HVA GJØR JOBBEN MED HJELPEREN? OG HVA KAN HJELPEREN GJØRE MED DET?

Transkript

1 HVA GJØR JOBBEN MED HJELPEREN? OG HVA KAN HJELPEREN GJØRE MED DET? Per Isdal Notodden 2014

2

3 «Smittet av Vold» OM fenomenene sekundærtruamatisering, compassion fattigue og utbrenthet i hjelperrollen OM hvordan arbeidet med elendighet virker inn på hjelperen OM hvordan vi kan bevare oss selv i et krevende arbeid

4 MENNESKER TÅLER IKKE VOLD 1960-tallet; Vietnamsoldater kan egentlig ikke tåle vold (PTSD) 1970-tallet; kvinner kan egentlig ikke tåle vold 1990-tallet; barn kan ikke tåle å leve med vold 2000-tallet; terapeuter kan egentlig ikke tåle vold «lille speil på veggen der, hvem blir sykest i landet her?»

5 3 ansvar 1. Dette handler om arbeidsmiljøet og er dermed et lederansvar 2. Vi er kolleger og i en så krevende jobb har alle ansvar for hverandre 3. Hver enkelt har et ansvar for seg selv - legge merke til - si i fra om - egenomsorg

6 Dumme spørsmål!

7 Hvordan orker du å jobbe med de fæle greiene?

8 He he.. (jeg er så lei av sånne dumme spørsmål uff, enkle mennesker!) nei, nei. Det er faktisk en fin og spennende jobb. Jeg rett og slett liker den. Og så må du huske at jeg har trening på å takle det Litt annet svar når en kvinne (pen) spør: nei, det er ganske tøft, jeg har jo noen av de mest voldelige klientene i Norge. Det er fryktelige ting de forteller. Det er viktig at det er noen som orker å jobbe med dem. Men det er en givende jobb og faglig sett veldig utfordrende og stimulerende, det er en jobb som passer for meg og som jeg er veldig glad i

9 Et veldig godt spørsmål!

10 Et ærlig svar nei, jeg blir jo egentlig både sjuk og dårlig av alt det fæle jeg hører og står i. Jeg har blitt forandret som menneske, har mareritt om vold de fleste netter, får stadig flashbacks med fæle bilder inne i hodet mitt. Sliter både med hodepine og konsentrasjonsvansker og litt problematisk fordøyelse. Jeg har egentlig mistet alt håp og tror at det jeg gjør er fullstendig nytteløst. Noen ganger har jeg lyst til å ta livet av klientene mine og jeg tenker også inne i mellom fæle tanker om å skade de jeg er glad i. Jeg føler at det er voldsutøvere, pedofile og voldtektsmenn over alt og jeg tør ikke slippe ungene mine ut av huset. Jeg er mye sint hjemme, jeg krangler på jobben og synes at alle andre egentlig er idioter. Jeg hater mye og mange. Jeg orker ikke lenger omgås folk, men vil heller være alene og se på drit på TV. I tillegg har jeg fått rare smaker slik som for eksempel at jeg har begynt å like køntry og romantiske komedier. Jeg skammer meg! Men ellers er det all-right!!!

11 Hva lærte vi på psykologskolen Jeg vil påstå at jeg ikke på noen måte var forberedt på hvordan arbeidet i grusomhetens nærhet skulle påvirke meg. Flinkhetsidealet var sterk (flinkhet er å ikke reagere?) Ikke ta med jobben hjem som om det finnes en på/av knapp Hvordan ble dere forberedt på deres «innføringsprogram»?

12 En jobb med sterke inntrykk! Sykepleierne var tidlig ute - Sykepleiere på akuttmottak; alvorlige skader og mulig død - Mistet følsomheten Hvorfor skal ikke det samme skje med oss?

13

14

15

16

17

18

19 Hva er den aller verste lyden som finnes?

20 lyd - Den desidert mest aversive/vonde lyd som finnes er BARNEGRÅT! Vi står i jobber der hverdagen er å høre barns gråt, smerte, fortvilelse, lidelse og ensomhet Vi har en særlig kapasitet til å preges av opplevelser av FARE

21 Påstand Vi blir utsatt for svært sterke og vonde stimuli i vårt arbeid (et arbeid i grusomhetens nærhet) Vi er i risiko for å bli preget, endret og i ytterste forstand syke av jobben

22 Belastningspsykologi - Viktige faktorer Alvorlighet hvor farlig/ille er det Frekvens hvor ofte skjer det Safe place - har vi rom for omsorg og støtte Personlig historie og livssituasjon

23 Belastning; traumatisering og sekundærtraumatisering Direkte; indirekte; - Vold - suicid - historier - Trussler - virkeligheter - Krenkelser - framtider - Grenseoverskridelser - barndommer - Seksualisering - Pårørendes avmakt - selvskading - avvisning

24 Om å møte veggen Når jobben kommer for nær vår egen virkelighet Når vi treffes mange nok ganger

25 «vareopptelling» Hva skjer med meg?

