Statusrapport Nasjonal e-helseportefølje

Transkript

1 [Dokumenttittel] Vedlegg 4B Statusrapport Nasjonal e-helseportefølje November 2018 [Rapportnummer] 1

2 Tittel: Statusrapport nasjonal e- helseportefølje Utgitt: November 2018 Utgitt av: Direktoratet for e-helse Kontakt: Besøksadresse: Verkstedveien 1, 0277 Oslo Tlf.:

3 Forord Nasjonal porteføljestyringsprosess er ett av virkemidlene for å oppfylle nasjonal e-helsestrategi Denne rapporten gir en oversikt over pågående prosjekter og programmer 1 i nasjonal e-helseportefølje. Den nasjonale e-helseporteføljen består av prosjekter som understøtter nasjonal e-helsestrategi, har avhengigheter til prosjekter i porteføljen og/eller er avhengig av nasjonal innsats. Prosjekter med høy grad av strategisk tilknytning, høy nytte og akseptabel risiko, prioriteres i porteføljen. Målet med denne rapporten er å gi aktørene i Nasjonal styringsmodell et helhetsperspektiv og skape en felles forståelse av omfanget og potensialet for gevinstrealisering i den pågående porteføljen. Rapporten skal også gi innsikt i risiko, utfordringer og sentrale avhengigheter, samt forutsetninger for realisering av gevinster. Dette vil være et utgangspunkt for diskusjoner og anbefalinger relatert til nasjonal e- helseportefølje. Rapporten utarbeides som underlag til NUIT (Prioriteringsutvalget) tre ganger årlig og som orientering til Nasjonalt e-helsestyre og NUFA (Fagutvalget). Denne rapporten baserer seg på innrapportering til nasjonal e-helseportefølje per 10. oktober Underlaget for rapporten er i hovedsak innrapportering fra aktørene og møter med porteføljekontakter hos aktørene. Rapporten utarbeides av nasjonalt porteføljekontor i Direktoratet for e-helse. Innrapporteringen av prosjekter til porteføljen fra aktørene er samlet her. 1 I denne rapporten benyttes "Prosjekt" som en samlebetegnelse for både prosjekt og program. 3

4 Innhold 1 Sammendrag Porteføljens knytning mot nasjonal e-helsestrategi Status nasjonal e-helseportefølje Overordnet status Risiko Porteføljen fordelt på fase i Prosjektveiviseren Omfang i Prosjektenes totalkostnad Totale kostnader Årlige forvaltningskostnader Gevinster Forutsetninger og avhengigheter Avhengigheter Forutsetninger

5 1 Sammendrag Denne rapporten er basert på innrapportering av status for nasjonale e-helseprosjekter i oktober I rapporten sammenliknes status fra forrige innrapportering som var april Den nasjonal e-helseportefølje har målt i budsjett 2018 økt sammenliknet med forrige rapportering. Økningen skyldes komplettering av porteføljen med strategiske tiltak fra de regionale helseforetakene. Samlet budsjett i 2018 er oppgitt til å være i overkant av 1 mrd. kroner. Omfanget er i realiteten større ettersom flere av prosjektene ikke har rapportert budsjett. Årsaken til at enkelte tiltakseiere ikke rapporterer budsjett for tiltaket i 2018 er blant annet knyttet til prosjekter som er i anskaffelse og at det er første gangs innrapportering. Tiltakenes størrelse er avgrenset til budsjett for inneværende år. Det er en positiv utvikling at alle de regionale helseforetakene nå har meldt inn strategiske prosjekter til nasjonal e-helseportefølje. Prosjektene i porteføljen har også fått et riktigere størrelsesnivå, ettersom mindre prosjekter nå er slått sammen til større prosjekter eller programmer. Porteføljen inneholder nå de strategiske prosjektene i veikartet for målbildet "Én innbygger én journal". Ved innrapportering er det fokus på status, risiko, gevinster, kostnader, avhengigheter og forutsetninger. Gjennom de siste årene har det vært en gradvis forbedring av innrapporterte data. Det må fortsatt arbeides videre med å øke kvaliteten på dette for å kunne gi et riktig bilde av helheten. Det er for eksempel fremdeles under 50 % av prosjektene som rapporterer kvantifiserbare gevinster, selv om aktørene har utviklet seg positivt med hensyn til modenhet innenfor gevinstrealisering. Status- og risikoprofilen på porteføljen vurderes som tilfredsstillende. Fra et porteføljeperspektiv ansees sektorens manglende innføring av PKI-infrastruktur, eid og HelseID som en risiko. Flere prosjekter melder om avhengighet til innføring av HelseID. Dels handler det om at implementering tar mer tid og blir mer kostbart enn antatt, og dels er det usikkerhet rundt sektorens planer for implementering av HelseID, PKI-infrastruktur og eid. For at porteføljens gevinster skal kunne realiseres forutsetter ofte porteføljens prosjekter organisasjonsutviklingstiltak eller endringer i aktørenes EPJ-systemer. Uten disse innføringstiltakene reduseres gevinstuttaket. I denne rapporten er det utarbeidet en oversikt over de viktigste prosjektene i porteføljen som vil kreve innføringsarbeid i kommunene. Kommunene eier kun 1 % av prosjektene i porteføljen, men en stor andel av prosjektene i porteføljen vil kreve innføringsaktivitet i kommunene. Flere av disse prosjektene forventer at kommunene igangsetter aktiviteter for å kunne ta ut planlagte gevinster. 5

