Risiko og arbeidsrutiner ved arbeid. på avløpsanlegg! A L N E

Transkript

1 Risiko og arbeidsrutiner ved arbeid på avløpsanlegg!

2 rbeidsmiljø på avløpsrenseanlegg. alsnes Filter arbeider for å utvikle gode driftsrutiner uten å skape panikk. Helse, Miljø og sikkerhet i praksis er definisjon og tiltak mot risikofaktorer. HM utvikles best i samråd med kunde. (slik får man også bedre leveranser)

3 Tema ov og rett nsvar Risikoer på avløpsanlegg Forenklet risikoanalyser Hvordan komme i gang Rutinebeskrivelse ødvendig verneutstyr / eksempel på tiltak

4 Hovedutfordring Å komme i gang med arbeidet på en slik måte at tiltak blir enkle og naturlig å gjennomføre! Å beskytte seg mot biologiske påvirkningsfaktorer Kartlegging og gjennomføring av nødvendige tiltak

5 ov og rett

6 For enkelhets skyld? Først må man finne de praktisk kravene rbeidsmiljøloven Gir ingen konkrete krav, bare henvisninger bl.a.til Forskrifter til M rbeid ved avløpsanlegg Vern for eksponering for biologiske faktorer på arbeidsplassen Veiledning til M Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen dministrative normer for forurensing i arbeidsatmosfæren Kommentarer og veiledninger til forskriftene

7

8 Forskrift om arbeid ved avløpsanlegg Definerer ansvarsforhold Definerer arbeidsgivers plikter Definerer en del av arbeidstakerens plikter Definerer enkelte tiltak som Tilgang på åndedrettsvern Øyespylingsmuligheter Innbygging og ventilasjon Forsvarlig renhold Kommunikasjonsmuligheter Helseundersøkelse og vaksinasjoner (stivkrampe, Poliomyelitt og Hepatitt.)

9 Forskrift om vern av arbeidstakerne mot farer ved arbeid med biologiske faktorer Definerer Biologiske faktorer levende mikroorganismer som for eksempel bakterier, virus, sopp, parasitter som kan overføre infeksjon eller giftvirkninger hos mennesker. Også genmodifiserte mikroorganismer er omfattet av forskriften. Direktoratet for arbeidstilsynet har utarbeidet en veiledning til forskriften Forskriften krever at arbeidsgiver kartlegger hvilke biologiske faktorer som brukes i virksomheten t arbeidsgiver iverksetter nødvendige tiltak for å begrense risikoen for smitte o.l.

10 Gitte pålegg fra rbeidstilsynet

11 To hovedrisikoelementer 1. GR 1. Gasser fra avløpsvann og slam 2. Gift i vann 2. Påvirkning av biologiske faktorer 1. Bakterier i vann og luft 2. Virus i vann og luft 3. opp Risiko for slike påvirkninger utsetter man seg for på alle avløpsrenseanlegg i mer eller mindre grad. vløpsarbeidere er spesielt utsatt

12 Biologisk påvirkning kan være betydelig lt arbeid med avløpsvann i kloakkrenseanlegg, pumpestasjoner og på ledningsnett kan føre til høye konsentrasjoner av levende og døde mikroorganismer i luften. Mikroorganismene holder seg svevende i lang tid i små dråper eller partikler (bio-aerosoler). Direkte sprut eller annen kontakt med avløpsvann gir også høy eksponering. Ved slambehandling kan mengden av mikroorganismer i luften være stor. Bioaerosolene fra avløps- og kloakkanlegg kan føre til hodepine, tretthet, irritasjon av slimhinner, nedsatt lungefunksjon, kvalme, diaré, leverbetennelse og influensaliknende plager med feber.

13 -Coli ser jo ganske feminine ut? et utall av varianter av tarmbakterier

14 Viktigste helserisiko

15 Viktigste helserisiko

16 Viktigste helserisiko

17 ksempel på problem

18 Regelverket gir ingen konkretisering for Internkontroll Intern-rutiner må utarbeides av anleggseier og driftspersonalet i fellesskap Rutinene må tilpasses driftssituasjon Tiltak må prioriteres av anleggseier Personlig sikring, vaksinering, helsekontroll Tid til planlegging Tid til gjennomføring Ressurser til nødvendig utstyr

19 Rutiner bør baseres på en enkel risikoanalyse

20 till følgende spørsmål i kartleggingen

21 Hvordan enkel risikoanalyse?

22 Gjennomgå og lag prosedyrer for Bruk av kran, talje og annet løfteutstyr Bruk av verneutstyr, når og hvordan. Bruk av Gassmålere Renhold og vedlikehold av maskiner og anlegg rbeid med automatisk startende maskiner rbeid på elektrisk anlegg rbeid i sumper og grøfter Kryssing av arbeidsoppgaver ; Vann - vløp Varslingsrutiner Kontroll av ventilasjon Kontroll av verneutstyr vviksbehandling

23 tart planlegging enkelt: Beskriv og kartlegg. ksempel rbeidsoppgave Potensielle farer 1. Tømme slam 2. rbeid i sump Kontakt med sykdomsfremkallende bakterier eller virus Fallskader Kontakt med sykdomsfremkallende bakterier og virus Risiko Tiltak Åndedrettsvern, tildekking ansikt og hud. Gassmåler. Hygiene om 1. amt fallsikring og minst to arbeidere sammen 3. Kontroll og vedlikehold av renseutstyr/siler Kontakt med sykdomsfremkallende bakterier eller virus. Klemskader elektriske støt 8 om 1. amt frakoble el og godkjent løfteutstyr - kraner

