Traumebevisst omsorg og praksis

Transkript

1 Fagdager for lærere i voksenopplæring Traumebevisst omsorg og praksis 15 August2016 Wibeke Hansteensen

2 Viktige begrep Belyse, berøre og bevege TFS Affektregulering Toleransevinduet Egenomsorg Sekundærtraumatisering Profesjonell Kjærlighet Arbeidsglede Sekundærvitalisering

3 Bestilling Hva kan læreren gjøre i møte med traumatiserte elever? - Og hva er mulig? Hva er god skole for voksne og barn som er flyktninger? Profesjonell ivaretakelse, grenser og grad av involvering. Sekundærtraumatisering vs. Sekundærvitalisering.

4 Møt Psykolog Per

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15 God traumebevisst praksis er en kompetanse, en holdning. Det handler om evne til å mentalisere, forstå egne følelsesreaksjoner, eget toleransevindu og egne traumeerfaringer. Hvordan dette påvirker evnen til å inntone seg på andre mennesker og hvordan vi inngår i ulike relasjoner. Egenregulering bidrar til å regulere andre. Denne holdningen er en god kobling mellom kunnskap/fornuft og praksis/følelser.

16 Fra reaksjon til refleksjon.

17 REAKSJON

18 En uavbrutt dynamisk prosess Det erfarte liv Miljø Arv

19

20 Hjerneorganisering Kompleksitet Plastisitet

21

22

23 «Neurons that fire together, wire together!» Donald Hebb

24 De nervrale nettverk som benyttes ofte blir mest utviklet og raske.

25

26 Sympatisk del: FIGHT/FLIGHT Parasympatisk del: FREEZE & SUBMISSION Tåleransevinduet

27 Michelle Maikoetter, 2014, etter Bruce Perry,

28 «Mens nye erfaringer kan endre den voksnes atferd, blir erfaringer som gjøres i barndommen i bokstavelig forstand selve den organiserende rammen, for alle senere erfaringer.» -Bruce Perry

29

30 Sanseopplevelse Kroppstilstand Følelse Tanke Språk

31 Speilnevroner Balls of steel:

32

33

34 Traumebevisst omsorg 1) Trygghet 2) Relasjon 3) Følelsesregulering

35 Trygghet Psykologisk sett handler det om overlevelse En forutsetning for at barna følelsesmessig kan være til stede her og nå Forutsigbarhet, tilgjengelighet, ærlighet og åpenhet er viktige forutsetninger Forståelse og medbestemmelse gir trygghet Vis hensyn til barnets triggere og smerteuttrykk

36 Relasjon Gode relasjoner er nødvendige for sunn utvikling og vekst Traumene ødelegger for slike livgivende relasjoner

37 Følelsesregulering Barna trenger voksne som er villige til å samregulere når følelsene blir overveldende, ikke voksne som bruker makt og kontroll Vi må finne roen sammen med barna, roen de ikke finner i seg selv Etter hvert kan barna lære å håndtere impulser og følelser

38 Inntoning er affektregulerende.

39 Følelses- og atferdsregulering i barnets utvikling Felles regulering: Regulert ved hjelp av omsorgsperson Selvregulering av følelser og atferd

40 Barn trenger to ting for å ha det bra, kjærlighet og orden på livet. Relasjonen mellom barn og foreldre, er et ufravikelig voksent ansvar men det er ikke alle foreldre som er voksne! Magne Raundalen

41 Helt fra livet begynnelse har all interaksjon med omgivelsene, selvregulerende konsekvenser. Ingen er født med evnen til å regulere følelsesmessige reaksjoner. Evnen til å forstå egne og andres følelser og atferd kan kun utvikle seg i en relasjon og krever at man kan oppfatte egne og andres ønsker og behov.

42

43 REFLEKSJON: Meg i møte med meg. Hvordan møter vi oss selv?

44 Hvem er du?

45 Johari-vinduet

46 Hvordan oppdage en blind flekk?

47 Hvis jeg ba deg å nevne alle de tingene du elsker, hvor lang tid vil det ta, før du nevner deg selv?

48 Shame is the intensely painful feeling, or experience, of believing that we are flawed, and therefore unworthy of love and belonging.

