Rødøy kommune Saksdokument Side 1. Saksbehandler: Kitt Grønningsæter

Transkript

1 Rødøy kommune Saksdokument Side F-sak 065/2018 Saksbehandler: Kitt Grønningsæter Sakens hjemmelsgrunnlag: Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) Årsbudsjett. Jnr. ref: Arkiv: Klageadgang: nei Off. dok: ja DRIFTSBUDSJETT 2019 Rådmannens forslag til Rødøy kommunes driftsbudsjett for 2019 fremlegges. Forslag til driftsbudsjett for 2019 viser blant annet: 2019 Driftsinntekter Driftsutgifter Finanstransaksjoner Netto driftsresultat Avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Budsjettforslaget viser negativt netto driftsresultat på kr 11,1 mill. og et behov for inndekning via disposisjonsfond på kr 10,9 mill. Det er beregnet at et mindreforbruk på omkring kr 29 mill. ved årsavslutning som kan avsettes til slikt disposisjonsfond etter Rådmannen anbefaler at disposisjonsfondet som vil oppstå ved engangsutbetaling fra statens havbruksfond får egen handlingsregel, og ikke disponeres til å dekke tidligere og fremtidige års underskudd. For å oppnå dette må en sørge for balanse i driften tilsvarende en innsparing på kr 11 mill. årlig første år. Budsjettet er fordelt til de enkelte sektorer på rammenivå, slik: 2019 Sentraladm./fellesutg Oppvekst NAV/sosial Helse og omsorg Boliger mv Næring Landbruk Kultur Kirke/trossamfunn Teknisk/samferdsel Sum

2 Rødøy kommune Saksdokument Side 2 EIENDOMSSKATT Valgt utskrivingsalternativ for eiendomsskatt f.o.m. år 2019 jfr. Sak 040/2018: For eiendomsskatteåret 2019 skal det skrives ut eiendomsskatt på kraftverk, vindkraftverk, kraftnettet og anlegg omfattet av særskattereglene for petroleum, jf. eigedomsskattelova (esktl.) 3 første ledd bokstav c. Overgangsregelen til esktl. 3 og 4 for verk og bruk - Utskriving basert på et særskilt grunnlag som skal trappes ned over syv år: For eiendomsskatteåret 2019 skal det også skrives ut eiendomsskatt på et «særskilt fastsett grunnlag» i henhold til overgangsregelen til eiendomsskatteloven 3 og 4 første ledd. Det særskilte grunnlaget skal i 2019 være lik 6/7 av differansen mellom eiendomsskattegrunnlaget i 2018 og 2019 som er forårsaket av at produksjonsutstyr- og installasjoner ikke skal regnes med i grunnlaget for verk og bruk som fra og med 2019 blir ansett som næringseiendom. Overgangsregelen til esktl. 3 og 4 for verk og bruk - Utskriving på bygg og tomt for dagens verk og bruk: Takstvedtekter For eiendomsskatteåret 2019 skal det videre skrives ut eiendomsskatt på bygninger og grunnareal for verk og bruk som fra og med 2019 blir ansett som næringseiendom, så langt disse var omfattet av eiendomsskattegrunnlaget for verk og bruk i 2018, jf. overgangsregelen til eiendomsskatteloven 3 og 4 andre ledd. Eiendomsskattetakstvedtekter for Rødøy kommune vedtatt i kommunestyret skal gjelde for eiendomsskatteåret 2019, jf. esktl. 10. Eiendomsskattesats Terminer Taksttidspunkt Kontorjustering Den alminnelige eiendomsskattesatsen for skatteåret 2019 er 7 promille, jf. esktl. 11 første ledd. Eiendomsskatten skrives ut i to terminer, jf. esktl. 25 første ledd. Første termin utsendes april 19 og andre termin oktober 19. Siste alminnelige taksering i kommunen ble gjennomført i år 2015/2016 jfr. nye takster 2018/2019 pga. lovendringer. Siste alminnelige taksering i kommunen var i år 2015/16, samt 2018/19. Kommunestyret kan tidligst vedta en såkalt kontorjustering når det er gått mer enn 10 år siden siste alminnelige taksering. Det er da ikke aktuelt å vedta kontorjustering i år Skattegrunnlag for kraftanlegg Eiendomsskatt for anlegg for produksjon av elektrisk kraft beregnes etter taksten som anlegget var satt til ved fastsetting av formues- og inntektsskatt før skatteåret jfr. esktl. 8 B-1.

3 Rødøy kommune Saksdokument Side 3 VEDLEGG 1. Rådmannens forslag til driftsbudsjett for Tabeller til driftsbusjett for 2019: kapittel, ansvar og regnskapspost 3. Satser til budsjett, årlig utvikling 4. Regjerningen.no: frie inntekter Rødøy kommune 2019 (elektronisk) 5. KS: prognose rammetilskudd og analyse av utgiftsutjevningen 6. KS: notat om statsbudsjettet Kontrollutvalget, sak 24/2018 Budsjett for kontroll- og tilsyn 8. Salten regionråd, sak 36/18 Driftsbudsjett 2019, kommunale andeler 9. Rødøy menighetsråd, kommentarer til budsjett Tallgrunnlag kunnskapshefte RÅDMANNENS INNSTILLING 1. Forslag til driftsbudsjett for 2019 vedtas som fremlagt, med følgende endringer: 2. Skattøre settes til den høyest lovlige sats. 3. Brukerbetaling til landbruk økes med 3 %. 4. Satsene i betalingsregulativet for behandling av bygge-, plan-, fradelings- og oppmålingssaker økes med 5%. 5. Satsene i regulativet for utleie av kommunalt maskinutstyr økes med 5 %. 6. Satsene i regulativet for vannforsyning økes med 2 %. 7. Satsene i regulativet for avløp økes med 2 %. 8. Satsene for brøyting av privat veg/parkeringsplass økes med 10 %. 9. Satsene for feiing/tilsyn av fyringsanlegg økes med 2 %. 10. Husleie i kommunale leiegårder reguleres i forhold til endringen i konsumprisindeksen i henhold til leieavtaler. 11. Purregebyr på kommunale krav følger maksbeløp i forskrift til inkassoloven. 12. Satsene for egenandel for korttidsopphold i institusjon, langtidsopphold i institusjon og praktisk bistand og opplæring utenfor institusjon reguleres og følger maksbeløp i forhold til forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester. 13. Satsene for kostpenger i omsorgstjenesten reguleres i forhold til endringen i konsumprisindeksen, slik: Middag fra kr 79 til kr 81 Frokost/kvelds fra kr 42 til kr 43 Full kost fra kr til kr 5.130/mnd Reduksjon full kost ved fravær fra kr til kr 1.280/uke 14. Satsene for leie av trygghetsalarm settes slik: Leie fra kr 211 til kr 216/mnd Installering fra kr 472 til kr 480

4 Rødøy kommune Saksdokument Side Satsene for foreldrebetaling i barnehagen per måned økes slik: År Inntil 16 timer/uke Inntil 24 timer/uke Inntil 32 timer/uke Inntil 40 timer/uke Over 40 timer/uke Fra nytt barnehageår august 2019 Inntil 16 timer/uke 1380 Inntil 24 timer/uke 1930 Inntil 32 timer/uke 2430 Over 32 timer/uke Satsene for kost i barnehagen per måned settes til selvkost slik: År Full plass Inntil 32 timer/uke (tidligere 4 dager) Inntil 24 timer/uke (tidligere 3 dager) Inntil 16 timer/uke (tidligere 2 dager) Satsene for foreldrebetaling i SFO per måned økes slik: År Helårs SFO timer/uke Over 10 timer/uke Semesteravgiften i musikk- og kulturskolen økes slik, gjeldende fra august 2019: År Instrumentalundervisning Lydstudio /notelære Gruppeundervisning /drama /kor Instrumentleie Eiendomsskatt For eiendomsskatteåret 2019 skal det skrives ut eiendomsskatt på kraftverk, vindkraftverk, kraftnettet og anlegg omfattet av særskattereglene for petroleum, jf. eigedomsskattelova (esktl.) 3 første ledd bokstav c For eiendomsskatteåret 2019 skal det også skrives ut eiendomsskatt på et «særskilt fastsett grunnlag» i henhold til overgangsregelen til eiendomsskatteloven 3 og 4 første ledd. Det særskilte grunnlaget skal i 2019 være lik 6/7 av differansen mellom eiendomsskattegrunnlaget i 2018 og 2019 som er forårsaket av at produksjonsutstyr- og installasjoner ikke skal regnes med i grunnlaget for verk og bruk som fra og med 2019 blir ansett som næringseiendom For eiendomsskatteåret 2019 skal det videre skrives ut eiendomsskatt på bygninger og grunnareal for verk og bruk som fra og med 2019 blir ansett som næringseiendom, så langt disse var omfattet av eiendomsskattegrunnlaget for verk og bruk i 2018, jf. overgangsregelen til eiendomsskatteloven 3 og 4 andre ledd.

5

6 DRIFTSBUDSJETT 2019 RØDØY KOMMUNE

7 INNLEDNING Rødøy kommune er i en særdeles krevende økonomisk situasjon. Dette skyldes utviklingen i folketall over tid, kombinert med dyre driftsstrukturer og stadig flere kommunale oppgaver. Med nye inntekter fra havbruksfondet har en stoppet prosesser som skulle bidra til økonomisk balanse. Dette anser rådmannen at ikke er forsvarlig politikk. De faste inntektene fra staten har økt med kr 1,7 mill. fra 2014 til budsjettåret Dette gir en inntektsøkning på kr 342 eller 0,42 % årlig. I samme periode har lønns- og prisvekst vært på ca. 2,5-3 %. Driftsutgiftene har økt helt tilsvarende i samme periode, med kr 22,6 mill. eller kr 4,5 mill. årlig. Gapet mellom økning i inntekter og utgifter har vært kr 20,9 mill., eller kr 4,2 årlig. Dette har blitt dekket gjennom blant annet høyere skatteinngang enn forventet to siste år, samt et ekstraordinært utbytte fra RLK som vi ikke lenger får utbytter fra da aksjene er solgt og midlene fra salget lagt i investeringsfond. I 2017 fikk Rødøy kommune for første gang utbetaling fra statens nye havbruksfond, kr 776. I 2018 vil en få kr 30,2 mill. Det er uklart om eller hva fremtidige inntekter fra havbruksfondet vil utgjøre, idet utbetaling forutsetter at staten får tilførsel av midler til fondet ved økning av produksjonskapasitet nasjonalt, før en andel så skal fordeles til oppdrettskommunene. Netto driftsresultat for perioden 2014 til 2019 er beregnet til tap på kr 22,6 mill., korrigert for engangsinntekter fra ekstraordinært utbytte og havbruksfond. Med disse inntektene vil en likevel kunne oppnå positivt netto driftsresultat på ca. kr 20,3 mill. For økonomiplanperioden er det synliggjort behov for innsparingstiltak tilsvarende kr 17,8 mill. årlig i Da har en anvendt forsiktighetsprinsippet, og ikke anslått noen inntekter fra havbruksfondet som ikke allerede er kjent. Dersom en opprettholder det høye kostnadsnivået og ytterligere inntekter fra havbruksfondet uteblir, vil kommunen ikke klare å dekke opp det akkumulerte underskuddet fra Basert på anbefalinger blant annet fra fylkesmannen, samt den offentlige diskusjonen som pågår om innretningen av havbruksfondet, så mener rådmannen at Rødøy kommune bør basere driftsbudsjettene på å gå i balanse uten inntekter fra havbruksfondet inntil de blir mer forutsigbare. Om det måtte komme fremtidige inntekter fra havbruksfondet bør de benyttes til å dekke etterslep på vedlikehold, innovasjon og tjenesteutvikling for effektivisering, samt egenfinansiering av investeringsprosjekter. Kommunestyret har startet et arbeid for å gjenvinne økonomiske kontroll, ved god økonomistyring og å få balanse mellom inntekter og utgifter. Det ble satt mål for netto driftsresultat på 1,75 %. Formannskapet jobbet med tiltak frem til budsjettbehandling Arbeidet har ikke vært fulgt opp i 2018, men flere av de vedtatte tiltakene ble tvert imot reversert i lys av utbetalingene fra havbruksfondet. Rådmannen advarer på det sterkeste å skrinlegge det politiske arbeidet som skal bidra til å legge et tjenestenivå som er økonomisk bærekraftig. Kommunestyret har vedtatt enkelte mindre innsparinger for 2018, som opphør av informasjonsmateriell og stimuleringstiltak bolig. Videre ble det vedtatt økning av kommunale avgifter og husleie, som finansieres av innbyggere og næringsdrivende. Det har blitt vurdert å ikke innføre eiendomsskatt på boliger, på grunn av lave eiendomsverdier og dermed lite inntektspotensial. Flere av tiltakene som ble vedtatt er imidlertid reversert i Blant annet å legge ungdomstrinnet på Gjerøy skole til Rødøy skole, og besparelser på feriestenging av SFO og barnehage. Det har blitt avslått å selge skolebygg som ikke er drift, for å få inn annen virksomhet.

8 For videre arbeid med å komme i økonomisk balanse bør en følge fylkesmannens anbefaling om at tiltakene som utredes må være gjennomførbare, politisk og administrativt. Det nytter ikke å kutte i tallene, så lenge driftsnivået opprettholdes slik det i det følgende synliggjøres at har vært tilfelle for vedtatte kutt under helseog omsorgsetaten. Det må heller ikke reduseres i budsjettet for kostnader som ikke kan kuttes uten at det rettslige og organisatoriske er i orden, som vi har sett med reduksjon i bruk av ambulansebåt eller i overføringer til Rødøy produkter. Budsjettene bør være realistiske. For å effektivisere driften med omkring 10 % som behovet er vil en måtte se på det totale tjenestetilbudet, og vurdere antall enheter. Rådmannen mener en må ta inn over seg at store avstander til tross, så må en velge å holde seg med et mer sentralt tilbud i kommunen, der det er mulig. Det vil være den eneste måten å kunne tilby fullverdige tjenester, til en pris en kan finansiere. Da Rødøy kommune valgte å bestå som egen kommune valgte en samtidig en vei som krever vilje til endring for finansiere egen virksomhet. Samtidig får kommunene flere oppgavene og økte krav til kvalitet, standardisering og rapportering. Demografien blir mer krevende med synkende barnekull og flere eldre, og det er stor konkurranse om kompetansen, særlig i Nordland. Desentralisering av tjenestetilbud er en villet politikk, men en må kunne finansiere driften. Rådmannen kommer ikke med enkeltforslag til kutt, da dette helt nylig har vært lagt frem innenfor alle sektorer, og forkastet. Videre har det i formannskapet blitt tatt til orde for at slike forslag alene forstyrrer det politiske arbeidet. Det er politikernes ansvar å finansiere driftsnivået. Dersom et tilbud skal avvikles eller servicenivået skal reduseres på noe område må det forankres i politisk vedtak. En forutsetter at politisk ledelse er godt orientert om situasjonen, utfordringene og valgene en står overfor. Derfor bes det heller om at diskusjonen eller arbeidet med forpliktende plan tas opp igjen, med involvering av og støtte fra administrasjonen. Dette bør gjennomføres i med de strategiske valgene som må gjøres i kommuneplanens samfunnsdel, som nå er under utarbeidelse. BAKGRUNN Budsjettforslaget har en merforbruk på kr 10,5 mill., som kan dekkes av disposisjonsfond som oppstår etter mindreforbruk grunnet havbruksfond i Formannskapet bes gjøre prioriteringer for å få budsjettet i balanse, før det legges frem for kommunestyret til behandling. Budsjettet for Rødøy kommune 2019 legges frem som et rammebudsjett. De økonomiske rammene bygger på revidert budsjett 2018, økonomiplan , og rapport per 31. august Videre kilder som Revidert Nasjonalbudsjett 2018, Kommuneproposisjonen 2019 og framlegg til Statsbudsjett Stortinget har behandlet kommunereformen, og Rødøy består som egen kommune. Rødøy kommune hadde gjennomført en grundig prosess om reformen. Å delta i etableringen av nye Bodø kommune ble vurdert opp mot nullalternativet, hvor kommunestyret i Rødøy vedtok å bestå som egen kommune. Kommunen skal tilby gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, sikre en god samfunnsutvikling og et godt lokaldemokrati. Kommunestyret anser at de økonomiske forutsetningene for å bestå som egen kommune er tilstede, basert på forventet inntektsutvikling. Rødøy kommune har lavt folketall og utfordringer knyttet til geografi og avstand. Derfor vil en aktivt søke samarbeid med andre kommuner for å sikre tilstrekkelig kapasitet, relevant kompetanse og effektiv tjenesteproduksjon i tråd med kriteriene for morgendagens kommuner. Kommunaldepartementet har til behandling en grensejustering mellom Lurøy og Rødøy kommuner. Utfallet er ikke kjent, men kommunestyrets og fylkesmannens anbefalinger er like. Det anbefales å avvente slik justering til det finnes løsninger for hele regionen, da det berører både Helgeland og Salten.

9 Nytt inntektssystem har fått virkning fra Rødøy kommer svært ugunstig ut ved beregning av utgiftsbehov etter nye kostnadsnøkler. Samtidig får en noe tilbake grunnet et nytt avstandskriterium. Inntektsgarantiordningen, INGAR, sikrer at overgangen til lavere inntekter ikke blir for brå, ved at det legges opp til en nedtrapping av netto statlige inntekter gjennom økonomiplanperioden. Størsteparten av kommunens inntekter består av rammetilskudd fra staten. Rammetilskuddet kan i svært liten grad påvirkes. Videre har kommunen skatteinntekter og inntekter på eiendomsskatt, konsesjonskraft, MVAkompensasjon og finansinntekter. Disse inntektene går til fordeling etatsvis i driften. Vekst i frie inntekter for Rødøy kommune fra 2018 til 2019 er på bare 0,8 %, og av de laveste i landet hvor snittveksten er på ca. 2,9 %. Veksten er ikke tilstrekkelig til å dekke lønns- og kostnadsøkning som er anslått til 2,9 %. Det er vedtatt endringer i eiendomsskatteloven, som innebærer at kommunenes muligheter for å skrive ut eiendomsskatt på verker og bruk blir fjernet. Kommunestyret har valgt å fortsatt skrive ut eiendomsskatt på de punktene som var dekket av tidligere lov, der det går. Det skal avholdes nye takster i 2019, og produksjonsutstyret skal så fases ut av grunnlaget over syv år. Anslått inntektstap vil være omkring kr 2-4 mill. årlig. Kompensasjonsordningen ser ikke ut til å dekket tapet kommunene vil ha, ifølge LVK. Fra og med 2016 skal 80 % av statens inntekter fra salg av konsesjoner for vekst i oppdrettsnæringen, fordeles fra Havbruksfondet til kommuner og fylkeskommuner. Hvor mye hver enkelt kommune får beregnes ut fra kommunens andel av Norges totale produksjonskapasitet for laks, ørret og regnbueørret i sjøvann, og en mindre andel til kommuner som har klarert ny lokalitets-mtb de siste to årene. Dersom denne utbetalingen til en enkelt kommune overstiger 5 millioner, fordeles det overskytende på alle kommuner etter deres andel av lokalitets-mtb. Pengene er frie midler som skal føres i driftsregnskapet, og som hver enkelt kommune disponerer etter eget ønske. Dette klargjøres av KMD i brev av 18. januar Havbruksfondet øker driftsinntektene i 2018 med hele 20 prosent. Dette gir igjen handlingsrom til å gjennomføre nødvendige strukturelle endringer i driften, men er ikke tilstrekkelig for å holde driftsnivået på dagens nivå i mer enn omtrent tre år. I følge økonomireglementet skal det utarbeides tertialrapporter for kommunens virksomhet. Dette i tråd med målet om å gjenvinne økonomisk kontroll og balanse. To-månedlig rapportering har vært veldig tidkrevende i 2018, uten at det har gitt noe bedre kontroll i seg selv. Rådmannen foreslår at en går tilbake til kvartalsrapportering. ORGANISERING ETATENE: FOREBYGGING, VELFERD I lys av pågående prosesser i NAV, så har kommunestyret bedt om at en samtidig vurderer organiseringen av alle de kommunale tjenestene som Rødøy kommune har lagt til NAV-kontoret. Blant annet barnevern og sosial, som er bemannet med to kommunalt ansatte. Pilotprosjektet mellom Meløy, Gildeskål og Rødøy pågår samtidig, hvor en tester ut hva en kan samarbeide om, uten å måtte slå kontorene sammen. Det har vært involvering av tillitsvalgte og møter med ansatte. Begge prosjektene skal avsluttes første halvår Samtidig har vi flere utfordringer i forhold til organisering, kapasitet og kompetanse innenfor blant annet folkehelsearbeid, psykisk helse og dagtilbud som i stor grad er forebyggende tjenester. Folkehelsearbeidet er spredd på tre forskjellige stillinger, hvor alle tre jobber i forskjellige enheter og en andel nå blir vakant. En stilling innen psykisk helse er vakant. En har ikke klart å ha tilstrekkelig fokus på miljøarbeid og dagtilbud. I lys av dette vil det bli lagt frem sak om organisering av de kommunale oppgavene omkring forebygging og velferd, som kan få betydning på tvers av etatene.

