Rørt, rammet og rystet
|
|
- Haakon Petersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Rørt, rammet og rystet foredrag ved Anne Hirsch, sykehusdiakon St. Olavs hospital i Trondheim og arbeidsveileder. Når det skjer store kriser i livet, trenger vi hjelp. Vi trenger profesjonelle hjelpere som kan sitt fag og vi trenger å bli møtt med forståelse og vennlighet. Vi trenger mennesker som tør å være sammen med oss i lidelsen og som orker å høre på når vi forteller om det vonde. Men hva kreves det av en profesjonell hjelper for å kunne fortsette med å være nærværende, støttende og omsorgsfull? Hva skal til for å beholde slitestyrken og fortsatt være en god hjelper? Hva trenger hjelperen for ikke å bli Den sårede hjelper som blir båret ut fra slagmarken. Risikoen ved å være nær andre menneskers tap og traumer er større enn tidligere antatt. Susanne Bang har satt fokus på disse spørsmål i boka Rørt, rammet og rystet og jeg har fått i oppgave å gi et riss av hva denne boka handler om. Jeg har selv lang erfaring som veileder i kirkelig sammenheng, både som veileder for prester og diakoner her i Nidaros bispedømme, i Sjømannskirken for prester som bor og arbeider ute i verden og av leger og sykepleiere på St. Olavs Hospital der jeg arbeider til daglig. Hva trenger hjelperen? Å få tilført nye faglige perspektiver og metoder. Motta personlig støtte i form av veiledning der man får bearbeidet egne følelsesmessige reaksjoner. Motta støtte og anerkjennelse fra sine kolleger og sin leder i det daglige arbeid. Boka Rørt, rammet og rystet består av to hoveddeler 1. Beskrivelse av de muligheter og farer som ligger i den profesjonelle hjelperens kontakt med andre menneskers lidelser. 2. Beskrivelse av den veiledning som er nødvendig i forbindelse arbeidet med klienter som har vært utsatt for tap og traumer. Perspektivet blir lagt på veiledning når fagpersonen er rørt, når hun er subjektivt rammet og når hun er rystet. Hva kan arbeidet gi? Det kan påvirke hjelperen positivt å arbeide med andre menneskers problemer. Spesielt påpekes det de positive mulighetene som ligger i å arbeide med andres eksistensielle problemer. Det er et privilegium å utvide sitt eget ved å se inn i andre sider ved den menneskelige eksistens. Vi kan forstå og verdsette annerledeshet uten å bli forarget eller skremt. Vi kan få mulighet til å bearbeide egne psykiske sår, få et mer nyansert perspektiv og bli mer bevisst på hvordan vi vil leve vårt eget liv. På denne måten kan vi bli klokere på livet, på andre mennesker og oss selv. Men akkurat i dette hvor muligheten for å vokse personlig og faglig, er størst, ligger også risikoen for å krympe faglig og menneskelig og få et fattigere liv.
2 Noen begreper: Kontakttretthet: Når det har blitt litt for mye av det gode og hodet er helt fullt. Det er normalt og et arbeidsvilkår. Alle som arbeider skal bli slitne. Utbrenthet: Uttømt. Behandlertretthet ut fra hele spekteret av pasientkontakt og andre arbeidsmessige og personlige forhold. Når trettheten blir konstant og det ikke hjelper å hvile. Misforhold mellom ressurser og krav. Et psykologisk syndrom som består av følelsesmessig utmattelse, depersonalisering og redusert arbeidsprestasjon. Hjelperen føler seg overanstrengt og tømt for sine følelsesmessige ressurser. Han blir negativ, ufølsom og distansert i forhold til omsorgsmottaker. Følelsen av kompetanse og suksess synker. Man kan føle seg inkompetent selv om man kan være rimelig vellykket utad. Årsaker til utbrenthet: Forholdene på arbeidsplassen. Uklare visjoner og mål. Uklare roller. Forholdet til konfidenten og belastningen ved stadig å arbeide med andres lidelse. Posttraumatisk stresslidelse: De symptomer og personlighetsforandringer et menneske kan komme til å lide av som en konsekvens av traumatiske opplevelser. Traume er en forsinket eller langvarig reaksjon på en belastende hendelse av truende eller katastrofeaktig art. Det er normalt å