Norsk renholdsverks-forening Arbeidsgruppe for biologisk behandling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norsk renholdsverks-forening Arbeidsgruppe for biologisk behandling"

Transkript

1 Norsk renholdsverks-forening Arbeidsgruppe for biologisk behandling Oppdrag utført av: Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Delrapport: Gjennomgang av norske og internasjonale undersøkelser KARTLEGGING AV HELSERISIKO VED ARBEID PÅ KOMPOSTERINGSANLEGG R apport nr. 3/2005 NRF - Samarbeidsforum for avfallshåndtering

2

3 R A P P O R T Rapport nr: Dato: Revidert: Rev. dato: 3/ Distribusjon: Fri ISSN: ISBN: Tittel: KARTLEGGING AV HELSERISIKO VED ARBEID PÅ KOMPOSTERINGSANLEGG Delrapport: Gjennomgang av norske og internasjonale undersøkelser Oppdragsgiver: Norsk renholdsverks-forening Kontaktperson: Henrik Lystad, NRF Forfatter: Kari Heldal, STAMI Oppdragstaker: Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Finansiell bistand: IVAR IKS, ØRAS IKS, RKR, LAS, Bioplan as, Agder Renovasjon, IRS, RTA, Lindum as, Halden Resirkulering Emneord: Arbeidsmiljø, helseeffekter, kompostering, våtorganisk avfall Sammendrag: Faglig bistand: Prosjektleder NRF: Henrik Lystad Styringsgruppe: Ernst Georg Hovland, IVAR; Anette Rognan, ØRAS; Marith Moe, RKR; Gjermund Vian, LAS Subject words: Working health, health effects, composting, biowaste Det er tidligere gjort spredte arbeidsmiljøundersøkelser på de norske komposteringsanleggene. Undersøkelsene er ikke vurdert samlet og resultatene er ikke sammenstilt. I regi av Norsk renholdsverks-forening (NRF) ble det i 2004 satt i gang et prosjekt hvor målsettingen er å avklare helserisiko ved komposteringsarbeid. I den forbindelse skal det registreres helseeffekter i forbindelse med eksponering for sporer fra sopp og bakterier og toksiner fra bakterier som endotoksiner (bioaerosoler), og gasser ved ulike arbeidsoperasjoner på anleggene. Denne delrapporten har til hensikt å etablere status av arbeidsmiljøsituasjonen ved å samle erfaringer fra viktige undersøkeleser både fra nasjonale og internasjonale komposteringsanlegg. Sluttrapport fra kartleggingen på anleggene vil foreligge våren Rapporten gir innledningsvis en oversikt over komposteringsprosessen og utvikling av mikroorganismer med en videre generell beskrivelse av eksponeringsforhold og helseplager knyttet opp mot komposteringsarbeid. Det er kjent fra undersøkelser av komposteringsarbeidere og fra andre miljøer med lignende eksponering at innpust av store mengder av støv med slike mikroorganismer kan føre til helseplager som allergiske sykdommer, mage-tarmplager, influensalignende plager med feberreaksjoner, tretthet og hodepine. I tillegg til en mulig direkte belastning fra mikroorganismer vil også eksponering for gasser fra omsetning av organisk materiale føre til helserisiko for komposteringsarbeiderne. Resultatene av gjennomgang av studiene viser at eksponering for bioaerosoler kan nå høye verdier ved komposteringsarbeid sett i forhold til annet arbeid med husholdningsavfall. Internasjonale rapporter støtter de samme resultatene. Selv om mer alvorlige helseplager eller sykdom kun er rapportert i enkelte tilfeller, er eksponeringen ved anleggene på et slikt nivå at tidlige helseplager som luftveissymptomer og luftveisinflammasjoner rapporteres. Kunnskap om hva som kan influere på eksponeringsforholdene på anleggene er derimot liten. Spesielt er kunnskap om doserespons sammenheng sparsomme. Det bør derfor legges vekt på personbårne målinger i videre undersøkelser. Dette vil kunne gi oss bedre muligheter til å stille krav til et bedre arbeidsmiljø på anleggene for å beskytte arbeidstakerne. Godkjent av: Dato: Sign: NRF

4

5 INNHOLD SAMMENDRAG 1 1 BAKGRUNN 4 2 KOMPOSTERING AV BIOLOGISK AVFALL Komposteringsprosessen Mikrobiologien i komposteringsprosessen Arbeidsoperasjoner ved kompostering HELSERISIKO VED KOMPOSTERINGSARBEID Innledning Eksponering ved kompostering Helseeffekter ved eksponering for bioaerosoler TIDLIGERE STUDIER AV HELSERISIKO VED KOMPOSTERINGSARBEID Bakgrunn for studiene Prøvetakingsstrategi og analysemetode Internasjonale studier Norske undersøkelser SPØRREUNDERSØKELSE BLANT DELTAGENDE ANLEGG 24 6 ANBEFALINGER OG VIDERE ARBEID 25 7 REFERANSER 26

6 1 SAMMENDRAG Det er tidligere gjort spredte arbeidsmiljøundersøkelser på de norske komposteringsanleggene. Undersøkelsene er ikke vurdert samlet og resultatene er ikke sammenstilt. I regi av Norsk renholdsverks-forening (NRF) ble det i 2004 satt i gang et prosjekt hvor målsettingen er å avklare helserisiko ved komposteringsarbeid. I den forbindelse skal det registreres helseeffekter i forbindelse med eksponering for sporer fra sopp og bakterier og toksiner fra bakterier som endotoksiner (bioaerosoler), og gasser ved ulike arbeidsoperasjoner på anleggene. Denne delrapporten har til hensikt å etablere status av arbeidsmiljøsituasjonen ved å samle erfaringer fra viktige undersøkeleser både fra nasjonale og internasjonale komposteringsanlegg. Sluttrapport fra kartleggingen på anleggene vil foreligge våren Rapporten gir innledningsvis en oversikt over komposteringsprosessen og utvikling av mikroorganismer med en videre generell beskrivelse av eksponeringsforhold og helseplager knyttet opp mot komposteringsarbeid. Det er kjent fra undersøkelser av komposteringsarbeidere og fra andre miljøer med lignende eksponering at innpust av store mengder av støv med slike mikroorganismer kan føre til helseplager som allergiske sykdommer, mage-tarmplager, influensalignende plager med feberreaksjoner, tretthet og hodepine. I tillegg til en mulig direkte belastning fra mikroorganismer vil også eksponering for gasser fra omsetning av organisk materiale føre til helserisiko for komposteringsarbeiderne. Resultatene av gjennomgang av studiene viser at eksponering for bioaerosoler kan nå høye verdier ved komposteringsarbeid sett i forhold til annet arbeid med husholdningsavfall. Internasjonale rapporter støtter de samme resultatene. Selv om mer alvorlige helseplager eller sykdom kun er rapportert i enkelte tilfeller, er eksponeringen ved anleggene på et slikt nivå at tidlige helseplager som luftveissymptomer og luftveisinflammasjoner rapporteres. Kunnskap om hva som kan influere på eksponeringsforholdene på anleggene er derimot liten. Spesielt er kunnskap om dose-respons sammenheng sparsomme. Det bør derfor legges vekt på personbårne målinger i videre undersøkelser. Dette vil kunne gi oss bedre muligheter til å stille krav til et bedre arbeidsmiljø på anleggene for å beskytte arbeidstakerne.

7 ORDFORKLARINGER BRUKT I DENNE RAPPORTEN 2 Actinomyceter: En spesifikk gruppe Gram-positive bakterier som kan danne store mengder små sporer. Actinomyceter kan vokse ved temperaturer opptil 55 0 C og er vanlig i kompost. Administrativ norm: Retningslinjer for forurensning i arbeidsatmosfæren, satt av Arbeidstilsynet ut fra tekniske, økonomiske og medisinske vurderinger. Aerobe bakterier: Bakterier som trenger oksygen for å vokse. Allergen: et antigen som kan forårsake allergiske reaksjoner hose sensibiliserte (overfølsomme) personer. Allergiske effekter: Helseeffekter forårsaket av en overreaksjon av immunforsvaret. Sensibiliserte (overfølsomme) personer får plager ved mye lavere doser enn ikke sensibiliserte personer. Alveoler: lungeblærer i nedre del av luftveiene der gassutvekslingen skjer. Anaerobe bakterier: Bakterier som vokser best ved fravær av oksygen. Antigen: substanser som har evnen til å indusere immunologiske reaksjoner ved å danne antistoff. Antistoff: Motstoff som dannes mot inntrengning av fremmede organismer (antigen) i kroppen som en immunologisk forsvarsreaksjon. β(1-3)-glukan: En celleveggkomponent i celler og sporer av sopp, men finnes også i enkelte bakterier og planter. Glukaner kan virke på immunsystemet. Biologisk avfall/bioavfall/våtorganisk avfall: Avfall fra mat, kaffegrut, vått papir, bleier og annet vegetabilsk/animalsk materiale. Bioaerosol: Små dråper eller partikler finfordelt i luft av biologisk opprinnelse som blant annet kan inneholde døde og levende mikroorganismer og komponenter fra disse. Case studie: beskrivelse av et enkelt sykdomstilfelle og diskusjon om tilfellets egenskap (årsaker og behandling). CFU: (colony forming units) et mål for antall mikroorganismer som vokser på et næringssubstrat og danne kolonier under standardiserte betingelser. Dose-respons sammenheng: Endring i forekomst av en komponents effekt med økende eksponering. Eksponering: Ytre påvirkninger av helseskadelige faktorer. Eksponeringsmåling: Måling av forurensning av arbeidsatmosfæren. Utføres fortrinnsvis med personbåret utstyr i inhalasjonssonen.