10 TILTAK FORPLIKTENDE PLAN Kommunestyret vedtok i 2017 å starte arbeidet med en forpliktende plan, etter den modellen som benyttes for ROBEK-kommuner. Dette skal bidra til gjenvinne økonomisk kontroll og balanse, hvor det beskrives tiltak som skal føre til endring. Formannskapet skal inngå i arbeidsgruppe med rådmannen om utarbeidelse av planen. Det ble satt følgende hovedmål for kommende budsjett- og økonomiplanarbeid: a. Netto driftsresultat korrigert for premieavvik skal være større enn 1,75 % b. Netto lånegjeld skal være mindre enn 100 % av brutto driftsinntekter ØKONOMISK KONTROLL 18,00 % 16,00 % 14,00 % 12,00 % 10,00 % 8,00 % 6,00 % 4,00 % 2,00 % 0,00 % Grafen viser avvik mellom budsjett og regnskap over 11 år. Avviket har vært så høyt som 16 %. Dette er et tegn på urealistisk budsjettering. I perioden er vi nede på nesten 5 % avvik. Null avvik er målet. God periodisering og løpende rapportering er viktig for å kunne gjøre nødvendige justeringer underveis i året. Mer nøyaktige periodeavslutninger og å bruke faktiske regnskapstall og realistiske prognoser og fremskrivninger som budsjettunderlag er noe en har jobbet mye med å forbedre. Det er svært viktig når en nå jobber med å få bedre økonomisk kontroll å opprettholde budsjettdisiplin og -realisme. Det har ingen hensikt å budsjettere med høyere inntekter eller lavere kostnader, uten at det ligger faktiske strukturelle endringer og planlagte reduksjoner i driftsnivå bak. NETTO DRIFTSRESULTAT 6,00 % 4,00 % 2,00 % ,00 % -2,00 % ,00 % -6,00 % Den blå grafen viser netto driftsresultat over ti år, korrigert for ekstra inntekter som kom med Smibelg- Storåvatn fondet i 2012 og ekstraordinært utbytte fra RLK i Den røde grafen viser nasjonal anbefaling som ble nedjustert i 2014 fra 3 % til 1,75 %.

11 Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) anbefaler at kommunene budsjetterer med 1,75 % i netto driftsresultat for å sikre en sunn kommuneøkonomi med rom for å håndtere inntektssvikt, uforutsette kostnader, renteøkninger, eller høye nok avskrivninger/avdrag. For Rødøy kommune ville dette innebære å budsjettere med et netto driftsresultat på omkring kr 2,5 mill. årlig. Så lenge en ikke har opparbeidet disposisjonsfond i driften over år er det svært uheldig å budsjettere så knapt som mulig, uten buffere for variasjoner og uten positivt driftsresultat. Når det da inntreffer noe uforutsett har en ingen midler å dekke underskuddet med. Budsjettforslaget som foreligger er så stramt det lar seg gjøre forsvarlig, men dette innebærer også stor risiko. Endrings- og utviklingsprosesser koster. Det er derfor veldig viktig å gjøre nødvendige tilpasninger av driftsnivå i forhold til forventet befolkningsutvikling, demografi, og inntektsutvikling mens det fremdeles er frie midler i driften og en har et visst handlingsrom. NETTO LÅNEGJELD 120,00 % 100,00 % 80,00 % 60,00 % 40,00 % 20,00 % 0,00 % Den blå grafen viser netto lånegjeld av brutto driftsinntekter siste ti år. Den røde viser anbefalt maksnivå, som vi tangerte i I 2016 ble netto lånegjeld 108 %, og i 2017 var den tilbake på 99,8 %. Lånegjelden har økt kraftig siste tiårsperiode. Det har vært investert mye i idrettshaller, boliger, omsorgssentre. En stor del av investeringene har vært delfinansiert med statlige midler fra Husbanken, norsk Tipping og andre tilskuddsordninger, så verdiskapningen som har skjedd i kommunen har vært større enn lånegjelden tilsier. Det er klare regler for kommunenes låneopptak og avdrags- og avskrivningsprofil. Gjelden må betjenes løpende med minimumsfradrag. For tiden er renten lav, men den kan øke, og må betjenes rettidig. Derfor må en ha et brutto driftsresultat som gjør at det er rom for å betjene finanskostnadene, avhengig av hvor stor gjelden er. Enkelte investeringer skal føre til lavere driftskostnader, rasjonalisering eller effektivisering. Det er da viktig at en realiserer den planlagte gevinsten, gjennom å faktisk gjennomføre reduksjoner. Andre investeringer vil derimot gi økte utgifter til blant annet drift og vedlikehold. Dette må det tas høyde for ved planlegging av fremtidige og ønsket tjenestenivå til befolkningen.

12 FØRINGER FOR DRIFTSBUDSJETT 2019 Post Bud 2018 Bud 2019 Netto driftsresultat Anbefaling fra TBU og KMD, sunn kommuneøkonomi 1,75 % 1,75 % Lønn, sosiale utgifter Lønnsøkning (ref. SSB) 3,00 % 2,80 % Arbeidsgiveravgift 5,10 % 5,10 % Feriepenger 12,00 % 12,00 % Pensjonskostnader KLP generell 21 % 21 % KLP sykepleiere 20 % 20 % STP 12 % 12 % Kommunal deflator Samlet pris- og kostnadsvekst 2,60 % 2,80 % Konsumprisindeks, KPI 12 måneders endring per oktober (året før budsjettår) 1,60 % 2,60 % Generell lønnsøkning kommenteres ikke i det følgende den ligger til grunn for alle sektorbudsjettene. SATSER BRUKERBETALINGER FOR DRIFTSBUDSJETT 2019 De foreslåtte satsene ligger til grunn for det fremlagte driftsbudsjettet. Post Bud 2018 Bud 2019 Brukerbetalinger teknisk, landbruk, økonomi Brukerbetalinger landbruk 3,0 % 3,0 % Behandling av bygge-, plan-, fradeling, oppmål. Snitt 25% 5,0 % Utleie av kommunalt maskinutstyr 5,0 % 5,0 % Vannforsyning 20,0 % 2,0 % Avløp 20,0 % 2,0 % Brøyting privat vei/parkering 10,0 % 10,0 % Feiing/tilsyn av fyringsanlegg 20,0 % 2,0 % Purregebyr på kommunale krav Forskrift Forskrift Satser i omsorgstjenesten Egenandel hjemmehjelp Forskrift HO dep. Forskrift HO dep. Korttidsopphold i institusjon Forskrift HO dep. Forskrift HO dep. Langtidsopphold i institusjon Forskrift HO dep. Forskrift HO dep.

13 Post Bud 2018 Bud 2019 Kostpenger i omsorgstjenesten Middag Frokost og kvelds Abonnement full kost kr per måned Reduksjon full kost ved fravær, per uke Satser for trygghetsalarm Drift per måned Installering, engangssum Satser per mnd. for foreldrebetaling i barnehagen Inntil 16 timer/uke Inntil 24 timer/uke Inntil 32 timer/uke Inntil 40 timer/uke Over 40 timer/uke Fra nytt barnehageår, august Inntil 16 timer/uke 1380 Inntil 24 timer/uke 1930 Inntil 32 timer/uke 2430 Over 32 timer/uke 3040 Satser per mnd. for kost i barnehagen (selvkost) Full plass Inntil 32 timer/uke (tidligere 4 dager) Inntil 24 timer/uke (tidligere 3 dager) Inntil 16 timer/uke (tidligere 2 dager) dag 80 - Satser per mnd. for foreldrebetaling i SFO Helårs SFO/uke timer/uke Over 10 timer/uke Fra 1. august Helårs SFO/uke timer/uke 1230 Over 10 timer/uke 1450 Musikk- og kulturskolen (endring gjeldende fra august) Instrumentalundervisning Lydstudio /notelære Gruppeundervisning /drama /kor Instrumentleie

14 ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT RES REV. BUD 2018 BUDSJETT 2019 BRUKERBETALING ANDRE SALGS- OG LEIEINNTEKTER OVERFØRINGER M/KRAV MOTYTELSER RAMMETILSKUDD INKL. SKJØNNSTILSK ANDRE STATLIGE OVERFØRINGER ANDRE OVERFØRINGER INNTEKTS- OG FORMUESKATT EIENDOMSSKATT ANDRE DIREKTE OG IND.SKATTER SUM DRIFTSNNTEKTER LØNNSUTGIFTER SOSIALE UTGIFTER KJØP VARER/TJEN.INNG.KOM.TJEN.PROD KJØP VARER/TJEN.ERST.KOM.TJEN.PROD OVERFØRINGER AVSKRIVNINGER (ANSL. 2015) FORDELTE UTGIFTER SUM DRIFTSUTGIFTER BRUTTO DRIFTSRESULTAT RENTEINNTEKTER OG UTBYTTE MOTTATTE AVDRAG PÅ UTLÅN SUM FINANSINNTEKTER RENTEUTG. OG LÅNEOMKOSTNINGER AVDRAG PÅ LÅN UTLÅN SUM FINANSUTGIFTER RESULTAT AV FINANSTRANSAKSJONER AVSKRVNINGER (MOTPOST) NETTO DRIFTSRESULTAT ,97 % 14,88 % -7,43 % BRUK AV TIDLIGERE ÅRS MINDREFORBRUK BRUK AV DISPOSISJONSFOND BRUK AV BUNDNE FOND SUM BRUK AV AVSETNINGER OVERF. INVEST. REGNSK AVSATT DEKN. TIDL. ÅRS MERFORBRUK AVSATT TIL DISPOSISJONSFOND AVSATT TIL BUNDNE FOND SUM AVSETNINGER NETTO RES. AV AVSETNINGER REGNS.MESS. MER/MINDREFORBRUK Det vil ved årsavslutning 2018 være et mindreforbruk ca. kr 29 mill. som kan avsettes til disposisjonsfond etter Merforbruket ca. kr 10,5 mill. i 2019 må dekkes av disposisjonsfond fra tidligere års mindreforbruk.

15 INNTEKTER TIL FORDELING ETATSVIS I DRIFTEN SKATTER, STATLIGE RAMMETILSKUDD REGNSKAP 2017 R.BUDSJETT 2018 BUDSJETT 2019 SKATT PÅ INNTEKT OG FORMUE EIENDOMSSKATT KONSESJONSKRAFT, GODTGJØRELSE RAMMETILSKUDD INNTEKTSUTJEVNINGSTILSKUDD SKJØNNSTILSKUDD HAVBRUKSFOND ØVRIGE STATSTILSKUDD MVA REF. FRA DRIFTSREGNSKAPET INVESTERINGSKOMPENSASJON INVEST.KOMPENSASJON SKOLE INVEST.KOMPENSASJON OMSORG INVEST.KOMPENSASJON KIRKE RENTER/UTBYTTE/AVDRAG RENTEINNTEKTER UTBYTTE OG EIERUTTAK RENTEUTGIFT BANK AVDRAGSUTGIFTER TIL DRIFT MÅL OM 1,75 % NTO DRIFTSRESULTAT TIL FORDELING ETATSVIS, ANBEFALT Det nye inntektssystemet for kommunene fikk virkning fra 2017, og fra 2018 har Rødøy kommune fått en reell nedgang i inntekter og dermed kjøpekraft. Fra 2019 forsterker effekten seg ettersom folketallet går nedover. Nye kostnadsnøkler innebærer endring i kriterieverdier og vekting av kriteriene. Rammetilskuddet fra staten går i hovedsak til å finansiere lønninger og økte pensjonskostnader, samt økte renter/avdrag i forbindelse med økt gjeld. Rammetilskuddet består av blant annet innbyggertilskuddet som baserer seg på folketallet 1. juli. Folketallet har vært jevnt synkende over lang tid Folketall 1. juli Nye kostnadsnøkler for utgiftsutjevningen vil gir Rødøy kommune vesentlig reduserte statlige inntekter. Strukturkriteriet skal å skille mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper. Dette premierer Rødøy noe for store avstander. Inntektsutjevningstilskuddet skal utjevne forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene. Snitt skatteinngang per innbygger i Rødøy er vesentlig under landsgjennomsnittet. Anslaget justeres forløpende gjennom året. Inntektsgarantiordningen INGAR er utformet slik at ingen kommune skal ha en vekst i rammetilskuddet fra et år til det neste som er lavere enn 400 kroner under veksten på landsbasis, målt i kroner per innbygger.

16 Distriktstilskudd Nord-Norge støtter opp under regionalpolitiske forhold som skal sikre bosetting og levedyktige lokalsamfunn. Tilskuddet skal gi innbyggerne like godt tjenestetilbud som i andre deler av landet, og gis etter en sats per innbygger. Småkommunetilskuddet er også regionalpolitisk, og gis til kommuner med færre enn innbyggere og skatteinntekter de siste årene som er lavere enn 120 % av landsgjennomsnittet. Skjønnstilskudd kan søkes til drift eller prosjekter. Det skal kompensere kommuner for spesielle lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet, slik at alle kommunene får samme mulighet til å løse pålagte oppgaver. Havbruksfondet deles ut til kommunene etter egen fordelingsnøkkel. Inntektene kommer fra den totale produksjonskapasitet for oppdrett i landet. Fra og med 2016 skal 80 % av statens inntekter fra salg av konsesjoner for vekst i oppdrettsnæringen, fordeles fra Havbruksfondet til kommuner og fylkeskommuner. Hvor mye hver enkelt kommune får beregnes ut fra kommunens andel av Norges totale produksjonskapasitet for laks, ørret og regnbueørret i sjøvann, og en mindre andel til kommuner som har klarert ny lokalitets-mtb de siste to årene. Dersom denne utbetalingen til en enkelt kommune overstiger 5 millioner, fordeles det overskytende på alle kommuner etter deres andel av lokalitets-mtb. Pengene er frie midler som hver enkelt kommune disponerer etter eget ønske. Nedgang i de faste, forutsigbare inntektene totalt vil føre til behov for innsparinger på driften, og tilpasning av tjenestetilbudet. Antallet barn i skolealder 6-15 år er synkende, mens aldersgruppene over 67 år vokser. Dette vil måtte gi utslag på kommunens ressursbruk mellom de forskjellige sektorene. NETTOFORBRUK (DRIFTSUTGIFTER) PER SEKTOR BUDSJETT PÅ RAMMENIVÅ PER ANSVAR RES REV. BUD 2018 BUDSJETT 2019 SENTRALADM/FELLESUTG OPPVEKST NAV/SOSIAL HELSE OG OMSORG BOLIGER MV NÆRING LANDBRUK KULTUR KIRKE/TROSSAMFUNN TEKNISK/SAMFERDSEL TOTALSUM Det er foreslått en økning på kr 8,4 mill. eller 7 % fra revidert budsjett 2018 til budsjett Prognosen for 2018 viser et merforbruk innenfor omsorgstjenesten, forklart i eget kapittel. Korrigert for dette ville økningen i forhold til driftsnivået i 2018 utgjøre ca. kr 5. mill. Normal lønns- og prisvekst utgjør ca. kr 3,5 mill. Resterende kr 1,5 mill. begrunnes hovedsakelig med økt vedlikeholdsbehov i driften. I det følgende er de foreslåtte økningene nærmere begrunnet.

17 SENTRALA OPPVEKST ASYLMOT NAV/SOSI HELSE OG BOLIGER NÆRING LANDBRU KULTUR KIRKE/TRO TEKNISK/S DM/FELLE TAK AL OMSORG MV. K SSAMFUN AMFERDS SUTG N EL REGNSKAP REGNSKAP REGNSKAP REGNSKAP REGNSKAP REGNSKAP REV. BUD BUDSJETT

18 NETTOFORBRUK (DRIFTSUTGIFTER) PER ANSVAR (ENHET) SENTRALADMINISTRASJON OG FELLESUTGIFTER Kapittel og ansvar Regn R.bud Bud Diff Endring 01 Sentr.styringsorganer og fellesutgifter ,28 % 100 Kommunestyret ,82 % 101 Ungdomsstyret ,00 % 102 Kommunereformen #DIV/0! 105 Valgutgifter #DIV/0! 110 Revisjon og kontrollutvalg ,81 % 120 Sentraladm. sjefskontor ,45 % 130 Økonomiavdelingen ,68 % 150 Adm.bygninger ,56 % 180 Diverse fellestjenester ,63 % 181 Felles råd for eldre og mennesker med neds ,19 % 182 Klagenemnda ,00 % 188 Arbeidsmiljøtiltak ,01 % 195 EDB ,04 % 199 Arkiv ,23 % Kapittel og regnskapspost Regn R.bud Bud Diff Endring 01 Sentr.styringsorganer og fellesutgifter ,28 % 02 Andre salgs- og leieinntekter ,22 % 03 Overføringer med krav til motytelse ,00 % 10 Lønnsutgifter ,11 % 11 Sosiale utgifter ,95 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,65 % 13 Kjøp av tj. som erstatter kommunens tj.prod ,76 % 14 Overføringer ,58 % 19 Renteutgifter og låneomkostninger Bruk av bundne fond ,00 % KOMMUNESTYRET, ANSVAR 100 Det er satt av noe ekstra midler knyttet til kommunestyrevalget, som folkevalgtopplæring og oppmerksomhet ved fratredelse for de kommunestyremedlemmer som eventuelt trer ut. Videre innkjøp av gullklokke og mobiltelefon ved eventuelt skifte av ordfører. VALGUTGIFTER, ANSVAR 105 Til valget i år 2019 foreslås det en økning i møtegodtgjørelse til stemmestyrene fra kr 200 til kr til ordinære medlemmer, og fra kr 400 til kr til leder. Økning totalt kr (åtte stemmestyrer med tre medlemmer hver). Forslaget kommer som følge av at det til tider har vært utfordrende å få fulltallige stemmestyrer, og at økning i godtgjørelsen forhåpentligvis vil virke motiverende. Dette også på bakgrunn av tilbakemeldinger fra stemmestyrene. REVISJON OG SEKRETARIAT FOR KONTROLLUTVALG, ANSVAR 110 I løpet av 2018 har kommunen gått fra SE-KON til Salten kontrollutvalgssekretariat, og fra Ytre Helgeland kommunerevisjon til Deloitte.

19 Kontrollutvalget har utarbeidet forslag til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet i kommunen. Kontrollutvalgets forslag til budsjettramme for kontroll- og revisjonsarbeidet skal følge formannskapets innstilling til kommunestyret, Jfr. 18 i forskrift om kontrollutvalg, og er vedlagt. Forslaget til budsjettramme er vesentlig høyere enn tidligere år, og innebærer en økning på kr 395 til kr 844 fra fjoråret. Dette til tross for at tilbudene på fast årspris var rimeligere enn de tidligere ordningene. Årsaken til økningen er antageligvis at kontrollutvalget har lagt til grunn at alt som var priset i tilbudet utover fast årspris skal gjennomføres fullt ut i Tidligere har en bare hatt tilfeldige forvaltningsrevisjoner, blant annet. Økningen og aktivitetsnivået synes urealistisk høyt. Rådmannen ville anbefale kommunestyret å trekke budsjettet ned, men legger kontrollutvalgets innstilling til grunn for budsjettforslaget. SENTRALADMINISTRASJONENS SJEFSKONTOR, ANSVAR 120 Økning av midler til utstyr skyldes behov for utskifting av 4 stk. PC-er. En 100 % stilling ved formannskapskontoret er foreslått redusert til 60 %, men ved utlysning kombinert med en 40 % prosjektstilling for året 2019, tiltenkt rydding og ordning i papirarkiv. Det er derfor budsjettert for 100 % stilling hele år ØKONOMIAVDELINGEN, ANSVAR 130 Økonomiavdelingen har et relativt fast kostnadsbilde, hvor lønn og faste avtaler utgjør over 85 % av budsjetterte utgifter. Datakostnader har økt. Dette er inngåtte løpende avtaler som ikke kan sies opp direkte. Den eneste variable datakostnaden som er tatt med er arbeidet med lønnsoppgjør. Denne er tatt med på grunn av at dette har Evry gjort hvert år, og konsekvensene ved en feil er stor. Det er også foreslått en variabel bit på til konsulentbistand, da årets bruk har vært høy. Videre er det foreslått en økning fra kr 93 til kr 100 på kurs og reiseutgifter. Det er forutsatt at saksbehandler skatt og skattoppkrever trenger til sammen 3-4 kursdager i året. I tillegg er det forutsatt 5-6 kursdager til andre oppdateringer på avdelingen. Skatteoppkreverfunksjonen har ligget i Bodø i hele 2018, på grunn av langtids sykefravær. I budsjettforslaget er det forutsatt at skattoppkrever fortsatt kjøpes i Bodø. Hvis skattoppkrever skal hentes tilbake vil denne kostnaden utgjøre i overkant av 100 i økte kostnader. Det legges frem egen sak om fremtidig organisering av skatteoppkreverfunksjonen. ADM. BYGNINGER, ANSVAR 150 Adm. bygninger fikk i 2017 reduserte leieinntekter med kr 136 årlig, etter at Helgeland sparebank flyttet ut fra rådhuset. Fra høsten 2018 flytter også politiet ut, noe som gir ytterligere 130 i tapte leieinntekter. Lokalene kan vurderes til eget bruk, eller til utleie. ARBEIDSMILJØTILTAK, ANSVAR 188 Samme potten for tjenester av BHT. I kurs og opplæring er det tatt høyde for obligatorisk 40-timers kurs for to personer. EDB, ANSVAR 195 Her er det satt midler til utbedring av infrastruktur: To gamle switcher skal byttes ut. Det er i tillegg en økning i faste utgifter grunnet leie av serverplass eksternt som alternativ til investering i nye servere her på rådhuset. ARKIV, ANSVAR 199 Ca. kr 40 i økt medlemsavgift for Interkommunalt arkiv Nordland (IKAN), fra kr 50 til ca. 90 per år (delvis beregnet etter innbyggertall).