være redd, sint og i psykisk og følelsesmessig ubalanse etter en sjokkerende opplevelse, men hvis det ikke går over snakker vi om PTSD. Andre symptomer kan være: Unngåelse, tilbaketrekning, store forandringer i hormonbalansen og i hjernens aktivitet. Traumer og sorg: Traumer innebærer alltid sorg. Den traumatiserte har mistet en form for uskyld, en illusjon om sikkerhet. Dette skjer da bare andre, men ikke meg. Tapene kan være usynlige, men også synlige, man kan miste pårørende, helse, jobb, bolig og språk. Det er sorg over tapene samtidig som redselen og maktesløsheten ved traumet skal bearbeides. Viktig å bearbeide traumet først. Alltid tap og sorg ved traume, men ikke alltid traume ved sorg. Det er ikke bare de traumatiserte som lider. Det berører selvsagt de pårørende og også hjelperne. De opplever hendelsene indirekte. De får mulighet til å forestille seg det som skjedde. Får fantasier og urealistiske forestillinger. De får se konsekvensene av skadene både på det fysiske og psykiske plan
3 Sekundær traumatisering: Her er fokuset på arbeidet med traumatiserte mennesker som kan føre til behandlertretthet. Årsaken er påvirkning fra flere eller mange traumatiserte konfidenter akkumulert over tid. Man blir ikke sekundærtraumatisert av de alminnelige årsakene til utbrenthet. Dette er altså et snevrere begrep enn utbrenning. Hjelperen kan bli så påvirket at vi kan komme til å lide av de samme symptomer og personlighetsforandringer som den traumatiserte, men i noe mildere form. Hjelperen kan bli kynisk, pessimistisk, miste livslyst og energi og bli ensidig fokusert på de mørke sidene ved livet. Det er ikke lenger en grense mellom arbeid og privatliv. Endringene kan gå helt inn i kjernen av hjelperens psykiske struktur og endre hjelperens livsholdning. Man får et mer pessimistisk syn på livet. Er nå verden et trygt sted? Dette kan gjøre noe med: Hjelperens identitet: Opplevelsen av hvem man er som person. Man kan oppleve reaksjoner hos seg selv som er utenfor det akseptable selvbildet. Er jeg egentlig egnet som behandler? Selvrespekten blir skadet. Hjelperens åndelighet: Også ens forhold til Gud eller noe utenfor en selv kan bli endret. Dette er selvsagt alvorlig når noe av det vi hjelpere kan, er å låne våre konfidenter håp og tro og at det finnes en vei. Hvis vi ikke kan finne mening med våre liv, blir det vanskelig å hjelpe konfidenten å finne mening. Overlevelsesskyld: Man kan sammenligne livet sitt med konfidentens og få skyldfølelse for at en selv har det så godt og enda ikke kan hjelpe mer. Intimitet: Det kan bli problemer med intimitet. Vanskelig å ha sine nærmeste tett innpå seg. Vansker med seksuallivet. Vanskelig å ta andres små bekymringer og skader helt alvorlig. Det er ikke konfidentens ansvar at hjelperen tar inn negativ påvirkning. Det er vårt eget og arbeidsplassens ansvar å sørge for at faglige og menneskelige arbeidsrisikoer blir tatt på alvor i arbeidet med andre menneskers eksistensielle problemer. Hvorfor blir ikke alle sekundærtraumatisert? Det er avhengig av personlige holdninger, ressurser og faglige redskaper vi har i møte med utfordringene og belastningene Det som tapper, kan også berike. Det er en unik mulighet for å bearbeide egne psykiske sår Ved å arbeide med andre menneskers eksistensielle problemer, får vi mulighet til å se inn i sider av den menneskelige eksistens som vi ellers ikke hadde hatt tilgang til.. Vi kan bli mer oppmerksom på rikdommen i livet på en dypere måte. Vi får opplevelsen av å kunne bidra med noe som stemmer med egen visjon eller eget kall. Ved å arbeide med andres uro, må vi arbeide med egen sentrering for å kunne være virkelig tilstede. Det kan utvide vårt bilde av verden og menneskelivet som kan være til hjelp i eget liv. Vi kan utvikle oss personlig og bli klokere på livet, på andre mennesker og oss selv. Vi kan verdsette andres annerledeshet uten å bli skremt. Det er mulighet for å bli mer tolerant.