49

50 Stress Refleksjon

51

52 Gode ferdigheter Map of self Map of others Følelsesregulering Overstyr frykten Kroppsspråk Inntoning Kognitiv fleksibilitet

53

54 Mine (grunn-) følelser Når jeg kjenner denne følelsen Hvordan kjennes følelsen Liker jeg at andre kan se jeg har denne følelsen Er jeg bekvem med selv å fortelle at jeg har følelsen Glede Engstelse/ redsel Tristhet Sinne Skam

55 Affektbevissthet: Gjenkjenne følelser (oppmerksomhet) Akseptere følelser (toleranse) Uttrykke følelser (emosjonelt, verbalt, begrep)

56 Evne å kommunisere til andre

57 TFS- Analyse (Tenke-Føle-Sanse) Tanke Hvilke tanker går gjennom hodet? Følelse Sansning/motorikk/prosedyre Hvilken følelse har/fikk jeg? Når har jeg denne følelsen ellers? Hvor kommer den fra? Følg den bakover i tid Hva gjør kroppen min? stresset, armbevegelser, begynner foten å riste, blir jeg kortpustet, får lyst til å gå, tar jeg på folk, legger jeg armene i kors Hva skjer med musklene i ansiktet, begynner jeg å massere skulderen min, drar jeg meg i håret osv

58 Sympatisk del: FIGHT/FLIGHT Parasympatisk del: FREEZE & SUBMISSION??? Tåleransevinduet

59 TFS øvelse Tenk på en elev som gir deg gode følelser. Hvilke tanker, følelser og kroppsfornemmelser får du? Hvorfor? Tenkt på en elev som gir deg negative følelser. Hvilke tanker, følelser og kroppsfornemmeler får du? Hvorfor? Del med sidemannen.

60 Selvsnakk. Min indre coaching eller kommentering av meg. Under stress Når jeg er glad. Lik eller ulik?

61

62

63 Refleksjon Hva var det første jeg ville skrevet på en egen omsorgsplan for å ta vare på meg selv? For å ta vare på mine fysiske, psykiske, faglige og relasjonelle behov 63

64 REFLEKSJON Meg i møte med andre.

65 Hva er empati?

66 Empati -en forutsetning for å skape god relasjon Evne til empati er en grunnleggende forutsetning for å oppnå god og åpen kommunikasjon Empati defineres vanligvis som: Evnen til å innta den andres (barnets) perspektiv Empati innebærer å fange opp både følelser og oppfatninger hos den andre (barnets)

67 Tror du at de fleste, ut fra sine forutsetninger, gjør så godt de kan?

68 Sympatisk del: FIGHT/FLIGHT Parasympatisk del: FREEZE & SUBMISSION Tåleransevinduet

69 Dialog innen toleransevinduet: Relasjon Tilbakemeldinger fra andre Mottakelighet Affektregulering Endringslyst

70 Tillit: Tillit er å handle med få forholdsregler (Jon Elster 2007) Tillit er viljen til å være sårbar overfor en annens handlinger, basert på en forventning om at den andre vil ivareta mine interesser, uavhengig av mine kontroll muligheter. (Fritt etter Roger Meyer 1995)

71 Hvordan skape tillit? 1. Vær tillitsverdig 2. Gi medarbeidere og barn/ungdom kontrollerbare tegn på at du er tillitsverdig, slik at de selv kan kontrollere det. Tillitsmandater åpnes over tid 3. Vis tillitsfullhet for andres kompetanse (overordnede, kollegaer, medarbeidere, og barn/ungdom

72 Fagfolks utvikling tiltak metode teori Kultur/filosofi

73 Refleksjons- sirkelen Samarbeids Kompetanse Gjøre Kompetanse Være kompetanse Barnets Behov

74 Zone of Proximal Development (ZPD)

75 Du er selv ansvarlig for energien du bringer inn i rommet!

76 Feedback/tilbakemeldinger 1. Ta utgangspunkt i en konkret observasjon/ hendelse. 2. Si noe om hva det du så gjorde med deg. 3. Tillegg den ønskede egenskapen. 4. Si Tusen Takk! 5. = Endringslyst!!!