8 Endotoksin: Et giftstoff som sitter i celleveggen på døde og levende Gram-negative bakterier. Endotoksiner er biologisk aktive og kan gi helseskade som luftveisirritasjon, tette luftveier og feber anfall. Fluorescens-mikroskopi (FM): Analysemetode for bakterier og sporer fra muggsopp. Mikroorganismene merkes med et fluorescerende stoff som letter gjenkjennelse. Gram-negative/Gram-positive bakterier: En klassifisering av bakterier ut fra en fargeteknikk. Mange Gram-negative bakterier er patogene (sykdomsfremkallende). Komposterbart avfall: Avfall som består av organisk materiale, som for eksempel bioavfall, slam fra kloakk og hageavfall. Kompostering: En kontrollert biologisk nedbrytning og stabilisering av organisk materiale. Prosessen er aerobisk med utvikling av termofile temperaturer som et produkt fra den biologiske prosessen. Sluttproduktet er hygienisert og stabilisert, har høyt innhold av humus produkter som kan brukes som næringsrikt jordtilskudd. Mesofile: Optimalt temperaturområde på 20 til 45 0 C for prosesser eller organismer. Mykotoksiner: Kjemisk forbindelse med kreftfremkallende/immunhermende/immunhemmende egenskaper som produseres av enkelte sopparter. Patogene: sykdomsfremkallende. Personbårne målinger: Målinger hvor prøvetakingsutstyret er plassert på arbeidstakeren i inhalasjonssonen. Personbårne målinger foretas for å få bestemt eksponering under arbeid og forutsettes brukt ved sammenligninger med administrative normer og helseplager knyttet til arbeidet. Opportunistisk patogen: sykdomsfremkallende kun hos immunsvekkede personer. 3 Stasjonære målinger: Målinger hvor prøvetakingsutstyret er plassert på et fast målested. Stasjonære målinger kan vise eksponering når arbeidet utføres nær prøvetakeren, og brukes ofte for å få et inntrykk av bakgrunnseksponering (eksponering som arbeidstakere er utsatt for uten at de selv utvikler forurensning ved sitt arbeid). Termofile: Prosesser eller organismer som har optimal temperatur >45 0 C. VOC s: Volatile organic componds (flyktige organiske komponenter). En gruppe organiske forbindelser som lett fordamper til omgivelsene ved romtemperatur, med mulige irritative, nevrotoksiske og karsinogene egenskaper.

9 4 1 BAKGRUNN Den stadige økende avfallsmengden og miljøforurensninger fra avfallsdeponiene er en utfordring for miljøvernmyndighetene i de fleste industrialisert land. Bare i Norge produseres det over 1,5 mill. tonn husholdningsavfall årlig. Ca 30% av husholdningsavfallet er matavfall eller bioavfall. Med bioavfall menes lett nedbrytbart matavfall fra privat- og storhusholdninger, dagligvareforretninger og næringsmiddelindustri, samt deler av park- og hageavfall. Bioavfallet regnes for å være en problematisk avfallsfraksjon fordi det ved deponering dannes metangass og næringsrikt sigevann som kan slippe ubehandlet ut i miljøet. I Norge har miljøvernmyndighetene gjennom fylkesmennene siden 2001 derfor innført et forbud mot deponering av bioavfall på fyllplassene. Kildesortering og kompostering av bioavfallet er i dag den mest vanlige metoden for å løse deponiforbudet på. I 2001 ble det registrert 37 komposteringsanlegg av varierende størrelse og teknologisk utforming i Norge. Det er tidligere gjort spredte arbeidsmiljøundersøkelser på de norske komposteringsanleggene. Undersøkelsene er ikke vurdert samlet og resultatene er ikke sammenstilt. I forhold til annen avfallshåndtering viser resultatene at spesielt eksponering for sporer fra sopp og bakterier, samt toksiner fra bakterier (endotoksiner) kan nå høye verdier ved komposteringsarbeid. Internasjonale rapporter viser lignende resultater. Det er fra andre miljøer med lignende eksponering kjent at innpust av store mengder av støv med mikroorganismer kan føre til helseplager som allergiske sykdommer, mage-tarmplager, influensalignende plager med feberreaksjoner, tretthet og hodepine. I tillegg til en mulig direkte effekt fra eksponering for mikroorganismer, vil også eksponering for gasser fra nedbrytning av organisk materiale kunne føre til helserisiko for komposteringsarbeiderne. Det er utført flere internasjonale og nasjonale studier hvor emisjon av forurensning fra anleggene er kartlagt med tanke på omgivelsene. Undersøkelser som er gjort med hensyn på eksponering ved komposteringsarbeid er imidlertid få. Resultatene kan tyde på at nivå av eksponering for mikroorganismer og mikrobielle produkter på komposteringsanleggene er blant annet avhengig av type avfall som blir kompostert. Det foreligger imidlertid lite dokumentert kunnskap om hvilke andre faktorer som kan influere eksponeringen på anleggene og hvilken betydning dette har på arbeidernes helse. I regi av Norsk renholdsverks-forening (NRF) ble det i 2004 satt i gang et prosjekt hvor målsettingen er å avklare helserisiko ved komposteringsarbeid. I prosjektet skal helseeffekter registreres i forbindelse med eksponering for mikroorganismer og gasser ved ulike arbeidsoperasjoner på anleggene. Invitasjon om deltagelse ble sendt alle anlegg i Norge. Ti anlegg meldte sin interesse i å delta i arbeidsmiljøkartleggingen.

10 Denne første rapporten har til hensikt å etablere status av arbeidsmiljøsituasjonen ved landets komposteringsanlegg. Det ble sendt ut et spørreskjema til deltakeranleggene for å samle inn erfaringer flere anlegg har ervervet seg når det gjelder arbeidsmiljøproblemer. Det ble bedt om informasjon om komposteringsmetode, type avfall, hvilke problemer med anlegget som kan ha påvirket arbeidsmiljøet, og hva som er gjort av forbedringstiltak. Rapporten vil innledningsvis gi en oversikt over komposteringsprosessen og utvikling av mikroorganismer. Rapporten gir også en generell beskrivelse av eksponeringsforhold og helseplager knyttet opp mot komposteringsarbeid. Videre følger en oppsummering av de viktigste arbeidsmiljøundersøkelser som er rapportert om eksponeringsforhold og helseplager på komposteringsanlegg internasjonalt og i Norge. Luktproblematikk og emisjonsstudier blir ikke omtalt i denne arbeidsmiljørapporten. Selve arbeidsmiljøkartleggingen på anleggene vil pågå i 2005, og resultatene med oppfølgingstiltak rapporteres ved prosjektets slutt våren

11 6 2 KOMPOSTERING AV BIOLOGISK AVFALL 2.1 Komposteringsprosessen Komposteringsprosessen kan defineres som en kontrollert biologisk nedbrytning og stabilisering av organisk materiale under tilførsel av oksygenholdig luft. Prosessen krever god lufttilgang og det utvikles biologisk produsert energi som gir en økning av temperaturen. Dette resulterer i et sluttprodukt, kompost, som er hygienisert (uten patogene mikroorganismer) og stabilisert (ferdig nedbrutt) med høyt innhold av humus produkter som kan brukes som et næringsrikt jordtilskudd. Kvaliteten på ferdig kompost vil avhenge mye av hvordan komposteringen har foregått. Bruk av strukturmateriale, kontrollert lufting og styring etter temperaturen i komposten er viktige elementer i produksjonen av godt stabilisert og hygienisert kompost. Kompostering er i nyere tid brukt til å behandle en rekke organiske substrater som husholdningsavfall, kloakk slam, jordbruk og industriprodukter (Gilbert et al., 2001). Kompostering kan utføres på en rekke måter, fra småskala kompostering ved husholdningene til storskala kompostering ved egne anlegg hvor også teknologien kan variere betraktelig. 2.2 Mikrobiologien i komposteringsprosessen Det er i hovedsak tre faser i komposteringsprosessen: startfase, varmkomposteringsfase og ettermodning (Lystad & Vethe, 2001). Ulike mikroorganismer vil dominere først og fremst avhengig av temperaturen i de ulike trinnene. Det er derfor viktig å overvåke temperaturen i komposten som kan avdekke problemer i prosessen, likeledes om komposten blir hygienisert etter kravene. I startfasen er temperaturen relativ lav (< 45 0 C). Det foregår en rask tilvekst av mikroorganismer i komposten med en seleksjon av de mikroorganismer som har best betingelser for å overleve. I den første startfasen vil de mesofile bakteriene som vokser mellom 20 0 C til 45 0 C dominere. Denne innledende fasen tar fra ett døgn til over en uke avhengig av forholdene.

