SAK 11 ARBEIDSPROGRAM

Transkript

1 Rødts 3. Landsmøte mai SAK 11 ARBEIDSPROGRAM 1

2 I dette kompendiet finner du forslag til to ulike dokumenter: Både det gamle arbeidsprogrammet vedtatt i 2008 og førsteutkastet til kapittel 24, 37 og 38. Forslagene som er stilt til dette nye dokumentet er ofte referert til med linjenummer. Ha derfor både det gamle arbeidsprogrammet og det nye utkastet foran deg når du leser gjennom disse forslagene. Helhetlig forslag Forslagsstiller: Arbeidsprogramkomiteen Saksnummer: 11 Plassering: Komiteens innstilling: Forslagsnummer: Forslag til innstilling til landsmøtet fra forberedende arbeidsprogramkomite: 1) Det gjøres ikke endringer i arbeidsprogrammet på dette landsmøtet. 2) Landsstyret får fullmakt til å gjøre de endringer det måtte finne nødvendig i arbeidsprogrammet. Dersom det gjøres endringer, skal de berørte kapitlene gjennomgås i sin helhet, sånn at disse kapitlene kan "datostemples" med en nyere vedtaksdato enn totalen. 3) Endringsforslag som skal opp i landsstyret, skal publiseres på nettforumet og ved brev til lagslederne minst en måned før behandlingsdato, slik at lag og enkeltmedlemmer som ønsker det, kan komme med innspill. 4) De endringsforslag til arbeidsprogrammet som er innkommet til landsmøtet, oversendes landsstyret uten realitetsbehandling. 2

3 Kapittel 2 Kvinnefrigjøring Forslagsstiller: Torstein Dahle Saksnummer: 11 Plassering: Kapittel 2 Brage A Komiteens innstilling: Forslagsnummer: I kapittel 2 strykes punktet "Rødt arbeider for forbud mot omskjæring av gutter" Begrunnelse: De som i sin tid foreslo dette, hadde helt sikkert en fornuftig grunn til det. Men for det første er dette et krav som er helt ukjent i det norske samfunnet, jeg er ikke kjent med at noen kjermper for det, Rødt har i hvert fall ikke løftet en lillefinger for å fremme kravet og vil neppe gjøre det i overskuelig framtid, og det er dermed ingen kampsak som fortjener noen plass i arbeidsprogrammet. Personlig er jeg dessuten uenig i kravet. Jeg er ikke kjent med at det skal være vesentlige helseproblemer forbundet med omskjæring av gutter, og det er helt vanlig i deler av verden uten at noen der fører kamp mot praksisen. Det er så vidt jeg vet en del av religiøst begrunnet praksis i jødedommen og enkelte andre religioner, det har betydelig utbredelse i land som USA uten at det er noen kamp i sakens anledning, og det vil opplagt være egnet til å skape motsetninger som er vanskelige å forstå mht å rekruttere f.eks. jødiske medlemmer til Rødt. Det framstår som et av de kuriøse programpunktene som utspørrere i radio og TV elsker å konfrontere partirepresentanter med, og som får Rødt til å framstå som et sært og rart parti. 3

4 Kapittel 4 Fattigdom Forslagsstiller: Anna Kathrine Eltvik Saksnummer: 11 Plassering: Kapittel 4 Brage A Komiteens innstilling: Forslagsnummer: Barnefattigdom I FNs barnekonvensjon nr 27 står det: Levestandard Barnet har rett til en levestandard som er tilstrekkelig på alle områder. Foreldrene, eller andre som har ansvar for barnet, har det grunnleggende ansvaret for å sikre de livsvilkårene som er nødvendig for barnets utvikling. Staten har plikt til å støtte de foresatte. I Norge lever i dag hvert tyvende barn under fattigdomsgrensen. For ti år siden var det bare en av førti. De fattigste barna opplever isolasjon og utestengelse i sin oppvekst fordi de ikke kan være med på ting som koster penger. Staten må derfor sørge for at de barn som trenger det, får den støtten de har krav på. I idretten finnes det allerede masse penger, det handler bare om å skyve noen av pengene nedover i hierakiet. Rødt arbeider for: De barn som lever i fattigdom, bør få den økonomiske hjelpen de trenger fra Staten og kommunene til å kunne delta i samfunnslivet på lik linje med andre barn. Hvis de har foreldre som ikke evner å ta kontakt med rette instanser for å sikre barna den hjelpen, må samfunnet legge til rette for at barna selv enkelt kan klare det. Barneombudet må opprette en nødtelefon for barn som ringe til hvis de trenger hjelp eller råd. I tillegg vil Rødt at NAV lager et elektronisk aktivitetskort som er øremerket de fattigste barna slik at de kan betale for medlemskap i idretts- eller kulturlag. 4

5 Kapittel 8 Demokratiske rettigheter Forslagsstiller: Rødts utvalg for informasjonsteknologi og personvern Saksnummer: 11 Plassering: Kapittel 8 Brage A Komiteens innstilling: Forslagsnummer: Tilleggsforslag: Nytt 3. avsnitt og nytt kulepunkt: Ved valg i ukontrollerte omgivelser, for eksempel over internett, kan man ikke garantere frie og hemmelige valg. Valg over internett vil også gjøre hele valgprosessen mindre gjennomsiktig for den vanlige borger. [Rødt arbeider for:] * at valg i Norge ikke skal gjennomføres over internett. Forslagsstiller: Arbeidsprogramkomiteen Saksnummer: 11 Plassering: Kapittel 8 Komiteens innstilling: Forslagsnummer: Siste linje i andre avsnitt tilføyes: EUs datalagringsdirektiv er et ledd i dette og Stortinget må derfor benytte reservasjonsretten i EØS-avtalen og legge ned veto. Med tilhørende strekpunkt: - veto mot EUs datalagringsdirektiv Forslagsstiller: Arbeidsprogramkomiteen Saksnummer: 11 Plassering: Kapittel 8 5

6 Komiteens innstilling: Forslagsnummer: Under Likebehandling, Rødt arbeider for:, erstattes strekpunktet - å fjerne den kristne formålsparagrafen i skolen Med: - Å innføre en livssynsnøytral formålsparagraf i skolen Begrunnelse: Den gamle paragrafen er erstattet med en ny slik at vi må omformulere denne setningen. 6

7 Kapittel 9 EU og EØS Forslagsstiller: Arbeidsprogramkomiteen Saksnummer: 11 Plassering: Kapittel 9 Komiteens innstilling: Forslagsnummer: Under EØS-avtalen, Rødt arbeider for foreslås det å fjerne og Schengenavtalen i strekpunktet: - å få sagt opp EØS-avtalen og Schengenavtalen Begrunnelse: Eget avsnitt om dette kommer lenger ned. Forslagsstiller: Arbeidsprogramkomiteen Saksnummer: 11 Plassering: Kapittel 9 Komiteens innstilling: Forslagsnummer: Under avsnitt om Schengen avtalen foreslås eget strekpunkt: - Å si opp Schengenavtalen Forslagsstiller: Arbeidsprogramkomiteen Saksnummer: 11 Plassering: Kapittel 9 Komiteens innstilling: Forslagsnummer: Strykningsforslag under avsnittet EUs grunnlov : EU har vedtatt ny grunnlov som nå skal ratifiseres (godkjennes) i EUs medlemsland. Begrunnelse: grunnloven er allerede ratifisert. 7

