Kortrapport Anne Straumfors Halstensen, Kari Kulvik Heldal, Wijnand Eduard, Marit Skogstad og Dag Gunnar Ellingsen,

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kortrapport Anne Straumfors Halstensen, Kari Kulvik Heldal, Wijnand Eduard, Marit Skogstad og Dag Gunnar Ellingsen,"

Transkript

1 Kortrapport Kornstøveksponering og relaterte helseeffekter i møllebransjenn Forfattere: Anne Straumfors Halstensen, Kari Kulvik Heldal, Wijnand Eduard, Marit Skogstadd og Dag Gunnar Ellingsen, Statens Arbeidsmiljøinstitutt

2 Forord Dette er en avslutningsrapport for prosjektet Kornstøveksponering og relaterte helseeffekter i møllebransjen. Prosjektet startet i januar 2008 og var en videreføring av tidligere mykotoksinprosjekter på Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). Disse studiene påviste en økt risiko for sen abort hos kornbønder, og at kornbøndene kan eksponeres for høye nivå av kornstøv ved kornarbeid. Høye nivå av mykotoksiner ble funnet i sedimentert kornstøv. Etter to år med uvanlig høye nivå av DON og andre mykotoksiner i kornet ble det uttrykt bekymring for mulig inhalasjon av mykotoksiner. Dette initierte en invitasjon til kornmøller med kornmottak, kornrenseri, kornsilo og fôrblanderi til å delta i dette prosjektet. Formålet med prosjektet har vært å kartlegge eksponering for kornstøv, innhold av mykotoksiner og andre biologiske komponenter, og undersøke om eksponeringen har sammenheng med objektivt målte helseeffekter eller selvrapporterte helseplager oppstått i løpet av arbeidsdagen. Tjue kornsiloer og kraftfôrmøller har deltatt med i alt 111 personer. Anleggenes bedriftshelsetjeneste har bidratt med blodprøvetaking. Prosjektmedarbeidere ved STAMI har vært Per Ole Huser, Kari Kulvik Heldal, Wijnand Eduard, Marit Skogstad og Dag Gunnar Ellingsen. NHOs arbeidsmiljøfond har bidratt økonomisk i prosjektet. Seksjon for kjemi ved Veterinærinstituttet og Institutt for Oral Biologi ved Universitetet i Oslo har vært nasjonale samarbeidspartnere som har analysert henholdsvis mykotoksiner i støvprøver og inflammatoriske markører i blodprøver. Internasjonale samarbeidspartnere har vært Institutt for Risk Assessment Sciences ved Universitetet i Utrecht, Nederland som har analysert endotoksin og β 1 3 glukaner, Arbeids og miljømedisin, Sahlgrenska Universitetssykehuset, Gøteborg, Sverige, som har analysert pneumoproteiner i serum, og National Institute of Occupational Health and Safety, USA, som har bidratt med prøvetakingsutstyr. Bildene i rapporten er fotografert av medlemmer i prosjektgruppen, og alle avbildede personer har muntlig gitt sitt samtykke til å bli brukt i presentasjoner av prosjektet. En styringsgruppe bestående av 3 representanter fra bransjen og 2 representanter fra STAMI, inkludert prosjektleder, har vært tilknyttet prosjektet. Statens arbeidsmiljøinstitutt, januar 2012 Anne Straumfors Halstensen prosjektleder

3 1. Prosjektets bakgrunn Inhalasjon av kornstøv kan gi mange helseeffekter i luftveiene, som allergisk og ikke allergisk astma, kornfeber (organic dust toxic syndrome), hypersensitiv pneumonitt (allergisk alveolitt) og bronkitt. Økt risiko for senabort og spesielle kreftformer blant kornbønder, samt utslett og slimhinneirritasjon har også blitt knyttet til inhalasjon av kornstøv. Det er ikke helt klart hvorfor disse helseeffektene oppstår, men kornstøv inneholder bl.a. hyfer og sporer fra sopp og actinomyceter, mykotoksiner, bakterier, endotoksiner, allergener og glukaner som hver og en kan bidra. Arbeid med korn kan gi forbigående nedsatt lungefunksjon i løpet av en arbeidsdag, og mange år med yrkesmessig eksponering for kornstøv kan gi nedsatt lungefunksjon. Eksponeringsforholdene på norske kornmøller er lite studert, og kartlegging av luftbårne mykotoksiner er av spesiell interesse. Kornbønder og andre som håndterer korn kan også eksponeres for luftbåret mykotoksin ved støvete kornarbeid. Helseeffekter forårsaket av denne eksponeringen er lite studert så mye, men dyreforsøk tyder på at mykotoksinene kan være mer toksiske ved inhalasjon enn ved matinntak. Kornbønder eksponeres for høye nivå av kornstøv. Det er derfor grunn til å tro at ansatte ved kornmottak/siloer/møller også kan være utsatt for høye konsentrasjoner av kornstøv som kan inneholde blant annet mykotoksiner. 2. Målsetting Formålet med prosjektet var å kartlegge eksponering for luftbårne mykotoksiner og andre mikrobielle komponenter ved kornhåndtering i møllebransjen, samt å kartlegge helserisiko relatert til eksponeringen. 3. Metode Utvalg av kornmøller og personer Møller med kornhåndtering, herunder kornmottak, kornrenseri, kornsilo og fôrblanderi, i alt 52 bedrifter/avdelinger, ble invitert til å delta i undersøkelsen via elektronisk brev og telefon. Tjue kornsiloer og kraftfôrmøller deltok i studien. Studiepopulasjonen besto av totalt 111 personer delt inn i en gruppe eksponert for kornstøv (73 personer) og en gruppe av administrativt ansatte som i hovedsak ikke var eksponert (referenter, 38 personer). Studiedesign Eksponerte og referenter gjennomgikk en helseundersøkelse før arbeidets start om morgenen og en etter arbeid. Helseundersøkelsene besto av to lungefunksjonstester (spirometri og gassdiffusjonstest) og måling av nesetetthet (akustisk rhinometri). I tillegg ble det etter arbeid tatt en blodprøve for å studere bestemte serum proteiner. Da besvarte deltakerne også to spørreskjema angående helseplager, røyking og jobbhistorie. Heldags personlig prøvetaking (6 8 t) ble benyttet for å studere eksponeringen og for å undersøke sammenhenger mellom det som ble pustet inn av kornstøv og mulige helseplager. Konsentrasjonen av støv og biologiske komponenter som mikroorganismer, endotoksiner, mykotoksin og β (1 3) glukaner på filtrene ble bestemt i laboratoriet i etterkant av målingene. Undersøkelse av eksponering og helseeffekter hos personene i alle studiens bedrifter ble gjennomført i løpet av et år, over to sesonger (106 personer), mens en dags eksponeringsmåling ble gjentatt året etter for noen av bedriftene (33 personer). Dermed kunne både sesongvariasjoner (vinter og høst) og år til år variasjoner (to ulike vintre) undersøkes.