12 7 I varmkomposteringsfasen fasen vil mikroorganismene bryte ned lett omsettelig karbon som stivelse og sukker i avfallet. Hastigheten i den biologiske prosessen er høy. Krav til oksygen er stort og varme utvikles med en temperaturstigning til over 60 0 C. Mesofile bakterier slutter å vokse og dør. De etterfølges av termotolerante og termofile bakterier ettersom temperaturen stiger til over 45 0 C. Termofile actinomyceter (Lacey, 1997), Bacillus arter og termotolerante sopparter som Aspergillus og Penicillium (Millner et al., 1977) er blant de termofile mikroorganismene som dominerer i denne fasen. Med den økte temperaturen vil patogene (smittefarlige) mikroorganismer ødelegges og komposten blir på denne måten hygienisert. Ulike kombinasjoner av temperatur og tid fører til den ønskede hygieniseringen. Et eksempel på en slik kombinasjon er gitt i en anbefaling der en temperatur mellom 55 til 60 0 C over minst 3 dager er nødvendig for å drepe de fleste patogener som Salmonella, E. coli og Shigella (Crook & Gilbert, 2003). I Norge finnes ingen generelle krav om minimum temperatur og oppholdstid, men flere land har dette. I ettermodningsfasen vil mikroorganismene konsumere organiske komponenter som for eksempel cellulose, tyngre fett- og oljestoffer. Den biologiske aktiviteten avtar med følgende mindre krav til oksygen. Under ettermodningen synker den mikrobielle aktiviteten og temperaturen avtar (<45 0 C ). Mesofile actinomyceter og sopp vil dominere. Til slutt stopper komposteringen og komposten sies å være stabilisert. Denne stabiliseringen tar gjerne lengre tid enn varmkomposteringsfasen, avhengig av type komposteringssystem og etterbruk. Biokjemien og de mikrobielle prosessene ved kompostering er fremdeles ikke fullstendig kjent, selv om det foregår forskning på området. Dette skyldes i første rekke kompleksiteten av prosessene som ikke bare er avhengig av råmateriale som skal komposteres og strukturmateriale som blandes inn, men også av fysiske/kjemiske forhold som temperatur, ph og fuktighet. 2.3 Arbeidsoperasjoner ved kompostering Bioavfallet består av matrester, noe papir, hageavfall og i enkelte kommuner kastes også bleier i bioavfallet. Flere kommuner leverer ut egne nedbrytbare poser til å samle opp matavfallet i kjøkkenet. Ulike utendørs lagringsutstyr for bioavfallet er av betydning for mikrofloraen, gassutvikling og avrenning fra avfallet (Heldal et al., 2001) Avfallet blir så transportert til komposteringsanlegget i renovasjonsbiler. For å gjøre avfallet egnet til kompostering må det forbehandles ved å sikte ut store partikler (plast og andre fremmedlegemer) og strukturmateriale som hageavfall, treflis eller bark blandes inn. Strukturmateriale tilsettes for å gjøre avfallsblandingen tørrere og mer porøs. I varmkomposteringsfasen hvor hoveddelen av komposteringen foregår, ordnes avfallet utendørs i ranker eller innendørs i reaktorer. Utendørs utføres vending eller lufting av massen med rankevendemaskiner eller luften blåses inn ved hjelp av vifter. Kontroll av temperatur og fuktighet gjøres som oftest manuelt. Varmeenergien som produseres i komposten bidrar også til at store mengder vann fordampes. Spesielt ved vending frigis vanndamp og små væskeaerosoler, dråper som er bærere av mikroorganismer fra komposten.

13 For å sikre en best mulig prosess med minst mulig utslipp til ytre miljø, har flere anlegg i dag flyttet varmekomposteringsfasen innendørs. Slike anlegg er som regel utstyrt med automatisk temperaturkontroll, lufting og vending av massen. Ved etterbehandling og modning legges komposten i større hauger eller ranker, som regel uten vending. Komposten siktes for å skille ut større biter (> mm). Sikteresten blir enten deponert eller gjenbrukt. 8

14 9 3 HELSERISIKO VED KOMPOSTERINGSARBEID 3.1 Innledning I dette kapittelet beskrives i første rekke helserisiko ved eksponering for bioaerosoler generelt. Helserisikoen vil også knyttes opp mot komponenter i aerosolen som vi vet forekommer på komposteringsanlegg. Bioaerosoler er luftbårne partikler av vegetabilsk, animalsk og mikrobiologisk opprinnelse og kan derfor være bærere av mikroorganismer og mikrobielle cellekomponenter. Av mikroorganismene vil bakterier og sporer av sopp og bakterier (actinomyceter) bli omtalt. Endotoksiner, β(1-3)-glukaner og mykotoksiner er viktige mikrobielle komponenter som derfor også forekommer i aerosolen fra kompost. Effekter av eksponering for bioaerosoler på luftveiene i arbeidssammenheng har vært godt studert, men mekanismene som forårsaker effektene er fremdeles ikke helt forstått og avklart. Det er heller ikke avklart hvilke komponenter i aerosolen som er av mest betydning for de helseplagene som rapporteres fra arbeidere og ved hvilket eksponeringsnivå de forekommer. Dette skyldes at bioaerosoler ofte inneholder variabel mengde av ulike komponenter og mikroorganismer. 3.2 Eksponering ved kompostering Mikroorganismer i komposten Komposteringsprosessen er basert på at et høyt antall av bakterier og sopp er tilstede for å bryte ned det organiske materialet. Et totalt celletall på celler/g kompost er målt ved en fluorescensmikroskopisk metode (Nielsen et al., 1997). Det ble målt 10 6 cfu actinomyceter og 10 5 cfu Aspergillus per gram kompost ved soppdyrking (Lacey,1997) og kompost av kloakk slam (Millner et al., 1994). Dette tyder på at en stor andel av mikroorganismene er døde fordi colony forming units (CFU) viser levende celler eller sporer som kan vokse videre på et vekstmedium og danne tellbare kolonier. Med mikroskopiske metoder telles det totale antall celler av både levende og døde bakterier og sporer av sopp og bakterier.

15 10 Hver gang komposten blir vendt eller håndtert, for eksempel under sikting, vending eller rydding mellom rankene, kan bakterier, actinomyceter og soppsporer bli luftbårne i høye konsentrasjoner og danne bioaerosoler. Patogene eller sykdomsfremkallende bakterier kan være tilstede i råmaterialet som for eksempel tarmbakterier (koliforme) fra kloakkslam. Dette kan gi risiko for mage-tarm infeksjoner. Risikoen vil imidlertid raskt avta når temperaturen i komposten øker da disse bakteriene ikke tåler høye temperaturer. Tarmbakteriene er også svært lite motstandsdyktige når de blir luftbårne og vil derfor dø i løpet av sekunder på grunn av uttørking. Av den grunn er risiko for infeksjonssykdommer liten ved inhalering av patogener fra kompost. Hygiene aspektet vil imidlertid være viktig (verneutstyr, håndvask etc) da eksponering kan forekomme ved direkte kontakt med avfallsmaterialet. Ikke-patogene mikroorganismer som øker i et stort antall i komposten kan imidlertid også gi helseplager og spesielt luftveisplager ved inhalering. Helserisikoen er uavhengig om mikroorgansimene er levende eller døde. Endotoksin vil for eksempel være biologisk aktivt som giftstoff selv om bakterien er død, eller bare forekommer i cellefragmenter. Kontroll av generering av bioaerosoler for å beskytte seg mot eksponering kan være vanskelig og mer kompleks. For å forstå potensiell helserisiko ved inhalering av bioaerosoler fra kompost, følger en oversikt over de viktigste komponentene i aerosolen som vi vet kan medføre symptomer og sykdom Mikroorganismer i kompostaerosol Sopp Aspergillus fumigatus er spesielt viktig i komposteringsprosessen på grunn av soppens kapasitet til å nedbryte cellulose. Optimal veksttemperatur er 37 0 C og rask vekst kan forekomme mellom 30 og 50 0 C. A. fumigatus er som oftest tilstede i kompost i høye konsentrasjoner. A. fumigatus er spesielt viktig sett ut fra et helsemessig perspektiv da den er både allergen og opportunistisk patogen og kan føre til lungesykdommen aspergillose hos immunsvekkede personer (Allmers et al., 2000). Vanligvis håndteres A.fumigatus av immunforsvaret og inhalasjon av flere hundre A. fumigatus sporer om dagen medfører ikke sykdom hos ellers friske personer (Latge et al., 1999). Sporene av denne soppen er små (2-3 µm) og kan derfor nå alveolene ved inhalasjon. Soppen kan også produsere mykotoksiner (se side 12). Andre Aspergillus arter og en rekke andre sopparter som er funnet i kompost (Rhizopus, Cladosporium, Penicillium) er potensielt allergene hvis de pustes inn i store mengder. Sporer fra flere sopparter er kjent årsak til hypersensitiv pneumonitt (allergisk lungebetennelse, tidligere også kalt allergisk alveolitt) (se side 15). Dessuten kan eksponering for høye sporekonsentrasjoner føre til toksisk lungebetennelse, også kalt organic dust toxic syndrome ODTS) (se side 14). Dette synes ikke å være avhengig av sporetype.