4 Jo mer vi tillater oss å bli beriket av veiledningsrelasjonen jo mindre er risikoen for å bli sekundærtraumatisert. Men akkurat i dette hvor muligheten for å vokse personlig og faglig, er størst, ligger også risikoen for å krympe faglig og menneskelig og få et fattigere liv. Hvordan utvikler sekundærtraumatisering seg? I den empatiske prosessen - på det kognitive plan. Gjennom møtene med traumatiserte mennesker endres mitt verdensbilde og mine holdninger til livet på det kognitive plan. I den empatiske prosessen, på det følelsesmessige plan. Den følelsesmessige innlevelsen skjer på et bevisst og i større grad ubevisst plan. Behandleren strekker sin innlevelsesevne slik at konfidenten føler seg forstått. Konfidenten induserer traumematerialet i behandleren. Det er ikke bare den kognitive og affektive innlevelse i historien, men møtet med den dype skaden i konfidentens selv Behandleren rystes av møtet med sitt eget system og samfunnet, særlig med svikten i behandlingssystemet. Idealene får en alvorlig knekk. Man kan bli desillusjonert. Hvem er spesielt utsatt Her spiller graden av klientkontakt inn. Det handler om mengden og antall konfidenter. Alder og erfaring blir utslagsgivende: - De unge: mangler erfaring, men deres faglige image tåler mer. - De eldre. Vanskeligere for å se sin egen rystelse og innrømme dette overfor kollegene. Faglig kompetanse: Teoretisk og metodisk og relasjonell kompetanse: Redskaper for å behandle sine egne motoverføringsreaksjoner: Privat nettverk: familie venner og fritidsaktiviteter. Personlig: - Dårlig tilgang til sitt eget følelsesliv og lite selvinnsikt. - Ved dårlig selvfølelse, har man lett for å føle seg inkompetent og hjelpeløs og blir mer sårbar. - Erfaring med traumer i eget liv uten tilstrekkelig bearbeiding - Hvis en selv er i krise eller del av en kollektiv krise Behandlerreaksjoner: Motoverføring: Den profesjonelle hjelpers reaksjoner på konfidentens historie når det gjelder følelser, tanker, kroppsfornemmelser og atferd. Reaksjon på den enkelte klient. Objektiv motoverføring: (klientindusert)reaksjoner som er forståelig for andre fordi alle vil kunne føle det på samme måte i en liknende situasjon. Det trenger ikke å handle om vår egen bagasje. Subjektiv motoverføring (terapeutindusert) Dette handler om behandlerens historie med uløste konflikter og ubearbeidete traumer. To tendenser ved motoverføring: Enten bli overinvolvert eller å trekke seg tilbake. Ved tilbaketrekking lett å bli sint, men mer akseptabelt for en selv å intellektualisere, bli kjølig og unngå kontakt. Ubearbeidete motoverføringsreaksjoner knyttet til flere konfidenter, kan føre til sekundær traumatisering.