6 2 Porteføljens knytning mot nasjonal e-helsestrategi Nasjonal e-helsestrategi er et viktig styringsdokument for e-helseutviklingen i helse- og omsorgssektoren. Strategisk tilknytning er et av prioriteringskriteriene for nasjonal e-helseportefølje. Nasjonal e-helsestrategi er inndelt i seks strategiske områder. Aktørene har selv vurdert hvilket strategisk område prosjektene bidrar sterkest på. Budsjettet for nasjonal e- helseportefølje på 1,1 milliarder for 2018 er fordelt på de strategiske områdene som vist i figuren under Digitalisering av arbeidsprosesser 448 Bedre sammenheng i pasientforløp Bedre bruk av helsedata Helsehjelp på nye måter 282 Felles grunnmur for digitale tjenester Nasjonal styring av e-helse og økt gjennomføring Figur 1: Størrelse per strategisk område (i mill. kroner) Det strategiske området Digitalisering av arbeidsprosesser er størst i omfang, og prosjektene utgjør i omfang 40 % av porteføljens budsjett for Bedre sammenheng i pasientforløp har omtrent like mange prosjekter, og et omfang på 25 % av porteføljen. Disse to strategiske områdene har økt omfanget betydelig i løpet av 2018, mens de resterende områdene har vært relativt stabile. Digitalisering av arbeidsprosesser har en vesentlig økning siden forrige rapportering på grunn av ny-innmeldte prosjekter fra RHF-ene. 1. Digitalisering av arbeidsprosesser understøttes av 19 prosjekter med et totalt omfang på 448 mill. i Målet om én gjennomgående og modernisert journal for hele helsetjenesten er den viktigste driveren for dette området. Direktoratet for e-helse sitt prosjekt Én innbygger én journal: Helhetlig samhandling og felles journal for kommunal helse- og omsorgstjeneste, Helseplattformen i Helse Midt Norge og RHF-enes oppgradering til DIPS Arena (Heliks i Helse Vest, FRESK i Helse Nord og Regional EPJ modernisering i Helse Sør-Øst) representerer viktige strategiske prosjekter. I tillegg er prosjekter for modernisering av kliniske applikasjoner og digitalisering av legemiddelinformasjon i hver enkelt virksomhet med på å understøtte dette strategiske område. 2. Bedre sammenheng i pasientforløp understøttes av 17 prosjekter med et totalt omfang på 282 mill. i Dette strategiske området består av fire innsatsområder. 6