4 4. Resultater og diskusjon Eksponeringsmålinger Resultatene for eksponeringsmålingene er oppsummert i tabell 1. I Norge foreligger det ikke en egen administrativ norm for kornstøv, men arbeidstilsynet har fastsatt en totalstøvnorm på 5 mg/m 3 for organisk støv som kan brukes til vurderinger. Imidlertid vil en korrekt vurdering av helserisiko være avhengig av hvorvidt støvet inneholder potensielt skadelige komponenter som for eksempel mikroorganismer. Ofte er helseplager sterkere knyttet til disse komponentene enn selve støvet. I Norge foreligger det heller ikke administrative normer for vurdering av potensiell helserisiko fra verken soppsporer, bakterier, endotoksiner eller β (1 3) glukaner. Måleresultatene kan imidlertid sammenlignes med resultater fra andre studier med lignende eksponering. I følge et nordisk kriteriedokument vil en eksponering for soppsporer på 10 5 soppsporer/m 3 hos bl.a. bønder, sagbruks og renovasjonsarbeidere kunne gi risiko for lungefunksjonsfall, inflammasjon og plager i luftveiene (Eduard W (2007). 139 Fungal spores. The Nordic Expert Group for Criteria Documentation of Health Risk from Chemicals. Arbete och Hälsa 2006;21: Disse verdiene kan brukes som kriterier for å vurdere helseskadelige nivåer, og kan kalles bedriftsinterne normer (BIN). Ved manglende norske kriterier kan også utenlandske grenseverdier anvendes. For endotoksiner er det i Nederland nylig anbefalt en helsebasert grenseverdi på 90 EU/m 3 som et gjennomsnitt for en 8 timers arbeidsdag, men dette er foreløpig ikke implementert. På bakgrunn av kornstøvets innhold av helseskadelige komponenter, som endotoksin, har helserådet i Nederland også senest i juli 2011 anbefalt en egen norm for inhalerbart kornstøv på 1.5 mg/m 3. Tabell 1. Oversikt over alle eksponeringsresultatene Antall personer Antall prøver AM Median (min;maks) 90. persentil 95. persentil Kornstøv (mg/m 3 ) (0.03; 100) Endotoksin (EU/m 3 ) (11; 66000) Bakterier (antall/m 3 ) (0.2; 4000) Soppsporer (antall/m 3 ) (0.9; 640) β (1 3) glukaner (µg/m 3 ) (0.19; 1300) AM; aritmetisk middelverdi. I 38 % av prøvene kunne ikke sporer observeres og i 7 % av prøvene kunne ikke bakterier observeres. Manglende verdier ble erstattet med laveste observerte verdi delt på kvadratroten av 2 for å kunne inkludere alle prøvene i parametrisk statistikk. Eksponering på ulike arbeidssteder Arbeid i kornsilo ga den høyeste gjennomsnittlige eksponeringen for både støv og alle biologiske komponenter undersøkt i støvet, samt de høyeste enkelteksponeringene sammenlignet med alle andre arbeidssteder (tabell 2). Risiko for eksponering for støv over normen var tilstede på alle arbeidsplass kategoriene. Risiko for eksponering for endotoksin og mikroorganismer over foreslåtte normer og BIN var også tilstede på alle arbeidsplass kategoriene. Korntransport var et unntak med statistisk sikkert lavest eksponering for støv og sopp. Eksponering for soppsporer var gjennomgående lav og eksponering for bakterier var stort sett moderat, selv om noen ansatte var eksponert for nivå som i andre arbeidsmiljø har vært forbundet med helseeffekter (tabell 2). Av alle anleggene som var med i undersøkelsen, ble det ikke funnet bakterier i de to anleggene der bare matkorn ble håndtert. Eksponering for endotoksin var gjennomgående høy (tabell 2).

5 Tabell 2. Eksponering ved ulike arbeidssteder Kornstøv (mg/m 3 ) n AM Median (min;maks) 90. persentil 95. persentil Kornsilo (0.03; 100) Kraftfôrmølle (0.06; 14) Både kornsilo og kraftfôrmølle (0.05; 8.5) Transport (0.14; 2) 1.8 Endotoksin (EU/m 3 ) Kornsilo (15; 64000) Kraftfôrmølle (18; 6100) Både kornsilo og kraftfôrmølle (11; 14100) Transport (33; 5300) 3407 Bakterier (antall/m 3 ) Kornsilo (0.2; 4000) Kraftfôrmølle (0.2; 240) Både kornsilo og kraftfôrmølle (0.3; 310) Transport (0.3; 130) Soppsporer (antall/m 3 ) Kornsilo (1.0; 640) Kraftfôrmølle (1.0; 35) Både kornsilo og kraftfôrmølle (1.0; 30) Transport (0.9; 8) β (1 3) glukaner (µg/m 3 ) Kornsilo (0.22; 1300) Kraftfôrmølle (0.31; 42) Både kornsilo og kraftfôrmølle (0.19; 150) Transport (0.44; 40) 26 Antall og prosentandel prøver som overskred kjente eller foreslåtte grenseverdier i kornsilo, kraftfôrmølle, kombinert kornsilo og kraftfôrmølle, transport, samt alle arbeidssteder sett under ett, er angitt i tabell 3. Tabell 3. Antall og hyppighet av prøver som overskred kjente eller foreslåtte grenseverdier Kornstøv a Kornstøv b Endotoksin c Sopp sporer d 1.5 mg/m 3 5 mg/m 3 90 EU/m sporer/m 3 n (%) n (%) n (%) n (%) Alle prøver 54 (33) 18 (11) 145 (87) 31 (19) Kornsilo 26 (33) 12 (15) 75 (95) 24 (30) Kraftfôrmølle 22 (48) 5 (11) 43 (94) 4 (9) Både kornsilo og kraftfôrmølle 5 (18) 1 (4) 21 (75) 3 (11) Transport 1 (8) 0 (0) 6 (46) 0 (0) a Foreslått nederlandsk norm for inhalerbart kornstøv: 1.5 mg/m 3 (38) ; b norsk totalstøv norm for organisk støv: 5 mg/m 3 ; c Foreslått nederlandsk norm for endotoksin: 90 EU/m 3 (37) ; d LOEL for soppsporer: sporer/m 3 (35) Eksponering i ulike sesonger Eksponeringen for kornstøv og endotoksin var høyere i vintersesongene enn i innhøstingssesongen, mens eksponering for soppsporer var høyest i innhøstingssesongen. Bakterieeksponeringen var jevn over ulike sesonger. Risiko for eksponering over kjente normer for kornstøv, endotoksin og sopp og bakterier var tilstede i alle undersøkte sesonger.

6 Eksponering ved ulike arbeidsoppgaverr Arbeidsoppgaver som representerte høyest eksponering ble identifisert ved hjelpp av statistiske analyser. Eksponeringsnivået forr hver av disse arbeidsoppgavene ble så beregnet. Rengjøring, rens av såkorn og arbeid i kraftfôrblanderiet var forbundet med høyere støveksponering enn alle andre arbeidsoppgaver. Arbeidsoppgaver som på forhånd ble definert som lite støvete; ; falltallstesting, laboratorium, kontorarbeid, møter, lagerarbeid, pakkeri, truckkjøring, prøvetaking av korn, var som ventet forbundet med lavere eksponering enn alle andre arbeidsoppgaver. Glukaneksponeringen var relativt høy for de fleste arbeidsoppgavene, men transport og arbeidd som på forhånd var definert som lite støvete medførte laveree eksponering enn alle andre arbeidsoppgaver. Rens av såkorn, rengjøring og kornmottak pekte seg ut med spesiell høy eksponeringg for bakterier. Arbeidsoppgaver med høyest endotoksineksponering var renss av såkorn, deretter rengjøring, kornmottak, så rullering r og tømming. Transport medførtee signifikant lavere eksponering enn alle andre oppgaver. Rengjøring og kornmottak medførte også høyere eksponering for soppsporer enn alle andree arbeidsoppgaver. Mykotoksiner i kornstøv Sedimentert kornstøv inneholdt relativt høyee nivå av en rekke undersøkte Fusarium toksiner. Det var spesielt mye DON og enniatin B, med verdierr opp til henholdsvis 9500 µg/kg (median 1200 µ g/kg) og 970 µg/kg (median 450 µg/kg) (figur 1). Nivalenol ble detektert i baree èn prøve (119 µg/kg). Ingen prøver hadde detekterbart innhold av zearalenol. Figur 1. Mykotoksiner målt i sedimentert støv fra kornsilo og kraftfôrmøller. Boksene representerer 25. og 75. persentiler med medianen markert med tversgående strek. Loddrettee strek over og under boksenee representerer maksimums og minimumsverdier. Enkeltpunkter indikerer ekstremverdier (outliere). Deteksjonsgrensene (D.L., µg/kg) g) og andel av prøver under D.L. er angitt. N=33 prøver totalt. Det var noe høyere nivå av alle undersøkte mykotoksiner i kornsilo enn i kraftfôrmølle. For DON, enniatin B og enniatin B1 var denne forskjellen statistisk sikker. Helseeffekter Lungefunksjonen hos både eksponerte personer og referenter var gjennomsnittlig noe laveree enn forventede verdier beregnet ut fra f alder, høyde og vekt, men likevel innenfor normalområdet for gassdiffusjon og de aller fleste målte spirometriske parametrene (tabell 4). Unntaket var gjennomsnittlig FEV 1 1/FVC%, som lå under normalområdet i begge grupper både før og etter skift. s

