Innkalling til styremøte i Nasjonal IKT HF

Transkript

1 Tittel Innkalling til styremøte Møtedato Innkalling til styremøte i Nasjonal IKT HF Møtedato Klokkeslett Sted :00-14:30 Park Inn ardermoen Styremedlemmer Hilde Brit Christiansen, Eva Stokke Rondeel, Erik M. Hansen, Ole Johan Kvan, Torbjørg Vanvik, Oddbjørn Schei, Bjørn Nilsen, Sissel Alterskjær, Lasse B. Sølvberg og Paul undersen Observatører Inga Nordberg (Direktoratet for e-helse), Frode Johansen (Norsk Helsenett) og Sebastian Blancaflor (Brukerutvalget) Saksnr. Saksnavn Tidspunkt Presenteres av 48/18 B odkjenning av innkalling og 09:00-09:05 Hilde Brit Christiansen saksunderlag 49/18 B odkjenning av protokoll fra 09:05-09:10 Hilde Brit Christiansen styremøte /18 O Orientering fra administrerende 09:10-09:20 isle Fauskanger direktør 51/18 O Status for prosjektet 'Én innbygger 09:20-10:20 Are Muri én journal' 61/18 O PS Status program FIA 10:20-10:50 Erik Hedlund 52/18 O Status på kvalitetsregisterområdet 10:50-11:10 Jørn Hanssen 53/18 O Bruk av øremerkede midler fra 11:10-11:30 Jørn Hanssen FMK til Helsedataprogrammet 54/18 B Erklæring om lederlønnsfastsettelse 12:00-12:05 isle Fauskanger 56/18 O PS - Statusrapport for 12:05-12:25 Jan Eirik Olsen prosjektporteføljen til Nasjonal IKT HF 57/18 B PS Publiseringsløsning (PUB) - 12:25-12:55 Øyvind Nottveit/Odd Hilt avtaleinngåelse 58/18 B PS - Elektronisk datafangst 12:55-13:25 Anita Schumacher pasientsikkerhetsprogrammet 59/18 B PS - Utredning organisering av 13:25-13:45 Ørjan Bye felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten (FNSP) 60/18 O 1806 PS Orientering om modernisering av 13:45-14:05 Nina Bjørlykke folkeregisteret 62/18 O PS - Bemanningsbehov i :05-14:15 Jan Eirik Olsen 1 / 2

2 Saksnr. Saksnavn Tidspunkt Presenteres av 63/18 O Tentativ agenda til styremøte 14:15-14:20 Hilde Brit Christiansen /18 O Eventuelt 14:20-14:30 Hilde Brit Christiansen 2 / 2

3 Tittel Protokoll fra styremøte Referent Fredrik C. Birkenfeldt Dato Protokoll fra styremøte i Nasjonal IKT HF Møtedato Klokkeslett 09:00 15:00 Sted Park Inn, ardermoen Deltakere: Forfall: Hilde Brit Christiansen, Erik M. Hansen, Anita Schumacher, Torbjørg Vanvik, Hilde Rolandsen, Lise K. Strømme, Lasse B. Sølvberg, Paul undersen. Steinar Marthinsen, Bjørn Nilsen, Håkon rimstad (observatør Norsk Helsenett), Sebastian Blancaflor (observatør brukerutvalget) Observatører: Inga Nordberg (Direktoratet for e-helse). Deltakere fra administrasjonen: isle Fauskanger, Fredrik C. Birkenfeldt, Jan Eirik Olsen Saksliste 25/18 B odkjenning av protokoll fra styremøte /18 O Orientering fra administrerende direktør 27/18 O PS - Statusrapport for prosjektporteføljen til Nasjonal IKT HF 28/18 B PS - Samlesaker til porteføljestyret sak /18 B PS - Overgang til gjennomføringsfase for tiltak 61 'Digital patologi' 32/18 O PS - Samlet gevinst- og kostnadsbilde for forbedret legemiddelinformasjon 33/18 B PS - Modernisering av folkeregisteret - oppstart av planfase SPHT Konsument

4 Tittel Protokoll fra styremøte Referent Fredrik C. Birkenfeldt Dato /18 B PS - Oppstart av konseptfase for tiltak Felles klinisk kunnskapsgrunnlag 35/18 O SAFEST-oppdrag 36/18 B Årlig melding /18 B Årsregnskap og årsrapport /18 O Oppdragsdokument /18 O Regnskap per 28. februar 2018 og prognose /18 B Internkontroll 41/18 O Rapportering av nøkkelindikatorer for felles IKT-strategi 42/18 O Verdier i Nasjonal IKT HF 43/18 B Kommunikasjonsstrategi for Nasjonal IKT HF 44/18 O Strategiprosess Norsk Helsenett SF 45/18 D Oppfølging etter styreevaluering 46/18 O Tentativ agenda til styremøte /18 O 1803 Eventuelt Sak 24/18 B Saksnavn odkjenning av innkalling og saksunderlag Presentert av Hilde Brit Christiansen Oppsummering: Vedtak: Det ble meldt at status på felles nettløsning og ny innretning av porteføljestyret ville tas opp under administrerende direktørs orientering. 1. Styret godkjente innkalling og saksunderlag. Sak 25/18 B Saksnavn odkjenning av protokoll fra styremøte Presentert av Hilde Brit Christiansen Oppsummering: Vedrørende sak 5 ble det bedt om at det tydeliggjøres at det er regionene som er avtaleparter. Vedtak: 1. Styret godkjente protokollen fra styremøtet

5 Tittel Protokoll fra styremøte Referent Fredrik C. Birkenfeldt Dato Sak 26/18 O Saken gjelder: Oppsummering: Saksnavn Presentert av Orientering fra administrerende direktør isle Fauskanger Administrerende direktør orienterer om følgende saker: 1. Styreverv for administrerende direktør. 2. Etablering av avtaleverk for regulering av leveranser fra offentlige samarbeidspartnere. 3. Orientering om status kanalstrategi digitale brev Helse Sør-Øst. 4. Helseregisterfeltet. 5. Felles nettløsning. 6. Innretning porteføljestyret. Vedrørende punkt 2 ble det kommentert at det kanaliseres mye penger på vegne av de regionale helseforetakene gjennom Nasjonal IKT HF. Det er derfor viktig å etablere avtaleverk. Vedrørende punkt 6 om innretning av porteføljestyret ble det bedt om at det tydeliggjøres i saksunderlag og protokoll hva som er styresaker og hva som er porteføljestyresaker. Vedtak: 1. Styret tok saken til orientering.

6 Tittel Protokoll fra styremøte Referent Fredrik C. Birkenfeldt Dato Protokoll fra porteføljestyret Sak 27/18 O Saken gjelder: Oppsummering: Saksnavn Presentert av PS - Statusrapport for prosjektporteføljen Jan Eirik Olsen til Nasjonal IKT HF Saken gjelder orientering om status for prosjektporteføljen. Det ble bedt om generell bevissthet rundt språkbruken knyttet til regionenes kapasitet og prioriteringer. Det synes å være en utfordring knyttet til overlapp mellom prosjekter som gjennomføres i regi av ulike aktører. Ansvarsområder må avklares, og det bør sikres at penger ikke brukes flere ganger for å gjennomføre tilnærmet like prosjekter. Nasjonal IKT må ta sin del av ansvaret for opprydding på dette feltet. Det er prosjekter i ulike faser i samme matrise i rapporten. Dette gjør det noe krevende å forstå hva som treffer regionene i gjennomføringsfasen. Det bør inn en kolonne for totalkost i prosjektet. Vedtak: 1. Porteføljestyret tok saken til orientering. Sak 28/18 O 29/18 B 30/18 B Saken gjelder: Oppsummering: Vedtak: Saksnavn PS - Samlesaker til porteføljestyret sak Presentert av Jan Eirik Olsen Denne saken inneholder flere ulike saker som ønskes behandlet av porteføljestyret. Administrasjonen vurderer sakene slik at de ikke krever egne saksunderlag, og derfor samles de i en egen samlesak. Hver sak har egne vedtakspunkter. Det var ikke kommentarer til sakene. Sak 28/18 O 1. Porteføljestyret tok saken til orientering. Sak 29/18 B 1. Porteføljestyret vedtok at tiltak 60 'Prehospital EPJ' opprettholder midlertidig stans inntil Porteføljestyret ba prosjektet om å fremme ny sak i møte med vurdering om prosjektet skal starte opp igjen.

7 Tittel Protokoll fra styremøte Referent Fredrik C. Birkenfeldt Dato Sak 30/18 B 1. Porteføljestyret vedtok avslutning av tiltak 58 'Samordning av neste generasjons EPJ'. Sak 31/18 B Saken gjelder: Oppsummering: Saksnavn PS - Overgang til gjennomføringsfase for tiltak 61 'Digital patologi' Presentert av Lisbet Sviland, Inger Nina Farstad og Jørn Hanssen Prosjektfinansiering og igangsetting av gjennomføringsfasen for Digital patologi. Administrasjonen ble bedt om å sende brev til regionene hvor det takkes for tilslutning for første gjennomføringsfase. På generell basis bør det være gode prosedyrer for alle prosjekter for å kvittere ut regionenes tilslutning og at det er tilgjengelig finansiering på mottakersiden for å håndtere gjennomføring. Prosjektet må begynne allerede nå å planlegge hvilke ressurser som trengs til hvilken tid i Dette vil være til veldig god hjelp, både for prosjektet og regionene. Bestilling på fagressurser bør komme så tidlig som mulig, og regionene må kunne representere hverandre. Det er viktig å kommunisere hvilke behov fra sektoren som patologifeltet skal løse i fremtiden. Således er det viktig å fremsnakke fremtidens organisering av faget, herunder ny teknologi og oppgavedeling. Det bes om at det fremlegges styresak om gjennomføringsfase 2 og 3 i siste kvartal i Vedtak: 1. Porteføljestyret vedtar vedlagt prosjektmandat for første gjennomføringsfase Forberede for tiltak 61 Digital patologi'. 2. Porteføljestyret vedtar overgang til gjennomføringsfase for tiltaket. 3. Porteføljestyret vedtar prosjektfinansiering på 8,2 MNOK til første gjennomføringsfase Forberede. Prosjektfinansieringen håndteres innenfor Nasjonal IKT HF sine budsjettrammer. 4. Porteføljestyret vedtar at Lisbet Sviland blir prosjekteier og prosjektstyreleder for prosjektfasen. 5. Porteføljestyret vedtar fremlagt prosjekteierrepresentasjon fra helseregionene.

8 Tittel Protokoll fra styremøte Referent Fredrik C. Birkenfeldt Dato Sak 32/18 O Saken gjelder: Oppsummering: Vedtak: Saksnavn Presentert av PS - Samlet gevinst- og kostnadsbilde for Lars Ivar Mehlum forbedret legemiddelinformasjon Presentasjon av et samlet gevinst- og kostnadsbilde for forbedring av legemiddelinformasjon fra Statens Legemiddelverk, avgrenset til de fire høyest prioriterte kravområdene fra prosjektet SAFEST planlegging, og med hovedfokus på bruk av forbedringene i kurve. Det om noen innspill på justering av begrepsbruk. Disse vil bli innarbeidet. Det er viktig at det i alle saker om dette temaet presiseres at de er avgrenset til de fire høyest prioriterte kravområdene. 1. Porteføljestyret tok saken til orientering. Sak 33/18 B Saken gjelder: Oppsummering: Saksnavn Presentert av PS - Modernisering av folkeregisteret - Nina Bjørlykke oppstart av planfase SPHT Konsument Orientering om status og beslutninger fra programstyret for modernisering av folkeregisteret i helse- og omsorgssektoren, om involvering fra spesialisthelsetjenesten i programmet. I tillegg gjelder saken beslutning om oppstart av et nytt prosjekt MF Helse SPHT Konsument som en del av programmet. Dette prosjektet vil være en del av Nasjonal IKT sin portefølje. Det er en betydelig risiko for at regionale prosjekter for overgang til modernisert folkeregister ikke kommer i gang tidsnok. Dersom det er kritiske elementer i som gjør at Nasjonal IKT ikke vil være i stand til å levere på frister må dette avklares så raskt som mulig. Regionene må i tilfelle informeres. Dette er en omfattende jobb, ikke bare på det kliniske området. Arbeidet bør ha topplederfokus. Styret ba om at det i kommende styremøte gis en orientering om håndteringen av ikke-kliniske systemer. Vedtak: 1. Porteføljestyret godkjente vedlagt prosjektmandat for planleggingsfasen for tiltak MF Helse SPHT Konsument'. 2. Porteføljestyret vedtok oppstart av planleggingsfasen for tiltak MF Helse SPHT Konsument'. 3. Porteføljestyret vedtok prosjektfinansiering på 1,5 MNOK til planleggingsfasen. Prosjektfinansieringen håndteres innenfor Nasjonal IKT HF sine budsjettrammer. 4. Porteføljestyret legger til grunn at det avklares prosjekteier og prosjektstyreleder for prosjektfasen. 5. Porteføljestyret vedtok foreslått prosjektstyredeltakelse fra helseregionene.

9 Tittel Protokoll fra styremøte Referent Fredrik C. Birkenfeldt Dato Porteføljestyret ba prosjektstyret sørge for nødvendig tilslutning i regionene for å forberede overgang til modernisert folkeregister. Sak 34/18 B Saken gjelder: Oppsummering: Saksnavn Presentert av PS - Oppstart av konseptfase for tiltak Øyvind Nottveit Felles klinisk kunnskapsgrunnlag Beslutning om oppstart og finansiering av konseptutredning for Felles klinisk kunnskapsgrunnlag. Det ble kommentert at mange andre har jobbet, og jobber, med lignende problemstillinger, og det ble stilt spørsmål ved om dette faller naturlig inn under det Nasjonal IKT HF skal jobbe ned da dette tilsynelatende er en mye mer organisatorisk utfordring enn en teknologisk utfordring. Styret ønsker imidlertid at konseptfasen gjennomføres. Dette kan gi verdifull oversikt og bidra til å tegne ut aktørbildet. Konseptfasen må utarbeide et fremtidsbilde, og samtidig gjøre de nødvendige avgrensinger. Prosjektet planlegger ikke delleveranser, men vil gi oppdateringer i styremøter. Vedtak: 1. Porteføljestyret vedtok vedlagt prosjektmandat for konseptfase til tiltak Felles klinisk kunnskapsgrunnlag. 2. Porteføljestyret vedtok prosjektfinansiering på 2 MNOK til konseptfasen. Prosjektfinansieringen håndteres innenfor Nasjonal IKT HF sine budsjettrammer. 3. Porteføljestyret vedtok at fagdirektør eir Tollåli fra Helse Nord RHF blir prosjekteier og prosjektstyreleder for prosjekt Felles klinisk kunnskapsgrunnlag '. Porteføljestyre protokoll slutt

10 Tittel Protokoll fra styremøte Referent Fredrik C. Birkenfeldt Dato Sak 35/18 O Saken gjelder: Oppsummering: Saksnavn Presentert av SAFEST-oppdrag Lars Ivar Mehlum Orientering om at Nasjonal IKT HF vil få oppgaven med å utarbeide plan for etablering av SAFEST, jamfør de regionale helseforetakenes oppdragsbrev. Dette arbeidet er viktig for kurveprosjektene. De fire høyest prioriterte innsatsområdene er avgjørende for å komme til lukket legemiddelsløyfe. De 18 øvrige innsatsområdene må håndteres i egne prosesser. Det ble oppfordret til å vurdere om man kan hente lærdom internasjonalt. Vedtak: 1. Styret tok saken til orientering. Sak Saksnavn 36/18 B Årlig melding 2017 Saken gjelder: odkjenning av årlig melding Presentert av Fredrik C. Birkenfeldt Oppsummering: Styret gav sine innspill. Administrasjonen vil innarbeide disse. Vedtak: 1. Styret godkjente årlig melding for Sak 37/18 B Saken gjelder: Oppsummering: Vedtak: Saksnavn Presentert av Årsregnskap og årsrapport 2017 Fredrik C. Birkenfeldt Helseforetakene er pliktige til å følge regnskapsloven i henhold til helseforetaksloven. Jf. 3-1 i regnskapsloven skal regnskapspliktige hvert utarbeide årsregnskap og årsberetning i samsvar med reglene i samme lov. Styret diskuterte saken kort, og gav sine innspill 1. Styret godkjente årsberetning og årsregnskap med de innspillene som fremkommer i møtet. Årets underskudd i Nasjonal IKT HF, ,36 kroner, blir ført mot annen egenkapital. 2. Styret godkjente erklæring om fastsetting av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte, jf. note 3 i årsregnskapet. 3. Styret legger vedlagte årsregnskap, med kontantsoppstilling og noter, frem for foretaksmøtet til godkjenning.