20 OPPVEKST Kapittel og ansvar Regn R.bud Bud Diff Endring 02 Oppvekst ,11 % 200 Skolesjefens administrasjon ,29 % 201 Gjerøy skole undervisning ,01 % 203 Jektvik skole undervisning ,72 % 207 Rødøy skole undervisning ,83 % 209 Tjongsfjord skole undervisning ,25 % 210 Øresvik skole undervisning ,34 % 212 Nesøy skole undervisning ,58 % 220 Grunnskolen drift ,06 % 221 Gjerøy skole drift ,44 % 222 Hestmannøy skole drift ,05 % 223 Jektvik skole drift ,54 % 227 Rødøy skole drift ,17 % 228 Selsøyvik skole drift ,57 % 229 Tjongsfjord skole drift ,37 % 230 Øresvik skole drift ,50 % 231 Nesøy skole drift ,26 % 235 Grunnskolen fellestjenester ,06 % 240 SFO fellestjenester ,00 % 242 Jektvik SFO ,28 % 243 Nordnesøy SFO ,60 % 244 Rødøy SFO ,19 % 246 Tjongsfjord SFO ,01 % 270 Fellesutgifter barnehagen ,72 % 271 Gjerøy barnehage #DIV/0! 272 Jektvik barnehage ,97 % 273 Nordnesøy barnehage ,20 % 274 Rødøy barnehage ,03 % 275 Selsøyvik barnehage #DIV/0! 276 Tjongsfjord barnehage ,54 % 290 Kommunal musikkskole ,07 % 294 Andre underv.form.voksenoppl ,33 % Kapittel og regnskapspost Regn R.bud Bud Diff Endring 02 Oppvekst ,11 % 01 Brukerbetalinger ,35 % 02 Andre salgs- og leieinntekter ,46 % 03 Overføringer med krav til motytelse ,72 % 04 Rammetilskudd Lønnsutgifter ,82 % 11 Sosiale utgifter ,76 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,73 % 13 Kjøp av tj. som erstatter kommunens tj.prod ,00 % 14 Overføringer Bruk av disposisjonsfond ,00 % 25 Bruk av bundne fond Avsatt til bundne fond

21 Forslaget til driftsbudsjett legger til grunn samme struktur i oppvekstsektoren i 2019 som inneværende år. Det legges også til grunn samme nivå på tilbudet i barnehage og SFO som det ble vedtatt i For skolene er det foreslått en reduksjon med 2,46 stillinger fra 1. august Antall stillinger i barnehagene er beregnet til omtrent samme nivå som i Følgende endringer foreslås i foreldrebetalinger: BARNEHAGE Følger statens satser i forhold til maksimumspriser for full plass o Fra 1. januar kr 2.990/mnd o Fra 1. august kr 3.040/mnd Øvrige plasser reguleres med samme kronebeløp som maksprisen o kr 80 fra 1. januar o ytterligere kr 50 fra 1. august Det foreslås å endre antall betalingssatser fra fem til fire nivåer fra nytt barnehageår o 16 t/u o 24t/u o 32t/u o over 32 t/u Kostpenger økes til o full plass, over 32t/uke kr 450/mnd o 16t/uke kr 180/mnd o 24t/uke kr 270/mnd o 32t/uke kr 360/mnd SFO Satsene per måned økes med kr 80 fra 1. januar og ytterligere kr 50 fra 1. august for alle plasser. KULTUR- OG MUSIKKSKOLEN 1. Alle satser økes med kr 50 fra august SOSIALETAT/NAV Kapittel og ansvar Regn R.bud Bud Diff Endring 04 NAV/sosial ,29 % 350 Sosial etat/nav ,02 % 351 Barneverntjenesten ,09 % 352 Tiltak innen barnevern i hjem ,46 % 353 Tiltak innen barnevern i inst #DIV/0! 354 Økonomisk sosialhjelp ,97 % 358 Tiltak funksjonshemmede ,58 % 359 Kvalifiseringsprogram ,23 %

22 Kapittel og regnskapspost Regn R.bud Bud Diff Endring 04 NAV/sosial ,29 % 03 Overføringer med krav til motytelse Lønnsutgifter ,26 % 11 Sosiale utgifter ,49 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,23 % 13 Kjøp av tj. som erstatter kommunens tj.prod ,82 % 14 Overføringer ,88 % 18 Mottatte avdrag på lån Utlån ,33 % 25 Bruk av bundne fond Vi har hatt store problemer med drift av fagsystemene fra Acos. Det foreslått å midler til bytte av fagsystemer for sosial og barnevern fra Acos til Visma. Dette er samordnet med øvrige kontor i Sør- Salten. Det er ønskelig at systemene fremdeles kan driftes hos en vertskommune som Bodø, med de fordelene det innebærer på kompetanse, opplæring og erfaringsutveksling. For hvert av fagsystemene er installering og opplæring er beregnet til ca. kr 120 og det er lagt inn et halvt år med dobbel lisens pga. oppsigelsestid. Opplæring og reisekostnader er beregnet til ca. kr 60. Kostnadene er lagt til henholdsvis ansvar 350 Sosial etat/nav og 351 Barnevernstjenesten. Tiltak innen barnevern i hjemmet er omkring kr 70 per måned. Budsjettforslaget inkluderer tre måneders buffer, uten at det er kjente tiltak. Det er også lagt inn kr 78 per innbygger, totalt kr 97, til deltagelse i interkommunalt akuttberedskap barnevern i Salten, som vedtatt søkt i K-sak 058/2018. Vi har ikke hatt brukere inne på kvalifiseringsprogrammet i 2017, men disse er vi lovpålagt å ha inne på budsjettet, og posten kan ikke fjernes. OMSTILLING I NAV NAV er inne i en omstillingsprosess sentralt. I Nordland er det satt ned et prosjekt hvor en skal se på konsekvensene av omstillingen, og hvordan en skal håndtere det i partnerskapet mellom NAV og kommunene. I Rødøy, Meløy og Gildeskål går det parallelt et pilotprosjekt for å se på hvordan en best mulig kan samarbeide med de nye målsettingene. Prosjektene er forlenget og arbeidet er forventet å konkludere våren I Rødøy har en valgt å legge mye av det kommunale tjenesteinnholdet i NAV til kontoret, for å sikre mange nok oppgaver til at en kan ha et godt og samlet fagmiljø, og å samle og ta vare på kompetansen. Parallelt med at NAV (stat) jobber med fremtidens tjenester bør Rødøy kommune vurdere hvordan en skal ivareta de kommunale oppgavene i fremtiden. Disse er blant annet økonomisk rådgivning, midlertidig husvære, forvaltning av økonomiske ytelser, kvalifiseringsprogram, rusmiddel/oppfølging, barnevern, Husbanken, bostøtte, utbedringstilskudd, parkeringsbevis, ledsagerbevis, avlastning, støttekontakt, med mer. Vurdering av hvordan en bør organisere kommunale oppgaver som ligger til NAV i dag, sammen med andre mulig beslektede oppgaver innenfor forebygging og velferd, gjennomføres parallelt med prosessen som pågår i NAV sentralt og i Nordland HELSE OG OMSORG

23 Kapittel og ansvar Regn R.bud Bud Diff Endring 05 Helse og omsorg ,63 % 370 Rødøya omsorgssenter ,36 % 371 Alderstun omsorgssenter ,56 % 372 Døgntilbud funksjonshemmede ,61 % 374 Kommunal omsorgsbolig ,80 % 375 Omsorgslønn ,11 % 376 Komp. heving helse-omsorg #DIV/0! 380 Div. fellesutg. Rødøy helsesent ,74 % 381 Legetjenesten ,22 % 382 Medisinsk attføring ,01 % 383 Helsestasjon/ skolehelsetj ,96 % 384 Helse- og omsorg adm ,29 % 385 Ambulansefartøy #DIV/0! 386 Tiltak innen psykisk helsevern ,42 % Kapittel og regnskapspost Regn R.bud Bud Diff Endring 05 Helse og omsorg ,63 % 01 Brukerbetalinger ,43 % 02 Andre salgs- og leieinntekter ,19 % 03 Overføringer med krav til motytelse ,99 % 05 Andre statlige overføringer ,00 % 10 Lønnsutgifter ,56 % 11 Sosiale utgifter ,95 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,13 % 13 Kjøp av tj. som erstatter kommunens tj.prod ,01 % 14 Overføringer ,12 % 25 Bruk av bundne fond HELSE- OG OMSORGSETATEN OVERORDNET I 2017 ble det behandlet flere saker om organisering av ledelsen, og om struktur i helse- og omsorgstjenestene. Det ble opprettet en ny stilling i ledelsen, slik at helse- og omsorgssjefen fikk ansvar for tre enhetsledere; to for omsorgssentrene med hjemmetjenester og boenhet, og en for helsetjenesten med ansvar for legetjenesten, helsestasjon og psykisk helse. Videre har helse- og omsorgssjefen ansvar for staben ved sitt kontor, og oppfølging av fysioterapeutene. Det ble tilsatt ny helse- og omsorgssjef per 1. januar Dessverre har hun vært langtidssykemeldt Rådmannen har fungert i hennes sted fra januar. Leder for Alderstun omsorgssenter er stedfortreder for omsorg, gjeldende fra høsten HELSE- OG OMSORGSADMINISTRASJON, ANSVAR 384 Lønn til helse- og omsorgssjefen, staben ved helse- og omsorgskontoret, er lagt til dette ansvarsområdet. Fra 2018 også leder for helsetjenesten, da stillingen har ansvar for flere enheter. Det er lagt inn kr 30 i budsjettet til innføring av DigiHelse - digital innbyggerdialog mellom pleie- og omsorgstjenesten og innbyggerne. Dette er en stor nasjonal satsing på området for e-helse, og det er KS som har fått ansvaret for å utbre løsningen med hjelp fra KomUT. Når kommunene har tatt i bruk DigiHelse kan pasienter (og evt. pårørende) som har tjenester i fagsystemet for pleie- og omsorg kunne kommunisere digitalt med den avdelingen som yter tjenesten. Kommunen velger selv hvilke tjenester som skal åpnes for som skal danne grunnlag for kommunikasjon, typisk vil være hjemmetjenester.

24 Videre er det foreslått oppdatering av ressurssystemet RS, med kr 28 til oppgradering og kurs per Skype. Ellers ingen vesentlige endringer. OMSORG OVERORDNET TJENESTENIVÅ Rapporten Prosjekt omsorg 2017 ble utarbeidet av en prosjektgruppe sammensatt av ledere, fagpersoner og tillitsvalgte. Prosjektet tok utgangspunkt i dagens drift med tanke på enhetenes utforming, omfangsberegning og bemanning. Videre ble den basert på befolkningsframskrivninger, utfordringer i forhold til tjenester og geografi, og fremtidige krav til kommunale omsorgstjenester. Her ble blant annet økt samarbeid, demensomsorg, tidlige kontakt, helsestasjon for eldre, hukommelsesteam, digitale verktøy og velferdsteknologi omtalt. Basert på prosjekt omsorg og snarlig ferdigstillelse av om- og utbygginger av Rødøya og Alderstun omsorgssentre, ble det lagt frem sak om struktur i omsorgstjenesten høsten Her ble det drøftet hvordan omfangsberegning burde ligge til grunn for vurdering av bemanning og tjenestenivå. Videre hvordan en bør fremtidsrette omsorgstjenestene, og de økonomiske rammene. I lys av dette ble det lagt frem fire alternativer til struktur. 1) Full drift av begge omsorgssentrene etter om- og utbygging (51 årsverk, ramme kr 35,9 mill.) 2) Dagens drift ved begge omsorgssentrene (40 årsverk, resultat 2017 kr 31 mill.) 3) Økt drift ved Aldestun og redusert drift ved Rødøya omsorgssenter a) dagens driftsnivå begge steder (40 årsverk) b) redusert drift RO til bare demensgruppe, AO mer ressurs dagtid (37 årsverk) c) redusert drift RO til dagtilbud, sovende natt, AO døgndrift (38 årsverk) d) RO nedlagt, full samlokalisering AO (35 årsverk) 4) Full samlokalisering til AO (se d)). Det ble vedtatt at Rødøy kommune skal ha to døgnbemannete omsorgssentre. Skjermet avdeling skulle være på Rødøya omsorgssenter, og aktivitet i forbindelse med samhandlingsreformen skal være på Alderstun omsorgssenter. Det skulle tilstrebes lokaltilhørighet ved tildeling av plass, mens øvrig aktivitet og drift bestemmes ut fra brukernes behov, jfr. IPLOS vurderinger. Dette svarte ikke til noen av de fremlagte alternativene, men i praksis kunne dette utvikle seg til alternativ 1) som innebærer økning på 11 årsverk, særlig dersom driftssituasjonen ble påvirket av økt pasienttilgang og pleiebehov. I lys av vedtaket ble det lagt frem sak om driftsramme for omsorgssentrene, som en hadde hatt som mål å få ned. Det var behov for noen avklaringer. Disse ble gitt i følgende vedtak: En skal fortsatt ha tilrettelagt 2. etasje for brukere med spesielle behov knyttet til aldersdemens på RO. RO skal drives som en avdeling. Også på AO gis tilbud til mennesker med demenssykdom. Lokal tilhørighet ved tildeling av tjeneste vektlegges, men skal være underordnet når faglige hensyn veier tyngre. Ny ramme for omsorgssentrene kr Omfangsberegninger og personalbehov tilsier en fordeling på ca. kr til Rødøya omsorgssenter, og kr til Alderstun omsorgssenter. Rådmannen gis fullmakt til både å rasjonalisere innenfor rammen, og å disponere mellom enhetene. Driftsendringene bør gjennomføres så snart som mulig, i tråd med rammene, og innen 1. april Planleggingen skal skje i tett samarbeid med tillitsvalgte og vernetjenesten. Rødøy kommune skal som arbeidsgiver sørge for den informasjon, medvirkning og kompetanseutvikling som er nødvendig for å ivareta lovens krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

25 I budsjettvedtaket ble kr 450 omfordelt mellom AO og RO. Begrunnelsen var: Kommunestyret har gitt ny lønnsramme for omsorgssentrene på kr 31,05 mill. fordelt med kr 11,7 til Rødøya omsorgssenter og kr 19,35 mill. til Alderstun omsorgssenter. Beløpet er vesentlig lavere enn det man kalkulerte kostnadene ved vedtatt driftsstruktur til, som var kr 34,8 mill. Ny lønnsramme er forsøkt innarbeidet i budsjettarbeidet. Samtidig jobber en med utarbeidelse av nye turnuser så en ser at det er praktisk løsbart. Det er krevende. Kommunestyret har gjennom sine vedtak lagt til rette for full drift av begge omsorgssentrene, begge med heldøgns omsorgs- og demenstilbud. Alderstun skal ha tilbudet knyttet til samhandlingsreformen, som KADplasser. Slik ble vedtaket enda mer likt alternativ 1), som var kalkulert til 51 årsverk, med ramme kr 35,9 mill. Samtidig reduserte man rammen til kr 31,05 mill. Det har igjen vært en grundig gjennomgang av prognosen for 2018, og driftsnivået fremover. Det har ikke lykkes oss å ta forbruket ned til budsjettert nivå, uten å gjøre endringer på strukturen. Særlig på RO er overforbruket stort i 2018, noe som også skyldes både antall pasienter og høyt pleiebehov. At AO har klart å holde rammen skyldes delvis at de har hatt færre pasienter enn forutsatt. Budsjettforslaget for 2019 innebærer derfor forslag til driftsramme på de to omsorgssentrene på kr 35,7 mill., fordelt på RO kr 15,6 mill. inklusive demensteam, og AO kr 20,1 mill. Dette er en økning på kr 4,7 mill. i forhold til vedtatt budsjett for 2018, men det er nær det man kalkulerte den valgte driftsstrukturen til som ga lønnsramme på kr 34,8 pluss lønns- og prisvekst. Det er også nærmere prognosen for Det er utarbeidet detaljert stillingsbudsjett for hver enhet innenfor helse og omsorg. Denne viser 19,5 årsverk på Rødøy inklusive demensteam og 27 på Alderstun, totalt 46,5 på de to omsorgssentrene. Da er kostnader til vikarer tatt ned, utover vikarer til ferie og sykefravær i arbeidsgiverperioden. Om ikke pleiebehovet og pasienttilgangen øker vesentlig, vil en altså kunne ligge noe under det opprinnelige alternativ 1), til tross for at det i praksis er nær det en har valgt. Det har nå kommet inn lønnskrav fra personalet for kompensasjon for økt helgebelastning, tilsvarende 50 kr pr time på helg for de som går langvakter. Dette utgjør kr 932 per år som ikke er lagt til budsjettet. Lønnsveksten er beregnet til 2,8 % som i kommunen forøvrig. ØVRIG DRIFT Vi er tatt med i nasjonal velferdsteknologi program sammen med Bodø og Rødt kommuner. Det fokuseres derfor på å ta i bruk velferdsteknologi både ved omsorgssentrene og i hjemmet til brukerne. Deltagelse i prosjektet er statlig finansiert, men investeringer knyttet til teknologi må dekkes av kommunene. Abonnement på full kost som ble vedtatt i 2018 har vært vellykket, og sparer kostnader til administrasjon, planlegging av innkjøp, etc. De fleste velger dette tilbudet, selv om det fremdeles er mulig å kjøpe enkeltmåltider. RØDØY OMSORGSSENTER, ANSVAR 370 Det ble i 2017 skrevet ny turnus, for å redusere utgiftene noe, denne ble startet fra Turnusen er laget med minimumsbemanning, og leder anser at det ikke kan drives forsvarlig med færre på vakt. RO har gått bort fra tredelt turnus, på grunn av at det blir høyere kostnad. I tredelt turnus telles en helgetime 1 time og 10 minutter, og en kveldstime teller 1 time og 15 minutter.

26 RO har også gått bort fra arbeid hver tredje helg, alle jobber nå annenhver helg. Den tredelte turnusen kostet ifølge RS kr 8,7 mill. med feriepenger, pensjon og arbeidsgiveravgift. Turnusen RO har i dag koster ifølge RS kr 7,7 mill. I 2018 var det budsjettert med kr 200 for lønn til vikarer. Dette var fra starten av året gitt tilbakemelding på at var satt for lavt. Dette fordi Rødøy Omsorgssenter har hatt fire personer ute i foreldrepermisjoner i løpet av 2018 (to sykepleiere og to helsefagarbeidere). Av mangel på sykepleierressurser har det vært innleid en sykepleier fra byrå. To personer i 100 % stilling har vært, og er, sykemeldte. En av vikarene har vært sykemeldt en periode på to uker. Det utløser mertid/overtid, da det er lite personell å ta av. Det er fremdeles personell ute i permisjoner. Turnusen har vært ufullstendig, med vakante stillinger i grunnbemanning, og særlig på helg. Dette fører til ekstra vikartid og overtid. RO har i 2018 fått inn et økende antall pasienter, som trenger et ekstra tilrettelagt og skjermet tilbud. Dette har ført til bruk av ekstravakter. Det har vært perioder som har utløst behov for bakvakt. Dette må en også regne med i Etter Helsedirektoratets demensplan for 2020, er det lovpålagt at alle kommuner skal ha et eget demensteam. Dette arbeidet må det også være rom for å få utført. Se omtale i prosjekt omsorg, rapport 2017 og i økonomiplan for Dette er foreslått budsjettert, foreløpig lagt på lønn med kr 600 bto og 0,75 % stilling. Leder ber også om at det også tas høyde for at det er en forventet økning i hjemmesykepleie ute på øyene, og rom for drift av denne. Forøvrig er generell lønns- og prisvekst lagt inn på forbruksmateriell, etc. ALDERSTUN OMSORGSSENTER, ANSVAR 371 FAST LØNN OG FASTE TILLEGG I 2018 var det budsjettert med 12,9 mill. i fastlønn for Alderstun etter utbygging med 12 nye pasientrom. Denne rammen var utgangspunkt for ny turnus med oppstart februar Hovedfokus for turnusarbeidet var heltidskultur, hvor vi hadde flere ansatte som ønsket økt stillingsstørrelse samt fast ansettelse. Det andre hovedfokuset var å unngå å legge inn mye vakanser i turnus, da man vet at det er vanskelig å rekruttere fagfolk til småstillinger. For å oppnå dette måtte man lage turnus med utgangspunkt i den personalressursen som allerede var ansatt i faste og vakante stillinger. Løsningen ble da langvakter for å unngå mange vakante stillinger, særlig på helg. Man klarte ikke å unngå fortsatt arbeid hver tredje helg, da hver fjerde helg utløste mye vakante helgestillinger på %. Det vil si at den totale helgebelastningen har økt for de fleste av våre ansatte. Den totale lønnsrammen ble ikke benyttet, da man måtte være realistisk i forhold til en gradvis økning i pasientgrunnlaget for nybygget, samt å unngå mange ubesatte vakante stillinger. Det var derfor totalt 4,64 årsverk som ikke ble lagt inn i turnus i 2018, tilsvarende kr 2,2 mill. Alderstun har våren 2018 hatt et redusert pasientgrunnlag, hvor man har tatt ned bemanningen tilsvarende og unngått innleie av vikarer på vakante stillinger, ferie utenom hovedferieperioden og annet fravær. Man har hatt pasientene samlet i nybygget for å samle personalressursen. Alderstun har høsten 2018 et større pasientgrunnlag inne på omsorgssenteret, hvor man nå har tatt hele bygget i bruk. Man antar at man foreløpig ikke har behov for å øke grunnbemanningen i forhold til gjeldende turnus. Man har i løpet av 2018 fått ansatt personale i de faste stillingene i turnus, hvor man per oktober 2018 kun har 0,7 årsverk vakant av faste stillinger. Man har derfor tatt ut de 4,64 årsverk av pleie + 0,5 årsverk vaskeri som ikke er benyttet i 2018.

