Sekundært traumatisk stress hos hjelpere. Stavern, Heidi Ranvik Jensen Psykiater

Transkript

1 Sekundært traumatisk stress hos hjelpere Stavern, Heidi Ranvik Jensen Psykiater

2 Stikkord Empati/biologi Stress Sekundærtraumatisering/omsorgstretthet Sårbarhet/mestring Bevissthet organisasjon/individ Grenser Jobbengasjement Påfyll i eget liv Støtte og omsorg

3 Å være en hjelper Hvordan blir du personlig påvirket og berørt? Hvordan kan vi ta vare på oss selv?

4 Empati Vår evne til innlevelse i en annen persons tankemessige eller følelsesmessige situasjon Vårt viktigste verktøy for å hjelpe andre Tveegget sverd følelser er smittsomme

5 Empati og biologi Monkey see, monkey do (Rizzoalitti & Vittorio, -96). Speilnevroner aktiverer tilsvarende kroppslig og emosjonell respons - vi er biologisk utrustet til å kunne kjenne og føle andre sin lykke, smerte osv. Empati - ikke bare innlevelse i en annen persons følelser og tanker, men også kroppslige tilstand. «Mindfulness» tilstedeværelse og bevissthet på hva som skjer og hvorfor. (B Rothschild, 2006)

6

7 Stress En psykofysiologisk tilstand som oppstår på grunn av trusler, utfordringer eller endringer i livene våre. Stress oppstår når kravene vi møter er ute av balanse med mestringsmulighetene (Holland, A., 2005, vår oversettelse) Stress er et resultat av vedvarende ubehagelige eller vonde følelser (Nathanson, D. 1994) som oppstår når behovene våre frustreres

8

9 Fysiske plager og alvorlig sykdom: Hodepine muskelsmerter, hjerteproblemer, fordøyelsesproblemer, forhøyet blodtrykk, søvnproblemer, tung i kroppen Mentale reaksjoner: Redusert evne til problemløsning, konsentrasjonsproblemer, hukommelsesproblemer, kaotisk, Rastløshet, rigiditet Stress kan føre til Emosjonelle reaksjoner: Irritasjon, sinne nedstemthet, angst og depresjon, nummenhet, autopilot, adskilthet Atferdsmessige reaksjoner: Overaktivitet, underaktivitet, tilbaketrekking, uvanlig aktivitet, overdreven humor, kritiserende Spirituelle/eksistensielle reaksjoner: Behov for å redde verden, endret syn på verden, menneskeheten og seg selv, tvil/miste tro, miste mening

10 Charles R. Figley There is a cost to caring. Professionals who listen to clients`stories of fear, pain, and suffering may feel similar fear, pain and suffering because they care. Sometimes we feel we are losing our own sense of self to the clients we serve C.R. Figley 1995

11 Sekundært traumatisk stress (STS) Dilemmaer: Er det riktig å snakke om traumatisering når en person ikke selv har vært direkte eksponert for det traumatiske? Er det riktig å patologisere hjelperes reaksjoner?

12 Forekomst STS hva sier forskning? Stressreaksjoner, påtrengende minnebilder, unngåelse - v/ mange traumatiserte klienter - voldtektsofre (Ghahramanlou & Brodbeck, 2000) - Personell som må forholde seg til barn involvert i ulykker (Dyregrov & Mitchell, 1992) - Sosialarbeidere i støttearbeid etter 11.sept. (Boscarino, Figley & Adams, 2004) Ikke økt forekomst (van Minnen & Keijsers, 2000) Traumeterapeuter generelt ikke vansker med å mestre arbeidskravene (Sabin-Farrell & Turpin, 2003)

13 Sekundært traumatisk stress (STS) «Compassion fatigue» - omsorgstretthet (Figley, 2002) Sekundær traumatisering/ (Figley, 1995, 2002) vikarierende traumatisering (Pearlman & Saakvitne, 1995) Utbrenthet

