Træna kommune. Bakgrunn for søknaden. Kontaktperson: Moa Björnson. E-post: Telefon:

Transkript

1 Træna kommune Kontaktperson: Moa Björnson E-post: Telefon: Bakgrunn for søknaden Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen 2017: Træna er Norges tredje minste kommune, det ligger lengst ut på Helgelandskysten 33 nautiske mil fra fastland. Træna karakteriserer av å være både det eldste fiskesamfunnet i Norge, og samtidig et moderne og nytenkende samfunn. Med øyen Sanna er vi kjente for steinalder-bosetningene, som viser at det levd folk her i 9000 år. Det gjør Træna til en viktig punkt på det historiske Norgeskartet. I dag er Træna kjent for Trænafestivalen som vært år tiltrekker folk fra hele landet og som i 15 år har satt sin kreative preg på samfunnet her ute. Træna kan derfor beskrives som en spennende miks av rik historie og stendig nyskaping. Vi har ca 450 innbyggere. Som lite øysamfunn har man gjennom generasjoner vært nød til å være kreativ og oppfinningsrik for å overleve. Forandrete levekår har stilt nye utfordringer på havfolket, og nye løsninger har kontinuerlig utviklet samfunnet. Alt fra fiskeredskaper til festivalkonsepter har blitt funnet opp. Det er ingen hemmelighet at det fortsatt er utfordringer lengt ut på kysten i Norge anno Men det er mye kreativitet, oppfinningsrikedom og stå-på-evne. Dette er representert i næringsliv, i frivilligsektor og i offentlig forvaltning. VI er et mangfoldig folk representert av flere nasjoner. (Denne søknad kan derfor inneholde diverse språkfeil) Vi fortjener innovasjonsprisen fordi vi som lite samfunn klarer å arbeide på kryss av sektorer, bransjer og i samarbeider, med et åpent sinn og med eksperimentering og uttesting som metoder for å både lære mer, og utvikle oss videre. Beskriv kort hvordan dere jobber systematisk med innovasjon i kommunen: Træna kommune stod i 2014 innfor en mulig krise. Det handlet om hjørnesteinsbedriftene innen fisker som vær trua til nedlegging. For å være på forkant av en krise tok kommunen initiativ til et utviklingsprosjekt. Istedenfor å bli en omstillingskommune og få hjelp når det gått galt, vær man på forkant og formulerte behov av utvikling for å unngå krise. Dette har lett til et langsiktig utviklingsarbeid som involverer både næringsliv, lokalsamfunn og kommune og som fått samtlige aktører i samfunnsveven til å heve blikket og jobbe strategisk med utvikling og innovasjon. I kommunen har arbeidet vær knyttet til Kommuneplanen og for å skape et rammeverk for innovasjon og utvikling ble rydding et første skritt. Som en liten administrasjon i en kommune med færre enn 500 innbyggere blir ikke alltid det langsiktige strategiarbeidet prioritert. Det er mange lovpålagte oppgaver som ellers må løses og med få hender og hoder må arbeidet gjøres lurt og med bred involvering. Når Utviklingsprosjektet fikk tilsagn og startet ble derfor et av de prioriterte satsingene å gjøre en kommuneplan i oppdatert versjon. Visjonsprosesser og medborgerinvolvering ble gjennomført og strategiene for visjon Træna 2030 startet. Det vi i fellesskap kom frem til er det som nå galeider oss i utviklingsarbeidet. - Træna skal ha et allsidig næringsliv, - Vi skal ha et stabil befolkningstall - og vi skal å være en rollemodell for gode småsamfunn Dette betyr at vi ønsker å strekke oss etter å være den beste versjonen av oss selve, og at vi hele tiden skal utvikles som organisasjon og som øysamfunn. I praksis innebærer dette at vi jobber på tvers av