7 Tabell 4. Spirometri og gassdiffusjon a Referenter (n=36) Eksponerte (n=70) Parameter Forventet b Før jobb Endring (%) c Forventet b Før jobb Endring (%) c FVC (L) 4.89 (0.89) 4.86 (0.92) 1.8 (2.89) 5.32 (0.71) 5.13 (0.92) 0.4 (3.93) FEV 1 (L) 3.98 (0.69) 3.71 (0.82) 0.8 (3.40) 4.32 (0.54) 3.97 (0.77) 0.3 (4.58) FEV 1 /FVC (%) 81 (1.19) 76 (7.66) +1.1 (2.95) 81 (1.38) 77 (5.42) +1.2 (3.04) MMEF (L/s) 3.82 (0.60) 3.10 (1.33) 0.9 (13.14) 4.13 (0.49) 3.36 (1.03) 2.5 (13.75) DLCO d,e,f 10.4 (1.6) 8.8 (2.1) 1.5 (6.8) 11.3 (1.2) 9.6 (2.0) 1.7 (6.1) Alveolært volum (L) 7.0 (1.0) 6.5 (1.0) 0.6 (3.1) 7.5 (0.8) 6.7 (1.1) 0.7 (6.2) a Gjennomsnitt (SD); b Forventede verdier ut fra alder, høyde og vekt; c reduksjon eller økning i lungefunksjon i løpet av arbeidsdagen; d mmol min 1 kpa 1 ; e n=35 referenter og 62 eksponerte før jobb og n=34 referenter og 58 eksponerte med målinger både før og etter jobb. Forskjell i n skyldes både at noen målinger ble foretatt bare før jobb grunnet ettermiddagsskift, eller at tekniske og fysiske problemer forhindret måling; f justert for hemoglobinkonsentrasjon Det var ingen statistisk sikker forskjell på lungefunksjon mellom eksponerte og referenter eller mellom eksponerte ved de ulike arbeidsstedene. Lungefunksjonsendringene viste ingen statistisk signifikant sammenheng med verken røyking eller atopi, som ellers er kjent for å påvirke lungefunksjonen. Reduksjon av både tverrsnittet og volumet i den ytre delen av nesa i løpet av arbeidsdagen var signifikant større hos eksponerte i forhold til referenter. Dette tyder på en jobbrelatert reaksjon i nesas ytre del. Både eksponerte og referenter hadde tetthetsgrad mellom 0.4 og 0.7, noe som indikerer en moderat kronisk tetting av nesas indre del. I begge grupper kunne det imidlertid også observeres noen med kraftig tetting av nesa. Det så ikke ut til at tetting av nesa i løpet av arbeidsdagen var forskjellig ved ulike arbeidssteder. Den eksponerte gruppen hadde statistisk sikkert høyere serumnivå av CC 16 og IL 6, men lavere nivå av fibrinogen sammenlignet med referentene. De aller fleste akutte plager var hyppigere rapportert av eksponerte enn av referenter, men forskjellene var ikke statistisk sikre. Feberanfall, piping i brystet, kløe eller svie på hendene, samt diaré ble bare rapportert av eksponerte personer. Også de fleste generelle helseplager var hyppigere rapportert av eksponerte enn av referenter. Kløe eller svie i øyne, rennende eller hovne øyne, samt hoste om morgenen var statistisk sikkert hyppigere rapportert av eksponerte personer. Støveksponeringen var signifikant høyere for eksponerte personer som rapporterte plager som hoste med slim, tung pust og kløe og svie i hendene. 5. Hovedkonklusjoner Det ble registrert potensielt helsefarlige eksponeringsnivå av kornstøv, mikroorganismer, endotoksiner og β (1 3) glukaner. Arbeid i kornsilo ga den høyeste eksponeringen for både kornstøv og alle biologiske komponenter undersøkt i støvet. Risiko for eksponering for støv, endotoksin og mikroorganismer over normen var tilstede på alle arbeidsplasser, unntatt korn og kraftfôrtransport der eksponeringen var gjennomgående lav. Følgende arbeidsoppgaver hadde gjennomgående høyest eksponering: o Rengjøring o Rens av såkorn

8 o Kornmottak Andre arbeidsoppgaver hvor høy eksponering ble registrert: o Rullering og tømming o Kraftfôrblanderi Det var ingen statistisk sikre gruppe forskjeller i lungefunksjon verken mellom eksponerte og referenter, eller mellom ulike arbeidsplasser. Jo høyere støveksponering, dess lavere lungefunksjon ble observert hos de som jobbet i kraftfôrmøllene. I forhold til referentene hadde den eksponerte gruppen høyere nivå av lungeproteinet CC 16 og inflammasjonsmarkøren IL 6 i blodet, men en sammenheng med eksponeringsnivåene kunne ikke påvises. I forhold til referentene hadde eksponerte personer en høyere grad av tetting av nesas ytre del i løpet av arbeidsdagen. En sammenheng med eksponeringsnivåene kunne imidlertid ikke påvises. Selvrapporterte helseplager i forbindelse med arbeidet ble ofte registrert på anleggene. Akutte plager som feberanfall, piping i brystet, kløe og svie i hendene, samt diaré ble bare rapportert av de eksponerte personene. Det var også høyere frekvens av generelle helseplager som kløe eller svie i øynene og rennende eller hovne øyne og hoste om morgenen i den eksponerte gruppen i forhold til referentene. Eksponerte som rapporterte plager som hoste med slim, tung pust og kløe og svie i hendene, hadde signifikant høyere støveksponering enn eksponerte som ikke rapporterte disse plagene. For å fange opp mulige effekter av langtidseksponering anbefales lungefunksjonsmålinger annet hvert år. Støvereduserende tiltak anbefales, samt overvåking av eksponeringsnivået med hensyn på endotoksin og eventuelt sopp. Det er ikke tilstrekkelig å overvåke arbeidsmiljøet ved kun å registrere støvmengden i arbeidsatmosfæren og sammenligne med totalstøvnormen for organisk støv. Måling av endotoksiner og sopp er å foretrekke. Støvmålinger kan imidlertid benyttes dersom nivåene vurderes strengere, basert på innholdet av disse komponentene. 6. Forslag til eksponeringsreduserende tiltak Siden høye eksponeringsnivåer kan forekomme på anleggene bør det primært fokuseres på støvreduserende tiltak. Støvreduserende tiltak anbefales spesielt for følgende arbeidsoppgaver: o Rengjøring o Rens av såkorn o Påfylling av premiks i kraftfôrmøllene Innebygging bør vurderes for rensemaskin og for påfylling av premiks i kraftfôrmøllene. Godt renhold og god ventilasjon eventuelt med støvavskiller må alltid tilstrebes ved anleggene. Verneutstyr (friskluftsmaske, arbeidsklær, hansker) må benyttes dersom reduksjon av eksponeringen er utilstrekkelig, spesielt ved rengjøringsoppgaver og i kraftfôrmølle. Høyt nivå av biologiske komponenter i kornstøvet tilsier at spesifikke eksponeringsmålinger bør vurderes ved overvåking av arbeidsmiljøet, spesielt i kornsilo.