16 Bakterier 11 Bakterier deles inn i to hovedgrupper; Gram-negative og Gram-positive bakterier. Gramnegative bakterier dominerer i støv fra plantemateriale (Pseudomonas) (Dutkiexicz 1997). Gram-positive vil også være tilstede i støv med animalsk opprinnelse (for eksempel Bacillus arter) og er derfor også vanlig i kompost. Gram-negative bakterier fra tarmflora hos dyr og mennesker (E. coli, Salmonella) vil være tilstede i slam fra gjødsel i landbruk og kloakk. Også matavfall kan være kontaminert av dyreekskrementer. Den økte temperaturen i komposteringsprosessen vil drepe tarmbakterier (koliforme bakterier), men det må også understrekes at disse bakteriene kan overleve i kjøligere lag i komposten ved utilstrekkelig vending eller for lave temperaturnivåer i massen generelt. Arbeidere som håndterer slik kompost må være spesielt oppmerksomme på hygieniske tiltak. Eksponeringssvei for bakterielle patogener vil hovedsakelig være ved direkte kontakt med kilden og ikke ved inhalasjon. Risiko for luftveisinfeksjoner forårsaket av patogene bakterier er derfor vurdert som liten ved kompostering. På den annen side, bakterier i aerosoler fra kompost kan være både allergene og inneholde toksiner (se endotoksin). Actinomyceter Actinomyceter er sporedannende Gram-positive bakterier som vanligvis forekommer i jord og plantemateriale. Termofile actinomyceter (Streptomyceter, Termoactinomyceter) vokser ved 30 til 60 0 C og trives i våt kompost. De er kjent som luftveisallergener. De produserer tusenvis av veldig små sporer (1-3 µm) som lett virvles opp i luft og kan inhaleres ned til alveolene. De er hovedsakelig rapportert å være årsak til alvorlige yrkeslungesykdommer som hypersensitiv pneumonitt (se side 15). Endotoksin Endotoksin er et lipopolysakkarid som sitter i celleveggen på Gram- negative bakterier. Gramnegative bakterier er hovedsakelig tilstede i munn og mage-tarm systemet hos dyr og mennesker, men lever også på dyr, på planter og finnes i husstøv. Dette betyr at alle mennesker er daglig eksponert for lave nivåer av endotoksin. Endotoksin er antagelig det mest potente inflammatoriske agens i bioaerosolen og kan indusere ikke-allergiske inflammatoriske reaksjoner i luftveiene (se side 13) (Thorn, 2001). Inhalering av endotoksin i store doser kan gi kortvarig helseplager med influensalignende symptomer som feber og muskelsmerter (toksisk lungebetennelse) (Rylander & Jacobs, 1994). Både akutt og langvarig eksponering for endotoksin har i yrkessammenheng blitt assosiert med inflammasjon i luftveiene som kan føre til bronkitt, kronisk obstruktive lungesykdommer (KOLS) og redusert lungefunksjon (Jacobs et al., 1997) (se side 13). I yrkessammenheng er høy eksponering for endotoksin satt i sammenheng med arbeid som genererer aerosoler med støv som er kontaminert med Gram-negative bakterier; kornstøv, bomullstøv, støv fra grisehus, hønsehus og kloakk og prosessvann i papir- og potetindustrier. Nivåer av endotoksin fra disse miljøene kan nå opp til 10 7 EU/m 3 (DeLucca et al., 1984, Thelin et al., 1989, Milton et al., 1995). Endotoksin og Gram-negative bakterier er vanligvis tilstede i lave konsentrasjoner ved håndtering av bioavfall fra husholdningene, men kan i spesielle tilfelle nå opp 200 EU/m 3 (Heldal et al., 1997). Dette nivået er opp mot den helsebaserte grenseverdien i yrkessammenheng i Nederland (se side 19). Flere rapporter viser

17 12 at endotoksin kan være tilstede i høyere konsentrasjoner i støv fra kompost sammenlignet med annen avfallshåndtering (Douwes et al., 2000, Heldal et al., 1997). b(1-3)-glukaner β-(1-3)-glukaner er en polyglucose komponent i celleveggen på i hovedsak soppsporer, men finnes også i noen bakterier og planter. Som endotoksin kan β-(1-3)-glukaner gi betennelsesreaksjoner, men kan også virke immunregulerende (Williams, 1997, Fogelmark & Rylander, 1994, Heldal, 2003c). Sammen med endotoksin kan β-(1-3)-glukaner bidra til den inflammatoriske responsen med etterfølgende respiratoriske effekter, samtidig som den også kan dempe effekten alt etter eksponeringsnivå og tid (Heldal, 2003c). Eksponering for β-(1-3)-glukaner er rapportert i både inneklima miljø og i yrkessammenheng som avfallshåndtering og kompostering (Thorn et al., 1998, Douwes et al, 2000, Heldal et al., 2003a). Mykotoksiner Mykotoksiner er ikke flyktige, lav molekylære toksiske metabolitter produsert av enkelte soppsporer ved vekst i organisk materiale. Den mest vanlige eksponeringsveien er gjennom spising av muggen mat. Det forskes imidlertid nå på effekter av mykotoksin i landbruksmiljø som pustes inn ved arbeid med fuktskadet (soppkontaminert) korn (Nordby et al., 2004). Toksinene kan både akutt og kronisk gi hormonhermende og karsinogene effekter (Gravesen et al., 1994). Det er foreslått en hypotese om at eksponering for mykotoksin kan bidra til lungesykdommer i yrkessammenheng hvor arbeidere er eksponert spesielt for Aspergillus og Penicillium (Fischer et al. 1998). Dette er sopparter som kan være tilstede i bioaerosoler fra kompost. Mykotoksinenes rolle i lungesykdommer hos komposteringsarbeidere er imidlertid ikke studert, likeledes nivå av mykotoksiner i kompoststøv. Målemetoder for markører av mykotoksiner i luftprøver fra kornhåndtering er nå rapportert ved bruk av molekylarbiologiske PCR teknikker (polymerase chain reactions) (Halstensen et al., in press) Nedbrytningsgasser Ved aerob nedbrytning utvikles i hovedsak vann og karbondioksid. Anaerobe forhold under kompostering kan føre til dannelse av en rekke andre nedbrytningsgasser som kan være svært luktsterke forbindelser. Dette gjelder hydrogensulfid, merkaptaner og flere andre svovelholdige flyktige organiske komponenter (VOC) sammen med gasser som ammoniakk og aminer som blant annet kan være irritante. Flyktige organiske komponenter er en stor gruppe forbindelser (benzener, aldehyder og ketoner) som kan være toksiske og noen karsinogene (benzen) (Wheeler et al., 2001). Elitzer (1995) fant at de fleste VOCene ble produsert og emittert i starten av komposteringen, det vil si ved mottaket, oppmalingen og i første fasen i komposteringsprosessen. Nivået selv ved worst case situasjoner var lav i denne studien. Høyest konsentrasjon av VOCer målt i startfasen av komposteringen (3-4 uker). Dette er videre bekreftet i en norsk rapport, mens høyest konsentrasjon av hydrogensulfid (H 2 S) ble påvist i eldre ranker ( 5-8 uker) (Bergesen & Berg, 2001). I denne studien ble gassene målt i selve komposten. Fischer (1999) målte eksperimentell produksjon av VOC fra 13 sopparter isolert fra kompost og fant en rekke hydrokarboner og terpener. Det er få studier på dette området, spesielt om gassenes betydning for utvikling av helseplager, men fra de internasjonale studier av VOC fra kompost er det ikke tilstrekkelig bevis på at gassene kan nå helsefarlige nivåer (Wheeler et al., 2001, Crook & Gilbert, 2003). Imidlertid

18 kan luktholdige gasser være årsak til subjektive plager ved sterk lukt fra komposten som oppleves som sjenerende, både for arbeidere og for nærområdene rundt komposteringsanleggene Helseeffekter ved eksponering for bioaerosoler Det kan være hensiktsmessig å skille helseeffekter ved eksponering for bioaerosoler inn i flere kategorier: - infeksjoner forårsaket av levende patogene mikroorganismer. Den viktigste eksponeringsveien er ved direkte kontakt med smittekilden og ikke via inhalasjon. Forebyggende tiltak her er gode hygienerutiner. - spesifikke toksiske effekter forårsaket av f.eks. mykotoksiner som kan være karsinogene. Eksponeringsveien her er i første rekke via matinntak. - inflammasjoner hvor vi skiller mellom to typer, den uspesifikke inflammasjonen (det medfødte immunforsvaret), og immunspesifikk inflammasjon (adaptive eller tillærte immunforsvaret) som kan gi allergiske eller overfølsomhetsreaksjoner. Alle typer inflammasjoner kan gi celle og vevsødeleggelse med symptomer. Nyere forskning innen mekanismestudier har gjort det enklere å studere helseeffekter på spesielt luftveiene og resultatene viser at majoriteten av sykdom og symptomer ved eksponering for bioaerosoler vanligvis skyldes inflammasjon, og spesielt den ikke spesifikke inflammasjonen. Ut fra det vi vet om de underliggende mekanismene er det også hensiktsmessig å dele sykdom og symptomer inn i ikke-allergiske og allergisk luftveissymptomer. Risiko for infeksjonssykdommer smittet via inhalasjon vurderes som liten ved komposteringsarbeid (se side 10) og vil ikke bli nærmer omtalt her Ikke-allergisk luftveissymptomer Ikke-allergisk luftveissymptomer er de viktigste og oftest forekommende plagene ved eksponering for bioaerosoler. De akutte plagene forårsakes av ikke-spesifikk inflammatoriske reaksjoner i luftveiene med økning av nøytrofile betennelsesceller. Symptomene kan variere fra lette irritasjoner i øyne og luftveier i form av svie og hoste, til mer plagsomme influensalignende feberreaksjoner (ODTS). Hos kronisk eksponerte arbeidere kan luftveisinflammasjonen føre til mer alvorlige tilstander som kronisk obstruktive lungelidelser (KOLS) med nedsatt lungefunksjon. Slimhinneirritasjoner Irritasjoner i luftveiene karakteriseres ved tørrhoste og irritasjonssymptomer i nese og hals. Også irritasjon i øyne er vanlig. Symptomene blir ofte kalt mucous membrane irritation (MMI) (Rylander & Jacobs, 1994) og begrepet er oftest brukt i forbindelse med registrering av symptomer i spørreskjemaer. MMI er de mest vanlige plagene i miljøer hvor arbeidere eksponeres for bioaerosoler. Plagene utvikles ofte før mer alvorlige luftveissymptomer viser seg.