27 Sykemeldingsprosent har gått ned etter oppstart ny turnus. I turnusavtalen ligger det at man skal særskilt evaluere belastning for langvakter inne ett år. Evaluering er utført i september 2018, hvor de fleste ønsker å fortsatt gå sine turnuser. Det er 7 av 23 ansatte som gir tilbakemelding på at det er belastende med langvakter. Halvparten opplever langvakter dag helg som mest belastende, de andre opplever natt lang helg som belastende. Tilbakemelding på større belastning på langvakter helg dag kommer av at grunnbemanningen på dag og aften er lavere på helg. Det er ønske om endring i turnus med reduksjon langvakt dag til kun lør./søn., og ikke fredag, ved helgearbeid for å minske belastningen. Det vil bli gjort endringer i turnus med tilpasning etter ønsker for å unngå sykemelding på lang sikt forårsaket av langvaktsbelastning. Hvis man skal gå bort fra langvakter helg, må man se på turnus med arbeid annen hver helg. Dette vet man fra tidligere øker sykemeldingsprosent, og det er tatt med i grunnarbeidet med turnus som mer belastende enn langvakt hver tredjehelg. VIKARLØNN Vikarforbruk for 2017 for Alderstun var kr 2 mill. For 2018 vil det utgjøre ca kr 1,5 mill. (dette basert på resultat per framskrevet). Budsjett for 2019 er satt til kr 700 i vikarlønn inkludert variable tillegg. Variable tillegg var ikke budsjettert i I denne posten inngår kveld/natt/helg-tillegg for vikarer, samt helligdagstillegg for vikarer og faste ansatte. Dette er med bakgrunn at man har fast ansatte i så å si alle stillinger. For 2019 har man ikke anledning slik pasientgrunnlaget er per oktober 2018 å unngå innleie vikar ved fravær. Vi har lyst ut tre vikariat fra dages dato til høsten De fleste har allerede så store stillingsstørrelser at de ikke kan påta seg så mye ekstravakter uten å unngå overtid. Alderstuns grunnbemanning i turnus tåler noe økt pasientbehov, men man må belage på seg noe mer ekstra vikarbruk hvis pasientbehovet øker ytterligere. Dette er uforutsigbart i forhold til korttidsplasser, KAD-plasser, behov perioder i hjemmesykepleien. Man legger da til noe budsjett fra de 4,64 årsverk som er ubenyttet i år til vikar for neste år, med en buffer på kr 400 til ekstrahjelp. Vikarbyrå under post kjøp av private satt til kr 200. Man har i 2018 etter oppstart ny turnus klart å unngå bruk av vikarbyrå. Sommerferien er likevel en utfordring i forhold til at vi har mange ufaglærte sommervikarer. Man har redusert behovet for vikarbyrå i 2018 sammenlignet med 2019, da man hadde anledning til å redusere grunnbemanningen for sommerferieperioden. Dette vil være usikkert om man klarer for HELSETJENESTEN OVERORDNET Det ble i 2017 vedtatt å opprette stilling som leder helsetjenesten under helse- og omsorgssjefen. Stillingen ble besatt i februar Dette, sammen med at Kila nå opereres som hovedlegekontor, har bidratt til et bedre arbeidsmiljø og tettere samarbeid og oppfølging mellom leder og ansatte. Sak om struktur for legekontor med helsestasjon ble lagt frem 2017, hvor det ble utredet alternativer tre kontor på Nesøy, Rødøy og fastlandet to kontor på Rødøy og fastlandet ett kontor på fastlandet Investeringer ved de seks kalkulerte alternativene til fastlandskontor varierte fra kr 1,5 mill. ved ombygging av eksisterende bygningsmasse i Våga, til kr 4,5 mill. ved en ny enetasjes trebygning i Jektvik. I et eget notat ble det beregnet tilleggskostnader til lokaler ved hvert enkelt utekontor, utover hovedlegekontor fastland, samt at forskjellen på driftskostnader ved de enkelte alternativene på fastlandet ble beregnet. Det ble vedtatt at Rødøy kommune skal ha to legekontor, hvor hovedlegekontor legges til Jektvik. Der skal det bygges et helsesenter som rommer leger, helsesøster, psykisk helse og eventuelt tannhelsetjeneste og

28 fysioterapi. Utredingen vil derfor måtte omfatte nye økonomiske og driftsmessige konsekvenser. Det er pekt ut en tomt kommunestyret ønsker utredet, og saken har høyeste prioritet. Legekontoret på Rødøy skal opprettholdes som tilbud til øybefolkningen, og lokalisering må vurderes i lys endringer som følge av ambulanseplanen. Helgelandssykehusets ambulanseplan nordre del av sykehusets dekningsområde var varslet at skulle innføres første halvår Det er besluttet at ambulansebåtens base skal flyttes fra Rødøy til Kvarøy i Lurøy, og at båten da ikke lengre vil kunne brukes til legekontor. Helgelandssykehuset har sagt opp avtalen om leie av basen, med forbehold om utflyttingsdato pluss/minus tre måneder. Helseministeren har bedt om at det gjennomføres ROS-analyser for hver kommune som er berørt innenfor ambulanseplanområdet. Rødøy kommune har bedt om at arbeidet med implementering av ambulanseplanen stanses, inntil analysen er gjennomført og nytt vedtak blir gjort. Direktøren for Helgelandssykehuset har bekreftet at de vil gjennomføre ROS-analysene, men at de vil fortsette bygging på Kvarøy for egen risiko og regning mens dette pågår. I lys av ambulanseplanen har Rødøy kommune reforhandlet av avtalen som omfatter skyss av helsepersonell allerede i 2018 for å rasjonalisere tidligere. Kostnadene er tatt ned med 1/3, ca. kr 1 mill., ved at Rødøy kommune har lagt ned legekontordagene på båten. Det er også oppnådd besparelser for sykehuset, idet båten brukes mindre i oppdrag ettersom legene nå har vakt ut fra kontoret i Kila, og dermed når større deler av befolkningen uten båt. Det jobbes med å ansette både leger og helsesekretær i faste stillinger. Avklaringer om både struktur og organisering/ledelse av helsetjenesten var forventet å gjøre rekrutteringen enklere. Samtidig er det stadig større konkurranse om fastleger, og kravene til de kommunale oppgavene øker. Fastlegelisten i Rødøy kommune er synkende. Listene er tilstrekkelig å ivareta for en lege, men på grunn av demografi og geografi blir arbeidsmengden for stor med tanke på dagens struktur og legevakt. Helse Nord har i første omgang avslått Rødøy kommunes anmodning om skifte eller deling av foretakstilknytning mellom Helgelandssykehuset og Nordlandssykehuet. Søknaden ble begrunnet med beredskapsmessige konsekvenser ved ambulanseplanen, samhandling med spesialisthelsetjenesten, og med nabokommuner om blant annet legevakt, jordmor- og psykologtjenester, og utvikling av velferdsteknologi. Beslutningen er innklaget, og en har bedt om at både innføring av ambulanseplan, og også arbeidet med prosjektet Helgelandssykehuset 2025 avventer inntil en konkluderer. Dette så langt ikke besvart. DIVERSE FELLESTJENESTER RØDØY HELSESENTER, ANSVAR 380 Den foreslått innsparingen skyldes redusering i driftskostnader i forbindelse med nedsatt drift på Rødøy legekontor. Rødøy kommune leier i dag lokaler til drift av helsesenter og stasjon for ambulansebåt. Lokalene er i en hel egen fløy på Smiholmen, og utleier er Rødøy Utleiebygg AS. Tilsammen utgjør leiekostnader kr 347. Lokalene er varslet oppsagt av Helgelandssykehuset. Dette vil først iverksettes etter at nye ROS-analyser er gjennomført. Direktøren informerer om at disse anses å skulle være ferdige første halvår Ved en eventuell flytting av stasjonen vil vi tape leieinntekter fra fremleie av stasjon og kai. Vi fakturerer Helgelandssykehuset årlig kr 210 for leie av stasjon. Kommunestyret har også bedt om at lokalisering av legesenter på Rødøy vurderes sammen med Rødøy omsorgssenter. I investeringsplan er det avsatt til oppgradering av legekontor, som eventuelt kan benyttes til flytting til Rødøy omsorgssenter. Det er mange avklaringer som må gjøres først.

29 Det fremlegges eventuelt egen sak om omdisponering og oppsigelse av leieforhold på Smiholmen, og eventuelle flytting av helsesenteret. Avtalen med Helgelandssykehuset har tre måneders oppsigelse, mens oppsigelsestiden til Rødøy kommune på Smiholmen er på seks måneder. LEGETJENESTEN, ANSVAR 381 LEGENE Rødøy kommune har utfordringer i forhold til rekruttering av leger. Stillingene har vært utlyst jevnlig over flere år uten vi har lyktes med å ansette i faste stillinger. Konsekvensen av dette er at kommunen må bruke vikarer i korter engasjement eller fra vikarbyrå, noe som medfører en betydelig mer kostnad. I fikk tjenesten innvilget en budsjettregulering på 1,7 mill. Ny forskrift som trer i kraft 1. mai 2020, sier at legene i legevakt skal være spesialister, eller ha arbeidet ett år som allmennlege i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Legen må i tillegg ha gjennomført kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering, og i tillegg gjennomført 40 legevakter med bakvakt. Kommunen plikter å etablere bakvaktordninger for leger i vakt som ikke oppfyller kravene. Vi forsøker allerede nå å tilpasse oss ordningen. Dette vil være fordyrende. Leder for helsetjenesten vurderer at der er behov for ytterligere tiltak for å rekruttere leger. Hun foreslår å øke lønnsrammene for å bedre kunne konkurrere med andre kommuner. Økning i fastlønn vil kunne være med på å utjevne forskjeller mellom vikarer og fastansatte, noe som kan være et rekrutteringstiltak i seg selv. Både for å kunne konkurrere med byrålønninger, men også for at eventuelle fastansatte ikke skal oppleve seg underbetalt i forhold til vikarlegene våre. Rødøy kommune har vedtatt tre legehjemler, men budsjettert med 2,5 årsverk inklusive kommuneoverlege som også skal gå vakt. Dette dekker tilsammen 109 uker med lege, korrigert for ferie og avtalefestete friuker. Det innebærer at vi har tilstede to leger i 104 av årets 52 uker, og fem uker med tre leger. Da får vi tilsvarende fordeling av belastning på legevakt. Kommuneoverlegeoppgaver er planlagt med 40 % av tiden til administrasjon, ca. 17 uker. Det innebærer at vi får ut av legene: 17 administrative ukesverk til kommuneoverlegeoppgaver 92 ukesverk til kurativt arbeid 109 ukesverk å fordele vaktbelastningen på, i forholdet 1:2,1, pluss eventuell avlastning gjennom samarbeid og innleie av helgevikar. Basert på undersøkelser med nabokommuner, og data fra SSB foreslås det å øke lønnsrammene til totalt kr 3,95 mill. inkl. sosiale utg. I 2018 vil det etter prognosene bli brukt kr 4,9 mill. i lønn inkl. sosiale utgifter, og vikartjenester. Vi legger altså opp til en innsparing på omtrent kr 900. Lønnsrammen vil gi en gjennomsnittspris på kr 37 i uken per lege. Til sammenligning så vil vi fortsatt være avhengig av vikarer inntil vi lykkes å rekruttere i faste stillinger. Vikarlegers ukespris er gjennomsnittlig kr 40 per uke (via byrå eller vikarlønn inkl. sosiale utgifter). Dette gir noen utfordringer i forhold til budsjettering og er i stor grad årsaken til overforbruk i legetjenesten. Dersom vi skal opprettholde samme legedekning som planlagt over ved bruk av vikarer vil det gi en merkostnad på kr 300. Det gir også ulemper som mindre forutsigbare tjenester for pasientene og merarbeid at kommunen får ikke har fastansatte leger. Vi foreslår derfor å budsjettere med en ramme tilsvarende kr 4 mill. brutto inkl. vikarer som foreslått, men at legetjenesten i 2019, inntil vi får stillinger på plass, drifter inntil 12 uker med bare en lege. Disse må fordeles på rolige sesonger, og ikke for lange perioder. Vi vurderer det som forsvarlig i perioder på inntil to uker, forutsatt

30 at vi avlaster legevakt gjennom vaktsamarbeid og innleie av helgevikar. En lege per uke medfører noe ventetid for våre dagpasienter, men erfaringen er at ventelistene raskt reduseres når to leger er på plass igjen. Samtidig foreslår vi å kjøpe kommuneoverlegetjenester inntil videre i den utstrekning det er nødvendig hos andre kommuner, og innenfor samme ramme. Dette for å ha buffer til de dyrere vikarukene, men samtidig å få utført nødvendige oppgaver. Vaktgodtgjørelse er ikke inkludert i fastlønn. Vi har valgt å legge oss på lønn etter KS særavtale 2305 som utgjør totalt kr 1,5 mill. årlig. Vaktgodtgjørelsen er beregnet i to delt vakt. Det vil være høyere vaktkostnader de ukene vi bare har en lege, men det vil ikke overstige innsparingen ved å bare ha en lege enkelte uker. Tilskudd for turnuslege bortfaller som en direkte årsak av forskriftsendring, og det er heller ikke planlagt å ha turnuslege. Bedre avtaleverk og oppfølging rundt HELFO-regnskapene har gitt høyere inntekter. Budsjettforslaget innebærer en økning på kr 329 til kr 1,75 mill. ØVRIG DRIFT Helsesekretærer er budsjettert med tilsammen to årsverk, fordelt på tre personer. Stillingene er fordelt som følger: 100%-60%-40%. En ansatt i full stilling har et funksjonstillegg som IKT-ansvarlig. 40% er budsjettert som legesekretær. 60 % stilling er vakant, men budsjettert som sykepleier. En vil forsøke å ansette en sykepleier i denne funksjonen for å avlaste leger i forhold til utsending av prøvesvar, ol. I tillegg har helsedirektoratet i 2016 utlyst midler til pilotprosjekter hvor legekontorer gir sykepleiere arbeidsoppgaver i forhold til oppfølging av kronikere, som for eksempel årskontroller for diabetes, kolspasienter, hjertepasienter osv. I pilotprosjektene kan sykepleiere taksere pasient. Videre er det budsjettert med kr 10 til dekning av reiseutgifter for personalet i forbindelse med legedager på Rødøya. Det blir leaset bil til legetjenesten. Dermed kan vi ta ned kostnadene på andre reise- og skyssutgifter, som drosjeutgifter og kjøregodtgjørelser. Det er behov for bil til vakthavende lege ved utrykning. Vi har for liten kontroll på tjenesten dersom vi er avhengig av taxi for å få legen på utrykning. Egen bil er også kostnadsbesparende i forhold til forflytning av personal ved for eksempel kontordager på Rødøy. Det er likevel budsjettert med noe drosjeutgifter dersom lege for eksempel må rykke ut til ukjente privatadresser. Det er lagt inn kr 10 til kurs i legetjenesten. Denne er tenkt til førstehjelpskurs til helsesekretærene. Kommunen er forpliktet til å sørge for at de har jevnlige kurs og det har ikke vært avviklet de siste årene. Ambulansebåten er budsjettert med bruk av 8000 kilometer, i henhold til ny avtale. Vi vil i år få full effekt av innsparing på 4000 kilometer, etter avvikling av ordningen med legekontor ombord i båten. MEDISINSK ATTFØRING, ANSVAR 382 Tilskudd til fysioterapeuter blir indeksregulert hvert år i juni. Økning fra er budsjettert med økning i KPI for begge fysioterapeutene. Det er også lagt inn økte utgifter for å dekke av deler av norsk helsenett til fysioterapeuten i Jektvik.

31 HELSESTASJON/SKOLEHELSETJENESTE, ANSVAR 383 Foreslått økning fra 2018 er begrunnet med økning i utgifter i forbindelse med kjøp av jordmortjenester. Vi har behov for å utvide tjenesten for å kunne tilby gravide et tilbud som tilsvarer forskriftene, men dette har ikke vært mulig å få tilbud om til nå. Videre er det i 2018 underbudsjettert i forhold til datalinjer, så denne er foreslått økt. Det er også lagt inn innkjøp av ny programvare i forbindelse med journalsystemet CGM. TILTAK INNEN PSYKISK HELSEVERN, ANSVAR 386 Endring skyldes vakant psykisk helsetjeneste stilling i 2018, hvor leder for helsetjenesten har permisjon fra stillingen i dag. Den er forutsatt bemannet fra februar 2019, og er planlagt lyst ut før årsskiftet. Videre har det vært underbudsjettert avtalefestet samarbeid om krisesenter. Det er lagt inn kr 20 til nylig vedtatt regionalt ettervernsteam. ENDRING I BETALINGSSATSER FOR PLEIE- OG OMSORGSTJENESTER For 2019 er satsene foreslått økt innenfor omsorgssektoren slik: HJEMMEHJELP Egenandel per måned for husholdninger med inntekt under 2 G følger maksimal beløpet foreslått av Helse- og omsorgsdepartementet. Er i 2018 kr 205/mnd. Ny sats blir offentliggjort i desember Inntekt 2-3G Inntekt 3-4G Inntekt 4-5G Inntekt over 5G kr 855/mnd kr 1.250/mnd kr 1.556/mnd kr 1.860/mnd KOST Middag fra kr 79 til kr 81 Frokost/kvelds fra kr 42 til kr 43 Abonnement full kost settes til kr 5.130/måned. Ved fravær som gir pause i tjenesten, f.eks. innleggelse sykehus/institusjon eller avtalt fravær utover en uke og mindre enn en måned, reduseres prisen med kr 1.280/uke. TRYGGHETSALARM Drift fra kr 211 til kr 216/mnd Installering fra kr 472 til kr 480 KORTTIDSOPPHOLD I INSTITUSJON følger Helse- og omsorgsdepartementets årlige regulering. Er i 2018 kr 160/døgn kr 80/dag eller natt LANGTIDSOPPHOLD I INSTITUSJON betales etter forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester.

32 BOLIGER, MV. Kapittel og ansvar Regn R.bud Bud Diff Endring 06 Boliger, mv ,87 % 401 Tannhelsetjenesten ,26 % 402 Kommunale trygdeboliger ,25 % 410 Kommunale leiegårder ,49 % 411 Boliger Tjongsfjord #DIV/0! 417 Jektvik boligtomter #DIV/0! 420 Festetomter ,00 % 425 Boligtiltak #DIV/0! Kapittel og regnskapspost Regn R.bud Bud Diff Endring 06 Boliger, mv ,87 % 02 Andre salgs- og leieinntekter ,55 % 03 Overføringer med krav til motytelse ,00 % 10 Lønnsutgifter ,00 % 11 Sosiale utgifter ,94 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,64 % 14 Overføringer ,71 % 19 Renteutgifter og låneomkostninger ,00 % 25 Bruk av bundne fond Inngående husleier etc. avstemt i forhold til statistikk, ledighetsgrad etc., uten forutsetning om spesielle reguleringer av leie etc. Kommunestyret vedtok økning i kommunale husleiesatser for For 2019 reguleres husleien i kommunale utleieboliger med KPI i henhold til leieavtaler og Husleieloven. Ordningen med stimuleringstilskudd til boligtiltak ble fjernet fra 2018.

33 NÆRING Kapittel og ansvar Regn R.bud Bud Diff Endring 07 Næring ,79 % 430 Næringssjefens administrasjon #DIV/0! 434 Rødøy Produkter AS ,77 % 435 Reiselivstiltak ,10 % 436 Selvågen Sør #DIV/0! 437 Bevillingsavgifter ,00 % 441 Komm.næringsområde ,85 % 447 Smiholmen ,40 % Kapittel og regnskapspost Regn R.bud Bud Diff Endring 07 Næring ,79 % 02 Andre salgs- og leieinntekter ,49 % 10 Lønnsutgifter ,00 % 11 Sosiale utgifter #DIV/0! 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,18 % 13 Kjøp av tj. som erstatter kommunens tj.prod ,14 % 14 Overføringer ,77 % 21 Utlån Bruk av bundne fond ,36 % BEVILLINGSAVGIFTER, ANSVAR 437 Ny utgiftspost tobakksalgstilsyn. Den balanseres av inntekter fra tilsynsgebyret, som salgsstedene betaler. Medlemskap i begge destinasjonsselskapene Visit Helgeland og Visit Bodø er lagt inn, etter kommunestyrets vedtak. Videre foreslås støtte til reiselivstiltaket Kystriksveien reiseliv opprettholdt., Ordningen med næringskonsulent er igjen forutsatt fjernet, i henhold til vedtak om å beholde ordningen inntil trainee var på plass. Effekt er kr 250 og tilsvarende redusert bruk av Melfjordfondet. Avtale om trainee er inngått med kunnskapsparken, og trainee kom på plass i august Traineen er utdannet statsviter og har fått rollen som samfunnsutvikler og næringskonsulent. Han er i gang med å utarbeide kommuneplanens samfunnsdel, og han er næringslivets kontaktperson i Rødøy. Han behandler også saker knyttet til næring, som bevillingssaker, og saker om søknader om støtte fra næringsfondene. Videre følger han opp prosjekter i regi av Salten næringsnettverk som Start opp Salten. Blant annet. Ordningen er tenkt selvfinansierende gjennom tilskuddsordninger over tiltaksperioden som er inntil sommeren Kommunens bidrag til Rødøy produkter er blant annet at husleien subsidieres fullt med ca. kr 250 årlig. Videre kommunal medfinansiering av tiltaksplasser som er besluttet til 40 %, basert på seks plasser i full tid, som utgjør kr 350 årlig, basert på en månedspris på kr i 2018, pluss KPI. For tiden er det 4,5 plasser, som gir kr 300 i budsjettert medfinansiering for Kommunestyret vedtok å redusere medfinansieringen med kr 200 i Driften er ikke omorganisert, og det pågår regionale prosesser omkring organisering av VTA-bedriftene, så det har ikke vært mulig å oppnå den forutsatte innsparingen i Eiermeldingen kommunestyret har vedtatt forutsettes fulgt opp tett. Bedriften har problemer med rekruttering, og sliter med fylle de seks tiltaksplassene. Det i seg selv gjør det bedriftsøkonomisk problematisk, da antall ansatte bør være vesentlig lavere enn antall deltakere. Samtidig pågår prosesser i NAV stat som kan påvirke VTA-ordningen.