2 utviklingsprosjekter, sektorer og satsningsområder, ofte gjennom fasiliterte workshops med bred delaktighet. Kommuneorganisasjonen og innbyggere har blitt vane til å jobbe kreativt med prosesser og medvirkning for å løse problem eller bidra til nye tiltak. Vi har også fått nye samarbeider ved måten vi jobber på. Træna inngår i forskningsrådets satsing på Innovative Kommuner, sammen med Bodø og Oslo. Her jobber vi med Urban Living Labs og i et annet forskningsrådsprosjekt (Idélab) jobber vi med å redefinere turisme og ser sammen med næringsliv og innbyggere på utviklingen av Træna som både attraktiv lokalsamfunn og reiselivsdestinasjon. Løsning 1: Utviklingsprosjektet Tenk Træna Beskriv løsningen med to setninger: Utviklingsprosjektet er et langsiktig utviklingsarbeid som involverer både næringsliv, lokalsamfunn og kommunesektorer og har fått mange aktører i samfunnsveven til å heve blikket og jobbe strategisk med utvikling og innovasjon, men også til å gjøre grep Bakgrunn Hvorfor gikk dere i gang?: Træna kommune stod i 2014 innfor en potensiell krise. Det handlet om hjørnesteinsbedriftene innen fiskeriindustrien som vær trua til nedlegging. For å være på forkant av en krise tok kommunen initiativ til et Utviklingsprosjekt. Istedenfor å bli en såkalt omstillingskommune og få hjelp når det gått galt, vær man på forkant og formulerte behov av utvikling for å unngå krise. Man ønsket en bred samfunnsutvikling, istedenfor nisje næringsutvikling. Forståelsen for at Trænasamfunnet trenger flere bein å stå på fantes der, men metodene for å komme dit trenge man hjelp med. Prosjektmidler ble innvilget fra Nordland Fylkeskommune, og en utviklingssjef ble ansatt. Hva består løsningen av - hva er nytt?: Utviklingsprosjektet har vært en arena for utvikling av hele samfunnet og en annerkjennelse at kommunens tradisjonelle arbeide spenner over mye og om det skal generer utvikling på riktig trenger vi å jobbe på nye måter. Utviklingsprosjektet startet med en strategisk samling og fire hovedsatsingsområder ble formulert: 1) næringsliv & havets ressurser, 2) turisme og opplevelsesnæring, 3) kultur og kulturentreprenørsskap samt 3) lokal stedsutvikling og planarbeid. For å skape fremdrift i flere ledd ble lokale grupper tilsatte som arbeidsgrupper på delprosjektnivå. Det vesentlig nye innebar å ha en bred delaktighet i flere ledd, og samle en ressursgruppe som ikke bære vær lokale næringsaktører og kommunen, men også mennesker utefra, fra nabosamfunn og fra regionale kompetansemiljøer, samt lokalinnbyggere. Tilnærmingen bestod også i at endre den negative holdningen og krisemaksimeringen som vært og gå fra å snakke om Redd Træna til å Tenk Træna. Dette er ikke en løsning i seg, men en viktig utgangspunkt for å få til utvikling som blir bærekraftig. Tenk Træna ble parolen som bruktes for å samle aktører til å tenke og gjøre grep som kunne lede til næringslivsutvikling, kulturutvikling, destinasjonsutvikling og et bedre lokalsamfunn. Flere delprosjekter ble startet, for eksempel for satsing på tang- og tare, for rekruttering for neste generasjons fiskere og for utvikling av overnattingssted og bedre turismeløsninger. Fremgangsmåte Hvordan har dere jobbet og hvem har vært involvert?: En viktig del av løsningen vær å jobb med en organisering som både fremmet kompetansen innen kommunen, men som samtidig vær fri og fleksibel til å kunne utvikle hårete prosjekt og tiltak. Dette vær grunnstrukturen i utviklingsprosjektet. Man ønsket ikke å opprette prosjektet slik andre omstillingsprosjekter hvor en egen næringshage blir etablert, og hvor kompetansen mange ganger forsvinner i det prosjektet slutter. Denne organisering innebar isteden å opprette en prosesstilnærming, hvor kompetansen kunne vokse innen kommunen og hos aktørene som deltar i de ulike delprosjektene. Og hvor man ønsker å bygge opp en utviklingsånd i samfunnet og i

3 kommuneorganisasjonen. Ressursgruppe For å ha en drivende gruppe som kunne støtte, delta og gi styring til utviklingsprosjektet nedsattes en ressursgruppe. Her inngår både lokal kommuneadministrasjon, fylkeskommune og lokal politikk, næringsaktører lokalt og regionalt, samt kompetansemiljøer fra region og nasjonalt. Viktig med gruppen vær å være en advisory board som fremmet tenkning på kryss og tvers av bransjer og kompetanser. Idékaféer og workshops Metoder for å bygge opp lokal delaktighet og idédugnad vær å invitere jevnlig til møter hvor ulike temaer ble tatt opp og idéer ble utviklet. Lokale kaféer og spisesteder ble brukt for å skape en hyggelig idémiljø. Mange av de ideer som innbyggere jobbet frem i de første møtene er nå realisert. Tenk Træna seminar En av de første større