19 Ikke-allergisk astma 14 Betegnelsen ikke-allergisk astma brukes ved astma symptomer (tung pust, piping i brystet, variabel nedsatt lungefunksjon) som ikke skyldes allergi med utvikling av antistoff (IgE). Ikke-allergisk astma er karakterisert med en nøytrofil inflammasjon og økning av inflammatoriske mediatorer (IL-8) (Gibson et al., 2001, Heldal et al., 2003). Ikke-allergisk astma blir oftere registrert blant arbeidere som eksponeres for bioaerosoler enn i den generelle befolkningen. Denne tilstanden bli derfor ofte diagnostisert som yrkesastma eller arbeidsrelatert astma (Bernstein et al., 1999). Kronisk obstruktive lungesykdommer (KOLS) KOLS er karakterisert ved inflammasjon av slimhinnene i luftveiene og gir symptomer som hoste med slim, tung pust og varig nedsatt lungefunksjon. Eksponering for soppsporer og endotoksin har vært rapportert som mulig årsak (Clapp et al., 1994, Olenchock et al., 1989). Hovedårsaken til KOLS er imidlertid røyking. Toksisk pneumonitt, ODTS Toksisk pneumonitt (toksisk lungebetennelse) beskrives som en ikke-infeksiøs influensalignende sykdom med feberanfall, smerter i ledd, hoste, hodepine og trøtthet (von Essen et al., 1990). Humane inhalasjonsstudier med endotoksin viser lignende symptomer (Rylander, 1994). ODTS er imidlertid også rapportert fra miljøer hvor arbeidere eksponeres for actinomyceter og soppsporer (von Essen et al., 1990). Symptomene opptrer kort tid etter en høy eksponering (4-8 timer) og varer opp til en dag, vanligvis uten langvarige symptomer. Symptomene betegnes ofte etter hvilket miljø de opptrer i som justerverksyke, luftfukterfeber etc. Den vanligvis høye eksponering for bioaerosoler som kreves for å gi ODTS plager kan forekomme ved flere stadier i komposteringsprosessen Allergiske luftveissykdommer Allergiske luftveissykdommer er astma, rhinitt og hypersensitiv pneumonitt. Mens allergisk astma og rhinitt er vanlig forekommende luftveissykdommer, både i yrkespopulasjoner og i den generelle befolkningen, er hypersensitiv pneumonitt en sjelden og alvorlig lungesykdom, beskrevet i yrker etter massive eksponering for mikroorganismer (von Essen et al., 1990). Allergisk astma og rhinitt Ved allergisk astma og rhinitt (inflammasjon i nesen) produseres IgE antistoff etter en lokal allergisk inflammasjon forårsaket av spesifikke allergener. Er arbeidere først sensibilisert for et allergen, skal det uhyre små konsentrasjoner til for å trigge IgE produksjon og dermed nye astma anfall. Allergisk astma er en kompleks sykdom som er genetisk betinget (atopi). Astma og rhinitt forekommer ofte hos samme person og forekomsten er økende i den generelle befolkningen. Komposteringsarbeidere er ofte eksponert for flere typer av allergener enn den generelle befolkningen.

20 Hypersensitiv pneumonitt (HP) Hypersensitiv pneumonitt (HP) forekommer sjelden og som regel bare i yrkessammenheng. Sykdommen kan ha både akutte og kroniske forløp og blir ofte klinisk forvekslet med ODTS da symptomene er like. Gjentatte eksponeringen for høye konsentrasjoner av sporer av sopp og actinomyceter (>10 9 sporer/m 3 ) kan forårsake den akutte formen for hypersensitiv pneumonitt (Chan-Yeung et al., 1992). Er arbeideren først sensibilisert for allergenet som trigger HP, kan sykdommen gå over i en kronisk tilstand hvor små konsentrasjoner utløser symptomene (Lacey & Dutkiewicz, 1994) Mage-tarmplager Mage-tarm plager som diaré og kvalme rapporteres i noen grad ved eksponering for bioaerosoler og spesielt fra miljøer hvor arbeidere håndterer kloakkslam som på renseanlegg eller ved kompostering (Lundholm & Rylander 1980). Plagene opptrer gjerne om kvelden, på mandager eller etter ferier. På grunn av at det er kort tid mellom eksponering og når plagene merkes, er infeksjon av patogene bakterier ikke en sannsynlig årsak. Plagene kan skyldes eksponering for en annen type endotoksin enn de som vanligvis finnes i mage-tarm systemet. I disse miljøene utvikles også biologiske nedbrytningsgasser, og eksponering for spesielt flyktige svovelorganiske komponenter og hydrogensulfid, kan også tenkes å være årsak til magetarmplagene.

Problemstillinger. Oppsamlingsutstyr for matavfall. Eksponering ved innsamling av avfall

Problemstillinger. Oppsamlingsutstyr for matavfall. Eksponering ved innsamling av avfall Håndtering av husholdningsavfall Hvor helsefarlig er det? Kari Kulvik Heldal Statens arbeidsmiljøinstitutt Avfallskonferansen 7, Bodø Helseplager ved avfallshåndtering Irritasjoner i luftveiene Toksisk

Detaljer

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler?

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Symptomer og sykdom ved eksponering for bioaerosoler Helse effekter Infeksjon Patogener Toksiske effekter Mykotoksiner Inflammasjon Uspesifikt medfødt immunforsvar

Detaljer

Biologiske arbeidsmiljøfaktorer

Biologiske arbeidsmiljøfaktorer Innhold Biologiske arbeidsmiljøfaktorer Temadag St. Olav, 2011 Bioaerosoler hva er de og hvor finnes de? Målestrategi og målemetoder Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Hva med nedbrytningsgasser?

Detaljer

Eksponering for mikroorganismer og gasserhvor utsatt er de som arbeider på renseanleggene?

Eksponering for mikroorganismer og gasserhvor utsatt er de som arbeider på renseanleggene? Eksponering for mikroorganismer og gasserhvor utsatt er de som arbeider på renseanleggene? Kari Kulvik Heldal Driftsassistansen Møre og Romsdal, mars 2006 Arbeidsmiljø på renseanlegg Eksponering på renseanlegg

Detaljer

Kornstøveksponering og helseeffekter

Kornstøveksponering og helseeffekter Kornstøveksponering og helseeffekter Funn og forslag til tiltak Forsker Wijnand Eduard STAMI Oversikt Kort bakgrunn Resultat eksponeringsmålinger Resultat helseeffektmålinger Forslag til tiltak Bakgrunn

Detaljer

Kjemisk og biologisk helsefare i avløpsanlegg. Mette Mathiesen VA-dagene for Innlandet 2009 onsdag 18.november

Kjemisk og biologisk helsefare i avløpsanlegg. Mette Mathiesen VA-dagene for Innlandet 2009 onsdag 18.november Kjemisk og biologisk helsefare i avløpsanlegg Mette Mathiesen VA-dagene for Innlandet 2009 onsdag 18.november Krav om fullt forsvarlig arbeidsmiljø ( 4-1) luftveisplager luftveisplager luftveisplager influensalignende

Detaljer

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne undervisningen skal handle om det som er i lufta på arbeidsplasser i fiskerinæringen. Nærmere bestemt den landbaserte

Detaljer

Hva er det å være eksponert?

Hva er det å være eksponert? Hva er det å være eksponert? - Sett fra et yrkeshygienisk perspektiv Berit Bakke Avd. for kjemisk og biologisk arbeidsmiljø 05.11.2014 Definisjon - eksponering Å bli utsatt for helseskadelige eller helsefremmende

Detaljer

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.)

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.) Bio 453 Regulatorisk toksikologi Luftforurensninger over byområder -uteluft -inneklima Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Folkehelseinstituttet Luftforurensning ute og inne Hva inneholder

Detaljer

Direktoratet i Trondheim 7 Regioner

Direktoratet i Trondheim 7 Regioner 1 Direktoratet i Trondheim 7 Regioner Region Indre Østland Hedmark, Oppland og Buskerud Kontorsteder: Hamar (Regionkontor) Lillehammer Gjøvik Drammen 2 HMS og arbeidsmiljø VA-dagene for Innlandet 2007,

Detaljer

Folkehelsas normer for inneklima Hva sier de om fukt og muggsopp og hva betyr det i praksis? Rune Becher

Folkehelsas normer for inneklima Hva sier de om fukt og muggsopp og hva betyr det i praksis? Rune Becher Folkehelsas normer for inneklima Hva sier de om fukt og muggsopp og hva betyr det i praksis? Rune Becher For å sette helsebaserte faglige normer eller anbefalinger for inneklimaparametere må vi vite mest

Detaljer

Biologiske faktorer. Arbeidstilsynet. Biologiske faktorer - Grete Wikstrand - Mo i Rana 14.03.2007 3

Biologiske faktorer. Arbeidstilsynet. Biologiske faktorer - Grete Wikstrand - Mo i Rana 14.03.2007 3 Biologiske faktorer Mikroorganismer, cellekulturer og endoparasitter som kan framkalle infeksjoner, allergi eller giftvirkninger hos mennesker som kommer i kontakt med slike. (Best.nr. 550). Biologiske

Detaljer

Kartlegging av helse og eksponeringsforhold ved renseanlegg og pumpestasjoner

Kartlegging av helse og eksponeringsforhold ved renseanlegg og pumpestasjoner Kartlegging av helse og eksponeringsforhold ved renseanlegg og pumpestasjoner Forfattere: Kari Kulvik Heldal, Lene Madsø, Per Ole Huser Dato: 27.11.2007 Serie: STAMI-rapport Årg. 8, nr. 6 (2007) ISSN:1502-0932

Detaljer

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø Muggsopp Fag STE 6228 Innemiljø Livssyklus - Muggsopp Sporer er soppens formeringsenheter, Hyfer er mikroskopisk tynne tråder Mycel et sammenhengende nett av hyfer. Muggsopper er hurtigvoksende sopper

Detaljer

Eksponeringskartlegging av bioaerosoler og gasser ved Hera Vekst sitt biogass- og komposteringsanlegg på Elverum

Eksponeringskartlegging av bioaerosoler og gasser ved Hera Vekst sitt biogass- og komposteringsanlegg på Elverum Eksponeringskartlegging av bioaerosoler og gasser ved Hera Vekst sitt biogass- og komposteringsanlegg på Elverum STAMI RAPPORT NUMMER 3, 2007 ISSN: 1502-0932 Kristian Kruse, Kari K Heldal og Wijnand Eduard

Detaljer

Eksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem. Magne Refsnes

Eksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem. Magne Refsnes Eksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem Magne Refsnes - Hva ønsker jeg å belyse Hva eksos består av, og hvilke helserisiko ulike komponenter i eksosen kan representere Ta mer mest utgangspunkt i eksos

Detaljer

KARTLEGGING AV HELSERISIKO VED ARBEID PÅ KOMPOSTERINGSANLEGG. Arbeidsgruppe for biologisk behandling. Rapport nr 3/2006

KARTLEGGING AV HELSERISIKO VED ARBEID PÅ KOMPOSTERINGSANLEGG. Arbeidsgruppe for biologisk behandling. Rapport nr 3/2006 KARTLEGGING AV HELSERISIKO VED ARBEID PÅ KOMPOSTERINGSANLEGG Arbeidsgruppe for biologisk behandling Rapport nr 3/2006 Avfall Norge Samarbeidsforum for avfallshåndtering Rapport nr: Dato: Revidert: Rev.

