Hva vet vi om arbeidsmiljøet til ansatte i avfallsbransjen?

Transkript

1 Hva vet vi om arbeidsmiljøet til ansatte i avfallsbransjen? Karl-Christian Nordby, overlege dr.med, avd dir, Statens arbeidsmiljøinstitutt HMS-temadag, Norsk Avfall, Gardermoen 12/9-18

2 Relevante eksponeringsfaktorer mulig helsefare Biologiske faktorer Endotoksin Sopp Aktinobakteriesporer Bakterier og sopp (DNA) tilleggsaktivitet Hydrogensulfidgass fra dekomponert biologisk materiale Kjemiske faktorer (væsker, aerosol, gass, damp) Akutt giftighet (H 2 S) Kronisk helseskade inkl kreftfare Fysiske faktorer Temperatur Stråling Støy Vibrasjon

3 Bioaerosoler Sopp, bakterier og virus og deres nedbrytningsprodukter (f. eks døde bakterier) i tørrstoff eller væske som finfordeles i aerosol Bakterievegg fra gram-negative stavbakterier: endotoksin som virker direkte på immunsystemet vårt og utløser forsvarsmekanismer som fører til betennelse Glykaner fra sopp kan også aktivere immunsystemet og utløse betennelse Smittefare ved levende organismer (hepatitt A, poliomyelitt, stivkrampe og mange flere), allerede gjennomgått

4 Eksponering i avfallsindustrien arbeidstakere som håndterer husholdningsavfall er moderat eksponert for bioaerosoler men kompleks sammensatt større risiko for eksponering for helseskadelige nivåer på komposteringsanleggene aerosolen dominert av actinomyceter (bakteriesporer) arbeidstakere ved forbrenning/biogassanlegg eksponert som ved annen avfallshåndtering Heldal et al., 2003, 2013, 2015 a,b

5 Helseplager ved eksponering for bioaerosoler Slimhinneirritasjoner kløe og svie i øyne og nese Akutte luftveisplager (ODTS) influensalignende plager, hodepine, tretthet, fall i lungefunksjon over dagen Kroniske lungesykdommer bronkitt, allergi, astma, kols Mage-tarmplager diaré, kvalme Trøtthet, slitenhet Rylander & Jacobs, 1994 Douwes et al., ACGIH. 2003, Bernstein et al., 1999)

6 Oppsamlingsutstyr for avfall skap luftet beholder- kompostainer tett beholder tett beholder

7 Avfall lagret i tette beholdere Avfall lagret i luftet beholder

8 Renovasjonsbiler 4 lavt innkast innkast med gardin 3 mikroorg /m 3 2 bakterier soppsporer høyt innkast 1 0

9 Rankekompostering - reaktoranlegg

10 Sentralsortering - Optibagsystemet matavfall i grønn pose, plastemballasje i blå pose, drikkekartong og lettkartong i oransje pose og resten i en vanlig handlepose som helst skal være hvit.

11

12

13

14 Bioaerosoler i gjenvinningsindustrien Får vi høyere eksponering for bioaerosoler på automatiserte sorteringsanlegg enn i tradisjonelle anlegg?

15 Biogassanlegg Forbrenningsanlegg

16 Prosessene på anleggene Maskinkjøring og transport

17 Prosessene på anleggene Tømming / sortering (matavfall skal ikke inn på prosesslinjen, dette går til forbrenning)

18 Prosessene på anleggene, separasjon Risting, slynging, magneter, fall

19 Prosessene på anleggene: sluttprodukter

20 Prosessene på anleggene Renhold/støvfjerning

21 Bruk av verneutstyr er særlig viktig ved spyling og blåsing, samt ved vending av avfallshauger

22 Bioaerosoler dannes ved håndtering og prosessering bakteriesporer soppsporer - mikroorganismer bakterier soppsporer soppsporer - mikrobielle komponenter endotoksiner glukaner mykotoksiner allergener

23 Bakterier/endotoksin USPESIFIKK INFLAMMASJON Clara celler pneumoproteiner CC-16 SP-A, SP-D MIP1ab makrofagaktiverende proteiner NO IL- 8 IL-1 TNFα IL-6 IL- 8 proinflammatoriske cytokiner lever D-dimer fibrinogen CRP blodårer nøytrofile granulocytter adhesjonsmolekyler I-CAM, V-CAM Heldal, 2011