8 Kapittel 10 Skatt Forslagsstiller: Elin Volder Rutle, Andreas Johannesen Delsett og Marie Sneve Martinussen Saksnummer: 11 Plassering: Kapittel 10 Brage A Komiteens innstilling: Forslagsnummer: Endringsforslag til kulepunkt nr 1: Fra "at folk som tjener under 3G (ca kroner i 2008) ikke skal betale skatt. Da økes også frikortgrensa til kroner." til "at folk som tjener under 1,5 G (ca kroner i 2008) ikke skal betale skatt. Da økes også frikortgrensa til kroner." 8

9 Kapittel 11 Naturressurser Forslagsstiller: Elin Volder Rutle, Andreas Johannesen Delsett og Marie Sneve Martinussen Saksnummer: 11 Plassering: Kapittel 11 Brage A Komiteens innstilling: Forslagsnummer: Endre tittel på kapittel 11. Fra "naturressurser" til "energi". Forslagsstiller: Elin Volder Rutle, Andreas Johannesen Delsett og Marie Sneve Martinussen Saksnummer: 11 Plassering: Kapittel 11 Brage A Komiteens innstilling: Forslagsnummer: Tilleggspunkt under "slutt å brenn opp olja" i Arbeidsprogrammets kapittel 11 "Naturressurser": - ei helhetlig omlegging av norsk industri, slik at utfasing av petroleumsvirksomhet og stadig strengere krav til utslippskutt ikke går ut over sysselsetting og verdiskapning. Forslagsstiller: Arbeidsprogramkomiteen Saksnummer: 11 Plassering: Kapittel 11 Komiteens innstilling: Forslagsnummer:

10 Avsnittet mot markedsstyring endres til: Mot markedsstyring I dag er den demokratiske forvaltningen av både vannkraften og olje- og gassforekomstene under angrep. Vannkraften selges på europeiske kraftbørser, og Statoil har blitt delprivatisert og slått sammen med deler av Hydro. Konsesjonslover er avviklet eller svekket, og den nasjonale kontrollen over energiressursene er under hardt press. For Rødt er det en sentral oppgave å jobbe for folkevalgt kontroll, og mot privatisering og markedsstyring av energisektoren. Liberaliseringen får også alvorlige følger for forbrukerne, gjennom økte, og mer ustabile priser, også på helt nødvendig energiforbruk. Forslagsstiller: Arbeidsprogramkomiteen Saksnummer: 11 Plassering: Kapittel 11 Komiteens innstilling: Forslagsnummer: Første avsnitt under overskriften slutt å brenne opp olja endres til: Norge framstår som en miljøversting gjennom oljeproduksjonen som norske selskap driver i utlandet og gjennom det høye utvinningstempoet på norsk sokkel. Profittbegjæret kjenner ingen grenser. Denne utviklinga må stoppes. Nå kaster oljekapitalen inn store ressurser for å få sette i gang i områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Disse områdene er spesielt viktige og sårbare områder for fiskerinæringa. Derfor er den viktigste miljøsaken for Rødt nå å stoppe seismikkskyting og oljeboring i disse områdene. Gjennom et bredt, tverrpolitisk samarbeid i bl.a. Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja kan denne kampen vinnes! Og at kulepunkt 3 og 4 under Rødt arbeider for 3. at det blir opprettet petroleumsfrie områder i Lofoten, Vesterålen og Barentshavet, samt på Mørekysten og i Farsundsbassenget 4. at Goliat-feltet, som er det første oljefeltet i Barentshavet, ikke får tillatelse til å bygge ut Endres til: - å elektrifisere plattformene på norsk sokkel. - ingen seismikkskyting eller oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. - petroleumsfrie områder på Mørekysten og i Farsundsbassenget 10

11 Og at kulepunkt 9 9. stans i store nybygginger av vannkraft, varig vern av Vefsnavassdraget. Endres til : - ingen store nyutbygginger av vannkraft 11

12 Kapittel 12 Fisk Forslagsstiller: Elin Volder Rutle, Andreas Johannesen Delsett og Marie Sneve Martinussen Saksnummer: 11 Plassering: Brage A Komiteens innstilling: Forslagsnummer: Bytt plass på kapittel 13 og 12. Slik at kapittel "Klima og miljø" kommer før kapittel "fisk". 12

13 Kapittel 13 Klima og miljø Forslagsstiller: Elin Volder Rutle, Andreas Johannesen Delsett og Marie Sneve Martinussen Saksnummer: 11 Plassering: Kapittel 13 Brage A Komiteens innstilling: Forslagsnummer: Endre: Kyoto-avtalen Kyoto-avtalen er et eksempel på hvordan Norge fullstendig overser internasjonale avtaler. Verden står overfor dramatiske, menneskeskapte klimaendringer. Dette er både et sosialt problem og et miljøproblem. Det er de fattige som rammes hardest. Kyoto-avtalen er blitt ratifisert, men det finnes ennå ikke en konkret plan for hvordan de avtalte måla skal nåes. I stedet for at norske utslipp har blitt trappa ned, har de økt drastisk, og det ser ut til at situasjonen stadig blir verre. Dette er både usosialt og politisk gambling med framtidas generasjoner. Rødt mener at Norge må ta klimaendringene på alvor, og at klimagassutslippa må reduseres utover våre Kyoto-forpliktelser. Rødt arbeider for: at Norge skal redusere klimagassutslipp utover forpliktelsene i Kyoto-avtalen økt satsing på forskning og utvikling av energisparende teknologi og nye fornybare energikilder at Norge skal basere sine utslippskutt på reelle kutt i industri og forbruk, ikke på å handle klimakvoter fra utviklingsland, som er en metode som er både usolidarisk og nyimperialistisk i sin grunntanke Til: Internasjonale avtaler- og forhandlinger Verden står overfor dramatiske, menneskeskapte klimaendringer. Dette er problemet rammer mennsker og miljø, og de fattige rammes hardest. Norge ratifiserte Kyoto-avtalen i 2002, og Rødt mener det er på høy tid med konkrete planer for å kutte utslippene i Norge. I stedet for at norske utslipp har blitt trappa ned, har de økt drastisk, samtidig som vi kommer nærmere uopprettelige klimaendringer. Rødt mener at Norge må ta klimaendringene på alvor, og forplikte oss til reduksjon i norske klimagassutslipp tilsvarende det nivået forskerne mener er nødvendig. Rødt mener at norske utslippskutt skal foregå i Norge, og at eventuelle tiltak i utlandet som kvotekjøp eller skogbevaring må komme i tillegg til kutt i Norge, ikke 13