7 2.1 Involvere innbygger i planlegging og gjennomføring av helsehjelp. Det pågår flere prosjekter relatert til helsenorge.no hvor Nasjonal IKT sitt prosjekt DIS - Digitale innbyggertjenester for spesialisthelsetjenesten er størst i omfang. 2.2 Sikre kontinuitet i ansvarsoverganger Innsatsområdet omhandler samhandling og består blant annet av Helsedirektoratet sine prosjekter Primærhelseteam, Oppfølgingsteam og Pakkeforløp for psykisk helse og rus. 2.3 Dele oppdaterte legemiddelopplysninger gjennom hele pasientforløpet - på tvers av organisasjoner. Helse Sør-Øst RHF sitt prosjekt Regional kurve og medikasjon er størst i omfang innenfor dette området. Digitalisering av legemiddelområdet i Direktoratet for e-helse inneholder en rekke prosjekter med mål om å øke pasientsikkerheten gjennom å dele pasientens legemiddelopplysninger digitalt mellom behandlere på tvers av behandlingsnivå for innbygger. 2.4 Dele viktige helseopplysninger i den akuttmedisinske kjeden Innsatsområdet består av Helse Vest RHF sitt prosjekt AMK interregionalt, og prosjektet Kjernejournal innsyn journal i Direktoratet for e-helse. 3. Bedre bruk av helsedata understøttes av seks prosjekter med et totalt omfang på 135 mill. i Helsedataprogrammet som eies av Direktoratet for e-helse er størst innenfor området, og skal gi enklere tilgang og bedre grunnlag for analyse av helsedata. 4. Helsehjelp på nye måter understøttes av to prosjekter med totalt omfang på 88 mill. i Begge eies av Helsedirektoratet. Nasjonalt program for velferdsteknologi er driver på området som skal hjelpe innbyggerne å klare seg selv i eget hjem, og bidra til å sikre livskvalitet og trygghet for brukerne. 5. Felles grunnmur for digitale tjenester understøttes av åtte prosjekter med et totalt omfang på 141 mill. i Direktoratet for e-helse er en betydelig bidragsyter på området med vesentlig samfinansiering fra sektoren. I 2018 er Program for Felles infrastruktur og arkitektur (FIA) størst i omfang. I tillegg er Program for kodeverk og terminologi, MF Helse og Regional utvidelse av stamnettet (Norsk Helsenett) viktige prosjekter. 6. Nasjonal styring av e-helse og økt gjennomføring understøttes av to prosjekter med et totalt omfang på 18 mill. i Direktoratet for e-helse eier prosjektene på området; Ny e- helseorganisering NEO og Nasjonal e-helsemonitor. Dette strategiske området gjennomføres imidlertid i liten grad som prosjekter, og vil derfor være mindre synlig i porteføljen. 7

8 3 Status nasjonal e-helseportefølje 3.1 Overordnet status Overordnet status gir en oversikt over prosjektenes fremdrift i forhold til plan. Porteføljen som helhet viser en tilfredsstillende overordnet status. Det er omtrent like mange prosjekter i porteføljen som melder grønn overordnet status som det er som melder gul overordnet status 2. To prosjekter melder overordnet rød status. Fem prosjekter har ikke oppgitt status. De to prosjektene som melder rød overordnet status, er Statens legemiddelverk sitt prosjekt Pasientsikkerhetsvarsler til innbygger og fastlege og Nasjonal IKT sitt prosjekt Felles klinisk kunnskapsgrunnlag. Sistnevnte er satt på vent inntil riktig fagkompetanse kan bidra i prosjektet. Prosjektet Pasientsikkerhetsvarsler til innbygger og fastlege har uavklart finansiering. Disse to prosjektenes røde status vurderes ikke å ha negativ påvirkning på andre prosjekter i porteføljen. De viktigste årsakene til gul status er manglende finansiering, manglende ressurser og manglende felles infrastruktur. Minst én av disse tre forklaringsfaktorene er oppgitt som årsak til gul overordnet status i 14 av 23 prosjekter. Konsekvensene er redusert fremdrift i prosjektene og forsinket gevinstrealisering. 3.2 Risiko Risiko er et av prioriteringskriteriene for nasjonal e-helseportefølje. Aktørene skal sikre at prosjekter som foreslås inn i nasjonal e-helseportefølje har akseptabel risiko. Fordeling av risiko for Nasjonal e-helseportefølje er tilfredsstillende og relativt uendret siden forrige rapportering i april % av porteføljen (41 prosjekter) melder medium risiko, og det er kun ett prosjekt melder høy risiko. Ni prosjekter melder lav risiko. Prosjektet som melder høy risiko har iverksatt tiltak, og den høye risikoen vurderes ikke å ha negativ påvirkning på andre prosjekter i porteføljen. Den viktigste grunnen til at prosjektene melder medium risiko, er at det er utfordrende å koordinere prosjektene på tvers av ulike aktører og virksomheter i en sektor med høy kompleksitet, både organisatorisk og juridisk. Samtidig har de begrensede virkemidler og må i stor grad basere seg på andre aktørers samarbeid for å få gjennomført prosjektene. Nødvendig forankringsarbeid er både kostbart og tidkrevende. 2 Merk at det er stor forskjell på granularitet på statusrapporteringen fra store programmer til små prosjekter 8