77 Endringslyst er korrelert med opplevelsen av tillit i relasjonen og en passe grad av utfordring. Du er på ditt beste når Og det vil jeg gjerne se mer av! Hva liker vi? Hvorfor liker vi det? Hva gjør det med oss? Når ser vi det? Hva tenker vi om det?

78 HUSK! Å være profesjonell betyr: Å bli berørt Å innse sine begrensninger Å tørre å be om hjelp Å tillate oss å la oss berike av kontakten med andre mennesker

79 I am important. I make a difference Tom Erik Andersen. Trykk 2014.

80 Arbeidsglede Vissheten om å gjøre en forskjell Gleden ved oppgaven i seg selv Se resultater av det du gjør Autonomi

81

82 Gleden ved å være til nytte. Vissheten om å gjøre en forskjell. Selvrespekt. Mening. Gledene ved oppgavene i seg selv. Bli oppslukt av oppgavene Se resultater av det du gjør. Feedback fra arbeidsoppgavene. Resultatmåling som gir mening. Autonomi. Følelsen av å være et fritt menneske ikke en brikke i andres vilje Samspill. Positivt felleskap som gir mening og energi.

83 Hvilke øyeblikk har du i dagens løp hatt slike opplevelser?

84 Symptomer på sekundærtraumatisering Nedsatt faglig selvbilde Mer depressivt syn på livet Tilbaketrukket fysisk og følelsesmessig Innskrenket håp og tillit Dårlig samvittighet for å ha det bra selv Mistillit til andre Rystet verdensbilde Mister tro/mening med livet (Tidsskrift Sykepleierfaglig Veiledning, T. Bøe Norrman, 2006)

85 Symptomer, forts. Det negative overskygger det positive Økt behov for sikkerhet og kontroll Overbeskytter barna Intimitet; problematisk å ha de nærmeste tett inntil seg, også mer vanskelig å møte deres små bekymringer empatisk Nedsatt konsentrasjon Gjenopplevelser av pas. traumer (tanker, bilder, mareritt) (Tidsskrift Sykepleierfaglig Veiledning, T. Bøe Norrman, 2006)

86 Reaksjoner hos hjelpere To motoverføringstendenser hos hjelpere som forlater sitt empatiske ståsted og mister sin evne til empatisk innlevelse: Tilbaketrekning (distanse, benekte, bagatellisere) Overinvolvering (svinger følelsesmessig med klienten, føler seg sårbar og labil)

87 Utbrenthet «Stressreaksjon i arbeidet med mennesker og deres problemer, som består av følelsesmessig utmattelse, depersonalisering og redusert personlig arbeidsprestasjon» - en konflikt mellom hjelperen og det ytre systemet - en konflikt i hjelperen mellom hans idealer og det han har mulighet for å oppnå. - Å føle seg mer og mer inkompetent Christina Maslach, 1982

88 Risikofaktorer

89 Hvorfor er det ikke tilstrekkelig med kunnskap alene? Hjelpernes selvbeskyttelse Motvillighet til å etterspørre klienter om deres traume erfaring for å opprettholde egen indre harmoni. (det du ikke vet har du ikke vondt av) (Hesse, 2002) (Jonkowski, 2003; Pynoos et al, 1996, Camerlengo, 2002) Hjelpernes sårbarhet Barnevernarbeidere: 60% depressjon; 52% rapporterer yrkesmessig stress som et resultat av egne (Siebert, 2002) Barnevernarbeidere: 68% en eller flere belastende opplevelser i egen barndom 33% belastende barnsdomsopplevelser før fylte 13 år.(maunder et al 2010)

90 Traumerelatert stress; viktige faktorer Arbeidets art Traumets alvorlighetsgrad, detaljerte beskrivelser, graden av ondskap Pågående traume Arbeidets omgivelser Muligheten for å be om hjelp/avlastning Felleskap vs isolasjon Arbeidsbetingelser jobbe/hvile/overarbeidet Omgivelsens bevissthet/ anerkjennelse av det arbeidet du utfører Personen Pågående annet stress i livet Egen traumehistorie Personlighet, verdier, tro, karakter, mestringsstrategier

91 Individuelle risikofaktorer Samvittighetsfull Høye indre standarder Omsorgsfull, givende Lav sosial støtte Høyt stress i privatliv Tidligere traumehistorie som har medført negative mestringsstrategier (f.eks. ikke uttrykke eller unngå følelser). Meadors et al 2008

92 Parallelle prosesser Klienter Ansatte Organisasjon Føler seg utrygg Sint/aggressiv Hjelpeløs Håpløs Hyperaroused Fragmentert Overveldet Forvirret Deprimert Føler seg utrygg Sint/aggressiv Hjelpeløs Håpløs Hyperaroused Fragmentert Overveldet Forvirret Demoralisert Er utrygg Straffende Fastlåst Uten misjon Krisedrevet Fragmentert Overveldet Verdiløs Uten retning Alt henger sammen med alt..

