«SMITTET AV VOLD» om hvordan arbeidet med smerte og lidelse påvirker hjelperen. Per Isdal Barnesykepleierforbundet.2015.

Transkript

1 «SMITTET AV VOLD» om hvordan arbeidet med smerte og lidelse påvirker hjelperen Per Isdal Barnesykepleierforbundet.2015

2

3 Erfaringsbakgrunn 27 år som terapeut for voldsutøvere; - kvinnemishandling - sexualvold - rus og vold - ungdom med voldsproblemer - Terapeut i 15 år for en rekke helsearbeidere utsad for vold i arbeidet (materialtredhet) - veileder/bålmester/forebygger for grupper som arbeider med særlig krevende klienter

4 «SmiLet av Vold» OM fenomenene sekundærtruama,sering, compassion fa5gue og utbrenthet i hjelperrollen OM hvordan arbeidet med elendighet virker inn på hjelperen OM hvordan vi kan bevare oss selv i et ekstremt arbeid

5 3 ansvar 1. DeDe handler om arbeidsmiljøet og er dermed et lederansvar 2. Vi er kolleger og i en så krevende jobb har alle ansvar for hverandre 3. Hver enkelt har et ansvar for seg selv - legge merke Ql - si i fra om - egenomsorg

6 MENNESKER TÅLER IKKE VOLD tallet; Vietnamsoldater kan egentlig ikke tåle vold (PTSD) tallet; kvinner kan egentlig ikke tåle vold tallet; barn kan ikke tåle å leve med vold tallet; terapeuter kan egentlig ikke tåle vold «lille speil på veggen der, hvem blir sykest i landet her?»

7 Dumme spørsmål!

8 Hvordan orker du å jobbe med de fæle greiene?

9 He he.. (jeg er så lei av sånne dumme spørsmål uff, enkle mennesker!) nei, nei. Det er fak,sk en fin og spennende jobb. Jeg ree og slee liker den. Og så må du huske at jeg har trening på å takle det LiD annet svar når en kvinne (pen) spør: nei, det er ganske tøh, jeg har jo noen av de mest voldelige klientene i Norge. Det er fryktelige,ng de forteller. Det er vik,g at det er noen som orker å jobbe med dem. Men det er en givende jobb og faglig see veldig ukordrende og s,mulerende, det er en jobb som passer for meg og som jeg er veldig glad i

10 Et veldig godt spørsmål!

11 Et ærlig svar nei, jeg blir jo egentlig både sjuk og dårlig av alt det fæle jeg hører og står i. Jeg har blie forandret som menneske, har marerie om vold de fleste neeer, får stadig flashbacks med fæle bilder inne i hodet mie. Sliter både med hodepine og konsentrasjonsvansker og lie problema,sk fordøyelse. Jeg har egentlig mistet alt håp og tror at det jeg gjør er fullstendig nyeeløst. Noen ganger har jeg lyst,l å ta livet av klientene mine og jeg tenker også inne i mellom fæle tanker om å skade de jeg er glad i. Jeg føler at det er voldsutøvere, pedofile og voldtektsmenn over alt og jeg tør ikke slippe ungene mine ut av huset. Jeg er mye sint hjemme, jeg krangler på jobben og synes at alle andre egentlig er idioter. Jeg hater mye og mange. Jeg orker ikke lenger omgås folk, men vil heller være alene og se på drit på TV. I,llegg har jeg fåe rare smaker slik som for eksempel at jeg har begynt å like køntry og roman,ske komedier. Jeg skammer meg! Men ellers er det all- right!!!

12 Hva lærte vi på psykologskolen Jeg vil påstå at jeg ikke på noen måte var forberedt på hvordan arbeidet i grusomhetens nærhet skulle påvirke meg. Flinkhetsidealet var sterk (flinkhet er å ikke reagere?) Ikke ta med jobben hjem som om det finnes en på/av knapp Hvordan ble dere forberedt på deres skole?

13 En jobb med sterke inntrykk! Sykepleierne var Qdlig ute - Sykepleiere på akudmodak; alvorlige skader og mulig død - Mistet følsomheten Hvorfor skal ikke det samme skje med oss?

