Deltakelse i krisearbeid

Transkript

1 Deltakelse i krisearbeid Sekundærtraumatisering -Ivaretakelse av teamets medlemmer -Oppfølging og ivaretakelse av frivillige Håkon Stenmark Psykologspesialist, PhD i klinisk medisin Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt De fleste finner arbeidet givende og interessant Funn etter Måbødalsulykken: 40% av hjelpere rapporterte endring i verdier i livet (satte mer pris på nære ting, og materielle ting betydde mindre enn menneskelig nærhet). Likevel er det også mulige belastninger for personell i krisearbeid Forskning viser at personell i krisearbeid kan utvikle plager knyttet til opplevelsene i arbeidet Beredskap for ivaretakelse av medlemmer i kriseteam Beredskap for ivaretakelse av frivillige Vi er ikke maskiner naturlig med reaksjoner også hos hjelpere! Økt alarmberedskap. Generell følelse av utrygghet Varhet for somatiske plager Opptatt av egne barns sikkerhet. For noen: Mentalt utslitt når trykket begynte å avta. Mareritt knyttet til hendelsen. Heldigvis som regel forbigående 1

2 Ulike begreper om relaterte fenomen Utbrenthet Sekundær traumatisering Vikarierende traumatisering Compassion fatigue Sekundær traumatisering En spesifikk reaksjon alle som arbeider med traumatiserte mennesker risikerer. Fysiske og psykiske reaksjoner lik de vi ser hos mennesker utsatt for traumer. Man får PTSD lignende symptomer uten at man selv har vært vitne til eller selv opplevd traumet. Verdensbildet begynner å ligne den traumatisertes: Verden et utrygt sted Mennesker er ikke å stole på Negativt syn på seg selv Per Isdal, AtV Compassion fattigue Compassion fatigue (involverings utmattelse, medfølelses-tretthet, empati-utbrenthet, engasjementsdød) kombinasjonen av posttraumatiske symptomer og utbrenthet Compassion;..a feeling of deep sympathy and sorrow for another who is stricken by suffering or misfortune, accompanied by a strong desire to alleviate the pain or remorse its cause Compassion er menneskets viktigste legende kraft, den mest potente endringsfaktor som finnes Compassion fattigue kan bli forstått som the cost of caring for mennesker i følelsesmessig smerte MENNESKER TÅLER IKKE VOLD 1960-tallet; Vietnamsoldater kan egentlig ikke tåle vold (PTSD) 1970-tallet; kvinner kan egentlig ikke tåle vold 1990-tallet; barn kan ikke tåle å leve med vold 2000-tallet; hjelpepersonell kan egentlig ikke tåle vold 2

3 The building block effect and up number of traumatic events Er det akseptert å få reaksjoner på belastninger i jobben? 10 Neuner, Schauer, Elbert, et al., BMC Psychiatry, 2004 Vicarious traumatization: An empirical study of the effects of trauma work on trauma therapists. Pearlman, Laurie Anne; Mac Ian, Paula S. 1995, This study examined vicarious traumatization (i.e., the deleterious effects of trauma therapy on the therapist) in 188 self-identified trauma therapists. Participants completed questionnaires about their exposure to survivor clients' trauma material as well as their own psychological well-being. Those newest to the work were experiencing the most psychological difficulties. Trauma therapists with a personal trauma history showed more negative effects from the work than those without a personal history. Trauma work appeared to affect those without a personal trauma history in the area of other-esteem. Vicarious Traumatization, Secondary Traumatic Stress, and Burnout in Sexual Assault and Domestic Violence Agency Staff Baird, Stephanie; Jenkins, Sharon Rae 2003 Among 101 trauma counselors, client exposure workload and being paid as a staff member (vs. volunteer) were related to burnout sub-scales, but not as expected to overall burnout or vicarious trauma, secondary traumatic stress, or general distress. Younger counselors and those with longer trauma counseling experience reported more emotional exhaustion. 3

4 Hva gjør en hendelse kritisk for ambulansepersonell? (Halpern, 2012) Intervju med 60 ambulanse-personell. Vanligste reaksjoner på hendelser: Somatiske plager, søvnforstyrrelser, tristhet, unngåelse av tanker eller situasjoner, påtrengende minner, sinne mot egen organisasjon og irritabilitet. Utløsende hendelser: Gripende hendelser som inkluderer barn, uskyldige ofre, meningsløse dødsfall eller der en har kjent en spesiell forbindelse. Likhet til eget liv Nok tid med pasient til å utvikle en personlig forbindelse. Hendelser der en har opplevd å ikke kunne være til hjelp. Ambulansepersonellets ønsker: Overordnedes støtte i kritiske situasjoner Endring av kultur mot mer åpenhet for reaksjoner. Diskutere hendelser sammen på en ikkedømmende måte i ettertid. Undervisning Reaksjoner hos innsats-personell Anslag av omfang av PTSD hos hjelpepersonell etter katastrofehendelser: Mellom 3 10%. 4