9 7. Hvem kan ha nytte av resultatene Bransjen og tilknyttede bedriftshelsetjenester får mer informasjon om risiko for eksponering for ulike deler av bioaerosolen på arbeidsplassen, hvilke avdelinger og arbeidsoppgaver de bør være spesielt oppmerksomme på, samt i hvilken grad det de gjør i løpet av arbeidsdagen innvirker på øvre og nedre luftveier. Prosjektet gir grunnlag for å foreslå tiltak til forbedringer og oppfølging av arbeidsmiljøet. Bønder og andre interessenter vil også kunne ha nytte av denne kunnskapen. Bedriftshelsetjenestene kan bedre vurderingsgrunnlaget for eksponeringsrisiko og helserisiko ved agens som ikke har fastsatt administrative normer, men som antas å kunne være årsak til sykdom. 8. Tiltak for erfaringsoverføring og informasjonsspredning til bedrifter/andre miljøer 1. Fire nyhetsbrev om prosjektets progresjon og resultater underveis er sendt ut til deltakende bedrifter. 2. Resultater fra prosjektet er formidlet nasjonalt og internasjonalt i ulike tidsskrift, på møter og kurs. Dette vil fortsette. Blant annet vil samlerapporten bli offentlig tilgjengelig på Ca. 5 vitenskapelige publikasjoner skal skrives og formidles internasjonalt. 3. Rådgiving om eksponeringsmålinger, spesielt endotoksinmålinger, til bedriftshelstjenester som betjener kornsilobransjen. 9. Publikasjoner/materiell som kan bestilles hos prosjektleder Nyhetsbrev og rapport kan lastes ned fra 10. Kontaktperson for nærmere informasjon Anne Straumfors Halstensen, Gruppe for Toksikologi og Biologisk Arbeidsmiljø, Avdeling for Kjemisk og Biologisk Arbeidsmiljø, Statens Arbeidsmiljøinstitutt, Gydasvei 8, Postboks 8149 Dep., 0033 Oslo, Tlf , e mail adresse: 11. Emneord for søking Kornstøv, kornsilo, mykotoksiner, bioaerosoler, pneumoproteiner, lungefunksjon

Kornstøveksponering og helseeffekter

Kornstøveksponering og helseeffekter Kornstøveksponering og helseeffekter Funn og forslag til tiltak Forsker Wijnand Eduard STAMI Oversikt Kort bakgrunn Resultat eksponeringsmålinger Resultat helseeffektmålinger Forslag til tiltak Bakgrunn

Detaljer

Kornstøveksponering og relaterte helseeffekter i møllebransjen

Kornstøveksponering og relaterte helseeffekter i møllebransjen Kornstøveksponering og relaterte helseeffekter i møllebransjen Anne S. Halstensen, Kari K. Heldal, Wijnand Eduard, Marit Skogstad og Dag G. Ellingsen Hovedrapport STAMI-rapport nr.1, årgang 13 (2012),

Detaljer

Problemstillinger. Oppsamlingsutstyr for matavfall. Eksponering ved innsamling av avfall

Problemstillinger. Oppsamlingsutstyr for matavfall. Eksponering ved innsamling av avfall Håndtering av husholdningsavfall Hvor helsefarlig er det? Kari Kulvik Heldal Statens arbeidsmiljøinstitutt Avfallskonferansen 7, Bodø Helseplager ved avfallshåndtering Irritasjoner i luftveiene Toksisk

Detaljer

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler?

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Symptomer og sykdom ved eksponering for bioaerosoler Helse effekter Infeksjon Patogener Toksiske effekter Mykotoksiner Inflammasjon Uspesifikt medfødt immunforsvar

Detaljer

Hva er det å være eksponert?

Hva er det å være eksponert? Hva er det å være eksponert? - Sett fra et yrkeshygienisk perspektiv Berit Bakke Avd. for kjemisk og biologisk arbeidsmiljø 05.11.2014 Definisjon - eksponering Å bli utsatt for helseskadelige eller helsefremmende

Detaljer

Eksponering for mikroorganismer og gasserhvor utsatt er de som arbeider på renseanleggene?

Eksponering for mikroorganismer og gasserhvor utsatt er de som arbeider på renseanleggene? Eksponering for mikroorganismer og gasserhvor utsatt er de som arbeider på renseanleggene? Kari Kulvik Heldal Driftsassistansen Møre og Romsdal, mars 2006 Arbeidsmiljø på renseanlegg Eksponering på renseanlegg

Detaljer

Biologiske arbeidsmiljøfaktorer

Biologiske arbeidsmiljøfaktorer Innhold Biologiske arbeidsmiljøfaktorer Temadag St. Olav, 2011 Bioaerosoler hva er de og hvor finnes de? Målestrategi og målemetoder Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Hva med nedbrytningsgasser?

Detaljer

Kjemisk og biologisk helsefare i avløpsanlegg. Mette Mathiesen VA-dagene for Innlandet 2009 onsdag 18.november

Kjemisk og biologisk helsefare i avløpsanlegg. Mette Mathiesen VA-dagene for Innlandet 2009 onsdag 18.november Kjemisk og biologisk helsefare i avløpsanlegg Mette Mathiesen VA-dagene for Innlandet 2009 onsdag 18.november Krav om fullt forsvarlig arbeidsmiljø ( 4-1) luftveisplager luftveisplager luftveisplager influensalignende

Detaljer

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne undervisningen skal handle om det som er i lufta på arbeidsplasser i fiskerinæringen. Nærmere bestemt den landbaserte

Detaljer

Eksponering for respirabel krystallinsk silika (RKS)

Eksponering for respirabel krystallinsk silika (RKS) Eksponering for respirabel krystallinsk silika (RKS) Program for opplæring i hht. Europeisk kvartsoverenskomst Utarbeidet av Jorunn Gundersen, 2008 NORCEM A.S, Brevik Innhold Europeisk avtale for respirabelt

Detaljer

Folkehelsas normer for inneklima Hva sier de om fukt og muggsopp og hva betyr det i praksis? Rune Becher

Folkehelsas normer for inneklima Hva sier de om fukt og muggsopp og hva betyr det i praksis? Rune Becher Folkehelsas normer for inneklima Hva sier de om fukt og muggsopp og hva betyr det i praksis? Rune Becher For å sette helsebaserte faglige normer eller anbefalinger for inneklimaparametere må vi vite mest

Detaljer

Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte. Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen

Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte. Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen Hensikt og omfang med veiledningen Sektoravtalen Selektiv, målrettet helseovervåking av

Detaljer

Kartlegging av helse og eksponeringsforhold ved renseanlegg og pumpestasjoner

Kartlegging av helse og eksponeringsforhold ved renseanlegg og pumpestasjoner Kartlegging av helse og eksponeringsforhold ved renseanlegg og pumpestasjoner Forfattere: Kari Kulvik Heldal, Lene Madsø, Per Ole Huser Dato: 27.11.2007 Serie: STAMI-rapport Årg. 8, nr. 6 (2007) ISSN:1502-0932

Detaljer

Biologiske faktorer. Arbeidstilsynet. Biologiske faktorer - Grete Wikstrand - Mo i Rana 14.03.2007 3

Biologiske faktorer. Arbeidstilsynet. Biologiske faktorer - Grete Wikstrand - Mo i Rana 14.03.2007 3 Biologiske faktorer Mikroorganismer, cellekulturer og endoparasitter som kan framkalle infeksjoner, allergi eller giftvirkninger hos mennesker som kommer i kontakt med slike. (Best.nr. 550). Biologiske