24 ksempel på enkel Jobbanalyse m/ tiltak Type arbeid: Fylling av jernklorid fra tankbil Jobboperasjon trinnvis Pot. Farer nbef, tiltak 1 Bil ankommer anlegget Ingen Vannslange lagt ut før bil ankom. 2 jåfør legger ut slange for fylling 3 jåfør starter kompressor og skaper trykk i systemet. Observatør åpner ventil Ingen Fare for sprut ved lekkasje. 4 Fylling ekkasjer overfylling Observatør til stede Verneutstyr brukes. Observatør til stede Observere fylling bruk verneustyr 5 Ved avsl. tenges ventiler Fare for sprut Observer + verneutstyr 6 Ventiler og slanger blåses rene Fare for sprut Verneutstyr 7 Hendelse; lekkasje Fare for kontakt pyl med vann

25 Tiltak må ivareta tilgang på nødvendig utstyr Regelmessig nedvasking av anlegg Klær og sko for ulike oppdrag Unngå kryssing vann avløp. Obs bil! gen vaskemaskin Beskytte hud mot væskekontakt Hansker, masker ved spyling Dusjmuligheter på anlegget, øyeskylling Åndedrettsvern Gode friskluftsmasker Gassmålere ukkede vaskerer og lignende Tetting og innbygging av åpne slam/avløpskilder Oppgradering av ventilasjon

26 Gass ved arbeid i sumper, grøfter, pumpesatsjoner, tette slamrom mm Følgende gasser kontrolleres før arbeid igangsettes - : Mengde Hydrogensulfid Mengde eksplosive gasser (Metan) Mengde oksygen( min. 20 ppm )

27 ikkerhetssele ved bruk i sumper Komplett utstyr bør bestå av: Vest eller sele Forankringskrok Fallblokk fluktapparat Hjelm

28 rbeide nede i pumpestasjon (under bakkenivå) Det skal alltid stå en sikkerhetsvakt oppe på toppdekke. I tillegg skal den som går ned ha på seg: gassmåler hjelm

29 Bruk av fluktutstyr og friskluftmaske Ved evt.gassalarm under arbeide under bakkenivå skal fluktutstyret tas på for deretter omgående å gå ut.

30 Risikotiltak er mer enn fallsikring Gass, virus og bakterier i væsker og aerosoler er de mest alvorlige risikofaktorene år man kommer dagen etter vil luft og klær her være full av bakterier og virus.

31 De finnes overalt på et dårlig rengjort anlegg Manglende renhold gir grobunn for virus og bakterier

32 Beskyttelse av luftveiene er det aller viktigste, men renger ikke se slik ut

33 Filterbeskyttelse Åndedrettsapparater Mot partikler, støv og røyk (aerosoler). Mot gasser/damp. Kombinert beskyttelse mot gasser og partikler. Filterbeskyttelse Trykkluftsapparat med slange. Pressluftapparat. Filterbeskyttelse kan bestå av filtermaske, halv- eller helmaske med gass- og/eller partikkelfiltre, samt friskluftmaske tilkoblet batteridrevet vifte med filtre.ved filterbeskyttelse må oksygeninnholdet i luften være høyere en 17 %. Gassfilter beskytter mot gasser og damp, mens partikkelfilter beskytter mot partikler. Ved samtidig forekomst av gass, damp og partikler benyttes et kombinasjonsfilter. Filterbeskyttelse med gassfilter må bare benyttes når forurensingen kan identifiseres gjennom lukt eller smak. Dersom konsentrasjonen av gasser, damp eller partikler er ukjent, og/eller ved øyeblikkelig fare for liv eller helse, er filterbeskyttelse ikke tilstrekkelig. Dette gjelder også ved mistanke om kullos.

34 Partikkelfilteret er et mekanisk filter som fungerer på samme måte som en sil. evetiden avhenger av støvkonsentrasjonen, samt brukers pustehastighet. Byttes ut når pustemotstanden blir for stor. Beskytter mot (eksempler) Filterklasse Partikkelstørrelse Filtreringsgrad P1 Faste partikler. Brukes dersom støvet er ufarlig. > 1,0 my > 80 % P2 P3 Faste og/eller væskeholdige partikler. De fleste typer støv, f eks støv som oppstår ved slipearbeid. Faste og væskeholdige partikler. Brukes når støvet inneholder giftige partikler, virus og kreftfremkallende stoffer, som f eks asbest. > 0,3 my > 94 % > 0,3 my > %

35 Vedlikehold av utstyr krever beskyttelse av åndedrett (ikke friskluft) Fakta om vernemasker: Blir klassifisert etter internasjonale standarder (P2- eller P3- masker) kal verne bruker mot at forurensninger av partikler, gasser og damp kommer inn i luftveiene Kravet til totallekkasje er strengere for P3- enn for P2-masker.

36 ngangsutstyr for å hindre å smitte Teknisk sjef og andre følsomme mennesker som kommer på besøk

37 alsnes Filter tilbyr sine kunder personlig gjennomgang og planlegging av rutiner sammen med opratørene! Vår suksses avhenger av friske og fornøyde kunder.

38 Hysteria kan også ødelegge jobben vår. Det må vi unngå! Takk for meg!