34 LANDBRUK Kapittel og ansvar Regn R.bud Bud Diff Endring 08 Landbruk ,53 % 460 Landbrukskontoret ,00 % 461 Tiltak innen landbruk ,20 % 463 Tiltak innen skogbruk ,00 % 468 Fiske jakt og viltstell ,00 % 470 Prosjekt Segeråa #DIV/0! Kapittel og regnskapspost Regn R.bud Bud Diff Endring 08 Landbruk ,53 % 01 Brukerbetalinger ,00 % 02 Andre salgs- og leieinntekter ,00 % 03 Overføringer med krav til motytelse Lønnsutgifter ,81 % 11 Sosiale utgifter ,27 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,00 % 14 Overføringer ,85 % 25 Bruk av bundne fond For landbruk er det forutsatt samme aktivitetsnivå, stillingsstørrelser etc. som for Ingen økning i lønnsmidler. Økning skyldes seniortiltak og vakanse i 2017 og Brukerbetaling landbruk foreslås økt med 3 %. KULTUR Kapittel og ansvar Regn R.bud Bud Diff Endring 09 Kultur ,82 % 500 Kulturadministrasjon ,02 % 501 Bibliotek og boksamlinger ,49 % 502 Kulturvern ,41 % 503 Samfunnshus ,33 % 504 Idrett og friluftsaktiviteter ,96 % 506 Barne- og ungdomsarbeid ,02 % 507 Øvrige kulturformål ,79 % 570 Rødøyhallen ,73 % Kapittel og regnskapspost Regn R.bud Bud Diff Endring 09 Kultur ,82 % 02 Andre salgs- og leieinntekter ,00 % 03 Overføringer med krav til motytelse ,00 % 10 Lønnsutgifter ,51 % 11 Sosiale utgifter ,14 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,07 % 13 Kjøp av tj. som erstatter kommunens tj.prod ,71 % 14 Overføringer ,00 % 29 Avsatt til bundne fond

35 Det er lagt til grunn samme driftsnivå som inneværende år. I tillegg er det lagt inn kostnader knyttet til Salten kultursamarbeid med kr 60, og utgifter til bokbuss i Øresvik med kr 40. I forbindelse med personellmessige endringer foreslås det å gjennomgå hvordan vi organiserer kulturkonsulentstillingen og hvordan vi løser bibliotekdriften og folkehelsearbeidet i kommunen. Det legges fram egen sak om dette. KIRKER OG TROSSAMFUNN Kapittel og ansvar Regn R.bud Bud Diff Endring 10 Kirker og trossamfunn ,80 % 575 Kirker ,80 % 580 Andre religiøse formål ,80 % Rødøy menighetsråd har sendt budsjettforslag kr 3,3 mill. for Budsjettforslaget vedlegges. Dette ville utgjøre en økning på 48 %. Det foreslås at kirker og trossamfunn får økning tilsvarende total økning frie inntekter som er 0,8 %.

36 TEKNISKE FORMÅL OG SAMFERDSEL Kapittel og ansvar Regn R.bud Bud Diff Endring 11 Teknisk ,60 % 600 Teknisk administrasjon ,38 % 606 Kart og oppmålingsvirksomhet ,88 % 615 Teknisk utedrift ,07 % 620 Vannforsyning produksjon ,92 % 621 Vannforsyning distribusjon ,25 % 631 Avløpsnett ,40 % 650 Brannvern ,25 % 651 Feiing ,54 % 652 Oljevernberedskap ,00 % 660 Vedlikehold kommunale bygg ,35 % 760 Kommunale veger ,71 % 770 Kommunale kaier ,59 % Kapittel og regnskapspost Regn R.bud Bud Diff Endring 11 Teknisk ,60 % 01 Brukerbetalinger ,00 % 02 Andre salgs- og leieinntekter ,50 % 03 Overføringer med krav til motytelse ,00 % 10 Lønnsutgifter ,79 % 11 Sosiale utgifter ,78 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,41 % 13 Kjøp av tj. som erstatter kommunens tj.prod ,00 % 14 Overføringer ,46 % 16 Fordelte utgifter ,30 % 25 Bruk av bundne fond Avsatt til bundne fond Det er generelt ikke lagt inn noen spesielle nye tiltak, kun avstemt i forhold til tidligere års regnskap og de endringer som følger av pågående utbygginger etc. TEKNISK, KAPITTEL 600, 606 OG 615 Dagens aktivitetsnivå og stillingsstørrelser videreført, ingen spesielle endringer. VANNFORSYNING OG AVLØP, KAPITTEL 620, 621 OG 631 Dagens aktivitetsnivå og stillingsstørrelser videreført, ingen spesielle endringer. Det er foreslått en økning i vedlikeholdsmidlene for vannverk produksjon og ledningsnett. Se spesifikasjon under. Ikke forutsatt større endringer i gebyrer/betalingssatser, kun ca. 2 %. BRANNVERN OG FEIING, KAPITTEL 650 OG 651 Dagens aktivitetsnivå videreført, ingen spesielle endringer. Ikke forutsatt spesielle justeringer av gebyrer for feiing, kun ca. 2 %.

37 DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE BYGNINGER, KAPITTEL 660. Det er på det rene at det over mange år har vært budsjettert med for begrensede vedlikeholdsmidler for skoler, barnehager, omsorgsbygninger etc., som inngår i kapittel 660. Det er større løpende kostnader på blant annet vedlikehold av elektriske anlegg for å holde disse i henhold til dagens krav (etter bl.a. tilsyn fra DLE) enn en tidligere har tatt høyde for. Videre er det krav om (lovpålagt) å ha faste avtaler med autoriserte firma for årlige kontroller av tekniske anlegg som brannalarmanlegg, el-anlegg, sprinkleranlegg etc. Dette koster en del, og det er per i dag ikke tilstrekkelige midler i budsjettet til slikt, og kommunen har derfor ikke hatt dette på plass. Vi har tatt konsekvensen av dette og foreslått en forholdsvis god økning på til sammen kr 340 for de bygninger og anlegg som inngår i kapittelet. Se spesifikasjon under. SAMFERDSEL, KAPITTEL 760 OG 770 En sliter med å holde vegene forsvarlig vedlikeholdt innenfor dagens budsjettrammer til sommer- og vintervedlikehold. Det er derfor foreslått en økning på kr 200 til sommervedlikehold av veger, og en økning på kr 100 til vintervedlikehold. Dvs. totalt kr 300 for kapittel 760. KOMMUNALE KAIER, KAPITTEL 770 Ingen spesielle endringer. FORSLAG TIL ØKNING AV VEDLIKEHOLDSMIDLENE FOR DIV. BYGG- OG ANLEGG: Det vises til min mail av der jeg foreslår en økning på til sammen kr ,- til vedlikehold av div. bygninger og anlegg under kapitlene 620, 621 og 660. Midlene foreslås disponert som følger: Kap. 620, vannverk produksjon + kr Kap. 621, vannverk distribusjon + kr Kap. 660, 130 adm. bygninger + kr Kap. 660, 221 barnehager + kr Kap. 660, 222 skoler + kr Kap. 660, 261 helse- og oms. bygn. + kr Sum = + kr FORSLAG TIL GENERELL JUSTERING AV BETALINGSSATSER (SOM DE SISTE ÅR) Betalingsregulativ for bygge-, plan-, fradelings- og oppmålingssaker etc. + 5 % Utleie av kommunalt maskinutstyr + 5 % Vannforsyning + 2 % Avløp + 2 % Brøyting av privat veg/parkering + 10 % Feiing og tilsyn av fyringsanlegg + 2 % Husleie kommunale utleieboliger + KPI Endringen i KPI siste 12 mnd er 3,4 % (sept.17-sept.18). KPI er budsjettert med 2,6 % fra Gebyrer for vann og avløp ble økt med hele 20 % i fjor, og det er derfor foreslått en beskjeden økning på 2 % nå.

38 Kapittel, ansvar og regnskapspost Kapittel, ansvar og regnskapspost Regn R.bud Bud Diff Endring 01 Sentr.styringsorganer og fellesutgifter ,28 % 100 Kommunestyret ,82 % 03 Overføringer med krav til motytelse #DIV/0! 10 Lønnsutgifter ,20 % 11 Sosiale utgifter ,69 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,70 % 13 Kjøp av tj. som erstatter kommunens tj.prod ,95 % 14 Overføringer ,00 % 101 Ungdomsstyret ,00 % 11 Sosiale utgifter #DIV/0! 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,00 % 14 Overføringer ,00 % 102 Kommunereformen #DIV/0! 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,00 % 25 Bruk av bundne fond ,00 % 105 Valgutgifter #DIV/0! 10 Lønnsutgifter #DIV/0! 11 Sosiale utgifter #DIV/0! 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod #DIV/0! 14 Overføringer #DIV/0! 110 Revisjon og kontrollutvalg ,81 % 10 Lønnsutgifter ,00 % 11 Sosiale utgifter ,00 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,00 % 13 Kjøp av tj. som erstatter kommunens tj.prod ,21 % 14 Overføringer #DIV/0! 120 Sentraladm. sjefskontor ,45 % 10 Lønnsutgifter ,81 % 11 Sosiale utgifter ,12 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,27 % 14 Overføringer #DIV/0! 25 Bruk av bundne fond #DIV/0! 130 Økonomiavdelingen ,68 % 02 Andre salgs og leieinntekter #DIV/0! 03 Overføringer med krav til motytelse ,00 % 10 Lønnsutgifter ,31 % 11 Sosiale utgifter ,98 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,44 % 13 Kjøp av tj. som erstatter kommunens tj.prod ,20 % 14 Overføringer ,86 % 19 Renteutgifter og låneomkostninger #DIV/0! 150 Adm.bygninger ,56 % 02 Andre salgs og leieinntekter ,27 % 03 Overføringer med krav til motytelse #DIV/0! 10 Lønnsutgifter ,09 % 11 Sosiale utgifter ,12 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,52 % 14 Overføringer ,00 % 180 Diverse fellestjenester ,63 % 02 Andre salgs og leieinntekter #DIV/0! 10 Lønnsutgifter #DIV/0! 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,02 % 14 Overføringer ,51 %

39 Kapittel, ansvar og regnskapspost Kapittel, ansvar og regnskapspost Regn R.bud Bud Diff Endring 181 Felles råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevn ,19 % 10 Lønnsutgifter ,61 % 11 Sosiale utgifter ,00 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,33 % 182 Klagenemnda ,00 % 10 Lønnsutgifter ,00 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,00 % 188 Arbeidsmiljøtiltak ,01 % 03 Overføringer med krav til motytelse #DIV/0! 10 Lønnsutgifter ,12 % 11 Sosiale utgifter ,53 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,00 % 13 Kjøp av tj. som erstatter kommunens tj.prod ,00 % 14 Overføringer ,44 % 195 EDB ,04 % 03 Overføringer med krav til motytelse #DIV/0! 10 Lønnsutgifter #DIV/0! 11 Sosiale utgifter #DIV/0! 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,86 % 14 Overføringer ,74 % 199 Arkiv ,23 % 10 Lønnsutgifter ,00 % 11 Sosiale utgifter 23 #DIV/0! 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,34 % 14 Overføringer ,27 %

40 Kapittel, ansvar og regnskapspost Kapittel, ansvar og regnskapspost Regn R.bud Bud Diff Endring 02 Oppvekst ,11 % 200 Skolesjefens administrasjon ,29 % 03 Overføringer med krav til motytelse #DIV/0! 04 Rammetilskudd #DIV/0! 10 Lønnsutgifter ,57 % 11 Sosiale utgifter ,93 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,00 % 14 Overføringer #DIV/0! 201 Gjerøy skole undervisning ,01 % 03 Overføringer med krav til motytelse #DIV/0! 10 Lønnsutgifter ,94 % 11 Sosiale utgifter ,28 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,09 % 14 Overføringer #DIV/0! 203 Jektvik skole undervisning ,72 % 03 Overføringer med krav til motytelse ,55 % 10 Lønnsutgifter ,28 % 11 Sosiale utgifter ,66 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,27 % 14 Overføringer #DIV/0! 207 Rødøy skole undervisning ,83 % 03 Overføringer med krav til motytelse ,30 % 10 Lønnsutgifter ,87 % 11 Sosiale utgifter ,25 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,63 % 14 Overføringer #DIV/0! 209 Tjongsfjord skole undervisning ,25 % 03 Overføringer med krav til motytelse ,07 % 10 Lønnsutgifter ,54 % 11 Sosiale utgifter ,20 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,00 % 14 Overføringer #DIV/0! 210 Øresvik skole undervisning ,34 % 03 Overføringer med krav til motytelse ,00 % 10 Lønnsutgifter ,53 % 11 Sosiale utgifter ,34 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,01 % 14 Overføringer #DIV/0! 212 Nesøy skole undervisning ,58 % 03 Overføringer med krav til motytelse ,45 % 10 Lønnsutgifter ,81 % 11 Sosiale utgifter ,95 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,63 % 14 Overføringer #DIV/0! 220 Grunnskolen drift ,06 % 10 Lønnsutgifter ,00 % 11 Sosiale utgifter ,50 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,00 % 221 Gjerøy skole drift ,44 % 10 Lønnsutgifter ,65 % 11 Sosiale utgifter ,36 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,14 % 14 Overføringer #DIV/0!

41 Kapittel, ansvar og regnskapspost Kapittel, ansvar og regnskapspost Regn R.bud Bud Diff Endring 222 Hestmannøy skole drift ,05 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,05 % 14 Overføringer #DIV/0! 223 Jektvik skole drift ,54 % 03 Overføringer med krav til motytelse #DIV/0! 10 Lønnsutgifter ,35 % 11 Sosiale utgifter ,27 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,77 % 14 Overføringer #DIV/0! 227 Rødøy skole drift ,17 % 03 Overføringer med krav til motytelse #DIV/0! 10 Lønnsutgifter ,21 % 11 Sosiale utgifter ,93 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,33 % 14 Overføringer #DIV/0! 29 Avsatt til bundne fond #DIV/0! 228 Selsøyvik skole drift ,57 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,57 % 14 Overføringer #DIV/0! 229 Tjongsfjord skole drift ,37 % 01 Brukerbetalinger ,86 % 03 Overføringer med krav til motytelse ,50 % 10 Lønnsutgifter ,00 % 11 Sosiale utgifter ,35 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,41 % 14 Overføringer #DIV/0! 24 Bruk av disposisjonsfond ,00 % 25 Bruk av bundne fond #DIV/0! 29 Avsatt til bundne fond #DIV/0! 230 Øresvik skole drift ,50 % 10 Lønnsutgifter ,20 % 11 Sosiale utgifter ,87 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,00 % 14 Overføringer #DIV/0! 231 Nesøy skole drift ,26 % 03 Overføringer med krav til motytelse #DIV/0! 10 Lønnsutgifter ,78 % 11 Sosiale utgifter ,87 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,00 % 14 Overføringer #DIV/0! 235 Grunnskolen fellestjenester ,06 % 02 Andre salgs og leieinntekter #DIV/0! 03 Overføringer med krav til motytelse ,65 % 04 Rammetilskudd #DIV/0! 10 Lønnsutgifter ,21 % 11 Sosiale utgifter ,00 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,05 % 13 Kjøp av tj. som erstatter kommunens tj.prod ,00 % 14 Overføringer #DIV/0! 25 Bruk av bundne fond #DIV/0! 29 Avsatt til bundne fond #DIV/0!

42 Kapittel, ansvar og regnskapspost Kapittel, ansvar og regnskapspost Regn R.bud Bud Diff Endring 240 SFO fellestjenester ,00 % 10 Lønnsutgifter ,00 % 11 Sosiale utgifter #DIV/0! 242 Jektvik SFO ,28 % 01 Brukerbetalinger ,67 % 03 Overføringer med krav til motytelse ,00 % 10 Lønnsutgifter ,01 % 11 Sosiale utgifter ,05 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,00 % 14 Overføringer #DIV/0! 243 Nordnesøy SFO ,60 % 01 Brukerbetalinger ,00 % 10 Lønnsutgifter ,97 % 11 Sosiale utgifter ,86 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod #DIV/0! 244 Rødøy SFO ,19 % 01 Brukerbetalinger ,25 % 10 Lønnsutgifter ,00 % 11 Sosiale utgifter ,66 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,00 % 246 Tjongsfjord SFO ,01 % 01 Brukerbetalinger ,43 % 03 Overføringer med krav til motytelse ,00 % 10 Lønnsutgifter ,95 % 11 Sosiale utgifter ,87 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,00 % 14 Overføringer 22 #DIV/0! 270 Fellesutgifter barnehagen ,72 % 01 Brukerbetalinger ,00 % 02 Andre salgs og leieinntekter ,00 % 03 Overføringer med krav til motytelse #DIV/0! 10 Lønnsutgifter ,69 % 11 Sosiale utgifter ,91 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,53 % 13 Kjøp av tj. som erstatter kommunens tj.prod ,00 % 14 Overføringer #DIV/0! 29 Avsatt til bundne fond #DIV/0! 271 Gjerøy barnehage #DIV/0! 02 Andre salgs og leieinntekter #DIV/0! 10 Lønnsutgifter 389 #DIV/0! 11 Sosiale utgifter #DIV/0! 272 Jektvik barnehage ,97 % 01 Brukerbetalinger ,74 % 02 Andre salgs og leieinntekter ,67 % 03 Overføringer med krav til motytelse ,67 % 10 Lønnsutgifter ,53 % 11 Sosiale utgifter ,35 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,57 % 14 Overføringer #DIV/0!

43 Kapittel, ansvar og regnskapspost Kapittel, ansvar og regnskapspost Regn R.bud Bud Diff Endring 273 Nordnesøy barnehage ,20 % 01 Brukerbetalinger ,36 % 02 Andre salgs og leieinntekter ,00 % 03 Overføringer med krav til motytelse ,50 % 10 Lønnsutgifter ,19 % 11 Sosiale utgifter ,26 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,08 % 14 Overføringer #DIV/0! 274 Rødøy barnehage ,03 % 01 Brukerbetalinger ,88 % 02 Andre salgs og leieinntekter ,00 % 03 Overføringer med krav til motytelse ,00 % 10 Lønnsutgifter ,68 % 11 Sosiale utgifter ,68 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,32 % 14 Overføringer #DIV/0! 275 Selsøyvik barnehage 4 #DIV/0! 11 Sosiale utgifter 4 #DIV/0! 276 Tjongsfjord barnehage ,54 % 01 Brukerbetalinger ,44 % 02 Andre salgs og leieinntekter ,00 % 03 Overføringer med krav til motytelse ,81 % 10 Lønnsutgifter ,61 % 11 Sosiale utgifter ,27 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,02 % 14 Overføringer #DIV/0! 290 Kommunal musikkskole ,07 % 01 Brukerbetalinger ,00 % 02 Andre salgs og leieinntekter ,00 % 03 Overføringer med krav til motytelse #DIV/0! 10 Lønnsutgifter ,24 % 11 Sosiale utgifter ,66 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,00 % 14 Overføringer #DIV/0! 294 Andre underv.form.voksenoppl ,33 % 03 Overføringer med krav til motytelse ,33 % 10 Lønnsutgifter ,00 % 11 Sosiale utgifter ,27 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,00 % 13 Kjøp av tj. som erstatter kommunens tj.prod #DIV/0! 14 Overføringer 137 #DIV/0!

44 Kapittel, ansvar og regnskapspost Kapittel, ansvar og regnskapspost Regn R.bud Bud Diff Endring 04 NAV/sosial ,29 % 350 Sosial etat/nav ,02 % 03 Overføringer med krav til motytelse #DIV/0! 10 Lønnsutgifter ,18 % 11 Sosiale utgifter ,37 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,14 % 14 Overføringer ,92 % 351 Barneverntjenesten ,09 % 03 Overføringer med krav til motytelse #DIV/0! 10 Lønnsutgifter ,96 % 11 Sosiale utgifter ,29 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,54 % 14 Overføringer #DIV/0! 352 Tiltak innen barnevern i hjem ,46 % 10 Lønnsutgifter ,68 % 11 Sosiale utgifter ,59 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,67 % 13 Kjøp av tj. som erstatter kommunens tj.prod ,12 % 14 Overføringer ,86 % 353 Tiltak innen barnevern i inst #DIV/0! 10 Lønnsutgifter #DIV/0! 11 Sosiale utgifter #DIV/0! 13 Kjøp av tj. som erstatter kommunens tj.prod #DIV/0! 14 Overføringer #DIV/0! 354 Økonomisk sosialhjelp ,97 % 03 Overføringer med krav til motytelse #DIV/0! 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,00 % 14 Overføringer ,86 % 18 Mottatte avdrag på lån #DIV/0! 21 Utlån ,33 % 25 Bruk av bundne fond #DIV/0! 358 Tiltak funksjonshemmede ,58 % 03 Overføringer med krav til motytelse #DIV/0! 10 Lønnsutgifter ,50 % 11 Sosiale utgifter #DIV/0! 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod #DIV/0! 13 Kjøp av tj. som erstatter kommunens tj.prod ,34 % 14 Overføringer #DIV/0! 359 Kvalifiseringsprogram ,23 % 10 Lønnsutgifter ,23 % 11 Sosiale utgifter ,38 %

45 Kapittel, ansvar og regnskapspost Kapittel, ansvar og regnskapspost Regn R.bud Bud Diff Endring 05 Helse og omsorg ,63 % 370 Rødøya omsorgssenter ,36 % 01 Brukerbetalinger ,15 % 02 Andre salgs og leieinntekter ,25 % 03 Overføringer med krav til motytelse ,03 % 10 Lønnsutgifter ,92 % 11 Sosiale utgifter ,19 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,72 % 13 Kjøp av tj. som erstatter kommunens tj.prod ,00 % 14 Overføringer ,62 % 371 Alderstun omsorgssenter ,56 % 01 Brukerbetalinger ,95 % 02 Andre salgs og leieinntekter ,03 % 03 Overføringer med krav til motytelse ,64 % 10 Lønnsutgifter ,09 % 11 Sosiale utgifter ,10 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,75 % 13 Kjøp av tj. som erstatter kommunens tj.prod ,44 % 14 Overføringer ,43 % 25 Bruk av bundne fond #DIV/0! 372 Døgntilbud funksjonshemmede ,61 % 03 Overføringer med krav til motytelse ,21 % 10 Lønnsutgifter ,80 % 11 Sosiale utgifter ,61 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,07 % 14 Overføringer #DIV/0! 374 Kommunal omsorgsbolig ,80 % 02 Andre salgs og leieinntekter ,02 % 03 Overføringer med krav til motytelse ,07 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,14 % 14 Overføringer ,00 % 375 Omsorgslønn ,11 % 10 Lønnsutgifter ,78 % 11 Sosiale utgifter #DIV/0! 376 Komp. heving helse omsorg #DIV/0! 03 Overføringer med krav til motytelse #DIV/0! 380 Div. fellesutg. Rødøy helsesent ,74 % 03 Overføringer med krav til motytelse #DIV/0! 10 Lønnsutgifter ,00 % 11 Sosiale utgifter ,75 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,38 % 14 Overføringer ,09 % 381 Legetjenesten ,22 % 01 Brukerbetalinger ,00 % 02 Andre salgs og leieinntekter ,10 % 03 Overføringer med krav til motytelse ,00 % 05 Andre statlige overføringer ,00 % 10 Lønnsutgifter ,11 % 11 Sosiale utgifter ,64 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,96 % 13 Kjøp av tj. som erstatter kommunens tj.prod ,57 % 14 Overføringer ,73 %