9 3.3 Porteføljen fordelt på fase i Prosjektveiviseren Det forventes at prosjektene i nasjonal e-helseportefølje følger Difi sin prosjektveiviser med faseinndelt prosjektgjennomføring. For program med prosjekter i ulike faser angis fasen hvor hovedtyngden av prosjektene er Konsept Planlegging 8 Gjennomføring 32 Ikke oppgitt Figur 2 Antall prosjekter fordelt på fase i Prosjektveiviseren Figur 2 viser at størsteparten av den pågående porteføljen er i planleggings- og gjennomføringsfase. Ved inngangen til 2018 utgjorde konseptfasen i omfang 30 % av porteføljen mot 10 % ved denne rapporteringen. Endringen skyldes i hovedsak at Helsedataprogrammet har ferdigstilt konseptfasen. Nasjonal e-helseportefølje har foreløpig ikke fulgt opp prosjekter i realiseringsfasen. Det forventes at det er virksomhetene som følger opp gevinstuttak etter at prosjektene avsluttes. 3.4 Omfang i 2018 Nasjonal e-helseportefølje består per oktober 2018 av 54 prosjekter med et samlet rapportert budsjett på 1,1 mrd. i Omfanget av de innrapporterte prosjektene til nasjonal e-helseportefølje har økt i 2018, og består nå av en betydelig andel av tiltakene innen helse- og omsorgssektoren som understøtter nasjonal e-helsestrategi. Samlet innrapportert budsjett i 2018 har økt fra 942 millioner i april til 1,1 milliard i oktober, som er en økning på 18 %. Antall prosjekter i porteføljen er det samme som i april, men nye prosjekter som er meldt inn til nasjonal portefølje, hovedsakelig fra RHF-ene, er større i omfang enn prosjektene som går ut av porteføljen. Det er en positiv utvikling at alle RHF-ene nå har prosjekter i nasjonal e-helseportefølje. Det er fortsatt mange prosjekter som ikke oppgir budsjett for 2018, hvorav flere er av betydelig størrelse. Nasjonal e-helseportefølje har i realiteten større omfang enn det som kommer fram her. I figuren under vises samlet innrapportert budsjett for 2018 for pågående portefølje fordelt per aktør. 9

10 20 mill 25 mill 3 mill 14 mill Direktoratet for e-helse Helsedirektoratet 358 mill RHF-ene/ Nasjonal IKT KS/kommunene 479 mill Folkehelseinstituttet NHN SLV 214 mill Figur 3: Innrapportert budsjett for 2018 per aktør oppgitt i mill. kroner 94 % av nasjonal e-helseportefølje eies av RHF-ene/Nasjonal IKT, Direktoratet for e-helse og Helsedirektoratet. Tidligere har omtrent halvparten av porteføljen bestått av prosjekter fra Direktoratet for e-helse. Nå er det en større andel prosjekter fra RHF-ene, og omfanget har dermed økt med cirka 400 mill. siden rapportering i januar Innrapportert budsjett for 2018 fra RHF-ene/Nasjonal IKT på 479 mill. fordeler seg slik: Helse Sør-Øst: 238 mill. (fem prosjekter) Helse Vest: 137 mill. (tre prosjekter) Helse Midt-Norge: 71 mill. (fire prosjekter) Helse Nord: 0 mill. (tre prosjekter hvor budsjett ikke er oppgitt) Nasjonal IKT: 34 mill. (fem prosjekter) Prosjekter som eies av KS/kommunene representerer kun 1 % av porteføljen, men mange av prosjektene i porteføljen vil ha innvirkning på kommunene. Det er åtte nye prosjekter i nasjonal e-helseportefølje ved denne rapporteringen. ID Prosjekt/program Ansvarlig virksomhet Budsjett Heliks Helse Vest RHF 137 mill. 162 AMK Interregionalt Helse Vest RHF 163 Regional EPJ Journalinnsyn Helse Sør-Øst RHF 26 mill. 164 Regional EPJ Modernisering Helse Sør-Øst RHF 15 mill. 165 Nasjonalt prosjekt Digihelse KS 1,4 mill. 166 Legemiddelsamstemming Helse Nord RHF 167 FRESK Helse Nord RHF 168 Digitale pasienttjenester Helse Nord RHF 3 Flere store prosjekter/programmer har ikke oppgitt budsjett, som for eksempel Helseplattformen (Helse Midt-Norge), FRESK (Helse Nord), Alle møter (Helse Vest) 10