innsatsene vær å samle til en større seminar og idéworkshop hvor både moro og utfordringer ble satt på agendaen. To måneder inn i prosjektet inviterte vi bredt til en helg med Seminar, workshop og fest for utviklingen av Træna. Navnet ble Tenk Træna på denne idédugnad, og både lokale, naboøysamfunn og andre aktører ble invitert å bidra. Korte presentasjoner, inspirasjonsforedrag, idéutvikling i gruppearbeid og innspill utefra ga en start til utviklingsarbeidet. Denne samling (vinter 2015) ble også en startpunkt for Vinterfestivalen og seminaret Ta Træna med Storm, som forklares lenger ned. Kommuneplan og visjon Træna 2030 Et viktig ledd i utviklingen vær å oppdatere kommuneplanen, slik at utviklingsarbeidet i øysamfunnet kunde hvile på en strategisk og langsiktig rød tråd. Samme type metoder og prosesser ble brukt i kommeplanearbeidet, som i utviklingsprosjektet og workshopper ble avholdt med stor oppmøte. Delprosjektgrupper For å gjennomføre flere av deprosjektene/innsatsene ble det ulike prosjektgrupper skapt til de forskjellige innsatsene. Nedenfor en liste på eksempler på innsatser - Tang og tare næringsaktør utefra, sammen med lokale næringsaktører på Selvær og Innovasjon Norge - Træna Fisker rekruttering av og støtte til unge fiskere- lokale fiskere, privatpersoner og personer tilknyttet Træna investerte aksjer i et selskap. Lokalt styre nedsatt. - Artist in Residence lokal kompetansegruppe med Helgeland Museum, Trænafestivalen, Træna Kirke, privatpersoner og kommunens boliggruppe. - Træna-Hawaii lokal og regional dugnadsgruppe, lokal bibliotekar, Arkiv i Nordland, Fotograf, privatpersoner - Destinasjonsutvikling forening som ble startet av lokalt service- og turismeforetak - Turismesatsing Selvær, lokale aktører som flyttet ut, og naboøykommune som gått sammen for å sats på utvikling av turismeanlegg. - Urbant belysningsprosjekt sammen med Osram, lokale innbyggere og teknisk etat - Med flere. Prosess Hvor langt har dere kommet?: Utviklingsprosjektet har vært i gang i 3 år, og nå har vi fått forlenget med 3 nye år, på grunn av gode resultater og metoder. Verdi Hvilken verdi har løsningen skapt og hvordan er denne dokumentert?: Oxford Research Institute fikk i oppdrag å evaluere utviklingsprosjektet. Deres rapport viser på en rekke gode resultater: Oxford Research mener at det i utviklingsprosjektet er arbeidet meget godt og at det kan vises til en portefølje av tiltak som støtter opp om målsettingene for utviklingsprosjektet. Prosjektet har kun vært i drift i drøye to og et halvt år, det har hatt en grunnbevilgning på 6,3 millioner kroner og det opererer i en kommune med i underkant av 500 innbyggere. Til tross for disse begrensningene er det generert betydelig aktivitet, og konkrete resultater i form av arbeidsplasser og tilflytting. Utviklingsprosjektet har bidratt positivt til Trænas

4 omdømme og til bolysten til befolkningen i kom-munen. Kulturprosjektene Træna-Hawaii, Vinterfestivalen og Artists in Residence gir mye oppmerk-somhet, og viser både lokalbefolkningen og andre at det skjer mye på kulturfeltet i kommunen. Til-flytting av syv personer kan knyttes direkte opp mot næringsetableringer og prosjekter støttet av ut-viklingsprosjektet. 13 næringsetableringer har skjedd, og 11 prosjekter har startet. Det har generert ekstern kapital på totalt 4,3 millioner i tillegg til egne investeringer fra næringene som startet. 12,6 årsverk tilskrives utviklingsprosjektet og 7 tilflyttinger. Spredning Er løsningen spredt internt i kommunen og/eller utover kommunegrensene (hvordan kan andre bruke det)?: Utviklingsprosjektet har fått mye omtale og vi har hatt en tilnærming til å samarbeide og utveksle erfaringer med andre liknende samfunn og deltatt i mange regionale og nasjonale sammenheng. På denne måten har kunnskap og erfaringer blitt spredt, ikke kun lokalt med vide nasjonalt. Flere øysamfunn og mindre kommuner har vist stor interesse og fylkeskommunen har brukt Trænamodellen for utviklingsprosjekt for andre omstillingstiltak. Andre kommuner i fylket har også tatt initiativ til å selve ansette