24 Bioaerosoler, forebygge eksponering gjennom å: Unngå innånding av luft som kan inneholde bioaerosoler Unngå sprut eller spyling mot materiale i tørr eller våt form der det er eller har vært mikrobiologisk nedbrytning Unngå å bruke roterende utstyr der det er væske med slik forurensning til stede, ventilere ut luft med bioaerosoler før inngang i lokaler etc. Bruke verneutstyr (filtermaske, friskluftmaske, hansker, klær, klesskift ved gjennomtrukket væske på klær)

25 H 2 S (hydrogensulfid, gjødselgass) Dannes ved nedbrytning av proteiner i biologisk materiale, frigjøres gjerne som bobler ved mekanisk røring i slikt materiale Tas opp ved innånding og løses i blodet Blokkerer cellenes utnytting av oksygen (cellerespirasjonen) Lammer åndedrettssenteret fordi dette er følsomt for denne blokkeringen Irriterer øyne og slimhinner (røde øyne) Førstehjelp: frisk luft (unngå videre eksponering), hvis pasient ikke puster: munn-til-munn og hjertekompresjon Forebygging: unngå eksponering (gassmåler med alarm), ikke røre i materialet uten å ta hensyn til at gass kan oppstå, verneutstyr. Forebygge konsekvens av forgiftning: en person inne og en person ute hvis mulighet for eksponering, slik at person inne kan få hjelp

26

27 Hvorfor gjennomførte vi dette prosjektet? Det er lite systematisk oversikt over eksponeringsnivåer i bransjen, dette fører til problemer med gjennomføring av risikovurdering og utarbeidelse av informasjonsblader til de ansatte for stoffer/materialer som håndteres Alle typer avfall håndteres Vi har minst innsikt i bioaerosoleksponeringene og disse ønskes derfor også beskrevet med et målinger i arbeidsatmofæren. Slik eksponering er knyttet til organisk avfall, men også forurensninger på andre fraksjoner der det kan være biologisk materiale til stede

28 Hva har vi gjort i prosjektet? Gjennom kontakt med Norsk Gjenvinning, Franzefoss og Ragn Sells (som gjennom Norsk Industri er medfinansierende) ønsket vi å samle informasjon om foretatte vurderinger av arbeidsmiljøet og å foreta målinger i supplerende øyemed Eksisterende risikovurderinger, informasjonsblader og annen aktuell tilgjengelig informasjon ble gjennomgått Et begrenset måleprosjekt ble besluttet i hver av de tre deltakende bedriftene Det er etablert en styringsgruppe for prosjektet, der Norsk Industri, partene, STAMI og Arbeidstilsynet er representert

29 Hvilke oppgaver har vi målt på? Basert på dialog med virksomhetene og styringsgruppen for prosjektet, og STAMIs erfaring med arbeidsmiljømålinger har vi fokusert på eksponering for biologiske komponenter i håndtert avfall Måleprogram: 18 personlige heldagsmålinger med analyse av eksponering for totalstøv endotoksin sopp/sporer bakterie/sopp artsbestemmelse (ikke ferdigstilt)

30 Hvilke oppgaver har vi vurdert uten målinger Vi har gått gjennom rapporter fra BHT-ene som gjelder alle måleresultater foretatt i anleggene, når det gjelder kjemisk og biologisk eksponering Vi har sammenstilt STAMIs lagrede målinger i EXPOdatabasen vedr organiske og uorganiske forurensninger som er målt i de deltakende virksomhetene Målinger som er dekket i EXPO eller mottatte rapporter fra BHT: totalstøv endotoksin sopp/sporer løsemiddelmålinger vurderinger uten gjennomførte målinger

31 Utvalg av anlegg for målinger Sortering i prosessanlegg innen virksomheter som er medlem i Norsk Industri Arbeidstakere inne i anlegg Nærhet til STAMI (reisevei) Villighet til å tilrettelegge for målingene og praktisk mulig å finne en dato i den tiden målingene pågikk

32 Resultater av heldags personbårne målinger N=18 Totalstøv (mg/m³) Soppsporer (sporer/m³) Aktinobakteriesporer (sporer/m³) Endotoksin (EU/m³) min 0,3 <5400 (3***) <4300 (14***) 20 median 1, maks sammen-likningsverdi 5* ** ** 90** *) Arbeidstilsynets grenseverdi for organisk støv. **) Statens arbeidsmiljøinstitutts veil. grenseverdi for vurd av prøver. ***) N=antall prøver under kvantifiseringsgrensen

33 Konklusjon Eksponering for organisk totalstøv til dels høy Eksponering for soppsporer høy Eksponering for aktinobakterier lav Eksponering for endotoksin til dels meget høy Det er mest trolig god kontroll med kjemisk eksponering ved mottakene for farlig avfall; og mottakskontroll og avvikshåndtering ivaretar avvising av avfall som innebærer farlig avfall inn på anleggene, men ved uoppdagede avvik kan det forekomme farlig avfall inn på anleggene og dermed kjemisk eksponering Fysisk eksponering er ikke berørt i rapporten, men det er mulig å bli eksponert for strålekilder, varme, kulde, støy og vibrasjoner med mulighet for helseskade.