11 Tabell 1: Nye prosjekter i nasjonal e-helseportefølje Seks prosjekter går ut av nasjonal e-helseportefølje. ID Prosjekt/program Ansvarlig virksomhet 131 API Økosystem Direktoratet for e-helse 148 Nytt CMS/publiseringsløsni ng for helsenorge.no Direktoratet for e-helse 84 DigiHelse Oslo kommune 115 Anskaffe rammeavtale for felles publiseringsløsning for metodebøker 136 Elektronisk datafangst pasientsikkerhetsprogrammet konseptfase 108 Endring av standard for legemiddelinformasjon Nasjonal IKT Nasjonal IKT Statens legemiddelverk Budsjett 2018 Kommentar 0,5 mill. Stanset etter planleggingsfase. Foreløpig ikke prioritert. 1 mill. Gjennomføres, men inngår ikke i nasjonal e-helseportefølje 7,4 mill. Avsluttes. KS overtar videre utbredelse i prosjektet Nasjonalt prosjekt Digihelse. 0,5 mill. Ferdigstilt. Rammeavtale er forhandlet og inngått så langt med tre regioner. 1,3 mill. Konseptutredningsprosjektet er ferdigstilt. Konseptutredningsrapport med anbefalinger skal legges frem for NIKT porteføljestyre Prosjektet er i bero inntil videre prioritering. 1,8 mill. Direktoratet for e-helse har fått i oppdrag fra HOD å utarbeide et konseptmandat for enhetlig og strukturert legemiddelinformasjon. Prosjektet «Endring av standard for legemiddelinformasjon» er inkludert i dette oppdraget, og tas ut av porteføljen som eget prosjekt. Tabell 2: Prosjekter som går ut av nasjonal e-helseportefølje Direktoratet for e-helse sine prosjekter innenfor legemiddelområdet rapporterer nå samlet i prosjektet 4 Digitalisering av legemiddelområdet. Det inkluderer prosjektene Pilotere og innføre multidose i e-resept nasjonalt, Legemidler og kjernejournal i PLO og Sentral forskrivningsmodul. Fra 2019 vil også Pasientens legemiddelliste fra FIA-programmet inngå. 4 Digitalisering av legemiddelområdet er en samling av prosjekter som behandles som ett prosjekt i porteføljen. 11

12 3.5 Prosjektenes totalkostnad Det helhetlige kostnadsbildet er viktig informasjon i prioriteringssammenheng, både for å forstå konsekvenser for kommende investeringsbudsjett og for å forstå forvaltningsforpliktelser som den enkelte aktør, og sektoren som helhet, pådrar seg. Aktørene rapporterte for første gang prosjektenes totale kostnader i april Datagrunnlaget som ble innhentet da var mangelfullt. Dette er fremdeles situasjonen, selv om det er en viss forbedring i innrapporterte data i oktober 5. Det er forventet at aktørene vil forbedre datagrunnlaget ytterligere i % av prosjektene har ikke rapportert totalkostnad (40% i april) 70 % av prosjektene har ikke rapportert forventede årlige forvaltningskostnader etter løsningen er driftsatt (71% i april) Lav innrapporteringsgrad gir et lite pålitelig bilde av porteføljens totale kostnader og de årlige forvaltningskostnadene som sektoren pådrar seg. At innrapporteringsgraden øker tolkes positivt. Det er en modning hos aktørene med hensyn til innrapportering av prosjektets helhetlige kostnadsbilde Totale kostnader Totale kostnader er definert som summen av påløpte kostnader fra prosjektets start og estimerte kostnader frem til planlagt sluttdato. De totale kostnadene som er innrapportert er 5,5 mrd. kroner, mot 4,5 mrd. i april, hvilket er en økning på 22 %. Økningen anses mer som et mål på økt innrapporteringsgrad enn en reell økning i størrelse. Vi ser en trend med større prosjekter i nasjonal e-helseportefølje. Figur 4 viser at viser at 13 % av prosjektene har totalkostnad på over 300 mill. 4 % 9 % ikke oppgitt 33 % under 10 mill % 6 % over 500 Figur 4: Prosentvis andel prosjekter i intervaller for totalkostnad 5 Man har i denne statusrapporteringen gjort en teknisk endring og fokuserer på "aktive" prosjekter (har aktivitet i 2018). Ved forrige rapportering ble det grunnet porteføljedefinering for 2019 fokusert på prosjekter som har aktivitet i Sammenligning med forrige rapportering er derfor veiledende. 12