utviklingssjefer eller nye funksjoner som likner på den organisering vi hatt. Vi har også startet øysamarbeid med for eksempel Vega og Røst, for å sprede og utveksle metoder, læring og erfaringer, men også for å samarbeide kring løsninger som vi ikke kan gjøre alene. Et av hovedmålene i kommuneplanen er å være en rollemodell for gode småsamfunn og det betyr at vi ønsker å bidra med tenkning og utvikling til andre, og ydmykt lære av andre for å sammen styrke kommunearbeid rundt omkring i landet. Det handler ikke om en konkurranse om å være best, men å ha noe å strekke os etter for å bidra til at vi alle blir bedre på samfunnsutvikling. Regional forankring: Utviklingsprosjektet og øykommunen har blitt en attraktiv medspiller for både regionale, nasjonale og internasjonale arenaer. Vi deltar i flere prosjekter som spenner langt utenfor vår lokale geografi, og vi får stadig henvendelser fra aktører som ønsker samarbeide, å utvikle kunnskap eller å bruke Træna som pilot for tester. Det er både forskningsprosjekter, kommersielle prosjekter, klynger og nettverk samt kommunale samarbeidsprosjekter. I 2018 inngår Træna og utviklingsprosjektet i et forprosjektet Forkommune (Forskningsrådet) hvor også Bodø kommune og Nordlands Fylkeskommune inngår. Spredning skjer også gjennom hjemmeside som startet: og gjennom sosiale medier, nyhetsbrev og oppdateringer til aktører og interesserte. Hvor forankret dere arbeidet?: Kommunestyret Ordfører Rådmann Brukere/innbyggere Egen virksomhet Annen virksomhet Frivillighet Fylkeskommune, Innovasjon Norge med flere Hvordan inngår løsningen som en del av kommunens innovasjonsarbeid (synliggjør strategiske grep, planer og systematikk)?: Utviklingsarbeidet inngår i kommuneapparatet men er også en brygge over til næringsliv, kulturliv og aktører utenfor kommuneorganisasjonen. Strukturen for Utviklingsprosjektet synkronisert og inngår som en viktig del av kommuneplanen, slik at satsingsområder og tiltak går i tråd med den overgripende visjonen. Det at vi nå inngår i Forskningsrådsprosjekt har tatt strategiene i kommuneplanen et skritt videre, og innebærer at vi praktiserer det vi vedtatt. Utviklingsprosjektet

5 brukes som en fasilitator for å sette i gang prosjekter som også ligger inne i kommunsektordriften. Her er et viktig neste skritt Forskningsrådsprosjektet Forkommune. At vi åpner Træna for flere forskningsprosjekter innebærer at vi også får profesjonelle samarbeidsparter, som kan være til hjelp med å heve blikket, kompetansen og bidra med nye innsikter og læring. Dette er ikke tilfeldig men en direkte ringvikrning og videreutvikling av Utviklingsprosjektet Kan dere beskrive noe som gikk feil (gjerne noe dere ønsket å gjøre, men som dere ikke fikk gjort, noe som havarerte eller som stoppet opp)?: Det finnes flere ting som ikke gått slik vi tenkt. I enkelte delprosjekter har noen satsninger støtt på problem. Det har for eksempel vært grupper som satt i gang, men som krevd mye hjelp for å komme videre og der vi ser at det er ulike modenhetsnivå i det å drive arbeide videre. Et eksempel har vært Fisker-rekrutteringsprosjektet, som tok betydelig lenger tid å starte opp en først tenkt, og som hatt en brå læringskurve. Men det har etter hvert satt seg og blitt etablert ordentlig. Det har ikke vært noen store feilgrep, men derimot en rekke satsinger som ligger å venter på å komme skikkelig i gang. Løsning 2: AIR TRÆNA - bolyst og kompetanseprosjekter i en lite samfunn Beskriv løsningen med to setninger: AIR Træna er en ordning vi startet for å inviterer aktører til å teste å bo på Træna, ta med seg et prosjekt og gjennomføre noe på plass i øykommunen. AIR Træna kaller vi et Residency, en inkubator for både kulturutvikling og næringsutvikling Bakgrunn Hvorfor gikk dere i gang?: Bakgrunnen til AIR Træna (AIR står opprinnelig for Aritst/Businiess/Chefs in Residence) vær at kommunen bygget et nytt boligfelt i Flott moderne arkitektur som brøt av mot den tradisjonelle boligmassen og la til en årring til Trænas arkitekturhistorie. Byggingen ble støttet ved et Husbankprosjekt. Men i 2015 