5 Tre begreper som alle handler om motoverføringsreaksjoner.: Rørt: Motoverføringsreaksjoner som bidrar til å understøtte og utdype kontakten med klienten.. Å kunne la seg røre og bevege er en forutsetning for empati og ekte arbeidsglede. Sterk berørthet kan forveksles med en subjektiv og bremsende motoverføringsreaksjon, men det å glede seg over kontakten med klientene er også det beste vi kan bidra med. - Rørt og veiledning: Her er det motoverføringsreaksjoner som kan støtte og utdype kontakten med konfidenten. Dette er antakelig det beste vi kan gi dem. Rammet: Hjelperens subjektive motoverføringsreaksjoner. Klientens temaer, følelser og holdninger som treffer behandlerens egne ubearbeidede konflikter og hindrer reell tilstedeværelse og som også kan hindre god nok kontakt og innlevelse.hvis behandleren er bevisst på at hun er rammet, trenger det ikke hindre kontakten.(jeg og døden-grupper) - Rammet og veiledning: Her er det hjelperens egne ubearbeidete tema som blir berørt.vi må ha en tillatelse (kontrakt) til å kunne gå inn på de ubearbeidete tema.(jeg og døden) Rystet: De objektive(klientinduserte) motoverføringsreaksjonene der behandleren blir så overveldet av sine reaksjoner at hun mister kontakten med det som skjer både hos seg selv og klienten. Det er det fryktelige som har skjedd som konfidenten forteller om som kanskje også forblir ubearbeidet som kan føre til sekundærtraumatisering. Manglende faglig viten forsterker hjelperens risiko for å bli rammet og rystet. - Rystet og veiledning: Det må være en kultur og klima for å anerkjenne at man kan bli skikkelig sjokkskadd av å høre på en traumatisert person fortelle. Det er behov for å sette ord på det og å høre at det er normalt å reagere sterkt. Spørre om det også er en subjektiv komponent inne i bilde Traumerelatert veiledning: I arbeidet med mennesker med store traumer kan hjelperen bli truet av sekundærtraumatisering. Vi ser hvordan behandlerens ubearbeidete motoverføringsreaksjoner kan skade hjelperen og konfidenten og hennes sak, det er derfor nødvendig med veiledning. En traumerelatert veiledning. Veiledningens mål er faglig og personlig vekst, ikke problemløsning. I vår sammenheng også åndelig vekst To hovedfokus: - Analyse av saken og hva som har blitt gjort og skal gjøres - Hjelperens personlige aspekt med spesielt fokus på motoverføring, både de subjektive og objektive. Det å dele opplevelse med noen slik at man kan forstå hva som egentlig forgikk og eventuelt få hjelp til å tilgi seg selv hvis noe ikke gikk bra er nødvendig. Det å få følelsesmessig støtte, kan gi hjelp til å støtte konfidenten og det kan også frigi energi til faglig god handling. (Manglende faglighet eller erfaring øker risikoen for at det blir rådgiving og at motoverføringsreaksjoner neglisjeres i veiledningen. Ikke veiledning første året da behovet for rådgivning er for stort.)
6 Veiledning og parallellprosesser: Veilederens oppmerksomhet på sine egne motoverføringsreaksjoner i møte med veilandens fortelling. Er det veilederindusert eller veilandindusert når veileder føler seg tung og sliten i en samtale? Når veileder selv har vært sekundærtraumatisert? Veiledning og terapi.: Veiledning: Å bli bedre yrkesutøver. Få en forståelse for hvordan temaer i eget liv hindrer forhold til konfidenten. Terapi: Kjenne seg selv bedre. Arbeide på et dypere plan med de personlige tema. Forebygging av sekundær traumatisering er mer enn veiledning: En pakke der veiledning er viktigst. Individuelt ansvar: Godt privatliv med nær kontakt med familie og venner. Naturopplevelser og fysikk aktivitet. Åndelige opplevelser med kunst, litteratur og religion Kollektivt - og ikke minst et ledelsesansvar: Utvelgelse av personalet, teambygging, godt lederskap og klar filosofi/visjon. Til slutt: Møte med andre menneskers lidelse kan påvirke hjelperen dypt og bidra til å forme hennes verdensbilde, livsperspektiv og verdisett. Veiledning er viktig for å bevare slitestyrken i arbeidet.
OMSORG OG EGENOMSORG. HVORDAN SKAL JEG TA VARE PÅ MEG NÅR JEG TAR VARE PÅ ANDRE?
OMSORG OG EGENOMSORG. HVORDAN SKAL JEG TA VARE PÅ MEG NÅR JEG TAR VARE PÅ ANDRE? SØREN KIERKEGAARD «At man, naar det i Sandhed skal lykkes En at føre et Menneske hen til et bestemt Sted, først og fremmest
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
Detaljer6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Åndelig/ eksistensiell omsorg Vi derfinerer det åndelige området som helheten av de eksistensielle spørsmålene
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerÅ møte den traumerammede hva skjer med oss?
Å møte den traumerammede hva skjer med oss? Mennesker som møsykehusprest Ingun Fosslandtes på jobb Sykehusprest Ingun Fossland Hvem er vi? - Hva jobber vi med? - Hvorfor jobber vi med kriserammede? Mening?!