14 Omsorgstretthet Som følge av å empatisk lytte til overveldende traumatiske historier Ikke lenger istand til å opprettholde psykologisk distanse til klienten sin historie Deres smerte blir terapeutens smerte Overinvolvering, manglede grensesetting (Figley 1995)

15 Omsorgstretthet faresignaler! Psykisk og fysisk utmattelse Et forstyrret søvnmønster Føler seg nummen og distansert Føler mindre glede i å jobbe Følelsesmessig labil og irritabel Fysiske plager hodepine, magesmerter Bruker alkohol, mat eller medikamenter for å redusere stress og trøste deg selv

16 Sekundær traumatisering «Det fenomen at noen som arbeider med traumatiserte mennesker over tid gjennomgår en forandring mhp. sitt verdensbilde, sin holdning til seg selv og sine klienter. I tillegg kommer de til å lide av noen av de angst- og tilbaketrekningssymptomene som den primært traumatiserte lider av.» Susanne Bang, 2003

17 Psykologisk traume Ekstern plutselig og sjokkpreget psykisk påvirkning av overveldende omfang som: etterlater personen i en tilstand av midlertidig hjelpeløshet setter vanlige mestrings- og forsvarsmekanismer helt eller delvis ut av funksjon bryter ned personens eksisterende måte å strukturere persepsjon, interagere med andre og skape mening i handlinger. L. Mehlum 2014

18 Mulige forløp enkelttraume Mestring Sorgreaksjon Tilpasningsforstyrrelse Akutt stressreaksjon PTSD Patogenese Integrering/ kompensering

19 Traumereaksjoner Gjenopplevelse av traumet gjennom påtrengende minner, drømmer, flashbacks Unngåelse av stimuli knyttet til traumet; Nummenhet, følelsesmessig avflatning, distanse til andre mennesker Økt kroppslig aktivering; søvnvansker, irritabilitet, Sinneutbrudd, konsentrasjonsvansker, overdreven Vaktsomhet, skvettenhet, økt reaksjonsberedskap

20 Traumer og eksistensiell betydning: Konfronteres med vår egen sårbarhet Et traume svekker den grunnleggende opplevelsen av at verden er et godt sted, at mennesket er godt, at livet er meningsfullt og at en selv har verdi som menneske Torkil Berge psyk.tidsskriftet febr.2005

21 Symptomer på sekundærtraumatisering Nedsatt faglig selvbilde Mer depressivt syn på livet Tilbaketrukket fysisk og følelsesmessig Innskrenket håp og tillit Dårlig samvittighet for å ha det bra selv Mistillit til andre Rystet verdensbilde Mister tro/mening med livet (Tidsskrift Sykepleierfaglig Veiledning, T. Bøe Norrman, 2006)

22 Symptomer, forts. Det negative overskygger det positive Økt behov for sikkerhet og kontroll Overbeskytter barna Intimitet; problematisk å ha de nærmeste tett inntil seg, også mer vanskelig å møte deres små bekymringer empatisk Nedsatt konsentrasjon Gjenopplevelser av pas. traumer (tanker, bilder, mareritt) (Tidsskrift Sykepleierfaglig Veiledning, T. Bøe Norrman, 2006)

23 Reaksjoner hos hjelpere To motoverføringstendenser hos hjelpere Som forlater sitt empatiske ståsted og mister sin evne til innlevelse: Tilbaketrekning (distanse, benekte, bagatellisere) Overinvolvering (svinger følelsesmessig med klienten, føler seg sårbar og labil)

24 Utbrenthet «Stressreaksjon i arbeidet med mennesker og deres problemer, som består av følelsesmessig utmattelse, depersonalisering og redusert personlig arbeidsprestasjon» - en konflikt mellom hjelperen og det ytre systemet - en konflikt i hjelperen mellom hans idealer og det han har mulighet for å oppnå. - Å føle seg mer og mer inkompetent Christina Maslach, 1982

25 Utbrenthet spesielt forbundet med Faktiske jobbkrav fysisk og kognitiv arbeidsbelastning, tidspress, følelsesmessig krevende pasientkontakt, skiftarbeid Mangel på jobbressurser som støtte og tilbakemelding fra ledelsen, deltakelse i beslutningstaken, tilbakemelding på prestasjoner, oppgavevariasjon.