vær kun noen få av husene leid ut. Samtidig som det stod tomme boliger (totalt 10 rekkehus, herav 7 tomme) visste vi at vi trenger bredere næringsliv og tilflytting i kommunen for å skape utvikling. En idé ble født, og det vær å starte et Residency, hvor folk utefra kunne søke om å få teste å bo på Træna. Isteden for å lage en tradisjonell annonse om hvordan oppvekstmiljø og levevilkår er på Træna, ønsket vi helt enkelt å tilby folk å teste i fullskala. Prosjektet sattes i liv sommeren 2015 og responsen vær enorm. En åpen utlysing ble spredt i sosiale medier, og både media og privatpersoner reagerte veldig positiv. Det ble omtale og spredning og første året fikk vi 100 søknader fra hele verden om å komme til Træna for en periode. Hva består løsningen av - hva er nytt?: Løsningen består av et enkelt rammeverk, hvor en tenkt målgruppe får hjelp med å tenke at Træna kan være et sted for dem. Istedenfor å tradisjonelt tenke at barnefamilier skulle være eneste målgruppen en liten kommune ønsker, så gikk vi ut bredt og sa at vi ønsker positive mennesker som vil bidra med kreativ næring i øysamfunnet. Søknadsskjemaet vær enkelt og alle som ønsket kunne sende in en søknad med motivasjon og en enkel prosjektplan om hva de ønsket å gjøre. Kriteriene som søkere ble valgt utfra vær: - Kompetansenivå innen personens kreative fagfelt (hvilke erfaringer har søker fra før) - Lokal involvering (hvordan bidrar prosjektet bidrar til samfunnsengasjement lokalt) - Mulighet for videreføring, ringvirkninger og spinn-offs (kan prosjektet lede til varig aktivitet) - Nyhetsverdi og innovasjonsnivå (har dette blitt gjort før, eller er dette nytt i kommunen, Regionen eller i Norge) Det som kommunen tilbød vær gratis bolig i en av de tomme rekkehusene og et lite

6 bidrag til reisen. Dessuten matching av kompetanser og hjelp til å gjennomføre det prosjekt som personen søkt om. Viktig vær å vise at de som kommer hit får hjelp og støtte til å gjøre noe ut av sin idé, involvere seg i lokalsamfunnet og samtidig bidra til at vi får nye øyner på samfunnet og dess utviklingspotensial. Vi vær bevisste at ikke alle prosjekter skulle få like store ringvirkninger, men ved å gå ut bredt og ha denne åpne invitasjonen vær det en mer direkte måte å rekruttere talent til øysamfunnet. Dette ble en faktisk mulighet å lokke folk som selve skaper sine jobb. Som den tredje minste kommunen i Norge som dessuten ligger langt unna sentrale strøk, er antallet arbeidsplasser begrenset og derfor er vi i stor grad avhengig av at folk kan skape sine arbeidsplasser selve. De velger Træna fordi det er et kult sted å bo, og hvor de kan være kreative og få et godt lokalsamfunn hvor deres kreativitet og pågangsmot settes pris på. Og de har jobben sin i datoren eller så utvikler de jobben sin ved hjelp og samarbeid med lokalsamfunnet. Fremgangsmåte Hvordan har dere jobbet og hvem har vært involvert?: Et lokalt team ble sammensatt hvor alle har bidratt med engasjement for å holde AIR-ordningen i gang. Teamet er tverrfaglig og består av syv personer, både kommuneadministrasjon, lokalt museum, Trænafestivalen, lokalt næringsliv og kulturelle fagpersoner. Teamet er både jury og vertskapsgruppe, det vil si at teamet velger ut prosjektene som får bevilget opphold, og deretter er de ansvarlige for mottakelse, tilrettelegging og oppfølging på plass. Samtidig så inngår ofte mange andre i lokalsamfunnet avhengig av hva slags prosjekt som skal gjennomføres. Etter 2,5 års gjennomføring av AIR-Træna har vi hatt mer enn 250 søkere, som kommer fra mer enn 25 land og nesten 30 prosjekt har blitt gjennomført. Noen av resultatene er: Etablering av prisvinnende foretak tang og tare Det første prosjektet som fikk opphold i 2015 vær en tang-entreprenør som ville undersøke om Træna kunne være et sted for utvikling av produksjon av tang-og tare til gourmetmat. Etter en måned på øyen bestemte hun seg for å gå videre med utvikling av et foretak, og det har etter videre satsinger resultert i 3 næringsetableringer, og sesongjobb i 2017 for 10 ansatte (3 måneder). Ringvirkningene er videre