknologi, telemedisin og nye teknologiske løsninger for informasjon og kommunikasjon. Meldingen beskriver også tiltak for endringer av organisering av helsepersonell rundt pasienten i form av teamorganisering. Meld. St 11 ( ) Nasjonal helse -og sykehusplan beskriver tiltak for å nå regjeringens mål om å skape pasientens helsetjeneste. Mål som trekkes frem er at desentraliserte spesialisthelsetjenester, gjerne samlokalisert med kommunale helse- og omsorgstjenester skal gi gode tjenester i nærmiljøet og helhetlige pasientforløp. Demografi, sykdomspanorama og knapphet på arbeidskraft. Helse- og omsorgssektoren treffes av en generell befolkningsvekst. Forventet levealder ved fødsel økte i Norge med 5.7 år fra 76.7 i 1960 til 82.4 i Tilsvarende for OECD land er 5.5 år. Det er samtidig en nedgang i dødelighet blant eldre og middelaldrende i Norge. Kombinasjonen av disse øker behovet for helsetjenester. Eldre har ofte sammensatte sykdommer og multisykdommer, og dette bidrar sammen med veksten i antall kronikere til å øke behovet for helhetlige og koordinerte tjenester. Hjerte- og karsykdommer, kreft og demens er de store sykdommene blant eldre, mens muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser er mest vanlig i delen av befolkningen i yrkesaktiv alder. I tillegg øker behovet for tjenester knyttet til rus, psykisk helse og livsstilssykdommer i befolkningen generelt. Antibiotikaresistens kan utgjøre en stor potensiell trussel for folkehelsen. Ulike grupper har ulikt forbruk av tjenester. Helse Midt-Norge RHF viser til at 10 % av befolkningen i regionen står for 70 % av ressursbruken. Tallene er likelydende for Helse Vest RHF (10/66). De fleste storforbrukere er i alderen 65 til 79 år og mange har kroniske og sammensatte lidelser. I Analysenotat 1/2018 Samdata kommune ser Helsedirektoratet på utviklingen i bruk av helse- og omsorgstjenester i hjemmet og på institusjon i kommunene 2. Av de om lag personene som mottok kommunale helse- og omsorgstjenester i hjemmet og på institusjon i 2016 utgjorde helsetjenester i hjemmet 63 prosent av mottakerne. Helsetjenester i hjemmet er også blant tjenestetypene som har hatt størst økning i antall mottakere i perioden med 18 prosent. 2 Inkluderer ikke bruk av fastlege og legevakt. [01/2018] 8

134 Direktoratet for e-helse Utviklingstrekk 2018 Sterk sentralisering, særlig blant yngre innbyggere er et førende utviklingstrekk, samtidig som andelen eldre er sterkt økende i mange utkantkommuner. Økt behov for helse- og omsorgstjenester kan vanskelig møtes med tilsvarende vekst i tjenesten. Framskrivninger for Midt-Norge er illustrerende, og viser et behov for 25 % flere årsverk frem mot Kommunene vil ha tilsvarende eller større behov. Det er ikke bærekraftig. Å rekruttere, videreutvikle og beholde tilstrekkelig kapasitet og riktig kompetanse til riktig tid representerer en hovedutfordring for årene som kommer. Det er gjennomført flere analyser som viser at uten en endring i dagens helse- og omsorgstjeneste vil det i fremtiden være behov for en betydelig kapasitetsøkning. En analyse utført av SSB viser et behov for helsepersonell innenfor kommunal helse- og omsorgstjeneste på nærmere årsverk i 2040 som følge av endringer i befolkningens størrelse og sammensetning alene 3 Ny kunnskap, nye organisasjonsformer og ny teknologi Kunnskap, teknologi og innovasjon beskrives som nøkkelfaktorer for å møte det økende gapet mellom behov og kapasitet i helse og omsorgstjenesten. Arbeidsprosesser og pasientforløp må kontinuerlig forbedres for å sikre tjenester i tråd med beste medisinske praksis. Bruk av ny teknologi og tjenesteinnovasjon skal redusere kostnader og behovet for personell. Det er behov for bedre samhandling, koordinering, kommunikasjon og medvirkning for å redusere og hindre pasientskader, unødig ventetid og ekstra belastning for pasienter og deres pårørende. Standardisering av eksempelvis journaler, medisinsk utstyr, kliniske prosesser, prosedyrer og behandlingsforløp er et sentralt virkemiddel for å høyne kvalitet på tjenesten og styrke pasientsikkerheten, og unngå uønsket variasjon. Et tydelig utviklingstrekk er mer bruk av ambulante tjenester, desentralisert og også i hjemmet. Samarbeid med kommuner, avtalespesialister, nærsykehus, og bruk av teknologi regnes som avgjørende for å kunne gi pasienter et godt tilbud der de bor. En parallell utvikling er i bevegelse mellom ytterligere samling av spisskompetente miljøer og særlig ressurskrevende prosedyrer i spesialisthelsetjenesten, samtidig som diagnostikk og behandlingsmuligheter desentraliseres. Gode helsetjenester er avhengige av å skape og ta i bruk ny kunnskap, omsette forskning til innovasjon og bedre praksis. Utdanning, kompetanseutvikling, forskning, innovasjon, kunnskapsoppsummeringer, bruk av teknologi, kvalitetssystemer og ledelse er sentrale virkemidler for en kunnskapsbasert helsetjeneste. For RHFene settes teknologisk utvikling i sammenheng med muligheter for økt spesialisering, analysekapasitet, skreddersøm, sanntidsbehandling, og bedre samhandling. Samtidig beskrives medisinsk teknologi også som et tveegget sverd. På den ene siden kan teknologi bidra til å effektivisere diagnostikk og behandling, på den annen side kan teknologien drive opp kostnadene med dyre, individtilpassede behandlingstilbud. Den pågående innovasjonen i spesialisthelsetjeneste vil fordre tydelige prioritering av begrensede ressurser. 3 Holmøy, Erling, Kjelvik, Julie og Strøm, Birger. Behovet for arbeidskraft i helse- og. s.l. : SSB, [01/2018] 9

135 Direktoratet for e-helse Utviklingstrekk E-helse i tall Formålet med dette kapittelet er å relatere statistikk og kvantitative mengder til e-helseområdet. Gjennomgang av relevante tall og tallmateriale synliggjør et behov for utvikling av indikatorer som gjør en i stand til å følge politiske og strategiske føringer, som underlag til forskning som kan gi ny kunnskap og forbedring av eller helt nye e-helsetjenester. Indikatorer er også nødvendige som styringsunderlag til de beslutningene som skal tas i årene fremover. Bl.a. er det behov å se helhetlig på hvilke e-helseressurser som legges inn i helsetjenesten, og hva pasienter, borgere og samfunn får ut av det. 3.1 Sammendrag Kort oppsummert ser man at: Besøk til helsenorge.no stiger fremdeles årlig og bruk av tjenestene øker Bruk av e-resept øker (i takt med at flere bruksgrupper kobles på) Registreringer og oppslag i Kjernejournal er økende Innbyggere med tilgang til egen journal (EPJ) øker Bruk av fastlegens digitale tjenester øker i bruk IKT kostnadene øker Tilfredshet med digitale tjenester på sykehus, i kommuner og fastlege går ned Disse trendene detaljeres over de neste sidene. 3.2 Nøkkeltall for helsesektoren I 2016 ble det brukt totalt 325 milliarder i helsesektoren i Norge. Dette inkluderer 94 milliarder til medisiner og medisinsk forbruksvare, støttetjenester (eks. røntgen og lab), tannhelsetjeneste, rehabilitering og forebyggende helsearbeid. Makrotallene i oversikten under er hentet fra SSBs Helseregnskap Dette gjelder ikke tilfredshetsmålingene for helsetjenestene, som er hentet fra DIFIs Innbyggerundersøkelse [01/2018] 10

136 Direktoratet for e-helse Utviklingstrekk 2018 Figur 1 Overordnede nøkkeltall for helsesektoren (2016/2017) Det er i oversikten benyttet "årsverk" da dette er grunnlag for kostnadsberegninger lenger nedi kapittelet. Det reelle tallet sysselsatte i spesialisthelsetjenesten er ( årsverk). Ansatte i kommunal helse- og omsorgstjeneste er ( årsverk). 3.3 Nøkkeltall og indikatorer for e-helse generelt Nøkkeltall og indikatorer for e- helse skal reflektere hvordan informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) benyttes for å forbedre effektivitet, kvalitet og sikkerhet i helse- og omsorgssektoren. Målet er å få frem et godt kunnskapsgrunnlag om digitalisering, bruk og effekter av IKT i helse- og omsorgssektoren. Direktoratet for e-helse har startet et arbeid med "Nasjonal e-helsemonitor" og etter hvert som flere e- helseindikatorer kommer på plass vil man kunne benytte underlaget for å se om f.eks. investeringer i IKT og e-helse bidrar til økt digitalisering i faglige prosesser og bruksmønstre, og om dette gir resultat i form av endret pasientsikkerhet, bedre kvalitet i tjenesten mv. [01/2018] 11

137 Direktoratet for e-helse Utviklingstrekk Aktivitetsindikatorer for e-helse nasjonalt Under følger nøkkeltall for tjenester som leveres nasjonalt, som sektorkomponenter (e-resept) eller nasjonale tjenester som leveres fra egne virksomheter (Pasientreiser HF, 800-HELSE). Figur 2 Aktivitetsindikatorer for nasjonale e-helsetjenester Aktivitetsindikatorene er nærmere forklart under: Besøk og innlogginger til helsenorge.no Besøk er rene oppslag av en viss varighet. Oppdaterte tall fra Nasjonal e-helsemonitor viser at helsenorge.no hadde rundt 18,7 mill. besøk i 2017, opp fra 12,7 mill. besøk i Antall innlogginger til "Min helse" gir tilgang til tjenester som egenandeler, kjernejournal, timeavtaler, pasientjournal og pasientreiser. Helsenorge.no hadde mer enn dobling i antall innlogginger med rundt 7 mill. i 2017, fra 3,2 mill. innlogginger i Utbredelse og bruk av Kjernejournal Alle landets 5,3 mill. innbyggere har nå kjernejournal. Alle HF og legevakter har pr. november 2017 innført kjernejournal av (86 %) legekontor har også fått kjernejournal. Pr. januar 2018 gjør helsepersonell over oppslag i kjernejournal pr. uke. Over leger gjør oppslag i kjernejournal pr. døgn. Se mer informasjon om kjernejournal på Nasjonal e-helsemonitor. Elektroniske søknader til Pasientreiser Pasientreiser er reiser til og fra offentlig godkjent behandling. Nytt regelverk og digital selvbetjeningsløsning for pasienter ble innført 1. oktober 2016 og selvbetjeningsløsningen hadde over 1 mill. besøkende i Se mer informasjon om pasientreiser på Nasjonal e-helsemonitor. Oppslag i Mine vaksiner Mine vaksiner viser vaksinasjonsstatus for den som logger inn samt egne barn under 16 år. Antall innlogginger på i 2017 var , opp fra i Bruk av e-resept Andel solgte pakninger på e-resept stiger fremdeles, og ligger i slutten av 2017 på 90 %, fra rundt 89 % i slutten av Se mer statistikk om e-resept på Nasjonal e-helsemonitor. Oppslag mot reseptlister hadde for ,8 mill. innlogginger. Andelen som gjør oppslag mot nettapotek øker. [01/2018] 12

138 Direktoratet for e-helse Utviklingstrekk Indikatorer for e-helse i spesialisthelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten følges gjennom flere rapporter og kilder. Under følger noen nøkkeltall fra ulike områder. Figur 3 E-helse indikatorer i spesialisthelsetjenesten Antall ansatte og driftskostnader 2016 er hentet fra "Komparativ analyse av de regionale helseforetakene på IKT-området", 2017*. Globale tall (referert i parentes) er hentet fra Gartner's*** IT Key Metrics Noen av nøkkeltallene er forklart i mer detalj under: Andel innbyggere med tilgang til egen EPJ DIPS ASA** har etablert Norsk e-helsebarometer som bl.a. viser at andel innbyggere med tilgang til egen EPJ er steget fra 12 % i 2016 til 20 % i Fra samme undersøkelse ser man at andel nordmenn som har bestilt time på nett til fastlege, er steget fra 31% i 2016 til 42 % i Tilfredshet med digitale tjenester på sykehus Innbyggerundersøkelsen 2017, gjennomført av DIFI**** viser at sykehusenes "Digitale tjenester" går ned fra 66 poeng i 2015 til 62 poeng ("delvis fornøyd") i Digitale tjenester deles videre inn i Internettsider og Selvbetjening der førstnevnte har gått ned fra 70 poeng i 2015 til 62 i Selvbetjeningsmulighet gikk fra 62 i 2015 til 61 i IKT-årsverk i spesialisthelsetjenesten Samlet har de regionale helseforetakene årsverk tilgjengelig i 2016, dette utgjør ca. 2,2 % av det totale antallet ansatte. Gartner globale nøkkeltall for IT-årsverk "Healthcare Providers" 2016 ligger på rundt 3 % 5 : IKT driftskostnader per årsverk i RHF Driftskostnad per årsverk er en indikator på hvor mye virksomheten (her: de regionale helseforetakene) legger inn i IKT-driften, eksklusive investeringer. Gjennomsnitt for 2016 oppgis i den komparative RHF-analysen til NOK mens helsesektoren globalt i 2016 hadde en årlig IKT kost per arbeidsplass på NOK (inklusive investeringer) 6. 4 ***Gartner, "Healthcare Providers Analysis: Multiyear, ID: G , (11. desember 2017), 5 Gartner, "IT Key Metrics Data 2018: Key Industry Measures: Healthcare Providers Analysis: Multiyear", ID: G , (des. 2017) 6 NB! Tallene er derfor ikke direkte sammenliknbare da de norske tallene ikke inkluderer investeringskostnadene [01/2018] 13