26 Risikofaktorer

27 Traume relatert stress; viktige faktorer Arbeidets art Traumets alvorlighetsgrad, detaljerte beskrivelser, graden av ondskap Pågående traume Arbeidets omgivelser Muligheten for å be om hjelp/avlastning Felleskap vs isolasjon Arbeidsbetingelser jobbe/hvile/overarbeidet Omgivelsens bevissthet/ anerkjennelse av det arbeidet du utfører Personen Pågående annet stress i livet Egen traumehistorie Personlighet, verdier, tro, karakter, mestringsstrategier

28 Individuelle risikofaktorer Samvittighetsfull Høye indre standarder Omsorgsfull, givende Lav sosial støtte Høyt stress i privatliv Tidligere traumehistorie som har medført negative mestringsstrategier (f.eks. ikke uttrykke eller unngå følelser). Meadors et al 2008

29 Vår sensitivitetstype Vi mennesker er ikke alltid er så konstruktive sammen som vi og ønsker. Det kan vi gjøre noe med. Vi begynner her, - ved å reflektere litt over våre egne reaksjoner. Seperasjonssensitive Prestasjonssensitive Trygghetssensitive

30 Hvorfor er det ikke tilstrekkelig med kunnskap alene? Hjelpernes selvbeskyttelse Reluctant to question children about traumatic experiences in order to prevent own vicarious traumatization (Hesse, 2002) Samme funn (Jonkowski, 2003; Pynoos et al, 1996, Camerlengo, 2002) Hjelpernes sårbarhet Barnevernarbeidere: 60% depression; 52% reported professional impairment as a result of distress (Siebert, 2002) Barnevernarbeidere: 68% en eller flere adverse experiences (violence, abuse and neglect). 33% adverse experiences before the age of 13 (Maunder et al 2010)

31 Sårbarhet Jeg vil bære min sårbarhet med varsom stolthet som et vakkert smykke nær mitt hjerte. Der - under stødige skuldre på lett vaklende føtter vil jeg hegne om den. Jeg vil fortelle deg at livets berøringer ikke er mulig uten sårbarheten. H.R.Jensen

32 Hjelpekunst.

33 Lytt til kroppen, den kan snakke! Bli kjent med egne stress-reaksjoner Øv opp evnen til oppmerksomt nærvær

34 Toleransevinduet For høy aktivering: Følelsesmessig reaktiv og impulsiv. Vansker med å sove, mareritt. Hyperaktiv, rastløs og eksplosiv aggresiv atferd. Høy aktivering Toleransevinduet * Optimal Aktiveringssone Lav aktivering Ogden and Minton (2000) *Siegel, D. (1999) For lav aktivering Følelsesløs, nummen, utkoplet, tilbaketrukket, avslått. Ute av stand til å gjøre en innsats. Kan framstå som om han/hun ikke bryr seg, uinteressert.

35 Motvirke omsorgstretthet og sekundær traumatisering - Stress management Awareness bevissthet/være oppmerksom Individ / organisasjon Balance balanse Jobbe/hvile/spise/trene Avstand/nærhet Beskyttelse/grenser Connections kontakter/relasjoner støttende relasjoner Felleskap/veiledning/faglig sosialt ( ABC`s of addressing Secondary traumatization Saakvitne & Pearlmann 1996)

36 På arbeidet Ta vare på egne grenser Klare rammer Variasjon i saker og oppgaver Ikke for mange «tunge» saker Ta pauser, strekk på beina, luft ut, børst vekk, grunning, pust

37 På arbeidet, forts. Faglig oppdatering, kurs, videreutdanning Veiledning Faglig nettverk Sosial støtte og tilbakemelding Stimulere medvirkning i ledelse Hyggelige arbeidsomgivelser Individuell oppfølging dersom behov Opprettholde følelsen av mening; verdien av vår jobb