34 Aktuelle tiltak Prosedyrer må utarbeides for å ha kontroll på Rutiner for hygiene Ren/skittensone Biler og maskiner Informasjon til arbeidstakerne Opplæring i og motivasjon for bruk av verneutstyr Bedriftshelsetjeneste Årlig lungefunksjonsmåling Symptomer fra luftveier, slimhinner og evt sentralnervesystemet er aktuelle spørsmål

35 Kunnskap vi har nå må suppleres Eksponering Ytterligere biologiske komponenter som kan gi helseplager mykotoksiner, patogener, virus Metodeutvikling Nye teknikker for bestemmelse av mikroorganismer Nye anleggstyper med mer sortering av fraksjoner som tidligere gikk til forbrenning Relaterte helseplager Biomarkører for lavgradig inflammasjon Longitudinelle studier lungefunksjon over tid (utvikling av KOLS) kroniske effekter

36 Takk for bidrag i prosjektet Kjemiske og biologiske arbeidseksponeringer i gjenvinningsindustrien: Gunnar Grini, Norsk Industri Norsk Gjenvinning AS Ragn-Sells AS Franzefoss Gjenvinning AS Kari Heldal, forsker, ph.d. STAMI Ine Pedersen, overingeniør, STAMI Tonje Trulsen Hildre, yrkeshyg., OuS Jon Hovik, yrkeshyg., STAMI Eva Lena Estensmo, ph.d.kandidat, UiO

37 Forslag til videre oppfølging av arbeidsmiljøet Arbeidsoperasjoner med mulig aerosoldannelse bør kartlegges nærmere med tanke på tiltak Tømming, risting, blåsing Vannsprut Ny teknologi, nye typer produksjonsanlegg Eksponeringsreduksjon, støv, endotoksin og sopp Måling av eksponering som hensyntar effekten av verneutstyr bør gjøres Behov for systematisering/forskning på oppfølgingsdata for lungefunksjon og inflammasjonsmarkører, knyttet til helseovervåking av arbeidstakerne

38 Litt om brann i avfallsanlegg Varmgang, brennbare gasser Tennkilder Brann i avfallet Gasser fra forbrenningen Pyrolyseprodukter (gasser, samt stoffer i væske- eller fast form festet til sot

39 Røyk og gass fra forbrenningsprosesser Blanding av en rekke kjente og ukjente skadelige partikler og gasser som ikke må innåndes. Eksempler: brann, eksplosjoner, dieseleksos, sveiserøyk Forebygging Forhåndsundersøke eksponering før inngang i lukket rom med fare for gass (gassmåler med alarm) Forebygge antenning hvis brennbar gass Røykdykkerutstyr ved brann: puste inn friskluft Hensiktsmessig verneutstyr hvis forhold som kan utvikle røyk og gass må mistenkes

40 CO (karbonmonoksyd) Dannes ved forbrenningsprosesser, en personbåren 4-kanals gassmåler med alarm vil varsle farlig nivå Tas opp ved innånding og binder seg til hemoglobinet slik at oksygen ikke kan bindes Lammer åndedrettssenteret ved en viss konsentrasjon Forebygging: unngå eksponering (gassmåler med alarm) Forebygge konsekvens av forgiftning: en person inne og en person ute hvis mulighet for eksponering, slik at person inne kan få hjelp Førstehjelp: frisk luft (unngå videre eksponering), hvis pasient ikke puster: munn-til-munn og hjertekompresjon

41 Andre aktuelle gasser relatert til avfall Metan fra nedbrytning av biologisk materiale Løsemidler fra forurensninger i jord eller grunnvann Ammoniakk (biologisk nedbrytning) Svovelgasser (SO 2 / SO 3 fra forbrenning av olje m.v.)

42 Aktuelle eksponeringer ved brann måleprogram i prosjektet «kreftrisiko hos brannmenn» Biological samples Compound Air samples Dermal samples Blood Urine Benzene x x Toluene x x m-xylene x x p-xylene x x o-xylene x x Ethyl benzene x x Styrene x x 1,3-butadiene Formaldehyde Acetaldehyde Trichloroethylene Tetrachloroethylene x x x x x PAHs x x x Dioxins PCBs PBDEs PFOS x x x x Bisphenol A x

43 Takk for oppmerksomheten!