139 Direktoratet for e-helse Utviklingstrekk 2018 Den nasjonale IKT leverandøren for helsesektoren i Sverige, INERA, oppgir en årlig IKT kostnad per arbeidsplass (inklusive investeringer) til SEK (2015), men her er det et vesentlig bidrag fra regionene som ikke er tatt med Indikatorer for e-helse i kommunal helse- og omsorgstjeneste Kommunenes helse- og omsorgsproduksjon er kjent og følges i rapporter og løpende statistikker (ref. nøkkeltall innledningsvis). Når det gjelder kommunenes e-helseaktiviteter og ressursbruk er det få tall tilgjengelig. Under beskrives noen av disse (kjernejournal, Innbyggerundersøkelsen og velferdsteknologi): Figur 4 Nøkkeltall for e-helse i kommunene. Andel legevakter som benytter kjernejournal Fra 2017 har alle legevakter tatt i bruk kjernejournal. Tilfredshet med digitale tjenester på sykehjem og i hjemmesykepleie I Difis Innbyggerundersøkelse 2017 viser tallene at brukernes tilfredshet med digitale tjenester på sykehjem og i hjemmesykepleie går noe ned. Figur 5 viser at tilfredshet med digitale tjenester i sykehjem går fra 54 poeng i 2015 ned til 52 poeng i Brukernes tilfredshet med digitale tjenester i hjemmesykepleie går derimot opp fra 50 poeng i 2015 til 54 i I undersøkelsen er brukerne spurt om tilfredshet med sykehjemmets internettsider og muligheten til å selv utføre oppgaver over internett. Dårligst karakter får sykehjem og muligheten for å selv utføre oppgaver på nett (49 poeng, "misfornøyd"): Figur 5 Selvbetjeningsmulighet på sykehjem oppfattes som dårlig (49:100 poeng, "misfornøyd") Velferdsteknologi prosjekter i kommunene 7 Dette er heller ikke direkte sammenliknbart da Sverige har en annen IKT driftsmodell med en nasjonal IKT-driftssentral og i tillegg desentralisert IKT bidrag fra regionene (som ikke er med i kalkylen). [01/2018] 14

140 Direktoratet for e-helse Utviklingstrekk 2018 Nasjonalt senter for e-helseforskning (NSE) har kartlagt antall velferdsteknologiprosjekter som har pågått eller pågår i Norge, og i juni 2017 var over 200 større eller mindre prosjekter registrert. For fastlegene er det begrenset oversikt over e-helse området. Når det gjelder ressursbruk finnes noen oversikter men det er begrenset. Noen nøkkeltall er tatt frem her og forklares nærmere under: Figur 6 Nøkkeltall for e-helse hos fastlege Antall fastlegekontor med Digital Dialog Digital dialog er fire tjenester mellom fastlege og pasient som gjør det mulig med sikker kommunikasjon over internett. Tjenestene er: Bestill time, forny resept, start e-konsultasjon og kontakt legekontoret. Tall fra Direktoratet for e-helse (2017) viser at digital dialog i form av e-konsultasjoner øker i bruk, et eksempel her: Figur 7 Digital dialog: antall unike e-konsultasjoner mars-oktober Fastlegen og digitale tjenester Ifølge DIFIs Innbyggerundersøkelse 2017 er fastlegen den tjenesten nordmenn er nest mest fornøyd med (86:100 poeng), etter folkebibliotekene (88:100 poeng). Når det gjelder tilfredshet med fastlegens digitale tjenestetilbud så skårer dette imidlertid lavt (62:100 poeng). Forbrukerrådets "Test av fastlegekontor" (2017) påpeker at 27 % ikke har nettside og at 4 av 10 ikke har mulighet for elektronisk bestilling av time. [01/2018] 15

141 Direktoratet for e-helse Utviklingstrekk Politikkutvikling og reformarbeid 4.1 Sammendrag Politikk handler om beslutningsaktivitet som har betydning for samfunnet og fellesskapet og innebærer fordeling av byrder og (knappe) goder. Kjernen i politikk er å prioritere mellom ulike verdier og interesser i arbeidet for å skape et godt samfunn. Et vanlig skille i polititikken er mellom offentlig politikk (om hvordan offentlige organer f.eks. kommer fram til vedtak) og ikke-offentlig politikk (bedrifter, organisasjoner og media). Deltakerne i politikken er politiske aktører, enten de vedtar, iverksetter eller påvirker 8. Det moderne samfunn har to arenaer for fordeling av goder: Fordeling gjennom offentlig politikk. Lokale, nasjonale og internasjonale styringsorganer gjør viktige prioriteringer og vedtak (eks. statsbudsjettet). Fordeling gjennom markeder. De som leverer godene, har vanligvis økonomisk gevinst som hovedmål. Dette kapittelet beskriver den overordnede offentlige politikkutformingen med utgangspunkt i et utvalg av kilder (offentlige utredninger (NOU), stortingsmeldinger, regelverk, rundskriv) som påvirker politikken og som setter føringer for utvikling på e-helse- og digitaliseringsområdet. Figur 8 Illustrasjon av stortingsmeldinger som gir føringer for nasjonal utvikling på e-helseområdet. I noen kilder er digitalisering og e-helse omtalt eksplisitt, mens andre kilder omtaler målsettinger og planlagt utvikling for helse- og omsorgstjenesten der e-helseløsninger vil være sentrale og understøttende. Den viktigste kilden som illustrerer dette samlet er målsetningene i Meld. St. 9 ( ) Én innbygger én journal. 8 Axel J. Mellbye og Karl-Eirik Kval: Politikk og makt, Cappelen Damm (2012) [01/2018] 16

142 Direktoratet for e-helse Utviklingstrekk Regjeringens politikk for digitalisering på overordnet nivå Det overordnede målet med helse- og omsorgstjenesten i Norge er å sikre alle innbyggere tilstrekkelig og god tilgang til tjenester som er trygge og forsvarlige. De langsiktige nasjonale målsettingene mot 2025 for utviklingen av helse- og omsorgssektoren er 9,10 : Et mer brukerorientert helse- og omsorgstilbud. Økt satsing på systematisk kvalitetsforbedring. Bedre pasientsikkerhet og færre uønskede hendelser. Gode og effektive pasientforløp med redusert ventetid, færre pasientskader og økt valgfrihet. God tilgang til kvalifisert personell og høy kompetanse. Bedre utnyttelse av de samlede personellressursene og mer systematisk kompetanseutvikling. Økt omfang og implementering av kliniske pasientrettet forskning, helsetjenesteforskning, global helse og innovasjon. Teknologi er et viktig virkemiddel for å realisere helse- og omsorgssektorens langsiktige målsetninger. En viktig faktor i dette er det nasjonale mål for IKT-området formulert i Meld. St. 9 ( ) «Én innbygger én journal», med følgende hovedmål: Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger. Innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester. Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåkning, styring og forskning. IKT-løsninger i Norge skal være universelt utformet. Dette gjelder nettsteder og automater. Både private og offentlige virksomheter, lag og organisasjoner må følge regelverket. IKT-løsninger i helseog omsorgssektoren må ta hensyn til mange innbyggere med funksjonshemninger og kronisk sykdom 11. På overordnet nivå vil vi fremheve to viktige meldinger i regjeringens oppfølgning på politikkområdene IKT, digitalisering og e-helse, samt omtale av digitaliseringsrundskrivet som eksempel på implementering av vedtatt poltikk. Meld. St. 27 ( ): Digital agenda for Norge. IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet. ble lansert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) våren 2016 og presenterer regjeringens hovedmål og hovedprioriteringer i IKT-politikken. Her presenterer regjeringens overordnede politikk for hvordan vi kan utnytte IKT til samfunnets beste. Det poengteres at digitalisering handler om å bruke teknologi til å fornye, forenkle og forbedre. Det handler om å tilby tjenester som er enkle å bruke, effektive og pålitelige. Digitalisering legger til rette for økt verdiskaping og innovasjon, og kan bidra til å øke produktiviteten i både privat og offentlig sektor. Meldingen legger til grunn regjeringens ønske om å forsterke politikkområdet og varsler økt innsats på området. Meldingen har et tverrsektorielt perspektiv, med bred omtale av helse- og omsorgssektoren, inklusive Direktoratet for e-helse sin rolle og ansvar for nasjonale løsninger som e-resept, kjernejournal og helsenorge.no. Meldingen presenterer også nasjonal plan for elektronisk kommunikasjon (ekomplanen). Regjeringen har fem hovedprioriteringer for politisk retning og hva regjeringen ser som det viktigste å legge innsats i fremover: Brukeren i sentrum IKT som innsatsfaktor for innovasjon og produktivitet 9 Meld. St. 10 ( ), God kvalitet trygge tjenester: Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten, 10 Helse- og omsorgsdepartement: Oppdragsdokumentene fra Helse- og omsorgsdepartement til helseregionene (2016) 11 Difi. Universell utforming av IKT og standarden Retningslinjer for tilgjengelig webinnhold [01/2018] 17

143 Direktoratet for e-helse Utviklingstrekk 2018 Styrket digital kompetanse og deltakelse Effektiv digitalisering av offentlig sektor Godt personvern og god informasjonssikkerhet Digitaliseringsrundskrivet Digitaliseringsrundskrivet kan forstås som et virkemiddel for implementering av vedtatt politikk og er sendt ut hvert år siden 2009 av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Digitaliseringsrundskrivet sammenstiller pålegg og anbefalinger om digitalisering i offentlig sektor. Rundskrivet gjelder for departementene, statens ordinære forvaltningsorganer, forvaltningsorganer med særskilte fullmakter og forvaltningsbedrifter (unntatt de regionale helseforetakene). Rundskrivet henviser til en rekke krav som er hjemlet i lov, og er derfor også relevant for kommunene. De øvrige kravene i rundskrivet gjelder ikke for kommunene. Viktige føringer i rundskriv for 2017 er: Sett brukeren i sentrum. Gjennomfør digitalt førstevalg. Tilrettelegg for gjenbruk og videre bruk av informasjon. Følge opp informasjonssikkerheten. Bygg inn personvern, følg opp GDPR. Bruk av nasjonale felleskomponenter og fellesløsninger. Følg krav om arkitektur og standarder Grenseoverskridende tjenester. Ta i bruk elektronisk faktura Lag strategi for tjenesteutsetting ("outsourcing"). Bruk skytjenester. Digitaliseringsrundskrivet stiller krav og gir anbefalinger til prosjektgjennomføring, herigjennom bruk av god praksis modell, arbeid med gevinstrealisering, og etablering av Digitaliseringsrådet. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og Kommunenes sentralforbund (KS) samarbeider om sjekkliste for tidlig involvering av kommuner i statlige digitaliseringsprosjekter (lansert 2017). I tillegg peker rundskrivet også på følgende finansieringsmekanismer: Medfinansieringsordningen for samfunnsøkonomiske lønnsomme, små og mellomstore (5-50 millioner kroner) digitaliseringsprosjekter i staten. Ikke søkbart for kommuner og statlige aktører som er egne rettssubjekter. Adgangen til å overskride driftsbevilgningene (inntil 5 %) til investeringsformål mot tilsvarende innsparing på driftsbudsjettet følgende 5 budsjettår (prøveordning) Digitaliseringsbrev til kommunal sektor: Digitaliseringsrundskrivet sendes til orientering til alle landets kommuner som vedlegg til digitaliseringsbrevet til kommunal sektor. Digitaliseringsbrevet til kommunene inneholder en kort gjennomgang av de viktigste tiltakene med relevans for kommunal sektor i den statlige digitaliseringspolitikken. Brevet gjengir i stor grad mye av innholdet fra Digitaliseringsrundskrivet. For 2017 peker brevet på: Behov for mer helhetlige løsninger. Statlige virksomheter skal ta større ansvar for at det utvikles helhetlige, digitale løsninger som også kan brukes av kommuner og fylkeskommuner, og som dekker behovene i kommunal sektor. KMD setter av om lag 125 millioner kroner til en KS-administrert ordning for finansiering av kommunale IKT-prosjekter. Kommunene er forventet å bidra med tilsvarende sum. Det vises til at forvaltningen som hovedregel skal kommunisere digitalt, og kommuner kan benytte felleskomponenter og fellesløsninger. [01/2018] 18