14

15

16

17

18

19

20 Hva er den aller verste lyden som finnes?

21 lyd - Den desidert mest aversive/vonde lyd som finnes er BARNEGRÅT! Vi står i jobber der hverdagen er å høre barns gråt, smerte, fortvilelse, lidelse og ensomhet Vi har en særlig kapasitet Ql å preges av opplevelser av FARE

22 Påstand Vi blir utsad for svært sterke og vonde sqmuli i vårt arbeid (et arbeid i grusomhetens nærhet) Vi er i risiko for å bli preget, endret og i yderste forstand syke av jobben

23 Om å møte veggen Når jobben kommer for nær vår egen virkelighet Når vi treffes mange nok ganger

24 «vareopptelling» Hva skjer med meg?

25 vareopptelling

26 1. oppdagelse Et alvorligere menneske Et sintere menneske Er det alderen? Er det mid egentlige jeg? Er det jobben?

27

28

29

30

31

32 «utenforhet»

33 overbelastning Stresset (det traumaqske) blir en belastning Generell motstand mot kompliserte sqmuli Konsentrasjonsvansker unngåelse av ubehagelige sqmuli, økt følsomhet. Sosial og emosjonell overbelastning behov for selvbeskydelse

34 PTSD Normalreaksjoner på overveldende opplevelser Symptomer: Uro, flashbacks, marerid, følelsessvingninger (inkl. aggresjon), generell engstelse, unngåelse, nummenhet, konsentrasjons og hukommelsesvansker, søvnvansker, muskelspenninger, fordøyelsesbesvær, hodepine og andre somaqske plager

35 Belastningspsykologi - VikQge faktorer Alvorlighet hvor farlig/ille er det Frekvens hvor ole skjer det Safe place - har vi rom for omsorg og støde Personlig historie og livssituasjon

36 PTSD for hjelpere PTSD er normalreaksjon på traumaqske hendelser. På samme vis er hjelperens reaksjoner og tegn på traumaqsk stress eller vikarierende traumaqsering normale reaksjoner på stressfylte og Qldels traumaqske hendelser for hjelperen SEKUNDÆRTRAUMATISK STRESS - symptomorientert begrep VIKARIERENDE TRAUMATISERING - samspillsbegrep COMPASSION FATIGUE - Qlstandsbegrep

37 Compassion fangue Compassion fa]gue (involverings utmadelse, medfølelses- tredhet, empaq- utbrenthet, engasjements- død) kombinasjonen av sekundær PTSD og utbrenthet Compassion;..a feeling of deep sympathy and sorrow for another who is stricken by suffering or misfortune, accompanied by a strong desire to alleviate the pain or remorse its cause Compassion er menneskets vikqgste legende kral, den mest potente endringsfaktor som finnes Compassion fangue kan bli forståd som the cost of caring for mennesker i følelsesmessig smerte

38

39 Det autonome nervesystem Sympa]cus (fare); gjør oss klare, etablerer, seder oss i beredskap. Fight og Flight. Parasympa]cus (trygghet); roer ned, kobler av, Qlbake i balanse

40

41 Stress og det autonome nervesystem Perisdal]kken (peristal]kken)

42 HVORFOR FÅR HJELPEREN REAKSJONER? - EMPATISK OG FØLELSESMESSIG TILSTEDEVÆRELSE I MØTE MED GRUSOMME VIRKELIGHETER (vi er ikke psykopater!) MOTVIRKE VIKARIERENDE TRAUMATISERING 1. Se på det som en form for yrkesrisiko er med på å normalisere hjelperens reaksjoner og edervirkninger av arbeidet 2. Bryte isolasjon bryte med tabu, skam og isolasjon som dede feltet har vært preget av. MANGE HJELPERE STREVER MED SINE REAKSJONER ALENE Nb! FLINK er farlig, det er profesjonelt å reagere.