DetaljerIngen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten
Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg
Detaljer15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv
Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden
DetaljerPårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon
Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon
DetaljerHvordan trives du i jobben din?
Hvordan trives du i jobben din? Svært viktig arbeid og tydelig nødvendig om vi skal lykkes med integrering. Folk er så søte og jeg blir så glad i dem. Jeg føler jeg får det til og vi har et godt miljø
DetaljerKap. 1 Innledning... 19
Innhold Kap. 1 Innledning... 19 Hva handler boken om?... 19 Nære etterlatte... 20 Sosiale nettverk... 20 Sosial nettverksstøtte... 21 Traumatiske dødsfall... 21 Psykososiale vansker... 21 Bokens grunnlag
DetaljerSykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang
Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke
DetaljerÆrlig Modig Troverdig
Landsforeningenmot seksuelleovergrep Postboks70 7201Kyrksæterøra Trondheim2.mai2014 FylkesmanneniSørETrøndelag Avd.Helseogomsorg Postboks4710Sluppen 7468Trondheim Rettighetsklage+ + LandsforeningenmotseksuelleovergrepLMSOklagerpånedleggelsesvedtaketavenregional
DetaljerSorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv
Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg
DetaljerHur påverkar det oss att arbeta med våldet innom familjen? Om belastningsreaktioner och sekundärtraumatisering
Hur påverkar det oss att arbeta med våldet innom familjen? Om belastningsreaktioner och sekundärtraumatisering Marius Råkil Psykologspesialist och VD Alternativ til Vold (ATV), Norge PÅ VEI TIL JOBBEN
DetaljerTenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?
Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er
DetaljerKrav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere?
Krav = kjærlighet Hva gjør oss sterkere? Drømmer? Tro Håp Kjærlighet Relasjoner? Trening? Mindfulness? Kosthold? Åpenhet og inkludering? Motivasjon? Naturopplevelser? Balanse? å leve å leve er ikkje akkurat
DetaljerHvordan trives du i jobben din?
Hvordan trives du i jobben din? Jeg trives godt. Det er et svært vik8g arbeid jeg er en del av. De:e er tydelig nødvendig om vi skal lykkes med å få med alle i samfunnet og gi hver enkelt en mulighet 8l
DetaljerPsykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen
Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er
DetaljerBARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide
BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn
DetaljerForedrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den
Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer
DetaljerSelvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008
Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg
DetaljerBarnesenteret, 12.11.15 Hildegun Sarita Selle Psykologspesialist. Spesialisert Poliklinikk for Psykosomatikk og Traumer
Barnesenteret, 12.11.15 Hildegun Sarita Selle Psykologspesialist Det du ser Det du hører Måten å være på, skikker, uttrykksmåter, mat, språk, musikk, feiringer Det som ikke synes Verdier, holdninger, religiøs
DetaljerOmsorgstretthet. Gradvis og kumulativ prosess, med tiltakende. Beslektet med belastningslidelsene da sekundær
Omsorgstretthet Gradvis og kumulativ prosess, med tiltakende reaksjoner når en gang på gang kommer i kontakt med menneskers taps og krenkelseshistorier. Eller tilsvarende når en kommer tett på folks opplevelse
DetaljerTerapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid)
Terapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid) Annika Hagerman, psykologspesialist Kristin Jørstad Fredriksen, overlege Klinikk psykisk helsevern voksne Stavanger Universitetssykehus
DetaljerNår noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.
Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper
DetaljerJeg og døden - grupper - Samtale om eget forhold til døden.