46 Kapittel, ansvar og regnskapspost Kapittel, ansvar og regnskapspost Regn R.bud Bud Diff Endring 382 Medisinsk attføring ,01 % 13 Kjøp av tj. som erstatter kommunens tj.prod ,01 % 383 Helsestasjon/ skolehelsetj ,96 % 10 Lønnsutgifter ,45 % 11 Sosiale utgifter ,60 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,76 % 13 Kjøp av tj. som erstatter kommunens tj.prod ,67 % 14 Overføringer #DIV/0! 384 Helse og omsorg adm ,29 % 03 Overføringer med krav til motytelse ,00 % 10 Lønnsutgifter ,13 % 11 Sosiale utgifter ,62 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,96 % 14 Overføringer ,99 % 385 Ambulansefartøy 11 #DIV/0! 11 Sosiale utgifter 11 #DIV/0! 386 Tiltak innen psykisk helsevern ,42 % 01 Brukerbetalinger ,00 % 02 Andre salgs og leieinntekter ,25 % 03 Overføringer med krav til motytelse ,66 % 10 Lønnsutgifter ,99 % 11 Sosiale utgifter ,75 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,69 % 13 Kjøp av tj. som erstatter kommunens tj.prod ,24 % 14 Overføringer ,87 %

47 Kapittel, ansvar og regnskapspost Kapittel, ansvar og regnskapspost Regn R.bud Bud Diff Endring 06 Boliger, mv ,87 % 401 Tannhelsetjenesten ,26 % 02 Andre salgs og leieinntekter ,14 % 03 Overføringer med krav til motytelse ,00 % 10 Lønnsutgifter ,00 % 11 Sosiale utgifter ,94 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,57 % 14 Overføringer ,00 % 402 Kommunale trygdeboliger ,25 % 02 Andre salgs og leieinntekter ,00 % 10 Lønnsutgifter #DIV/0! 11 Sosiale utgifter #DIV/0! 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,32 % 14 Overføringer ,00 % 410 Kommunale leiegårder ,49 % 02 Andre salgs og leieinntekter ,90 % 03 Overføringer med krav til motytelse #DIV/0! 10 Lønnsutgifter #DIV/0! 11 Sosiale utgifter #DIV/0! 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,77 % 14 Overføringer ,00 % 19 Renteutgifter og låneomkostninger ,00 % 411 Boliger Tjongsfjord 253 #DIV/0! 11 Sosiale utgifter 253 #DIV/0! 417 Jektvik boligtomter 613 #DIV/0! 11 Sosiale utgifter 613 #DIV/0! 420 Festetomter ,00 % 02 Andre salgs og leieinntekter ,00 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,00 % 425 Boligtiltak #DIV/0! 14 Overføringer #DIV/0! 25 Bruk av bundne fond #DIV/0!

48 Kapittel, ansvar og regnskapspost Kapittel, ansvar og regnskapspost Regn R.bud Bud Diff Endring 07 Næring ,79 % 430 Næringssjefens administrasjon #DIV/0! 10 Lønnsutgifter ,00 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,40 % 14 Overføringer #DIV/0! 25 Bruk av bundne fond ,36 % 431 Turistkiosk Jektvik #DIV/0! 02 Andre salgs og leieinntekter #DIV/0! 434 Rødøy Produkter AS ,77 % 02 Andre salgs og leieinntekter #DIV/0! 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod #DIV/0! 14 Overføringer ,46 % 21 Utlån #DIV/0! 25 Bruk av bundne fond #DIV/0! 435 Reiselivstiltak ,10 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod. #DIV/0! 13 Kjøp av tj. som erstatter kommunens tj.prod ,48 % 14 Overføringer #DIV/0! 436 Selvågen Sør #DIV/0! 11 Sosiale utgifter #DIV/0! 437 Bevillingsavgifter ,00 % 02 Andre salgs og leieinntekter ,13 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod #DIV/0! 13 Kjøp av tj. som erstatter kommunens tj.prod ,00 % 14 Overføringer ,33 % 441 Komm.næringsområde ,85 % 02 Andre salgs og leieinntekter ,85 % 11 Sosiale utgifter #DIV/0! 447 Smiholmen ,40 % 02 Andre salgs og leieinntekter ,00 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,03 % 14 Overføringer ,00 %

49 Kapittel, ansvar og regnskapspost Kapittel, ansvar og regnskapspost Regn R.bud Bud Diff Endring 08 Landbruk ,53 % 460 Landbrukskontoret ,00 % 02 Andre salgs og leieinntekter ,33 % 10 Lønnsutgifter ,94 % 11 Sosiale utgifter ,25 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,00 % 14 Overføringer ,00 % 461 Tiltak innen landbruk ,20 % 01 Brukerbetalinger ,00 % 03 Overføringer med krav til motytelse #DIV/0! 10 Lønnsutgifter ,70 % 11 Sosiale utgifter ,00 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,63 % 14 Overføringer ,00 % 463 Tiltak innen skogbruk ,00 % 02 Andre salgs og leieinntekter #DIV/0! 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,00 % 468 Fiske jakt og viltstell ,00 % 02 Andre salgs og leieinntekter ,00 % 03 Overføringer med krav til motytelse #DIV/0! 10 Lønnsutgifter ,00 % 11 Sosiale utgifter ,00 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,00 % 14 Overføringer ,00 % 25 Bruk av bundne fond #DIV/0! 470 Prosjekt Segeråa 806 #DIV/0! 11 Sosiale utgifter 806 #DIV/0!

50 Kapittel, ansvar og regnskapspost Kapittel, ansvar og regnskapspost Regn R.bud Bud Diff Endring 09 Kultur ,82 % 500 Kulturadministrasjon ,02 % 10 Lønnsutgifter ,25 % 11 Sosiale utgifter ,92 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,76 % 14 Overføringer ,00 % 501 Bibliotek og boksamlinger ,49 % 03 Overføringer med krav til motytelse #DIV/0! 10 Lønnsutgifter ,44 % 11 Sosiale utgifter #DIV/0! 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,71 % 14 Overføringer ,00 % 502 Kulturvern ,41 % 02 Andre salgs og leieinntekter 50 #DIV/0! 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod. 390 #DIV/0! 14 Overføringer ,41 % 503 Samfunnshus ,33 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,33 % 14 Overføringer 758 #DIV/0! 504 Idrett og friluftsaktiviteter ,96 % 03 Overføringer med krav til motytelse ,00 % 10 Lønnsutgifter ,00 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,00 % 14 Overføringer #DIV/0! 506 Barne og ungdomsarbeid ,02 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,00 % 14 Overføringer ,86 % 507 Øvrige kulturformål ,79 % 02 Andre salgs og leieinntekter 550 #DIV/0! 03 Overføringer med krav til motytelse #DIV/0! 10 Lønnsutgifter 900 #DIV/0! 11 Sosiale utgifter 46 #DIV/0! 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,50 % 13 Kjøp av tj. som erstatter kommunens tj.prod ,71 % 14 Overføringer ,21 % 29 Avsatt til bundne fond #DIV/0! 570 Rødøyhallen ,73 % 02 Andre salgs og leieinntekter ,00 % 10 Lønnsutgifter ,86 % 11 Sosiale utgifter ,31 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,76 % 14 Overføringer #DIV/0! 10 Kirker og trossamfunn ,80 % 575 Kirker ,80 % 14 Overføringer ,80 % 580 Andre religiøse formål ,80 % 14 Overføringer ,80 %

51 Kapittel, ansvar og regnskapspost Kapittel, ansvar og regnskapspost Regn R.bud Bud Diff Endring 11 Teknisk ,60 % 600 Teknisk administrasjon ,38 % 01 Brukerbetalinger ,20 % 03 Overføringer med krav til motytelse #DIV/0! 10 Lønnsutgifter ,64 % 11 Sosiale utgifter ,25 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,17 % 14 Overføringer ,00 % 16 Fordelte utgifter ,70 % 606 Kart og oppmålingsvirksomhet ,88 % 01 Brukerbetalinger ,93 % 03 Overføringer med krav til motytelse #DIV/0! 10 Lønnsutgifter ,06 % 11 Sosiale utgifter ,35 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,04 % 14 Overføringer ,00 % 615 Teknisk utedrift ,07 % 02 Andre salgs og leieinntekter #DIV/0! 03 Overføringer med krav til motytelse ,00 % 10 Lønnsutgifter ,57 % 11 Sosiale utgifter ,43 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,44 % 14 Overføringer ,00 % 620 Vannforsyning produksjon ,92 % 10 Lønnsutgifter ,00 % 11 Sosiale utgifter ,00 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,98 % 13 Kjøp av tj. som erstatter kommunens tj.prod ,00 % 14 Overføringer ,00 % 621 Vannforsyning distribusjon ,25 % 02 Andre salgs og leieinntekter ,55 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,00 % 629 Rangsund/ Selsøyvik vannverk #DIV/0! 03 Overføringer med krav til motytelse #DIV/0! 29 Avsatt til bundne fond #DIV/0! 631 Avløpsnett ,40 % 02 Andre salgs og leieinntekter ,96 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,79 % 650 Brannvern ,25 % 03 Overføringer med krav til motytelse #DIV/0! 10 Lønnsutgifter ,67 % 11 Sosiale utgifter ,59 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,85 % 13 Kjøp av tj. som erstatter kommunens tj.prod ,00 % 14 Overføringer ,67 % 651 Feiing ,54 % 02 Andre salgs og leieinntekter ,96 % 10 Lønnsutgifter ,02 % 11 Sosiale utgifter ,84 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,00 % 13 Kjøp av tj. som erstatter kommunens tj.prod #DIV/0! 14 Overføringer ,00 % 25 Bruk av bundne fond #DIV/0!

52 Kapittel, ansvar og regnskapspost Kapittel, ansvar og regnskapspost Regn R.bud Bud Diff Endring 652 Oljevernberedskap ,00 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,00 % 13 Kjøp av tj. som erstatter kommunens tj.prod ,00 % 14 Overføringer ,00 % 660 Vedlikehold kommunale bygg ,35 % 03 Overføringer med krav til motytelse #DIV/0! 10 Lønnsutgifter ,00 % 11 Sosiale utgifter #DIV/0! 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,27 % 14 Overføringer #DIV/0! 760 Kommunale veger ,71 % 01 Brukerbetalinger ,00 % 02 Andre salgs og leieinntekter ,00 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,60 % 14 Overføringer ,53 % 770 Kommunale kaier ,59 % 02 Andre salgs og leieinntekter ,29 % 12 Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod ,36 % 14 Overføringer ,00 % 16 Fordelte utgifter ,33 % Totalsum ,96 %

53 Føringer budsjett 19 Post Bud 2013 Bud 2014 Bud 2015 Bud 2016 Bud 2017 Bud 2018 Bud 2019 Netto driftsresultat Anbefaling fra TBU og KMB, sunn kommuneøkonomi 3,00 % 3,00 % 3,00 % 1,75 % 1,75 % 1,75 % 1,75 % Lønn, sosiale utgifter Lønnsøkning 4,00 % 3,50 % 3,00 % 3,10 % 2,40 % 3,00 % 2,80 % Arbeidsgiveravgift 5,10 % 5,10 % 5,10 % 5,10 % 5,10 % 5,10 % 5,10 % Feriepenger 12,00 % 12,00 % 12,00 % 12,00 % 12,00 % 12,00 % 12,00 % Pensjonskostnader DNB 22 % 23 % N/A N/A N/A N/A KLP generell 15 % 21 % 21 % 21 % KLP sykepleiere 19 % 21 % 19 % 20 % 20 % 20 % 20 % SPK 12,00 % 12,25 % 12,00 % 11,55 % 10,25 % 12,00 % 12,00 % Kommunal deflator Samlet pris og kostnadsvekst 0,035 0,036 0,031 2,70 % 2,60 % 2,60 % 2,80 % Konsumpirisendeks, KPI 12 måneders endring per oktober (året før bud.år) 1,10 % 2,40 % 2,00 % 2,50 % 2,80 % 1,60 % 2,60 % Renter Norges Bank styringsrente Kommunalbanken, budsjettrenter 1,60 % 2,04 % Brukerbetalinger teknisk, landbruk, økonomi Brukerbetalinger landbruk 5,0 % 7,5 % 7,5 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % Behandling av bygge, plan, fradeling, oppmål. 5,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % Snitt 25% 5,0 % Utleie av kommunalt maskinutstyr 5,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % Vannforsyning 2,0 % 2,0 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % 20,0 % 2,0 % Avløp 2,0 % 2,0 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % 20,0 % 2,0 % Brøyting privat vei/parkering 10,0 % 10,0 % 10,0 % 10,0 % 10,0 % 10,0 % 10,0 % Feiing/tilsyn av fyringsanlegg 2,0 % 2,0 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % 20,0 % 2,0 % Purregebyr på kommunale krav 0 63 Forskrift Forskrift Forskrift Forskrift Forskrift Husleie kommunale utleieboliger Konsumpirisendeks, KPI når ikke just. gjengs leie KPI KPI KPI KPI KPI KPI KPI

54 Føringer budsjett 19 Post Bud 2013 Bud 2014 Bud 2015 Bud 2016 Bud 2017 Bud 2018 Bud 2019 Satser i omsorgstjenesten Egenandel hjemmehjelp (for tiden per mnd): Forskrift Forskrift Forskrift Forskrift Forskrift Forskrift Forskrift Under 2G *) følger HO dep. makspris. Blir kjent desember ' *) Inntekt 2 3G *) Inntekt 3 4G *) Inntekt 4 5G *) Inntekt over 5G *) Korttidsopphold i institusjon (for tiden): Forskrift Forskrift Forskrift Forskrift Forskrift Døgn *) Dag eller natt *) Langtidsopphold i institusjon Forskrift Forskrift Forskrift Forskrift Forskrift Kostpenger i omsorgstjenesten Middag Frokost og kvelds Abonnement full kost kr per måned Reduksjon full kost ved fravær, per uke Satser for trygghetsalarm Drift per måned Installering, engangssum Satser per mnd. for foreldrebetaling i barnehagen (følger statens satser for makspriser full plass) Inntil 8 timer/uke Inntil 16 timer/uke Inntil 24 timer/uke Inntil 32 timer/uke Inntil 40 timer/uke Over 40 timer/uke Fra nytt barnehageår, august Inntil 16 timer/uke 1380 Inntil 24 timer/uke 1930 Inntil 32 timer/uke 2430 Over 32 timer/uke 3040

55 Føringer budsjett 19 Post Bud 2013 Bud 2014 Bud 2015 Bud 2016 Bud 2017 Bud 2018 Bud 2019 Satser per mnd. for kost i barnehagen (selvkost) Full plass Inntil 32 timer/uke (tidligere 4 dager) Inntil 24 timer/uke (tidligere 3 dager) Inntil 16 timer/uke (tidligere 2 dager) dag Satser per mnd. for foreldrebetaling i SFO Inntil 9 timer/uke 600 Inntil 14 timer/uke 800 Inntil 21 timer/uke 950 Helårs SFO/uke timer/uke Over 10 timer/uke Fra 1. august Helårs SFO/uke timer/uke 1230 Over 10 timer/uke 1450 Musikk og kulturskolen *) gjeldende fra august Instrumentalundervisning Lydstudio /notelære Gruppeundervisning /drama /kor Instrumentleie

56 Rødøy Regjeringen.no Kommunedata Frie inntekter Produksjonsindeks Befolkningsframskrivninger Tjenestebehov Frie inntekter 2019 Rødøy kommune Anslag skatteinntekter kr Skatteinntektene er for Rødøy kommune anslått til kroner i 2019, inkludert inntektsutjevning. Siden vi ikke kjenner de endelige skatteinntektene for 2019 før i januar 2020, er det gjort et anslag på hvor store skatteinntektene for 2019 vil være. I anslaget er det tatt utgangspunkt i nivået på skatteinntektene i For den enkelte kommune er skatteanslaget for 2019 deretter framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget. Det betyr at det blir forutsatt en lik skattevekst per innbygger, med fordeling som i Etter hvert som skattetallene foreligger omfordeles skatteinntekter mellom kommunene, for å utjevne forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene. Les mer om inntektsutjevningen. + Totalt rammetilskudd kr Slik beregnes det samlede rammetilskuddet: Innbyggertilskudd før omfordeling kr Innbyggertilskudd før omfordeling Innbyggertilskudd blir først fordelt med et likt beløp per innbygger. Dette beløpet er kroner i For Rødøy kommune utgjør dette: kroner innbyggere = kroner. Omfordeling: Utgiftsutjevning * kr 1/5

57 Rødøy 1,4943 behovsindeks * kr beregning av kommunes trekk/tillegg i utgiftsutjevningen * Landsgjennomsnitt = 1 Kriterium Innbyggere 0-1 år Vekt 0,0055 Innbyggere 2-5 år 0,1401 1,0478 Innbyggere 6-15 år 0,2628 1,0036 Innbyggere år 0,0229 1,2806 Innbyggere år Innbyggere år 0,0553 1,2929 Innbyggere år 0,076 1,3106 Innbyggere 90 år og over 0,0383 1,0510 Landbrukskriterium 0,002 5,9518 Reiseavstand til nærmeste sonesenter 0, ,2713 Reiseavstand til nærmeste nabokrets 0,0101 9,5493 Gradert basiskriterium 0, ,1744 Innvandrere 6-15 år Dødelighet 0,0452 1,2601 Barn 0-15 år med enslig forsørger Lavinntektskriteriet Uføre år 0,0065 1,2022 Flyktninger uten integreringstilskudd Opphopningsindeks 0,1031 0,0071 0,0181 0,0113 0,0084 0,0095 Psykisk utviklingshemmede 16 år og over 0,0484 1,2934 Ikke-gifte 67 år og over 0,0452 1,4906 Barn 1 år uten kontantstøtte Innbyggere med høyere utdanning Aleneboende år 0,0171 0,0188 0,0194 0,8978 0,8829 0,5871 0,9664 0,6175 0,0000 0,2059 0,8563 0,5146 0,9024 Korreksjon for elever i statlige og private skoler kr Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler 2/5

58 Rødøy Enkelte kommuner har elever i statlige og private grunnskoler. Disse elevene har ikke kommunene utgifter for. Trekkordningen for statlige og private skoler medfører at kommuner med elever i statlige og private skoler trekkes et gitt beløp per elev for de elevene kommunene ikke yter grunnskoletjenester til. Summen av trekk fra kommuner med elever i statlige og private skoler fordeles ut igjen til alle landets kommuner etter kommunenes andel av beregnet utgiftsbehov (kostnadsnøkkelen). Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler omfordeler midler fra kommuner med mange elever i statlige og private skoler til kommuner med få eller ingen elever i statlige og private skoler. Det er gitt trekksatser for ulike skolekategorier, og trekket for hver kommune blir beregnet slik: Skolekategori Sats Antall elever i Rødøy Sum trekk Vanlig undervisning kr 0 = 0 kr Spesialskoler kr 0 = 0 kr Skoler med opphold kr 0 = 0 kr Totalt trekk for Rødøy = 0 kr Rødøy kommune blir trukket med 0 kroner. Summen av beløpene som er trukket inn på landsbasis fordeles ut igjen til alle kommuner på følgende måte: Landssum Kommunens andel av utgiftsbehovet = Tilbakeført beløp kr 0,00035 = kr Dette gir for Rødøy kommune: Trekk for elever i statlige og private skoler 0 kr + Landssum fordelt etter kostnadsnøkkelen kr = Omfordeling statlige og private skoler kr Tilskudd med særskilt fordeling kr Tilskudd med særskilt fordeling Noen enkeltsaker fordeles ikke etter inntektssystemets ordinære kriterier, men gis en særskilt fordeling. For mer informasjon om hver enkelt sak, se tabell C-k i Grønt hefte. Saker med særskilt fordeling for Rødøy kommune: Enkeltsaker Inndelingstilskudd Helsestasjon/skolehelsetjeneste Overgangsordning kommuner som slår seg sammen Frivilligsentraler Særskilte saker enkeltkommuner Sum tilskudd med særskilt fordeling Rødøy kommune Fordeling beløp 0 kr kr 0 kr 0 kr 0 kr kr Inntektsgarantiordningen kr Inntektsgarantiordningen (INGAR) Endringer i kriteriedata, befolkningsnedgang og systemendringer i inntektssystemet kan for enkeltkommuner føre til brå nedgang i rammetilskuddet fra et år til det neste. Inntektsgarantiordningen (INGAR) skal skjerme kommunene mot slike endringer. Ordningen er utformet slik at ingen kommune skal ha en vekst i rammetilskuddet fra et år til det neste som er lavere enn 400 kroner under veksten på landsbasis, målt i kroner per innbygger. Ordningen finansieres ved et likt trekk per innbygger i alle landets kommuner. Endringer som omfattes av inntektsgarantiordningen er strukturelle endringer i inntektssystemet, innlemming av øremerkede tilskudd, endringer i befolkningstall og kriteriedata, og endringer i regionalpolitiske tilskudd. 3/5