14 istedenfor. Rødt er i utgangspunktet mot kvotekjøp i utviklingsplan, fordi dette fungerer både usolidarisk og nyimperialistisk. Rødt mener Norge bør gå foran for å redusere klimagassutslippene, både fordi økonomien vår tilsier det, og på grunn av de store utslippene fra norsk olje- og gass. Utslippskutt i Norge behøver ikke vente på at internasjonale forhandlinger fører frem til en ny forpliktende avtale, men kan derimot bidra til at en slik avtale blir mulig. Rødt arbeider for: at Norge skal redusere klimagassutslipp tilsvarende det nivået vitenskapen/forskerne mener er nødvendig, per 2010 innebærer det 40% kutt fra 1990-nivå innen At Norge skal gå i front i internasjonale klimaforhandlinger, både gjennom konkrete utslippskutt hjemme og gjennom å bevilge midler til klimavennlig utvikling og klimatilpasning i fattige land. økt satsing på forskning og utvikling av energisparende teknologi og nye fornybare energikilder at Norge skal basere sine utslippskutt på reelle kutt i industri og forbruk i Norge at eventuelle tiltak i utlandet som kvotekjøp eller skogbevaring må komme i tillegg til kutt i Norge, ikke istedenfor. Forslagsstiller: Elin Volder Rutle, Andreas Johannesen Delsett og Marie Sneve Martinussen Saksnummer: 11 Plassering: Kapittel 13 Brage A Komiteens innstilling: Forslagsnummer: Miljøgifter Rødt arbeidet for at føre-var prinsippet må ligge til grunn for tillatelse av nye kjemikalier i forbruksvarer. Vi utsettes daglig for stoffer som kan være skadelige både for mennesker og miljøet, alene eller i samspill med andre stoffer. Rødt arbeider for at det skal settes av nok ressurser til en forsvarlig opprydning av både nytt og gammelt miljøgiftig avfall. Rødt arbeider for: At ingen nye kjemiske stoffer tillates før det er dokumentert at de ikke kan skade mennesker eller miljøet. At det settes av penger til å overvåke og rydde opp i gamle giftdeponier, til lands og langs kysten. 14

15 Forslagsstiller: Arbeidsprogramkomiteen Saksnummer: 11 Plassering: Kapittel 13 Komiteens innstilling: Forslagsnummer: Tillegg etter første avsnitt under Energi og miljø. Tillegget er hentet fra Fossilfri Framtid. Norge er verdensledende på kraftintensiv industri basert på vannkraft. Denne virksomheten og den kompetansen som er knyttet til den, er det viktig å videreutvikle som ett av bidragene til en verden basert på fornybar energi. Forslagsstiller: Arbeidsprogramkomiteen Saksnummer: 11 Plassering: Kapittel 13 Komiteens innstilling: Forslagsnummer: Avsnitt om Kyoto-avtalen endres til: Kyoto-avtalen Kyoto-avtalen er et eksempel på hvordan Norge fullstendig overser internasjonale avtaler. Verden står overfor dramatiske, menneskeskapte klimaendringer. De er både et sosialt problem og et miljøproblem. Det er de fattige som rammes hardest. Kyoto-avtalen er blitt ratifisert, men det fins ennå ikke en konkret plan for hvordan de avtalte målene skal nåes. I stedet for at norske utslipp har blitt trappet ned har de økt drastisk, og det ser ut til at situasjonen stadig blir verre. Dette er både usosialt og politisk gambling med framtidas generasjoner. Rødt mener Norge må ta klimaendringene på alvor og at klimagassutslippene må reduseres utover våre Kyoto-forpliktelser. Rødt arbeider for: - At Norge skal redusere klimagassutslipp utover forpliktelsene i Kyoto-avtalen, kutte minst 40 % innen 2020 og være karbonnøytrale innen

16 - Økt satsing på forskning og utvikling av energisparende teknologi og nye fornybare energikilder. - At Norge skal basere sine utslippskutt på reelle kutt i industri og forbruk, ikke på å handle klimakvoter fra utviklingsland, som er en metode som er både usolidarisk og nyimperialistisk i sin grunntanke. 16

17 Kapittel 16 Distriktspolitikk Forslagsstiller: Arbeidsprogramkomiteen Saksnummer: 11 Plassering: Kapittel 16 Komiteens innstilling: Forslagsnummer: Endring i avsnitt om verkstedindustrien: Verkstedindustrien. Store deler av norsk verkstedsindustri er offshorerettet. Flere av disse bedriftene har begynt å legge planer for tiden etter olja. I planene har fornybar energi fått en sentral plass. Denne omstillingen kan ikke vente til de norske petroleumsressursene tar slutt, men må begynne allerede i dag. Mange av disse bedriftene har klart store omstillinger før. De gikk fra reparasjon og bygging av skip og fiskefar tøyer til offshoreaktiviteter innenfor olje- og gassektoren. Omstillingen var i det vesentlige markedsdrevet fordi petroleumsnæringen kunne lokke med høy lønnsomhet. Klimautfordringen kan ikke det, og derfor er om stilling til klimarettet virksomhet helt avhengig av statlig stimulering. 17

18 Kapittel 18 Sykehus Forslagsstiller: Arbeidsprogramkomiteen Saksnummer: 11 Plassering: Kapittel 18 Komiteens innstilling: Forslagsnummer: Nytt avsnitt om samhandlingsreformen nederst i kapittelet: Samhandlingsreformen. Denne reformen er trinn to i markedsrettinga av helsesektoren. Den har hentet mye av sitt tankegods fra en rapport i 2006 laget av tankesmien Visjon helse 2015 som hadde sterke innslag av private økonomiske interesser i helsesektoren. Rødt er enig i at økningen i diabetes, kols og rus/psykiatri krever bedre forebygging, behandlingstilbud og oppfølging. Også økningen i antall eldre, med flere demenspasienter, krever at helse- og omsorgstilbudet styrkes på flere nivåer. Samhandlingsreformen er ikke et redskap for å løse disse utfordringene. Den vil bli brukt til å øke sentraliseringa og legge ned lokalsykehus slik vi allerede ser. Markedsutviklinga vil fortsette, det offentlige helsetilbudet vil svekkes og vi får privatisering og et klassedelt helsevesen. Derfor må vedtaket om å innføre reformen møtes med krav som kan motvirke dette. Rødt arbeider for: - Ingen nedbygging/nedlegging av kirurgisk eller medisinsk akuttberedskap, fødetilbud eller andre tjenester på lokalsykehusene. - Øremerkede tilskudd og nok tid som gjør at kommunene kan bygge opp tilbud som supplement til lokalsykehusene. - Pilotprosjekter i utvalgte kommuner for å høste erfaringer. - En forpliktende plan med statlig finansiering som sikrer nødvendig rekruttering og kompetanse i kommunene. 18

19 Kapittel 19 Psykisk helse Forslagsstiller: Eirik Heimsund Saksnummer: 11 Plassering: Kapittel 19 Brage A Komiteens innstilling: Forslagsnummer: Nytt punkt under «Rødt arbeider for»: Å etablere en offentlig kontaktformidling sånn at folk for å komme i kontakt med andre folk skal slippe å bli blakke for penger/og eller at det skal gå på helsa løs. 19

20 Kapittel 21 Faglige rettigheter Forslagsstiller: Arbeidsprogramkomiteen Saksnummer: 11 Plassering: Kapittel 21 Komiteens innstilling: Forslagsnummer: Under avsnitt Stans sosial dumping, setningen: EUs tjenestedirektiv er beregnet på å øke flyten av tjenester med 15 prosent og føre til flyt av tjenester i nye bransjer, Endres til: EUs tjenestedirektiv som ble vedtatt av Stortinget høsten 2008 er beregnet på å øke flyten av tjenester med 15 prosent og føre til flyt av tjenester i nye bransjer, Og tilhørende strekpunkter fjernes: - Veto mot EUs tjenestedirektiv. - Innfør solidaransvar 20