144 Direktoratet for e-helse Utviklingstrekk 2018 KS har etablert eget prosjekt for å ivareta kommunale behov for modernisert folkeregister. Kommunal sektor skal bruke obligatoriske IT-standarder slik de fremgår i digitaliseringsforskriften. Ny løsning for Offentlig elektronisk postjournal einnsyn. KS og KMD samarbeider om å etablere tilbud om veiledning og opplæring i digital kompetanse i alle landets kommuner (Digihjelpen). Helse- og omsorgssektoren er i gang med å realisere en løsning for Én innbygger én journal. (ref. Helseplattformen og arbeidet med felles nasjonal løsning for kommunene). Nasjonalt velferdsteknologiprogram skaper rammer for utprøving av trygghets- og mestringsteknologi i omsorgstjenesten. En viktig del av prosjektet er følgeforskning, hvor gevinster og effekter ved bruk av velferdsteknologi synliggjøres. Kommunene rapporterer om økt omsorgskapasitet og bærekraft. Dokumentasjonen av nytte og effekt på dette teknologiområdet er god, og det er derfor viktig at kommunene utnytter denne teknologien i omstillingen av tjenestene. Kartverket koordinerer statlige tekniske tiltak ift ny kommunestruktur. Direktoratet for e-helse er deltaker i Kartverkets samordningsforum. Felleskomponentene Folkeregisteret, Matrikkelen og Enhetsregisteret er sentrale for at IKT i helse- og omsorgssektoren skal virke ved fusjon av kommuner og fylkeskommuner i 2018 og i 2020 (endringer i kommunenummer skaper behov for oppdatering av felleskomponentene). Meld. St. 29 ( ): Perspektivmeldingen (Finansdepartementet) drøfter utfordringer for norsk økonomi, for offentlige finanser og for videreføring av de norske velferdsordningene i et langsiktig perspektiv. Meldingen skisserer tre hovedutfordringer: 1. Et trygt arbeidsliv for lav ledighet og høy sysselsetting: Arbeidstakernes kunnskaper må utvikles slik at flere kan tilpasse seg endret innhold i jobben sin eller lettere komme over i nye jobber. Vi må styrke samarbeidet mellom arbeidslivet og utdanningssektoren. 2. Mer igjen for innsatsen både i private og offentlige virksomheter: Nye teknologiske løsninger er også en forutsetning for bedre og mer bærekraftige velferdstjenester i fremtiden. Ikke minst innen velferdsteknologi ligger det fortsatt store, uutnyttede muligheter. 3. Velstandsveksten må nå fram til alle. Opprettholde små forskjeller økonomisk, sosialt og geografisk. Meldingen og innholdet har relevans og betydning for helse- og omsorgssektoren på en rekke områder. Eksempelvis fremtidens økonomiske bærekraft for å finansiere helse- og omsorgstjenester på et kvalitativt og høyt faglig nivå og arbeidskraftutfordringer (relativ reduksjon av den yrkesaktive del av befolkningen). Det er dokumentert en nær sammenheng mellom helse- velferd- arbeid 12. Arbeidsledighet og arbeidsuførhet innebærer en vesentlig risiko for reduksjon i helse og velferd. Digitalisering innebærer også vesentlige omlegging og omstilling i arbeidslivet som påvirker den enkelte. Samtidig gir digitalisering, IKT og e-helse handlingsrom for å opprettholde bærekraften. 12 Utviklingstrekkrapport (Helsedirektoratet 2008): Skapes helse, skapes velferd - helsesystemets rolle i det norske samfunnet [01/2018] 19

145 Direktoratet for e-helse Utviklingstrekk Regjeringens politikk for digitalisering i helse- og omsorgsektoren Helsesektorens rammeforutsetninger IKT er i økende grad nødvendig virkemiddel for å implementere politikken på en rekke områder i helsesektoren, og det er viktig at utviklingen av IKT er sterkt koblet til de ulike tiltakene i meldingene. I noen meldinger og utredninger er e-helse, IKT og digitalisering adressert spesifikt, i andre meldinger og utredninger er IKT, e-helse og digitalisering å oppfatte som viktig virkemiddel for å oppnå endring man ønsker på politikkområdet. De siste årene er det kommet stortingsmeldinger, offentlige utredninger (NOU) og regelverk m.m. som peker mot organisatoriske endringer, endringer i oppgavefordeling mellom aktørene og endrede kvalitetskrav til tjenestene i helse- og omsorgssektoren. De viktigste meldingene som har innvirkning på innretningen og rekkefølgen på hvordan utviklingsretningen på e-helseområdet realiseres er: Meld. St. 47 ( ) Samhandlingsreformen - Rett behandling på rett sted til rett tid peker på tre hovedutfordringer: 1) Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok fragmenterte tjenester; 2) Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom; og 3) Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne. Meldingen skisserer videre fem hovedgrep: 1) Klarere pasientrolle; 2) Ny framtidig kommunerolle; 3) Etablering av økonomiske insentiver; 4) Spesialisthelsetjenesten skal utvikles slik at den i større grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse og 5) Tilrettelegge for tydeligere prioriteringer. Meld. St. 9 ( ) Én innbygger én journal er vesentlig for utvikling på e-helseområdet i Norge. Regjeringens overordnede mål for IKT-utviklingen i helse- og omsorgstjenesten er 1) Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger, 2) Innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester og 3) Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning. Vi viser for øvrig til mer omtale av denne viktige meldingen gjennom dokumentet. Meld. St. 29 ( ) Morgendagens omsorg er en mulighetsmelding for omsorgsfeltet. Den ser først og fremst på mulighetene for helse- og omsorgstjenestens brukere til å klare seg bedre selv i hverdagen til tross for sykdom, helseproblemer eller funksjonsnedsettelse. Samtidig skal den gi grunnlag for å videreutvikle det faglige arbeidet, både for de som har størst behov for lindring og pleie, og de som trenger daglig assistanse gjennom et helt liv. Meld. St. 19 ( ) Folkehelsemeldingen presenterer regjeringens tverrpolitiske mål for folkehelsepolitikken: 1) Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder; 2) Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller; 3) Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen. Meld. St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste- nærhet og helhet adresserer samhandlingsutfordringene i helse- og omsorgstjenesten i årene som kommer og har som mål å legge grunnlaget for en fremtidsrettet kommunal helse- og omsorgstjeneste. De ulike utfordringene knyttes til brukerorientering, ledelse, rekruttering, kompetanse, organisering og arbeidsformer, tilgjengelighet, finansieringsordninger, samt roller og ansvar gitt de ulike yrkesgruppene gjennom utdanning og regelverk. Meldingen trekker også frem forebygging, proaktiv oppfølging og gode forløp som sentrale stikkord for utvikling og endring av tjenesten. Kommunen skal settes i stand til å tilby flere av tjenestene som ligger til spesialisthelsetjenesten og mer av behandlingen skal utføres pasientnært. Det innebærer at flere tjenester skal utføres hjemme hos pasienten. Målet er å nå ut til dårlige etterspørrere, rette tilbudet inn mot dem som har de største behovene og satse på behandling til grupper der sykdomsutvikling og sykehusinnleggelse kan forhindres. [01/2018] 20

146 Direktoratet for e-helse Utviklingstrekk 2018 Meld. St. 11 ( ) Nasjonal helse- og sykehusplan er en viktig del av regjeringens arbeid for å skape pasientens helsetjeneste. Nasjonal helse- og sykehusplan skal sikre trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor. Nasjonal helse- og sykehusplan gjelder for perioden , men beskriver og drøfter utviklingstrekk fram mot Nasjonal helse- og sykehusplan har syv hovedområder og mål: (1) Styrke pasienten; (2) Prioritere tilbudet i psykisk helse og rusbehandling; (3) Fornye, forenkle og forbedre helsetjenesten; (4) Nok helsepersonell med riktig kompetanse; (5) Bedre kvalitet og pasientsikkerhet; (6) Bedre oppgavedeling og samarbeid mellom sykehusene, (7) Styrke akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Meld. St. xx (201x 201x) Den andre Nasjonal helse- og sykehusplan. Arbeidet med den andre nasjonale helse- og sykehusplanen er startet opp i overgangen Viktige for meldingen er å omtale om hva som skal til for å skape en bærekraftig helsetjeneste. Teknologi, samhandling og kompetanse vil stå sentralt. I den første planen var fokus den akuttmedisinske kjeden. I den andre planen vil fagområdet psykisk helse løftes frem. Meld. St. 10 ( ) God kvalitet trygge tjenester er den første meldingen om kvalitet og pasientsikkerhet som dekker hele helse- og omsorgstjenesten, tannhelsetjenesten inkludert. Oppmerksomheten er innholdet og kvaliteten i tjenestene, og det presenteres overordnede rammer for arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet i årene fremover. Meld. St. 6 ( ) Kvalitet og pasientsikkerhet 2016 er den fjerde meldingen i rekken og beskriver, som de foregående tre meldingene, beskriver status og utfordringer for kvalitet og pasientsikkerhet, slik dette kommer til uttrykk i årsmeldinger og rapporter for 2015 fra Pasient- og brukerombudene, Statens helsetilsyn, Norsk pasientskadeerstatning, Helsedirektoratets meldeordning og nasjonale og internasjonale kvalitetsindikatorer. Denne fjerde meldingen peker på betydningen av bedre ledelse, system og kultur. Forskriften om ledelse og kvalitetsforbedring som trådte i kraft i januar 2017 har som formål å bidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester, kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, og at øvrige krav i helse- og omsorgslovgivningen etterleves. Dette innebærer tydelige krav til ledere for å sikre faglig forsvarlige tjenester og systematisk arbeid med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. I 2016 oppsto det pasientskade i 13,9 prosent av pasientoppholdene på norske sykehus. Meld. St. 28 ( ) Legemiddelmeldingen er en gjennomgang og en oppdatering av de overordnede målsetningene knyttet til legemiddelbruk. Regjeringen foreslår følgende mål: 1) Sikre god kvalitet ved behandling med legemidler; 2) Legemidler skal ha lavest mulig pris; 3) Likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler; 4) Legge til rette for forskning og innovasjon. Meld. St. 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner gir en beskrivelse av kommunenes oppgaver i stort. I tillegg til at kommunene får endret oppgaveporteføljen sin ser man på muligheten til å skape kommuner med tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å utføre denne oppgaveporteføljen. Meld. St. 22 ( ) Nye folkevalgte regioner rolle, struktur og oppgaver omhandler regjeringens forslag til regionreform. Regjeringen foreslår å gjennomføre en regionreform fra 2020, samtidig med kommunereformen. Stortinget har vedtatt at det fortsatt skal være tre folkevalgte nivåer. Regjeringen ønsker en helhetlig forvaltningsstruktur som kan møte dagens og fremtidens utfordringer. Reformen skal legge til rette for utvikling og vekst i alle deler av landet, ut fra regionale muligheter og fortrinn, og for bedre samordning av sektorer og prioriteringer. Regjeringen vil derfor tydeliggjøre og utvikle det regionale folkevalgte nivå som samfunnsutviklere. Den regionale inndelingen bør omfavne større og mer funksjonelle regioner, som er i bedre samsvar med de samfunnsutfordringer regionalt folkevalgt nivå skal bidra til å løse. Meld. St. 34 ( ) Verdier i pasientens helsetjeneste Melding om prioritering fremmer forslag til prinsipper for prioritering som vil bidra til rettferdig tilgang til helsetjenester og gi legitimitet til vanskelige beslutninger helsepersonell tar hver dag. Meldingen beskriver forholdet mellom verdigrunnlaget i helsetjenesten, prinsipper og virkemidler for prioritering. I meldingen foreslår regjeringen tre prioriteringskriterier; nytte, ressurs og alvorlighet, som i hovedsak er [01/2018] 21