Detaljer

Tillaging av kompost for reetablering av det mikrobiologiske mangfoldet i jord ved spredning som fast kompost eller som Aerob kompostkultur.

Tillaging av kompost for reetablering av det mikrobiologiske mangfoldet i jord ved spredning som fast kompost eller som Aerob kompostkultur. Tillaging av kompost for reetablering av det mikrobiologiske mangfoldet i jord ved spredning som fast kompost eller som Aerob kompostkultur. Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord 2015 Mikroskopbilde

Detaljer

Hvordan måle eksponering for forurensninger i arbeidslufta? Berit Bakke bba@stami.no

Hvordan måle eksponering for forurensninger i arbeidslufta? Berit Bakke bba@stami.no Hvordan måle eksponering for forurensninger i arbeidslufta? Berit Bakke bba@stami.no Landskonferanse for bedriftshelsetjenesten 10. mars 2010 Kartleggingsprosessen: AT450 Innledende vurdering Forundersøkelse

Detaljer

Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden

Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt Befolkningsstudier viser sammenheng

Detaljer

ORIO. Hygiene og lukt ved innsamling av våtorganisk avfall. Litteraturstudie

ORIO. Hygiene og lukt ved innsamling av våtorganisk avfall. Litteraturstudie Hygiene og lukt ved innsamling av våtorganisk avfall Litteraturstudie April 2003 PROSJEKTRAPPORT Prosjekt nr.: 472-347 Rapport dato: 29.04.03 Tittel: Forfatter(e): Jarle Marthinsen Antall sider: 28 Antall

Detaljer

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Bergen kommune har bestemt seg for å gjøre en kartlegging av potensielle helseplager knyttet til

Detaljer

Kortrapport Anne Straumfors Halstensen, Kari Kulvik Heldal, Wijnand Eduard, Marit Skogstad og Dag Gunnar Ellingsen,

Kortrapport Anne Straumfors Halstensen, Kari Kulvik Heldal, Wijnand Eduard, Marit Skogstad og Dag Gunnar Ellingsen, Kortrapport Kornstøveksponering og relaterte helseeffekter i møllebransjenn Forfattere: Anne Straumfors Halstensen, Kari Kulvik Heldal, Wijnand Eduard, Marit Skogstadd og Dag Gunnar Ellingsen, Statens

Detaljer

Eksponering for respirabel krystallinsk silika (RKS)

Eksponering for respirabel krystallinsk silika (RKS) Eksponering for respirabel krystallinsk silika (RKS) Program for opplæring i hht. Europeisk kvartsoverenskomst Utarbeidet av Jorunn Gundersen, 2008 NORCEM A.S, Brevik Innhold Europeisk avtale for respirabelt

Detaljer

Aminer til Luft Hvor blir de av og hvilke effekter kan oppstå? Svein Knudsen Seniorforsker, NILU, sk@nilu.no

Aminer til Luft Hvor blir de av og hvilke effekter kan oppstå? Svein Knudsen Seniorforsker, NILU, sk@nilu.no Aminer til Luft Hvor blir de av og hvilke effekter kan oppstå? Svein Knudsen Seniorforsker, NILU, sk@nilu.no Aminer en del av naturen (Vitaminer) Sentrale i alle livsprosesser og er hoveddelen av aminosyrer

Detaljer

Støv og helse. Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Støv og helse. Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt Støv og helse Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt Ulike typer svevestøv fra veitrafikk Forbrenningspartikler (fra eksos) Diesel/biodiesel Bensin Gass Slitasjepartikler

Detaljer

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 Rosemarie Braun Hudavd. UNN 2011 ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 OVERSIKT Allergi bakgrunn/ definisjon Allergiske sykdommer, symptomer Allergitester Allergier ervervet på arbeidsplassen

Detaljer

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne forelesningen kan brukes i bedrifter hvor de benytter propantruck og/eller dieseltruck. Forelesningen tar for seg

Detaljer

Tilstrekkelig eksponering.

Tilstrekkelig eksponering. Tilstrekkelig eksponering. Kurs i yrkesskader og yrkessykdommer Trondheim 5. 6.november 2009 Overlege Oddfrid Aas Arbeidsmedisinsk avdeling St. Olavs Hospital Folketrygdlovens krav 13-4. Yrkessykdommer

Detaljer

Støv og støy i landbruket -sjefens som svakeste ledd. Landbrukets HMS-tjeneste HMS-rådgiver May Ann Levik

Støv og støy i landbruket -sjefens som svakeste ledd. Landbrukets HMS-tjeneste HMS-rådgiver May Ann Levik Støv og støy i landbruket -sjefens som svakeste ledd Landbrukets HMS-tjeneste HMS-rådgiver May Ann Levik Landbrukets HMS-tjeneste Landbrukets egen forebyggende HMS-tjeneste Norges Bondelag og Norsk Bonde

Detaljer

Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg. Vemund Digernes Fagsjef

Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg. Vemund Digernes Fagsjef Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg Vemund Digernes Fagsjef 1 Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter Nærmere 120 000 ansatte i bedriftene Omsetning: ca 757 mrd kr Eksport: ca 300

Detaljer

Sikringsprosedyrer ved arbeid på Silanlegg. Benchmarking Water Solutions

Sikringsprosedyrer ved arbeid på Silanlegg. Benchmarking Water Solutions Sikringsprosedyrer ved arbeid på Silanlegg Agenda Nye Salsnes - Trojan Utvidet fokus og nye produkter HMS bakgrunn Tiltak Prosedyrer på Silanlegg Selskapsfakta Etablert i 1991 Lokalisert i Namsos, Salsnes

Detaljer

Yrkeshygieniker, rolle og funksjon. En yrkeshygieniker. En yrkeshygieniker har spesialkompetanse innen: Hvor finner man yrkeshygienikere?

Yrkeshygieniker, rolle og funksjon. En yrkeshygieniker. En yrkeshygieniker har spesialkompetanse innen: Hvor finner man yrkeshygienikere? Yrkeshygieniker, rolle og funksjon Solveig Føreland Yrkeshygieniker Arbeidsmedisinsk avdeling St Olavs hospital En yrkeshygieniker Har som oftest en natur-/tekniskvitenskapelig bakgrunn. Tittelen eller

Detaljer

HMS FOR AVLØP. Eiker Bedriftshelsetjeneste. Kompetansesenter for helse, miljø og sikkerhet

HMS FOR AVLØP. Eiker Bedriftshelsetjeneste. Kompetansesenter for helse, miljø og sikkerhet Eiker Bedriftshelsetjeneste Kompetansesenter for helse, miljø og sikkerhet Godkjent BHT Ca 200 medlemsbedrifter Nedre Buskerud Oddbjørg Viko Sertifisert Yrkeshygieniker www.eikerbht.no 2 HMS FOR AVLØP

Detaljer

Biologisk overvåking under Shut-down. Trond M. Schei ConocoPhillips

Biologisk overvåking under Shut-down. Trond M. Schei ConocoPhillips Biologisk overvåking under Shut-down Trond M. Schei ConocoPhillips Yrkeshygiene Yrkeshygiene - identifiserer fysiske, kjemiske og biologiske faktorer med risiko for eksponering som kan føre til uakseptable

Detaljer

SIKKERHETSDATABLAD 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA

SIKKERHETSDATABLAD 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA 1.1: Varenavn: Ildfast stein Olivin (Thermtech M100, Thermtech M 100 B, Thermtech M100 BS, Thermtech M80) Revidert dato: 5.10.2012 Erstatter: HMS datablad

Detaljer

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet ID 296 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Ansvarlig Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet Risikovurdering med fokus på inneklima

Detaljer

Økt komfort gir økt effektivitet

Økt komfort gir økt effektivitet Økt komfort gir økt effektivitet Bygg+ 2016, Oslo 1. juni 2016 Britt Ann Kåstad Høiskar NILU- Norsk Institutt for Luftforskning NILU Norsk Institutt for Luftforskning Grunnlagt i 1969 som et miljøinstitutt

Detaljer

Analyse innsendte prøver OPPDRAGSGIVER. Eriksen Kurs AS OPPDRAGSGIVERS REF. Skjeilia 5 FORFATTER(E)

Analyse innsendte prøver OPPDRAGSGIVER. Eriksen Kurs AS OPPDRAGSGIVERS REF. Skjeilia 5 FORFATTER(E) TESTRAPPORT TITTEL Thelma AS Postadresse: Postboks 170, Sluppen 7435 Trondheim Besøksadresse: Sluppenveien 10 Telefon: 73 87 78 00 Telefax: 73 87 78 01 Org.nr: 981 92 273 Analyse innsendte prøver OPPDRAGSGIVER

Detaljer

Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat

Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat Fuktskader i bygninger, helse og tiltak Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Generell informasjon Helseeffekter Det er vist at fuktig innemiljø,

Detaljer

Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte. Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen

Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte. Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen Hensikt og omfang med veiledningen Sektoravtalen Selektiv, målrettet helseovervåking av

Detaljer

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet ID 300 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Ansvarlig Steinar Hoftaniska Høgsve Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet Risikovurdering

Detaljer

Lover og forskrifter. Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Lover og forskrifter Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek, Lover og forskrifter Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek. 2 Innhold INNHOLD... 2 HELSESKADER (JF.