21 Kapittel 22 Arbeidsliv Forslagsstiller: Arbeidsprogramkomiteen Saksnummer: 11 Plassering: Kapittel 22 Komiteens innstilling: Forslagsnummer: Under avsnittet rehabilitering og attføring, rødt arbeider for foreslås punktene: - å fjerne meldeplikten for kronisk syke - å fjerne det nye systemet med arbeidsavklaringspenger 21

22 Kapittel 24 Rasisme og islamofobi Forslagsstiller: Nina Reim Saksnummer: 11 Plassering: Kapittel 24 Brage A Komiteens innstilling: Forslagsnummer: Endring under punktet om ISLAMOFOBI: Annet strekpunkt under Rødt arbeider for: " - I setningen: lik rett til arbeid og utdanning ingen forbud mot hijab eller niqab" vil jeg foreslå å stryke *eller niqab*. Forslagsstiller: Arnljot Ask Saksnummer: 11 Plassering: Brage A Komiteens innstilling: Forslagsnummer: Forslag: Opprettholder nåværende programs introduksjon opp mot komitéforslagets linje 3-7. Forslagsstiller: Arnljot Ask Saksnummer: 11 Plassering: Kapittel 24 Brage A Komiteens innstilling: Forslagsnummer: Avsnittet "Rasisme og muslimhets", linje 51-69, flyttes helt til slutt i kapitlet med ny overskrift, "Muslimhets", og de 2 første setningene (linje 52-54) strykes (dekt i mitt forslag til intro). Videre at 1. kulepunkt i dette avsnittet (linje 64-65) endres til: 22

23 "Et sterkere samararbeid med muslimske miljøer for å bekjempe islamhetsen og forsvaret av imperialistisk politikk som følger i kjøvannet av den. Vi ser også på dette som en forutsetning for at progressive islamske miljøer skal kunne vinne fram i kampen mot reaksjonære krefter i disse miljøene". Forslagsstiller: Arnljot Ask Saksnummer: 11 Plassering: Kapittel 24 Brage A Komiteens innstilling: Forslagsnummer: Ny tekst til avsnittet "Kvinnefrigjøring" (linje ): "Rødt tolererer ikke at kvinner diskrimineres under dekke av kultur eller religionsfrihet og støtter kvinner som gjør opprør mot dette. Derfor støtter vi innvandrerkvinnenes kamp mot omskjæring, tvangsgifte og andre former for overgrep. Det gjelder også mot tvangsmessig bruk av tildekkende hodeplagg. Samtidig må ikke kvinners rettigheter brukes som unnskyldning når andre interesser står på spill, for å legitimere krigføring eller i forsøk på å forby plagg og symboler med bakgrunn i kultur eller religion for å stigmatisere innvandrermiljøer generelt. Rødt er derfor mot å bruke lovforbud mot plagg som hijab, niqab og burka" Forslagsstiller: Monika Ustad og Randi Færevik Saksnummer: 11 Plassering: Kapittel 24 Brage A Komiteens innstilling: Forslagsnummer: Linje 27: tilføyelse etter setningen om barnekonvensjonen: Rødt ber regjeringen umiddelbart skrinlegge planene om såkalte omsorgssentre for barn i Afghanistan og Irak. Forslagsstiller: Monika Ustad og Randi Færevik 23

24 Saksnummer: 11 Plassering: Kapittel 24 Brage A Komiteens innstilling: Forslagsnummer: Kapittel 24: Linje 76. Ny setning før Likevel.. : Rasisme og diskriminering splitter og svekker arbeiderklassen. Hvite arbeidere har ikke noe å tjene på rasisme. Forslagsstiller: Monika Ustad og Randi Færevik Saksnummer: 11 Plassering: Kapittel 24 Brage A Komiteens innstilling: Forslagsnummer: Kapittel 24: Linje 90. Tilføyelse: Asylfengsel, ventemottak og teltleire må bort. Forslagsstiller: Monika Ustad og Randi Færevik Saksnummer: 11 Plassering: Kapittel 24 Brage A Komiteens innstilling: Forslagsnummer: Kapittel 24: Linje 102. Nytt kulepunkt: fulle rettigheter til skeive flyktninger. Forslagsstiller: Monika Ustad og Randi 24

25 Færevik Saksnummer: 11 Plassering: Kapittel 24 Brage A Komiteens innstilling: Forslagsnummer: Kapittel 24: Linje Ny setning erstatter første setninger: Kamp mot rasisme er også kvinnekamp. Kvinners rettigheter må ikke brukes Hele punktet. (Begrunnelse: psykiatri hører ikke hjemme i et kapittel om kriminalitet og straff). Forslagsstiller: Ingrid Baltzersen Saksnummer: 11 Plassering: Komiteens innstilling: Forslagsnummer: Nytt punkt under linje 23: * Utlendingsnemnda (UNE) må legges ned og erstattes av en uavhengig Asyldomstol Grunngjeving: UNE er ikkje uavhengig av utlendingsforvaltninga, og fungerer i dag ikkje som nokon reell ankeinstans. Eg synst det er viktig å få retta det opp no og ikkje på neste LM, fordi det er ei svært aktuell sak, og mange i Raudt trur allerie at det er vår vedtekne politikk, og er noko som blir bruka av raudt-folk i innleiingar og appellar. Forslagsstiller: Gunnvald Lindset Saksnummer: 11 Plassering: Kapittel 24 Komiteens innstilling: Forslagsnummer:

26 Norge har forpliktet seg til å følge den Europeiske menneskerettighetskonvensjon av 1950 og de to FN-konvensjonene av I tillegg ble i 2003 FNs barnekonvensjon innarbeidet i Menneskerettighetsloven av Hvis menneskerettighetskonvensjonene kommer i konflikt med annen norsk lovgivning, har menneskerettighetene forrang. En av de viktigste artiklene i FNs menneskerettighetskonvensjoner er artikkel 14(1) Enhver har rett til i andre land å søke og ta imot asyl mot forfølgelse. Barn på flukt har et særskilt behov for trygghet og et velferdstilbud som sikrer dem en plattform for et nytt liv. Norge blir stadig kritisert fordi myndighetene bryter med barnekonvensjonen i behandlingen av enslige mindreårige asylsøkere og andre barn som søker asyl. Barn med funksjonshemninger, barn med psykiske lidelser og barn som søker asyl er blant de grupper av barn som den norske regjeringen ikke følger opp godt nok, mener FNs barnerettskomite. Asylsøkerbarna får en uverdig behandling. I 2009 kom det 2500 mindreårige asylsøkere til Norge. Ansvaret for disse barna ligger i utlendingsforvaltningen. Asylmottakene har fått den daglige omsorgen for dem. Disse barna er de mest sårbare av alle. Tunge traumer, sterke krigsopplevelser og andre tragedier preger dem. De trenger beskyttelse og omsorg; de har fått barndommen ødelagt og trenger hjelp. Den hjelpen får de ikke. Rødt vil ha omsorgen for alle asylsøkerbarn overført til barnevernet nå! Forslagsstiller: Anders Hamre Sveen Saksnummer: 11 Plassering: Kapittel 24 Komiteens innstilling: Forslagsnummer: Linje 129: Stryk linjen «forby fascistiske og nazistiske organisasjoner» Begrunnelse: Jeg mener at det er prinsipielt galt å forby organisering på ideologisk grunnlag. Slik jeg ser det er det problemet som dette punktet prøver å adressere allerede imøtegått gjennom disse tidligere formuleringene: «Rødt arbeider for *at rasismeparagrafen (135A) blir håndhevet * at paragrafen bedres for å ramme rasistiske handlinger og propaganda.» 26