43 I DETTE ARBEIDET MÅ VI FORVENTE A REAGERE!. I hvilken grad forstår vi og ser sammenhengen i våre egne reaksjoner?. I hvilken grad seder vi inn Qltak for å mestre reaksjonene på en god måte? SPØRSMALET ER IKKE OM VI BLIR PÅVIRKET, MEN HVORDAN OG HVA VI GJØR MED DET

44

45 Leirbålet Den absolud modigste indianerstammen i Amerika hadde et rituale En gang i året reiste krigerne ut i ødemarken, sade opp sine telt og tente et stort bål Så sad de rundt bålet og fortalte hverandre historier om alt det fæle de hadde opplevd, hvor redde de hadde vært, om venner de hadde mistet De gråt og skrek i en uke og trøstet hverandre De var sikker på at for å kunne være sterke så måle de finne et sted der de kunne være svake HVOR ER VÅRE LEIRBÅL?

46 refleksjon Hvor er våre leirbål Hva slags leirbål kan vi trenge

47 2 grunnleggende behov: - Å reagere, sette ord på, få ut, snakke.. - Å bli mottatt, hørt på, støttet, forstått. Isdal & Stav - ATV

48 Hvordan er oppfølgingen av ansade utsad for belastninger? trauma]ske enkelthendelser - omsorg, beskydelse og psykoedukasjon - debriefing (metode)? - gruppedebriefing? - Lederansvar og oppfølging? belastninger over ]d - kunnskap/p.e. og kultur («vi har en steintøff jobb og det er normalt å reagere») - Leirbål? - forebygging (opplæring, variasjon, treningsqd etc.)?

49 ATVs ruqner 1. Alle ansade er godt skolert i s.t. og c.f. 2. POLICY- dokument i personalhåndboka 3. Egen traumeansvarlig for personalet 4. Høy satsing på traumebearbeidingsmetodikk (debriefing, TIR, TFT, EMDR) som vi også bruker på hverandre. 5. Faste debriefingsgrupper 2 ganger i halvåret 6. KollegastøDe: Åpen dørs poliqkk 7. Punkt i årsrapporten 8. Voldsfrie soner 9. Faglige diskusjoner fri for krenkelser 10. Sosial satsing: fest, mat, dans, KOS 11. Suksess- kaffe

50 SAFE- PLACE Hvordan jobber vi sammen og hvordan styrker vi hverandre? Har vi et miljø som er: - StøLende kri]serende - Forståelsesfullt korrigerende - Varmt utrygt - Hyggelig klaging og subg. - Ikke- aggressivt sinne og konflikt

51 Overganger Kroppen og sjelen som blir igjen i terapirommet Hvordan komme ut og inn av Qng? Hvordan akqvere parasympaqkus? - Bevegelse - Musklatur (trening) - Renselsesritualer - Gi deg Tid - Mindfullness, meditasjon el. -?

52 Personlig strategi Utgangspunkt i at jobben gjør noe med meg Jeg prøver å balansere AKSEPTERE: det er greit Per, du trenger en romanqsk komedie, kos deg med køntry du det er klart du har behov for å være lid alene UTFORDRE (lil): kom igjen, du trenger å møte folk, nei, hør på den jazzplaten og se i hveruall en russisk/kurdisk/fransk film «slul å være så flink, ta hensyn ]l at jeg har en tøff jobb»

53

54

55 Noen ganger. drømmer jeg om å jobbe i kassa på

56 Hva gir jobben meg: Berikelser Opplevelsen av å bli et rikere menneske Jeg gjør noe godt og vikqg i samfunnet Jeg hjelper de som har det vondt Barn og unge blir glad i meg, det oppstår bånd Jeg får oppleve fantasqske øyeblikk av kontakt Jeg får oppleve mestring og kontroll av svært krevende situasjoner Intellektuelle og emosjonelle uuordringer, det er aldri kjedelig Jeg får oppleve endring Jeg blir et bedre menneske Jeg blir enda gladere for det gode jeg selv har i livet og seder enda mer pris på mine barn

57 Men. Vi må ta vare på oss selv og våre sjeler «Mot alt som er vondt, hjelper alt som er godt (for deg)»

58