38 Påfyll To «happinessøvelser» som virker: Notere tre ting som gikk bra i løpet av dagen Identifisere sterke sider og bruke disse på nye måter

39 Påfyll Utbrenthet Jobbengasjement Faktiske jobbkrav medvirkende Faktiske jobbkrav er i liten grad medvirkende Mangel på ressurser Positive ressurser

40 Jobbressurser Jobbkrav

41 Hva gir jobbengasjement? Sosial støtte Positive tilbakemeldinger fra lederbeslutningsfrihet Muligheter for opplæring Kontroll over tidsbruk og arbeidsmetoder Balansert arbeidsmengde Føle seg rettferdig behandlet Verdier som sammenfaller med egen organisasjon

42 Det beste rådet vi gir til våre kolleger angående deres private liv, er å ha et. Pearlman og Saakvitne, 1995

43 Egenomsorg Sett realistiske mål, ha realistiske krav til deg selv Sett grenser, gi beskjed. Skille mellom jobb og privatliv Ha andre interesser Pleie det sosiale liv Gjør ting du liker ha velvære og trivsel!

44 Egenomsorg Sørg for nok søvn Spis godt og ikke minst riktig Vær fysisk aktiv Vær forsiktig med alkohol, eller styr unna! Ta jevnlige pauser fra stressende aktiviteter SØRG FOR AT DU LER HVER DAG! Uttrykk deg, fortell andre hvordan du har det. Gi andre «lov» til å gi deg omsorg, og ta vare på deg.

45 Øvelse Tenk over hva som gir deg påfyll i ditt liv. (Aktiviteter, samvær, kulturopplevelser, osv.). Skriv ned ca. 5 punkter. Bestem deg for en god ting du vil gjøre for deg selv de neste dagene

46 Team omsorg Tre sentrale prinsipp Individualisering Enhver reagerer på sin unike måte Normalisering Det er naturlig å få reaksjoner når man jobber empatisk overfor pasienter med forferdelige historier, og det finnes en naturlig helbredelses prosess for oss alle Egenmestring Den enkelte må selv være endringsagent i eget liv (Etter Munroe et. Al 1995)

47 Støtte og omsorg for terapeuten (fra art. i NPF 2005, nr 42, av T Berge; Sekundærtraumatisering, vikarierende traumatisering og omsorgstretthet ) Være bevisst, gyldiggjør og anerkjenn egne reaksjoner For eksempel opplevelse av hjelpeløshet, irritasjon, overveldelse, skam Snakk med kolleger Om egne reaksjoner og utfordringer, men trenger ikke å gi detaljert beskrivelse av de grusomheter pas. har opplevd.

48 Vekst Å arbeide med andre menneskers eksistensielle problemer gir hjelperne en sjanse til å utvikle seg personlig Kan gi hjelpere en økt dybde i perspektivene omkring liv og død Illusjoner om verden kan bli utfordret, men håp og tro også styrkes, livsperspektiv endres, og interesse for andre forsterkes Bang, S. (2003). Rørt, rammet og rystet. Faglig vekst gjennom veiledning. Oslo: Gyldendal akademisk

49 HUSK! Å være profesjonell betyr: Å bli berørt Å innse sine begrensninger Å tørre å be om hjelp Å tillate oss å la oss berike av kontakten med andre mennesker

50 Litteratur: «Rørt, rammet og rystet» Faglig vekst gjennom veiledning. Forfatter: Susanne Bang «Help for the Helper.» Self-Care Strategies for Managing Burnout and Stress. Forfatter: Babette Rotschild

51 Litteratur, forts. «Sekundærtraumatisering, vikarierende traumatisering og omsorgstretthet» T. Berge, Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 2005, 42, kjenn+deg+selv.9ufrnuwi.ips -tiltak-ved-kriser-og-ulykker

52