147 Direktoratet for e-helse Utviklingstrekk 2018 videreføring av prinsippene for prioritering utarbeidet på 80- og 90-tallet. Meldingen skisserer hvordan forslag til prinsipper for prioritering bør følges opp gjennom ulike virkemidler, herunder faglig beslutningsstøtteverktøy og regelverk. Prinsipper for egenbetaling for pasienter drøftes også. NOU Prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten Regjeringen satt 5. april 2017 ned et utvalg som skal se på hvordan vi best kan prioritere i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Målet med utvalget er å få en helhetlig drøfting av prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og tannhelsetjenesten. Utvalgets arbeid skal bidra til mer kunnskap og åpenhet om prioritering i helse- og omsorgstjenesten, og de skal foreslå mulige prinsipper for prioritering. Utvalget skal levere sin NOU innen 31. desember Meld. St. 16 ( ) Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ). Pasient- og brukerrollen er i stadig utvikling. Tradisjonelt har pasienter og brukere hatt liten innflytelse over tjenestene de mottar og over egen behandling. Pasientrettighetsloven beskriver pasientens rett til å medvirke ved gjennomføring av helsehjelp, og retten til informasjon. En rekke frivillige organisasjoner har helse som arbeidsfelt, og deres arbeid omfatter støtte til forskning og tiltak innen helsefremmende og forebyggende arbeid, behandling og rehabilitering. Frivillige organisasjoner og private aktører spiller en viktig rolle som pådrivere for tjenesteutvikling og behandlingstilbud, og bidrar med kunnskap til både brukere, beslutningstakere og tjenesteutøvere. Et virkemiddel for å oppnå en bruker- og pasientorientert helsetjeneste, er blant annet involvering av og medvirkning fra pasientog brukerorganisasjonene. NOU 2016: 25: Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten Hvordan bør statens eierskap innrettes framover? Utvalget vurderte alternative modeller for hvordan staten kan organisere eierskapet til spesialisthelsetjenesten. Det var flertall i utvalget for å videreføre et regionalt beslutningsnivå. Utvalget vurderte videre inndelingen i helseregioner, og med flertall for å videreføre helseregionene slik de er i dag. Et flertall i utvalget foreslo å legge om eiendomsforvaltningen, blant annet ved å innføre en ordning med kostnadsdekkende husleie. Helse- og omsorgsdepartementet følger opp utredningen gjennom omtale og forslag i statsbudsjett for 2018 (Prop. 1 S ( ) 13. I forslaget gjøres det nærmere rede for endringer og styrking av styringssystemet innenfor dagens ramme, som: Nasjonal helse- og sykehusplan: Nasjonal samordning og styring i tråd med vedtak i Stortinget som operasjonaliseres via eierstyringen og myndighetskrav ovenfor spesialisthelsetjenesten. Planen skal revideres og legges fram for Stortinget i Vektlegge i større grad nasjonal styring og koordinering på tvers av regionene Etablering av Direktoratet for e-helse Mer aktiv politisk styring ved beslutning av statsråden i foretaksmøter Samlet gjennomgang av roller, ansvar og oppgaver innenfor nasjonal IKT- utvikling Innen 2018 skal regionene lage utviklingsplaner med tidshorisont fram mot Dette skal skje i samarbeid med kommunene og andre aktuelle aktører. Det legges til rette for ei felles rammeverk for utviklingen fremover. NOU 2015: 17 Først og fremst Et helhetlig system for håndtering av akutte sykdommer og skader utenfor sykehus. Utvalget gir vurderinger av hvordan den akuttmedisinske kjeden utenfor sykehus kan forbedres og hva som kan gjøres for å sette befolkningen i stand til å hjelpe seg selv og andre ved akutt sykdom og skade. Utredningen foreslår en rekke tiltak for å forbedre de prehospitale tjenestene (fastleger, legevakt, hjemmebaserte tjenester, kommunale øyeblikkelig hjelp døgntilbud, medisinsk nødmeldetjeneste og ambulansetjenesten), herunder nasjonale krav til legevakt. 13 Se Del III, kapittel 6, s.285 [01/2018] 22

148 Direktoratet for e-helse Utviklingstrekk Kommende meldinger, reform- og endringsarbeid Om Helsenæringen ny melding til stortinget i 2018 Regjeringen arbeider med en ny stortingsmelding om helsenæringen 14. En føring for meldingen er at gode helsetjenester og velferd, og næringsutvikling og verdiskaping, henger sammen. Høsten 2017 har Helse- og omsorgsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet invitert næringslivet til dialog og til å gi innspill til meldingen. Et mål er at kommuner og sykehus jobber sammen med næringslivet for å fornye eldreomsorgen og skape framtidas helse- og omsorgstjenester. Det er varslet at meldingen vil komme i Muligheten til bruk av helsedata som grunnlag for innovasjon og næringsutvikling er ofte nevnt i offentlig diskurs. Helsedata er også omtalt i flere av partiprogrammene. Direktoratet for e-helse bør særskilt følge opp arbeidet med meldingen når det kommer i 2018 som del av oppfølgningen av nasjonal strategi for e-helse. I den offentlige diskurs om "helsenæringen" er det fra leverandør og bransjehold beskrevet helsenæringens omfang, utvikling og bidrag til det norske samfunnet. Direktoratet for e-helse vil se på disse synspunktene i sammenheng med vurderinger av stortingsmeldingen som kommer 15. Kommune- og regionreform færre kommuner og fylker i Fra 2020 vil det være 356 kommuner. I juni 2014 var det 428. Regjeringen mener det vil gi et grunnlag for sterkere kommuner som kan ivareta velferdsoppgaver både nå og i framtiden og sikre gode lokalsamfunn for innbyggerne. Stortinget behandlet 8. juni 2017 regionreformen og fra 2020 vil det være 11 fylker inkludert Oslo. 1. januar 2018 slo Nord- og Sør-Trøndelag seg sammen til ett fylke; Trøndelag fylke. Regjeringen mener at ny fylkesinndeling blir bedre tilpasset de samfunnsutfordringene Norge står overfor og legger til rette for en styrket samfunnsutviklerrolle for fylkeskommunene. Et ekspertutvalg nedsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet sommeren 2017, leverte i februar 2018 forslag til nye oppgaver i fremtidens fylkeskommuner 16. Direktoratet for e-helse deltar i Kartverket sitt "Samordningsforum" for å sikre at nasjonale felleskomponenter som folkeregister, matrikkelen, og enhetsregisteret fungerer godt ved sammenslåing av kommuner og fylker. I samordningsforum sitter de sentrale statlige forvaltingsorganene med ansvar på området 17. Helse- og omsorgstjenesten er konsument av de data disse nasjonale komponentene tilbyr, bla. for e-resept, Kjernejournal, grunndata, adresseregister m.v. Eksempelvis i akuttmedisinsk kjede er det vesentlig at e-helse- og IKT-løsninger ikke erfarer driftsproblemer ved overgangene med tanke på kritikalitet og pasientsikkerhet ved akutte tilstander. I arbeidet med kommune- og regionreformen observerer Direktoratet for e-helse at kommuner og fylker tar grep for å modernisere og konsolidere sitt arbeid innen digitalisering og IKT-infrastruktur. Dette arbeidet er utfordrende for sektoren. Direktoratet for e-helse bistår, i samarbeid med bla. Norsk Helsenett SF og KS, kommunal sektor i dette, bla. med teknisk og operativt veiledningsmateriell publisert via Norsk helsenett. KS gjennomfører arrangementer og legger til rette for møteplasser for å forberede kommunene på reformen. Dette arbeidet foregår i samarbeid med Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og de 4 hovedsammenslutningene rettet mot utviklingsarbeid i kommunene 18. Etter at Kommuneloven ble innført tidlig på 90-tallet, har det vært opp til kommunene hvordan de vil organisere sine tjenester. Gradvis har derfor sektorinndelingen som gjelder på sentralt hold mer eller mindre forsvunnet i kommunene og blitt erstattet av en områdeorganisering. Tjenesteområdene vil som oftest være sektorovergripende i forhold til sentralmyndighetenes departementer og direktorater. 14 HOD og NFD: Invitasjon til innspel til stortingsmelding om helsenæringa (Lastet ned ) 15 RAPPORT HELSENÆRINGENS VERDI, MENON PUBLIKASJON NR. 29/ Regjeringen: Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Om kommune- og regionreform ( ) 17 Kartverket: Kommunereformen ( ) 18 KS: Kommune-/regionreformen ( ) [01/2018] 23

149 Direktoratet for e-helse Utviklingstrekk 2018 Dette gir ekstra utfordringer for kommunene, da de også har behov for digitale løsninger og tjenester som har en tverrsektoriell og tverrfaglig innretning. Fastlegeordningen Fastlegeordningen ble innført 1. juni De fleste allmennleger arbeider som selvstendige næringsdrivende i avtale med kommunene. Ordningen har vært en suksess, med svært høy tilfredshet i befolkningsundersøkelser. Fastlegeordningen har likevel utfordringer, bla. fordi 1/3 av fastlegene er 55 år eller eldre og tendenser til vansker med rekruttering og stabilitet i stillingene. Fastlegene selv ønsker mer ordinær og regulert arbeidstid med forutsigbar økonomi, rammer for spesialisering, fritid og akseptable legevaktbelastninger på kveld og natt. Fastlegene har siden Samhandlingsreformen fått flere oppgaver, og revidert fastlegeforskrift (2011) har nye funksjons- og kvalitetskrav. Medisinen blir mer kompleks, og mange av oppgavene må nå løses i kommunene, i samarbeid med fastlegene og fastlegene i samarbeid med sykehusene. Gjennom året 2017 har det fra fastlegehold blitt fremholdt bekymringer for ordningens fremtid 19. Fastlegeordningen er gjennom høsten 2017 behandlet som egen sak i Stortinget, blant annet ved fremlegg av et anmodningsforslag (Dokument 8) i oktober Utfordringsbildet for fastlegeordningen som del av legetjenesten i kommunene, er blant annet (ikke uttømmende 21 ): Kommunene bruker større summer på vikarløsninger Det blir flere avvik på forsvarlighet og pasienttrygge tjenester Kommuner etablerer legestillinger på fastlønn og tilbyr fastlagte løp for videre- og etterutdanning til spesialiteten i allmennmedisin og det er fremmet forslag om at flere kommuner gjør dette (ALIS-ordningen; allmennlege i legespesialisering 22, 23 ) Regjeringen har vedtatt å gjennomføre pilotforsøk i kommuner med primærhelseteam der fastlegen er sentral Stortinget har på bakgrunn av forslag i Stortinget høsten 2017 vedtatt oppfølgning av fastlegeordningen. Informasjonssikkerhet ved fastlegens elektroniske pasientjournalløsning (EPJ-løsning) og drift av disse er et område som p.t. ikke er kartlagt i særlig omfang (ref. rapport om IKT-sikkerhet ved Direktoratet for e-helse) Anmodningsforslaget ble vedtatt sendt Helse- og omsorgskomitéen for behandling. Komitéen avga sin innstilling til Stortinget og behandlet der Forslaget og komiteens tilrådning finnes i Innst. 109 S ( ) 24. Reetablering av Sentralt samarbeidsutvalg i fastlegeordningen: Da fastlegereformen ble innført, besluttet Stortinget at det skulle etableres et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet, KS og Legeforeningen. For å styrke samarbeidet om fastlegeordningen har Helse- og omsorgsdepartementet, KS og Legeforeningen reetablert trepartssamarbeidet 25. Elektronisk pasientjournal i fastlegeordningen: Fastlegene har siden 1980-tallet utviklet elektronisk pasientjournal (EPJ) tilpasset faget allmennmedisin. Som selvstendig næringsdrivende er fastlegen kunde hos en av leverandørene i markedet i dag (hovedsakelig tre leverandører). Anskaffelse av EPJ er noe fastlegene og fastlegekontoret gjør uavhengig av kommunene de jobber for. Integrasjon av EPJ med andre kommunale systemer eller med spesialisthelsetjenesten er et viktig anliggende. Fastlegenes medvirkning i retning av en felles journalløsning er derfor av sentral verdi. Fastlegeforskriften har et eget kapittel Funksjons- og kvalitetskrav til fastlegen 26. Noen av disse 19 Adresseavisen ( ): Kronikk: Fastlegeordningen må styrkes, ikke bare styres (lastet ned ) 20 Stortingets møte : Referat 21 Anders Grimsmo: Utvikling og styrking av fastlegens portnerfunksjoner et bidrag til en bedre helsetjeneste 22 Bergen kommune ALIS-Vest ordningen, Dagens medisin, , lastet ned Stortinget: Representantforslag; Dokument 8:3 S ( ), Innst. 109 S ( ) 25 Regjeringen.no/Helse- og omsorgsdepartementet, , lastet ned Lovdata: Fastlegeforskriften, Kapittel 4. [01/2018] 24

150 Direktoratet for e-helse Utviklingstrekk 2018 kravene i forskriften er vanskelig å operasjonalisere. I så måte viser EPJ- løftet 27 at det er mulig å understøtte arbeidet i allmennmedisin ved å utvikle ny funksjonalitet og måloppnåelse ved å benytte seg av nye e-helseløsninger og tilpasninger i EPJ-systemene (eksempelvis Digital Dialog Fastlege, Legemiddelsamstemming, meldingsutveksling og rapporteringsverktøy). Denne utviklingen og finansiering av tiltakene skjer i samarbeid mellom Legeforeningen, Staten, Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse. 27 EPJ-løftet, Direktoratet for e-helse, [01/2018] 25