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse

Detaljer

Norsk Industri Oscars gate 20 0306 Oslo - Tlf 22 59 00 00 - Faks 22 59 00 01 www.norskindustri.no

Norsk Industri Oscars gate 20 0306 Oslo - Tlf 22 59 00 00 - Faks 22 59 00 01 www.norskindustri.no HMS informasjon - 1/06 Helsefarer ved varmt arbeid på overflatebehandlet materiale Livsfarlig lungesykdom etter sveising på malte overflater Det er påvist flere tilfeller av akutt alvorlig lungesykdom

Detaljer

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars

Detaljer

Forfatter(e): Hans Thore Smedbold

Forfatter(e): Hans Thore Smedbold AMED RAPPORT ARBEIDSMEDISINSK AVDELING SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE REGIONSYKEHUSET I TRONDHEIM Tittel: Eksponering for støv og mikroorganismer ved innsamling av restavfall og sortering av papir- og miljøavfall

Detaljer

Kartlegging av Inneklima

Kartlegging av Inneklima Kommunehuset i Leirfjord Kommune v/ Asle Skog Leland 8890 Leirfjord kopi: Britt Jonassen Stamina Helse AS, avd. Helgeland Postboks 156 8801 Sandnessjøen Tlf: 02442 / 977 37 352 www.stamina.no Kartlegging

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

Måling av viktige inneklimafaktorer. Fagsjef i Mycoteam AS

Måling av viktige inneklimafaktorer. Fagsjef i Mycoteam AS Måling av viktige inneklimafaktorer Johan Mattsson Fagsjef i Mycoteam AS Måling av viktige inneklimafaktorer - Hvordan ta fakta ut av løse luften? Johan Mattsson Fagsjef i Mycoteam AS Måling av viktige

Detaljer

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette

Detaljer

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri Oppdrag: 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Skrevet av: Per Ingvald Kraft Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen AVRENNING

Detaljer

Nasjonalt fuktseminar 7. april 2011. SINTEF Byggforsk 1

Nasjonalt fuktseminar 7. april 2011. SINTEF Byggforsk 1 Fukt muggsopp helse Nasjonalt fuktseminar 7. april 2011 Jonas Holme 1 Bakgrunn Mange studier rapporterer om en sammenheng mellom fuktproblemer i bygninger og en økt risiko for negative helseeffekter Begrenset

Detaljer

Lover og forskrifter. HMS-datablad og stoffkartotek Elizabeth Ravn, Direktoratet for arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. HMS-datablad og stoffkartotek Elizabeth Ravn, Direktoratet for arbeidstilsynet Lover og forskrifter HMS-datablad og stoffkartotek, 2005 1 Lover og forskrifter HMS-datablad og stoffkartotek Innhold HELSESKADER (JF. MERKEFORSKRIFTENE)... 2 DOSE EKSPONERING... 2 VERNETILTAK... 2 ARBEIDSMILJØLOVEN

Detaljer

Hva er deponigass? Gassemisjon

Hva er deponigass? Gassemisjon Hva er deponigass? Deponigass er en blanding av mange ulike gasser som frigjøres fra avfallet ved fordampning og kjemiske og biologiske reaksjoner. De mest vanligste gassene er: 1. Metan CH4 40 60 % 2.

Detaljer

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no God hygiene trygge produkter Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no Dagens tekst Biologisk i fare mikroorganismer i Personlig hygiene Renhold og desinfeksjon Regelverk

Detaljer

HMS. farlige gasser & lukt i renseanlegg og pumpestasjoner! 12.04.2016 MT-Gruppen

HMS. farlige gasser & lukt i renseanlegg og pumpestasjoner! 12.04.2016 MT-Gruppen HMS farlige gasser & lukt i renseanlegg og pumpestasjoner! 2 Litt om oss Ledende spesialister på lukt/gass reduksjonssystemer i Skandinavia Konsulent / rådgivningstjenester Over 20 års erfaring! Service

Detaljer

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Lover og forskrifter Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften, 2 Innhold ARBEIDSTILSYNET... 3 LOV OM ARBEIDSMILJØ, ARBEIDSTID OG STILLINGSVERN MV. (ARBEIDSMILJØLOVEN)... 3 4-5. Særlig

Detaljer

hjemmekompostering Gratis kurs!

hjemmekompostering Gratis kurs! Begynn med hjemmekompostering Gratis kurs! Hva er kompostering? Kompostering er resirkulering på naturens premisser. I naturen foregår det en stadig resirkulering av organisk materiale. Løvet som faller

Detaljer

Bygningsmaterialer og luftkvalitet

Bygningsmaterialer og luftkvalitet Bygningsmaterialer og luftkvalitet Fag STE 6228 Innemiljø Luftkvalitet og helse Totalkonsentrasjonen av flyktige organiske forbindelser (TVOC). De fleste organiske forbindelser forekommer i svært små konsentrasjoner

Detaljer

Agenda. 28.05.2015 MT-Gruppen

Agenda. 28.05.2015 MT-Gruppen Agenda 2 Agenda Miljø-Teknologi AS Den «grønne» tråden Lukt som forurensing Kontroll på miljøet BAT Best Available Technology Kull kvalitet/pris Den optimale løsning MT-Service Oppsummering 3 Miljø-Teknologi

Detaljer

Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering

Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering Visjon og verdier Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering - for miljøets skyld Ketil Stoknes prosjektleder FoU Avsetning av kompost 7-8 år siden: Vi betalte ofte transporten ut til bøndene

Detaljer

KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE

KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET TIL DÅRLIG D INNEKLIMA VED LANDÅS S SKOLE Rapport utarbeidet av FAU ved Landås s skole November 2011 Innhold 1. Bakgrunn for undersøkelsen side 3 2. Kartleggingsskjemaet

Detaljer

Hjemmekompostering. en liten bioreaktor. Anne Bøen anne.boen@bioforsk.no

Hjemmekompostering. en liten bioreaktor. Anne Bøen anne.boen@bioforsk.no Hjemmekompostering en liten bioreaktor Anne Bøen anne.boen@bioforsk.no Hva er kompostering Omdanning av organisk materiale omdannet i en aerob, biologisk prosess Kompostering utnytter de naturlige prosessene,

Detaljer

Arbeidsmiljø for driftsoperatøren. Beskyttelse mot kjemisk, biologisk og fysisk fare Arbeid i kummer, basseng og tunneler.

Arbeidsmiljø for driftsoperatøren. Beskyttelse mot kjemisk, biologisk og fysisk fare Arbeid i kummer, basseng og tunneler. Arbeidsmiljø for driftsoperatøren Beskyttelse mot kjemisk, biologisk og fysisk fare Arbeid i kummer, basseng og tunneler. IVAR s vann- og avløpsanlegg Offentlig selskap (IKS) med ca. 175 årsverk Eiet av

Detaljer

HMS datablad. 2. Sammensetning/informasjoner om enkelte bestanddeler

HMS datablad. 2. Sammensetning/informasjoner om enkelte bestanddeler 1. Stoff-/tilberednings- og firmabetegnelse Informasjoner om produktet: Sveisetråd i Polyamid Handelsnavn: PA Artikkelnummer: 104.297 Bruk av stoffet/ tilberedning: Sveisetråd Produsent/leverandør: Inter-Supply

Detaljer

Follo Bedriftshelsetjeneste AS

Follo Bedriftshelsetjeneste AS Follo Bedriftshelsetjeneste AS Johan K. Skanckesvei 1-3 1430 ÅS Sofiemyrtoppen skole v / Inger Benum Holbergs vei 41 1412 Sofiemyr Kopi skal sendes til: Verneombud Kopi er sendt til: Espen Halland Deres

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over

Detaljer

Levende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011

Levende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011 Økologisk Spesialkorn 2011 Frisk jord gir friske planter som gir friske dyr og friske mennesker Fotosyntese!!! Salter Tungmetaller (cd, pb m.fl.) Kjemikalier (sprøytemidler, nedfall i regn, støvpartikler)

Detaljer

Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg..

Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg.. Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg.. Innemiljø 09 17. 18. juni 2009 Generalsekretær, Geir Endregard Astma, allergi o.l er et stort problem Hvert femte barn i Oslo utvikler astma før de er ti år.