27 Forslagsstiller: Arbeidsprogramkomiteen Saksnummer: 11 Plassering: Kapittel 24 Komiteens innstilling: Forslagsnummer: Kapittel 24. Innvandrings-/integreringspolitikk og rasisme Rødts mål er et flerkulturelt samfunn uten rasisme og nasjonal undertrykking, med åpne grenser og demokratiske rettigheter for alle folkegrupper. Norge er i dag i praksis stengt for folk fra den tredje verden. Nesten ingen av de som søker får innvilget politisk asyl i Norge, og innvandrings-/integreringspolitikken er preget av mistenkeliggjøring mot innvandrerne. Dette skaper splittelse mellom befolkningsgrupper, og går særlig ut over muslimer. Bruk innvandrernes kompetanse Innvandrere kommer til Norge med kvalifikasjoner, utdanning og arbeidserfaring, som fullt ferdige ressurser for samfunnet, uten å ha kostet den norske staten en krone. Staten bevilger penger til kommunene for å få innvandrere i arbeid, men disse pengene brukes til lønnsbudsjett, sosialhjelp, prosjektarbeid eller andre formål framfor tiltak som direkte kommer innvandrere til gode. Disse må brukes direkte på hver innvandrer ut fra en individuell plan, slik at kvalifikasjonene kan brukes i Norge. At innvandrere ikke får jobb, handler ikke om problemer med språk eller motivasjon. Det som mangler er tiltak som setter innvandrere i stand til å konkurrere på like fot med andre i arbeidslivet. Innvandrere må brukes som eksperter på hvordan innvandrere kan integreres i arbeidslivet, slik at det kan lages funksjonelle planer. Rødt arbeider for: at mennesker på flukt fra forfølgelse og undertrykking skal få politisk asyl i Norge Det må opprettes et overvåkingsorgan for at asylretten overholdes å øke antallet kvoteflyktninger at klimaflyktninger skal få asylstatus i FN og at Norge skal ta imot ofre for globale miljøendringer at Norge overholder Barnekonvensjonen i behandlingen av mindreårige asylsøkere at alle skal ha rett til å komme til Norge for å legge fram søknad om asyl. Rødt sier nei til visum som innvandringspolitisk virkemiddel og kontrolltiltak for å stoppe utlendinger før de når norskegrensa 27

28 hjelp fra en uavhengig advokat fra 1. dag i Norge til rettferdig behandling av asylsøknaden er gitt at asylmottak skal organiseres desentralisert: vanlige boliger i vanlig lokalmiljø. at mottaksordningene skal være drevet og eid av det offentlige oppholdstillatelse til alle som har vært mer enn 15 måneder i landet uten noe krav til arbeid at staten fullfinansierer bosetting av de som har fått innvilget asylsøknad. Det må også gis økonomisk støtte ved familiegjenforening. Familiens medlemmer skal ha rett til arbeid og trygderettigheter arbeidstillatelse og tilbud om norskopplæring mens asylsøknader behandles at introduksjonsprogrammet skal være en rett til flyktninger og innvandrere, og at det skal være individuelt tilpasset personens behov og forutsetninger rett til morsmålsundervisning i skolen at det offentlige tilrettelegger særskilt for innvandrere i helsevesen og eldreomsorg at profesjonsutdanningen ved universitet og høgskoler innfører kvoter for ungdom fra flyktningeog innvandrerfamilier at programmer for å vurdere innvandreres kompetanse og utdanning fra hjemlandet må tilbys over hele landet, slik at det blir lettere å godkjenne denne kompetansen i Norge Rasisme og muslimhets Rasisme er et undertrykkingsredskap som stabiliserer og styrker maktforholdene og samfunnsordenen ved å sette grupper opp mot hverandre. Norges behandling av samene og minoriteter som kvener, romanifolket og tatere er eksempler på dette. I kjølvannet av «krigen mot terror» og USAs krigføring i midtøsten blir muslimer over hele verden utsatt for rasistisk hets og diskriminering. Islam presenteres som vestens fiende for å legitimere imperialistiske kriger, og fører til rangering av personer etter religion og kultur. Konsekvensene er vold og trakassering, særlig av muslimer, men rasismen rammer alle som forbindes med ikke-vestlige land. Muslimer må stadig forsvare seg mot beskyldinger om at de støtter terror og kvinneundertrykking. Folk med bakgrunn fra muslimske land blir systematisk diskriminert på arbeidsmarkedet, i boligmarkedet og av media. Rødt arbeider for: en sterkere allianse mellom venstresida og muslimske miljøer, mot rasisme og imperialisme lik rett til arbeid og utdanning 28

29 at ytre høyre og anti-muslimske krefter ikke skal styrkes gjennom politiske tiltak som pakkes inn i retorikk om likestilling og ytringsfrihet, men som rammer alle muslimer eller andre minoritetsgrupper Statlig rasisme Den statlige rasismen er med på å legalisere all annen form for rasisme. Myndighetene benytter den motstanden og volden som de selv har skapt mot innvandrere og flyktninger som begrunnelse for ytterligere innstramminger i den statlige flyktning- og innvandringspolitikken, og hjemsendelser av asylsøkere til konfliktområder i strid med FNs anbefalinger. Likevel har mange lokalsamfunn tatt vel i mot innvandrere, gitt asylsøkere kirkeasyl, og skjult dem for makthaverne. Rødt støtter slike former for sivil ulydighet. Regjeringens innvandrings- og integreringspolitikk fører til at norske og innvandrede arbeidere settes opp mot hverandre, og det skjer også mellom innvandrergrupper. Dette fremmer rasisme. Rødt arbeider for: at alle som bor i landet skal ha rett til å forenes med familien sin og at de som har barn i Norge skal få beholde eller få oppholdstillatelse at en som gifter seg med en person med oppholdstillatelse i Norge, automatisk gis slik tillatelse at ingen asylsøkere ufrivillig hjemsendes til utrygge områder i strid med FNs anbefalinger. nei til bruk av tvangsmidler som ransakelse, beslag, pågripelse, varetekt og deportasjoner uten rettssak. Asylfengsel og teltleire må bort at asylsøkere skal ha rett til økonomisk hjelp som tilsvarer minst statens veiledningssatser for sosialhjelp og ha rett til helsetjenester at også illegale innvandrere sikres rett til helsetjenester at trygderettigheter som gjelder for nordmenn skal gjelde for flyktninger og innvandrere 20 års pensjonsopptjening for innvandrere som har flyttet hit som voksne at en skal gi samme straff for samme forbrytelse, enten en er innvandrer eller nordmann at når rasisme avdekkes i statlige institusjoner som politi- og ambulansetjeneste må tjenestemenn og ledelse stilles til ansvar. Granskning av slike saker må skje gjennom uavhengige instanser EU og EØS EØS-avtalen og tilpassingen til EU forsterker den statlige rasismen. Grensene rundt EU blir stengt, og flyktningpolitikken blir harmonisert, mens det er fri arbeidsvandring og import av 29