Jeg og døden - grupper - Samtale om eget forhold til døden. Målet med artikkelen Å presentere et gruppeopplegg som kan tas i bruk av ansatte i menigheten som arbeider med død, gjerne sammen med ansatte
DetaljerVisdommen i følelsene dine
Visdommen i følelsene dine Tenk på hvilken fantastisk gave det er å kunne føle! Hvordan hadde vi vært som mennesker hvis vi ikke hadde følelser? Dessverre er det slik at vonde opplevelser og stressende
DetaljerMestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon
Mestring og forebygging av depresjon Aktivitet og depresjon Depresjon og aktivitet Depresjon er selvforsterkende: Mangel på krefter: alt er et ork Man blir passiv Trekker seg tilbake fra sosial omgang
DetaljerLavterskelkonferansen Oslo, 7. november 2018 Traumatisering blant ansatte - primær/sekundær Forståelser og forebygging
Lavterskelkonferansen Oslo, 7. november 2018 Traumatisering blant ansatte - primær/sekundær Forståelser og forebygging Psykolog Tom Barth Bergen tom.barth@allasso.no Bakgrunn og erfaring Arbeidet med rus
Detaljerdepresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs
hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste
DetaljerFellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold,
Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Nord Kai Krogh,
DetaljerPsykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk
Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer
DetaljerNina Strand. Bo Mathisen
Psykolog for kre pasienter Som psykolog på Kre senteret ved Ullevål universitetssykehus er Gerd Gulbrandsen en enslig svale, men ikke ensom. Pasientene står i kø for å få hjelp til å finne håp, styrke
DetaljerNår det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS
Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting
DetaljerNår en du er glad i får brystkreft
Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft
DetaljerPosttraumatisk stressforstyrrelse. Resick
Posttraumatisk stressforstyrrelse Resick Kunnskap I kognitiv prosesseringsterapi bør terapeuten ha kunnskap om psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse. Terapeuten
DetaljerÅ være lærer og hjelper Omsorgstretthet
Å være lærer og hjelper Omsorgstretthet Både og Hva liker du best ved å være lærer for deltagerne? Hva syns du er mest belastende i møte med deltagerne? Hvordan er jobben min berikende? Jeg gjør noe godt
DetaljerIkke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole
Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt
DetaljerHva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang
Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter
Detaljer(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)
Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette
Detaljerden usynlige smerte Utvikling av selvinnsikt, indre trygghet og livsglede
den usynlige smerte Utvikling av selvinnsikt, indre trygghet og livsglede psykisk helse en viktig del av vår velvære Når vi snakker om helse, tenker vi ofte først og fremst på vår fysiske helsetilstand.
Detaljer-Til foreldre- Når barn er pårørende
-Til foreldre- Når barn er pårørende St. Olavs Hospital HF Avdeling for ervervet hjerneskade Vådanvegen 39 7042 Trondheim Forord En hjerneskade vil som oftest innebære endringer i livssituasjonen for den
DetaljerVerdiMelding. RVTS fagmiljø innen psykiske traumer
VerdiMelding RVTS fagmiljø innen psykiske traumer Hjelpere finner, forstår og hjelper barn, unge og voksne på en traumebevisst måte. VÅR DRØM «Et Traumebevisst Samfunn der mennesker som er krenket kjenner
DetaljerBIBSYS Brukermøte 2011
Bli motivert slik takler du omstilling og endring! - et motivasjons- og inspirasjons- foredrag ved Trond E. Haukedal BIBSYS Brukermøte 2011 Trondheim den 23 mars 2011 Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.no
DetaljerPsychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling
Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser
DetaljerPerspektiver på bedringsorientert omsorg
Perspektiver på bedringsorientert omsorg ISPS fagkonferanse, Hamar 23/1-2015 Jan Kåre Hummelvoll Høgskolen i Buskerud og Vestfold Bedring som personlig reise Vi prøver å komme oss igjen på våre særegne
DetaljerBrev til en psykopat
Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.
DetaljerREHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013
REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,
DetaljerHordaland Fylkeskommune
Positivt arbeidsmiljø felles ansvar - - en motivasjons- og inspirasjons- seminar ved Trond Edvard Haukedal Hordaland Fylkeskommune Arbeidsmiljødagen 2012 Bergen den 3 mai 2012 Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.no
DetaljerNår mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra:
Når mamma glemmer Informasjon til unge pårørende 1 Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Noe er galt 2 Har mamma eller pappa forandret seg slik at du 3 lurer på om det kan skyldes demens? Tegn
DetaljerSikkerhetsarbeid. v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg
Sikkerhetsarbeid v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg Vold i barns liv skiller seg fra andre tema vi jobber med Vold er forbudt og straffbart. Vold er sterkt skadelig, og kan være dødelig (potensielt akutt
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerEksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo
Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Rett til tros- og livssynsutøvelse: Rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet, desember 2009: HOD ønsker med
DetaljerKommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser
Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet
DetaljerSORG OG SYKDOM - HÅP. Kildehuset Gruppeanalytiker Oddveig Hellebust
SORG OG SYKDOM - HÅP Kildehuset 20.01.2017 Gruppeanalytiker Oddveig Hellebust 1 HVA ER SORG? Sorg er et begrep, men sorgen bærer den enkeltes historie med seg Sorg oppleves individuelt Sorg kan forstås
DetaljerHVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra
HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til
DetaljerÅ være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark
Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og
DetaljerKRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror
KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51
DetaljerDen som har øre, han høre..