11 Tittel Protokoll fra styremøte Referent Fredrik C. Birkenfeldt Dato Sak 38/18 O Saken gjelder: Oppsummering: Vedtak: Saksnavn Presentert av Oppdragsdokument 2018 isle Fauskanger Administrasjonen legger frem oppdragsdokumentet 2018 frem for styret. Det var ikke kommentarer til saken. 1. Styret tok saken til etterretning. Sak 39/18 O Saken gjelder: Oppsummering: Vedtak: Saksnavn Presentert av Regnskap per 28. februar 2018 og Fredrik C. Birkenfeldt prognose 2018 Administrasjonen legger frem regnskapsstatus og prognose på hvert styremøte. Det var ikke kommentarer til saken. 1. Styret tok saken til orientering. Sak 40/18 B Saken gjelder: Oppsummering: Vedtak: Saksnavn Presentert av Internkontroll Fredrik C. Birkenfeldt Administrasjonen har gjennomført et arbeid med å tydeliggjøre internkontrollen i forhold til selskapets størrelse, kompleksitet og risikoprofil. Dokumentene Styringsprinsipper for Nasjonal IKT og Policy for internkontroll skal gjennomgås og godkjennes av styret. Disse vil fremlegges styret årlig sammen med øvrige styrende dokumenter. Det ble kommentert at det synes som om foretaket har lagt seg på en noe bredere fortolkning av internkontroll enn det som tradisjonelt har vært innholdet. 1. Styret godkjente rammeverket for internkontroll i Nasjonal IKT HF. Sak 41/18 O Saken gjelder: Oppsummering: Saksnavn Presentert av Rapportering av nøkkelindikatorer for Siv Ingebrigtsen felles IKT-strategi Rapportering av nøkkelindikatorer for felles IKT-strategi. Det ble vedrørende DIS oppfordret til å undersøke om det ligger statistikker på helsenorge.no som kan gi verdifull innsikt, herunder

12 Tittel Protokoll fra styremøte Referent Fredrik C. Birkenfeldt Dato trafikkmønster. Det kan også være hensiktsmessig å undersøke de regionale helseforetakenes gevinster på området. Det har vist seg vanskelig å fremskaffe nøkkeltall på samlete IKTkostnader. Administrasjonen arbeider videre med controllernettverket for å finne ut hva som er mulig å få til. Vedrørende EPJ- undersøkelsen ble det kommentert at det kan se ut som den gjennomføres for hyppig. Skal den ha noen hensikt bør undersøkelsen gjennomføres i forbindelse med store systemendringer. I så tilfelle bør regionstrukturen i større grad benyttes. Vedtak: 1. Styret tok saken til orientering. Sak 42/18 O Saken gjelder: Oppsummering: Vedtak: Saksnavn Presentert av Verdier i Nasjonal IKT HF isle Fauskanger Administrasjonen har gjennomført en intern prosess med alle ansatte for å definere ett sett med verdier som Nasjonal IKT sine ansatte skal etterleve og kjennetegnes ved. Spesialisthelsetjenestens tre kjerneverdier skal alltid komme først, og det bør utvises stor forsiktighet med å supplere disse grunnverdiene. Arbeidet i, og det som leveres av, spesialisthelsetjenesten skal alltid kjennetegnes av disse. 1. Styret tok saken til orientering. Sak 43/18 B Saken gjelder: Oppsummering: Vedtak: Saksnavn Presentert av Kommunikasjonsstrategi for Nasjonal IKT Fredrik C. Birkenfeldt HF Administrasjonen har utarbeidet kommunikasjonsstrategi for Nasjonal IKT HF. Kommunikasjonsstrategi vil fremlegges styret årlig sammen med øvrige styrende dokumenter. Det ble kommentert at strategien er god, og i samsvar med overordnete retninger. Det blir viktig å lage gode kommunikasjonsplaner basert på strategien. Helse Sør Øst har oversendt noen innspill til strategien. Administrasjonen bes om å vurdere disse. 1. Styret vedtok den fremlagte kommunikasjonsstrategien.

13 Tittel Protokoll fra styremøte Referent Fredrik C. Birkenfeldt Dato Sak 44/18 O Saken gjelder: Oppsummering: Vedtak: Saksnavn Presentert av Strategiprosess Norsk Helsenett SF Synnøve Farstad og Sverre Fossen Norsk Helsenett informerer om arbeidet rundt strategiprosessen. Det ble kommentert at strategien indikerer en riktig retning, men at det må jobbes med å få bort «barnesykdommene» før man går løs på de store tingene. Det ble også anført at det må være sterk bevissthet rundt begrepsbruken slik at det blir enklere å få gode dialoger om de reelle problemstillingene. 1. Styret tok saken til orientering. Sak 45/18 D Saken gjelder: Oppsummering: Vedtak: Saksnavn Presentert av Oppfølging etter styreevaluering isle Fauskanger Styreevaluering ble gjennomført i styremøte (sak 20/18 D), og styreleder og administrerende direktør tilrettelegger til en oppfølgende diskusjon. Styret diskuterte saken. 1. Styret tok saken til orientering. Sak 46/18 O Vedtak: Saksnavn Tentativ agenda til styremøte Styret tok saken til orientering. Presentert av Hilde Brit Christiansen Sak 47/18 O Oppsummering: Saksnavn Eventuelt Det var ingen saker til eventuelt. Presentert av Hilde Brit Christiansen

14 Tittel Protokoll fra styremøte Referent Fredrik C. Birkenfeldt Dato Hilde Brit Christiansen Styreleder Steinar Marthinsen Nestleder Erik M. Hansen Medlem Anita Schumacher Medlem Torbjørg Vanvik Medlem Paul undersen Medlem Hilde Rolandsen Medlem Bjørn Nilsen Medlem Lise K. Strømme Medlem Lasse B. Sølvberg Medlem

15 Vedlegg 50 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Administrasjonen Dato: Saksnr.: 50/18 O Orientering fra administrerende direktør 1) Oppfølgingsmøte 1 med de regionale helseforetakene Administrasjonen gjennomførte det første av to årlige oppsummeringsmøter med de regionale helseforetakene, sistnevnte representerte ved helseforetakenes økonomi- og eierdirektører. Agenda for møtet var: - Årlig melding - Årsresultat/årsrapport - Rapport hittil i år KPI, oppdragsdokument, økonomi, risiko - Forslag til ØLP - Saker de felleseide HF-ene ønsker å ta opp med eierne - Tertialrapport Tertialrapporten er for inneværende år endret til kort å rapportere på økonomi og virksomhetsspesifikke oppdrag og KPIer. Eierne uttrykte tilfredshet med det fremlagte materialet. Det ble også bedt om at administrasjonen, sammen med controllernettverket, arbeider videre med KPIen for porteføljevolum slik at arbeidet med denne ikke blir for ressurskrevende å utarbeide. Det ble også informert om at prosessen fra eiersiden med behandling og tilbakemelding på ØLP er i gang, og det vil sendes ut en formell tilbakemelding til de felleseide HF-ene innen utgangen av juni. Videre har Helse- og omsorgsdepartementet forenklet malen for årlig melding, der plandelen er kraftig redusert, og at dette vil gjenspeiles i malen som eierstyringsgruppen sender ut til de felleseide HF-ene i forbindelse med årlig melding for ) Utviklingsavtaler med Direktoratet for e-helse Administrasjonen har gjennomført dialog med juridisk avtaleansvarlig i Direktoratet i for e-helse for å etablere avtaleverk knyttet til prosjekter som spesialisthelsetjenesten finansier, helt eller delvis. Basert på gjennomførte samtaler og samtaler med interessenter i spesialisthelsetjenesten, er administrasjonens anbefaling at utviklingsavtaler baseres på ordlyden som Direktoratet for e-helse har utarbeidet i henhold til avtalerammeverket SSA-B. 1

16 Vedlegg 50 Direktoratet for e-helse gir i samtaler med administrasjonen uttrykk for at de i dialog med øvrige offentlige aktører ikke har mottatt vesentlige kommentarer på gjeldende ordlyd i utviklingsavtalen, som for øvrig også har vært kommentert i produktstyret for Helsenorge.no i lys av nye bruksvilkår. Administrasjonen har vært tydelig i dialog med Direktoratet for e-helse at det er rimelig at bruksavtaler med de regionale helseforetakene tar hensyn til regionenes investeringer, slik at det vil være positivt for de regionale helseforetakene og Nasjonal IKT HF å være først ute. Justert kostnadsnivå knyttet til bruksprising (forvaltning), i lys av hva den enkelte region investert hver for seg og i fellesskap gjennom Nasjonal IKT HF, må da håndteres av hvert regionalt helseforetak gjennom bruksavtalen. 3) Status SAFEST Regionenes felles plan for realisering av SAFEST er oversendt Helse- og omsorgsdepartementet. Administrasjonen ble invitert med av styreleder for Nasjonal IKT HF til et møte med Helse- og omsorgsdepartementet og Legemiddelverket, , for å svare på spørsmål om detaljer i planen. 4) Rekruttering Tre personer har sluttet i foretaket i løpet av første tertial. Det anses som positivt at foretakets ansatte er attraktive for ledende stillinger i øvrige deler av sektoren. Administrasjonen er i ferd med å avslutte rekrutteringsprosessen for å erstatte dem som har sluttet, og er godt fornøyd med kandidatutvalget. 5) Prognose 2018 Prognose for 2018 er uendret fra styremøtet i mars, og indikerer et overskudd på 0,7 MNOK. Regnskapsmessig overskudd hittil i år er 5,4 MNOK hvilket skyldes at størstedelen av prosjektkostnadene kommer i andre halvdel av ) Regnskapsfører for Nasjonal IKT HF På grunn av Helse Vest RHF sitt leverandørbytte vedrørende ERP-/regnskapssystem vil de fra og med 2019 ikke lengre kunne bistå Nasjonal IKT HF med regnskapstjenester. Administrasjonen har, i samarbeid med Sykehusinnkjøp HF, startet prosessen med å anskaffe nye leverandør av regnskapstjenester. Helse Vest RHF vil i utgangspunktet fortsatt bistå foretaket med tjenester knyttet til lønn og reiser. 2

17 Vedlegg 50 Forslag til vedtak 1. Styret tar saken til orientering. 3

18 Vedlegg 51 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Administrasjonen Dato: Saksnr.: 51/18 O Status for prosjektet 'Én innbygger én journal' Direktoratet for e-helse vil gi en muntlig orientering om status for prosjektet 'Én innbygger én journal'. Innspill som er gitt til prosjektet Strategirådet fikk en presentasjon av prosjekt 'Én innbygger én journal' den (sak 23/18) og følgende er foreløpig referert fra saken: "Det ble kommentert at det i utredningen bør pekes på utviklingen de siste 3-4 årene knyttet til dokumentdeling. Håndteringen av avtalespesialister må forankres avtalemessig med Legeforeningen. Feltet er komplisert og avtaleverkene må håndtere dette. Håndteringen av både avtalespesialister og fastleger kan ha potensielt store konsekvenser for leverandørmarkedet. Det ble stilt spørsmål ved hvorfor konseptet med at kommunene skal være en del av regionenes kjernesystemer ikke lengre er tilstede. Til dette ble det svart at man foreløpig har gått bort fra «helseplattformmodellen». Det er tatt en del beslutninger de senere årene som gjør at den bokstavelige oppfyllelsen av «Én innbygger én journal» ligger langt frem i tid. Det bør derfor komme tydelig frem for beslutningstakerne at konseptene har sterke begrensninger. Strategirådet tok saken til orientering." Prosjektet 'Én innbygger én journal' sine planer for samhandling med spesialisthelsetjenesten ble også presentert til Fagforum for klinisk IKT Der kom det lignende tilbakemeldinger. Det ble kommentert at de gjenværende konseptene har store begrensninger vedrørende støtte for samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Forslag til vedtak 1. Styret tar saken til orientering. Vedlegg Vedlegg 1: Saksunderlag fra Direktoratet for e-helse 1

19 Vedlegg 52 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Administrasjonen Dato: Saksnr.: 52/18 O Status på kvalitetsregisterområdet Bakgrunn I Nasjonal IKT HFs oppdragsbrev for 2018 står følgende: «Data fra medisinske kvalitetsregister er en viktig kilde når det gjelder å styrke det systematiske arbeidet for bedre kvalitet og pasientsikkerhet. Arbeidet med medisinske kvalitetsregister skal følges opp i tråd med helseregisterstrategien og prioriteringer i kap. 701 i statsbudsjettet for Helse Vest RHF er blitt tildelt 6,645 mill. kroner til Nasjonal IKT HF for å utvikle tekniske fellesløsninger for nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Nasjonal IKT HF/Teknologiforum for medisinske kvalitetsregistre (FMK) skal i samarbeid med Direktoratet for e-helse bidra til at inntil 2 mill. kroner av disse midlene gjøres tilgjengelig for Helsedataprogrammet til realisering av fellestjenester for registrene. De regionale helseforetakene skal utarbeide en plan for hvordan medisinske kvalitetsregistre (inkludert kvalitetsregistrene til kreftregisteret) skal ta i bruk nasjonale fellestjenester. Planen skal utarbeides i samarbeid med Direktoratet for e-helse. Nasjonal IKT HF skal bidra i dette arbeidet etter nærmere avtale.» Hensikten med saken er å gi styret en orientering om pågående aktiviteter relatert til oppdragsbrevet, og andre aktiviteter innenfor kvalitetsregisterområdet i Nasjonal IKT HF. Saken er oppfølging av sak 103/17 «Presentasjon av kvalitetsregisterfeltet, roller og ansvar». Status 1. Nasjonal IKT HF har hatt møter med prosjekt Harmonisering i Helsedataprogrammet om deres prosjektforslag Variabelkatalog og metadatatjenester for nasjonale kvalitetsregistre. Direktoratet for e-helse, Nasjonalt servicemiljø SKDE og Nasjonal IKT HF er enige om å prioritere inntil 2 MNOK av de øremerkede midlene fra FMK (Teknologiforum for medisinske kvalitetsregistre) til dette prosjektet. Det legges frem en egen orienteringssak til styret om prosjektbegrunnelsen: Sak 53/18 «Bruk av øremerkede midler fra FMK til Helsedataprogrammet». 1

20 Vedlegg Helse Nord v/nasjonalt servicemiljø SKDE har fått i oppgave å utarbeide en plan i samarbeid med Direktoratet for e-helse, for hvordan de regionale helseforetakene skal ta i bruk nasjonale fellestjenester for medisinske kvalitetsregistre (inkludert kvalitetsregistrene til kreftregisteret). Fellestjenestene som er aktuelle for kvalitetsregistrene å ta i bruk i 2018 er som følger: - Resultatportalen (MRS-R) - HEMITs løsning for pasientrapporterte data til kvalitetsregistre - Felles drift av helseregistre hos Norsk Helsenett - Filoverføringstjenesten - Innsynstjeneste i helseregistre for innbygger (Helsenorge) - Metadatakatalogen (felles nasjonal metadataoversikt) - Samtykkefunksjonalitet (Helsenorge) Nasjonal IKT HF har deltatt i møter med Helsedataprogrammet og Nasjonalt servicemiljø SKDE, og det er enighet om å prioritere utviklingen av fellestjeneste for innsyn i medisinske kvalitetsregistre på Helsenorge. Innsynstjenesten vil gi innbyggere oversikt over hvilke helseregistre som inneholder data om innbyggeren. Sentrale komponenter til denne tjenesten vil finansieres gjennom Helsedataprogrammet. Tilpasninger av de godkjente tekniske plattformene for å bruke tjenesten, vil kunne finansieres av øremerkede midler fra FMK. 3. Riksrevisjonen har i sin rapport (januar 2018) påpekt at FMK involveres for sent til å kunne ha en reell påvirkning for valg av tekniske løsninger for kvalitetsregistrene. FMK har i 2018 utarbeidet forslag til tiltaksplan. I denne planen er det definert tiltak for å sikre at valg av tekniske løsninger for nye kvalitetsregistre, skal skje i henhold til de vedtatte arkitekturprinsippene i spesialisthelsetjenesten. 4. Tiltaksplanen for FMK inneholder også en planlagt evaluering av de godkjente tekniske løsningene, sett opp mot de vedtatte arkitekturprinsippene for spesialisthelsetjenesten. Denne evalueringen vil danne grunnlag for å utarbeide et fremtidig teknisk målbilde for kvalitetsregisterområdet. 5. Automatisert datafangst fra pasientjournal til kvalitetsregistrene er en overordnet målsetting i strategien fra Interregional styringsgruppe for arbeidet med medisinske kvalitetsregistre. For å oppnå målsettingen, kreves det blant annet enighet om bruk av felles kodeverk, felles utvekslingsformat, felles variabelbibliotek basert på felles informasjonsmodeller, og en felles beslutningsog forvaltnings-organisering. Per i dag mangler det en helhetlig felles plan for dette arbeidet. 2

21 Vedlegg Nasjonal IKT HF behandler en sak om Tiltak mot unødige rapporteringskrav og dobbeltregistrering i Nasjonal IKTs forumer, og det er planlagt å legge frem en sak for styret om dette temaet i august Oppsummering Det videre arbeidet med standardisering og harmonisering av løsninger og tjenester innenfor kvalitetsregisterområdet fordrer et fortsatt tett samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og Direktoratet for e-helse. Det er store forventninger til at utfordringene skal løses ved overgang til neste generasjons EPJ. Dette forutsetter harmonisering av kodeverk, variabler og informasjonsmodeller ikke bare for kvalitetsregistrene, men for alle helseregistre uavhengig av formål. Aktiviteter for å redusere omfanget av dobbeltregistrering, og dermed legge til rette for automatisert datafangst, forutsetter at alle sentrale aktører bidrar i retning av målet: - kvalitetsregistermiljøene og eiere av andre medisinske registre - pågående initiativer i regi av Direktoratet for e-helse for standardisering/samordning av kodeverk, terminologier og informasjonsmodeller (inkl. informasjonsmodellene til Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og HELFO). - Helsedataprogrammet - Én innbygger én journal - regionale EPJ-prosjekter (Helseplattformen i Helse Midt-Norge og andre regionale initiativer knyttet til innføring av strukturert journal: FRESK i Helse Nord, HELIKS i Helse Vest og FRAM i Helse Sør-Øst) - pågående arbeid med utvikling av kliniske informasjonsmodeller i helseregionene - pågående forvaltning av kliniske informasjonsmodeller i Nasjonal IKT HF Administrerende direktørs vurdering Nasjonal IKT HF har et viktig, men avgrenset ansvar for å bidra til samordning og standardisering innenfor kvalitetsregisterområdet. Det finnes i dag flere initiativer som bidrar mot samme mål, men aktivitetene hos de ulike aktørene er ikke tilstrekkelig samordnet. Planer og aktiviteter bør sees i et nasjonalt perspektiv med tanke på helhetlig arkitektur og utarbeidelse av felles nasjonale målbilder og veikart. Det er viktig at spesialisthelsetjenesten er godt representert i dette arbeidet, og at det har god forankring i helseregionene. Forslag til vedtak 1. Styret tar saken til orientering. 3

22 Vedlegg 53 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Administrasjonen Dato: Saksnr.: 53/18 O Bruk av øremerkede midler fra FMK til Helsedataprogrammet Bakgrunn I oppdragsdokumentet fra Helse- og omsorgsdepartementet til Helse Vest står følgende: «Arbeidet med medisinske kvalitetsregister skal følgast opp i tråd med helseregisterstrategien og prioriteringar i kap. 701 i statsbudsjettet for Nasjonal IKT og FMK (Teknologiforum for medisinske kvalitetsregistre) skal i samarbeid med Direktoratet for e-helse hjelpe til så inntil 2 mill. kroner av desse midlane blir tilgjengelege for Helsedataprogrammet til realisering av fellestenester for registra». Hensikten med denne saken er å orientere om planlagt bruk av midlene gjennom prosjektet «Variabelkatalog og metadatatjenester for Nasjonale kvalitetsregistre». Prosjektet har som formål å etablere en oversikt over variabler for de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene i en felles nasjonal metadataoversikt. Prosjektet skal også etablere automatisert uttrekk av metadata fra registrene. Prosjektbegrunnelsen er utarbeidet av prosjekt Harmonisering i Helsedataprogrammet, i samarbeid med Nasjonal IKT HF, og har fått tilslutning fra Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre og leder for Interregional styringsgruppe for arbeidet med medisinske kvalitetsregistre. Status Dagens helseregistre er utviklet over flere tiår, til forskjellige formål, uten et felles helsefaglig fagspråk i bunnen. Arbeidet med dette ble påbegynt før det ble vanlig å tenke elektronisk utveksling og sammenstilling av data. Ulike registre har benyttet seg av, og benytter seg av, ulike termer og koder for å definere variabler som i stor grad beskriver samme fenomen. Mangelen på et felles helsefaglig fagspråk gjør det utfordrende å velge ut, sammenlikne og eventuelt harmonisere variablene. Hvordan, og i hvilken grad, metadata er beskrevet, varierer også mellom registre, og mellom rapporteringspliktige virksomheter. Harmonisering av variabeldefinisjoner og informasjonsinnhold er en forutsetning for effektiv utvelgelse og utveksling av helsedata til for eksempel forskningsformål. Første steg i dette arbeidet vil være å få en felles «metadataoversikt», - en oversikt over hvilke variabler som finnes i registrene og 1