59 Rødøy Endringer i skjønnstilskuddet, veksttilskuddet og i skatteinntektene eller skatteutjevningen inngår ikke i beregningsgrunnlaget for inntektsgarantiordningen. Veksten i rammetilskuddet fra 2018 til 2019 er på landsbasis kroner per innbygger. Dette innebærer at at kommuner som har en vekst i rammetilskuddet som er lavere enn 715 kroner per innbygger, vil bli kompensert opp til denne vekstgrensen. Rødøy kommunes vekst i rammetilskuddet fra 2018 til 2019 er kroner per innbygger, og kommunen får derfor kroner per innbygger gjennom inntektsgarantiordningen. Alle kommuner er med på å finansiere inntektsgarantiordningen og blir trukket med et likt beløp per innbygger i innbyggertilskuddet. For 2019 er trekket på -53 kroner per innbygger. Inntektsgarantiordningen til Rødøy kommune Inntektsgarantiordningen per innbygger Finansiering per innbygger Inntektsgarantiordningen, inkl. finansiering per innbygger kr -53 kr kr Inntektsgarantiordningen, inkl. finansiering totalt kr innbyggere = kr Regionalpolitiske tilskudd: Distriktstilskudd Nord-Norge kr Distriktstilskudd Nord-Norge Distriktstilskudd Nord-Norge gis til kommuner i Nord-Norge. Tilskuddet går til alle kommuner i Namdalen og de tre nordligste fylkene og gis som en sats per innbygger. Satsen differensieres mellom ulike områder. I tillegg gis det et småkommunetillegg til kommuner med under innbyggere. Dette tillegget gis med en sats per innbygger, som differensieres etter distriktsindeksen. Distriktsindeksen måler graden av distriktsutfordringer i en kommune og består av ulike indikatorer som måler forskjeller i geografi, demografi, arbeidsmarked og levekår. Mer informasjon om det distriktspolitiske virkeområdet. Alle kommuner i Finmark, Troms, Nordland og Namdalen får distriktstilskudd etter en sats per innbygger: Kommuner i: Sats per innbygger (kroner) Nordland og Namdalen Troms (utenfor tiltakssonen) Tiltakssonen i Troms Finnmark I tillegg gis det et småkommunetillegg til kommuner med under innbyggere. Tillegget gis med en sats per kommune: Distriktsindeks Småkommunetillegg per kommune, kommuner utenfor tiltakssonen (1000 kr) Småkommunetillegg per kommune, kommuner i tiltakssonen (1000 kr) Over Skjønnstilskudd kr Skjønnstilskudd Skjønnstilskuddet blir brukt til å kompensere kommuner for spesielle lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet. Det samlede skjønnstilskuddet for kommunene er satt til kroner i /5

60 Rødøy Kommunal- og moderniseringsdepartementet fastsetter de fylkesvise rammene, mens fylkesmannen foretar fordelingen til den enkelte kommune. I tillegg til fordelingen som vises under, er det satt av fylkesvise rammer for skjønnstilskudd til fordeling gjennom året. Skjønnstilskudd til Rødøy kommune = kroner Anslag frie inntekter = kr Anslag frie inntekter for Rødøy kommune er kroner. Dette anslaget på frie inntekter innebærer en vekst for Rødøy kommune fra 2018 til 2019 på 0,8 prosent. I samme periode er anslått landsgjennomsnittlig vekst for kommunene på 2,9 prosent. Veksten i frie inntekter er regnet fra anslag på regnskap for Siden vi ikke kjenner de endelige skatteinntektene for 2019 før i januar 2020, er det gjort et anslag på hvor store skatteinntektene for 2019 vil være. Det presiseres derfor at det angitte nivået på frie inntekter er et anslag. * Utgiftsbehov Utgiftsbehovet er et anslag på hvor mye det vil koste for kommunene samlet å gi velferdstjenester til innbyggerne sine. Vi beregner også et utgiftsbehov for hver enkelt kommune og fylkeskommune i utgiftsutjevningen ved hjelp av behovsindeksen. * Utgiftsutjevning Gjennom utgiftsutjevningen omfordeles innbyggertilskuddet mellom kommunene ved hjelp av behovsindeksen. Midler omfordeles fra kommuner med lavt beregnet utgiftsbehov til kommuner med høyt beregnet utgiftsbehov. Utgiftsutjevningen skal gi kompensasjon for forskjeller i utgiftsbehov som kommunene ikke kan påvirke selv. * Behovsindeks Behovsindeksen forteller noe om hvor dyr en kommune er å drive i forhold til landsgjennomsnittet. Den samlede behovsindeksen er beregnet ved hjelp av et sett kriterier og vekter som sier noe om hvorfor kommunenes utgifter varierer. Indeksen brukes videre til å beregne kommunens trekk eller tillegg i utgiftsutjevningen. Regjeringen.no Ansvarlig for Kommunal- og moderniseringsdepartementets sider: Ansvarlig redaktør: Kjersti Bjørgo Nettredaktør: Ann Kristin Lindaas Tlf E-post: postmottak@kmd.dep.no Ansatte i KMD: Depkatalog Organisasjonsnummer: /5

61 RØDØY 1836 (år 2019-prisnivå i perioden ) PROGNOSE 1000 kr Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevningen Overgangsordning - INGAR Saker særskilt ford (inkl. helsestajon skolehelse og arbavg) Overgangsordning - kommuner som skal slås sammen (skjønn i 2017) Korreksjon forsøksordninger barnevern og omsorgstjenester Inndelingstilskudd/trekk Nannestad/Ullensaker Nord-Norge-tilskudd/Namdalstilskudd Storbytilskudd Småkommunetillegg Distriktstilskudd Sør-Norge Regionsentertilskudd Veksttilskudd Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg herav gradvis bortfall av diff.arbeidsgiveravgift Skjønn - tap endringer av inntektssytemet Kompensasjon Samhandlingsreformen Ekstra skjønn tildelt av KMD inkl. ufrivillig alene kommuner, infrastruktur og bosetting enslig mindreårige Budsjettvedtak 2018 Stortinget - endringer ekskl skjønn 10 Budsjettvedtak 2018 Stortinget-skjønn overgangsordning sammenslåing - RNB endringer i rammetilskudd 3 Endringer saldert budsjett RNB , samt Dok8:135 S ( ) - 73 Sum rammetilsk uten inntektsutj "Bykletrekket" Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Rammetilskudd - endring i % 0,4 1,2-0,4 0,4-0,5-0,6 Skatt på formue og inntekt Skatteinntekter - endring i % 13,0 2,87-0,89 0, Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) (avrundet totalsum ut fra at skatt kun er et anslag) Sum - endring i % 3,2 1,6-0,5 0,5-0,5-0,5 Ekstra skjønn tildelt av fylkesmannen (ufordelt skjønn fra Grønt Hefte - fordelt i løpet av året) Sum skatt og netto inntektsutjevning Sum - endring i % 8,7 3,5 0,2 0,4 - - Rammetilsk kr pr innb. (inkl. inntektsutjevning) Skatteinntekter kr pr innb Kostnadsindeks (utgiftsutjevningen) 1,5242 1,5156 1,5030 1,4943 1,4943 1,4943

62 KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Notat om Statsbudsjettet 2019

63 I dette notatet presenterer KS konsekvensene av statsbudsjettet 2019 for kommuner og fylkeskommuner. Innholdsfortegnelse: Kommuneøkonomi side 3 Utdanning side 5 Helse og velferd side 8 Samferdsel, plan og miljø side 11 Innovasjon og digitalisering side 13 Eiendomsskatt side 15

64 Kommuneøkonomi DET ØKONOMISKE OPPLEGGET FOR 2019 I statsbudsjettet for 2019 legges det opp til en realvekst i kommunesektorens frie inntekter på 2,6 mrd. kroner sammenlignet med nivået i revidert nasjonalbudsjett (RNB)2018. For inneværende år er imidlertid skatteinntektene oppjustert med 2,4 mrd. kroner. Oppjusteringen har sammenheng med ekstraordinært store uttak av utbytter som trolig skyldes tilpasninger til skattereformen. Sammenlignet med anslag på regnskap 2018 blir realveksten i frie inntekter i 2019 på 0,2 mrd. kroner. Merskatteveksten i 2018 må dermed ses på som en forskuttering av veksten i frie inntekter som kommuneproposisjonen la opp til for Merskatteveksten i 2018 er samtidig en engangsinntekt som ikke vil kunne finansiere varige økninger i driftsutgiftene. SSB har i etterkant av kommuneproposisjonen lagt fram nye befolkningsframskrivinger. Merutgiftene for kommunesektoren i 2019 er anslått til 1,3 mrd. kroner, hvorav om lag 1,0 mrd. kroner antas å belaste de frie inntektene. Dette er om lag 0,6 mrd. kroner lavere enn anslaget fra Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi fra mars i år basert på SSBs forrige befolkningsframskriving og alternativet med lav innvandring. Veksten i frie inntekter som det legges opp til i statsbudsjettet ligger helt nederst i det angitte intervallet for inntektsvekst i kommuneproposisjonen 2019 (2,6 3,2 mrd. kroner). Merskatteveksten gir isolert sett økt økonomisk handlingsrom inneværende år. Økt kostnadsvekst, hovedsakelig som følge av økte elektrisitetspriser, trekker i motsatt retning. Den kommunale lønnsog prisveksten i 2018 er oppjustert med 0,4 prosentenheter fra 2,6 til 3,0 pst, hvilket tilsvarer 1,9 mrd. kr. For 2019 er lønns- og prisveksten anslått til 2,8 pst. Veksten i frie inntekter i 2019 målt fra inntektsnivået i 2018 uten merskattevekst, anslås til 0,7 pst. Den faktiske realveksten i frie inntekter fra 2018 til 2019 er anslått til 0,0 prosent. I tabellen nedenfor vises veksten i frie inntekter i 2019 målt fra inntektsnivået i 2018 uten merskattevekst. Kom.prp Statsbudsj Mrd. kr. Mrd. kr. Vekst frie inntekter 2,6-3,2 2,6 Demografi 1½ 1,0 Pensjon 0,65 0,65 Handlingsrom før særskilte satsinger 0,45-1,05 0,95 Satsinger innenfor veksten 0,2 0,5 Herav: Opptrappingsplan rus 0,2 0,2 Tidlig innsats- skole 0,2 Opptrappingsplan habilitering/rehabilitering 0,1 Omprioritering innenfor veksten Fylkesveinettet 0,1 Kommunene får hele veksten i frie inntekter på 2,6 mrd. kroner. Fordelingen mellom kommuner og fylkeskommuner må ses i sammenheng med at mens kommunene kan forvente økte nettokostnader

65 som følge av befolkningsendringer på 1,6 mrd. kroner vil fylkeskommunenes utgiftsbehov reduseres med om lag 0,6 mrd. kroner. Merutgiftene i kommunene kan hovedsakelig henføres til de eldre aldersgruppene og til barn i grunnskolealder. For fylkeskommunene er det nedgangen i antall åringer som slår sterkt ut. Innenfor rammen av fylkeskommunenes frie inntekter gjør regjeringen en omprioritering ved at midlene som gis med en særskilt fordeling til opprusting og fornying av fylkesvegnettet økes med 100 mill. kroner. I beregningen av økt handlingsrom tas det ikke hensyn til økningen av innslagspunktet i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester med kroner utover lønnsveksten. KS har anslått at dette vil gi økte kostnader for kommunene med 0,3 mrd. kroner, og da allerede fra regnskap I 2018 vil merskatteveksten kunne finansiere de økte utgiftene, men dette vil ikke være ikke tilfellet i de påfølgende årene hvor merutgiften må dekkes innenfor rammen av de frie inntektene. Økte renter vil også føre til at handlingsrommet svekkes. Hvis Norges Bank setter opp rentenei tråd med rentebanen vil det kunne øke rentekostnadene i sektoren med i underkant av 700 millioner kroner i På sikt vil også økte renter føre til lavere pensjonspremier. Det er lagt opp til vekst i sektorens samlede inntekter på 1,9 mrd. kroner fra 2018 til Veksten er regnet med utgangspunkt i hva inntektsnivået ville vært i 2018 uten merskattevekst. Veksten i samlede inntekter i 2019 er sammensatt slik: Mrd. kroner Frie inntekter 2,6 Frie inntekter knyttet til endringer i oppgaver 0,1 Øremerkede tilskudd -1,2 Gebyrinntekter 0,5 Realvekst i samlede inntekter 1,9 Frie inntekter knyttet til endringer i oppgaver økes med 0,1 mrd. kroner. Endringene knytter seg til økt foreldrebetaling og gratis kjernetid i barnehage, samt utvidet rett til videregående opplæring for innvandrere. Fra 1. januar 2019 blir maksprisen på en barnehageplass kroner per måned. I budsjettet foreslås det at maksimalprisen settes ytterligere opp til kroner per måned fra 1. august Ordningen med gratis kjernetid i barnehage foreslås utvidet til å inkludere toåringer fra familier med lav inntekt. Øremerkede tilskudd reduseres med netto med 1,2 mrd. kroner. Dette må ses i sammenheng med betydelig nedgang i overføringer til kommuner og fylkeskommuner knyttet til salg av oppdrettstillatelser i havbruksnæringen fra 2018 til Noen av endringene i øremerkede tilskudd er: bevilgninger til statlig delfinansiering av store kollektivprosjekter (50/50- ordningen) økes reelt med 0,7 mrd. kroner. investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser splittes i to tilskuddsordninger. Én for netto tilvekst av plasser og én til rehabilitering og utskifting av eksisterende heldøgns omsorgsplasser. Samlet på de to ordningene er det tatt høyde for tilskudd til om lag nye heldøgns omsorgsplasser

66 Fylkeskommunenes regionale utviklingskraft reduseres De senere års kutt i de regionale utviklingsmidlene fortsetter. For 2019 foreslås det en reduksjon på 223 millioner fra saldert budsjett for 2018, tilsvarende en nedgang på rundt 16 prosent. KS mener dette vil skade fylkeskommunenes arbeid med samfunnsutvikling. Reduksjonen står også i kontrast til intensjonene i regionreformen om å styrke nettopp samfunnsutviklingsarbeidet i regionene. I statsbudsjettet opplyser for øvrig regjeringen selv at de regionale utviklingsmidlene utløser om lag det tredobbelte i annen kapital til prosjekter i fylkene. Midlene til regionale forskningsfond kuttes også, fra 210 til 183 millioner kroner. Interregmidlene opprettholdes på inneværende års nivå. Nytt inntektssystemutvalg for kommunene I statsbudsjettet opplyses det at Kommunal- og moderniseringsdepartementet på nyåret 2019 vil nedsette et offentlig utvalg for å gjennomgå inntektssystemet for kommunene. KS er glad for dette initiativet, og legger til grunn at utvalget vil være bredt sammensatt samtidig som kommunene blir tungt representert. Utdanning Mangler 400 mill. kroner til bemanningsnorm og skjerpet pedagognorm i barnehagene Høsten 2018 ble pedagognormen i barnehagene innskjerpet, samtidig som det ble innført en generell bemanningsnorm. Barnehageeier har frem til for å innfri bemanningsnormen som gjelder både for private og kommunale barnehager. Pedagognormen skjerpes fra maksimum 18 barn per pedagogisk leder til 14 barn. Det må ansettes en ny pedagogisk leder om barnetallet økes fra 14 til 15 barn. Bemanningsnormen innføres med maksimalt 6 barn per ansatt. Normen kan oppfylles prosentvis. KS beregner innføringen av normen i 2019 til å koste over 400 mill. kroner mer enn det som er bevilget i statsbudsjettet. Om private og kommunale barnehager skal gjøres i stand til å innfri normene samtidig må bevilgningen økes. Kostnad Bevilgning Underfinansiering Pedagognorm kommunale Pedagognorm private Bemanningsnorm kommunale Bemanningsnorm private SUM Uten samtidig finansiering av bemannings og pedagognorm for kommunale og private barnehager vil normene bli krevende å innfri for private barnehager de neste årene. Om det ikke bevilges økte overføringer til kommunene innebærer det en vedvarende underfinansiering.

67 Manglende finansiering innebærer at mange kommuner må gjøre omdisponeringer og prioritere ned andre tjenester for å kunne oppfylle normene. Noen kommuner blir spesielt hardt rammet. Økte utgifter til norm for lærertetthet, og bruksanvisning på økning i frie inntekter Stortinget vedtok i 2018 innføring av norm for lærertetthet, og av innstillingen fra Utdannings- og forskningskomiteen framgår det at ingen kommuner skal tape på innføringen av normen. Dette stadfestes i Finanskomiteens innstilling til RNB 2018: «det eksisterende øremerkede tilskuddet til økt lærertetthet på trinn videreføres som i 2018 og inngår i kompensasjonen til kommunesektoren og at ingen kommuner skal tape på innføring av normen i 2018». Stortingets vedtak innebærer at det fra høsten 2018 skal være 1 lærer per 16 elever i klasse og 1 lærer per 21 elever i klasse. Fra høsten 2019 skjerpes kravene slik at det skal være 1 lærer per 15 elever i klasse og 1 lærer per 20 elever i klasse. I statsbudsjettet er det et felles øremerket tilskudd til økt lærertetthet og finansiering av lærernorm. Dette tilskuddet økes ikke fra 2018 til 2019, selv om normkravet skjerpes fra Konsekvensen av dette er at andelen av det øremerkede tilskuddet som må disponeres for å bringe kommuner opp til minimumsnivået i normen øker fra om lag 200 mill. kroner i 2018 til om lag 400 mill. kroner i Andelen av det øremerkede tilskuddet til generell styrking av lærertetthet, og som fordeles mellom kommunene etter grunnskolenøkkelen, blir som følge av dette redusert fra om lag 1,2 mrd. kroner i 2018 til 1,0 mrd. kroner i Mange kommuner vil dermed oppleve at man får mindre i øremerkede overføringer til generell satsing på lærertetthet i 2019 sammenlignet med Samtidig er 200 mill. kroner av veksten i frie inntekter i 2019 begrunnet med satsing på tidlig innsats i skolen. I Kunnskapsdepartementets forslag til statsbudsjett omtales dette blant annet slik: «mellom anna kan nyttas til fleire lærerårsverk ved opptrappinga av lærarnorma hausten 2019». I realiteten er imidlertid dette kun en anvisning til kommunene om hvordan de kan videreføre lærertetthet fra 2018 når den generelle delen av det øremerkede tilskuddet reduseres, snarere enn en ytterligere satsing.

68 Tidlig innsats og gode læringsmiljø Det er ingen nye friske midler i statsbudsjettet til økt tidlig innsats for de yngste barna. De «styrkingene» som ligger i forslaget til statsbudsjett på barnehageområdet finansieres av foreldrene gjennom økt makspris. Dette gjelder for tiltakene gratis kjernetid for 2-åringer og flere studieplasser på tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk og arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU). Regjeringen foreslår å styrke håndhevingsordningen i skolemiljøsaker/mobbesaker ved å bevilge 17 mill. kroner ekstra for å redusere saksbehandlingstiden hos fylkesmennene. KS stiller spørsmål ved om ikke disse ressursene hadde vært bedre anvendt i det forebyggende arbeidet mot mobbing enn til forvaltning og klagebehandling. Styrking av regionale ordninger for kompetanseutvikling I statsbudsjettet videreføres de regionale ordningene for kompetanseutvikling som er innført både for barnehage og grunnskole. I 2019 vil også videregående opplæring/ fylkeskommunene omfattes av ordningen. Dette er en viktig forutsetning for at de statlige kompetansemidlene i disse ordningene skal være bedre tilpasset lokale behov. Andre tiltak skal utfases og legges inn i disse ordningene for barnehage og skole. For barnehage skal totalt 140 mill. kroner fases inn i denne ordningen. For grunnopplæringen blir summen totalt om lag 230 mill. kroner. Videre er det foreslått å bruke om lag 122 mill. kroner til å videreutvikle nye karriereveier for lærerne, de såkalte lærerspesialistene. Dette er en økning på 70 mill. kroner fra inneværende år, og vil legge til rette for en dobling av antall lærerspesialister fra lærere. Både kommuner/fylkeskommuner, skoleledere og lærere står overfor mange muligheter og utfordringer, og lærerspesialistene kan få en sentral rolle i den forbindelse. Det gjelder blant annet implementering av ny overordnet del til læreplanen, fagfornyelsen, arbeidet med elevenes skolemiljø og mobbing og desentralisert kompetanseheving. KS vil likevel påpeke at de mange foraene og krevende rutinene som nå etableres regionalt, for å ivareta de ordningene for kompetanseutvikling både for barnehage og grunnopplæring, må ha en betydelig sum å fordele til lokale behov; barnehage- og skolebaserte tiltak om nye rammeplaner fagfornyelsen læringsmiljø digitalisering, bygge fag- og profesjonsfelleskap vurderings- og tolkningsfelleskap Da må de ulike bevilgningene også kunne veies opp mot hverandre, herunder: 140 mill. kroner til regionalt definert kompetanseutvikling i barnehage 230 mill. kroner til regionalt definert kompetanseutvikling i den 13-årige grunnopplæringen 122 mill. kroner til 1200 lærerspesialister.