Detaljer

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN Oppdragsgiver: Balsfjord Kommune Oppdrag: 523596 Reguleringsplan Nordkjosbotn Del: Dato: 2011-03-08 Skrevet av: Sturle Stenerud Kvalitetskontroll: Trond Norén LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

Helseskader ved aktiv og passiv røyking

Helseskader ved aktiv og passiv røyking Helseskader ved aktiv og passiv røyking Erik Dybing Nasjonalt folkehelseinstitutt NSH Dagskonferanse, 7. november 2002 Utvikling av tobakksprodukter Sigaretter er i løpet av det 20. århundre utviklet fra

Detaljer

Kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke

Kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke Kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke Såkalte kombinasjonseffekter som følge av at man utsettes for flere ulike kjemikalier i mat, drikkevann, kosmetikk og dyrefôr er i praksis et lite

Detaljer

Inneklima og helse en utfordring

Inneklima og helse en utfordring Inneklima og helse en utfordring 1. Alminnelige plager 2. Fukt 3. Inneklimasyke Bente E. Moen Arbeids- og miljømedisin, Universitetet i Bergen bente.moen@isf.uib.no 1. Alminnelige plager Trett Tung i hodet

Detaljer

Luftforurensning ute og inne. Helseeffekter av luftforurensninger. Helseeffekter av luftforurensning. Byluft

Luftforurensning ute og inne. Helseeffekter av luftforurensninger. Helseeffekter av luftforurensning. Byluft Bio 453 Regulatorisk toksikologi Luftforurensninger over byområder -uteluft -inneklima Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Folkehelseinstituttet Luftforurensning ute og inne Hvorfor er utendørs

Detaljer

Litt om biogass. Tormod Briseid, Bioforsk

Litt om biogass. Tormod Briseid, Bioforsk Litt om biogass Tormod Briseid, Bioforsk Hva kjennetegner biogassprosessen? Biogassprosessen er en biologisk lukket prosess hvor organisk materiale omdannes til biogass ved hjelp av mikroorganismer. Biogassprosessen

Detaljer

Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for

Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for 02.05.2013 Møre og Romsdal Fylkeskommune, avdeling Fræna VGS, M&R Fylkeskommune 26.11.2012-02.05.2013 Att: Ansvarlig for rapporten

Detaljer

Kanten av influensområdet er definert med en luktkonsentrasjon på 1OU/m3 (basert på den nye veilederen)

Kanten av influensområdet er definert med en luktkonsentrasjon på 1OU/m3 (basert på den nye veilederen) Thomas S. Davami Fra: Jon B Stiansen - Clairs Sendt: 30. april 2015 11:46 Til: Thomas S. Davami Emne: Gasspredning fra forbrenning Hei Thomas. Jeg har blitt bedt om å kommentere spredning

Detaljer

HMS på avløpsanlegg. Petter A. Kjølseth. Benchmarking Water Solutions

HMS på avløpsanlegg. Petter A. Kjølseth. Benchmarking Water Solutions HMS på avløpsanlegg Petter A. Kjølseth Salsnes Filter AS Etablert i1991 Del av Trojan Technologies fra januar 2012 Alle aktiviteter «in-house»: FoU, produksjon, salg, prosjektledelse, installasjon/igangkjøring,

Detaljer

KOLS. Overlege Øystein Almås

KOLS. Overlege Øystein Almås KOLS Overlege Øystein Almås KOLS Samlebegrep for sykdommer der luftveismotstanden ikke er fullt reversibel, vanligvis progredierende, og assosiert med en abnorm inflammatorisk respons på skadelige partikler

Detaljer

Retningslinjer for mikrobiologisk kontroll av luft i rom hvor det foretas operative inngrep og større invasive prosedyrer (operasjonsrom)

Retningslinjer for mikrobiologisk kontroll av luft i rom hvor det foretas operative inngrep og større invasive prosedyrer (operasjonsrom) Retningslinjer for mikrobiologisk kontroll av luft i rom hvor det foretas operative inngrep og større invasive prosedyrer (operasjonsrom) Rundskriv IK-02/97 fra Statens helsetilsyn Til: Landets somatiske

Detaljer

Innledning. 1. En av ressurspersonene er onkelen til Ole og Erik(Håvard Wikstrøm) 2. Det samler vi opp under prosjektet.

Innledning. 1. En av ressurspersonene er onkelen til Ole og Erik(Håvard Wikstrøm) 2. Det samler vi opp under prosjektet. Innledning Dette prosjektet handler om vann og vannkvalitet. Formålet var og finne ut om renseprosessen på Hias. Vi skulle se hvordan de renset vannet/slammet, og om det var forurenset. Vi har skrevet

Detaljer

Flussmiddel SL-Fluss Bronse. BrazeTec Gmbh Sveiseeksperten AS Karihaugveien 102 1086 OSLO Jon Henning Oppegaard +47.22 08 00 92 +47.

Flussmiddel SL-Fluss Bronse. BrazeTec Gmbh Sveiseeksperten AS Karihaugveien 102 1086 OSLO Jon Henning Oppegaard +47.22 08 00 92 +47. 1. HANDELSNAVN OG ANSVARLIG FIRMA Produsent Importør Kontaktpersoner Telefon Telefax BrazeTec Gmbh Sveiseeksperten AS Karihaugveien 102 1086 OSLO Jon Henning Oppegaard +47.22 08 00 92 +47.22 08 00 85 2.

Detaljer

KOLS DIAGNOSE. Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad. Fastlege Holter Legekontor, Nannestad

KOLS DIAGNOSE. Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad. Fastlege Holter Legekontor, Nannestad KOLS DIAGNOSE Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad Fastlege Holter Legekontor, Nannestad Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for astma og kols Conflicts of interests Foredrag for Boehringer

Detaljer

bestemte grupper av kjøretøy, slik Helse- og omsorgsdepartementet gjorde for Bergen kommune i 2010. Vegtrafikklovens første ledd lyder nå som følger:

bestemte grupper av kjøretøy, slik Helse- og omsorgsdepartementet gjorde for Bergen kommune i 2010. Vegtrafikklovens første ledd lyder nå som følger: Nærmere avklaring av muligheten til å iverksette midlertidige trafikkbegrensede tiltak i perioder med lokal luftkvalitet som overstiger grensene i forurensningsforskriften kapittel 7 God luftkvalitet forutsetter

Detaljer

Lover og forskrifter. Forskrifter om næringsmiddelhygiene og internkontroll og ulike særforskrifter om hygiene Mattilsynet

Lover og forskrifter. Forskrifter om næringsmiddelhygiene og internkontroll og ulike særforskrifter om hygiene Mattilsynet Lover og forskrifter Forskrifter om næringsmiddelhygiene og internkontroll og ulike særforskrifter om hygiene 1 Lover og forskrifter - næringsmiddelhygiene Innhold UTVIKLING AV REGELVERK...2 FORSKRIFT

Detaljer

Varslingsklasser for luftkvalitet

Varslingsklasser for luftkvalitet Varslingsklasser for luftkvalitet Et voksent menneske puster inn 11 000 liter luft hver eneste dag. Det sier seg selv at kvaliteten på luften vi puster inn kan påvirke helsa vår. Det er derfor viktig å

Detaljer

Biologic Waste Management & Consulting

Biologic Waste Management & Consulting Biologic Waste Management & Consulting Reduser matavfallet Reduser kostnader Spar miljøet! Hvem er vi? er et miljøteknologiselskap som besitter mer en 20 års erfaring og har solide referanser innenfor

Detaljer

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten Kapittel 12 Brannkjemi I forbrenningssonen til en brann må det være tilstede en riktig blanding av brensel, oksygen og energi. Videre har forskning vist at dersom det skal kunne skje en forbrenning, må

Detaljer

Hvorfor vasker vi? Oslo, 2010. Knut R Skulberg Cand.mag, cand.med, Dr.philos

Hvorfor vasker vi? Oslo, 2010. Knut R Skulberg Cand.mag, cand.med, Dr.philos Hvorfor vasker vi? Oslo, 2010 Knut R Skulberg Cand.mag, cand.med, Dr.philos 1 Spørreskjema-undersøkelsen (Skyberg et al. 2003) Tverrsnittsundersøkelse 11 kontorbedrifter Ikke problembedrifter Tekniske

Detaljer

Aerosoler -skal vi fortsatt bry oss?

Aerosoler -skal vi fortsatt bry oss? Aerosoler -skal vi fortsatt bry oss? Magne Bråtveit Arbeids- og miljømedisin, Universitetet i Bergen AEROSOLER Luftbårne partikler av fast stoff og/eller væske, dvs. støv, røyk og tåke. Faste partikler:

Detaljer

Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU)

Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU) Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU) Oikos landsmøte - Fagseminar på Blæstad 13.03.2015 Berit Swensen,

Detaljer

Kartlegging av helseeffekter ved håndtering av akutte utslipp av petroleumsprodukter

Kartlegging av helseeffekter ved håndtering av akutte utslipp av petroleumsprodukter Kartlegging av helseeffekter ved håndtering av akutte utslipp av petroleumsprodukter Hva gjør vi ved en hendelse? Skaffer sikkerhetsdatablad for utslippet Vurderer fare for eksponering Beskytter opprydningsmannskap

Detaljer

HMS - DATABLAD SOFTY MODELLMASSE. Norsk Kontorservice Molde as Fabrikkveien 13 6415 Molde Telefon: 71 19 55 55 Fax: 71 19 55 66 www.nk.

HMS - DATABLAD SOFTY MODELLMASSE. Norsk Kontorservice Molde as Fabrikkveien 13 6415 Molde Telefon: 71 19 55 55 Fax: 71 19 55 66 www.nk. Revisjonsdato: 02.11.2007 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA Kjemikaliets navn Revisjonsdato 02.11.2007 Produsent, importør Internett Norsk Kontorservice Molde as Fabrikkveien 13 6415

Detaljer

Bedre kjemi. Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet

Bedre kjemi. Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet Bedre kjemi Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet Dagsorden 1. Innledning om aksjonen fra Arbeidstilsynet 2. Hva vil Arbeidstilsynet kontrollere 3. Hva må enheten kunne dokumentere 4. Hvordan kan vi går

Detaljer

Forfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole

Forfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forskningslære i videregående skole på PC og mobil Forfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole Abstrakt I vårt forsøk har vi undersøkt

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

BASF Coatings Safety Week. Luftveier

BASF Coatings Safety Week. Luftveier Luftveier 1 Luft Hva puster vi inn? Luften består av 78 % Nitrogen 21 % Oksygen 1 % Andre gasser Kroppens begrensninger Forsvarsystemets svakheter Smittsomma eller giftige partiklar Giftige gasser Høy

Detaljer

Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom)

Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom) Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom) Kurs om yrkesskader og yrkessykdommer Norsk Trygdemedisinsk Forening Trondheim 5.-6.11.2009 Bjørn Hilt Arbeidsmedisinsk

Detaljer