23 Vedlegg 53 hvordan de er definert. ode metadata med referanser til felles termer, koder og/eller detaljerte kliniske informasjonsmodeller vil tilrettelegge for, og synliggjøre behovet for, harmonisering og standardisering. Denne oversikten finnes ikke per i dag. jennom forskningsprosjektet HRR (Health Registries for Research) har majoriteten av de sentrale helseregistrene gått sammen om å etablere en oversikt over variablene i registrene med tilhørende metadata. Metadataarbeidet i HRR vil videreføres i Helsedataprogrammet. Arbeidet omfatter både å etablere en felles nasjonal løsning for å forvalte og gjøre tilgjengelig variabler med tilhørende metadata, og å etablere en forvaltningsorganisasjon for å kunne jobbe med harmonisering av variabler på tvers av helseregistrene. Kvalitetsregistrene har ikke offisielt vært med i HRR, men har deltatt på eget initiativ. Det er behov for å etablere prosjektet for å kunne sikre videreføring av dette arbeidet, slik at de nasjonale kvalitetsregistrene også blir en del av den nasjonale forvaltningen og harmoniseringsarbeidet. Prosjektet skal: - bidra til at kvalitetsregistrene kan levere og vedlikeholde metadata om registrene og registervariablene i tråd med en nasjonal standard - etablere funksjonalitet for automatisert innrapportering av variabler og metadata til nasjonal løsning fra kvalitetsregisterplattformene - identifisere kvalitetsregistre og personer med relevant kompetanse, som kan representere kvalitetsregistrene i det nasjonale arbeidet med harmonisering av registervariabler Oppsummering Nasjonalt servicemiljø SKDE er foreslått som eier av prosjektet. Nasjonal IKT HF og Direktoratet for e-helse vil være representert i prosjektstyret. Prosjektet finansieres ved tildeling av inntil 2 MNOK fra FMK i tråd med gjeldende rutiner for tildeling, og inngår derfor ikke i Nasjonal IKT HFs ordinære prosjektportefølje. Alle prosjekter som mottar midler fra FMK, rapporterer status på prosjektene til FMK ved årsslutt. Prosjektet vil kunne realisere vesentlige samfunnsøkonomiske gevinster i form av tidsbesparelser for forskere og registerforvaltningen. Forskere vil kunne identifisere ønsket datagrunnlag for sitt prosjekt mer effektivt. Registerforvaltere vil kunne bruke mindre tid på å finne relevante data i andre registre, og unngår å bruke tid på å foreslå definisjoner for variabler som allerede finnes. Det foreslås at prosjektet skal deles i to faser, der første fase løper ut 2018 og andre fase løper ut I første fase skal det legges til rette for automatisk eksport av metadata fra to av de tre godkjente tekniske løsningene for innregistrering (OpenQReg og MRS). I første omgang skal det velges fire kvalitetsregistre som skal tilpasses for å kunne levere metadata. Deretter vil det bli planlagt en fullskala bredding til alle nasjonale medisinske kvalitetsregistre som kjører på disse tekniske løsningene. 2

24 Vedlegg 53 Administrerende direktørs vurdering Samordning av informasjonselementene (variablene) som er definert i de enkelte nasjonale helseregistre, inklusive de medisinske kvalitetsregistrene, er en forutsetning for bedre bruk av helsedata. Initiativet er i tråd med føringene i oppdragsdokumentet, og administrasjonen støtter derfor å tildele inntil 2 MNOK av de øremerkede midlene. Det er viktig at helseregionene selv støtter opp om å gjennomføre den påfølgende samordningen av variablene i de medisinske kvalitetsregistrene. En slik samordning vil legge grunnlag for å forenkle innrapporteringen til registrene, og vil dermed også kunne redusere rapporteringspresset for helsepersonell. Forslag til vedtak 1. Styret tok saken til orientering. 3

25 Vedlegg 54 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Administrasjonen Dato: Saksnr.: 54/18 O Retningslinjer for lederlønnsfastsettelse Bakgrunn Foretaksmøtet vedtok under behandling av sak 4, odkjenning av styrets forslag til årsregnskap og årsberetning 2017, jf. lov om helseforetak 43 og vedtektene 6, følgende: Styrets fremlagte årsregnskap og årsberetning for 2017 godkjennes. Foretaksmøtet gir sin tilslutning til styrets retningslinjer for lederlønnsfastsettelse for 2017, og ber om at det fattes et vedtak i styret om at retningslinjene også er gjeldende for Erklæring om ledernes ansettelsesvilkår, som beskrevet i note 3 i årsregnskapet Erklæring om ledernes ansettelsesvilkår Nasjonal IKT HF definerer administrerende direktør som ledende ansatt. Nasjonal IKT HF følger retningslinjer for ansettelsesvilkår for ledere i statlige foretak og selskaper (fastsatt av Regjeringen ) hvor hovedprinsippet er at lederlønningene i foretaket skal være konkurransedyktige, men ikke lønnsledende sammenlignet med tilsvarende selskaper/foretak. Foretaket skal bidra til moderasjon i lederlønningene. Oppsummering Med bakgrunn i overnevnte anbefaler administrasjonen retningslinjene gjøres gjeldende for Forslag til vedtak 1. Styret vedtar at retningslinjene for lederlønnsfastsettelse gjøres gjeldende for Vedlegg 1 - Retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte. 1

26

27

28

29 Vedlegg 55 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Administrasjonen Dato: Saksnr.: 55/18 O Statusrapport for prosjektporteføljen Bakgrunn Saken gjelder orientering om status for prosjektporteføljen og forhold porteføljestyret bør være kjent med. Vedlegg 1 er statusrapport for prosjektporteføljen. Vedlegg 2 inneholder statusrapporter pr fra det enkelte prosjekt som Nasjonal IKT HF er eier av. Forhold som porteføljestyret bør være kjent med Konsekvens av endringsanmodninger i porteføljestyremøte Følgende tiltak søker beslutning om prosjektfinansiering: P70 Elektronisk datafangst for pasientsikkerhetsprogrammet ber om å utvide rammen for prosjektfinansiering med inntil 0,2 MNOK. Oppstart felles nettløsning ber om prosjektfinansiering på 0,2 MNOK. Ved beslutning vil ny vedtatt prosjektfinansiering for 2018 være 70,7 MNOK, en økning med 0,4 MNOK, av en ramme på MNOK 74. Ny årsprognose for 2018 er fortsatt lik porteføljerammen på MNOK 74, hvorav usikkerhetsrammen er 2,5 MNOK. Prosjektkandidat K13 Forenklet innrapportering til helseregistre planlegges å starte til høsten Opprigging for oppstart er utsatt. Årsaken er at de to kvalitetsregistrene som prosjektet skal samarbeide med i konseptfasen ikke har kommet i gang med sine planer for automatisert datafangst. Avhengigheten til prosjektkandidat K16 Referansearkitektur tjenestelag for integrasjon skal også avklares. Ny og samordnet mal med Nasjonal e-helseportefølje for rapportering fra prosjekter Mal for statusrapportering fra prosjekter skal forbedres for å få frem tydeligere informasjon om mål, gevinster og avhengigheter, samt å standardisere og samordne med rapportering til nasjonal e-helseportefølje. Ny rapporteringsmal planlegges tatt i bruk før neste møte i porteføljestyret. 1

30 Vedlegg 55 Nytt i statusrapporteringen til prosjektporteføljen (vedlegg 1) Kapittel 2 evinster og nyttebetraktninger er nytt i denne rapporten og inneholder gevinster og nyttebetraktninger for utvalgte prosjekter. Kapittel 5 Bemanningsoversikt viser nå også nye estimerte kommende forespørsler som ikke er sendt. Og sendte og kommende forespørsler fordelt på ressurskategori. Kapittel 7 Masterplan Prognose for tidslinjer for prosjekter og programmer viser nå antagelser og prognoser for når helseregionene bør gjennomføre innføringsaktiviteter for å ta i bruk leveranser fra felles prosjekter. Forslag til vedtak 1. Porteføljestyret tar saken til orientering. Vedlegg Vedlegg 1: Statusrapport for prosjektporteføljen Vedlegg 2: Statusrapporter fra prosjektene 2

31 Statusrapport for prosjektporteføljen til Nasjonal IKT HF Oppdatert: Røde risikoer og utfordringer for prosjekter i nåværende periode 1 2. evinster og nyttebetraktninger 2 3. Økonomistatus 3 4. Risikoer og utfordringer for prosjektene 4 5. Porteføljerisiko 8 6. Bemanningsoversikt Avhengighetsoversikt Masterplan Prognose for tidslinjer for prosjekter Korte prosjektbeskrivelser og knytning mot strategisk målbilde og Nasjonal e-helsestrategi Røde risikoer og utfordringer for prosjekter i nåværende periode Rød risiko indikerer vesentlig risiko for om tiltaket vil kunne gjennomføres som beskrevet i prosjektmandatet, og som dermed vil kreve tiltak. Tiltakene MF Helse SPHT Produsent og det nyetablerte MF Helse SPHT Konsument rapporterer begge rødt på risiko og avhengigheter, og førstnevnte prosjekt rapporterer også rødt på fremdrift. Årsaken er primært at prosjektene har en sterk avhengighet til leveranser fra regionale prosjekter for overgang til modernisert folkeregister. Helse Midt-Norge og Helse Vest har nå startet opp regionale prosjekt, mens i Helse Sør-Øst og Helse Nord er ikke beslutning om oppstart av prosjekt tatt ennå. Om de regionale prosjektene ikke etableres, vil ikke Nasjonal IKTs tiltak få nødvendig fremdrift og grunnlag for videre arbeid. Konsekvenser vil kunne være at de regionale helseforetakene ikke kan sende inn og hente ut folkeregisterdata til kliniske og ikkekliniske løsninger, når dagens folkeregister ikke lenger kan benyttes Se for øvrig egen sak til porteføljestyret om dette. Tiltak 70 Elektronisk datafangst pasientsikkerhetsprogrammet rapporterer rødt på økonomi. Dette er grunnet et overforbruk på inntil 0,2 MNOK i konseptfasen og høyere totalkost for eksterne konsulenter grunnet forsinkelse i prosjektet. Administrasjonen vurderer prosjektet til å ha rød risiko for å kunne levere god nok kvalitet som beskrevet i mandatet. Se forøvrig egen sak til porteføljestyret om dette.

32 2. evinster og nyttebetraktninger Prosjekter estimerer gevinster i prosjektbegrunnelser som oppdateres underveis i prosjektforløpet. evinster og nyttebetraktninger for utvalgte prosjekter beskrives kort i hver statusrapport for prosjektporteføljen. P29 Forbedre legemiddelinformasjon og FEST antar at de mest konkrete og målbare gevinstene i helseregionene er bortfall av den manuelle tilpasningen og datavasken som må gjøres for å kompensere for manglene i dagens FEST-register. Helseregionene har beregnet dette til å tilsvare 2 4 farmasøytårsverk per helseregion for å etablere tilfredsstillende kvalitet på legemiddelregisteret, og deretter cirka 2 farmasøytårsverk per region per år for vedlikehold. P61 Digital patologi har estimert en positiv nåverdi på netto 91,3 MNOK. I modellen for kost- /nytteberegningene er det lagt til grunn en timepris for ressurser fra helseregionene som varierer fra kr 740 til kr 1000, avhengig av ressurskategori. Det er videre lagt til grunn en periode på 5 år med gevinstuttak og kostnader relatert til drift og forvaltning av leveransene fra prosjektet. P68 Rammeavtale publiseringsløsning har et nytteformål om å tilgjengeliggjøre prosedyrer og metodebøker på en rask og effektiv måte. Alle metodebøker som publiseres i løsningen vil være tilgjengelig for lesing i app eller på web. Verktøyet har funksjoner som gjør det mulig å publisere metodebøker, samt tilpasse eksisterende metodebøker med lokale variasjoner. Verktøyet vil kunne understøtte konseptanbefalinger som gjøres i prosjektet Felles klinisk kunnskapsgrunnlag. P20611 MF Helse SPHT Produsent vil i første runde få gevinster fra digitalisert melding om dødsfall ved bortfall av manuelle rutiner for å sende papirskjema samt portobesparelser på cirka 0,4 MNOK årlig. Senere vil oppdatert melding om fødsel gi besparelser estimert til 5 MNOK per år for å ikke dobbeltmerke nyfødte. Ikke kvantitative gevinster er raskere mottak av fødselsnummer som gir økt pasientsikkerhet for nyfødte. I tillegg er økt datasikkerhet og raskere oppdatering til folkeregisteret nytte for både helsesektoren, private og offentlige virksomheter samt pårørende.

33 3. Økonomistatus Økonomistatus viser vedtatt prosjektfinansiering og årsprognose for porteføljen og det enkelte prosjekt og program som har en budsjettmessig konsekvens for Nasjonal IKT HF. Praksis er at Nasjonal IKT finansierer prosjektledelse og toppkostnader i prosjekter, samt kostnadene til leveranser fra Direktoratet for e-helse og samfinansiering sammen med andre for eksempelvis Felles infrastruktur og arkitektur og Program for kodeverk og terminologi. Prognosen styres for å være innenfor rammen. Mulige andre tiltak som kan startes opp er satt til 0. Prosjekt ID Prosjekt Prosjektfase Status.. Prosjektfinansiering 2018 Årsprognose 2018 P2005 Digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenestenjennomføre Pågår kr kr P67 Én innbygger én journal jennomføre Pågår kr kr P2051 Program Felles Infrastruktur og Arkitektur (FIA) jennomføre Pågår kr kr P20611 Modernisert folkeregister - Helse SPHT Produsent jennomføre Pågår kr - kr - P2011 Program for Kodeverk og Terminologi (PKT) jennomføre Pågår kr kr P68 Rammeavtale publiseringsløsning metodebøker Konsept Pågår kr kr n/a Helsedataprogrammet jennomføre Pågår kr kr P70 Elektronisk datafangst pasientsikkerhetsprogrammetkonsept Pågår kr kr P62 Robust mobilt helsenett jennomføre Pågår kr kr P20612 Modernisert folkeregister - Helse SPHT Konsument Planlegge Pågår kr kr P61 Digital patologi jennomføre Pågår kr kr P72 Felles klinisk kunnskapsgrunnlag Konsept Pågår kr kr K13 Innregistrering og rapportering Konsept Planlagt kr K03 Antibiotikastyring - Beslutningsstøtte og rapporteringkonsept Planlagt kr P60 Konseptfase for en prehospital journal Konsept Pauset kr - K16 Referansearkitektur tjenestelag for integrasjon Konsept I bero kr - K01 Felles anvendelse av grunndata Konsept I bero kr - P29 Forbedre legemiddelinformasjon og FEST jennomføre I bero kr - P61 Digital patologi Planlegge Ferdigstilt kr kr P62 Robust mobilt helsenett Planlegge Ferdigstilt kr Felles nettløsning Konsept Planlagt kr n/a Usikkerhetsramme kr Sum kr kr Siste to måneders større prognoseendringer Ingen større endringer. Overordnet betraktning Årsprognose for 2018 er lik porteføljerammen på 74 MNOK, hvorav usikkerhetsrammen er 2,5 MNOK og vedtatt prosjektfinansiering er 70,3 MNOK.

34 4. Risikoer og utfordringer for prosjektene Porteføljeansvarlige i Nasjonal IKT vurderer om tiltaket vil kunne fullføres og dette vises i status for prosjektrisiko for forrige periode og nåværende periode. Røde statuser medfører at det vil legges opp til en beslutning om følgende: For pågående tiltak: 1) Fortsett, 2) Endre omfang, 3) Utsett / sett på pause 4) Avslutt. For nye tiltak: 1) Legg til nye tiltak, 2) Start prosjektet på et spesifikt tidspunkt, 3) Ferdigstill prosjektet innen en bestemt dato, 4) Endre omfang og innretning, 5) Ta ut av porteføljen. Porteføljeansvarlige vurderer og beskriver status for gjennomføringsutfordringer og status for forberedelser til realisering. Realiseringsutfordringer rapporteres fra og med planleggingsfasen. Fargebetydning: rå: rønn: ul: Rød: Ikke relevant å rapportere mot områdene grunnet eksempelvis at prosjektet er satt i pause eller avventer behandling av ny fase. Status i henhold til vedtatt prosjektmandat og toleranse. Mindre avvik fra styrevedtak. Tiltak innenfor prosjektets fullmakter ansees tilstrekkelig til å levere i henhold til direktiv og toleranse. Vesentlig utfordringer eller avvik fra prosjektmandat, og vil kreve tiltak basert på anbefalinger fra prosjektstyret. Risiko forrige periode Risiko nåværende periode Avgrensning og innhold Ressurser Fremdrift og økonomi Eksterne avhengigheter Prosjektleveranser evinster Realiseringsaktiviteter Totalfinansiering ID Tiltaksnavn (kortnavn) Prosjektfase Status for Risikoutvikling gjennomføringsutfordringer Status for forberedelser til realisering Kommentarer P50 Digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten 3. jennomføre P61 Digital patologi 3. jennomføre P60 Konseptfase for en prehospital journal P62 Robust mobilt helsenett 3. jennomføre Det er nå besluttet "samarbeidspartner" for prosjektets delprosjekt og det pågår detaljplanlegging i samarbeid med aktuelle region. Prosjektet har gjennomført kick-off Prosjektet avventer fortsatt bekreftelse på noen prosjektdeltagere fra helseregionene, men har tilstrekkelig bemanning til å starte alle fire planlagte delprosjekter. 9. Pauset Vedtatt pauset frem til siste strategirådsmøte i 2018 Prosjektet har utsatt fremleggelse av helhetlig plan til august. Endring av ansaffelsesstrategi øker risiko for forsinkelser og replanlegging av anskaffelses- og piloteringsløpet, men dette vil gi økt fleksibilitet og nytte av anskaffelsen. Realiseringsaktiviteter er kommet i gang i alle helseregioner, 'gul' status opprettholdes da etablering av mottaksprosjekter/organisering fremdeles ikke er besluttet i helseregionene.

