Å være hjelper, yrkesrisiko og selvivaretagelse Tidlig Inn 0-24 samling Tromsø v/ Anders Lundesgaard RVTS-nord

Transkript

1 Å være hjelper, yrkesrisiko og selvivaretagelse Tidlig Inn 0-24 samling Tromsø v/ Anders Lundesgaard RVTS-nord

2 Skal vi være gode på å ta vare på andre må vi være gode på å ta vare på oss selv!

3 Å være hjelper: En kilde til læring og utvikling Får større faglig forståelse Blir stadig dyktigere til å kommunisere Kan håndtere krevende situasjoner.

4 Å være hjelper: En kilde til mening og identitet Fått en dypere forståelse om hva det vil si å være menneske. Har fått eget liv i perspektiv. Er blitt mer tolerant, har fått en dypere respekt for mennesker.

5 Utbrenthet «Et psykologisk syndrom som består av følelsesmessig utmattelse, depersonalisering og redusert arbeidsprestasjon» (Maslach, 1982 i Bang, 2006). En ytre konflikt i forhold til egne omgivelser. En indre konflikt i forhold til egne idealer. (Bang, 2006).

6 Utbrenthet Utmattelse, tomhet pga. overanstrengelse Problemer med regulering av nærhet og avstand til klienter. Distansering, kynisme, (men også overinvolvering). Redusert arbeidsprestasjon:

7 Utbrenthet, en ytre konflikt. Misforhold mellom ytre krav og det man makter Utfordringer i mengde arbeid, intern oppgavefordeling og forventninger. Vansker i forhold til kolleger. Utbrenthet, en indre konflikt: Misforhold mellom indre krav og det man makter Går utover selv-følelsen, uforenlig med selv-bildet. Går utover forhold til kolleger.

8 Å brenne seg ut : en prosess Å trekke seg tilbake, isolere seg Endret forhold til klienter Devaluere seg selv, eget og andres arbeid. Mental og fysisk utmattelse: Somatiske plager: Nedsatt immunforsvar kronisk tretthet, Søvnvansker Emosjonelle problemer: irritasjon/sinne/angst. Depresjon, avmaktsfølelse. Verdiløshet, tap av mening.

9 Medfølelsestretthet. (FIGLEY 1995) Slitasje som følger av kontakt og medfølelse er nærmest en kalkulert risiko når vi arbeider med mennesker: Det er en forbindelse mellom empatisk evne og stress Empati kan også være risikofylt fordi følelser smitter.

10 Sekundær /vikarierende traumatisering.

11 Traumatiserte mennesker befinner seg i en tilstand hyperarousal eller overaktivering, med skvettenhet, lett mobiliserbar aggresjon eller desorganisering. eller i tilstander av hypoarousal, eller underaktivering preget av passivitet, nummenhet eller apati. Dette setter sitt preg på omgivelsene gjennom atmosfæren som oppstår som følge av frykt og usikkerhet. Dette gjelder både pårørende og hjelpere/ behandlere

12 livsanskuelse og mening Vikarierende traumatisering Samme reaksjoner som klienter med komplekse traumer : PTSD symptomer, søvnvansker, depresjon, sinne, Skyldfølelse, angst, rus.. Endringer i synet....på seg selv..på andre.. Endringer i Basal trygghet og tillit

13 Kroppslige reaksjoner Hyperaktivering; på vakt, skvetten, anspent, muskelspenninger. Nummenhet, apati, tomhetsfølelse Søvn problemer og mareritt Endret matinntak, spiser for mye/for lite Fordøyelsesproblemer Nedsatt immunforsvar

14 Kroppslige symptomer somatiske symptomer. medisinsk uforklarlige symptomer Somatisering smertetilstander

15 Mentalisering og mentaliseringssvikt Begrepet belyser sammenhengen mellom evne forstå egne følelser og til å tolke sosiale signaler. Sterke belastninger over tid(eks:relasjonstraumer) kan føre til en svekkelse av begge dimensjoner: Kontakt innover med egen kropp og egne følelser. Kontakt utover i forhold til å leve seg inn og tolke andre menneskers tanker og følelser.

