Forvaltning av historiske hager i Norge. Stend Landskapsarkitekt Mette Eggen

Transkript

1 Forvaltning av historiske hager i Norge Stend Landskapsarkitekt Mette Eggen

2 UTVIKLING AV IDEENE OM BEVARING AV HISTORISKE HAGER I NORGE Lov um bygningsfreding av 1924 og Lov om fornminner av 1952 hadde ingen spesielle retningslinjer for vern av historiske hager Institutt for hagekunst, NLH (nåv. ILP, UMB): Registrering av 400 hager i alle fylker unntatt Troms og Finnmark. Prosjektmidler fra Norges landbruksvitenskapelige forskningsråd (NLVF). Grunnlag: C.W. Schnitlers Norske Haver Prof. Olav Aspesæter (ansv.) + Egil Gabrielsen (Agder og Telemark) og Magne Bruun (resten av landet)

3 1964 ICOMOS Venezia charter prinsipper for vern av alle typer kulturminner 1978 Kulturminneloven av ICOMOS /IFLAs Firenze charter trer i kraft 1983 Riksantikvar Stephan Tschudi Madsens 60 årspresang: en plan for restaurering av hagen ved Damsgård i Bergen av prof. Sven Ingvar Andersson, Kunstakademiet i København 1985 RAs prosjekt for å oppdatere NLHs arkiv over historiske hager Seminar på Isegran om bevaring av historiske hager og parker i regi av Riksantikvaren, ICOMOS Norge, Fortidsminneforeningen og Institutt for landskapsarkitektur, NLH

4 RAs prosjekt Forvaltning av historiske hager og parker grøntanleggsprosjektet * Skisse til forprosjekt og hovedprogram v/ NIKU * RAs forprosjektrapport juni 2008 begreper i forhold til Askeladden vernekriterier samfunnsnytte/verdiskaping kommunikasjon * Pilotprosjekt : 3 fylkeskommuner (Hedmark, Troms og Sogn og Fjordane) tester registreringsmetode for grøntanlegg Presentasjon på Utviklingsnett seminar på Hamar 8. juni 2010??? Oppstart av flerårig registerprosjekt/landsverneplan

5 Innhold i første del av forprosjektrapport 2010 Forvaltning av historiske grøntanlegg i Norge 1 KUNNSKAPSUTVIKLING HVORFOR VERNER VI GRØNTANLEGG? 1.1 Verneideologi og vernekriterier 1.2 Begrepsavklaring HVILKE GRØNTANLEGG SKAL VI VERNE? 1.3 Oversikt over grøntanlegg av kulturhistorisk verdi i Norge 1.3 a Gjennomgang av eksisterende arkiver og registre 1.3 b Nye registreringer i felt metodeutvikling HVORDAN VERNER VI GRØNTANLEGG? 1.4 Eierformer 1.5 Vern av grøntanlegg i praksis 1.6 Utdanning av fagkompetanse 1.7 Skjøtsel og vedlikehold 1.8 Kommunikasjon og formidling 2 VERNEPLAN 2.1 Verneplanbegrepet 2.2 Utvelgelse av grøntanlegg til en verneplan

6 Lovverket Plan og bygningsloven Hovedvirkemiddel for å avklare arealbruksinteresser i kommunen Verneplan for kulturminner og kulturmiljøer i kommuneplanens arealdel Regulering til hensynssone Sektorlovgivning Naturmangfoldloven Før kulturminneloven av 1978 ble enkelte hageanlegg fredet etter den tidligere naturvernloven (Austad i Drammen, Holden i Telemark og Linderud i Oslo) Skogloven, jordloven, kirkeloven, gravferdsloven, universitets og høyskoleloven, naboloven

7 Kulturminneloven Automatisk fredete kulturminner kml 4 Alle kulturminner eldre enn 1537 (reformasjonen), og stående byggverk eldre enn 1650 Vedtaksfredete kulturminner Bygninger, anlegg m.v. fra nyere (etterreformatorisk) tid 15 (hager, parker og alleer nevnes særskilt) Område rundt et fredet kulturminne 19 Forskriftsfredete kulturminner Byggverk og anlegg i statens eie 22 a Kulturmiljø 20, Kgl. res.

8 2.Kulturminner og kulturmiljøer definisjoner Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Reglene om kulturminner og kulturmiljøer gjelder så langt de passer også for botaniske, zoologiske eller geologiske forekomster som det knytter seg kulturhistoriske verdier til. Etter denne lov er det kulturhistorisk eller arkitektonisk verdifulle kulturminner og kulturmiljøer som kan vernes. Ved vurdering av verneverdier kan det i tillegg legges vekt på viktige naturverdier knyttet til kulturminnene.

9 KONKLUSJON: GRØNTANLEGG = KULTURMINNER Kulturminneloven av 1978 gir hjemmel for å frede hager, parker og alleer fra nyere tid (kml 15) Historiske grøntanlegg er kulturminner i seg selv, ikke bare steder eller omgivelser ved bygninger (ICOMOS/IFLAs Firenze charter av 1982)

10 Firenze charteret DEFINITIONS AND OBJECTIVES Article 1. A historic garden is an architectural and horticultural composition of interest to the public from the historical or artistic point of view". As such, it is to be considered as a monument.

11 Article 2. The historic garden is an architectural composition whose constituents are primarily vegetal and therefore living, which means that they are perishable and renewable. Thus its appearance reflects the perpetual balance between the cycle of the seasons, the growth and decay of nature and the desire of the artist and craftsman to keep it permanently unchanged.

12 Article 4. The architectural composition of the historic garden includes: Its plan and its topography. Its vegetation, including its species, proportions, colour schemes, spacing and respective heights. Its structural and decorative features. Its water, running or still, reflecting the sky.

13 MAINTENANCE, CONSERVATION, RESTORATION, RECONSTRUCTION Article 10 In any work of maintenance, conservation, restoration or reconstruction of a historic garden, or of any part of it, all its constituent features must be dealt with simultaneously. To isolate the various operations would damage the unity of the whole.

14 Article 15 No restoration work and, above all, no reconstruction work on a historic garden shall be undertaken without thorough prior research to ensure that such work is scientifically executed and which will involve everything from excavation to the assembling of records relating to the garden in question and to similar gardens. Before any practical work starts, a project must be prepared on the basis of said research and must be submitted to a group of experts for joint examination and approval.

15 Article 16 Restoration work must respect the successive stages of evolution of the garden concerned. In principle, no one period should be given precedence over any other, except in exceptional cases where the degree of damage or destruction affecting certain parts of a garden may be such that it is decided to reconstruct it on the basis of the traces that survive or of unimpeachable documentary evidence. Such reconstruction work might be undertaken more particularly on the parts of the garden nearest to the building it contains in order to bring out their significance in the design.

16 Veien videre for Stend

17 Eidsvoll 1814

18 Bygdø Kongsgård, 1700-tallets parterrehage i 2006 Bygdø Kongsgård Det gamle parterret i prydhagen

19 Frogner hovedgård, Oslo

20 Damsgård hovedgård, Bergen