Detaljer

KORTRAPPORT KARTLEGGING AV MANGANEKSPONERING VED VEDLIKEHOLDSARBEID VARMT ARBEID I NORSK INDUSTRI

KORTRAPPORT KARTLEGGING AV MANGANEKSPONERING VED VEDLIKEHOLDSARBEID VARMT ARBEID I NORSK INDUSTRI KORTRAPPORT KARTLEGGING AV MANGANEKSPONERING VED VEDLIKEHOLDSARBEID VARMT ARBEID I NORSK INDUSTRI Conny Meijer Balázs Berlinger Ulf Skogen STYRINGSGRUPPE Vemund Digernes, Fagsjef Arbeidsmedisin, Miljø/HMS

Detaljer

SIKKERHETSDATABLAD 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA

SIKKERHETSDATABLAD 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA 1.1: Varenavn: Ildfast stein Olivin (Thermtech M100, Thermtech M 100 B, Thermtech M100 BS, Thermtech M80) Revidert dato: 5.10.2012 Erstatter: HMS datablad

Detaljer

Direktoratet i Trondheim 7 Regioner

Direktoratet i Trondheim 7 Regioner 1 Direktoratet i Trondheim 7 Regioner Region Indre Østland Hedmark, Oppland og Buskerud Kontorsteder: Hamar (Regionkontor) Lillehammer Gjøvik Drammen 2 HMS og arbeidsmiljø VA-dagene for Innlandet 2007,

Detaljer

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 Rosemarie Braun Hudavd. UNN 2011 ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 OVERSIKT Allergi bakgrunn/ definisjon Allergiske sykdommer, symptomer Allergitester Allergier ervervet på arbeidsplassen

Detaljer

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.)

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.) Bio 453 Regulatorisk toksikologi Luftforurensninger over byområder -uteluft -inneklima Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Folkehelseinstituttet Luftforurensning ute og inne Hva inneholder

Detaljer

Tilstrekkelig eksponering.

Tilstrekkelig eksponering. Tilstrekkelig eksponering. Kurs i yrkesskader og yrkessykdommer Trondheim 5. 6.november 2009 Overlege Oddfrid Aas Arbeidsmedisinsk avdeling St. Olavs Hospital Folketrygdlovens krav 13-4. Yrkessykdommer

Detaljer

Proaktiv KPI Eksponeringskontroll (E-verdier) Erik Dahl-Hansen, Fagsjef Arbeidsmedisin

Proaktiv KPI Eksponeringskontroll (E-verdier) Erik Dahl-Hansen, Fagsjef Arbeidsmedisin Proaktiv KPI Eksponeringskontroll (E-verdier) Erik Dahl-Hansen, Fagsjef Arbeidsmedisin Hendelse- og risiko-styring Reaktiv Hendelsesbasert Proaktiv Risikobasert Trusler mot helse på kort og lang sikt Mulige

Detaljer

Rutine for målrettet helseundersøkelse ved arbeid med forsøksdyr

Rutine for målrettet helseundersøkelse ved arbeid med forsøksdyr Rutine for målrettet helseundersøkelse ved arbeid med forsøksdyr Dokumenteier: Fakultetsdirektøren Dokumentansvarlig: Gyldig fra: 1.6.2012 Gjelder for: Universitetet i Tromsø, Det helsevitenskapelige fakultet

Detaljer

Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat

Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat Fuktskader i bygninger, helse og tiltak Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Generell informasjon Helseeffekter Det er vist at fuktig innemiljø,

Detaljer

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Bergen kommune har bestemt seg for å gjøre en kartlegging av potensielle helseplager knyttet til

Detaljer

Kontrolltiltak og bruk av personlig verneutstyr ved eksponering for hydrokarboner

Kontrolltiltak og bruk av personlig verneutstyr ved eksponering for hydrokarboner Kontrolltiltak og bruk av personlig verneutstyr ved eksponering for hydrokarboner Eksponeringskategorier Personlig verneutstyr skal velges på grunnlag av potensial for eksponering samt forventet oppholdstid

Detaljer

KARTLEGGING AV HELSERISIKO VED ARBEID PÅ KOMPOSTERINGSANLEGG. Arbeidsgruppe for biologisk behandling. Rapport nr 3/2006

KARTLEGGING AV HELSERISIKO VED ARBEID PÅ KOMPOSTERINGSANLEGG. Arbeidsgruppe for biologisk behandling. Rapport nr 3/2006 KARTLEGGING AV HELSERISIKO VED ARBEID PÅ KOMPOSTERINGSANLEGG Arbeidsgruppe for biologisk behandling Rapport nr 3/2006 Avfall Norge Samarbeidsforum for avfallshåndtering Rapport nr: Dato: Revidert: Rev.

Detaljer

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø Muggsopp Fag STE 6228 Innemiljø Livssyklus - Muggsopp Sporer er soppens formeringsenheter, Hyfer er mikroskopisk tynne tråder Mycel et sammenhengende nett av hyfer. Muggsopper er hurtigvoksende sopper

Detaljer

Hvordan måle eksponering for forurensninger i arbeidslufta? Berit Bakke bba@stami.no

Hvordan måle eksponering for forurensninger i arbeidslufta? Berit Bakke bba@stami.no Hvordan måle eksponering for forurensninger i arbeidslufta? Berit Bakke bba@stami.no Landskonferanse for bedriftshelsetjenesten 10. mars 2010 Kartleggingsprosessen: AT450 Innledende vurdering Forundersøkelse

Detaljer

Kjemisk arbeidsmiljø i Norge i dag

Kjemisk arbeidsmiljø i Norge i dag Kjemisk arbeidsmiljø i Norge i dag Pål Molander Direktør Prof. Dr. Status og kunnskap Kjemisk arbeidsmiljø Stavanger 13.12.2011 Hvilke informasjonskilder har vi? Overvåkingsdata? Levekårsdata nasjonalt

Detaljer

Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg. Vemund Digernes Fagsjef

Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg. Vemund Digernes Fagsjef Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg Vemund Digernes Fagsjef 1 Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter Nærmere 120 000 ansatte i bedriftene Omsetning: ca 757 mrd kr Eksport: ca 300

Detaljer

Bedre kjemi. Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet

Bedre kjemi. Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet Bedre kjemi Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet Dagsorden 1. Innledning om aksjonen fra Arbeidstilsynet 2. Hva vil Arbeidstilsynet kontrollere 3. Hva må enheten kunne dokumentere 4. Hvordan kan vi går

Detaljer

Sammendragsrapport Prosjekt: HMS-status i norske billakkeringsverksteder Gjennomført i perioden 2008-2009

Sammendragsrapport Prosjekt: HMS-status i norske billakkeringsverksteder Gjennomført i perioden 2008-2009 Sammendragsrapport Prosjekt: HMS-status i norske billakkeringsverksteder Gjennomført i perioden 2008-2009 Prosjektet er gjennomført i samarbeid med billakkleverandørene i Norge. Prosjektet er støttet økonomisk

Detaljer

STAMIs forskning på arbeidsmiljø og helse i landbruket

STAMIs forskning på arbeidsmiljø og helse i landbruket STAMIs forskning på arbeidsmiljø og helse i landbruket Skaper, bruker og formidler kunnskap om arbeid og helse Wijnand Eduard Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) NFR arbeidsseminar om HMS i landbruket

Detaljer

Innhold. Hva er en velutdannet yrkeshygieniker? og hvor er det bruk for sånne? Utdanning av yrkeshygienikere Oppgaver roller for en yrkeshygieniker

Innhold. Hva er en velutdannet yrkeshygieniker? og hvor er det bruk for sånne? Utdanning av yrkeshygienikere Oppgaver roller for en yrkeshygieniker Innhold Hva er en velutdannet yrkeshygieniker og hvor er det bruk for sånne? Hva er en velutdannet yrkeshygieniker? Utdanning av yrkeshygienikere Oppgaver roller for en yrkeshygieniker eller Moelv, Trondheim

Detaljer

Yrkeshygieniker, rolle og funksjon. En yrkeshygieniker. En yrkeshygieniker har spesialkompetanse innen: Hvor finner man yrkeshygienikere?