30 arbeidskraft innenfor EØS-området. Samtidig gjør staten lite eller ingenting for at de innvandrerne som bor i Norge, får arbeid, og at deres kompetanse blir brukt. Dette fører til dårligere sosiale kår og til dannelse av en ny underklasse. Rødt arbeider for: at Norge må åpne grensene for innvandring. Innvandringsstoppen må oppheves og samme regler som i dag gjelder for innbyggere i EØS-land, må gjelde for alle. norsk tariff og arbeidsvilkår for alle som jobber i Norge å si opp Schengen-avtalen og Dublin-konvensjon Trakassering, vold og organisert rasisme Nye rasistiske og fascistiske grupper og partier har vokst fram i Europa de siste årene, også i Norge. Rasistisk vold og trakassering har økt sterkt. Rasistiske uttalelser har etter hvert blitt mer åpne og godtatt. Politiet legger til side de fleste anmeldelsene og bagatelliserer rasistiske handlinger. Rødt arbeider for: at rasismeparagrafen (paragraf 135 A) blir håndhevet at paragrafen bedres for å ramme rasistiske handlinger og propaganda innføring av redaktøransvar ved rasistiske ytringer på nettforum at det åpnes for å inndra skjenkebevillinger ved diskriminerende eller rasistisk praksis på utesteder bred folkelig mobilisering mot alle former for rasisme og nynazisme å forby fascistiske og nazistiske organisasjoner Kvinnefrigjøring Rødt tolererer ikke at kvinner diskrimineres under dekke av kultur eller religionsfrihet og støtter kvinner som gjør opprør mot dette. Det gjelder selvsagt alle religioner og trosretninger. Samtidig må ikke kvinners rettigheter brukes som unnskyldning når andre interesser står på spill, for eksempel for å legitimere krigføring eller i forsøk på å forby religiøse plagg og symboler. Kvinner bør selv bestemme hva de skal og ikke skal ha på seg. Derfor er Rødt mot lovforbud mot hijab og niqab. Rødt arbeider for: selvstendig status for innvandrerkvinner 30

31 at loven om retten til asyl på grunnlag av kjønnsbasert forfølgelse håndheves ingen diskriminering i arbeidsliv, skole eller liknende på grunn av religiøst begrunnede plagg For mer utfyllende informasjon om Rødts politikk på disse områdene, se Antirasistisk manifest, Begrunnelse: Det gamle kapittelet mangler skille mellom innvandring- og integreringspolitikk og islamofobi og rasisme. Komiteen tror ikke det er hensiktsmessig eller i overenstemmelse med virkeligheten å dekke over all innvandring og integreringspolitiske tiltak med rasisme. Derfor er det noe ny tekst, men mest omstokking av tekst og strekpunkter for å få et mer strukturert kapittel. 31

32 Kapittel 26 Krig og imperialisme Forslagsstiller: Arnljot Ask Saksnummer: 11 Plassering: Kapittel 26 Brage A Komiteens innstilling: Forslagsnummer: Nytt kulepunkt - etter de 3 første - under "Rødt arbeider for" etter NATO-punktet: "at det skal kreves sluttbrukererklæring for våpen eksport fra Norge" Forslagsstiller: Arnljot Ask Saksnummer: 11 Plassering: Kapittel 26 Brage A Komiteens innstilling: Forslagsnummer: Nytt kulepunkt - helt til slutt - i samme avsnitt: "at det gis opplæring til sivile, fredsbevarende kontingenter som kan drive hjelpearbeid i konflikter hvor alle parter aksepterer det" 32

33 Kapittel 29 Skole Forslagsstiller: Rødt Blindern Saksnummer: 11 Plassering: Kapittel 29 Komiteens innstilling: Forslagsnummer: Til avsnittet skolen i dag, bytte ut første setning i siste avsnitt med nye avsnitt før siste avsnitt i gjeldende program: Private skoler som ikke representerer et pedagogisk alternativ, men som kun har til formål å utkonkurrere den offentlige skolen, skal ikke på noen måte finansieres av det offentlige. Støtten til eksisterende skoler bør utfases slik at de elevene som går på skolene får muligheten til å fullføre sin opplæring. Religiøse privatskoler representerer et grunnleggende brudd med tanken om en fellesskole hvor forskjellige mennesker møtes. Også disse elevene fortjener å oppleve det mangfoldet samfunnet har å by på, men som på religiøse skoler fort kan bli erstattet med ensretting. Alle elever har i dag lovfestet rett til en opplæring som er tilpasset elevens evner og forutsetninger. Tilpasset opplæring er at hver enkelt elev blir sett av læreren og får opplæring som er individuelt tilpasset slik at eleven får best mulig forutsetninger for å nå målene i læreplanen. En god tilpasset opplæring gjør skoledagen meningsfull for elevene og motvirker frafall. Rødt mener at retten til tilpassa opplæring må realiseres i større grad enn i dag. Det trengs flere lærere, og hver lærer må ha ansvar for færre elever. Rødt mener at opplæringa skal tilpasses hver enkelt elev, ikke gjennomsnittet i elevgruppa. Forklaring: Utdyper politikk på forskjellige typer skoler og gir håndfast politikk på tilpasset opplæring. Forslagsstiller: Rødt Blindern Saksnummer: 11 Plassering: Kapittel 29 Komiteens innstilling: Forslagsnummer:

34 Til avsnittet videregående skole, stryke fjerde setning. Forklaring: Alle fylker oppfyller det lovfestede kravet til studieplasser. Forslagsstiller: Rødt Blindern Saksnummer: 11 Plassering: Kapittel 29 Komiteens innstilling: Forslagsnummer: Til avsnittet videregående skole. Ny ordlyd skal lyde: Det er lovfesta at videregående skole i Norge skal være gratis, men likevel må elever ut med tusenvis av kroner i året til utstyr. De yrkesfaglige linjene rammes hardest. I tillegg er det umulig å leve på det borteboerstipendet staten gir til elever som må flytte hjemmefra for å gå på videregående. Elever må enten ta opp lån for å klare seg, eller jobbe på fritida, noe som svært ofte går ut over skolearbeidet. Dette handler om lik rett til utdanning for alle, uavhengig av om man kommer fra by eller bygd og uavhengig av foreldrenes økonomi. Forklaring: Bedre samsvar med virkeligheten; skolebøker er i dag gratis. Presiserer også at borteboere har dårligst kår. Forslagsstiller: Rødt Blindern Saksnummer: 11 Plassering: Kapittel 29 Komiteens innstilling: Forslagsnummer: Endre overskriften videregående skole til videregående opplæring Forklaring: Signaliserer at også lærlinger og lærekandidater er en del an skolesystemet. Videregående er mer enn bare skole. Forslagsstiller: Rødt Blindern 34