35 Risiko nåværende periode Risiko forrige periode Avgrensning og innhold Ressurser Eksterne avhengigheter Fremdrift og økonomi Prosjektleveranser evinster Realiseringsaktiviteter Totalfinansiering Status for Risikoutvikling gjennomføringsutfordringer Status for ID Tiltaksnavn (kortnavn) Prosjektfase forberedelser Kommentarer til realisering P70 P29 P68 Elektronisk datafangst pasientsikkerhetsprogrammet Forberedre legemiddelinformasjon og FEST Rammeavtale publiseringsløsning metodebøker 1. Konsept 8. I bero 2. Planlegge runnet ressurssituasjon i helseregionene ble prosjektet etablert med ekstern prosjektledelse, inkludert produksjonsressurs i form av en virksomhetsarkitekt. Eksterne ressursers manglende sektorkunnskap og valgt tilnærming har vist seg å være utfordrende for prosjektets avgresninger, fremdrift og kvalitet, og derfor vurderes risikoen totalt sett til å være rød. Prosjektfasen er under avslutning. Det er et potensielt overforbruk på inntil 0,2 MNOK avhengig av avklaringer med eksterne leverandører. Administrasjonen i Nasjonal IKT har utarbeidet utkast til helseregionenes plan for å realisere SAFEST. Planen er overlevert Helse- og omsorgsdepartementet, men finansieringen er fortsatt ikke endelig avklart. Nasjonal IKT skal delta i møte med Helse- og omsorgsdepartementet for å diskutere detaljer i planen. Prosjektet har tildelt kontrakt til leverandør og kontrakten har vært på kvalitetssikring både hos juridisk avdeling i Sykehusinnkjøp HF og i regionene. Prosessuell håndtering av regional signering av rammeavtalen vil forelegges porteføljestyret i nasjonal IKT. Etter signering vil prosjektet ferdigstille resterende aktiviteter og initiere avslutning av prosjektet. Avslutning er planlagt medio juni. Prognose for forbruk er i henhold til budsjett. For å håndtere gjenværende oppgaver har prosjektet tilfredstillende tilgang til ressurser P72 Felles Klinisk Kunnskapsgrunnlag 0. Opprigging K01 Felles anvendelse av grunndata 0. Opprigging K16 Referansearkitektur tjenestelag for integrasjon 0. Opprigging K13 Innregistrering og rapportering 0. Opprigging K03 Antibiotikastyring - Beslutningsstøtte og rapportering 0. Opprigging Oppstart konseptfase er besluttet i porteføljestyremøte Tiltaket er tildelt kritisk masse med faglige ressruser fra regionene men det er fortsatt nske om deltakelse fra Helse Sør-Øst RHF og Helse Midt- Norge RHF. Rekruttering av prosjektleder er nå gjennomført. Planlagt oppstart prosjektarbeid er primo mai Uavklart omfang og innretning. Ingen prosjektleder tilgjengelig fra helseregionene. Planlagt tiltak er å sammenstille utfordringsbildet til helseregionene og anbefale veien videre for tiltaket. Uavklart omfang og innretning. Ingen prosjektleder tilgjengelig fra helseregionene. Planlagt tiltak er å sammenstille utfordringsbildet til helseregionene og anbefale veien videre for tiltaket. Opprigging for oppstart er utsatt. Årsaken er at de to kvalitetsregistrene som prosjektet skal samarbeide med i konseptfasen ikke har kommet i gang med sine planer for automatisert datafangst. Avgrensning og innhold er ok grunnet arbeidet i forkant av prioritering inn i masterplanen. Det planlegges med at prosjektet rigges opp for oppstart tidligst mot slutten av Avgrensning og innhold er ok grunnet arbeidet i forkant av prioritering inn i masterplanen. Ressursituasjonen i helseregionene er anstrengt og ressurstilgang til prosjektet er derfor uavklart og risiko økes derfor til gul. P20611 P20612 Modernisert folkeregister - Helse SPHT Produsent Modernisert folkeregister - Helse SPHT Konsument 3. jennomføre 2. Planlegge Prosjektet har rød risiko og redusert fremdrift som for det meste skyldes avhengigheter til eksterne leveranser fra regionale ressurser/prosjekter. Regionale prosjekter for overgang til modernisert folkeregister er startet i Helse Midt-Norge og Vest, mens oppstart ikke er besluttet i Helse Sør-Øst. Helse Nord har ikke planlagt prosjekt i 2018, men kan kanskje håndtere aktiviteter for innføring av melding om dødsfall i andre prosjekter. Det er også avhengighet til Folkehelseinstituttet sin leveranse til dødsårsak. Prosjektet er etablert og bemannet. Det er også her en stor avhengighet til leveranser fra de regionale prosjektene for overgang til modernisert folkeregister. Kartlegging av dagens bruk av folkeregisteret forsinkes, og konsekvenser av overgang til bruk av modernisert folkeregister blir avdekket sent. I verste fall står spesialisthelsetjenesten uten nødvendig tilgang til folkeregisterdata når dagens folkerregister ikke lenger er tilgjengelig. Tiltak: se SPHT Produsent prosjektet,

36 Status for oppstart av prioriterte nye prosjekter Hensikten er å kort orientere om status for oppstart av prioriterte nye prosjekter, og administrasjonen sin vurdering av risiko for manglende leveransekapasitet (eksempel: tilgjengelige nøkkelressurser fra helseregionene) og håndtering av avhengigheter, som er de viktigste porteføljerisikoene for gjennomføring. Fargebetydning: rønn: ul: Rød: Ingen betydelige risikoer kjent på nåværende tidspunkt. Risiko identifisert som kan medføre at tiltaket ikke kan startes opp i gjeldende masterplanperiode. Betydelig risiko for at tiltaket ikke kan startes i inneværende masterplanperiode. Vil kreve vedtak i porteføljestyret. Ingen endringer i status siden forrige rapportering. Prosjektkandidat K01 Felles anvendelse av grunndata. Prosjektet skal undersøke gapet mellom behov for grunndata i lokale/regionale løsninger og det som tilbys i sentrale registre inklusive RESH, samt foreslå modeller for styring og forvaltning av grunndata, sentralt og i regional/lokal anvendelse. jennomføringsrisiko Leveransekapasitet Avhengigheter Status Uavklart omfang og innretning. Ingen prosjektleder tilgjengelig fra helseregionene. Planlagt tiltak er å sammenstille utfordringsbildet til helseregionene og anbefale veien videre for tiltaket. Administrasjonen vil kontakte helseregionene for å få kontaktpersoner som kan bidra til å avklare omfang og innretning. Tidligst oppstart er i løpet av høsten 2018.

37 Prosjektkandidat jennomføringsrisiko Leveransekapasitet Avhengigheter Status K03 Antibiotikastyring beslutningstøtte og rapportering. Kandidaten foreslår å utforme et forslag til felles kodeverk for arbeidsdiagnoser/tentativ diagnose, med infeksjonsdiagnoser som «case» fra virkeligheten. Det skal i tillegg gjennomføres analyser av hvordan en nasjonal standard for beslutningsstøtte i Kurve/EPJ kan etableres, og hvordan en nasjonal standard for rapportering av data for legemiddelbruk kan etableres. Ressurssituasjonen i helseregionene innenfor områdene prosjektledelse, klinisk og teknologi, spesielt rettet mot kurveløsninger er anstrengt. Fagforum for porteføljestyring anbefaler at behandling om oppstart forskyves. Tidligst oppstart er i løpet av høsten K13 Forenklet innrapportering til helseregistre. Kandidaten foreslår å utrede hvordan innrapportering til registre kan forenkles for å redusere rapporteringspresset for helsepersonell. Utredningen vil drøfte overordnede målbilder og veikart. K16 Referansearkitektur tjenestelag for integrasjon. Utarbeide og anbefale referanse-arkitektur og styringsstruktur for et interregionalt tjenestelag for data-utveksling på tvers av regioner og eksterne aktører. I tillegg anbefale konsept for realisering av en slik interregional tjeneste. Opprigging for oppstart er utsatt. Årsaken er at de to kvalitetsregistrene som prosjektet skal samarbeide med i konseptfasen, ikke har kommet i gang med sine planer for automatisert datafangst. Avhengigheten til prosjektkandidat K16 Referansearkitektur tjenestelag for integrasjon skal også avklares. Uavklart omfang og innretning. Ingen prosjektleder tilgjengelig fra helseregionene. Planlagt tiltak er å sammenstille utfordringsbildet til helseregionene og anbefale veien videre for tiltaket. Administrasjonen vil kontakte helseregionene for å få kontaktpersoner som kan bidra til å avklare omfang og innretning. Tidligst oppstart er i løpet av høsten 2018.

38 5. Porteføljerisiko Omfanget av endringsinitiativer i prosjektporteføljen til Nasjonal IKT er avgrenset til prosjekter helseregionene ønsker å gjennomføre i fellesskap og mandatene som gis prosjektene. Administrasjonen i Nasjonal IKT HF anbefaler derfor at omfanget for risikovurdering av Nasjonal IKT sin portefølje er begrenset til manglende leveransekapasitet og manglende håndtering av avhengigheter. Risikovurdering av endringskapasitet bør håndteres av helseregionene selv siden totaliteten av regionenes endringsporteføljer håndteres regionalt og lokalt. I tillegg vurderes risikoen for at en ikke gjennomfører de riktige prosjektene. Ingen statusendringer siden forrige rapportering. Porteføljerisiko Risiko for å ikke gjennomføre de riktige prosjektene Riktig porteføljesammensetning Forrige periode Status nå Kommentar Konsekvenser for porteføljen Pågående og planlagte tiltak Måles opp mot gjeldende felles IKTstrategi og oppdragsdokument til nasjonal IKT HF. I tillegg vurderes det Mindre penger og ressurser til å Sikre at prosjektene understøtter gjeldende strategi og opp mot signaler som kommer fra gjennomføre de riktige prosjektene. oppdrag. Vurdere om det finnes andre tiltak som bør helseregionene i Strategiråd for Unødig kost og ressursbruk. gjennomføres. Vurdere om strategi bør revideres. Nasjonal IKT og fra styret til Nasjonal IKT. jennomføringsrisiko Manglende leveransekapasitet Manglende håndtering av avhengigheter Alle fire helseregioner har indikert at det i de kommende årene er høy aktivitet på regionale prosjektaktiviteter. Mindre kapasitet for å levere prosjekter i regi av Nasjonal IKT eller Direktoratet for e-helse. Det er mangelfull informasjonsdeling om regionale prosjekter. Det er Forsinkelser,forhøyde kostnader og mangelfull kapasitet hos regionene til unødig ressursbruk når planer ikke å vurdere inter-regionale muligheter henger sammen. og avhengigheter. Unngå ressurskrevende prosjekter. Identifisere ressursbesparende prosjekter. Fortsatt høy fokus på ressursstyring. od samhandling med regionale ressurskoordinatorer. Etablere god samhandling med regionale programmer i helseregionene for å håndtere avhengigheter og optimalisere ressursbruk. Etablere helhetlige planer og veikart som viser sammenheng og avhengigheter mellom felles og regionale aktiviteter. Fortsette god informasjonsdeling i Fagforum for porteføljestyring. Realiseringsrisiko Manglende endringskapasitet (for ibruktakelse i helseregionene) n/a Alle helseregionene har kommunisert at de i stor grad ønsker å håndtere dette selv. Mulig økt ressursbruk i prosjekter, usikkerhet og tidsbruk i konseptfase og planleggingsfase. Forbedre prosjekteierstyring og tydeliggjøre roller og ansvar til prosjektstyret og helseregionene.

39 Betraktninger på risikosituasjonen og mulige tiltak Rammebetingelsene, utfordringene og porteføljerisikoen for prosjekter i regi av Nasjonal IKT viser at det er krevende å gjennomføre interregionale prosjekter. I Felles plan for utvikling av nye tjenester og løsninger som helseregionene har utarbeidet er det skrevet om rammebetingelser og utfordringer: Det er høy grad av ulikhet i systemporteføljene til helseregionene. Helseregionene har ulike behov og mulighetsrom for felles tilnærminger på flere områder. Det gjennomføres store, nødvendige og prioriterte regionale prosjekter som må gjennomføres, i riktig rekkefølge før nasjonale tiltak. Høy prosjektaktivitet i alle regioner begrenser mulighetene på noen områder til felles aktiviteter. Det er ulik grad av økonomisk handlingsrom for IKT-investeringer i helseregionene. Det er derfor viktig å finne de riktige tiltakene som to eller flere helseregioner ser nytten av å gjennomføre i fellesskap. Praksis og prosesser for porteføljedefinering, masterplan og porteføljestyring utvikles og forbedres med mål om å gjøre de riktige prosjektene sammen, og gjennomføre dem riktig. For masterplan 2018 er det prioritert å gjennomføre allerede oppstartete tiltak, samt prioritere prosjekter som understøtter målene i Én innbygger - én journal. Tiltak som det arbeides med for å ha en akseptabel risikosituasjon for prosjektporteføljen er blant annet: Unngå ressurskrevende prosjekter. Identifisere ressursbesparende prosjekter. Videreføre fokus på ressursstyring. od samhandling med regionale ressurskoordinatorer. Etablere god samhandling med regionale programmer i helseregionene for å håndtere avhengigheter og optimalisere ressursbruk. Etablere helhetlige planer og veikart som viser sammenheng og avhengigheter mellom felles og regionale aktiviteter. Fortsette god informasjonsdeling i Fagforum for porteføljestyring. Forbedre prosjekteierstyring og tydeliggjøre roller og ansvar til prosjektstyrer og helseregionene. Betraktninger om risiko for prosjektporteføljen fremover i 1-2 års perspektiv Det forventes høy aktivitet i alle fire helseregionene i 2018, og det er sannsynlig at dette vil kunne påvirke tilgangen til ressurser i interregionale prosjekter. Tiltak som er identifisert, planlegges og iverksettes innenfor det mulighetsrommet som administrasjonen har.

40 6. Bemanningsoversikt Hensikten med bemanningsprognosen er å vise utviklingen i ressurssituasjonen, belyse utfordringer og bidra til forutsigbarhet i ressursplanleggingen i helseregionene. Bekreftet Forespurt Formelt bekreftete ressurser og kapasitet. Er forespurte ressurser og kapasitet som ennå ikke er avklart. Dette er konkrete nye behov til prosjektene. Estimert fremtidig behov Indikerer grovt overordnet estimat på ressurser og kapasitet i fremtid. For eksempel på kommende prosjektfaser eller nye prosjekter som planlegges startet. Prognose totalt antall årsverk prosjektressurser Tabellene viser prognose for summen av bekreftet, forespurt og estimert fremtidig behov for bemanning fra helseregionene i prosjekter. Prosjektbemanning fra andre aktører vises ikke. Radetiketter Jan''18 Feb''18 Mar''18 Apr''18 Mai''18 Jun''18 Jul''18 Aug''18 Sep''18 Okt''18 Nov''18 Des''18 Årssnitt Andel Helse Midt-Norge RHF 2,2 2,8 2,9 4,0 3,2 3,3 0,1 3,0 3,0 3,1 3,0 3,0 2,8 23 % Helse Nord RHF 1,5 1,7 1,8 2,2 1,8 1,8 0,1 1,8 1,8 2,8 2,8 2,8 1,9 15 % Helse Sør-Øst RHF 3,1 3,7 3,7 6,3 5,9 5,9 1,2 5,6 5,6 5,6 5,6 5,6 4,8 39 % Helse Vest RHF 1,6 1,6 1,7 3,6 3,5 3,5 0,1 3,7 3,7 3,8 3,7 3,7 2,8 23 % Uavklart hvilket RHF 2,9 2,9 2,9 2,9 13,8 11,9 0,4 12,9 13,3 17,2 17,2 15,5 9,5 Totalsum 11,3 12,7 13,0 19,0 28,1 26,3 1,7 27,0 27,4 32,4 32,3 30,6 21,8 100 % De største prosjektene når det gjelder bemanningsbehov fra helseregionene er Digital patologi, MF Helse, Robust mobilt helsenett, FIA, DIS og PKT. Kommunisert behov fra FIA er redusert med 5 årsverk, og dette gir en betydelig nedgang i prognosen. Bekreftet antall årsverk prosjektressurser Radetiketter Jan''18 Feb''18 Mar''18 Apr''18 Mai''18 Jun''18 Jul''18 Aug''18 Sep''18 Okt''18 Nov''18 Des''18 Årssnitt Andel Helse Midt-Norge RHF 2,2 2,8 2,9 4,0 3,2 3,2 0,1 3,0 3,0 3,0 3,0 3,0 2,8 23 % Helse Nord RHF 1,5 1,7 1,8 1,9 1,4 1,4 0,0 1,4 1,4 2,4 2,4 2,4 1,6 13 % Helse Sør-Øst RHF 3,1 3,7 3,7 6,3 5,9 5,8 1,2 5,6 5,6 5,6 5,6 5,6 4,8 40 % Helse Vest RHF 1,6 1,6 1,7 3,6 3,5 3,5 0,1 3,7 3,7 3,7 3,7 3,7 2,8 24 % Uavklart hvilket RHF 0,9 0,9 0,9 0,9 0,9 0,9 0,0 0,9 0,9 0,9 0,9 0,9 0,8 Totalsum 9,3 10,7 11,0 16,7 14,9 14,8 1,3 14,5 14,5 15,6 15,5 15,5 12,8 100 % Forespurt ressurser som er utestående fra helseregionene Radetiketter Jan''18 Feb''18 Mar''18 Apr''18 Mai''18 Jun''18 Jul''18 Aug''18 Sep''18 Okt''18 Nov''18 Des''18 Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF 0,0 0,0 0,0 0,0 0,4 0,4 0,1 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Uavklart hvilket RHF 0,0 0,0 0,0 0,0 12,9 11,0 0,4 12,0 12,0 15,6 15,6 13,7 Totalsum 0,0 0,0 0,0 0,0 13,2 11,3 0,4 12,4 12,4 16,0 16,0 14,1 Kommende ressursforespørsler basert på estimert fremtidig behov Radetiketter Jan''18 Feb''18 Mar''18 Apr''18 Mai''18 Jun''18 Jul''18 Aug''18 Sep''18 Okt''18 Nov''18 Des''18 Helse Midt-Norge RHF 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,0 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Helse Nord RHF 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,0 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Helse Sør-Øst RHF 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,0 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Helse Vest RHF 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,0 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Uavklart hvilket RHF 0,4 0,7 0,7 0,9 Totalsum 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,2 0,0 0,2 0,6 0,9 0,9 1,1

41 Forespurte og kommende forespørsler fordelt på ressurskategori Kompetanse Jan18 Feb18 Mar18 Apr18 Mai18 Jun18 Jul18 Aug18 Sep18 Okt18 Nov18 Des18 Prosjektledelse 0,0 0,0 0,0 0,0 3,5 2,0 0,1 2,0 2,4 3,2 3,2 3,4 Klinisk ressurs 0,0 0,0 0,0 0,0 4,4 4,4 0,2 4,7 4,7 5,6 5,6 4,7 Virksomhetsarkitekt 0,0 0,0 0,0 0,0 3,0 2,7 0,1 3,2 3,2 4,7 4,7 3,7 Andre 0,0 0,0 0,0 2,4 2,5 0,1 2,7 2,7 3,4 3,4 3,4 Totalsum 0,0 0,0 0,0 0,0 13,2 11,5 0,4 12,6 13,0 16,9 16,9 15,2 Viktige aktive ressursforespørsler Konseptfase for prosjektkandidat P72 "Felles klinisk Kunnskapsgrunnlag" ble besluttet startet opp i NIKT styremøte Prosjektet har fått tildelt kritisk masse med ressurser, men representasjon på tvers av alle regioner vurderes som suksessfaktor i prosjektet. Det er ikke tildelt ressurser i prosjektgruppen fra hhv Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge. Helse Midt Norge har tilbakemeldt at de vil vurdere mulig tildeling på nytt til sommeren. Helse Sør-Øst er i prosess, men endelig avklaring er ikke på plass MF Helse SPHT Produsent (fødsel og død) som tilhører Felles samarbeidsprogram for modernisering av Folkeregisteret i helse- og omsorgssektoren har etterspurt en jurist på 10% som kan representere spesialisthelsetjenestens behov i forbindelse bruk av persongrunndata fra folkeregisteret. Alle regionale helseforetak har meldt av de ikke har noen tilgjengelige jurister på 10%. Prosjektet skal derfor spørre etter bistand fra jurist på enkelt-oppgaver ved behov. For 61 Digital patologi er det i overkant av 1 årsverk kliniske ressurser som ikke er bekreftet, og prosjektet avventer bekreftelser fra helseregionene. Det er i underkant av 2 årsverk arkitekter som ikke er bekreftet. Delprosjektledere og prosjektstøtte er rekruttert eksternt. Direktoratet for e-helse har ikke formelt bekreftet prosjektdeltagelse, men de deltar i arbeidsmøter etter behov.