5 Belastningspsykologi - Viktige faktorer Alvorlighet hvor farlig/ille er det Frekvens hvor ofte skjer det Safe place - har vi rom for omsorg og støtte Personlig historie og livssituasjon Traumets eksistensielle betydning Konfronteres med vår egen sårbarhet Svekket opplevelse av at verden er et godt sted og at mennesket er godt, at livet er meningsfullt og at en selv har verdi som menneske Mestringsmekanismer under og etter innsats Mental forberedelse Undertrykking av reaksjoner Distansering fra det som skjer Humor Regulering av eksponering Aktivitet for å hindre refleksjon Formål med det en gjør Sekundær traumatisering Hjelpers reaksjoner: Følelsesmessig avflatning Depersonalisering, dvs. tingliggjøring for å holde dem en skal hjelpe på avstand Bagatellisering Bruk av ekstreme sammenligninger Traumelignende symptomer Svekket selvbilde 5

6 Sekundær Traumatisering Kroppslige symptomer: Generalisering av reaksjoner: Til andre arenaer Til andre hendelser Til barn Til ektefelle Til venner Tretthet Utmattelse Spente muskler Hodepine Dårlig fordøyelse Vekttap Forhøyet blodtrykk Konsekvenser for eget liv Økt trang til å være hjemme i trygge omgivelser (installerer alarm, går selvforsvarskurs) Overbeskytter egne barn(lurer på om folk man møter kan være potensielle overgripere) Intimitet; problematisk å ha de nærmeste tett inntil seg, også mer vanskelig å møte deres små bekymringer empatisk Tendens til sosial tilbaketrekning og innsnevring av interesser Risikofaktorer for utvikling av sekundærtraumatisering: (Creamer & Liddle, 2005) n Arbeid med mange personer i sterk krise n Liten arbeidserfaring n Det å være ung n Arbeid med barn n Arbeid med personer eksponert for groteske hendelser 6

7 HVORFOR FÅR HJELPEREN REAKSJONER? - EMPATISK OG FØLELSESMESSIG TILSTEDEVÆRELSE I MØTE MED GRUSOMME VIRKELIGHETER (vi er ikke psykopater!) MOTVIRKE VIKARIERENDE TRAUMATISERING 1. Se på det som en form for yrkesrisiko er med på å normalisere hjelperens reaksjoner og ettervirkninger av arbeidet 2. Bryte isolasjon bryte med tabu, skam og isolasjon som dette feltet har vært preget av. MANGE HJELPERE STREVER MED SINE REAKSJONER ALENE Nb! FLINK er farlig, det er profesjonelt å reagere. Tiltak for å motvirke sekundærtraumatisering: Fokus på internt samhold, støtte av hverandre. Veiledning. Støtte i egen organisasjon anerkjennelse fra ledelse i sykehuset og ledelsen i kommunen. Aksept av egne reaksjoner motvirkning av holdning om å være upåvirket av hendelsene Sekundær Traumatisering Forebyggende tiltak: Fokus på inkluderende og aksepterende arbeidsmiljø Ikke være alene i arbeidet med vanskelige saker Tid og rom for å kunne ta opp egne reaksjoner Skolering. Gi forståelse, metoder for arbeidet For kriseteam: Korte møter på slutten av dag om mulig under innsats Fokus på både koordinering og egne reaksjoner Ved særlig belastende hendelser gi tilbud om individuell oppfølging Oppsummeringsmøter etter innsats Evaluering av innsats og fokus på læringsmomenter 7

8 Frivillige organisasjoner Kan oppfordres til å delta i samlinger som kommunen gjennomfører for ulike kategorier av personell som har bidratt i oppfølgingen Frivillige organisasjoner bør også ha egne planer for ivaretakelse av eget personell Hjelp til hjelpere Ledelsesstøtte Mobilisering av kollegastøtte Elablering av en aksepterende atmosfære i gruppen Mobilisering av familistøtte og støtte til familien Demobilisering og umiddelbar utsnakking Psykologisk debriefing Individuell oppfølging Oppfølgingsdebriefing Henvisning for videre hjelp Informasjon om reaksjoner og mestringsmetoder 8