Den som har øre, han høre.. Brevene til de syv kirkene i Johannes Åpenbaring Prosess Manual Menigheten i Tyatira Utviklet av Anders Michael Hansen Oversatt fra engelsk av Ann Kristin Tosterud og Vegard
DetaljerIkkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss
2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det
DetaljerOmstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt
Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende
DetaljerKompetanseheving i Frelsesarmeens barnehager
Kompetanseheving i Frelsesarmeens barnehager 2015 ANERKJENNE! "Det er en kunst å lytte så barn snakker, og snakke så barn lytter" Innledning: I barnehager kreves det kompetanseutvikling innenfor mange
DetaljerSorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter
Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på
DetaljerNår barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon
Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Hvordan barn opplever etableringsfasen i et nytt land, påvirkes i stor grad av familiens bakgrunn, og hvorfor de har forlatt
DetaljerMinnedag 4. november 2018 Grindheim kyrkje Konsmo kirke Johannes 11,
Minnedag 4. november 2018 Grindheim kyrkje Konsmo kirke Johannes 11, 1-5.33 38 Sorg er uunngåelig, og som alle andre følelser kommer den når det er en hendelse som berører mine verdier. Når noe der ute
DetaljerPasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur
Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren
DetaljerVelg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg
VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg
DetaljerHvordan snakker jeg med barn og foreldre?
Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Samtale med barn Å snakke med barn om vanskelige temaer krever trygge voksne. De voksne må ta barnet på alvor slik at det opplever å bli møtt med respekt. Barn
DetaljerINT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE
I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge
DetaljerBAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012
BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er
DetaljerFra bekymring til handling
Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten
DetaljerBAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse
BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig
DetaljerInformasjonshefte. Kognitiv Terapi
Informasjonshefte Om Kognitiv Terapi Innføring i grunnleggende begreper Arne Repål 04.09.2003 Forhold mellom tanker og følelser. Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon.
DetaljerTankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i
Tankeprosesser Fagstoff hentet fra videreutdanning i kognitiv terapi trinn 1 og 2 og Jæren DPS Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland Tanker... I kognitiv terapi
DetaljerFrisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad
Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger
DetaljerDet døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.
Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Fagdag- barn som pårørende Nordre Aasen 25.09.2014 Natasha Pedersen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn www.barnepalliasjon.no
DetaljerBarna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis
Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at
DetaljerÅ leve med traumet som en del av livet
Å leve med traumet som en del av livet BRIS Drammen 13.03.2012 Renate Grønvold Bugge Spesialist i klinisk psykologi og arbeids og organisasjonspsykologi www.kriseledelse.no 1 Traume Hendelse langt utover
DetaljerÅ skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget
Detaljer* (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG
Fagdag 16.10.2017 Sigmund Nakkim - sykehusprest (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG KOMMUNIKASJON mye mer enn samtale SAMTALEN: - Symptomlindring.. - Ivareta verdighet.. - Etisk forsvarlighet.. MMM 1 Av personalets
DetaljerTakk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark
Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Hei Øivind! Jeg har nettopp vært med på min første melding til barnevernet (etter å ha jobbet i 4 år),
DetaljerStyrking av følelses- og tankebevissthet
Styrking av følelses- og tankebevissthet Bergen 18. 03.2015 Solfrid Raknes, psykologspesialist og forsker III RKBU Vest, Uni Helse / UiB / Norsk Forening for Kognitiv Terapi 0 Agenda Hvorfor fokus på tanke-
DetaljerSå ta da mine hender og før meg frem
Så ta da mine hender og før meg frem Tro og liv hos eldre mennesker med demens Sykehjemsprest Anne Jørstad Fagdag 24.11.16 Anne Jørstad! Prest i Den norske kirke! Menighetsprest i 9 år! Sykehjemsprest
DetaljerBelastning i helse- og sosialt arbeidet om sekundærtraumatisering, utbrenthet, utslitthet og selvivaretakelse
Belastning i helse- og sosialt arbeidet om sekundærtraumatisering, utbrenthet, utslitthet og selvivaretakelse Ole Greger Lillevik, psykiatrisk sykepleier, spesialkonsulent og førstelektor olelillevik@gmail.com
DetaljerDet barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!