at et gammelt nedlagt fiskebruk nå pusses opp for å bli et flerbrukshus for sjømatnæring, og turisme. Tangetableringen har også satt Træna på kartet og skaper interesse i vide kretser. Foretaket (The Northern Company) har vunnet Innovasjonspris innen mat og fått flere utmerkelser for bæredyktighet. Fysiske bygg og oppussingsprosjekter Et prosjekt hvor et gjeng arkitekter tok seg av et gammelt naust, det eldste på øyen, og bygget det om til en badstue og et samlingsrom har skapt nye møteplasser på øyen og en helt ny kultur- badstubading. Dette har også skapt ringvirkninger i form av økt turisme og naustet fungerer som en samlingsplass for arrangementer. Selve byggningsmassen har også økt i verdi og initiativet har gjort at flere nå ønsker å pusse opp naustene sine. Nye samarbeider Prosjektet har lett til nye kontakter og samarbeider, blant annet har Designskolen New York School of Visual Art valgt å legge en av sine utlandskurser på Træna. Dette har også Oslo og Umeå i Sverige haket på, og nå gjennomføres høgre utdanning innen design og arkitektur på øyen. Tilflytting En person har flyttet til øyen som et direkte resultat av AIR Træna. Videre har 4 personer deltids-opphold på Træna i perioder. Lysprosjekt Et business prosjekt vær Osram som søkte om å begynne arbeide med Urban Lighting, det vil si at de søkte etter en pilotkommune hvor de kunne teste ut brukermedvirkning i utvikling av lyssetting av steder og plasser. De hadde spurt Oslo men ikke fått respons, og ønsket en mindre kommune hvor det vær lettere å komme i kontakt med menneskene direkte. Valget fall på Træna og prosjektet har nå lett til at lokale innbyggere sammen med teknisk etat og Osram lyssatt 5 forskjellige plasser på Træna. Dessuten har en rekke midlertidige aktiviteter gjennomførts og prosjektet har fått mye oppmerksomhet i media og i kompetansemiljøer. Kommunen alene hadde ikke hatt verken kompetanse eller ressurser til å lage en lysprosjekt på egen hånd, men ved å inngå i dette læringsprosjekt har både ny kompetanse blitt bygget og varige installasjoner og investeringer blitt gjort. Attraktivitet og boliger I dag er alle av de husene som sto tomme utleiet eller solgt og det er nå

7 et av husene som vi aktivt reserverer til AIR-residency, fordi kommunen ser ringvirkningene av det. AIR Træna er nedskrivet i Kommuneplanens samfunnsdel som et prosjekt/tiltak som skal videreføres. Vi får løpende søkere som ønsker å gjennomføre prosjekter på øyen og hele tiltaket er med til å gjør Træna til et attraktiv samfunn. Både for etablerere, for prosjekter og for privatpersoner som ser seg om etter sted å bo. Nå er det tid til å bygge nye huse og vi ser at arkitektur i kombinasjon med nytekni Prosess Hvor langt har dere kommet?: Vi er nesten 3 år inn i ordningen og har det som en langsiktig ordning forankret i kommuneplanen Verdi Hvilken verdi har løsningen skapt og hvordan er denne dokumentert?: Prosjektet har sterkt bidratt til bostedsattraksjon, men også til at nye samarbeider skjer. Prosjektet har ikke blitt evaluert som et eget tiltak, men i sammenheng av Oxford Research Insititute som omtaler satsingen som avgjørende for å skape attraktivitet og kreativitet i utviklingsarbeidet på Træna. 3 rapporter er skrivet til Fylkeskommunen (som støttet tiltaket med kr ) og evalueringer er gjort av den interne prosjektgruppen. Nordland Fylkeskommune har omtalt prosjektet som svært positivt og et forbilde for andre kommuner. Bolystverdi - nå er alle leiligheter leiet ut og vi må snart planlegge nye boliger Spredning Er løsningen spredt internt i kommunen og/eller utover kommunegrensene (hvordan kan andre bruke det)?: Det spredes en god effekt i hele Nordland og etter oppstarten av AIR Træna har deler av prosjektgruppen fått flere forespørsler om å hjelpe andre til liknende satsinger. Kulturdepartementet har hatt en egen satsing på AIR på Svalbard og til oppstarten av dette arbeide fikk prosjektleder for AIR Træna en plass i styret. AIR Træna har deltatt på flertallet konferanser og blitt omtalt i media. Dessuten får vi en rekke studiebesøkere fra