42 Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Direktoratet for e-helse Norsk Helsenett SF Sykehusinnkjøp HF Andre aktører* Leverandører** Robust mobilt helsenett Felles infrastruktur og arkitektur Program for kodeverk og terminologi Én innbygger én journal 7. Avhengighetsoversikt Avhengighetsoversikt for prosjektporteføljen er en aggregert oversikt over avhengigheter som kan påvirke prosjektets evne til å oppfylle prosjektrammen, og porteføljeområdenes evne til å levere ønsket strategisk effekt. Porteføljeområdene viser hensiktsmessige inndeling av prosjekter i funksjons- og applikasjonsområder. Avhengighetene er kategorisert i hensiktsmessige områder. Leveranser: Avhengighet til leveranser fra aktør eller prosjekt som har stor påvirkning på prosjektets evne til å gjennomføres. Utviklingskapasitet: Avhengighet til utviklingskapasitet, eksempelvis hos en EPJ-leverandør eller leverandørdelen hos Direktoratet for e- helse. Bemanning av unike nøkkelressurser: Avhengighet til ressurser som eksempelvis er nøkkelressurser også i andre felles eller regionale prosjekter. Dette er ressurser som en ikke kan erstatte med andre eller leie inn eksternt. Overlevering: Avhengighet til mottakende aktør eller prosjekt for å kunne overlevere leveranse eller oppgave. Avhengigheter med områdeinndeling Aktører Områdeinndeling Prosjekt Legemiddelområdet Forbedre legemiddelinformasjon og FEST (SAFEST) Prehospital Konseptfase for en prehospital journal Robust mobilt helsenett Laboratorier Digital patologi Innbyggertjenester Digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten PAS-EPJ og kurve Kunnskapsdeling runnmur Modernisert folkeregister Helse Produsent (Fødsel og død) Datafangst pasientsikkerhetsprogrammet Rammeavtale publiseringsløsning Felles klinisk kunnskapsgrunnlag Felles anvendelse av grunndata i sentrale registre Referansearkitektur tjenestelag for integrasjon Modernisert folkeregister Helse Konsument Leveranser Utviklingskapasitet Bemanning av unike nøkkelressurser Overlevering * HELFO, Helsedirektoratet, Apotekforeningen, Legemiddelverket, DIFI, Skattedirektoratet med flere. ** Leverandører som eksempelvis DIPS, med flere. Endring i avhengigheter siste to måneder P61 Digital patologi har avhengigheter til Direktoratet for e-helse (avklaringer rundt bruk av standarder, og leveranse fra PKT PAT prosedyrekodeverk for patologi), og Helsedirektoratet (vurderinger av endringer i Biobankloven i forbindelse med Nasjonal plan for håndtering av blokker og glass). Prosjektet ønsker avklaring med Direktoratet for e-helse om muligheter og begrensninger for gjenbruk av løsninger/konsepter (Kjernejournal, helsenorge.no) til etablering av samhandlingsløsning, og ønsker også at løsning for Kreftregisterets screeningprogram blir sett i sammenheng. P20612 Modernisert folkeregister Helse SPHT Konsument er avhengig av leveranser i form av utviklede løsninger fra Norsk Helsenett, samt leveranser i utført arbeid fra MF Helse Konsument og prosjekter i de regionale helseforetakene. Prosjektet er avhengig av nøkkelressurser fra Helse Sør-Øst, jurist og annen deltakere fra regionene. Prosjektet er også avhengig av koordinering og samarbeid med moderprogrammet MF Helse og dets aktører (Direktoratet for e-helse, Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, Kommunenes Interesseorganisasjon og Norsk helsenett samt Skattedirektoratet).

43 Avhengighetsbeskrivelser P29.5 Forbedre legemiddelinformasjon og FEST (SAFEST) vil ha en avhengighet til leveranser fra Statens Legemiddelverk (legemiddelinformasjon, informasjonsmodeller og tjenester for å gjøre legemiddelinformasjon tilgjengelig), og leveranser fra Direktoratet for e-helse (avklaringer rundt endring av meldingsstandarder, deltagelse i forbindelse med innføring av nye standarder for legemiddelinformasjon). P60 Konseptfase for en prehospital journal vil i en eventuell gjennomføringsfase være avhengig av leveranser fra Robust mobilt helsenett, og er definert som en forutsetning for innføring av P-EPJ løsning. P62 Robust mobilt helsenett vil i en gjennomføringsfase være avhengig av leveranser og nøkkelressurser/kompetanse fra Norsk Helsenett SF, Sykehusinnkjøp HF og mottaksorganisasjoner i helseregionene. P2005 Digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten inneholder en rekke viktige avhengigheter. Utvikling av ny funksjonalitet betinger leveranseevne hos samarbeidende regioner. Bredding av ferdige løsninger nasjonalt betinger teknisk evne og strategisk forankring i den enkelte region. Total innsatsfaktor og koordinering av innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten forutsetter investeringsevne og vilje i helseregioner. En del tematikk betinger avklaringer utenfor spesialisthelsetjenesten. Utvalgt funksjonalitet og tjenester som leveres har potensiale til å gjenbrukes i tjenester som planlegges utviklet hos 3.part. P20611 Modernisert folkeregister Helse SPHT Produsent (Fødsel og død) er avhengig av leveranser i form av utviklede løsninger fra Norsk Helsenett og Folkehelseinstituttet, samt leveranser i utført arbeid fra prosjekter i de regionale helseforetakene. Prosjektet er avhengig av nøkkelressurser fra Helse Sør-Øst, jurist og andre deltakere fra regionene.. Prosjektet er også avhengig av koordinering og samarbeid med moderprogrammet MF Helse og dets aktører (Direktoratet for e-helse, Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, Kommunenes Interesseorganisasjon og Norsk helsenett samt Skattedirektoratet).

44 NASJONAL IKT SAMMEN MED DIREKTORATET FOR E-HELSE NASJONAL IKT 8. Masterplan Prognose for tidslinjer for prosjekter Diagrammet viser tidsforløpet til pågående prosjekter og antatt videreføring og mulige nye prosjekter i henhold til masterplanen som en er kjent med på nåværende tidspunkt. Overordnet tidslinjer for vedtatte prosjekter DIITAL PATOLOI KONSEPTFASE FOR EN PREHOSPITAL JOURNAL ROBUST MOBILT HELSENETT FORBEDRE LEEMIDDELINFORMASJON O FEST RAMMEAVTALE PUBLISERINSLØSNIN METODEBØKER ELEKTRONISK DATAFANST PASIENTSIKKERHETSPRORAMMET FELLES KLINISK KUNNSKAPSRUNNLA DIITALE INNBYERTJENESTER I SPESIALISTHELSETJENESTEN MODERNISERT FOLKEREISTER HELSE SPHT PRODUSENT MODERNISERT FOLKEREISTER HELSE SPHT KONSUMENT ÉN INNBYER ÉN JOURNAL FELLES INFRASTRUKTUR O ARKITEKTUR PRORAM FOR KODEVERK O TERMINOLOI HELSEDATAPRORAMMET Pågående prosjektfase Prognose for neste prosjektfaser eller finansieringsperiode Ved ikke angitt tidsperiode, så er dette ikke avklart Figur 1: Pågående prosjekter i masterplan for prosjektporteføljen i Nasjonal IKT HF Antagelser og prognoser for når helseregionene bør gjennomføre innføringsaktiviteter for å ta i bruk leveranser fra felles prosjekter DIITAL PATOLOI HELSE SØR-ØST HELSE VEST HELSE MIDT-NORE HELSE NORD ROBUST MOBILT HELSENETT HELSE SØR-ØST HELSE VEST HELSE MIDT-NORE HELSE NORD RAMMEAVTALE PUBLISERINSLØSNIN METODEBØKER HELSE SØR-ØST HELSE VEST HELSE MIDT-NORE HELSE NORD MODERNISERT FOLKEREISTER HELSE SPHT PRODUSENT HELSE SØR-ØST HELSE VEST HELSE MIDT-NORE HELSE NORD MODERNISERT FOLKEREISTER HELSE SPHT KONSUMENT HELSE SØR-ØST HELSE VEST HELSE MIDT-NORE HELSE NORD Pågående prosjektfase Prognose for neste prosjektfaser eller finansieringsperiode Anbefalt eller planlagt tidsperiode for innføringsaktivitet Uavklart om og når innføringsaktivitet vil gjennomføres Ved ikke angitt tidsperiode, så er dette ikke avklart Figur 2: Antagelser og prognoser for når helseregionene bør gjennomføre innføringsaktiviteter for å ta i bruk leveranser fra felles prosjekter

45 SAMMEN MED DIREKTORATET FOR E-HELSE NASJONAL IKT Planlagte nye prosjekter i Masterplan ANTIBIOTIKASTYRIN INDIKASJONSBASERT BESLUTNINSSTØTTE O RAPPORTERIN FORENKLET INNREISTRERIN O INNRAPPORTERIN TIL NASJONALE MEDISINSKE KVALITETSREISTRE FELLES ANVENDELSE AV RUNNDATA I SENTRALE REISTRE REFERANSEARKITEKTUR TJENESTELA FOR INTERASJON Prognose for gjennomføring av konseptfase Ved ikke angitt tidsperiode, så er dette ikke avklart Figur 3: Planlagte nye prosjekter i Masterplan 2018

46 9. Korte prosjektbeskrivelser og knytning mot strategisk målbilde og Nasjonal e-helsestrategi Tabellen viser en kort beskrivelse for prosjektene og programmene, og hvordan deres antatte gevinstområder er knyttet mot målsetninger som beskrevet i felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten og Nasjonal e-helsestrategi. Tabell oppdatert januar 2018 etter ny gjennomgang med Direktoratet for e-helse og strategisk knytning mot Nasjonal e-helsestrategi. Publisert informasjon om prosjektene og programmene finnes på Primært mål som understøttes: Sekundære mål som understøttes: Strategi for Nasjonal IKT HF En felles IKTstrategi for spesialisthelsetjenesten Nasjonal e-helsestrategi Prosjekt Forbedre legemiddelinformasjon og FEST (SAFEST) Konseptfase for en prehospital journal Digital patologi Robust mobilt helsenett Rammeavtale publiseringsløsning Datafangst pasientsikkerhetsprogrammet Kort beskrivelse av leveranser og oppgaver jøre tilgjengelig forbedret legemiddelinformasjon. Vurder og anbefal konsepter for regional og felles nasjonale løsninger for elektronisk pasientjournal for den prehospital verdikjede. Planlegge foreslåtte prosjekter fra konseptfasen for å nå fremtidsbildet Digital Patologi, og utrede en nasjonal plan for blokker, glass og digitale snitt. Vurder gjennomførbarhet av anbefalt konsept og foreta planlegging av gjennomføringsfase for felles nasjonal løsning for et robust mobilt helsenett. Anskaffe rammeavtale for publiseringsløsning av metodebøker. Sikre elektronisk datafangst for alle innsatsområdene i pasient-sikkerhetsprogrammet innen to år. Prosjektet vil først og fremst utnytte dagens IKT-plattformer. Målet er å kunne bruke data til forbedringsarbeid og følge implementering av innsatsområdene. ode digitale løsninger for pasienten Felles løsninger og tjenester som fremmer kvalitet og effektivitet IKT-støtte for helhetlige standardiser te pasientforløp Rett informasjon til rett tid og til rett mottaker Digitalisering av arbeidsprosesser Bedre sammenheng i pasientforløp Bedre bruk av helsedata Helsehjelp på nye måter Felles grunnmur for digitale tjenester Nasjonal styring av e- helse og økt gjennomførin gsevne

47 Felles klinisk kunnskapsgrunnlag Digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten Modernisert folkeregister Helse SPHT Produsent (Fødsel og død) Modernisert folkeregister Helse SPHT Konsument Felles infrastruktur og arkitektur (FIA) Program for kodeverk og terminologi (PKT) Helsedataprogrammet Én innbygger én journal Prioriterte prosjektkandidater Felles anvendelse av grunndata i sentrale registre Utrede konsept for å tilby felles klinisk kunnskapsgrunnlag for helsepersonell. Kunnskapsgrunnlaget kan være veiledere, prosedyrer, retningslinjer og annen formalisert kunnskap som støtter helsepersonell i arbeidet. Prosjektet skal både utrede konsepter for teknisk systemstøtte og organisatorisk forvaltning av kunnskapen. Prosjektet bygger videre på arbeidet gjort i Tiltak 50 'Kunnskapsbasert pasient-planlegging'. Kravstille og utvikle nasjonale innbyggertjenester for spesialisthelsetjenesten. Sikre god overgang til modernisert folkeregister for produksjon av data. Koordinere innføring av melding om dødsfall og dødsårsak samt melding om fødsel i spesialisthelsetjenesten. Bidra til løsningsbeskrivelser. Sikre god overgang til modernisert folkeregister for bruk av data. Samordne kartlegging av dagens bruk av folkeregisterdata i spesialist-helsetjenesten, bidra til funksjonell løsningsbeskrivelse, koordinere innføring. Vurdere, utrede og iverksette tiltak på kort og mellomlang sikt som bedrer samhandlingen i sektoren. Utvikle og tilrettelegge for standardiserte kodeverk og terminologier for øvrige aktører i sektoren. Bidra til bedre utnyttelse, bedre kvalitet, enklere innrapportering og sikrere håndtering av data i de nasjonale helseregistrene. Vurdere behov og realiseringsmuligheter av en felles nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste i tråd med anbefalingene i utredning av «Én innbygger én journal» og basert på erfaringer fra arbeidet med Helseplattformen. Prosjektet skal undersøke gapet mellom behov for grunndata i lokale/regionale løsninger og det som tilbys i sentrale registre inklusive RESH, samt foreslå modeller for styring og forvaltning av grunndata, sentralt og i regional/lokal anvendelse.

48 Utarbeide og anbefale referanse-arkitektur og Referansearkitektur for styringsstruktur for et interregionalt tjenestelag for datautveksling på tvers av regioner og eksterne aktører. I interregionalt tjenestelag for tillegg anbefale konsept for realisering av en slik integrasjon interregional tjeneste. Forenklet innrapportering til helseregistre Prosjektet skal i konseptfasen utrede hvordan innrapportering til registre kan forenkles for å redusere rapporteringspresset for helsepersonell. Antibiotikastyring beslutningstøtte og rapportering Kandidaten foreslår å utforme et forslag til felles kodeverk for arbeidsdiagnoser/tentativ diagnose, med infeksjonsdiagnoser som «case» fra virkeligheten. Det skal i tillegg gjennomføres analyser av hvordan en nasjonal standard for beslutningsstøtte i Kurve/EPJ kan etableres, og hvordan en nasjonal standard for rapportering av data for legemiddelbruk kan etableres.