151 Direktoratet for e-helse Utviklingstrekk Strategisk utvikling og økonomiske rammer blant sentrale aktører på e-helseområdet 5.1 Sammendrag Kapittelet har to deler. Del 1 er gjennomgang av sentrale aktører i helse- og omsorgssektoren, deres strategiske dokumenter og økonomiske rammer. Siktemålet med del 1 er å beskrive aktørenes egne overordnede målsetninger. Gjennomgangen er et utgangspunkt for å analysere e-helsestrategiens relevans og aktualitet i en større helse- og omsorgspolitisk kontekst. E-helse er et virkemiddel for å realisere de overordnede målene om økt kvalitet og pasientsikkerhet, og er således kun ett av flere ansvarsområder for aktørene. Det gjør det interessant å studere hvordan e-helse figurerer i aktørenes overordnede virksomhetsstrategier, og i relasjon til hvilke målsettinger og satsningsområder. Del 2 beskriver aktørenes strategiske satsninger på e-helseområdet. I Del 2 innledes hvert delkapittel med et overordnet innsatsområdene fra Nasjonal strategi for e-helse ( ) og aktørenes egne strategiske satsninger på området. Gjennomgangen gir et grunnlag for å vurdere hvordan områdene fra Nasjonal e-helsestrategien gjenspeiler seg eller er forankret i aktørenes egne satsninger. Det blir videre mulig å identifisere strategiske interesseområder blant aktørene som bør innlemmes i nasjonal strategi for e-helse som del av revidering. Innledning St. meld. 9 ( ) «Én innbygger én journal» beskriver behovet for sterkere nasjonal styring og koordinering av IKT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren. For å styre IKT-utviklingen slik at helse-norge samlet går i riktig retning mot målet om Én innbygger én journal har Direktoratet for e- helse, på oppdrag fra HOD, og i samarbeid med aktørene i sektor, utarbeidet Nasjonal strategi for e- helse ( ). Aktørene i helse- og omsorgssektoren har gjennom Nasjonalt e-helse styre gitt sin tilslutning til denne. Nasjonal strategi for e-helse ( ) følger opp stortingsmeldingen Én innbygger én journal ved å beskrive seks satsningsområder. Strategiens mål og tiltak er konkretisert og operasjonalisert via de tilknyttede dokumentene "Nasjonal e-helsestrategi og mål " og "Nasjonal handlingsplan for e-helse ). Figur 9 Nasjonal strategi for e-helse peker på seks satsningsområder I rapporten Utviklingstrekk 2018 er det gjort et utvalg av aktører. I senere utviklingstrekkrapporter vil Direktoratet for e-helse trekke inn andre viktige aktører og beskrive disse tilsvarende. [01/2018] 26

152 Direktoratet for e-helse Utviklingstrekk Del I Presentasjon av aktørene, roller, ansvarsområder og virksomhetsstrategi Sentral helseforvaltning I det følgende beskrives roller, ansvarsområder og generell virksomhetsstrategi for Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Direktoratet for e-helse (Sentral helseforvaltning), de regionale helseforetakene (RHF, spesialisthelsetjenesten), og KS (medlemsorganisasjon for kommuner og fylkeskommuner). Helsedirektoratet Helsedirektoratet skal styrke befolkningens helse gjennom helhetlig og målrettet arbeid på tvers av tjenester, sektorer og forvaltningsnivå. Som fag- og myndighetsorgan, skal Helsedirektoratet bl.a. være faglig rådgiver, iverksette vedtatt politikk og forvalte lov og regelverk innenfor helsesektoren. I tillegg har Helsedirektoratet et helhetlig ansvar for den nasjonale helseberedskapen 28. Gjennom omorganiseringen av den sentrale helseforvaltningen med virkning fra 1. januar 2016 kom en endring i samfunnsoppdraget til Helsedirektoratet, med bl.a. en tydeliggjøring av etatens myndighetsrolle, ansvaret for arbeidet kvalitet og pasientsikkerhet og en styrket beredskapsfunksjon. Samtidig ble daværende divisjon for e-helse skilt ut og etablert som en egen etat med ansvar for e- helseområdet. Strategi for Helsedirektoratet: Strategien God helse gode liv. Strategi (revidert 2016) løfter følgende målområder med tilhørende satsninger 29 : Folkehelse og globalt perspektiv. For å lykkes med forebygging og fremme folkehelse, skal direktoratet jobbe med å redusere forekomsten av livsstilssykdommene, som reduserer gode leveår. Helsedirektoratet skal satse på arbeidet med psykisk helse og rus, barn og unge, samt legge til rette for god aldring i en tid der blant annet demens er en stor helseutfordring. Helsedirektoratet har som mål å redusere sosial ulikhet og fremme likeverd og livskvalitet. Kvalitet og pasientsikkerhet. Etaten skal fremme kvalitet og pasientsikkerhet gjennom helhetlige pasientforløp, som sikrer tett oppfølging av pasientene. Helsedirektoratet understøtter tilgang på tilstrekkelig helsepersonell med rett kompetanse og legger til rette for effektive kvalitetstiltak, slik at tjenesten stadig blir bedre og lærer av feil. Direktoratet arbeider for pasient- og helsepersonell-rettigheter og til innovativ tjenesteutvikling som velferdsteknologi og digitale løsninger. Helseberedskap og samfunnssikkerhet. Direktoratet skal kjenne det helhetlige bildet for hvilken risiko og sårbarhet det er for ulike typer beredskapssituasjoner og understøtte sektoren slik at denne har på plass nødvendige planverk og utfører øvelser på samordnet krisehåndtering. Helsedirektoratet skal også ha et særskilt fokus på smittevernarbeid og jobbe for å redusere antibiotikaresistens. Helsedirektoratet har organisert virksomheten i 2018 for å ivareta samfunnsoppdraget og fremtidige endringsbehov i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektoratet har systemansvar for en omfattende tjenesteportefølje både mot befolkning og helsetjeneste. Dette innebærer blant annet et ansvar for å utvikle egne tjenester gjennom omfattende digitalisering. Folkehelseinstituttet (FHI) Folkehelseloven (2012) og Meld. St. 34 ( ) God helse felles ansvar setter som mål for folkehelsearbeidet i Norge at Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder. 28 Jmfr. Hovedinstruks for Helsedirektoratet (2015) 29 Her beskrives kun tre av fem målområder, de to resterende omhandler intern virksomhetsutvikling. [01/2018] 27

153 Direktoratet for e-helse Utviklingstrekk 2018 Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel. Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen og reduserer sosiale helseforskjeller. FHI sitt samfunnsoppdrag er å produsere, oppsummere og formidle kunnskap for å bidra til god folkehelse og gode helse- og omsorgstjenester. Instituttet skal understøtte Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet med relevant kunnskap. Instituttet er en nasjonal kompetanseinstitusjon på en rekke fagområder, herunder smittevern, psykisk og fysisk helse. miljøfaktorer, rusmidler, tobakk, ernæring, fysisk aktivitet og andre forhold som påvirker helsetilstanden og ulikhet i helse, helsefremmende og forebyggende tiltak i befolkningen, og på området internasjonal helse. Forvaltning av helsedata er en viktig grunnstein i FHI sitt arbeid. FHI har en egen områdedirektør for Helsedata og digitalisering. Modernisering av og helhetlig utvikling av infrastruktur for helseregistrene, befolkningsbaserte undersøkelser, biobank, IT, e-helse og digitalisering, vil bidra til en mer effektiv kunnskapsutvikling og- grunnlag på folkehelseområdet. Strategi for Folkehelseinstituttet Strategien Bedre helse for alle. Strategi for FHI inkluderer instituttets utvidede rolle som kunnskapsprodusent for helsesystemet (ikke bare folkehelseområdet) og beskriver følgende kjerneoppgaver med tilhørende prioriteringer 30 : Beredskap. FHI har en sentral rolle i den nasjonale og globale helseberedskapen. FHI skal verne om liv og helse, og bidra til at befolkningen kan tilbys nødvendig medisinsk behandling, pleie og omsorg i kriser og katastrofer i fredstid og krig. Instituttet skal understøtte myndigheter og operative enheter med kunnskap om risiko og helsekonsekvenser av hendelser Forskning og helseanalyse. FHI skal bidra med forskning og helseanalyse for helsesystemet. Kunnskapsproduksjonen har et individ-, gruppe- eller befolkningsperspektiv og skal gi grunnlag for forebygging, helsefremmende arbeid, riktige prioriteringer, kunnskapsbasert praksis og gode helse- og omsorgstjenester. Rådgivning. FHI skal gi kunnskapsbaserte faglige råd om smittevern og miljørettet helsevern for å støtte myndigheter, tjenesten og andre aktører. Rådene omfatter vurdering av risiko og potensiell effekt av aktuelle tiltak. FHI skal gi kunnskapsgrunnlag for vurdering av nye metoder. Vurderinger og råd skal utarbeides gjennom åpne prosesser og kommuniseres raskt og effektivt. Tjenester og infrastruktur. FHI bidrar til å utvikle og levere tjenester og infrastruktur som møter brukernes behov på en effektiv og god måte. Instituttet har som mål å drive effektiv innsamling, forvaltning og utlevering av helsedata og biologisk materiale gjennom helseregistre, helseundersøkelser og biobanker, i samarbeid med andre nasjonale aktører. Et viktig område er å sørge for vaksineforsyning til landets kommuner 31. Prosjekter fra Folkehelseinstituttet (igangsatt/gjennomført): Eksempler er elektronisk dødsmelding, etablert digital datainnsamling for studentenes helse- og trivselsundersøkelse, pilot på folkehelseundersøkelse i Hordaland og pilot digital innsamling i den norske mor og barn- undersøkelsen (MoBa). Direktoratet for e-helse (E-helse) Direktoratet for e-helse ble etablert som fagorgan på e-helseområdet. Direktoratet skal bidra til at vedtatt politikk settes i verk på helse- og omsorgsområdet i tråd med føringene departementet gir. Direktoratet har nasjonal myndighet og premissgiverrolle på e-helseområdet, bl.a. knyttet til standardiseringsarbeidet, og skal være en pådriver i utviklingen av digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren. Direktoratet skal som myndighet ivareta en forutsigbar IKT-utvikling gjennom strategisk styring og nasjonal samordning i helse- og omsorgssektoren. 30 I tillegg løftes interne målsettinger på området «Kommunikasjon» og «Organisasjon, ledelse og kompetanse». 31 FHI er ansvarlig for flere nasjonale registre og tjenester som vaksineinnkjøp og vaksinedistribusjon, Giftinformasjonen, kjemiske og biologiske laboratorieanalyser, utlevering av data fra nasjonale helseregistre og helseundersøkelser, bibliotek for helseforvaltningen, Rusfagsbiblioteket, biobanktjenester og datainnsamling, nettbaserte tjenester som Helsebiblioteket og «Mine vaksiner». [01/2018] 28

154 Direktoratet for e-helse Utviklingstrekk 2018 Nasjonal strategi for e-helse Direktoratet for e-helse lanserte i 2017 Nasjonal strategi for e-helse ( ). Strategien er sektorens felles strategi på e-helseområdet og ble utarbeidet i tett samarbeid med aktørene i sektor. Nasjonalt e-helsestyre har gitt sin tilslutning til strategien. Strategien skal bidra til å realisere regjeringens visjon for Én innbygger én journal som beskrevet i stortingsmeldingen fra 2012 med samme navn. Strategien har seks prioriterte områder: Digitalisering av arbeidsprosesser. IKT-landskapet i helse- og omsorgssektoren skal utvikles i retning av én gjennomgående journalløsning for hele helsetjenesten. Digitaliseringen av legemiddelhåndteringen innenfor virksomheter skal fortsette med høy prioritet. Bedre sammenheng i pasientforløp. Digitale tjenester på nett skal gjøre kontakten med helse- og omsorgstjenesten enklere og bidra til at innbyggerne opplever tjenesten som tilgjengelig og helhetlig. Innbyggeren skal i større grad være med på å utforme egne tjenestetilbud. Bedre bruk av helsedata. I denne perioden skal det bli enklere å få tilgang til sammenstilte helseopplysninger. På lang sikt er målsettingen at én felles EPJ med større struktureringsmuligheter skal gi betydelig bedre helsedata enn i dag. Helsehjelp på nye måter. Målsettingen for perioden er å legge til rette for raskere spredning og innovasjon av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten. Felles digital grunnmur. Den nasjonale IKT-grunnmuren skal styrkes for å kunne realisere løsninger mellom virksomheter i sektoren. Nasjonal styring og økt gjennomføringsevne. Styring, finansiering, leveranse, organisering og implementering av e-helse skal bidra til å realisere e-helse på en raskere og mer kostnadseffektiv måte. I oppfølgningen av strategien har Direktoratet for e-helse kommet med anbefalinger til Helse- og omsorgsdepartementet. Anbefalingene er relatert til grunnleggende forutsetninger for realiseringen av Én innbygger én journal og beskrives i følgende rapporter: IKT- organisering i helse- og omsorgssektoren viser til det komplekse aktørbildet i helse- og omsorgssektoren, med om lag aktører som benytter IKT til å realisere sine mål. Rapporten beskriver at lokale og regionale beslutninger gir et fragmentert IKT-landskap hvor det er krevende å sikre informasjonsutveksling og samhandling på tvers av sektoren. Aktørene forholder seg også til ulike styringslinjer, som gjør det utfordrende å få til nasjonal koordinering av IKT-utviklingen. Digitalisering av offentlig sektor er vanskelig pga. sektorisering, desentralisert styring og mangler i samordning. Dette hemmer koordinert videreutvikling og implementering av felleskomponenter og innføring av felles retningslinjer for utvikling av digitale tjenester, slik også Perspektivmeldingen påpeker. Rapporten og anbefalingene bygger på tidligere vurderinger av virkemidler som trengs for å realisere målbildet med utgangspunkt i Meld. St. 9 ( ) Én innbygger - én journal. Et annet kildegrunnlag for de aktuelle anbefalingene er vurderinger av gjennomførte tiltak fra rapporten Styrket gjennomføringsevne og hvilke tiltak som gjenstår 32. Direktoratet for e-helse understreker behovet for en sterkere nasjonal styring av e-helseområdet for å styrke gjennomføringsevnen i sektoren. Rapporten peker på følgende som kan bidra på dette: Finansieringsmodeller og oppfølgning av disse Bygge felles grunnmur for digitale tjenester Utvikle og ta i bruk juridiske virkemidler Videreutvikle nasjonal styringsmodell på e-helseområdet Styrke nasjonal fagmyndighet Leverandørfunksjon for nasjonale løsninger bør etableres Finansieringsmodeller for nasjonale e-helsetiltak gir overordnede anbefalinger til HOD for hvordan bærekraftig finansiering av digitalisering i helsesektoren kan sikres, herunder nasjonale e-helsetiltak, og hvordan myndighetsrollen kan styrkes når det gjelder finansiering som virkemiddel. 32 Helsedirektoratet (2015). Styrket gjennomføringsevne for IKT-utvikling i helse- og omsorgssektoren. [01/2018] 29