13 3.5.2 Årlige forvaltningskostnader Økt digitalisering gir økning i årlige forvaltingskostnader av e-helseløsninger. Det er viktig å kunne predikere denne utviklingen og planlegge for den. Årlige forvaltningskostnader rapportert for den pågående porteføljen summerer seg til 408 mill. mot 260 mill. i april. Dette er en økning på nær 60 %. Det antas ytterligere økning gjennom 2019 ettersom 70 % ikke har oppgitt forvaltningskostnader. 7 % 6 % ikke oppgitt 17 % under 10 mill mill 70 % over 30 mill Figur 5: Prosentvis andel prosjekter i intervall for årlige forvaltningskostnader 4 Gevinster Prosjektets nytte/gevinster er et av prioriteringskriteriene for prosjektene i nasjonal e-helseportefølje. En sentral del av videreutvikling av nasjonal porteføljestyring, er økt fokus på porteføljens gevinster. Datagrunnlaget knyttet til gevinster har blitt betydelig bedre de siste årene, og man forventer også her en videre forbedring. Nasjonalt porteføljekontor har definert gevinstmodenhet som et mål på hvor stor grad det arbeides med gevinstrealisering i prosjektene. Gevinstmodenhet er knyttet til følgende spørsmål: Er prosjektbegrunnelse Er gevinstplan etablert? Er gevinstansvarlig definert? Er gevinster definert? Pågår gevinstrealisering? Hvis fire eller fem av spørsmålene over besvares med ja defineres gevinstmodenheten for prosjektet som høy. Gevinstmodenheten defineres som medium når to eller tre av spørsmålene bekreftes. Basert på denne definisjonen har 92 % av prosjektene i plan- og 13

14 gjennomføringsfase 6 medium til høy gevinstmodenhet. Dette tyder på at prosjektene arbeider strukturert med gevinster. Dette er tilsvarende resultat som forrige innrapportering i april. Aktørene har også angitt prosjektenes gevinster i kategoriene 'leveranser til andre prosjekter', 'ikke-kvantifiserbare gevinster' og 'kvantifiserbare gevinster' Leveranser andre prosjekter Ikke-kvantifiserbare Under 10 mill mill Over 100 mill Ikke oppgitt Figur 6: Prosjektene fordelt i forhold til spesifiserte gevinstkategorier Figur 6 viser at over 60 % av porteføljen enten ikke har oppgitt gevinster, eller oppgir at det kun er ikke-kvantifiserbare gevinster fra prosjektet. Dette kan indikere en umodenhet i forhold til kvantifisering av gevinster. Kvantifiserbare gevinster for prosjektene gir et gevinstestimat totalt på 2,9 milliarder. Omtrent 15 % av prosjektene oppgir en gevinst på mer enn 100 mill. Prosjektene dette gjelder er: Id 163: Regional EPJ-Journalinnsyn (Helse Sør-Øst) Id 160: Digitalisering av legemiddelområdet 7 (Direktoratet for e-helse) Id 149: Digital Førerrettsforvaltning (Direktoratet for e-helse) Id 144: Regional kurve og medikasjon (Helse Sør-Øst) Id 141: Internettassistert behandling for angst og depresjon (Helsedirektoratet) Id 123: DigiUNG (Helsedirektoratet) Id 114: Digital Patologi (Nasjonal IKT) Id 107: Helsedataprogrammet (Direktoratet for e-helse) 6 Det er totalt 40 prosjekter som befinner seg i planleggingsfasen eller gjennomføringsfasen. 7 Samlet rapportering fra Direktoratet for e-helse sine prosjekter på legemiddelområdet. Inkluderer prosjektene 14 Pilotere og innføre multidose i e-resept nasjonalt, 116 Legemidler og kjernejournal i PLO og 126 Sentral forskrivningsmodul. Fra 2019 vil også Pasientens legemiddelliste fra FIAprogrammet inngå. 14