49 Porteføljestyret for Nasjonal IKT HF STATUSRAPPORT TILTAK 29.5 Forbedre legemiddelinformasjon og FEST PROSJEKTEIER Nasjonal IKT HF SATSINSOMRÅDE Mål 4 Koordinere RHFene overfor sektoren PROSJEKTLEDER N/A - STATUS KOMMENTAR TIL STATUSENDRINER OMRÅDE AVRENSIN O INNHOLD RESSURSER FORRIE Y Y NÅ Y Y enerell status: Administrasjonen i Nasjonal IKT har utarbeidet utkast til helseregionenes plan for å realisere SAFEST. Planen er overlevert Helse- og omsorgsdepartementet, men finansieringen er fortsatt ikke endelig avklart. Nasjonal IKT skal delta i møte med Helse- og omsorgsdepartementet for å diskutere detaljer i planen. FREMDRIFT Y Y EKSTERNE AVHENIHETER Y Y ØKONOMI Y Y RISIKO FERDISTILTE MILEPÆLER NESTE MILEPÆLER BESKRIVELSE RISIKOREDUSERENDE REP

50 Porteføljestyret for Nasjonal IKT HF STATUSRAPPORT TILTAK 61 Digital patologi PROSJEKTEIER Nasjonal IKT SATSINSOMRÅDE NA PROSJEKTLEDER Line Rodahl Dokset STATUS KOMMENTAR TIL STATUSENDRINER OMRÅDE AVRENSIN O INNHOLD FORRIE NÅ Oppstart med prosjektgruppen er ikke gjennomført grunnet forsinket tilgang til ressurser. Da oppstarten er forsinket forventes avslutningen av fasen å forskyve seg tilsvarende. RESSURSER Y Y Prosjektet mangler fortsatt patologer og bioingeniører til delprosjektene, i tillegg til arkitekt ressurser. Tiltak er iverksatt. FREMDRIFT Y Y EKSTERNE AVHENIHETER ØKONOMI BESKRIVELSE jennomføringsrisiko 1. Prosjektet får ikke tilgang til de ressursene det har behov for. 2. Overlapp mellom tiltak mellom prosjektet og andre aktiviteter evinstrisiko 3. Ikke etablert regionalt oppfølgingsapparat for gevinstrealisering RISIKO RISIKOREDUSERENDE REP Tydelig kommunikasjon og forpliktende avtaler. Revisjon av ressursbehov ved oppstart av delprosjektene Tiltak: Synlighet i nasjonale fora, tett dialog og samarbeid Tiltak: dialog med regionene for å synliggjøre behov og metoder FERDISTILTE MILEPÆLER NESTE MILEPÆLER M1 Oppstart delprosjekt 1 M2 Oppstart delprosjekt 2 M3 Oppstart delprosjekt 5 M4 Avslutte delprosjekt 3 M5 Oppstart delprosjekt 4 M6 Avslutte fasen forberede M7 Oppstart fasen Standardisere

51 Porteføljestyret for Nasjonal IKT HF Vedlegg 2 STATUSRAPPORT TILTAK 62 Robust Mobilt Helsenett PROSJEKTEIER Nasjonal IKT SATSINSOMRÅDE NA PROSJEKTLEDER Rune Holger Andersen HF Sykehuspartner STATUS KOMMENTAR TIL STATUSENDRINER OMRÅDE AVRENSIN O INNHOLD RESSURSER FREMDRIFT FORRIE NÅ Avgrensning og innhold: Ingen endringer siden forrige rapportering. Ressurser: Det er etablert lokale styringsgrupper og prosjektansvarlige i hver region. Fremdrift: Modell for anskaffelse er valgt. Det ble besluttet at anskaffelsen skal gjennomføres med en samarbeidspartner. Dette vil medføre at anskaffelsen blir forsinket iht vedtatt plan. Revidert plan er under utarbeidelse. Eksterne avhengigheter: Det er ikke avdekket nye eksterne avhengigheter. Økonomi: Underforbruk på 18 i april. Totalt underforbruk er på 200 EKSTERNE AVHENIHETER ØKONOMI RISIKO FERDISTILTE MILEPÆLER NESTE MILEPÆLER BESKRIVELSE RISIKOREDUSERENDE REP M4 runnmur er etablert M5 Minikonkurranse gjennomført 1. Risiko for forsinkelser 2. Ulik implementering av sikkerhetspolicy i regionene kan medføre at fellesstandard for autentisering ikke lar seg gjennomføres. 1. Revidert plan er under utarbeidelse. 2. Kartlegging mot regionene for å avklare status.

52 Styremøte Nasjonal IKT HF Vedlegg 2 STATUSRAPPORT TILTAK 68 Rammeavtale publiseringsløsning PROSJEKTEIER Nasjonal IKT SATSINSOMRÅDE NA PROSJEKTLEDER Odd Hilt Sykehusinnkjøp HF STATUS KOMMENTAR TIL STATUSENDRINER OMRÅDE AVRENSIN O INNHOLD RESSURSER FORRIE Y NÅ Prosjektet har tildelt kontrakt til leverandør og kontrakten har vært på kvalitetssikring både hos juridisk avdeling i Sykehusinnkjøp HF og i de ulike regionene. Status i prosjektet og veien videre legges frem som egen sak for styret i Nasjonal IKT hvorpå regionene oppfordres til å signere rammeavtalen. Etter signering vil prosjektet ferdigstille resterende aktiviteter og initiere avslutning av prosjektet. Estimert endelig avslutning av prosjektet er medio/ultimo juni. FREMDRIFT EKSTERNE AVHENIHETER Ressursers situasjonen har endret seg fra gul til grønn da det for det resterende arbeidet ikke trengs flere ressurser enn prosjektleder med litt støtte fra prosjektstyret. ØKONOMI Prognosen på forbruk er i henhold til budsjett. RISIKO FERDISTILTE MILEPÆLER NESTE MILEPÆLER BESKRIVELSE 1. Utfordrende beslutningsprosess angående signering av kontrakt kan medføre forsinkelser RISIKOREDUSERENDE REP 1. Sørge for at prosjektsstyrets medlemmer bidrar til en effektiv beslutningsprosess M2.0 Prosjektstart M2.1 Når utkast til kontrakt er klar til kvalitetssikring i regionene M2.2 Når utkast til kontrakt er godkjent BP3 Når utlysning av anbud er besluttet M3.1 Når anbudet lyst ut M3.2 Når Tilbud er mottatt M3.4 Når leverandør er valgt M3.5 Når kontrakt er signert BP4 Beslutning oppstart av avslutningsfasen BP5 Beslutte avslutning av prosjektet

53 Porteføljestyret for Nasjonal IKT HF Vedlegg 2 STATUSRAPPORT TILTAK 70 Elektronisk datafangst Pasientsikkerhetsprogrammet PROSJEKTEIER Nasjonal IKT SATSINSOMRÅDE NA PROSJEKTLEDER Jon Jensen NIKT (Ekstern) STATUS KOMMENTAR TIL STATUSENDRINER OMRÅDE AVRENSIN O INNHOLD RESSURSER FREMDRIFT EKSTERNE AVHENIHETER FORRIE NÅ Y Y AVRENSIN O INNHOLD /FREMDRIFT Pågående arbeid med ferdigstillelse av prosjektforslaget med vedlegg Prosjektgruppen trengte mer tid for å arbeidet med anbefalinger og konsepter enn planlagt. Dette medfører forsinket fremdrift i forhold til plan, og økt timeforbruk, kostand. prosjektforslaget med vedlegg er i versjon 0.7 og bør forankres mer internt i prosjektgruppen videre samt i regionene. Styringsgruppemøte ble utsatt fra til og det jobbes for å få underlaget klart for Porteføljestyremøte ØKONOMI R ØKONOMI Merkostnaden er pr estimert til 150'NOK RISIKO FERDISTILTE MILEPÆLER NESTE MILEPÆLER BESKRIVELSE RISIKOREDUSERENDE REP 31.01: Kontinuering av prosjektet 04.04: Konsept avstemning 16.05: odkjenning av - Prosjektforslag med vedlegg - Sluttrapport konseptfase

54 Styremøte Nasjonal IKT HF Vedlegg 2 STATUSRAPPORT TILTAK P72 Felles klinisk Kunnskapsgrunnlag PROSJEKTEIER Nasjonal IKT SATSINSOMRÅDE NA PROSJEKTLEDER Under avklaring STATUS KOMMENTAR TIL STATUSENDRINER OMRÅDE FORRIE NÅ Prosjektet er under opprigging. AVRENSIN O INNHOLD RESSURSER FREMDRIFT Y Y Det er tildelt kritisk masse med ressurser fra regionene for å kunne starte opp prosjektaktiviteten, men det er ønske om å få tildelt ressurser fra samtlige regioner, herunder Helse Sør-Øst RHF og Helse Midt-Norge RHF. Ekstern innleie av prosjektleder er avklart og ressursen er forventet å vært på plass i prosjekt primo mai EKSTERNE AVHENIHETER ØKONOMI RISIKO FERDISTILTE MILEPÆLER NESTE MILEPÆLER BESKRIVELSE 1. Sikre deltakelse i prosjektgruppen fra samtlige regioner RISIKOREDUSERENDE REP 1. Tett dialog mot regioner hvor det forespørres ressurser M1.0 Prosjektoppstart

55 Status pr STATUSRAPPORT TILTAK DIS 2018 (Digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten) PROSJEKTEIER Nasjonal IKT SATSINSOMRÅDE Selvbetjening og samhandlingsløsninger PROSJEKTLEDER Line Ringheim, Direktoratet for e-helse STATUS KOMMENTAR TIL STATUSENDRINER OMRÅDE AVRENSIN O INNHOLD RESSURSER FREMDRIFT EKSTERNE AVHENIHETER FORRIE Y NÅ Y Hovedsamarbeidspartner for alle delprosjektene til DIS er avklart og delprosjektene kvalitetssikrer og justerer fremdriftsplanene i samarbeid med hovedsamarbeidspartnerne Prosjektforslag og faseplan for Digital dialog med behandlende enhet (DD) ble godkjent i prosjektstyret og planleggingsfasen påbegynnes Prosjektstyret godkjente leveransene av målbildet og mandat for hhv Symptomkartlegging og Personlig kunnskapsoversikt i prosjektstyremøte Prosjektstyret besluttet å ikke prioriterer områdene i 2018, og de besluttet å sende målbildene til produtstyret for Helsenorge for videre behandling ØKONOMI BESKRIVELSE 1. Manglende enighet om integrasjonsarkitektur og teknologivalg RISIKO RISIKOREDUSERENDE REP 1. Sørge for at hovedsamarbeidspartner på Digital dialog m/behandlende enhet bidrar til forankring og enighet knyttet til arkitekturvalg. Temaet adresseres i planleggingsfasen Totalforbruk pr er 6,4 MNOK som er ihht forventet kostnadsutvikling FERDISTILTE MILEPÆLER 12.4: Leveransene av målbilder og prosjektmandat for Personlig kunnskapsoversikt (PK) og Symptomkartlegging (SK) godkjent i prosjektstyret : Hovedsamarbeidspartnere for DS, DV og DD avklart med RHFene 12.4: Prosjektforslag og faseplan for DD godkjent 29.4: Release med skjemafunksjonalitet NESTE MILEPÆLER Delprosjektene kvalitetssikrer og justerer fremdriftsplanene inkl. milepæler i samarbeid med hovedsamarbeidspartnerne

56 Porteføljestyret for Nasjonal IKT HF Vedlegg 2 STATUSRAPPORT TILTAK MF Helse SPHT Produsent (Prosjekt i program MF Helse) PROSJEKTEIER Nasjonal IKT SATSINSOMRÅDE Felles tjenester PROSJEKTLEDER Eivind Melvold STATUS KOMMENTAR TIL STATUSENDRINER OMRÅDE AVRENSIN O INNHOLD RESSURSER FREMDRIFT EKSTERNE AVHENIHETER ØKONOMI FORRIE Y R Y NÅ Y R Y Avgrensning og innhold: Leger og arkitekter fra regionene ønsker funksjonalitet og integrasjonsløsning av edår-prosjektet hos FHI som ikke er planlagt for utvikling. Underlag for endringshåndtering i MF Helse er under arbeid. Fremdrift: Det tar lang tid å avklare løsning for integrasjon med DIPS Arena pga lite tilgang på arkitekter fra regionene, behov for standardisert løsning og AP mellom planlagt leveranse fra edår og behov fra regionene. Dette forsinker mulige bestillinger til DIPS, og mulighet for oppstart av innføring i HV, HN og OUS i HSØ. Utredning av løsning med FHI og E-helse er under arbeid og må håndteres som en endring av MF Helse og edår. HMN og HV har etablert regionale prosjekt for produsent og konsument og er i planfase. Første kandidat for utprøving i HSØ er avklart og utprøvingsplan er laget. Løsningsbeskrivelse for integrasjon med EPJ i HMN er utarbeidet og estimert av leverandør. HSØ og HN har fortsatt ikke noen plan for etablering av prosjekt eller implementering av HelseID. Sak er eskalert og under håndtering av prosjektog programstyret. RISIKO FERDISTILTE MILEPÆLER NESTE MILEPÆLER BESKRIVELSE RISIKOREDUSERENDE REP BP3: Prosjektet godkjennes for gjennomføring av programstyret 1.9 Prosjektet er klart til DP3 Oppstart utprøvingsperiode med SKD 1. Lang prosess for etablering av regionale prosjekt kan føre til forsinket oppstart av utprøving og innføring i regionene 2. Regionene er ikke klare med HelseID til 2019 kan føre til forsinket oppstart av innføring 3. Leverandører er ikke klare med HelseID og integrasjon til 2019 kan føre til forsinket oppstart av innføring. 1.Synliggjøre risiko med å ikke etablere regionale prosjekt til regionene. Rapportering av risiko til NIKT styre og NUIT. 2.Følge opp fremdrift for implementering av HelseID i regionene via. Interregional arbeidsgruppe for HelseID 3.Utrede og forankre integrasjonsløsning for DIPS Arena. Håndtere som endring i MF Helse Prosjektet er klart til DP2 Felles akseptansetesting med SKD 15.5 Etablert prosjekt i HV og HMN og plan for utprøving av ny løsning for melding om død Prosjektet er klar til DP4 Oppstart innføringsperiode med SKD

57 Porteføljestyret for Nasjonal IKT HF Vedlegg 2 STATUSRAPPORT TILTAK MF Helse SPHT Konsument (Prosjekt i program MF Helse) PROSJEKTEIER Nasjonal IKT SATSINSOMRÅDE Felles tjenester PROSJEKTLEDER Eivind Melvold STATUS OMRÅDE FORRIE AVRENSIN O INNHOLD RESSURSER FREMDRIFT EKSTERNE AVHENIHETER ØKONOMI RISIKO NÅ R KOMMENTAR TIL STATUSENDRINER Avgrensning og innhold: Avgrensninger og innhold i prosjektet er under detaljering i prosjektforslaget. Prosjektets ansvar for tilpasninger og forankring av finansieringsmodell, forvaltningsmodell og avtaler for bruk av konsumenttjenester mellom E-helse og spesialisthelsetjenesten er under avklaring. Ressurser: Nødvendige ressurser for prosjektets planfase i 2018 er allokert. Prosjektkoordinator ble tildelt prosjektet den 9. mai. Fremdrift: Prosjektforslag for planfasen er utarbeidet og skal til godkjenning av prosjekt- og programstyret i slutten av mai. Tilnærming og prosess for kartlegging med regionene er under avklaring. HMN og HV har etablert regionale prosjekt for produsent og konsument og er i planfase. HSØ og HN har ikke noen plan for etablering av prosjekt eller implementering av HelseID. Sak er eskalert og under håndtering av prosjekt- og programstyret. Eksterne avhengigheter: Prosjektet er avhengig av å motta informasjon om hva som må kartlegges fra sentralt konsumentprosjekt i MF Helse for å kunne starte kartleggingsprosess med regionene. Innhenting av denne informasjonen er under arbeid. FERDISTILTE MILEPÆLER NESTE MILEPÆLER BESKRIVELSE RISIKOREDUSERENDE REP 22.3 BP2: Prosjektet er godkjent for planlegging av styret i NIKT 25.5 BP2: Prosjektet er godkjent for planlegging av prosjekt- og programstyret 1. Regionene får ikke startet prosjekt på grunn av manglende finansiering, ikke tilstrekkelig prioritet eller tildelt kapasitet i regionene 2. Regionene må bruke lang tid på å kartlegge behov og konsekvenser 3. Regionene blir ikke klare med HelseID kan føre til at innføring forsinkes 4. Leverandørene blir ikke klare med endringer i egne system kan føre til at innføring forsinkes 1. Synliggjøre risiko med å ikke etablere regionale prosjekt til regionene. Rapportering av risiko til NIKT styre og NUIT. 2. Starte kartlegging tidlig. Iterativ tilnærming etter kritikalitet. Avklare tilstrekkelig detaljnivå og felles forståelse av kartlegging. 3. Følge opp arbeid med HelseID i regionene 4. Informere leverandører tidlig om «må»- endringer i infomodell og grensesnitt. 1.7 Kartleggingsarbeid er startet i alle regioner 1.12 Kartlegging av nåsituasjon, konsekvenser og gevinster ved overgang til modernisert folkeregister er utført i alle regioner BP3: Prosjektet er godkjent for gjennomføring

58 Vedlegg 56 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Administrasjonen Dato: Saksnr.: 56/18 O Status og videre prosess prosjekt Anskaffelse av felles rammeavtale for publisering av metodebøker Bakgrunn I Nasjonal IKT styremøte (sak 87/17-B) ble prosjekt Anskaffelse av felles rammeavtale for publisering av metodebøker besluttet. Prosjektets overordnede mål har vært å anskaffe en rammeavtale for en tjeneste for publisering av metodebøker. Publiseringsløsningen som anbefales vil gi bedre støtte til det å publisere og bruke metodebøker. Sentrale behov som dekkes av denne tjenesten er: behov for å tilgjengeliggjøre metodebøker på mobile enheter behov for deling av metodebøker på tvers av helseforetak og helseregioner behov for å få metodebøkene tilgjengelige i samme løsning Prosjektet har nå forhandlet fram en anbefalt rammeavtale. Signering av rammeavtalen innebærer ingen forpliktelser for regionene, men gir en mulighet for å kunne kjøpe tjenestene gjennom å gjøre avrop på rammeavtalen. Det vil være opp til hvert regionale helseforetak å gjøre avrop på avtalen, og avtalen gir ikke eksklusive publiseringsrettigheter til leverandøren. Det enkelte helseforetak kan benytte andre publiseringsverktøy i tillegg til det som anskaffes i denne avtalen, men det vil være et formålstjenlig at majoriteten av metodebøkene som publiseres benytter publiseringstjenesten som er anskaffet i dette prosjektet. Med denne tjenesten på plass i flere regioner vil det være mulig å dele metodebøker på tvers av helseregioner, helseforetak og faggrupper og gjennom det oppnå en gradvis reduksjon i variasjon i helsetjenester, redusert dobbelt arbeid ved utarbeidelse og oppdatering av metodebøker, samt øke kvaliteten på metodebøkene. 1

59 Vedlegg 56 Status på leveranser Produkter Rammeavtale for publiseringtjenester Finansieringsmodell Forslag til organisering av avtaleforvaltning Informasjon om avtalen og publiseringstjenester Status Avtale med leverandør av en publiseringsløsning som kan benyttes av alle helseregionene er utarbeidet og klar for signering. Leverandør tilbyr vedlikehold slik at publiserte metodebøker er tilgjengelige og innholdet kan oppdateres. Inkludert i avtalen er også opplæringsmuligheter i form av kurs, e-læring etc. Avtalens innretning gjør at det ikke vil være behov for en egen finansieringsmodell da hver helseregion vil gjøre avrop og gjennom det etablere en egen regional avtale med betalingforpliktelser mellom regionen og leverandøren. Sykehusinnkjøp HF vil forvalte både rammeavtalen og avropsavtalene på lik linje med andre nasjonale avtaler. Informasjonsmateriell som kan distribueres i de regionale helseforetakene er utarbeidet. Oppsummering Prosjektet har gjennom anskaffelsesprosedyren konkurranse med forhandling anskaffet en «rammeavtale for publisering av felles metodebøker». Leverandøren Sunnsoft Publishing AS er innstilt som vinner av konkurransen og kontrakten er, etter juridisk kvalitetssikring, klar til signering i de fire regionene. Prosjektet har også produsert informasjonsmateriell om avtalen og Sykehusinnkjøp HF vil forvalte avtalene på vegne av regionene. Administrerende direktørs vurdering Nasjonal IKT HF ønsker å understøtte arbeid som bidrar til å nå det langsiktige målbildet om felles prosess- og beslutningsstøtte i EPJ. Administrasjonens vurdering er at den framforhandlede avtalen er et bidrag i dette arbeidet. 2