155 Direktoratet for e-helse Utviklingstrekk 2018 Myndighetsoppgaver bør som hovedregel egenfinansieres gjennom bevilgninger over statsbudsjettet fra Helse- og omsorgsdepartementet. Leveranseoppgaver (utvikling, forvaltning, drift og vedlikehold av e-helseløsninger) bør som hovedregel løses av nasjonal leverandørfunksjon og fullt ut samfinansieres av sektoren. For store nasjonale utviklingsprosjekter bør det likevel vurderes om staten skal sikre deler av investeringskostnadene ved overføringer over statsbudsjettet. Leveranseoppgaver i felles grunnmur med utvalgte basistjenester finansieres gjennom obligatorisk samfinansiering. Leveranseoppgaver utenfor felles grunnmur med utvalgte basistjenester finansieres gjennom frivillig kjøp. Informasjonssikkerhet ved bruk av private leverandører i helse- og omsorgstjenesten ble utarbeidet dels på bakgrunn av Helse Sør-Øst RHF sitt vedtak om tjenesteutsetting av IKT-drift til utenlandsk driftsoperatør. Arbeidet i Helse Sør-Øst RHF ble utsatt i 2017 pga. spørsmål om personvern og informasjonssikkerhet var ivaretatt. Helse- og omsorgstjenesten er avhengig av private leverandører innen IKT-området. Sektoren ønsker at sikkerhetsutfordringen løses i fellesskap, i tråd med EU/EØSkrav og beste standard internasjonalt. Rapporten gir forslag til kriterier og rutiner som kan danne grunnlag for det videre arbeidet med informasjonssikkerhet og bruk av private leverandører. Sentralt står ivaretakelsen av både konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet. Personvern og informasjonssikkerhet har særskilt oppfølging i Nasjonal strategi for e-helse. Direktoratet for e-helse har viktige roller på området personvern og informasjonssikkerhet i helse- og omsorgstjenesten. Bl.a. som fagorgan på området og som rådgiver for sektor og tilsynsmyndighetene. Veikart for realiseringen av målbildet for Én innbygger-en journal ble overlevert til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) i januar Direktoratet for e-helse anbefaler at videre oppfølging av stortingsmeldingen Én innbygger én journal realiseres gjennom tre strategiske og parallelle tiltak: 1. Etablering av Helseplattformen i region Midt-Norge 2. Videreutvikling av eksisterende løsninger i spesialisthelsetjenesten i Helse Nord RHF, Helse Vest RHF og Helse Sør-Øst RHF 3. Etablering av en nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste for kommunene utenfor Midt-Norge. Veikartet beskriver overgangen fra dagens svært kompliserte systemlandskap til en situasjon hvor de tre strategiske tiltakene er gjennomført. Tiltakene innebærer ikke en overgang til én felles, nasjonal journalløsning, men vil gi en stor reduksjon av antall løsninger. Det er et viktig bidrag for å oppnå bedre samhandling mellom virksomheter og helsepersonell, men også for at pasienter og brukere skal møte en mer helhetlig og koordinert helsetjeneste. Realiseringen vil skje over flere år. Veikartet stiller økte krav til nasjonal styring, samfinansiering og tett samarbeid mellom virksomheter og nasjonale myndigheter. Rapporten understreker viktigheten av at departementet følger opp tidligere anbefalinger knyttet til etablering av nasjonal tjenesteleverandør og obligatorisk samfinansiering. Rapportenes anbefalinger har fått sin tilslutning i Nasjonalt e-helsestyre (NEHS). Samlet utgjør disse sentrale forutsetninger og veivalg for den videre utviklingen på e-helseområdet nasjonalt. Direktoratet for e-helse forventer i 2018 videre arbeid på disse områdene basert på føringer og oppdrag fra HOD Regionale helseforetak (RHF) Staten har delegert den strategiske styringen av spesialisthelsetjenesten til fire regionale helseforetak (RHF) Dette er Helse Vest RHF, Helse Nord RHF, Helse Midt-Norge RHF, Helse Sør-Øst RHF. Hovedoppgavene til RHFene er å tilby befolkningen gode tjenester innen pasientbehandling, forskning, utdanning og opplæring av pasienter og pårørende. RHFene skal ivareta drift og utvikling av sykehus og annen spesialisthelsetjeneste. Ansvaret utføres gjennom de offentlige sykehusene og gjennom samarbeidsavtaler med private (avtalespesialister). Noen oppgaver løses også gjennom nasjonale selskaper som eies av de regionale helseforetakene i fellesskap. [01/2018] 30

156 Direktoratet for e-helse Utviklingstrekk 2018 Dette delkapittelet beskriver strategisk utvikling og økonomiske rammer i de fire RHFene. Videre beskrives satsningene i hvert enkelt RHF oppdragsbrev og foretaksprotokoller som kilde. Disse dokumentene er i stor grad likelydende for RHFene og danner en felles, strategisk ramme for drift og utvikling av spesialisthelsetjenesten. Oppdragsbrev til RHFene og føringer fra foretaksmøter 33 Foretaksmøtet er foretakenes øverste organ. Foretaksmøtet setter rammer og mål for virksomheten i foretakene. Det skal føres protokoll fra foretaksmøtet, som gjengir foretaksmøtets beslutninger. I foretaksmøtet og protokoll 16. januar 2018 er det egen omtale av e-helse i kapittel 3.4 med oppfølgning av konkrete e-helse- og IKT tiltak i I foretaksmøter og i oppdragsbrev gjøres det nærmere rede for de regionale helseforetakene sitt arbeid, mål og innretning av virksomheten i 2017 og 2018: 1. Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen 2. Prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling 3. Bedre kvalitet og pasientsikkerhet Foretaksmøtet pekte på behovet for å utvikle utviklingsplaner som må ses samlet og sikre det totale helsetilbudet i regionene. Slike planer tar for seg utviklingstrekk knyttet til demografi, folkehelse, sykdomsbildet, bosetning, tilgang på arbeidskraft, mm. Arbeidet skal skje i tett dialog med kommuner, og andre relevante aktører. Utviklingsplanene må også ses i nasjonalt perspektiv, derfor vektlegges felles metodikk. Alle RHFene skal innen utgangen av 2018 utarbeide utviklingsplaner frem mot Følgende dokumenter la føring for utviklingen i RHFene i 2017: Nasjonal strategi for arbeidet mot virale leverbetennelser. Helse- og omsorgsdepartementet 2016 Nasjonal strategi for persontilpasset medisin. Helsedirektoratet 2016 # Ungdomshelse regjeringens strategi for ungdomshelse Prop. 1 S ( ) Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering ( ) Prop. 12 S ( ) Opptrappingsplan mot vold og overgrep ( ) Meld. St. 13 ( ) Kvalitet og pasientsikkerhet For 2018 er disse nye dokumentene lagt til grunn for utviklingen i spesialisthelsetjenesten: Mestre hele livet. Regjeringens strategi for god psykisk helse ( ) Sammen redder vi liv en nasjonal dugnad for å redde liv ved hjertestans og andre akuttmedisinske tilstander. Helsedirektoratet 2017 Meld. St. 6 ( ) Kvalitet og pasientsikkerhet 2016 Nasjonal strategi for tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata Nasjonal hjernehelsestrategi ( ) Nasjonal diabetesplan ( ) Helse Sør-Øst RHF Virksomhetsstrategi - Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Helse Sør-Øst RHF sin plan for strategisk utvikling ( ) ambisjoner oppsummeres i to hovedområder: «Et løft for kvalitet og pasientsikkerhet» og «Standardisering og fornying av IKT». Planen har følgende innsatsområder 34. Pasientbehandling. Tjenesteutvikling og kommunikasjon skal skje etter brukerens behov, det skal satses systematisk på brukermedvirkning, på system- og individnivå. Kvalitet og pasientsikkerhet skal prioriteres i alt som gjøres. Samhandling med kommuner skal videreutvikles. Kompetansespredning og ansvarsoverføring til kommuner skal frigjøre 33 Helse- og omsorgsdepartementet, Styringsdokumenter for spesialisthelsetjenesten m.m. Regjeringen.no/HOD 34 I tillegg rommer planen satsningsområder «Virksomhetsutvikling gjennom mobilisering av ledere og medarbeidere» og «Bærekraftig utvikling gjennom økt handlingsrom» som beskriver interne målsetninger ift kunnskaps- og kompetanseforvaltning og økonomistyring. [01/2018] 31

157 Direktoratet for e-helse Utviklingstrekk 2018 ressurser til spesialisering i sykehusene. Det skal utvikles strategisk samarbeid med private spesialister, for å utnytte eksisterende kapasitet. Forskning og innovasjon. Forskning skal føre til forbedret helse i befolkningen, tilstrebe høy kvalitet og være basert på samarbeid. Innovasjon skal bidra til at resultater fra forskning og erfaringer fra praksis kommer til nytte i pasientbehandlingen. Forskning og innovasjon er fundamenter for en mer effektiv og stadig bedre helsetjeneste. Kunnskapsbasert praksis. Kunnskapsbasert praksis, helhetlige pasientforløp og kontinuerlig kompetanseutvikling er avgjørende for samhandling og god pasientbehandling, kunnskapsbasert standardisering kan redusere uønsket variasjon i klinisk praksis og er et nødvendig fundament for gode, likeverdige og fremtidsrettede helsetjenester. Organisering og utvikling av fellestjenester. Behov for et betydelig løft på IKT-området, regionalt og nasjonalt. Samordnet og sterkere regional styring, standardisering og felles infrastruktur er viktige virkemidler for å gi bedre kvalitet og pasientsikkerhet og sikre utnyttelse av stordriftsfordeler. Strategi for og organisering av IKT-området i Helse Sør-Øst RHF. Det overordnede målet er at relevant, sammenlignbar og oppdatert informasjon og funksjonalitet skal være tilgjengelig på en brukervennlig måte for pasienter, pårørende og helsepersonell, der de trenger det, når de trenger det. Hvert helseforetak (HF) i Helse Sør-Øst RHF har egen IKT-infrastruktur og systemportefølje. Dette gjør IKT-infrastrukturen i regionen svært kompleks, og delvis utdatert. Regionens IKT-strategi bygger på prinsipper om standardisering og konsolidering av regionale løsninger. Disse prinsippene skal også være veiledende for regionale MTU og BTU systemer. Det strategiske regionale ansvaret skal samordnes på tvers av teknologiområder. Dette for å understøtte overordnet strategisk retning, og speile realiteten i dagens og fremtidens pasientbehandling. Program Digital fornying skal realisere målene i regionens IKT-strategi. Prioriterte tiltakene er: Etablere en modernisert regional infrastruktur som fundament for regionale løsninger Etablere en regional klinisk løsning som dekker de viktigste kliniske og diagnostiske områdene Forbedre IKT-støtten til forskningsaktiviteten i regionen Bedre virksomhetsstyring gjennom innføring av regional økonomi- og logistikksystem, med tilhørende system for virksomhetsstyring. Øke samhandling internt i regionen og mot eksterne aktører gjennom integrering av regionale løsninger til nasjonale løsninger Øke brukermedvirkning gjennom felles innbyggertjenester Helse Sør-Øst RHF avdeling for teknologi og e-helse er ansvarlig for å realisere IKT-strategien, og er dermed ansvarlig for strategisk utvikling innen teknologiområdet. Sykehuspartner HF ble etablert i 2015 som felles tjenesteleverandør til HFene for blant annet IKT, HR, innkjøp- og logistikktjenester, inklusive drift og forvaltning av infrastruktur og IKT-løsninger. Sykehuspartner HF skal være regionens verktøy for standardisering og konsolidering og sikre realisering av stordriftsfordeler på teknologiområdet i regionen. Strategien legger til grunn kompetanseutvikling, gevinstrealisering, endringsarbeid og kommunikasjon og kartlegging av mulighetsrommet for standardisering av arbeidsprosesser og prosedyrer på tvers av fag- og systemområder. For å bygge kontaktflate mellom teknologi og klinisk virksomheten ble regionalt senter for kliniske systemer etablert i Senteret skal ivareta det funksjonelle perspektivet i arbeidet med å forbedre systemer og arbeidsprosesser. Med et tverrfaglig og tverrorganisatorisk utgangspunkt skal senteret forvalte regionale standarder og videreutvikle eksisterende og nye løsninger i samarbeid med HFene. Helse Nord RHF Virksomhetsstrategi - Pasientene skal bli møtt med rett kompetanse til rett tid og foretrekke undersøkelse og behandling i Helse Nord. [01/2018] 32