35 Saksnummer: 11 Plassering: Kapittel 29 Komiteens innstilling: Forslagsnummer: Til avsnittet videregående skole, nye avsnitt som erstatter siste avsnitt: Siden innføringen av reform 94 har yrkesfaglige linjer blitt teoretisert. Teori blir stadig viktigere for å kunne fungere som fagarbeider i arbeidslivet, men teorien i skolen mangler relevans for dette arbeidet. I stedet for at elever på yrkesfaglige linjer skal ha den samme teoretiske opplæringen som elever på studiespesialiserende linjer, vil Rødt at de teoretiske fagene skal tilpasses de utfordringene elevene kommer til å møte i arbeidslivet. Dagens yrkesfaglige linjer utdanner folk som skal anvende teknologi som i dag ikke finnes. Samtidig fører underfinansiering til at mye utstyr er utdatert og ikke har relevans for det elevene møter når de kommer ut i lære og arbeid. Dette er en av grunnene til at yrkesfaglige linjer i større grad må samarbeide med de virksomhetene som rekrutterer arbeidstagere fra de forskjellige linjene. Kun på denne måten er det realistisk å tro at elevene får opplæring i bruk av den nyeste teknologien. Alle elever som starter på studiespesialiserende linjer har rett til å fullføre treårig videregående skole som gir dem generell studiekompetanse. Parallellen til generell studiekompetanse på yrkesfaglige linjer er fagbrevet, men disse elevene har ikke den samme retten til å få opplæring som kvalifiserer dem til å bestå fagprøven. For å rette på denne urettferdigheten mener Rødt at retten til læreplass må lovfestes. Forklaring: Mer presist om Reform 94 og teori på yrkesfag. Argumenterer for å lovfeste retten til læreplass. Forslagsstiller: Rødt Blindern Saksnummer: 11 Plassering: Kapittel 29 Komiteens innstilling: Forslagsnummer: Til avsnittet videregående skole, Rødt arbeider for kulepunkt 2, erstattes med: 35

36 at alle elever skal komme inn på den linjen de ønsker Forslagsstiller: Rødt Blindern Saksnummer: 11 Plassering: Kapittel 29 Komiteens innstilling: Forslagsnummer: Til avsnittet videregående skole, Rødt arbeider for kulepunkt 3, erstattes med: at retten til læreplass må lovfestes Forslagsstiller: Rødt Blindern Saksnummer: 11 Plassering: Kapittel 29 Komiteens innstilling: Forslagsnummer: Etter avsnitt Retten til eget språk, nytt avsnitt: Arbeidsmiljø i skolen Elever har krav på et arbeidsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Samtidig forfaller norske skolebygg. I år etter år har vedlikehold av skolebygg blitt nedprioritert, og dagens vedlikeholdsprogrammer duger ikke til annet enn å forhindre at situasjonen blir enda verre. Rødt mener denne trenden må snus. Det er ikke bare et godt fysisk arbeidsmiljø som er en forutsetning for at skolen skal fremme helse, trivsel og læring. Skolen må også tilby elevene et godt psykososialt arbeidsmiljø fritt for mobbing og trakassering. En elev som mobbes, er en for mye. Det gjøres mye godt preventivt arbeid for å forhindre mobbing, men skolen mangler verktøy for å håndtere de tilfellene som finner sted. Derfor mener Rødt at kompetansen på mobbing må heves hos både lærere, rådgivere og skolehelsetjeneste. Fylkesmannen må gis ressurser og mandat til å kunne være et reelt tilsynsorgan i slike saker. Dagens lovgivning gir enhver ansatt i skolen plikt til å gripe inn ovenfor mobbing, men det 36

37 fører ikke med seg noen konsekvenser for den enkelte dersom denne plikten ikke overholdes. Rødt mener at mobbing er så alvorlig for den som mobbes at personell i skolen som ikke griper inn må kunne straffes. For den enkelte betyr dette en plikt til å gripe inn der og da. For skolelederen betyr det å iverksette tiltak for å sikre den rammede eleven et varig godt miljø. Rødt arbeider for: - at det skal lages en nasjonal opprustningsplan for skolebygg som vil sette alle skolebygg i forskriftsmessig stand innen 10 år. - at skolemiljøutvalgene skal få lovfestet mandat - å gjennomgå arbeidsmiljøbestemmelsene i Opplæringslova med det formål å sikre elevenes rett til godt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø - at arbeidet mot mobbing i skolen skal videreføres og intensiveres Forklaring: Gir partiet politikk på et viktig område i skolepolitikken. Innebærer at opprustning av skolebygg skal prioriteres hardt. Presiserer også annen politikk partiet har om at elever skal sikres mot de dårligste lærerne. Merk at denne politikken kun straffer lærere som beviselig unnlater å gripe inn i situasjoner hvor en elev utsettes for mobbing. Rettssystemet er allerede i gang med å utvikle ulovfestede regler for saker hvor lærere ikke klarer å tilby godt miljø, politikerne bør kanskje komme dem i forkjøpet og ikke overlate utviklingen til dommere? Forslagsstiller: Rødt Blindern Saksnummer: 11 Plassering: Kapittel 29 Komiteens innstilling: Forslagsnummer: Etter avsnitt Retten til eget språk, nytt avsnitt: Frafall i skolen Alt for mange elever dropper ut av den videregående opplæringen. Elever som ikke får fagbrev eller generell studiekompetanse stiller i andre rekke når de skal søke jobb, og i fremtiden kommer det til å være stadig færre stillinger som ikke besettes av de som har fullført videregående. Å droppe ut av skolen betyr for mange eksklusjon fra arbeidslivet og økt risiko for uførhet. Rødt mener at det høye frafallet er et svik mot elevene. Frafallet er høyest på linjer som 37

38 domineres av barn av folk med arbeiderklassebakgrunn og skolen bidrar dermed til å reprodusere klasseforskjellene i samfunnet. Det er hovedsakelig to mangler i skolen som bidrar til det høye frafallet; dårlig rådgivningstjeneste og manglende tilpasset opplæring. Mange elever som begynner i videregående angrer på linjevalget sitt etter kort tid. Rådgivningstjenesten må gi elevene forutsetning til å velge riktig linje. Det må stilles krav til de som skal bli rådgivere, og i et arbeidsliv i stadig omstilling er det behov for at rådgivere kontinuerlig oppdaterer seg faglig. Mange elever opplever skolen som et lite motiverende sted å være. Fokus er på gjennomføring, ikke på læring. Derfor finner mange det meningsløst å gå på skolen, men ettersom grunnskolen er obligatorisk kan de ikke slutte før de kommer på videregående. På denne måten blir det riktig å si at frafallet finner sted i grunnskolen, men blir synelig først i videregående. Rødt mener derfor det er viktig å bruke ressurser på å gjøre opplæringen i ungdomsskolen mer meningsfull for elevene og tilby en reell tilpasset opplæring. (se delkapittel skolen i dag ) Rødt arbeider for: - at det settes et minstekrav for kompetansen til rådgivningspersonell - at det stilles minstekrav til regelmessig kursing av rådgivningspersonell - at lærekandidatordningen videreføres og bygges ut - at det skal etableres en fast og omfattende ordning som lar elever i ungdomsskolen prøve ut forskjellige yrker før de må velge linje. Forklaring: Politikken analyserer frafallsproblematikken til å bunne ut i to faktorer; dårlig rådgivning og manglende tilpasset opplæring. TPO er omtalt ovenfor, rådgivningstjenesten styrkes derimot i dette avsnittet. Kompetansekrav for rådgivere eksisterer i dag som veiledende referanser. Det er bare å vedta det, så gjelder det. Siste punkt er på utprøvingsstadiet nå. Det er en god ordning som alle bør få tilgang til. 38