16 Overføring og motoverføring (psykoanalyse) Den ubevisste innflytelse av egen emosjonell erfaring og tilknytningshistorie. Ubevisst overføring av egne følelser på andre. Fra overføring og motoverføring til intersubjektivitet. Begge parter i et samspill er bidragsytere til det emosjonelle klimaet (også hjelperen).

17 Projektiv identifikasjon og splitting (Melanie Klein 1946) Ubehagelige og uønskete deler av selvet blir projiserte på den andre. «Splitting»: oppdeling godt og ondt. det «onde» kan eksempelvis bli projisert på andre.

18 Stresset, irritabel, sint,kritisk, søvnløs, begynnende misbruk, Rolig, Konsentrert, Oppmerksomt tilstede Reflektert, bevisst, klok, Hvordan er vår egen tilstand? Apatisk pessimistisk /desillusjonert utilstrekkelighet, Sliten,tom fjern Ikke kontakt med kropp

19 Fysisk eller somatisk empati. (Rotschild, B. 2006) Emosjonell smitte: Speiling av kroppsholdning og ansiktsuttrykk. Speiling er etterligning = å føle den andre Speilnevroner (ibid.) (Gallese et al.1996) Skille mellom følelser og emosjoner (Damasio, 1995) Emosjoner = det kroppslige grunnlaget for følelser. Uro,spenninger osv.. Følelser = emosjoner som når opp til bevisstheten og blir satt ord på.

20 Facial feed-back hypothese (Ekman, 1972) Speiling av mimikk \ ansiktsuttrykk. endring av ansiktsuttrykk = endring av affekt /fysiologi. Sint = økt aktivering Avsky = redusert aktivering

21 Øvelse somatisk empati Veksle på fortelle en mildt ubehagelig historie fra praksis. Lytteren speiler historien og beskriver somatisk empati i form av : Fysiske, emosjonelle, sanselige, kognitive reaksjoner

22 Somatisk speiling er fundamentalt i kommunikasjon (Rotchild B 2006) Synkronisering av affekt viktig evolusjonsmessig. Alle følelser ansiktsuttrykk og kroppsholdninger har et fysisk korrelat / mønster i aktivering. Ubevisst speiling = endringer i det autonome nervesystem. Muskulære spenninger speiles ubevisst Holdning og mimikk kan bli bevisst iscenesatt og etterlignet Derav fører også til fysiologiske og følelsesmessige endringer

23 Ubevisst vs. bevisst speiling Det utgjør forskjellen. Forskjellen er mindfullness. (Årvåkenhet og bevissthet)

24 Mindfullness: å mobilisere kroppen og sinnets ressurser Oppmerksomt nærvær: å være tilstede Å roe ned sinnet Fokus på pust. Oppmerkomhet på kropp. Vekke sanser Saktere bevegelse. Balanse mellom ro/hvile og aktivitet.

25 Krefter og energi

26 Balanse og harmoni

27 Aksept og vennlighet Arbeid med mennesker i vanskelige livssituasjoner skaper ofte følelse av utilstrekkelighet ved at vi blir overveldet. I neste omgang kan det gjøre oss mer selvkritiske og mindre tilfredse med utføringen av eget arbeid. Noen strever med å ha et vennlig blikk på seg selv.

28 Aksept og vennlighet Bli bevisst egne tema som overdreven perfeksjonisme og negativt syn på seg selv. Et vennlig blikk, (selv)aksepterende atmosfære og fjerner frykt og prestasjonsangst. Aksept uten fordømmelse gjør det lettere å få til endring.

29 Å regulere hverandre Betydningen av emosjonelle bånd for regulering av følelser/stress. Betydning av veiledning og dialog. Sammenhengen mellom arbeidsklima i personalgruppen og mestring av stress.