Yrkeshygieniker, rolle og funksjon. En yrkeshygieniker. En yrkeshygieniker har spesialkompetanse innen: Hvor finner man yrkeshygienikere? Yrkeshygieniker, rolle og funksjon Solveig Føreland Yrkeshygieniker Arbeidsmedisinsk avdeling St Olavs hospital En yrkeshygieniker Har som oftest en natur-/tekniskvitenskapelig bakgrunn. Tittelen eller

Detaljer

Bedriftshelsetjenesten

Bedriftshelsetjenesten Bedriftshelsetjenesten en god hjelper for din bedrift Best.nr. 578 Bruk og bedriftshelsetjenesten bruk den riktig! Bedriftshelsetjeneste er noe annet enn helsesjekk... 2 En bedriftshelsetjeneste består

Detaljer

HMS samarbeidsforum 5-6 juni 2013

HMS samarbeidsforum 5-6 juni 2013 HMS samarbeidsforum 5-6 juni 2013 06.06.2013 2 06.06.2013 3 Tabell 1: De ti hyppigst meldte eksponeringsfaktorene foruten støy 06.06.2013 4 Hvorfor eksponeringsregistre? 1. Krav fra myndighetene 2. BHT

Detaljer

Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for

Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for 02.05.2013 Møre og Romsdal Fylkeskommune, avdeling Fræna VGS, M&R Fylkeskommune 26.11.2012-02.05.2013 Att: Ansvarlig for rapporten

Detaljer

Helserisiko ved innånding av bioprotein produsert ved hjelp av Nordsjøgass som energikilde

Helserisiko ved innånding av bioprotein produsert ved hjelp av Nordsjøgass som energikilde Helserisiko ved innånding av bioprotein produsert ved hjelp av Nordsjøgass som energikilde Nr. 10 Årgang 10 ISSN 1502-0932 Rapport fra etterundersøkelsen utført 2007 Wijnand Eduard, Marit Skogstad og Kari

Detaljer

Støv og støy i landbruket -sjefens som svakeste ledd. Landbrukets HMS-tjeneste HMS-rådgiver May Ann Levik

Støv og støy i landbruket -sjefens som svakeste ledd. Landbrukets HMS-tjeneste HMS-rådgiver May Ann Levik Støv og støy i landbruket -sjefens som svakeste ledd Landbrukets HMS-tjeneste HMS-rådgiver May Ann Levik Landbrukets HMS-tjeneste Landbrukets egen forebyggende HMS-tjeneste Norges Bondelag og Norsk Bonde

Detaljer

Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen.

Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen. Side 1 av 6 Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen. DATO: FOR-2006-04-26-456 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT: I 2006 hefte 6 IKRAFTTREDELSE: 2006-05-02 ENDRER:

Detaljer

Kartlegging av Inneklima

Kartlegging av Inneklima Kommunehuset i Leirfjord Kommune v/ Asle Skog Leland 8890 Leirfjord kopi: Britt Jonassen Stamina Helse AS, avd. Helgeland Postboks 156 8801 Sandnessjøen Tlf: 02442 / 977 37 352 www.stamina.no Kartlegging

Detaljer

Mykotoksiner i havre og importert korn 2012

Mykotoksiner i havre og importert korn 2012 Rapport 14 2013 Veterinærinstituttets rapportserie Norwegian Veterinary Institute Report Series Mykotoksiner i havre og importert korn 2012 Aksel Bernhoft Per Erik Clasen Veterinærinstituttets rapportserie

Detaljer

Radon. Nytt fra Arbeidstilsynet. Astrid Lund Ramstad Direktoratet for arbeidstilsynet

Radon. Nytt fra Arbeidstilsynet. Astrid Lund Ramstad Direktoratet for arbeidstilsynet Radon Nytt fra Astrid Lund Ramstad Direktoratet for arbeidstilsynet Innhold Hva er radon? Regjeringens radonstrategi 2009-2014, 2015-2020 Radon på arbeidsplasser og i arbeidslokaler Arbeidsmiljølovgivningen

Detaljer

Kjemikaliedagene 2015. OELs grenseverdier; oppklarende innlegg. Elizabeth Ravn

Kjemikaliedagene 2015. OELs grenseverdier; oppklarende innlegg. Elizabeth Ravn OELs grenseverdier; oppklarende innlegg Elizabeth Ravn OELs grenseverdier; oppklarende innlegg Administrative normer Tiltaksverdier Grenseverdier Status i dag EUs grenseverdiarbeid Ofte spurte spørsmål:

Detaljer

Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010

Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010 Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010 Per Ove Leistad 25.10.2010 Sammendrag...3 1 Innledning...4 2 Metode...5 2.1 Kartlegging...5 2.2 Utvalg...5 2.3 Sortering av korn...5 2.4 Laboratorie utstyr...5

Detaljer

Kvikksølvmålinger hos ansatte med tilknytning til oljebransjen

Kvikksølvmålinger hos ansatte med tilknytning til oljebransjen Tittel: Kvikksølvmålinger for oljearbeidere på plattformer og i laboratorier Kvikksølvmålinger hos ansatte med tilknytning til oljebransjen Torill Woldbæk, Sven Tore Grimstad og Helge Kjuus Statens arbeidsmiljøinstitutt

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

Kartlegging av helseeffekter ved håndtering av akutte utslipp av petroleumsprodukter

Kartlegging av helseeffekter ved håndtering av akutte utslipp av petroleumsprodukter Kartlegging av helseeffekter ved håndtering av akutte utslipp av petroleumsprodukter Hva gjør vi ved en hendelse? Skaffer sikkerhetsdatablad for utslippet Vurderer fare for eksponering Beskytter opprydningsmannskap

Detaljer

bestemte grupper av kjøretøy, slik Helse- og omsorgsdepartementet gjorde for Bergen kommune i 2010. Vegtrafikklovens første ledd lyder nå som følger:

bestemte grupper av kjøretøy, slik Helse- og omsorgsdepartementet gjorde for Bergen kommune i 2010. Vegtrafikklovens første ledd lyder nå som følger: Nærmere avklaring av muligheten til å iverksette midlertidige trafikkbegrensede tiltak i perioder med lokal luftkvalitet som overstiger grensene i forurensningsforskriften kapittel 7 God luftkvalitet forutsetter

Detaljer

Tore Havellen Miljø- og bærekraftsansvarlig Oslo Universitetssykehus HF

Tore Havellen Miljø- og bærekraftsansvarlig Oslo Universitetssykehus HF Hvordan få kontroll over kjemikaliene på Oslo universitetssykehus HF. Hvilke utfordringer har man og hvordan kan de best løses. Tore Havellen Miljø- og bærekraftsansvarlig Oslo Universitetssykehus HF Oslo

Detaljer

Eksponeringskartlegging av bioaerosoler og gasser ved Hera Vekst sitt biogass- og komposteringsanlegg på Elverum

Eksponeringskartlegging av bioaerosoler og gasser ved Hera Vekst sitt biogass- og komposteringsanlegg på Elverum Eksponeringskartlegging av bioaerosoler og gasser ved Hera Vekst sitt biogass- og komposteringsanlegg på Elverum STAMI RAPPORT NUMMER 3, 2007 ISSN: 1502-0932 Kristian Kruse, Kari K Heldal og Wijnand Eduard