26 vareopptelling

27 1. oppdagelse Et alvorligere menneske Et sintere menneske Er det alderen? Er det mitt egentlige jeg? Er det jobben?

28

29

30

31

32

33 «utenforhet»

34 overbelastning Stresset (det traumatiske) blir en belastning Generell motstand mot kompliserte stimuli Konsentrasjonsvansker unngåelse av ubehagelige stimuli, økt følsomhet. Sosial og emosjonell overbelastning behov for selvbeskyttelse

35 PTSD Normalreaksjoner på overveldende opplevelser Symptomer: Uro, flashbacks, mareritt, følelsessvingninger (inkl. aggresjon), generell engstelse, unngåelse, nummenhet, konsentrasjons og hukommelsesvansker, søvnvansker, muskelspenninger, fordøyelsesbesvær, hodepine og andre somatiske plager

36 PTSD for hjelpere PTSD er normalreaksjon på traumatiske hendelser. På samme vis er hjelperens reaksjoner og tegn på traumatisk stress eller vikarierende traumatisering normale reaksjoner på stressfylte og tildels traumatiske hendelser for hjelperen SEKUNDÆRTRAUMATISK STRESS - symptomorientert begrep VIKARIERENDE TRAUMATISERING - samspillsbegrep COMPASSION FATIGUE - tilstandsbegrep

37 Compassion fattigue Compassion fatigue (involverings utmattelse, medfølelsestretthet, empati-utbrenthet, engasjements-død) kombinasjonen av sekundær PTSD og utbrenthet Compassion;..a feeling of deep sympathy and sorrow for another who is stricken by suffering or misfortune, accompanied by a strong desire to alleviate the pain or remorse its cause Compassion er menneskets viktigste legende kraft, den mest potente endringsfaktor som finnes Compassion fattigue kan bli forstått som the cost of caring for mennesker i følelsesmessig smerte

38

39 Den «farlige» empatien!

40 Vi er enormt empatiske! - Speilnevroner (Gallese et.al. 1996) (ansiktsuttrykk, Kroppsholdning, ANS, HR, pust, gjesping, menstruasjon etc.) - Somatisk empati - Evolusjonsutviklet supersystem - Komplekse nervesammenhenger

41 Komplekse nerveforbindelser følelse (limbisk) ANS ansiktsuttrykk Tankebilde språk kroppsholdning handlingsimpuls

42 Kontrollert empati! Empati er avgjørende i en terapeutisk prosess 100% empati er farlig (B.Rothschild) vårt system er så følsomt og mangfoldig at vil bli smittet av pasienten Komplett speiling er heller ikke klientens behov - Velg empati(! ) når det er nødvendig - Til og fra - Fysisk bevegelse i timen - Velg et annet tempo, stilling og en annen stemme enn pasienten - Spenn musklene - Skap mental avstand - Velg deg en god «rustning» - Finn egne forankringspunkter - Osv. Bevissthet på egen kropp! Vi må bli mindre empatiske!

43 HVORFOR FÅR HJELPEREN REAKSJONER? - EMPATISK OG FØLELSESMESSIG TILSTEDEVÆRELSE I MØTE MED GRUSOMME VIRKELIGHETER (vi er ikke psykopater!) MOTVIRKE VIKARIERENDE TRAUMATISERING 1. Se på det som en form for yrkesrisiko er med på å normalisere hjelperens reaksjoner og ettervirkninger av arbeidet 2. Bryte isolasjon bryte med tabu, skam og isolasjon som dette feltet har vært preget av. MANGE HJELPERE STREVER MED SINE REAKSJONER ALENE Nb! FLINK er farlig, det er profesjonelt å reagere.