15 5 Forutsetninger og avhengigheter Ved innrapportering skilles det på avhengigheter som prosjektene har for å kunne levere på sine definerte resultatmål, og forutsetninger som prosjektene ser må oppfylles for at potensielle gevinster skal kunne realiseres. Figur 7 illustrerer sammenhengen mellom forutsetninger og avhengigheter. Figur 7: Sammenheng mellom gevinst, forutsetninger og avhengigheter Prosjekter har leveranser som skal føre til gevinster. For at prosjektets gevinster skal realiseres kan det ligge forutsetninger til grunn, for eksempel at det er behov for organisasjonsutvikling, innføringsprosjekter og/eller EPJ-utvikling. Prosjektene kan ha avhengigheter som må være til stede for å levere sine leveranser. Dette kan f.eks. være leveranser fra andre prosjekter. 5.1 Avhengigheter Avhengigheter påvirker i stor grad prosjektets risiko da det ofte er knyttet usikkerhet til om avhengigheter blir oppfylt til rett tid og kvalitet. 48 av 95 avhengigheter som er rapportert i pågående portefølje er angitt med høy kritikalitet. Dette betyr at prosjektene ikke kommer seg videre uten at avhengighetene innfris. Avhengighetene er fordelt i kategorier som vist i figur 8. 15

16 Tjenester og applikasjoner Personvern og informasjonssikkerhet Standarder, kodeverk og terminologi Infrastruktur og felleskomponenter Regelverk Tom Figur 8: Fordeling av avhengigheter i kategorier Figuren viser at 40 % av avhengighetene i pågående portefølje er relatert til Tjenester og applikasjoner. De fire andre kategoriene kan grovt sett betegnes som grunnmur. Omtrent 60 % av avhengighetene kan dermed ses på som avhengigheter til 'Grunnmur for digitale tjenester'. Fire avhengigheter er rapportert som kritiske og uavklarte. Fra et porteføljeperspektiv anses sektorens innføring av HelseID som den mest vesentlige av disse avhengighetene. Flere prosjekter melder om denne avhengigheten. Herunder kan ikke pasientens legemiddelliste innføres i sektor uten at aktørene har innført eid og HelseID. Prosjektet MF Helse melder at eid/helseid må innføres i sektoren i Digital innrapportering av dødsfall forutsetter bruk av HelseID. Det må her også understrekes at bruk av HelseID krever at brukerne kan logge inn med eid. En relatert problemstilling er at enkelte aktører mangler PKI- infrastruktur. 5.2 Forutsetninger De vanligste forutsetningene i nasjonal e-helseportefølje er organisasjonsutvikling, EPJtilpasninger og andre systemutviklingstiltak. Porteføljen har totalt 56 kritiske forutsetninger. 45 % av de kritiske forutsetningene er knyttet til EPJ-utvikling med en relativt lik fordeling mellom EPJ-utvikling hos spesialisthelsetjenesten, kommunene og hos fastlege. 27 % av de kritiske forutsetningene innebærer at andre prosjekter må gjennomføres for å kunne realisere gevinster. 29 % av de kritiske forutsetningene er knyttet til organisasjonsendringer og/eller endring av arbeidsprosesser med en relativt lik fordeling mellom spesialisthelsetjenesten, kommunen og hos fastlege. 16

17 Flere prosjekter i porteføljen skal bidra til gevinster i kommunehelsetjenesten. For å realisere disse gevinstene kreves det innføringsaktiviteter i kommunene, og normalt er dette kommunenes ansvar. Prosjektene i porteføljen følger opp denne aktiviteten i varierende grad. Nasjonalt porteføljekontor har utarbeidet en oversikt over porteføljens innvirkning på kommunene 8. De mest omfattende innføringsaktivitetene i kommunene i perioden antas å komme fra følgende prosjekter: DigiHelse, Velferdsteknologiprogrammet, MF helse, Digitalisering av legemiddelområdet, Helseplattformen og Én innbygger én journal: Helhetlig samhandling og felles journal for kommunal helse- og omsorgstjeneste. Nedenfor er innføringsaktiviteter i kommunene plassert i en sannsynlig tidslinje for disse prosjektene. Innhold i innføringsaktivitetene er ikke detaljert men det antas at aktivitetene vil kreve betydelig innsats fra kommunene. Figur 9: Forventet innføringsaktivitet i kommunene fra 2018 til I utgangspunktet er dette en engangsaktivitet fra porteføljekontoret, og ikke en start på et kontinuerlig arbeid med å utarbeide og følge opp en nasjonal leveranseplan 17

18 Besøksadresse Verkstedveien Oslo Kontakt postmottak@ehelse.no 18