Detaljer

Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT. v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg

Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT. v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg Bakgrunn Bedriftshelsetjeneste er obligatorisk for store deler av næringslivet

Detaljer

Bedriftshelsetjenesten

Bedriftshelsetjenesten Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 578 Bedriftshelsetjenesten en god hjelper for din bedrift Foto på side 1: Colourbox.no Utgitt juni 2004 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus, 7468 Trondheim

Detaljer

Eksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem. Magne Refsnes

Eksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem. Magne Refsnes Eksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem Magne Refsnes - Hva ønsker jeg å belyse Hva eksos består av, og hvilke helserisiko ulike komponenter i eksosen kan representere Ta mer mest utgangspunkt i eksos

Detaljer

Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden

Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt Befolkningsstudier viser sammenheng

Detaljer

Program NYFs kurshelg og årskonferanse 2008

Program NYFs kurshelg og årskonferanse 2008 Kurshelg: Kartlegging av kjemisk helsefare. Dato: Lørdag 1. november 2008 Tid Tema og emne Ansvarlig/ 0900 1000 Registrering 1000 1005 Velkommen Møteleder 1005 1030 Sammenhengen mellom eksponering og helse,

Detaljer

Tom Myran M-TMY 2015:6. Trondheim, juli 2015 NTNU. Institutt for geologi og bergteknikk. Faggruppe for mineralproduksjon og HMS

Tom Myran M-TMY 2015:6. Trondheim, juli 2015 NTNU. Institutt for geologi og bergteknikk. Faggruppe for mineralproduksjon og HMS NTNU Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Institutt for geologi og bergteknikk Faggruppe for mineralproduksjon og HMS Tom Myran Støvnedfall. FORSET GRUS AS Sluttrapport (prosjektet fortsetter

Detaljer

Kan vi spore forbedring?

Kan vi spore forbedring? Kjemisk arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten 2007-2012 Kan vi spore forbedring? Sikkerhetsforum 21.11.2013 Sigvart Zachariassen - Petroleumstilsynet Kjemisk arbeidsmiljø Petroleumstilsynets oppfølging

Detaljer

Godkjent bedriftshelsetjeneste

Godkjent bedriftshelsetjeneste Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 578 Godkjent bedriftshelsetjeneste en god hjelper for din bedrift Foto på side 1: Colourbox.no Utarbeidet juni 2004 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus,

Detaljer

Helseundersøkelser av kjemikalieutsatte. Erik Dahl-Hansen, Bedriftsoverlege, Esso Norge

Helseundersøkelser av kjemikalieutsatte. Erik Dahl-Hansen, Bedriftsoverlege, Esso Norge Helseundersøkelser av kjemikalieutsatte Erik Dahl-Hansen, Bedriftsoverlege, Esso Norge struktur: Inklusjonskriterier Frekvens Spørreskjema Innhold i helsekontrollen Tolkning av resultater Meddelse / informasjon

Detaljer

arbeidsmiljø Raymond Olsen Oslo, 24. januar 2013

arbeidsmiljø Raymond Olsen Oslo, 24. januar 2013 LTA 2011 Oppfølging arbeidsmiljø Raymond Olsen Forsker, PhD Oslo, 24. januar 2013 Kartlegging av kjemisk k arbeidsmiljø og mekanisk belastning ved utlegging av varmasfalt og lavtemperaturasfalt Raymond

Detaljer

Innlegg i Sikkerhetsforum 07.06.06, Halvor Erikstein

Innlegg i Sikkerhetsforum 07.06.06, Halvor Erikstein Informasjon til Sikkerhetsforum BEKYMRINGSMELDING: HELSEFARLIG EKSPONERING FOR EKSOS SOM INNEHOLDER NITRØSE GASSER. Revisjon av normen for NO 2 fra 2 ppm til 0,6 ppm Sikkerhetsforum 7. september 2006 Halvor

Detaljer

Registreringer av HMS-data 2006

Registreringer av HMS-data 2006 Registreringer av HMS-data Når et medlem av Landbrukets HMS-tjeneste (LHMS) er inne til helsekontakt/helsekontroll blir det utført registrering av ulike data for det enkelte medlem. Det gjelder data om

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Skiftarbeid og helseplager

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Skiftarbeid og helseplager Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Skiftarbeid og helseplager Bakgrunn og hensikt Hvilke konsekvenser kan skiftarbeid ha for helsa? Dette spørsmålet forsøker Statens Arbeidsmiljøinstitutt

Detaljer

Biologisk overvåking under Shut-down. Trond M. Schei ConocoPhillips

Biologisk overvåking under Shut-down. Trond M. Schei ConocoPhillips Biologisk overvåking under Shut-down Trond M. Schei ConocoPhillips Yrkeshygiene Yrkeshygiene - identifiserer fysiske, kjemiske og biologiske faktorer med risiko for eksponering som kan føre til uakseptable

Detaljer

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Lover og forskrifter Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften, 2 Innhold ARBEIDSTILSYNET... 3 LOV OM ARBEIDSMILJØ, ARBEIDSTID OG STILLINGSVERN MV. (ARBEIDSMILJØLOVEN)... 3 4-5. Særlig

Detaljer

VEILEDNING FOR EKSPONERINGSOVERVÅKING. (oppdatert: 30.03.09)

VEILEDNING FOR EKSPONERINGSOVERVÅKING. (oppdatert: 30.03.09) Håndbok for implementering av Agreement on Workers Health Protection through the Good Handling and Use of Crystalline Silica and Products containing it VEILEDNING FOR EKSPONERINGSOVERVÅKING (oppdatert:

Detaljer

Høye nivåer av mykotoksiner i korn hva kan fôrprodusentene gjøre?

Høye nivåer av mykotoksiner i korn hva kan fôrprodusentene gjøre? Høye nivåer av mykotoksiner i korn hva kan fôrprodusentene gjøre? KARI LJØKJEL 1, RAGNA SVEIPE STENSETH 2 OG ÅSHILD HELENE RYAN 2 1 Felleskjøpet Fôrutvikling 2 Felleskjøpet Agri Innledning Fôrprodusentene

Detaljer

Forfatter(e): Hans Thore Smedbold

Forfatter(e): Hans Thore Smedbold AMED RAPPORT ARBEIDSMEDISINSK AVDELING SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE REGIONSYKEHUSET I TRONDHEIM Tittel: Eksponering for støv og mikroorganismer ved innsamling av restavfall og sortering av papir- og miljøavfall

Detaljer

Arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste

Arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste Arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste Kap.ll 4 Regelverk som ligger til grunn for ordningen Arbeidsmiljøloven 3-3 Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om

Detaljer

Norsk renholdsverks-forening Arbeidsgruppe for biologisk behandling

Norsk renholdsverks-forening Arbeidsgruppe for biologisk behandling Norsk renholdsverks-forening Arbeidsgruppe for biologisk behandling Oppdrag utført av: Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Delrapport: Gjennomgang av norske og internasjonale undersøkelser KARTLEGGING

Detaljer

Vern mot støy på arbeidsplassen

Vern mot støy på arbeidsplassen Arbeidstilsynet Forskrift, best.nr. 398 Forskrift om Vern mot støy på arbeidsplassen Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet 26. april 2006, nr. 456. Utgitt mai 2006

Detaljer

Støv og helse. Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Støv og helse. Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt Støv og helse Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt Ulike typer svevestøv fra veitrafikk Forbrenningspartikler (fra eksos) Diesel/biodiesel Bensin Gass Slitasjepartikler

Detaljer

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette

Detaljer

Inneklima og helse en utfordring

Inneklima og helse en utfordring Inneklima og helse en utfordring 1. Alminnelige plager 2. Fukt 3. Inneklimasyke Bente E. Moen Arbeids- og miljømedisin, Universitetet i Bergen bente.moen@isf.uib.no 1. Alminnelige plager Trett Tung i hodet