158 Direktoratet for e-helse Utviklingstrekk 2018 Helse Nords strategi Forbedring gjennom samarbeid har fem innsatsområder 35 : Kunnskap, kvalitet og læring. Omhandler forbedringsarbeid på organisatorisk og individuelt nivå, klinisk praksis og organisering av behandlingskjeder. Stikkord er tjenester på internasjonal standard og i henhold til beste praksis. Dette fordrer systemer og rutiner for kvalitetssikring, avvikshåndtering og kvalitetsforbedring som er tuftet på dokumentasjon, åpenhet og læring. Tilgjengelighet. God tilgjengelighet skjer ved desentralisering av høyvolumtjenester og eliminasjon av uverdig ventetid. Telemedisin og ambulerende spesialister skal brukes for å gi tilgang til spesialisthelsetjenester nærmere hjemmet. Regionen ser nærmere på den akuttmedisinske kjede ved bl.a. vurdere logistikk og samordning. Regionen arbeider med å organisere og samordne elektiv virksomhet slik at den samlede ressursutnyttelse og prioritering blir bedre. Rekruttering og stabilisering. Regionen ønsker å fremstå som en attraktiv arbeidsgiver som skaper sterk faglig utvikling. De vil arbeide for regional utdanningskapasitet og fagutvikling gjennom eksempelvis desentralisert tilbud og bruk av IKT. Samarbeid med primærhelsetjenesten. Samarbeidet er en forutsetning for at spesialisthelsetjenesten skal fungere optimalt. Målet er et mest mulig sømløst helsevesen, optimal samordning av tjenester og fleksibel utnyttelse av ressurser på tvers av nivåer og foretaksgrenser, til beste for befolkningen. Regionen etablerer strategiske og operative samhandlingsarenaer, fagnettverk og prosjektrettet utviklingsarbeid mellom første og andre linje. Informasjonsteknologi og telemedisin. IKT skal ikke være et mål i seg selv, men et viktig verktøy som kan knytte Helse Nord sammen, og bidra til å kompensere for avstander i tid og rom, og på tvers av nivåer (kommune, spesialist, privat). Helse Nord skal bli ledende i landet på å ta i bruk IKT som verktøy for bedre tilgjengelighet og arbeidsflyt, samarbeid og effektivitet. Innbyggerinformasjon gjennom oversiktlige og lett tilgjengelige internettportal. Strategi for og organisering av IKT-området i Helse Nord Januar 2017 ble Helse Nord IKT etablert som et eget helseforetak med ansvar for sentral drift og forvaltning av felles IKT-systemer for alle sykehusene i Helse Nord. HFet skal understøtte helseforetakenes behov for IKT-tjenester både når det gjelder løpende drift, forvaltning, innovasjon og utvikling. FAKT-programmet (Felles arkitektur, konsolidering og teknologi) for modernisering, etablering og realisering av regionale IKT-tjeneste eies av Helse Nord IKT. Programmet bidrar med å koordinere aktivitetene for å regionalisere felles løsninger, ta frem egnet arkitektur, teknologi og prosesser slik at målene i Helse Nords strategi nås. Helse Vest RHF Virksomhetsstrategi - Å fremje helse, meistring og livskvalitet. Helse Vest RHFs strategi Helse 2035 har fire sentrale tema. IKT og digitalisering som viktige områder er gjennomgående i alle. Pasientens helsetjeneste. Dette området har tiltak knyttet til kvalitet og pasientsikkerhet og med målsetning om å unngå uønsket variasjon. Pasientens helsetjeneste skal gi et helhetlig og tverrfaglig tjenestetilbud og et sammenhengende behandlingsforløp, organisert med utgangspunkt i den enkeltes behov. Ett helsevesen. Informasjon, tjenester og behandlingsforløp skal håndteres på en helhetlig måte. IKT-løsningene i spesialisthelsetjenesten skal legge til rette for samhandling nasjonalt, understøtte regionale og lokale arbeidsprosesser, og samhandle med løsningene i primærhelsetjenesten. Pasient og pårørende skal ha en sentral og aktiv rolle i (behandlings- )forløpet. 35 I tillegg er God effektivitet og ressursutnyttelse og Medvirkning og kommunikasjon satsningsområder, med målsetninger knyttet til virksomhetsintern utvikling. [01/2018] 33

159 Direktoratet for e-helse Utviklingstrekk 2018 Utvikling av helsetjenester. Utvikling i tjenestene, innebærer å kultur for endring og med oppmerksomhet på gevinstrealisering. Nytten av teknologi og automatisering skal medvirke til å frigjøre kapasitet. Et annet mål er å effektivisere prosesser og drift, samt realisere potensialet i pasientene sin egeninnsats. Tjenester skal gis på beste effektive nivå, som også innebærer tjenesteyting i hjemmet. Regionen vil bidra til å utvikle helseforskning, helseinnovasjon og anvendt teknologi ved å gi FoU-miljøer tilgang til helsedata og IKTsystemer av verdensklasse. Medarbeidere, ledelse og organisasjon. Regionen vil dyrke kompetanse og stolthet blant medarbeider. Regionen har digitalisering som kompetansekrav både til medarbeidere og ledere. Strategi for og organisering av IKT-området i Helse Vest Den regionale prosjektporteføljen er bygd opp rundt følgende program: 1. HELIKS står for helhet i kliniske system, og er en videreføring av Felles EPJ programmet og innføring av elektroniske pasientjournaler ELIKS skal også levere på de nasjonale målene, uttrykt i stortingsmeldingen Meld. St. 9 ( ) Én innbygger én journal. 2. LIBRA (Lager, innkjøp, budsjett, regnskap, avtaler) samler området økonomi, finans og innkjøp. Det er anskaffet ny løsning fra IBM og SAP. Programmet har gjennomført prosjekt for samordning av ulike register og dataadministrasjon, samt gjort et betydelig prosessarbeid i forkant av anskaffelser. 3. Alle Møter. Formålet er å digitalisere samhandlingen mellom pasient/bruker og helsetjenesten. Programmet arbeider både på regionalt og nasjonalt nivå. Målet er at pasienter og pårørende skal ha rett informasjon lett tilgjengelig, og at aktivitetene i poliklinikkene er planlagte og effektive. Helse Vest IKT AS er eid av Helse Vest RHF og leverer produkter og tjenester til HFene på IKTområdet. Selskapet skal sørge for en trygg og god forvaltning av den samlede systemporteføljen, og bidra til ytterligere samordning av IKT i foretaksgruppen. Selskapet skal medvirke til at system- og prosess-støtte henger godt og helhetlig sammen. Dette inkluderer både eigne ITIL-prosesser, porteføljeprosesser (inkludert gevinst- og endringsledelse), arkitektur, test og kvalitet. Styringsdokumentet for 2017 til Helse Vest IKT AS viser Helse Vest RHF sine premisser og rammer for virksomheten. Mål og resultatkrav til selskapet er bl.a. å delta med kompetanse og ressurser til gjennomføring av program og prosjektledelse, opplærings og kompetansetiltak, tiltak for å styrke beredskap og informasjonssikkerhet. Selskapet skal bidra til å utvikle en god meldekultur og skal implementere Helse Vests innovasjonsstrategi. Helse Midt-Norge RHF Virksomhetsstrategi - Vi skal bygge en fremragende helsetjeneste til det beste for pasientene og befolkningen. Helse Midt RHF sin Strategi 2030 har fire strategiske mål: Vi skaper pasientenes helsetjeneste. Befolkningens behov er styrende for hvordan vi utvikler oss. Pasienter og pårørende deltar aktivt i beslutninger om egen behandling og utvikling av helsetjenesten. Vi rekrutterer, utvikler og beholder kompetent personell. Ansattes kompetanse er pasientenes trygghet for god kvalitet. Rett kompetanse møter pasientene gjennom hele forløpet. Vi tar vår del av ansvaret for utdanning. Vi tar i bruk kunnskap og teknologi for en bedre helse. Ansatte og organisasjon utvikler og tar i bruk ny kunnskap og teknologi. Korte vei fra kunnskap til forbedret praksis. [01/2018] 34

160 Direktoratet for e-helse Utviklingstrekk 2018 Vi er gode lagspillere. Vi tenker helhet og samhandling. Laget består av alle aktører som bidrar i helsetjenesten. Vi spiller hverandre gode og utnytter hverandres fortinn. Strategi for og organisering av IKT-området i Helse Midt-Norge RHF Helse Midt-Norge RHF vedtok i 2012 strategi for IKT og året etter en handlingsplan. Fem strategiske hovedmål for IKT skal brukes som redskap for å støtte og gjennomføre nødvendige prioriteringer og endringer fremover: Standardisering Informasjonsdeling gjennom hele pasientforløp Journalsystemer i strukturert form og med aktiv beslutningsstøtte Bedre ressursutnyttelse og pasientlogistikk, samt redusert pasienttransport Bedre prioriterings- og gjennomføringsevne Handlingsplanen legger opp til et bytte av pasientadministrative systemer/elektronisk pasientjournalsystemer (PAS/EPJ-systemer) gjennom kommersiell anskaffelse. Tidspunktet vurderes som egnet for et slikt prosjekt sett opp mot nasjonale planer for, jf. Meld. St. 9 ( ) Én innbygger én journal og oppfølgningen av denne nasjonalt. HEMIT er organisert som en avdeling i Helse Midt-Norge RHF og har ansvar for alle IKT-løsninger i regionen. HEMIT skal understøtte HFene i Midt Norge sine behov for IKT-tjenester både når det gjelder løpende drift, forvaltning, innovasjon og utvikling. HEMIT legger i sin årsrapport for 2016 vekt på sine aktiviteter knyttet til rollen som driftsleverandør, arbeidet med kunnskapsspredning og kompetansebyggende (HEMIT konferansen), samt stor prosjektvirksomhet i tillegg til Helseplattformen nevnes innføring av SAP som nytt logistikk og økonomisystem, samt prosjekt for anskaffelse av felles IKT-løsning for alle laboratorier i regionen. HEMIT viser også at organisasjonen er under styrking både kapasitetsmessig og kompetansemessig for å kunne bistå HFene med utvikling av helsetjenester. Viktigheten av å forstå helsetjenester og hvordan teknologien kan bidra til å optimalisere disse er viktige satsningsområder. HEMIT fikk i 2016 det operative ansvaret for det regionale porteføljekontoret. Helse Midt-Norge RHF balanserer initiativ og aktiviteter både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå: Helse Midt-Norge RHF vil delta aktivt i nasjonalt samarbeid og støtter det nasjonale målbildet og ambisjonen om sterkere styring og økt gjennomføringsevne. Helseregionen vil bidra til at det utarbeides omforente planer for å nå det nasjonale målbildet. Regionen ser behov for å konsolidere dagens aktørbilde og viser til at dagens måte å organisere og drive helse IKT på ikke er bærekraftig i fremtiden. De mener at helseregionene i fellesskap bør lete etter hensiktsmessige strukturer for strategi, utvikling, og drift og forvaltning av helse IKT. Gjenbruk av produksjonsmiljø gir synergier, og det er god kompetanse og praksis innen ulike deler av drift og forvaltning av helse IKT. Helse Midt-Norge er opptatt av at IKT kompetanse, ressurser og produksjonsmiljø gjenbrukes og tilbys nye behov der de måtte oppstå. Regionen arbeider for å få på plass en forvaltningsorganisasjon for Helseplattformen. Drift- og forvaltningsorganisasjon for ny journalløsning i Midt-Norge er svært sentral. Helse Midt-Norge og Trondheim kommune deltar i arbeidet. Regionen mener at leverandørmarkedet skal benyttes der det er formålstjenlig. Med bakgrunn i spesialisering, teknologisk utvikling og effektivisering er Helse Midt-Norge opptatt av at HEMIT nyttiggjør seg leverandørmarkedet på områder der det er formålstjenlig. Regionen vil ha åpne prosesser med god involvering. Helse Midt-Norge RHF ser at endringer i helse IKT stiller krav til kultur, endringsvilje og tilpasningsevne. Regionens endringer og prosesser skal derfor preges av åpenhet og involvering av berørte parter. Det er etablert en egen styringsmodell for Helseplattformen. Helse Midt-Norge RHF og Trondheim kommune samarbeider med alle kommuner i regionen om programmet, der programstyret ledes av administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF. Alle helseforetak er representert med medarbeidere i [01/2018] 35