60 Vedlegg 56 Forslag til vedtak 1. Porteføljestyret i Nasjonal IKT HF godkjenner leveransen av rammeavtale for publiseringstjenester og anbefaler de fire helseregionene om å signere rammeavtalen. 2. Porteføljestyret i Nasjonal IKT ber prosjektet om å forberede prosjektavslutning gjennom å: o gi prosjektstyremedlemmene i oppdrag å få avtalen signert i de respektive regionene o ferdigstille informasjonsmateriell og overlevere dette til regionene gjennom prosjektstyremedlemmene, og til forvaltning i Sykehusinnkjøp HF o etablere og starte opp avtaleforvaltning i regi av Sykehusinnkjøp HF o produsere sluttrapport som presenteres for styret i Nasjonal IKT HF Vedlegg Vedlegg 1: «Publiseringsløsning - Informasjon om avtalen.docx» Vedlegg 2: Utkast «Publiseringsløsning Informasjon om avtalen.ppt» 3

61 Publiseringsløsning Informasjon om avtalen og løsningen

62 Innhold 1) Avtaleinformasjon: Målgruppe RHF Art og varighet Avtalens formål Tilgang til publiseringsverktøyet og lesetilgang Kostnader pr RHF ved avrop Kostnader for publisering av metodebøker Fakturering for publisering av metodebok Kontaktperson avtaleforvalter Utfyllende informasjon 2) Publisering av metodebøker: Målgruppe HF/brukere Definisjon av metodebok Fremgangsmåte ved publisering Kostnader for publisering av metodebøker Kontaktperson avtaleforvalter Utfyllende informasjon 3) Systemfunksjonalitet (fra Sunnsoft) Be Sunnsoft om å produsere denne ifbm signering av rammeavtalen

63 Innhold Avtaleinformasjon: Målgruppe RHF Art og varighet Avtalens formål Kostnader pr RHF for etablering Kostnader for publisering av metodebøker Fakturering for publisering av metodebok Kontaktperson avtaleforvalter Utfyllende informasjon

64 Art og varighet Det er etablert en rammeavtale for publisering av kliniske metodebøker med Sunnsoft Publishing. Rammeavtalens (SSA-R) varighet er satt til 2 år med mulighet til å forlenge avtalen med 1 år 2 ganger (total varighet = 4 år). Avropsavtalen(e) (SSA-L) vil for hvert avrop ha en varighet på 3 år med påfølgende vurdering av forlengelser for 1 år av gangen. Maksimal varighet på et avrop er 8 år men dog ikke lenger enn rammeavtalens utløpsdato + 4 år.

65 Formål Formålet med rammeavtalen er å tilgjengeliggjøre prosedyrer og metodebøker på en rask og effektiv måte. Alle metodebøker som publiseres i løsningen vil være tilgjengelig for lesing i app eller på web. Verktøyet har funksjoner som gjør det mulig å publisere metodebøker, samt tilpasse eksisterende metodebøker med lokale variasjoner.

66 Tilgang til publiseringsverktøyet og lesetilgang For å kunne publisere metodebøker eller tilpasse eksisterende metodebøker med lokalt innhold må ditt RHF ha gjort avrop på rammeavtalen. Avrop på rammeavtalen utløser en betalingsforpliktelse til Sunnsoft Publishing AS i form av en engangs etableringskostnad og en årlig sitelisens (se neste slide). Disse kostnadene anbefales det at betales på RHF nivå I tillegg kommer det kostnad i forbindelse med publisering av metodebok i form av engangs etablering av boken og en årlig lisens pr bok (se slide 8). Disse kostnadene anbefales det at tilfaller den enhet som publiserer boken NB! For å lese/bruke andres metodebøker trenger man ikke gjøre avrop. App/webside er tilgjengelig for alle.

67 Kostnader pr RHF ved avrop (etableringskostnad) TABELL 3: HSØ HMN HV HN Engangs etableringskost for RHF ved avrop på rammeavtalen , , , ,- Årlig sitelisens for tilgang til redigeringsverktøy/publisering samt fri publisering av bøker , , , ,-

68 Kostnader for å publisere metodebøker HSØ HMN HV HN Etableringskostnad for en bok/kostnad første år , , , ,- Årlig kostnad per publiserte hovedbok*. (lisenskostnad per bok) , , , ,- Lokal versjon av en bok per år**. Kostnad per , , , ,- helseforetak/avdeling som ønsker lokal versjon. % Rabatt årlig lisens for alle bøker ved 5 publiserte bøker*** 4 % 4 % 4 % 4 % % Rabatt årlig lisens for alle bøker ved 10 publiserte bøker*** 6 % 6 % 6 % 6 % % Rabatt årlig lisens for alle bøker ved 15 publiserte bøker*** 8 % 8 % 8 % 8 % % Rabatt årlig lisens for alle bøker ved 20 publiserte bøker*** 10 % 10 % 10 % 10 % * Inntil 7 timer med support per hovedbok er inkludert per år. Ytterligere support faktureres etter satsene i 37. ** Inkluderer oppsett, opplæring og inntil 3 timer med support per år. *** Rabatten gjelder for årlig lisens for en hovedbok og årlig lisens for lokal versjon. Det gis ikke rabatt i etableringskostnaden for en hovedbok.

69 Fakturering for publisering av metodebok Avtalene regulerer ikke fordeling av faktura for publisering av metodebøkene da dette vil være opp til hvert enkelt RHF: Når det gjøres avrop på avtalen må det derfor inntas i avropsavtalen hvordan fakturering skal håndteres. Eksempelvis om faktura skal sendes i sin helhet til RHF et for videre fordeling eller om faktura skal sendes til det HF et som er ansvarlig for den publiserte boken. Mekanismene for fakturering inntas i avropsavtalen (SSA-L) bilag 8.

70 Kontaktperson avtaleforvalter Avtalen forvaltes av Sykehusinnkjøp HF og nedenstående kan kontaktes ved spørsmål: Navn: Telefonnummer: Epost:

71 Utfyllende informasjon For mer utfyllende informasjon om avtalen, se vedlegg «Publiseringsløsning - Informasjon om avtalen.docx»

72 Innhold Publisering av metodebøker: Målgruppe HF/brukere Definisjon av metodebok Fremgangsmåte Kostnader for publisering av metodebøker Kontaktperson avtaleforvalter Utfyllende informasjon

73 Definisjon av metodebok En bok er i avtalens pkt definert som: «En samling av tekst som temamessig naturlig hører sammen innenfor et område (for eksempel fagområdene Traumatologi eller Endokrinologi)»

74 Fremgangsmåte for publisering Trinn 1: Møte mellom Sunnsoft Publishing AS og Kunden som ønsker metodebok for gjennomgang av materialet som skal legges inn i systemet. Trinn 2: Sunnsoft Publishing AS legger inn ønsket tekst, bilder, filmer, PDF-er og annet innhold i systemet basert på Kundens beskrivelse av struktur. Sunnsoft Publishing AS gjennomfører en sjekk for å forsikre at alt innhold er kommet med og at innholdet har riktig formatering. I tillegg legger Sunnsoft Publishing AS inn søkbare stikkord. Trinn 3: Sunnsoft Publishing AS gjennomfører en separat kvalitetssjekk hvor fokuset er å forsikre at all tekst er kommet med inn i systemet, at formatteringen er riktig og gjennomgår stikkordene. Trinn 4: Kunden får tilsendt en testversjon av boken på app og PC/nett. Trinn 5: Partene møtes i fellesskap for en siste gjennomgang. Partene blir enige om design og eventuelt andre forhold. Under dette møtet får kunden opplæring i bruken av systemet og tilgang til opplæringsmodulen. Trinn 6: Metodeboken lanseres når Kunden har gitt grønt lys for publisering.

75 Kostnader for å publisere metodebøker HSØ HMN HV HN Etableringskostnad for en bok/kostnad første år , , , ,- Årlig kostnad per publiserte hovedbok*. (lisenskostnad per bok) , , , ,- Lokal versjon av en bok per år**. Kostnad per , , , ,- helseforetak/avdeling som ønsker lokal versjon. % Rabatt årlig lisens for alle bøker ved 5 publiserte bøker*** 4 % 4 % 4 % 4 % % Rabatt årlig lisens for alle bøker ved 10 publiserte bøker*** 6 % 6 % 6 % 6 % % Rabatt årlig lisens for alle bøker ved 15 publiserte bøker*** 8 % 8 % 8 % 8 % % Rabatt årlig lisens for alle bøker ved 20 publiserte bøker*** 10 % 10 % 10 % 10 % * Inntil 7 timer med support per hovedbok er inkludert per år. Ytterligere support faktureres etter satsene i 37. ** Inkluderer oppsett, opplæring og inntil 3 timer med support per år. *** Rabatten gjelder for årlig lisens for en hovedbok og årlig lisens for lokal versjon. Det gis ikke rabatt i etableringskostnaden for en hovedbok.

76 Kontaktperson avtaleforvalter Avtalen forvaltes av Sykehusinnkjøp HF og nedenstående kan kontaktes ved spørsmål: Navn: Telefonnummer: Epost:

77 Utfyllende informasjon For mer utfyllende informasjon om avtalen, se vedlegg «Publiseringsløsning - Informasjon om avtalen.docx»

78

79 FELLES PUBLISERIN AV METODEBØKER Informasjon om avtalen

80 Innhold Avtalens formål og omfang... 3 Innledning... 3 Formål... 3 Overordnet behov som dekkes... 4 Avgrensning av løsningen... 5 Definisjon av en bok... 5 Prosedyre for etablering av en metodebok... 5 Kontraktsform og innretning av kontrakt... 6 Avtalesignering... 7 Avtaleforvaltning... 7 Hvordan lese kontraktene

81 Avtalens formål og omfang Innledning Nasjonal IKT HF har av de fire helseregionene anskaffet en rammeavtale for enkel publisering av metodebøker. Dette dokumentet omhandler alle relevante forhold ved anskaffelsen og danner, sammen med kontraktene (vedlagt), grunnlag for signering av rammeavtalen og videre mulighet for å gjøre avrop på avtalen. Formål Et evidensbasert helsevesen baserer seg på at tjenesten utnytter tilgjengelig kunnskap og erfaring, slik at man tar i bruk ny kunnskap samtidig som utdatert praksis opphører. 1 Dette blir stadig mer utfordrende, da mengden av ny kunnskap øker betraktelig fra år til år. 2 For å imøtekomme utfordringene utarbeider fagmiljøer i helseforetakene kliniske anbefalinger slik at fagfeller lettere får tilgang til oppdatert kunnskap. Disse anbefalingene utformes gjerne som metodebøker. I rapporten fra tiltak 50 Kunnskapsbasert pasientplanlegging 3 fra Nasjonal IKT, diskuteres og beskrives hvordan kunnskap i form av kliniske anbefalinger utvikles, publiseres, brukes, revideres og forvaltes i klinisk praksis. Denne prosessen beskriver også livsløpet for metodebøker. Figur 1 Prosess for kunnskapsforvaltning (fra Tiltak 50) 1 Veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer. Helsedirektoratet 10/ og %20Kunnskapsbasert%20pasientplanlegging%20-%20sluttrapport.pdf 3

82 Den anskaffede rammeavtalen bidrar til å gi bedre støtte til det å publisere og bruke metodebøker gjennom en publiseringstjeneste som er lett tilgjengelig for klinikere og som understøtter målet om redusert uønsket variasjon gjennom standardisering rundt beste praksis, tilpasset lokale forhold. Sentrale behov som dekkes av denne tjenesten er: behov for å tilgjengeliggjøre metodebøker på mobile enheter mulighet for deling av metodebøker på tvers av helseforetak og helseregioner behov for å få metodebøkene tilgjengelige i samme løsning Overordnet behov som dekkes Det er en betydelig variasjon i innholdet i helsetjenestene som tilbys, på alle nivåer i spesialisthelsetjenesten (innad i avdelinger i samme helseforetak, mellom helseforetak, og mellom regioner), og ut fra dette naturlig nok også i kvalitet og resultater. Det er et mål å redusere uønsket variasjon ved at man samler seg rundt beste praksis. Det er flere prosesser som må på plass for måloppnåelse knyttet til dette. Sentralt i dette arbeidet er det å utarbeide og vedlikeholde prosedyrer og metoder. For at disse skal få det nødvendige gjennomslag må de imidlertid tilgjengeliggjøres på et format som gjør det enkelt å ta disse i bruk. Per i dag er dette i liten grad gjort i spesialisthelsetjenesten. Det finnes svært mange prosedyrer, men disse er i liten grad gjort tilgjengelig på et format som gjør dem lett tilgjengelige for dagligdags bruk i klinisk drift. Videre, sentralt for ibruktagelse av metodebøker er at disse oppfattes som relevante for brukeren. Ulik tilgang til kompetanse og utstyr medfører at forskjellige tilbydere av helsetjenester noen ganger skal og må tilnærme seg like problemstillinger ulikt. For eksempel: mens en akuttpasient som legges inn på en universitetsklinikk vanligvis vil kunne ferdigbehandles der, så vil tilsvarende pasient på et lite lokalsykehus kanskje stabiliseres og forberedes for transport til en større enhet (kanskje nettopp universitetssykehuset) for videre behandling, dette nettopp for å sikre likeverdig behandling for disse to pasientene. Det blir derfor slik at nettopp for å redusere variasjon i behandling og kvalitet så må man kunne lage lokale tilpasninger av prosedyrer og metoder. For eksempel, der prosedyren et sted kan være «bestill operasjonssal» så kan den et annet sted være «kontakt universitetssykehus for overflytting». Mange faktorer, inkludert forskjeller i organisering, behandlingstradisjoner osv., har altså bidratt til den ulikhet man i dag observerer. Det er altså et mål at metoder baserer seg på felles, nasjonale retningslinjer, basert på beste praksis, tilpasset lokale forhold. Måloppnåelse knyttet til dette vil imidlertid kreve et meget betydelig faglig standardiseringsarbeid. Som en myk start på dette, men med en tilnærming som muliggjør et relativt raskt og betydelig bidrag til måloppnåelse, har man etablert en felles publikasjonsløsning for metodebøker for spesialisthelsetjenesten. Løsningen muliggjør nasjonale metodebøker tilpasset lokale variasjoner, men også rent lokale metodebøker (fordi det, innenfor mange fagområder, ikke per i dag er utarbeidet slike på nasjonalt 4

83 nivå). Videre gir løsningen mulighet til å filtrere og sortere metodebøkene, på foretaksnivå og per fagområde, slik at brukere lett kan få tilgang på de bøkene som er relevante for dem. Muligheten til å lage lokale variasjoner innenfor allerede publiserte bøker (nasjonale, regionale og ellers) vil understøtte standardisering, enten ut fra at avdelingene selv finner dette hensiktsmessig, eller mer styrt, dersom dette besluttes. evinstene ved bruk av metodebøkene realiseres i størst grad når de reflekterer omforent innhold som brukes av mange helseforetak, og helst på tvers av regionene. Dette forutsetter et enkelt, funksjonelt og oversiktlig brukergrensesnitt med gode og raske søkemuligheter for "leserne. Løsningen leveres som "software as a service" (SaaS), uten behov for installasjon. Løsningen leveres som "apps" for mobile enheter, for ios og Android. Avgrensning av løsningen Løsningen er en lettvekts IKT-løsning for å publisere metodebøker og skal ikke erstatte større IKTsystemer i sykehusene som for eksempel kvalitetssystem og/eller avvikssystem. Definisjon av en bok Én bok kan defineres som en samling av tekst som temamessig naturlig hører sammen innenfor et område (for eksempel fagområde Traumatologi, Endokrinologi). Prosedyre for etablering av en metodebok Når et RHF har foretatt et avrop på rammeavtalen (Se kapittel «Kontraktsform og innretning av kontrakt») kan det publiseres metodebøker. Når det skal publiseres metodebøker følges følgende prosedyre: Trinn 1: Møte mellom Sunnsoft Publishing AS og den/de som ønsker metodebok (heretter kalt Kunden) for gjennomgang av materialet som skal legges inn i systemet. Trinn 2: Sunnsoft Publishing AS legger inn ønsket tekst, bilder, filmer, PDF-er og annet innhold i systemet basert på Kundens beskrivelse av struktur. Sunnsoft Publishing AS gjennomfører en sjekk for å forsikre at alt innhold er kommet med og at innholdet har riktig formatering. I tillegg legger Sunnsoft Publishing AS inn søkbare stikkord. Trinn 3: Sunnsoft Publishing AS gjennomfører en separat kvalitetssjekk hvor fokuset er å forsikre at all tekst er kommet med inn i systemet, at formatteringen er riktig og gjennomgår stikkordene. Trinn 4: Kunden får tilsendt en testversjon av boken på app og PC/nett. Trinn 5: Partene møtes i fellesskap for en siste gjennomgang. Partene blir enige om design og eventuelt andre forhold. Under dette møtet får kunden opplæring i bruken av systemet og tilgang til opplæringsmodulen. Trinn 6: Metodeboken lanseres når Kunden har gitt grønt lys for publisering. 5