andre steder som ønsker å lære om tiltaket vi gjør. Fylkeskommunen har også brukt Træna som drivende for å lage utstilling og konferanse om AIRarbeide i hele Nordland. Hvert år gjennomføres også et vinterseminar Ta Træna med Storm, hvor vi da har særlig fokus på noen av de AIR-prosjekter som blitt gjennomført under året. Projsketet blogger løpende på og har en facebook hvor resultater og prosess formidles. Hvor forankret dere arbeidet?: Kommunestyret Ordfører Rådmann Brukere/innbyggere Egen virksomhet Annen virksomhet Frivillighet Fylkeskommune, Nordisk Kulturråd mfl Hvordan inngår løsningen som en del av kommunens innovasjonsarbeid (synliggjør strategiske grep, planer og systematikk)?: Satsingen finnes med i kommuneplanens samfunnsdel som en viktig tiltak som skal videreføres. Strategiske grep er koplet til satsningsområdet bostedsattraktivitet og her finnes også en plan om å utvide AIR-konseptet enda mer, og ha en særlig ordning koplet til landbruk samt til flere områder som er pekt ut som viktige for samfunnet videre. En videresatsing handler dessuten om å samarbeide med Vega og Røst kommune om et ØY-ordning, hvor konseptet lyftes opp til en fylkeskommunal

8 satsing. Dette arbeide er i gang gjennom et forprosjekt med støtte fra fylkeskommunene, og skal i løpet av tas videre i et hovedprosjekt. Kan dere beskrive noe som gikk feil (gjerne noe dere ønsket å gjøre, men som dere ikke fikk gjort, noe som havarerte eller som stoppet opp)?: Enkelte av prosjektene som søkt om opphold har ikke blitt like mye resultat fra. Men det har vi å andre siden regnet inn. Alle enkelte prosjekter kan ikke resultere i tilflytting eller nye foretak, men de alle bidrar til en bredere kulturell og kreativ næring på øyen og at oppvoksende generasjon får erfare og ta del av mennesker med mange slags kompetanser. Det ser vi som et viktig resultat i seg. Løsning 3: Ta Træna med Storm kunnskapsseminar og vinterfestival for innovativ samfunnsutvikling Beskriv løsningen med to setninger: Sette lokal samfunnsutvikling på den nasjonale og Nordiske agendaen. Erfaring- og kunnskapsutvikling utveksles på kryss av bransjer i med flere småsamfunn tilstede. Bakgrunn Hvorfor gikk dere i gang?: Ta Træna med Storm er en satsing på å sette lokal samfunnsutvikling på den nasjonale (og Nordiske) agendaen. Det er en tre dagers samling hvor vi inviterer til å møtes i havgapet for noen stormfulle dager midt i februar, hvor erfaringer og kunnskapsutvikling kan utveksles og hvor vi inspirerer til å ta styringen over det innovative arbeidet rundt omkring i Norges og Nordens småsamfunn. Prosjektet startet som en idé 2015 når vi samlet til første store idédugnaden i Utviklingsprosjektet (les i løsning 1). Resultatet av de dagene vær ny energi og masser av idéer. Tanken om å på riktig sette Træna på det nasjonale kartet for kunnskapsutvikling ble født. Dette vær også med bakgrunn i det fremgangsrike arbeidet Trænafestivalen har gjort på øyen siden 15 år tilbake. Trænafestivalen skjer en gang i året, på sommeren og hit kommer ca 5000 mennesker for å være med om en stor musikfestival og opplevelser langt til havs. Men strategien for å skape et levedyktig samfunn hele året innebar det å dra nytte av Trænafestivalens varemerke, dess kompetanse og oppbyggete engasjement, til også å få ting å skje andre deler av året. Kommunen sammen med festivalen gikk da inn i prosjektet om å ønske velkommen til å Ta Træna med Storm, når øyen er på sitt mest utsatte tidspunkt mitt i høysesongen for uvær og stormer. Dette handler også om å nyansere bildet av hva Træna er og hvordan Træna kan være attraktivt, innen turisme og som lokalsamfunn. Da turisme og reiseliv har en lavsesong under store deler av året, vær en vintersamling noe som vi ville bygge opp kunnskap omkring. Hvordan får man folk til å ta turen ut til den ytterste øy i den mest stormfulle tiden? En gruppe sattes ned og siden 2015 har vi nå gjennomført den fjerde versjonen vintersamlinga. Hva består løsningen av - hva er nytt?: Løsingen er en vintersamling Seminar og festival under navnet Ta Træna med Storm: - En heldag med kunnskapsseminar om stedsutvikling, innovasjon og aktuell tematikk for nordiske samfunn. - Øyhopping med lokale oppleveslsesprodukter - Workshops med læring og kunnskapsutvikling (for eksempel lyssetting) - Kultur og kunstopplevelser - Lokalmat og middager i miljøer som ikke vanligvis brukes (for eksempel bildekk på ferga) - Konserter, foredrag i kirken, badstuebading, guidete turer, historie osv Fremgangsmåte Hvordan har dere jobbet og hvem har vært involvert?: Fremgangsmåten har vært å jobbe bredt med deltakelse fra festival, kommune, museum og kirke og lokale servicenæringen som også ønsket å øke besøkstallet på vinteren. Publikumstallet har økt

9 alle år og vi har ca 150 deltakere. Dette er svært godt med tanke på beliggenhet og tid på året. Alle overnattingsplasser på øyen blir solgt ut, og i tillegg til rorbuer og gjestegård, leies privatboliger. Vi ser etter det tredje året at seminardelen har blitt viktigere og derfor har vi valgt å også filme foredrag og kunnskapsdelene i seminaret. Dette for å enda bredere spre innovasjonsarbeidet og bidra til å skape blest og ny motivasjon i samfunnene som deltar. Dette året hadde vi bred medvirkning fra hele Norden: Svalbard, Færøyene, Bornholm, Island, Grønland og Sverige deltok. Vi kopler også forskningsprosjekt og samarbeidsaktører til helgen for å best mulig samle så mye kompetanse som overhodet mulig under intense dager. Ta Træna med Storm er ingen vanlig festival, og heller ingen vanlig konferanse, men har blitt en viktig samlingspunkt for småsamfunns-norge og aktører som vil sette agendaen for utvikling av sine egne samfunn. Dette er tredje året og første året uten ekstern finansiering. Det viser at arrangementet nå kan stå på egne ben og klarer å etablere seg som en bærekraftig vinterarrangement. Prosjektgruppen er tverrfaglig og samarbeid er viktig. Dette fortsetter og planleggingen går som en rød tråd gjennom året ved å planlegge hva som er viktig for distriktsnorge og hva som skal settes på agendaen til samlingen i februar. Et nettverk skapes av dette og det blir etter hvert lettere å samarbeid med andre kommuner og samfunn som er i samme utviklings-vind. Prosess Hvor langt har dere kommet?: Dette er tredje året - nå økonomisk bærekraftig Verdi Hvilken verdi har løsningen skapt og hvordan er denne dokumentert?: - Økonomisk er verdien for de lokale service-stedene bra. Vinteren er ellers en lavaktivitetsperiode så dette gir en god inntjening for de bedriftene som lever av besøkere. - Kunnskapsmessig er verdien høy. Dette er vanskelig å måle, men samarbeider og utveksling av idéer, påfyll av motivasjon er uverdelig. - Lokalt engasjement øker og innbyggere ser at det går an å gjennomføre prosjekt hele året - Verdi av å sette en agenda og samlet bygge opp et miljø hvor de mest interessante utviklingsprosjektene vises frem Spredning Er løsningen spredt internt i kommunen og/eller utover kommunegrensene (hvordan kan andre bruke det)?: Vinterfestivaler og arrangementer finnes jo litt overalt, men dette har en egen utgangspunkt hvor Træna er vertskap for å samle de med motivasjon for utviklingsarbeider og opplevelsesnæring Hvor forankret dere arbeidet?: Kommunestyret Ordfører Rådmann Brukere/innbyggere Egen virksomhet Annen virksomhet Frivillighet Servicenæring, Andre samfunn, Nordiske land, Forskningsprosjekter Hvordan inngår løsningen som en del av kommunens innovasjonsarbeid (synliggjør strategiske grep, planer og systematikk)?: Satsingen inngår som en årlig aktivitet, under utviklingsprosjektet, men er nå lyftet ut som en egen aktivitetet med de samarbeidspartnere som deltar.

10 Kan dere beskrive noe som gikk feil (gjerne noe dere ønsket å gjøre, men som dere ikke fikk gjort, noe som havarerte eller som stoppet opp)?: Oppskalingen fra år 1 har skjedd suksessivt og det har vært mindre missforståelser og feilplanlegging i tidligere versjoner av arrangementet, men de siste 2 årene har alt løpt som planlagt. Selvsagt har noe vær-utfordringer gjort at enkelte aktiviteter tatt litt mer tid, men ingen store saker har gått helt galt.