3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus
DetaljerInnlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset
Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010 Lars Helge Myrset Etikkprosjektet i Stavanger kommune Pilotprosjekt ved Bergåstjern og Tasta sykehjem. Kartlegging. Spørreundersøkelse h 2008 og v 2010. Har
DetaljerBarns behov for informasjon om egen diagnose
Barns behov for informasjon om egen diagnose Hva vet de og hva skal de få vite? David Bahr Spesialpedagog 31.10.2014 De første erfaringene Møter med fagfolk Fokus på deler av kroppen Det man ikke får til
DetaljerTrening i detaljert selvbiografisk hukommelse ved depresjon. Psykolog Torkil Berge Seminar Diakonhjemmet Sykehus 23 januar 2013
Trening i detaljert selvbiografisk hukommelse ved depresjon Psykolog Torkil Berge Seminar Diakonhjemmet Sykehus 23 januar 2013 Tre nivåer i hukommelsen Minner om perioder av livet (den tiden jeg gikk på
DetaljerArbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling
Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende
DetaljerVi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.
1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.
DetaljerKognitiv terapi ved ROP lidelser. psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter
Kognitiv terapi ved ROP lidelser psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter Begrunnelse God støtte i forskning Strukturert målrettet der det ofte er mangel på struktur (konkret problemliste, konkrete
DetaljerPå sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik
På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:
DetaljerEt lite svev av hjernens lek
Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se
DetaljerHjelper - kjenn deg selv
Hjelper - kjenn deg selv Noen ganger treffer den som trenger hjelp ømme og uforløste punkter i hjelperen. Etter ti års terapierfaring, opplevde psykiater Heidi Ranvik Jensen nettopp dette. Enhver hjelper
DetaljerVernetjenesten. Kristiansund. Hovedverneombudet
Vernetjenesten Kristiansund Manglende kommunikasjon Tomrommet som oppstår ved manglende eller mislykket kommunikasjon, fylles raskt med rykter, sladder, vrøvl og gift. Henry Louis Mencken Hva er Kommunikasjon?
DetaljerUndring provoserer ikke til vold
Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine
DetaljerPsykiske reaksjoner på vold og seksuelle overgrep
Psykiske reaksjoner på vold og seksuelle overgrep Av Trine Anstorp spesialrådgiver/psykologspesialist RVTS Øst 2007 (sist revidert 2013) 1 Ti år etter at man begynte å snakke høyt om alvorlig mishandling
DetaljerBli venn med fienden
Bli venn med fienden Få folk dit du vil Psykolog John Petter Fagerhaug Preventia Medisinske Senter AS Pilestredet 15b. 0164 Oslo Tlf: 22 20 31 32 www.fagerhaug.no john.petter@fagerhaug.no 1 Hva er problemet?
DetaljerBåde og. Hva liker du best ved å være lærer for deltagerne? Hva syns du er mest belastende i møte med deltagerne?
Både og Hva liker du best ved å være lærer for deltagerne? Hva syns du er mest belastende i møte med deltagerne? Hvordan er jobben min berikende? Jeg gjør noe godt og viktig i samfunnet Jeg hjelper de
DetaljerStiftelse, finansiert av offentlige midler 20-års jubileum i personer med variert faglig bakgrunn Lavterskeltilbud
Stiftelse, finansiert av offentlige midler 20-års jubileum i 2018 9 personer med variert faglig bakgrunn Lavterskeltilbud Diagnoseuavhengig Ingen ventelister To landsdekkende nettsider En hjelpelinje for
Detaljer