93

94

95 Hva er lek, og hva er vitsen? Lek er en tilstand, ikke spesifikke aktiviteter- Playfulness We are designed to play through life (Stuart Brown, 2015) Å leke er å utforske, oppdage og eksperimentere (Jaak Panksepp, 1999, 2012)

96 Egenskaper ved lek: Tilsynelatende uten formål: Vi leker fordi leken har sin egen verdi. Frivillig: Lek har ingen forpliktelser eller er noe vi må. Iboende attraksjon: Lek er morsomt og fører til at vi føler oss vel. Frihet fra tid og klokke: Når vi leker er tiden vi bruker uviktig, den går fort. Nedsatt selvbevissthet: Vi slutter å bekymre oss om hvorvidt vi dummer oss ut, eller hva andre kan tenkes å mene om vår atferd. Improvisatorisk potensial: Vi blir fleksible og er ikke fastlåste til en bestemt måte å gjøre ting på. Vi er mer åpne for nye kreative løsninger. Vi ønsker å fortsette leken: Vi vil helst fortsette, og lekerfaringen er lystbetont. fra boken Play, Stuart Brown Hentet

97 Ved frykt stopper leken Grad av lek Tid

98 Logikk: Vi vet at vi har speilnevroner. Vi vet at vi kan bli smittet av andres lidelsestrykk Vi vet at våre terapeutiske tiltak utgjør en forskjell Da vet vi at vi blir sekundærvitalisert.

99 Sekundær vitalisering i praksis:

100 Øve opp å kjenne på #denfølelsen Konkret eksempel Når sist, med hvem, hvor? Hvilken familie, hva gledet du deg over? Konkret eksempel Når sist, hva skjedde? Konkret eksempel

101 Meningsdannelse Vi skaper mening i situasjonen ut fra hvilket liv vi har levd og hvilke kunnskap og kompetanse vi har. D.H. Pink motivasjon og kreativitet til å løse oppgaven når situasjonen ikke gir mening men vi skaper mening gjennom vår løsning av oppgaven. (D.H. Pink 2009) Grensen går ved frykt

102 Sekundær vitalisering Les artikkelen og snakk sammen om hvordan dere kan bruke denne artikkelen til å forebygge utbrenthet og omsorgstretthet.

103 Hva er viktig? Awareness bevissthet/være oppmerksom Individ / organisasjon Balance balanse Jobbe/hvile/spise/trene Avstand/nærhet Beskyttelse/grenser Connections kontakter/relasjoner støttende relasjoner Felleskap/veiledning/faglig sosialt ( ABC`s of addressing Secondary traumatization Saakvitne & Pearlmann 1996)

104 Awareness «Vareopptelling» Hva skjer med meg? Er det alderen? Er det mitt egentlige jeg? Er det jobben?

105 Min tilknytningshistorikk? Hvordan er min alarmsentral? Hvordan er min hukommelse for farer? Hvordan tolker jeg det som skjer? Hvordan lager jeg mening?

106 Mindsight (Daniel Siegel) - Evnen til å iaktta og forme sin indre verden - Msk ser verden gjennom to linser: 1. Verden der ute 2. Vårt indre liv av følelser, tanker, minner og sanser - «Vårt indre observerende øye»- en forsker - Å være observatør til sine tanker og følelser, ikke et offer for sine tanker og følelser. - Evne til å vær bevisst psykiske mekanismers innflytelse på livet sitt

107 Stress Refleksjon

108 Takk for oppmerksomheten! Wibeke J. Hansteensen Tlf E-post:

109 I am important. I make a difference Tom Erik Andersen. Trykk 2014.