Detaljer

Hva er status når det gjelder kjemikalieeksponering og helseeffekter i den norske oljeog gassindustrien

Hva er status når det gjelder kjemikalieeksponering og helseeffekter i den norske oljeog gassindustrien Hva er status når det gjelder kjemikalieeksponering og helseeffekter i den norske oljeog gassindustrien OLF, Forus 4. November 2011 Steinar Aasnæss St. meld 29 (2010-2011) Felles ansvar for eit godt og

Detaljer

best. nr. 537 ORIENTERING Helserisiko ved muggvekst på trelast

best. nr. 537 ORIENTERING Helserisiko ved muggvekst på trelast best. nr. 537 ORIENTERING Helserisiko ved muggvekst på trelast Utarbeidet av Wijnand Eduard og Erik Melbostad ved Statens arbeidsmiljøinstitutt, Per Sandven ved Statens Institutt for Folkehelse, Lars Toftegaard

Detaljer

Godkjent bedriftshelsetjeneste

Godkjent bedriftshelsetjeneste Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 578 Godkjent bedriftshelsetjeneste en god hjelper for din bedrift Foto på side 1: Colourbox.no Utarbeidet juni 2004 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 4720,

Detaljer

Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker?

Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker? Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker? Finnes det risikoutsatte grupper i petroleumssektoren? Seminar Petroleumstilsynet 4. Desember 08 Steinar

Detaljer

Follo Bedriftshelsetjeneste AS

Follo Bedriftshelsetjeneste AS Follo Bedriftshelsetjeneste AS Johan K. Skanckesvei 1-3 1430 ÅS Sofiemyrtoppen skole v / Inger Benum Holbergs vei 41 1412 Sofiemyr Kopi skal sendes til: Verneombud Kopi er sendt til: Espen Halland Deres

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse * Hva er bedriftshelsetjeneste(bht)? - lov og forskrift * Hvorfor BHT? - forebygge og overvåke arbeidsmiljø og arbeidshelse * Hvordan

Detaljer

Økt komfort gir økt effektivitet

Økt komfort gir økt effektivitet Økt komfort gir økt effektivitet Bygg+ 2016, Oslo 1. juni 2016 Britt Ann Kåstad Høiskar NILU- Norsk Institutt for Luftforskning NILU Norsk Institutt for Luftforskning Grunnlagt i 1969 som et miljøinstitutt

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne

Detaljer

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet Om Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven,, Stoffkartotekforskriften er en statlig etat, underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Etatens oppgave er å føre tilsyn med at virksomhetene følger arbeidsmiljølovens

Detaljer

Forventninger til industriens utslippskontroll

Forventninger til industriens utslippskontroll Forventninger til industriens utslippskontroll 2748 2010 Det er svært viktig med god kvalitet på utslippsdata fra industrien. Dataene brukes blant annet av myndighetene til å følge opp at bedriftene overholder

Detaljer

Risikoutsatte grupper i Apply Sørco

Risikoutsatte grupper i Apply Sørco Risikoutsatte grupper i Apply Sørco AGENDA Krav om kartlegging av Risikoutsatte grupper Metode for kartlegging av risikoutsatte grupper i Apply Sørco Mapping Health (Risikoreduserende tiltak, arbeidsmiljøfaktorer)

Detaljer

Norsk Industri Oscars gate 20 0306 Oslo - Tlf 22 59 00 00 - Faks 22 59 00 01 www.norskindustri.no

Norsk Industri Oscars gate 20 0306 Oslo - Tlf 22 59 00 00 - Faks 22 59 00 01 www.norskindustri.no HMS informasjon - 1/06 Helsefarer ved varmt arbeid på overflatebehandlet materiale Livsfarlig lungesykdom etter sveising på malte overflater Det er påvist flere tilfeller av akutt alvorlig lungesykdom

Detaljer

LAVTEMPERATURASFALT. Norsk Asfaltforening, fagdag Verona 6.oktober 2011. Roar Telle, Veiteknisk Institutt

LAVTEMPERATURASFALT. Norsk Asfaltforening, fagdag Verona 6.oktober 2011. Roar Telle, Veiteknisk Institutt LAVTEMPERATURASFALT Norsk Asfaltforening, fagdag Verona 6.oktober 2011 Roar Telle, Veiteknisk Institutt LAVTEMPERATURASFALT Fordeler med LTA: Reduksjon av utslipp av klimagasser Reduksjon av energiforbruk

Detaljer

Arbeidstilsynets publikasjoner Best.nr. 586. Få orden på kjemikaliene

Arbeidstilsynets publikasjoner Best.nr. 586. Få orden på kjemikaliene Arbeidstilsynets publikasjoner Best.nr. 586 Få orden på kjemikaliene Utgitt første gang i 2004 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus, 7468 Trondheim Desember 2006 Publikasjonen har fått ny design.

Detaljer

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet ID 300 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Ansvarlig Steinar Hoftaniska Høgsve Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet Risikovurdering

Detaljer

Lover og forskrifter. Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Lover og forskrifter Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek, Lover og forskrifter Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek. 2 Innhold INNHOLD... 2 HELSESKADER (JF.

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN Postboks 7800 5020 BERGEN TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG

UNIVERSITETET I BERGEN Postboks 7800 5020 BERGEN TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 22.01.2010 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Petter Flo tlf 915 61 122 UNIVERSITETET I BERGEN Postboks 7800 5020 BERGEN TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG Vi viser til

Detaljer

3M Norge A/S Postboks 100 2026 Skjetten Telefon: 63 84 75 00 Telefax: 63 84 17 88

3M Norge A/S Postboks 100 2026 Skjetten Telefon: 63 84 75 00 Telefax: 63 84 17 88 3M Norge A/S Postboks 100 2026 Skjetten Telefon: 63 84 75 00 Telefax: 63 84 17 88 ======================================================================== HMSDATABLAD (Helse, Miljø og Sikkerhetsdatablad)

Detaljer

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet ID 296 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Ansvarlig Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet Risikovurdering med fokus på inneklima

Detaljer

dieseleksos Fremtidens løsninger i dag

dieseleksos Fremtidens løsninger i dag Å bli utsatt for dieseleksos Fremtidens løsninger i dag Hva er dieseleksos? Dieseleksos består av forbrenningspartikler og eksosgasser. Flere av gassene og de organiske stoffene som slippes ut er vist

Detaljer

Arbeidsmiljø ved avløpsanlegg

Arbeidsmiljø ved avløpsanlegg Arbeidsmiljø ved avløpsanlegg Seniorinspektør Alf Bratteng Arbeidstilsynet Nord-Norge alf.bratteng@arbeidstilsynet.dep.no Tlf: 78 95 44 88 Mob: 950 55 551 1 Disposisjon 1. Aktuelle lover, forskrifter,

Detaljer

Liste for bestilling av risikobaserte arbeidshelseundersøkelser fra bedriftshelsetjenesten (BHT)

Liste for bestilling av risikobaserte arbeidshelseundersøkelser fra bedriftshelsetjenesten (BHT) Liste for bestilling av risikobaserte arbeidshelseundersøkelser fra bedriftshelsetjenesten (BHT) 1. Innledning I henhold til arbeidsmiljøloven skal arbeidsgiver overvåke de ansattes helse. I forskrifter

Detaljer

Arsen i fiskefôr er det et problem?

Arsen i fiskefôr er det et problem? Arsen i fiskefôr er det et problem? Heidi Amlund, Marc H.G. Berntssen, Anne-Katrine Lundebye Haldorsen og Kåre Julshamn, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), Postboks 2029 Nordnes,

Detaljer