44 I DETTE ARBEIDET MÅ VI FORVENTE A REAGERE!. I hvilken grad forstår vi og ser sammenhengen i våre egne reaksjoner?. I hvilken grad setter vi inn tiltak for å mestre reaksjonene på en god måte? SPØRSMALET ER IKKE OM VI BLIR PÅVIRKET, MEN HVORDAN OG HVA VI GJØR MED DET

45

46 Leirbålet Den absolutt modigste indianerstammen i Amerika hadde et rituale En gang i året reiste krigerne ut i ødemarken, satte opp sine telt og tente et stort bål Så satt de rundt bålet og fortalte hverandre historier om alt det fæle de hadde opplevd, hvor redde de hadde vært, om venner de hadde mistet De gråt og skrek i en uke og trøstet hverandre De var sikker på at for å kunne være sterke så måtte de finne et sted der de kunne være svake HVOR ER VÅRE LEIRBÅL?

47 refleksjon Hvor er våre leirbål Hva slags leirbål kan vi trenge

48 2 grunnleggende behov: - Å reagere, sette ord på, få ut, snakke.. - Å bli mottatt, hørt på, støttet, forstått. Isdal & Stav - ATV

49 Stop sliming each other - Vi forgifter hverandre gjennom fosse ut med grusomme detaljer - Når vi er overveldet kommer behovet for utagering (spy ut) - Dette blir en belastning for kollegene - Vi må lære oss å dele/debriefe uten å forgifte hverandre. Vi må lære oss å fortelle historier uten å gå I ekstreme detaljer! - Hold større fokus på egne følelser!

50 ATVs rutiner 1. Alle ansatte er godt skolert i s.t. og c.f. 2. POLICY-dokument i personalhåndboka 3. Egen traumeansvarlig for personalet 4. Høy satsing på traumebearbeidingsmetodikk (debriefing, TIR, TFT, EMDR) som vi også bruker på hverandre. 5. Faste debriefingsgrupper 2 ganger i halvåret 6. Kollegastøtte: Åpen dørs politikk 7. Punkt i årsrapporten 8. Voldsfrie soner 9. Faglige diskusjoner fri for krenkelser 10. Sosial satsing: fest, mat, dans, KOS 11. Suksess-kaffe

51 SAFE-PLACE Hvordan jobber vi sammen og hvordan styrker vi hverandre? Har vi et miljø som er: - Støttende kritiserende - Forståelsesfullt korrigerende - Varmt utrygt - Hyggelig klaging og subg. - Ikke-aggressivt sinne og konflikt

52 Personlig strategi Utgangspunkt i at jobben gjør noe med meg Jeg prøver å balansere AKSEPTERE: det er greit Per, du trenger en romantisk komedie, kos deg med køntry du det er klart du har behov for å være litt alene UTFORDRE (litt): kom igjen, du trenger å møte folk, nei, hør på den jazzplaten og se i hvertfall en russisk/kurdisk/fransk film «slutt å være så flink, ta hensyn til at jeg har en tøff jobb»

53

54

55 om å se sammenhengen avgjørende å se sammenheng - Gir mening - Normaliserer oss selv - Setter ting i perspektiv - Åpner for endring

56 Vonde historier vs. Gode historier Jobben med barn og unge som har det vanskelig gir et hav av opplevelser - smertefulle og vonde - rørende, flotte og vakre De vonde historiene kan lett få hovedplassen og våre yrkers fokus på problemer framelsker deling av de vonde historiene. For å motvirke at tro og håp på muligheter og en bedre verden blir borte og for å bevare vår kraft bør vi aktivt passe på å dele og huske de gode historiene. Dette er viktig ikke bare for oss men også for alle de barn og unge vi møter.

57 Noen ganger. drømmer jeg om å jobbe i kassa på

58 Hva gir jobben meg: Berikelser Opplevelsen av å bli et rikere menneske Jeg gjør noe godt og viktig i samfunnet Jeg hjelper de som har det vondt Barn og unge blir glad i meg, det oppstår bånd Jeg får oppleve fantastiske øyeblikk av kontakt Jeg får oppleve mestring og kontroll av svært krevende situasjoner Intellektuelle og emosjonelle utfordringer, det er aldri kjedelig Jeg får oppleve endring Jeg blir et bedre menneske Jeg blir enda gladere for det gode jeg selv har i livet og setter enda mer pris på mine barn

59 Vekst «Traumatisk vekst» Mening ut over oss selv gjør oss til bedre mennesker Bedre mennesker har bedre liv

60 Men. Vi må ta vare på oss selv og våre sjeler «Mot alt som er vondt, hjelper alt som er godt (for deg)»