39 Kapittel 30 Høyere utdanning Forslagsstiller: Arbeidsprogramkomiteen Saksnummer: 11 Plassering: Kapittel 30 Komiteens innstilling: Forslagsnummer: Legge til strekpunkt under avsnittet Kvalitetsreformen - at høyskoletilbudet i distrikts-norge ikke skal sentraliseres Begrunnelse: Det pågår nå en kamp mot at høgskolen på Nesna og i Narvik skal underlegges Bodø. Bakgrunnen er en utredning som foreslår sentralisering under Bodø. Dette kan også komme i andre deler av distrikts-norge med tanke på Stjernø-utvalgets sentraliseringsforslag for noen år siden. 39

40 Kapittel 31 Informasjonsteknologi Forslagsstiller: Rødts utvalg for informasjonsteknologi og personvern Saksnummer: 11 Plassering: Kapittel 31 Brage A Komiteens innstilling: Forslagsnummer: Forslag på vegne av Rødts utvalg for informasjonsteknologi og personvern til kapittel 31: Informasjonsteknologi, tillegg til avsnittet som begynner med: "Rødt ser ytringsfrihet som et gode..." og nytt kulepunkt under dette avsnittet: Rødt vil gå mot en implementering av EUs datalagringsdirektiv i norsk lov, først og fremst av personvernhensyn og fordi vi mener konsekvensene av direktivet vil virke hemmende på utøvelsen av retten til å ytre seg og forsamles fritt. [Rødt arbeider for:] * at EUs datalagringsdirektiv eller tilsvarende rutiner for datalagring ikke innføres i Norge. Forslagsstiller: Rødts utvalg for informasjonsteknologi og personvern Saksnummer: 11 Plassering: Kapittel 31 Brage A Komiteens innstilling: Forslagsnummer: Forslag på vegne av Rødts utvalg for informasjonsteknologi og personvern til kapittel 31: Informasjonsteknologi, tillegg til avsnittet som begynner med: "Med den nye offentlighetsloven vil retten til innsyn..." og nytt kulepunkt under dette avsnittet: Offentlig informasjon, som for eksempel kartdata fra Statens kartverk og kommunale etater, bør være gratis og fritt tilgjengelig for alle. [Rødt arbeider for:] * at all offentlig informasjon skal være gratis og fritt tilgjengelig for alle. 40

41 Forslagsstiller: Rødts utvalg for informasjonsteknologi og personvern Saksnummer: 11 Plassering: Kapittel 31 Brage A Komiteens innstilling: Forslagsnummer: Forslag på vegne av Rødts utvalg for informasjonsteknologi og personvern til kapittel 31: Informasjonsteknologi, nytt kulepunkt etter avsnittet "Rødt er for å gjøre verdenskulturen tilgjengelig for alle på Internett.": [Rødt arbeider for:] * å legalisere fildeling, kombinert med at det innføres kollektive betalingsmodeller som sikrer inntekter for artister, forfattere og andre kulturarbeidere. Forslagsstiller: Arbeidsprogramkomiteen Saksnummer: 11 Plassering: Kapittel 31 Komiteens innstilling: Forslagsnummer: Nytt avsnitt inn etter andre avsnitt: Vi vil ikke underslå at fri flyt av informasjon og en rett til fritt å dele med andre vil være en utfordring for noen yrker, slik som kunstnere, fotografer, programmerere og journalister. Det vi derimot vil holde helt fast på er at svaret ikke må være å redusere folks frihet, men finne løsninger som er framtidsretta og peker mot et samfunn med mer frihet og likhet enn i dag. Kommentar: Det var jo diskusjoner og en del møter i fjor om dette, så jeg tror vi har noe mer konkret å komme med når det gjelder opphavsrett og kompensasjonsordninger. Det gjelder også strekpunktet nedenfor: - å lage kompensasjonsordninger til forfattere, oversettere og forlag for å legge ut bøker, film, musikk osv. som ikke er i salg fritt tilgjengelig på Internett. 41

42 Kapittel 37 Kriminalitet Forslagsstiller: Monika Ustad og Randi Færevik Saksnummer: 11 Plassering: Kapittel 37 Brage A Komiteens innstilling: Forslagsnummer: Kapittel 37 om kriminalitet og straff Linje Stryk: hele avsnittet. Forslagsstiller: Monika Ustad og Randi Færevik Saksnummer: 11 Plassering: Kapittel 37 Brage A Komiteens innstilling: Forslagsnummer: Arbeidsprogrammet kapittel 37 om kriminalitet og straff. Linje 33-41: Stryk avsnittet og kulepunktene. (Begrunnelse: psykiatri hører ikke hjemme i et kapittel om kriminalitet og straff). Forslagsstiller: Arbeidsprogramkomiteen Saksnummer: 11 Plassering: Kapittel 37 Komiteens innstilling: Forslagsnummer: Kapittel 37 Kriminalitet og straff 42

43 Fordi vi lever i et klassesamfunn har både kriminalitet, politi og rettsvesen et klassestempel. All statistikk viser at de fleste forbrytelsene som straffes begås av menn i alderen år med bakgrunn fra arbeiderklassen. De kjennetegnes av lav utdanning, lav inntekt, er ofte uten jobb og har dårlige boforhold. Kriminaliteten i borgerskapet og makteliten er av en annen karakter, mer skjult og rammer samfunnet på en annen måte. Borgerskapets og maktelitens kriminalitet. Sosiale nettverk innenfor borgerskapet og makteliten, og forgreininger inn til personer i rettsvesenet, politiet og i politiske maktstillinger, gjør at bare en liten del av kriminaliteten i disse kretsene avdekkes. Hvitvasking av penger, korrupsjon, skatte-, avgifts- og tollunndragelser, regnskaps- og verdipapirkriminalitet er mest utbredt. Miljøkampen har også avdekket ulike former for miljøkriminalitet, og maktforholdene i arbeidslivet gjør at ansatte utsettes for skadelig/farlig arbeidsmiljø. Rødt vil arbeide for at politi og rettsvesen prioriterer alle disse formene for kriminalitet på en helt annen måte enn i dag. Organisert kriminalitet. Den organiserte kriminaliteten er ofte særlig alvorlig og omfattende med internasjonale forbindelser og store økonomiske og sosiale konsekvenser for samfunnet. Slik kriminalitet kan omfatte handel med narkotika, mafiavirksomhet, ulovlige spill, prostitusjon og menneskehandel. Den innbefatter ofte også korrupsjon og hvitvasking av penger, og har forgreininger inn i samfunnets maktelite. Rødt vil prioritere bekjempelsen av denne type kriminalitet langt høyere enn i dag bl.a. ved å melde Norge ut av Schengenavtalen slik at vi kan styrke grensekontrollen. Tradisjonell kriminalitet og vold. Kriminaliteten gjenspeiler både maktforhold, sosiale og økonomiske forhold, og hvilke verdier som samfunnet prioriterer. Undertrykking, diskriminering, fattigdom og økte klasseforskjeller styrker denne utviklinga. Ulike former for kriminalitet, og særlig lavere terskel for bruk av vold, rammer hele samfunnet og skaper utrygghet for mange. Kriminalitet i tilknytning til rus/psykiatri. Vi ser også eksempler på at mennesker går rundt som tikkende bomber på grunn av traumatiske opplevelser og psykiske problemer de ikke har fått hjelp med. Rødt arbeider for: - at det settes i verk ulike tiltak, der bl.a. det psykiatriske tilbudet styrkes kraftig. - at rusmisbrukere både må få hjelp i den situasjonen de er i, og hjelp til å komme ut av misbruket. Vold mot kvinner og barn. 43