30 Betydning av følelsesmessig regulering og inntoning i utvikling Omsorgspersonen justerer sin indre tilstand i forholdet til barnet. ikke-verbale signaler (øyekontakt, ansiktsuttrykk, tonefall, gester, kroppsstilling, reaksjonsstyrke og timing) deles og koordineres. Barnet får en opplevelse av å være i kontakt og bli forstått. En indre fornemmelse av balanse og støtte i reguleringen av egen kroppstilstand, følelser og sinnstilstand.

31 Betdyning av trygg tilknytning for psykisk helse Gjennom dagligdagse situasjoner lærer barnet å forholde seg til foreldrene og til omverdenen. Mens barnet mates, stelles, trøstes.. knytter det seg gradvis til dem som gir det omsorg. Det danner en trygg base for utforskning og læring om seg selv og andre.

32 Hjelperens selv-refleksjon: Hva trenger jeg? Avspenne følelser, tanker og kropp. Bevisstgjøring hva gir, hva tar energi, balansere det tunge med det lette. Legge merke til spenninger i kropp og sinn. Kjenne etter egne behov og egne grenser Bevisstgjøring refleksjon over egne reaksjoner og egen mønstre.

33 Styrking av den naturlige motstandskraft /resiliens. Opplevelse av mening og sammenheng. Fellesskap og tilhørighet. En opplevelse av å mestre Selv følelse. Kreativitet Humor

34 Resiliens og mindfullness for hjelpere

35 Forståelse, refleksjon, kontroll Å bli klokere Relasjon, tillit, godhet, nærvær, følelsesbevissthet, lekenhet. Rytme, balanse, bevegelse, pust, kroppsbevissthet,

36 Egenomsorg Finn tilbake til egne kilder: Natur, nære personer og nære ting. Aktiviteter hobbyer som roer sinnet. Fysisk aktivitet mindfullness, Yoga, bevegelse og pust.

37 Skal vi være gode på å ta vare på andre må vi være gode på å ta vare på oss selv!

38 Litterature: Bang, S. (2003). Rørt, rammet og rystet. Oslo: Gyldendal Akademisk. Dykema, R. (2006). How your nervous system sabotages your ability to relate. An interview with Stephen Porges about his Polyvagal theory. Nexus: Colorados Holistic Journal.

39 Kabat-Zinn, J. (1990). Full catastrophe living. Using the wisdom of your body and mind to face stress, pain and illness. New York: Bantam. Figley, C. (1995). Compassion fatigue. Coping with secondary traumatic stress disorder in those who treat the traumatized. New York: Brunnel/Mazel. Fonagy, P. (2005). Affect regulation, Mentalization and the Development of the Self. New York: Karnac. Goleman, D. (1988). The meditative mind: The varieties of meditativve experience. New York: Tarcher/Putnam Books.

40 Levine, P. (1997). Væk tigeren. Helbredelse av traumer. Købenahavn: Borgen Forlag. Ogden, P. & Minton, K. (2000). Sensorimotor psychotherapy: One method for processing trauma. I Anstorp, T., Benum, K. & Jakobsen, M. (2006). Dissosiasjon og relasjonstraumer - integrering av det splittede jeg. Oslo: Universitetsforlaget. Rotschild, B. (2006). Help for the helper. The pychophysiology of compassion fatigue and vicarious trauma. New York: Norton & Company.

41 Steele, K., Hart van der O., Nijenhuis E.R.S., (2006). Faseorientert behandling av kompleks traumatisering. Vøllestad, J. (2007). Oppmerksomt nærvær: Meditative teknikker som utgangspunkt for psykologisk behandling. Weele, J. van der (2006). Styrk den indre veggen. I Anstorp, T., Benum, K. & Jakobsen, M. (2006). Dissosiasjon og relasjonstraumer - integrering av det splittede jeg. Oslo: Universitetsforlaget.