84 Kontraktsform og innretning av kontrakt Den anskaffede rammeavtalen er en uforpliktende rammeavtale (Statens standardavtale for rammeavtale - SSA-R) med Sunnsoft Publishing AS som de ulike RHF ene kan gjøre avrop på for å få tilgang til løsningens funksjonalitet for å publisere nye metodebøker, eller til å tilpasse eksisterende metodebøker med lokalt innhold. Når et RHF gjør avrop inngår altså det aktuelle RHF et en avropsavtale (Statens standardavtaler for løpende tjenestekjøp - SSA-L) med leverandøren som gir mulighet til å publisere og redigere metodebøker. Allerede publiserte metodebøker vil være tilgjengelig for alle og man trenger ikke gjøre avrop på rammeavtalen for å lese og gjenbruke etablerte metodebøker (uten lokal tilpasning). Rammeavtalen er gjort uforpliktende ved at det er lagt inn en klausul i rammeavtalen som ikke begrenser oppdragsgivernes adgang til å kjøpe tilsvarende funksjonalitet av andre leverandører, dette være seg som tillegg til allerede inngåtte avtaler eller gjennom fremtidige avtaler. I tillegg er det presisert både i rammeavtalen og i avropsavtalen hva løsningen omhandler (se kapittel ) og at det ikke er et mål at denne løsningen skal erstatte, helt eller delvis, større IKT systemer i sykehusene. Rammeavtalens (SSA-R) varighet er satt til 2 år med mulighet til å forlenge avtalen med 1. år 2 ganger (total varighet = 4 år). Avrop må være gjort før rammeavtalens utløp. Avropsavtalen(e) (SSA-L) vil for hvert avrop ha en varighet på 3 år med påfølgende vurdering av forlengelser for 1. år av gangen. Maksimal varighet på et avrop er 8 år men dog ikke lenger enn rammeavtalens utløpsdato + 4 år. Dette er illustret i figuren nedenfor hvor det i et tenkt scenario er slik at et RHF gjør avrop ved inngåelse av rammeavtalen mens et annet RHF gjør avrop rett før rammeavtalens utløp. For første RHF vil da avropsavtalens varighet være opptil 8 år mens den for det andre RHF et vil ha en varighet på maksimalt 4 år. 6

85 Det presiseres at RHF ene står fritt til å si opp eventuelle avropsavtaler når de vil etter 3 år, men dersom RHF ene ønsker å gå ut på en felles ny anskaffelse for å kunne fortsette å gjenbruke hverandres metodebøker i felles løsning bør det søkes et felles avslutningstidspunkt for de ulike avropsavtalene som illustrert i figuren. Avtalesignering Signering av rammeavtalen gjøres av alle RHF ene som er med på rammeavtalen eller av et organ som er bemyndiget til å signere på vegne av alle RHF ene som er med på rammeavtalen. Rammeavtalen er uforpliktende for RHF ene som beskrevet i over. Signering av avropsavtale gjøres av hvert enkelt RHF når RHF et gjør avrop på rammeavtalen. Et eventuelt avrop etablerer altså en gjensidig forpliktende avtale mellom RHF et og leverandøren som beskrevet i ovenfor. Avtaleforvaltning Sykehusinnkjøp HF vil forvalte rammeavtalen på vegne av alle RHF ene samt eventuelle avopsavtaler de enkelte RHF ene etablerer. Sentrale oppgaver i avtaleforvaltningen er: Følge opp avtalene inkludert forlengelser Bistå RHF ved avrop på rammeavtalen og i etableringen av avropsavtale (SSA-L) Bistå RHF i å gjøre eventuelle endringer i avropsavtalene Bistå RHF i eventuelle tvister med leverandør 7

86 Følge opp sluttdato på rammeavtalen og sørge for koordinering av RHF som har gjort avrop på avtalen i forbindelse med felles avslutning av avropsavtalene og etablering av ny nasjonal anskaffelse Etter eventuelle avrop er det enkelte RHF ansvarlig for: Administrere og godkjenne publisering av metodebøker Fakturakontroll Hvordan lese kontraktene Kravspesifikasjonen er delt opp i følgende hovedområder: enerelle/administrative krav Funksjonelle krav Tekniske krav I det videre refereres det til de ulike bilagene i avtalene: R-Bilag = bilag til rammeavtalen (SSA-R) L-Bilag = bilag til avropsavtalene (SSA-L) Alle kundens krav vil er spesifisert i «L-Bilag 1: Kundens kravspesifikasjon». I hvert krav er det lagt inn en referanse til hvor leverandørene skal besvare kravet i SSA-strukturen. L-Bilag 2: Leverandørens beskrivelse av tjenesten o Leverandørens svar på krav knyttet til løsningen L-Bilag 3: Prosjekt og fremdriftsplan o Leverandøren svar knyttet til etableringsprosjektet samt beskrivelse av en overordnet prosjektplan for etableringsprosjekt L-Bilag 4: Tjenestenivå med standardiserte kompensasjoner o Leverandøren svar knyttet til tjenestenivå (support, feilretting etc) R-Bilag 4 og L-Bilag 5: Administrative bestemmelser o Leverandøren svar knyttet til administrative bestemmelser (forvaltning av avtalene). I R-Bilag 4 gjelder dette forvaltning av rammeavtalen og i L-Bilag 5 gjelder dette forvaltning av de enkelte avropsavtalene R-Bilag 5 og L-Bilag 6: Samlet pris og prisbestemmelser o Leverandøren svar knyttet til pris på løsningen. Levereandøren har inngitt 3 ulike prismodeller i R-Bilag 5 som gjelder for hele rammeavtalen (alle RHF). Prismodellen de ulike RHF ene ønsker å benytte ved avrop må kopieres til L-Bilag 5 ved avrop på avtalen L-Bilag 7: Endringer til den generelle avtaleteksten o N/A L-Bilag 8: Endringer av tjenesten etter avtaleinngåelsen 8

87 o Dette dokumentet benyttes etter avtaleinngåelsen til å loggføre avtalte endringer i leveransene L-Bilag 9: Lisensbetingelser for standardprogramvare o N/A 9

88 Vedlegg 57 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Administrasjonen Dato: Saksnr.: 57/18 O Elektronisk datafangst pasientsikkerhetsprogrammet Bakgrunn Oppdraget fra de administrerende direktører for de regionale helseforetakene relatert til innrapportering til det Nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet er å «sikre elektronisk datafangst for alle innsatsområdene innen to år». En viktig forutsetning er at løsning for datafangst skal bygge på dagens IKT-plattformer og gjenbruk av strukturerte data. Det ble besluttet å løse oppdraget gjennom en prosjektorganisering der første fase, konseptfasen, gir anbefalinger på veivalg knyttet til konsept og realisering av anbefalt konsept. Det ble i sak 104/17 Prosjektfinansiering av konseptfase Elektronisk datafangst for pasientsikkerhetsprogram gjort følgende vedtak. Styret vedtar vedlagt mandat for konseptfase Elektronisk datafangst for Pasientsikkerhetsprogrammet. Styret vedtar prosjektfinansiering på 1,3 MNOK til konseptfasen. Prosjektfinansieringen håndteres innenfor Nasjonal IKT HF sine budsjettrammer. Styret vedtar at Anita Schumacher blir leder av prosjektstyret for prosjekt 'Elektronisk datafangst for Pasientsikkerhetsprogrammet'. Oppdraget ble vurdert som krevende gitt tidsrammen og forutsetningene som ble lagt til grunn, noe også oppsummering fra protokollen ved behandling av etablering av prosjektet understreker: «Oppdragsformuleringen gjør at styret må være oppmerksomme på at det mulighetsrommet er avgrenset og at svaret kan bli at dette er uløselig, for kostbart, eller at det ikke lar seg løse på kort sikt.» De regionale IKT selskapene opplever den gjeldende situasjonen krevende, med manglende strukturerte data og innføring av ny generasjon EPJ- og kurvesystemer. Status Konseptfasen startet i januar 2018 med estimert varighet på fire måneder. 1

89 Vedlegg 57 En forutsetning for oppstart av prosjektet i januar 2018 var at helseregionene avga ressurser til prosjektet. I desember 2017 ble det klart at det ikke var mulig å få avgitt prosjektleder og arkitekt fra helseregionene til prosjektet, og anskaffelse av ekstern prosjektleder og produserende prosjektarkitekt ble gjennomført i januar Prosjektgruppen har hovedsakelig bestått av ressurser tilknyttet de regionale og lokale pasientsikkerhetsprogrammene i de fire helseregionene. I tillegg har det deltatt noen ressurser med generell teknisk kompetanse, samt representant fra Helsedirektoratet. Av ulike årsaker kom prosjektet bak leveranseplanen i slutten av februar. Som en konsekvens av dette har ikke prosjektet oppnådd tilstrekkelig forankring av resultatene i de ulike helseregionene og mot Nasjonal IKT sine forumer. Prosjektstyret har ikke vurdert det som formålstjenlig å utvide konseptfasen utover mai Ved avslutning av konseptfasen foreligger derfor konseptutredningsrapporten som et arbeidsdokument i versjon 0.7. Administrasjonen vurderer prosjektet til å ha rød risiko for å kunne levere god nok kvalitet som beskrevet i mandatet. Tiltak er at porteføljestyret må vurdere om administrasjonen skal bringe versjon 0.7 av konseptrapporten til en versjon 1.0 som legges frem for porteføljestyret i august Når denne foreligger må porteføljestyret gjøre et valg om en videreføring skal skje som felles aktivitet i regi av Nasjonal IKT eller om helseregionene skal løse dette selv. For konseptfasen var prosjektets finansieringsramme på 1,3 MNOK. Ved avslutning av prosjektfasen er det et potensielt overforbruk på inntil 0,2 MNOK avhengig av avklaringer med eksterne leverandører. Overforbruket skyldes merforbruk av konsulenttimer i konseptfasen. Oppsummering Prosjektet leverer et arbeidsdokument av konseptutredningen med tilhørende prosjektbegrunnelse og prosjektmandat som baserer seg på mulighetsrommet for å sikre elektronisk datafangst på kort sikt (innen 2 år fra møte med administrerende direktører våren 2017) og lang sikt (5 år fremover). Prosjektgruppen har identifisert et potensiale for kompetanseoverføring og utbredelse av eksisterende løsninger på tvers av helseregionene. Utredningen er forøvrig ikke ferdigstilt og anbefalinger og konklusjoner fremstår ikke som omforent med alle deltakerne i prosjektgruppen. Den er heller ikke behandlet i de respektive helseregionene og relevante fagfora. runnet kort tid mellom siste prosjektstyremøte og saksfrist for styremøtet har ikke prosjektstyret rukket å utforme et omforent syn på videre anbefalinger. Notat fra prosjektstyret ettersendes som vedlegg til saksunderlaget innen utgangen av Administrerende direktørs vurdering Prosjektet anbefales avsluttet nå og porteføljestyret bør be administrasjonen å bringe arbeidsversjon 0.7 av konseptrapporten til en versjon 1.0 som legges frem for 2

90 Vedlegg 57 porteføljestyret i august Når rapporten foreligger bør porteføljestyret ta et valg om en videreføring skal skje som felles aktivitet i regi av Nasjonal IKT eller om helseregionene skal løse dette selv. Forslag til vedtak 1. Porteføljestyret vedtar å avslutte prosjektet. 2. Porteføljestyret ber administrasjonen om å ferdigstille en versjon 1.0 av konseptrapporten, og fremlegge denne for porteføljestyret i august Porteføljestyret vedtar økt prosjektfinansiering for å dekke påløpt overforbruk med inntil 0,2 MNOK. Finansiering håndteres innenfor Nasjonal IKT HF sine budsjettrammer. 3

91 Vedlegg 58 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Administrasjonen Dato: Saksnr.: 58/18 O Utredning organisering av felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten Bakgrunn Etableringen og videreutviklingen av felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten skal bidra til å nå det nasjonale målet om mer helhetlig og samordnet digital kommunikasjon i helsetjenesten, pasientens netthelsetjeneste. Utviklingen av én, felles inngang til informasjon i helsetjenesten er et viktig virkemiddel for å nå de helsepolitiske målene om pasientens helsetjeneste, en offentlig helseportal. Nasjonalt systemeierforum for felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten har bedt Nasjonal IKT HF om bistand til å lede prosessen med utredning av fremtidig organisering innenfor forvaltning, drift og utvikling av felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten. Bakgrunnen for forespørselen er identifiserte pågående og fremtidige utfordringer relatert til dagens uavhengige organisering i kommunikasjonslinjen under de administrerende direktørene i de fire helseregionene. Utfordringsbildet dreier seg blant annet om behov for bedre samordning med andre digitale innbyggertjenester, styringsstrukturer og arbeidsprosesser, samhandling på tvers av forvaltningsnivåene, innholdsmessig kvalitet og eierskap, og ivaretakelse av de forskjellige brukerperspektivene. Status Administrasjonen har stilt seg positiv til forespørselen, og anbefaler at utredningsarbeidet organiseres som et prosjekt og følger Nasjonal IKTs styringsstruktur for prosjekteierstyring. Vedlagte prosjektmandat er utarbeidet av administrasjonen i samarbeid med Nasjonalt systemeierforum og leder for Nasjonalt redaksjonsråd. Nasjonalt systemeierforum godkjente at mandatet legges frem for beslutning i Nasjonal IKTs porteføljestyre Det anbefales at leder for Nasjonalt systemeierforum innehar rollen som prosjekteier og prosjektstyreleder. Prosjektstyret forøvrig anbefales sammensatt av de aktører som direkte berøres av utredningen. Anbefalt sammensetning fremkommer i mandatet. 1

92 Vedlegg 58 Oppsummering Nasjonal IKT vil lede prosessen med utredning av fremtidig organisering innenfor forvaltning, drift og utvikling av felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten. Etablert referansemodell for drift og forvaltning av interregionale IKT-løsninger i spesialisthelsetjenesten skal legges til grunn. Utredningen vil benytte Nasjonal IKTs styringsstruktur og organiseres som et prosjekt i prosjektporteføljen for Følgende tids og ressursantakelser legges til grunn ved oppstart av prosjektet: Innen Dagens systemeier ved Nasjonalt Systemeierforum godkjenner at mandat legges frem for beslutning i Nasjonal IKTs porteføljestyre odkjenning av mandat i Nasjonal IKTs porteføljestyre og umiddelbar igangsetting av utredning Juni/Juli 2018 Framlegg av detaljert tilnærming, inkludert presisering av alternativene som utredes og detaljering av tidsplan for prosjektstyret Høringsrunde Beslutning av prosess for høring. Høring i perioden oktober/november Nasjonalt Systemeierforum NIKT strategiråd (dokumentfrist 15.10) Utredning og anbefalinger behandles i Nasjonalt systemeierforum og Nasjonal IKTs strategiråd som del av høringsrunde NIKT porteføljestyre (frist 12.11) Framlegg av anbefaling for Nasjonal IKTs porteføljestyre Desember 2018 (Januar/Februar 2019) Fra tidligst Q Beslutning i RHF AD-møte Forberedelse og implementering av besluttede endringer Nasjonal IKT må i perioden påregne en ressursinnsats i størrelsesorden 300 timer (30% i 6 måneder) til ledelse av utredningen. Nasjonalt redaksjonsråd må påregne en ressursinnsats for leder og redaksjonsrådsmedarbeidere. I tillegg vil det kunne forespørres om deltakelse i arbeidsgrupper/møter og ad-hoc grupper fra de identifiserte interessentene, samt deltakelse i høringsrunder. 2

93 Vedlegg 58 Administrerende direktørs vurdering Referansemodell for drift og forvaltning av interregionale IKT-løsninger i spesialisthelsetjenesten skal legges til grunn for alle IKT-løsninger som involverer to eller flere helseregioner. Utredningen forventes å bidra til en mer tilfredsstillende organisering av drift og forvaltning av felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten. Forslag til vedtak 1. Porteføljestyret vedtar vedlagt prosjektmandat for konseptfase til tiltak Utredning organisering av felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten. 2. Porteføljestyret vedtar prosjektfinansiering på 0,2 MNOK til konseptfasen. Prosjektfinansieringen håndteres innenfor Nasjonal IKT HF sine budsjettrammer. 3. Porteføljestyret vedtar at Bente Aae blir prosjekteier og prosjektstyreleder for prosjekt ' Utredning organisering av felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten. 4. Porteføljestyret vedtar å gi prosjektstyreleder mandat til å utnevne prosjekteierrepresentasjon fra helseregionene i prosjektstyret. Vedlegg Vedlegg 1: PROSJEKTMANDAT FOR UTREDNIN ORANISERIN AV FELLES NETTLØSNIN FOR SPESIALISTHELSETJENESTEN (FNSP) 3

94 PROSJEKTMANDAT FOR UTREDNIN ORANISERIN AV FELLES NETTLØSNIN FOR SPESIALISTHELSETJENESTEN (FNSP) Versjonsnummer: 1.0 odkjent dato: odkjent av virksomhetsleder: Utarbeidet av: Porteføljestyret Nasjonal IKT Bente Aae Ørjan Bye Christin Nyland

95 INNHOLDSFORTENELSE 1. BESKRIVELSE AV PROSJEKTET KORT BESKRIVELSE AV BEHOV O MÅL SOM MULIENS KAN REALISERES INTERESSENTER ORANISERIN O ANSVAR TIDSPLAN O RESSURSBEHOV FØRINER O RAMMEBETINELSER KONSEKVENS HVIS PROSJEKTET IKKE BLIR JENNOMFØRT... 8 Side 2 av 8

96 1. BAKRUNN O BESKRIVELSE AV PROSJEKTET Etableringen og videreutviklingen av felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten (FNSP) skal bidra til å nå det nasjonale målet om mer helhetlig og samordnet digital kommunikasjon i helsetjenesten, pasientens netthelsetjeneste. Utviklingen av én, felles inngang til informasjon i helsetjenesten er et viktig virkemiddel for å nå de helsepolitiske målene om pasientens helsetjeneste, en offentlig helseportal. Visjonen for FNSP er å bidra med samordnet og kvalitetssikret informasjon fra spesialisthelsetjenesten i den offentlige helseportalen helsenorge.no. Målet er at sykehusenes nettsider bidrar til trygghet og mestring hos pasienter og pårørende, og at nettsidene til andre virksomheter i FNSP ivaretar sine målgrupper. Nettstedene er integrert med helsenorge.no, og ivaretar helseforetakenes egen identitet, behov for å beskrive pasientbehandling, nyhetsformidling og profilering. Innhold og struktur Informasjon om sykdom og rettigheter og påloggingstjenester (som e-resept, pasientreiser, timebestilling og innsyn i journal), presenteres på helsenorge.no. Informasjon om behandling, praktisk informasjon knyttet til sykehusbesøk, samt informasjon fra regionene og felleseide selskap presenteres på helseforetakenes nettsider (FNSP). All informasjon ligger på samme plattform, helsenorge-plattformen. Tokjernemodellen, som helsenorge.no og helseforetakenes nettsteder utgjør, skal særlig ivareta pasienter og pårørendes behov for informasjon, dialog, helhet og sammenheng i pasientreisen - fra indikasjon på sykdom, valg av tjeneste og beskrivelse av hva som skjer i sykehuset. Figur 1 - Tokjerne modellen FNSP er et samarbeid mellom alle helseregioner og helseforetak i Norge. For sykehusenes nettsider utarbeides det felles medisinskfaglig informasjon om behandling. Dette innholdet skrives én gang, av et kompetent fagmiljø, og gjenbrukes av helseforetakene i Norge. Lokal behandlingsinformasjon Side 3 av 8