161 Direktoratet for e-helse Utviklingstrekk 2018 programmet (Helse Møre og Romsdal, Helse Nord-Trøndelag og St. Olavs Hospital, HEMIT og Sykehusapotekene), og ansatte fra fire forskjellige kommuner jobber i Helseplattformen. 85 kommuner har signert samarbeidsavtale eller fullmakt med Helse Midt-Norge RHF, som gir dem en opsjon til å bestille og ta i bruk den løsningen som velges. Dette innebærer at disse kommunene kan velge å ta del i anskaffelsen på et senere tidspunkt, og at de kan ta i bruk den nye løsningen når den foreligger Felles-regionalt samarbeid Nasjonal IKT Helseforetak (NIKT HF) Nasjonal IKT er et foretak, og spesialisthelsetjenestens hovedarena for samhandling innenfor IKT. NIKT skal bidra til større grad av samordning, arbeidsdeling og erfaringsdeling på tvers av RHFene. NIKTskal bidra til spesialisthelsetjenestens gjennomføring av nasjonale prosjekter og til dialog og samarbeid med relevante interessenter. Felles IKT- strategi for spesialisthelsetjenesten ( ) er utviklet i samarbeid med lederne i de fire helseregionene, Norsk Helsenett og Direktoratet for e-helse. Strategien erstatter ikke RHFenes IKT-strategier, men legger føringer for samhandling og standardisering på tvers av RHFene. Strategien skal støtte opp under det langsiktige målbildet i stortingsmeldingen Én innbygger én journal. Målene for strategiperioden er: 1. Tilrettelegge for økt samordning av felles tjenester og løsninger i fremtiden. 2. Tilrettelegge for koordinerte IKT-porteføljer på tvers av regionene 3. Tilrettelegge for flere felles IKT-anskaffelser 4. Tilrettelegge for økt samordning og standardisering innen IKT arkitektur. 5. Tilrettelegge for økt kompetansedeling og læring innen mellom NIKT og RHFene (Samle informasjon om beste praksis, forvalte informasjon i felles bibliotek - Kilden - og delta på arenaer) 6. Etablere og forvalte IKT-styringsprinsipper som tilrettelegger for helhetlig prioritering, styring og gjennomføring. 7. Etablere finansieringsprinsipper som bidrar til flere felles prosjekter/tiltak. NIKT HF sin prosjekt- og programportefølje består av RHFenes felles prosjekter og programmer for spesialisthelsetjenesten, og understøtter målsetninger og strategier for spesialisthelsetjenesten. Automatisk melding om fødsel har etablert løsning slik at fødselsnummer kan hentes innen 12 timer. Løsningen er i bruk og prosjektet er avsluttet. Prehospital EPJ (P-EPJ). Prosjektet skulle vurdere og anbefale konsepter for regional og felles nasjonale løsninger for elektronisk pasientjournal for den prehospital verdikjede. Prosjektet er foreløpig stoppet grunnet ressursutfordringer. Program for samordning av neste generasjons EPJ. Prosjektet er midlertidig stoppet i gjennomføringsfasen. Robust Mobilt Helsenett omhandler kobling mot helsenettet for mobile enheter, som bedrer muligheten for å samhandle elektronisk. Konsept er utarbeidet og planleggingsfasen pågår. SAFEST Prosjektet er i realisering. Prosjektet koordinerer helseregionene og Statens Legemiddelverk i deres arbeid med å implementere forbedret informasjon og gjøre den tilgjengelig. Bakgrunnen for prosjektet er å forbedre legemiddelinformasjon fra Statens Legemiddelverk for å understøtte riktig forordning av legemidler i sykehusene. Digitale innbyggertjenester for spesialisthelsetjenesten (DIS) har i 2017 hatt fokus på å etablere felleskomponenter og funksjonalitet fra målbildet for innbyggertjenester vedtatt av styret i Nasjonal IKT HF i Konkrete prosjektaktiviteter i 2017 var: Digitale skjema, direktevarsling og videreformidling, behandlingsrettet dialog og samhandling og mobile helsetjenester. Digital patologi skal gi kortere tid til diagnose, færre feil og misforståelser, raskere og riktigere behandling, og bedre utnyttelse av kapasitet gjennom samhandling for å håndtere fremtidig økning i prøvemengde. I 2017 ble konsept utarbeidet og planleggingsfase startet for felles interregionale aktiviteter knyttet til terminologi, kodeverk og utvekslingsformater. Arbeidet i NIKT gjøres i stor grad gjennom ulike fora: [01/2018] 36

162 Direktoratet for e-helse Utviklingstrekk 2018 Prosjektforum/Strategiråd for Nasjonal IKT er arena for strategisk koordinering, innstilling til prioritering samt forankring av en felles tilnærming til viktige spørsmål innen e-helse på interregionale og nasjonale områder. Strategiråd for Nasjonal IKT skal være en arena for å drøfte helseregionenes ulike synspunkter og perspektiv på interregionale og nasjonale områder. Fagforum for porteføljestyring: Forumet skal bidra til bedre samordning, gjenbruk og høyere grad av standardisering mellom de fire helseregionene for å oppnå gode og likeverdige helsetjenester. Fagforum for porteføljestyring er helseregionenes samarbeidsarena innen IKT for å oppnå mer samordnede prosjektporteføljer og felles praksis. Fagforum for klinisk IKT : Fagforum for klinisk IKT skal sikre at IKT-løsninger utvikles i henhold til forbedring av klinisk virksomhet. Fagforumet skal utarbeide beskrivelser av behov, målbilder og nytte av nye kliniske system. Teknologiforum for medisinske kvalitetsregistre (FMK): FMK er et rådgivende forum som skal bidra til at alle nasjonale medisinske kvalitetsregistre har eller så raskt som mulig får utviklet en velfungerende og kvalitetssikret teknologisk løsning, som driftes gjennom et felles nasjonalt driftsmiljø. Systemeierforum (SEF). Systemeierforum er helseregionenes felles arena for å oppnå mer samordning i dagens kliniske informasjonssystemer. Fagforum arkitektur (FA): Fagforum for arkitektur er helseregionenes samarbeidsarena for å oppnå mer samordnet interregional virksomhetsarkitektur. Fagforumet skal bidra til at god praksis innen interregional virksomhetsarkitektur kan gjenbrukes av helseregionene. Felles plan for neste generasjons EPJ/PAS i tre helseregioner I tråd med oppdrag gitt i foretaksmøtet i januar 2017, leverte Helse Vest RHF, Helse Nord RHF og Helse Sør-Øst RHF den 20. oktober 2017 Felles plan for neste generasjons EPJ/PAS: Sørge for en felles plan og koordinert utvikling av elektronisk pasientjournal (EPJ) og pasientadministrative systemer (PAS), blant annet for å danne grunnlag for felles realisering av Én innbygger én journal (jmf. Foretaksprotokoll fra januar 2017). I planverket legger de tre regionale helseforetakene vekt på at DIPS AS lykkes med ferdigstilling av DIPS Arena. Regionene ser behovet selskapet har for tilstrekkelige ressurser til å understøtte både spesialisthelsetjenestens behov og mer effektiv elektronisk samhandling med avtalespesialister, kommunal helse- og omsorgstjeneste og fastleger. Planen vil bli revidert når utfallet er kjent. Følgende vurderinger er lagt til grunn for planen: De aktuelle regionene vurderer det som mindre risikofylt å realisere målsetningene i Én innbygger én journal gjennom tre regionale EPJ/PAS-prosjekter, enn gjennom felles prosjekter. Dette uavhengig av om en velger å modernisere dagens løsninger eller anskaffe ny løsning etter mønster fra Helseplattformen. Regionene er i tvil om større prosjekter vil medføre kostnadsreduksjon i et komplekst virksomhets- og systemlandskap Prioriterte områder er tiltak som kan lede til samordning, systemintegrasjon og bidra til mer effektive arbeidsprosesser. Områder som peker seg ut som kostnadsbesparende må følges opp med gevinstplaner og gevinstrealisering. Behov for avklaringer rundt begrepet «Nasjonale løsninger» og tilhørende foreslåtte aktivitetsbaserte finansieringsordning for bruk av disse. RHFene mener at dokumentdeling på tvers av virksomheter og systemer vil realisere målrettingen om at pasientinformasjonen følger pasienten på tvers av regionene. RHFene vil nå ta initiativ til implementering av slik deling basert på internasjonale standarder (eks. IHE XDS). Det langsiktige målbildet for planen er en felles, samordnet EPJ/PAS med prosess- og beslutningsstøtte for de tre regionene. Det regnes som grunnlaget for god samhandling med de øvrige aktørene i helsetjenesten i tråd med målsettingene fra stortingsmeldingen Én innbygger én journal. Dette bygger på en regional standardisering og konsolidering av løsningene. Videre legger det til rette for utvikling av felles standarder på tvers av regionene. RHFene forplikter seg i planen til å bidra aktivt til å sikre god integrasjon mellom PAS/EPJ system i spesialisthelsetjenesten og PAS/EPJ systemene for de kommunale helse- og omsorgstjenestene. [01/2018] 37

163 Direktoratet for e-helse Utviklingstrekk 2018 Figur 10 Målbildet for felles plan som hentet fra rapporten. (Direktoratet for e-helse er rett skriveform.) Målsettingene med en felles plan er å etablere en felles koordinert oppfølging av DIPS for å få mer kundemakt og en tydeligere prioritering av produktutviklingen. Dette skal også lede til redusert variasjon i konfigurering og oppsett av DIPS Arena for mer effektiv forvaltning av løsningen. Redusert variasjon i krav til funksjonalitet skal forenkle produktutviklingen og forbedre brukeropplevelsen. Felles plan etablerer en arbeidsfordeling av testing og pilotering for å redusere samlet arbeidsinnsats. Et felles grensesnitt mot nasjonale tjenester vil redusere utviklingsbehov og risiko for feil, samtidig som et felles grensesnitt mot likeartede regionale tjenester vil redusere utviklingsbehov. Samarbeidet skal bidra til overordnet koordinering av planer for innføring av nye versjoner av DIPS Arena, og en felles gjennomgang av tilgangsstyring (utredning levert ultimo 2017). Felles plan avgrenser seg fra detaljert koordinering av utrulling av nye versjoner av DIPS Arena, konsolidering av løsninger på tvers av de tre RHFene og omhandler heller ikke planer for utrulling av andre kliniske systemer relatert til PAS/EPJ, primært løsninger for kurve- og legemiddelhåndtering og regionale billedarkiv. Førende prinsipp for modellen er samsvaret mellom ansvar for gjennomføring av prosjekt og tilhørende virksomhetsstyring og gevinstrealisering. Gjennomføringen vil i stor grad skje innenfor og mellom de regionale programmene som har ansvaret regionalt for gjennomføring av tiltakene Kommunal helse- og omsorgstjeneste KS sin digitaliseringsstrategi - Gode og tilgjengelige digitale tjenester styrker dialogen med innbyggere og næringsliv og gir gode lokalsamfunn. KS har ansvaret og mandat for samordning av digitaliseringsarbeidet i kommunal sektor gjennom vedtak i hovedstyret Digitalisering er ett av fire satsningsområder for KS. KommIT Rådet er strategisk rådgivende organ på digitaliseringsområdet for kommunal sektor. Rådet ble opprettet for å koordinere viktige tiltak mellom stat og kommune i områder der kommunesektoren er sterkt involvert. KommIT-rådet er ansvarlig for den strategiske ledelsen av arbeidet med felles kommunalt rammeverk for digitalisering og felles kommunal IKT-arkitektur. Rådet prioriterer prosjekter innenfor gitte økonomiske og kapasitetsmessige rammer. Rådet skal bidra i utvikling av KS posisjoner (høringer, lovarbeid) og bidra inn i arbeidet med digitaliseringsstrategien. KS digitaliseringsutvalg 36 Landstinget velges hvert fjerde år av kommuner og fylkeskommuner er førende. Velger Hovedstyret, som er det politiske organet, sikrer at de politiske vedtakene følges opp. Rådmannsutvalget, rådgivende og veiledende organ som gir innspill. Administrerende Direktør forvalter KS som organisasjon. [01/2018] 38