69 Yrkesfag- og yrkesfaglærerløftet Regjeringen inkluderer ny tilbudsstruktur (oppdatering av læreplaner) fra og med skoleåret 2020/21 som en del av sitt yrkesfagløft. I tillegg foreslås totalt 30 mill. kroner til nye tiltak for å styrke yrkesfagene. Det omfatter 13 mill. kroner til en satsing på faget yrkesfaglig fordyping, 12 mill. kroner til etterutdanning innenfor yrkesfagene (legges til 100 mill. kroner, 112 mill. kroner totalt), inkludert prøvenemndene, og 5 mill. kroner til forsking som skal bidra til økt kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. KS er glad for at regjeringen fortsetter sin satsing på yrkesfagene. Det er positivt at man ønsker mer kunnskap om hvordan man kan øke kvaliteten på opplæringen. KS minner samtidig om at fylkeskommunene i de siste årene har jobbet aktivt med frafallsproblematikken på yrkesfag, og at flere og flere nå gjennomfører videregående opplæring. Den viktigste årsaken til frafall på yrkesfag er mangel på læreplasser. Arbeidslivet må være seg sitt ansvar bevisst og gi ungdommene sjansen til å fullføre gjennom både lærekontrakt, opplæringskontrakt og tilbud om praksis gjennom Yrkesfaglig fordypning (YFF). Det er et tankekors at mange som gjennomfører med fagprøve er voksne. Av de totalt fagbrevene som ble utstedt til personer over 25 år i skoleåret 2016/2017 utgjorde praksiskandidatene 79 prosent (8753 kandidater). KS mener det er mye mer samfunnsøkonomisk å gi søkerne muligheten mens de er i opplæringsløpet. Manglende vilje til videre satsing på fagskole Regjeringen framhever i budsjettforslaget at høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleutdanning) skal styrkes og bli mer tilgjengelig og synlig som et utdanningsvalg etter videregående opplæring. Det vises blant annet til stortingsmelding 9 ( ) Fagfolk for fremtiden. Fagskoleutdanning. Videre understrekes det at Fagskolene også er en avgjørende faktor i kompetansereformen til regjeringen. KS stiller seg derfor noe undrende til den manglende videre satsing på høyere yrkesfaglig utdanning (fagskole). Det er ikke avsatt midler til fortsatt vekst i antall studenter, stikk i strid med regjeringens ambisjoner for fagskolesektoren og den historisk store økning på 638 nye studieplasser i KS forventer at Stortinget følger opp satsingen på høyere yrkesfaglig utdanning som er så viktig for regional kompetanseutvikling, og fortsetter økningen i studieplasser. Helse og velferd Nytt kutt i ressurskrevende tjenester ordningen Med virkning fra regnskapsåret 2018 foreslås det at kommunene får kompensert 80 prosent av egne netto lønnsutgifter til helse- og omsorgstjenester til enkeltbrukere ut over et innslagspunkt på kroner. Regjeringen øker dermed innslagspunktet med kroner utover lønnsvekst, hvilket vil påføre kommunene merutgifter til ressurskrevende tjenester på om lag 300 mill. kroner. Den samlede innstrammingen i ordningen de siste 4 årene blir dermed over 1 mrd. kroner.

70 KS er kritisk til at toppfinansieringsordningen nok en gang svekkes ved at innslagspunktet heves. Dette kan gi prioriteringsutfordringer i kommunene og medføre kutt i andre tjenester. I 2017 var ressurskrevende tjenestemottakere omfattet av ordningen. Dette er brukere under 67 år med størst behov for helse og eller omsorgstjenester. Regjeringens forslag innebærer en ny overvelting av kostnader for ressurskrevende tjenester til yngre brukere fra stat til kommune. KS har tatt opp disse kuttene med Stortinget hvert år, men uten at kuttene er blitt reversert. KS har også tatt opp at brukere som er i ordningen ved fylte 67 år burde kunne inkluderes i ordningen også etter 67 år. Investeringstilskuddsordningen for sykehjem og omsorgsboliger deles i to Etter Stortingsvedtaket tidligere i vår om likebehandling i investeringstilskuddsordningen for sykehjem og omsorgsboliger, blir ordningen delt i to. Den ene halvparten stiller krav om netto tilvekst, mens den andre er forbeholdt rehabilitering av bygg. Rammen gir rom for 750 plasser i hver ordning, til sammen 1500 plasser. I revidert nasjonalbudsjett for 2017 og 2018 ble tilsagnsrammen økt med henholdsvis plasser og 700 plasser sammenliknet med tilsagnsrammene i vedtatt statsbudsjett. KS vil derfor be om at rammen for nye plasser økes og tilpasses kommunenes behov allerede nå. Videre bør kravet om nettotilvekst utsettes til 2025, slik at kommunene både får tid til å tilpasse sine investeringsplaner og får gjort grundige fremskrivninger av behov for plasser. KS anerkjenner at det er behov for netto tilvekst av plasser nasjonalt, for å møte behovene som følger av demografiske endringer. På kort sikt er likevel behovet for et mer differensiert tilbud større, og det kan best oppnås ved en mer fleksibel tilskuddsordning som gir mulighet for at også trygghetsboliger og andre boliger uten heldøgns omsorg kan inkluderes i ordningen. Siden behovet for flere typer boliger er nevnt i regjeringsplattformen, bør det også kunne forventes at det gir utslag i endrede tilskuddsordninger. Innføring av betalingsplikt for rus og psykisk helse fortsatt stor usikkerhet Det legges opp til å innføre kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og rusbehandling fra Ordningen skal tilsvare den som er innført for somatikken, det vil si en døgnpris på 4 880,- og betalingsplikt fra første dag. Det er ikke foreslått karensdager, uansett hvor omfattende behov for kommunale tjenester brukeren har. Kommunene får en samlet kompensasjon på 185 mill. kroner når betalingsordningen innføres, mens helseforetakene får trukket tilsvarende beløp fra sin ramme. Det er mye usikkerhet knyttet til innføring av betalingsplikt. Kommunene har ikke tilgang på data om hvem de utskrivningsklare pasientene er, og vet heller ikke hvor mange pasienter det er snakk om. Det er dermed ikke mulig å forutse hvor godt fordelingen av kompensasjonen samsvarer med kommunenes behov. En annen usikkerhet er knyttet til at forskriften endres slik at oppholdskommunen gis betalingsplikt, ikke bosteds eller folkeregistrert kommune, som i dag. KS støtter i utgangspunktet oppholdsprinsippet, men mener at konsekvensene for kommunesektoren er for dårlig utredet. Når det gjelder somatikken og utskrivningsklare pasienter, så mener KS at hovedregelen er at pasienter skrives ut til folkeregistrert adresse.

71 Formålet med betalingsplikten er blant annet å skape gode og kostnadseffektive pasientforløp, som kan gi brukerne minst like gode tilbud i kommunene som i spesialisthelsetjenesten. KS mener det er tvilsomt om kommunal betalingsplikt gir bedre tjenester til brukere med omfattende tjenestebehov, særlig tatt i betraktning at antallet døgnplasser og liggedøgn i psykisk helsevern og TSB er betydelig redusert de siste 20 årene. Videreutvikling av barnevernet Kompetansestrategien for det kommunale barnevernet er en viktig byggestein for økt kommunalt ansvar for barnevernet. For at tiltakene i strategien skal ha ønsket virkning, er det sentralt at alle tiltakene i strategien tar utgangspunkt i og har en form som er tilpasset det kommunene har behov for. KS forutsetter at kommunene får nok tid til å opparbeide seg kompetanse på de oppgavene de skal overta, som for eksempel generell veiledning av fosterhjem. Stortinget anmodet regjeringen i 2017 om å vurdere hvordan barnevernansatte kan sikres mot vold og trusler. Departementet viser til veilederen om hvordan dette kan håndteres, laget i et samarbeid mellom Bufdir og KS, samt tiltak i Regjeringens strategi mot hatefulle ytringer ( ), og anser anmodningsvedtaket som fulgt opp. Vold og trusler mot barnevernansatte har betydning for arbeidsmiljø, helse og muligheter for å rekruttere og beholde medarbeidere i barneverntjenestene. KS vil derfor ta initiativ til å drøfte med regjeringen hva som i tillegg til ovennevnte tiltak kan gjøres for å stoppe og forebygge hets og trusler mot barnevernansatte og fosterhjem. Økning i antall overføringsflyktninger samt kvalifisering av nyankomne innvandrere Regjeringen har fulgt opp anmodningen fra KS og øker antall overføringsflyktninger i 2019 fra 2150 til 3000, samtidig som integreringsmottaksordningen videreføres. Kvalifisering og utdanning av nyankomne innvandrere fremheves som en hovedsatsing i statsbudsjettet, og knyttes til det varslede integreringsløftet. Samtidig framstår finansieringen som uklar, med både reduksjoner i tilskuddssatsene, samtidig som flere av de mest kostbare tiltakene overlapper med øvrige politikkområder. Kommunenes integreringstilskudd og tilskuddet til enslige mindreårige er heller ikke prisjustert som tidligere år. I sum kan regjeringens ambisjoner om bedre måloppnåelse i integreringen gjennom et stort antall mindre bevilginger på enkeltområder, kombinert med reduksjon i de viktigste tilskuddene til kommunene, føre til at kommunene får et mindre handlingsrom. KS er positiv til at det satses særskilt på kvalifisering og utdanning, men frykter at redusert lokal handlefrihet på sikt kan gå på bekostning av måloppnåelsen i integreringsarbeidet. Krevende kompetanseløft for kommunenes legetjeneste Stortinget har vedtatt at alle leger i kommunehelsetjenesten skal være spesialister i allmennmedisin, samtidig som selve spesialistutdanningen blir lagt om. Kommunene vil få et betydelig større ansvar for å planlegge og tilrettelegge for spesialistutdanningen i allmennmedisin. Kommunene har i stor

72 grad støttet disse endringene fordi legene er sentrale i kommunehelsetjenesten, og deres kompetanse er avgjørende for videre kvalitetsutvikling. Erfaringene fra tilskuddsordningen som ble avsluttet i 2017 og ALIS Vest, viser at suksesskriterier er samarbeid mellom flere kommuner, en dedikert koordinator for arbeidet, grundige utdanningsplaner for kandidatene og veiledning gjennom hele utdanningen. ALIS Vest har for sine nå 15 leger i ALIS-stillinger mottatt til sammen 15 mill. kroner i prosjektstøtte. Dette har, foruten å dekke kommunenes kostnader til utdanningen (veiledning, kontorutgifter mv), også dekket prosjektadministrasjon, utviklingsarbeid og evaluering. Behovet for nye spesialister i allmennmedisin blir av Helse og omsorgsdepartementet oppgitt til å være 200 pr. år. Det foreslås totalt 46 mill. kroner i 2019 til dekning av kommunenes utgifter i forbindelse med ikrafttredelse av revidert forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger. De foreslåtte midlene vil på langt nær være tilstrekkelig for å utdanne nye allmennleger for å dekke fremtidig behov. Økt tilskudd til rekruttering av psykologer Fra 1. januar 2020 er alle kommuner lovpålagt å ha psykolog. Tilskuddsordningen til kommuner som rekrutterer psykologer utvides med 50 mill. kroner i statsbudsjettet i Det anslås at dette vil bidra til delfinansiering av om lag 120 nye psykologårsverk. Resterende finansiering må kommunene finne rom for innenfor egne budsjetter. Rekrutteringssituasjonen for psykologer er samtidig svært vanskelig, og over 100 av kommunene som hadde fått tilskudd i 2017 klarte ikke å rekruttere psykolog. Dette gjaldt særlig de mindre kommunene. Samferdsel, klima, og miljø Mer til utslippsfri transport Overføringene til Enova foreslås økt med 344 millioner. Midlene gis for å styrke arbeidet med kutt i ikke-kvotepliktig sektor, med vekt på å skalere opp innsatsen for innfasing av null- og lavutslippsteknologi i både sjø- og landbasert transport. Klima- og miljødepartementet tar sikte på å inngå en tilleggsavtale med Enova om bruken av disse midlene. Det opplyses likevel at satsingen skal gjennomføres innenfor Enovas eksisterende styringsmodell. Det er et stort behov for nye midler til økt innfasing av el-ferger, el-busser og andre utslippsfrie kjøretøyer. KS synes derfor det er positivt at regjeringen nå avsetter egne, økte midler til dette. Samtidig må ekstrabeløpet på 344 millioner bare ses på som start på en økt satsing. Bare Hordaland fylkeskommune vil bruke 650 millioner kroner av egne midler til ladeinfrastruktur for fergesambandene i fylket.

73 Klimasats Støtteordningen Klimasats er en nasjonal støtteordning for klimatiltak i kommunesektoren. KS er tilfreds med at regjeringen avsetter 156,8 millioner kroner til Klimasats i Det er meget stor interesse for ordningen i kommunesektoren. Følge-evaluering av ordningen viser at den utløser en rekke nye tiltak som ellers ikke ville blitt gjennomført. Den bidrar også til økt samarbeid mellom kommuner og betydelig kompetanseutvikling. Ingen økning til flom- og skredsikring utover dagens nivå For 2019 foreslås det 349 millioner kroner til flom- og skredsikring over NVEs budsjett, det vil si om lag som årets nivå. NVEs forslag til en økt satsing utover dagens nivå med 200 millioner i en 10 års periode har ikke fått gjennomslag i regjeringens budsjett for Dette er andre gang NVE legger fram et slikt forslag for kommende fireårs planperiode ( ). NVE, som lager oversikt over nødvendige sikringstiltak anslår på usikkert grunnlag at det minst er enheter som ligger i utsatte områder. I oversikten over nødvendige sikringstiltak framgår det et estimert tiltaksbehov på 2,5 milliarder kroner. Sett i lys av dette, framstår NVEs forslag som svært moderat. Pågående faresonekartlegging avdekker nye behov for nødvendige sikringstiltak. Midlene til skredsikring av fylkesvei, økes med 18 millioner kroner til 776 millioner kroner. Dette vil langt fra dekke behovet for bedre skredsikringen langs fylkesveiene. Midler til byvekstavtaler i tråd med NTP Som ledd i gjennomføringen av byvekstavtalene avsettes det 1,5 milliarder til store kollektivprosjekter i de fire største byene. Dette er i tråd med Stortingets føringer for årlige gjennomsnittlige bevilgninger i Nasjonal transportplan KS mener det er bra, men regjeringen følger bare opp Stortingets intensjoner. Det avsettes også belønningsmidler i 2019 til de øvrige byområdene som kvalifiserer til byvekstavtaler. Samlet beløp er omtrent det samme som i saldert budsjett i fjor, 771 mill. kroner. Ingen midler til flere planleggere Stortinget anmodet regjeringen i 2017 om å sette i gang et arbeid for å øke utdanningskapasiteten i offentlig planlegging. Det er i statsbudsjettet for 2019 ikke avsatt noen økte bevilgninger til dette og det gis heller ingen signaler om dette. Regjeringen varsler derimot at de vil igangsette en kartlegging av utdanningskapasiteten. Sett på bakgrunn av behovet for nye planleggere finner KS dette beklagelig.

74 Innovasjon og digitalisering Perspektivmeldingen og Kommuneproposisjon 2019 satte behovet for omstilling og innovasjon i offentlige sektor tydelig på agendaen. Forslag til statsbudsjett for 2019 samsvarer ikke med dette utfordringsbildet. I en tid der det blir tøffere å prioritere, og lokale myndigheter trenger tillit og handlingsrom for å utvikle bærekraftige lokalsamfunn, hadde KS forventet et budsjett som i sterkere grad fulgte opp regjeringens uttalte ambisjon om reduksjon av statlig detaljstyring for å øke innovasjons- og omstillingsevnen. Det er likevel enkelte poster i budsjettet som støtter innovasjonsarbeidet i kommunesektoren: Offentlig sektor-ph.d. (OFFPHD), 50 mill. kroner, økning 2 mill. kroner (KD) FORKOMMUNE, 50 mill. kroner, økning på 10 mill. kroner (KMD) Leverandørutviklingsprogrammet: 10,3 mill. kroner, økning på 0,3 mill. kroner (NFD) Innovasjonspartnerskap (Innovative anskaffelser), økning på 24 mill. kroner (KMD) StimuLab ordningen på 20 mill. kroner, en økning på 10 mill. kroner (KMD) Men når for eksempel søknadsbeløpet til FORKOMMUNE var på over 400 mill. kroner, eller Innovasjonspartnerskapet i praksis vil omfatte tre offentlige virksomheter, er bevilgningene fortsatt for små. Manglende samordning av virkemidler peker regjeringen selv på som en utfordring for innovasjonsarbeidet i offentlig sektor. KS hadde derfor ønsket et budsjett som la til rette for deling, stjeling og skalering på tvers av kommuner og sektorer. Innovative anskaffelser som innovasjonsmotor for næringslivet Leverandørutviklingsprogrammet (LUP) har vært en ubetinget suksess. I første periode ( ) jobbet programmet konkret med piloter for å vise at innovative anskaffelser (IOA) virker. I andre periode ( ) jobbes det med å modne relevante aktører til å bruke IOA og for å bidra til at IOA blir varig praksis i virksomhetene. I fortsettelsen foreslås det å rette fokus på å skalere arbeidet slik at flere tar IOA i bruk og med større vekt på samfunnseffektene. Målet er at Norge skal bli ledende til å bruke innovasjon for å løse behov i offentlig sektor. Tilskudd fra Nærings- og fiskeridepartementet på 10 mill. kroner videreføres i I tillegg bidrar rundt 35 nasjonale og regionale aktører (antall partnere per høsten 2018) med et tilskudd mellom kroner. Imidlertid sier ikke regjeringen noe om hvorvidt den vil videreføre eller øke støtten til programmet etter NHO, KS, Difi, Innovasjon Norge og Forskningsrådet anbefaler sterkt at LUP videreføres, videreutvikles og oppskaleres i en ny programperiode etter Uten LUP vil mye av det gode arbeidet med innovative offentlige anskaffelser stoppe opp og det blir mer krevende å sikre at offentlige anskaffelser blir den innovasjonsmotoren den bør være. Digitalisering og e-helse virkemidler for omstilling Budsjettet representerer tidenes satsing på digitalisering (1,7 milliarder kroner), men det er for få tiltak som bygger opp under kommunal sektor.

75 Helse utgjør en vesentlig del av kommuneøkonomien, og er den sektoren som står overfor de største omstillingsutfordringene i årene fremover, og her medfører forslaget i statsbudsjettet at fremdrift på de viktigste tiltakene for kommunal sektor må reduseres betydelig. Bedre digital samhandling i helsetjenesten er helt nødvendig for å sikre pasientene sammenhengende tjenester av god kvalitet, men også for å utnytte ressursene i en samlet helsetjeneste bedre enn i dag. Prosjektene i nasjonal ehelse-portefølje er av stor betydning for bedret pasientsikkerhet, effektivitet og kvalitet i tjenestene og for omstilling i helsesektoren. Årets budsjett bidrar til å styrke forvaltningen av de nasjonale fellesløsningene med 77,4 mill. kroner, men dette er ikke tilstrekkelig gitt at kostnadene til drift og forvaltning av løsningene øker grunnet populariteten og bruken av nasjonale tjenester som eresept, Helsenorge og kjernejournal. Samtidig er egen bevilgning på 50 mill. kroner til utvikling av løsning for helhetlig samhandling og felles kommunal journal kuttet. Det pågår et omfattende arbeid for å nå de nasjonale målene for IKT-utvikling i helse- og omsorgsektoren. Direktoratet for e-helse leverte før sommeren konseptvalgutredning for nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste og helhetlig samhandling i helsetjenesten og innen utgangen av 2018 skal plan for felles digital grunnmur ferdigstilles. Innen legemiddelområdet pågår flere enkeltaktiviteter. Særlig innen disse tre strategiske områdene er det helt avgjørende at aktiviteten videreføres og styrkes gjennom 2019 slik at beslutningsgrunnlaget for nødvendige satsinger i budsjettet for 2020 blir solid. Disse mest sentrale tiltakene av betydning for kommunesektoren er: sikre fremdriften i arbeidet med Én innbygger én journal, herunder løsning for helhetlig nasjonal samhandling og felles kommunal journal. Her mangler det minst 30 millioner for å fullføre forprosjekt i 2019 i henhold til plan. Midler til forprosjekt trengs uavhengig av hvilket konsept en velger å gå videre med. Redusert fremdrift vil også være svært uheldig for nødvendig nasjonalt samspill med Helseplattformen. videreføre arbeidet innen legemiddelområdet herunder Pasientens legemiddelliste, samt innføring av eresept og Kjernejournal i kommunesektoren. Dette er viktige prosjekter for en samlet helsetjeneste. Med rammene i budsjettforslaget er det varslet redusert fremdrift i høyt prioriterte tiltak. videreføre arbeidet med felles digital grunnmur for blant annet å bidra til styrket samhandling og pasientsikkerhet. Ingen av disse tiltakene er prioritert gjennom egne bevilgninger i budsjettet og må således dekkes innenfor Direktoratet for e-helse sine egne rammer. Resultatet er at tempoet i utviklingsarbeidet må reduseres sammenlignet med Det er imidlertid et lyspunkt at det er satt av tilskuddsmidler til det regionale prosjektet Helseplattformen i Midt-Norge.

76 Prosjektene «Modernisert folkeregister Helse» og «Velferdsteknologi programmet» er av stor betydning for kommunene. Derfor er det positivt at det foreslås henholdsvis en styrking på 60 mill. kroner og en videreføring på 18,3 mill. kroner. KomUT (Kommunal utbredelse) er et kompetansenettverk under Norsk Helsenett som skal støtte opp under kommunenes behov knyttet til elektronisk samhandling og nye IKT-tiltak i kommunehelsetjenesten. Nettverket bidrar blant annet ved innføring av nye løsninger som berører kommunesektoren. Det foreslås en reduksjon på omlag 10 mill. kroner, noe som innebærer en halvering av dagens nivå. Konsekvensen kan bli at hele nettverket må legges ned, da en ikke vil ha tilstrekkelig med midler til frikjøp av kommunale ressurser. Disse ressursene bidrar blant annet til utbredelse av felleskommunale løsninger, som for eksempel DigiHelse. Bredbånd - Digitale tjenester krever digital infrastruktur Det er en forventning (gjennom blant annet Digital Agenda, Riksrevisjonens rapport om digitalisering i kommunesektoren, IT i praksis) om at kommunesektoren i større grad utvikler digitale tjenester til innbyggere og næringsliv og tar i bruk teknologi i tjenesteytingen, for eksempel velferdsteknologi. For at digitaliseringen og teknologibruken skal være hensiktsmessig må det etableres digital infrastruktur som gjør det mulig for alle innbyggere å ta tjenester og teknologi i bruk. Regjeringens mål er tilbud om 100 Mbit/s nedlasting til 90 pst. av husstandene i 2020 basert på kommersiell utbygging, og på sikt er målet at alle husstander skal ha tilbud om høyhastighetsbredbånd. I dag har 82 pst. tilbud om slik nedlastingshastighet. For å øke kapasiteten og gi bedre dekning i geografiske områder der det ikke er kommersielt grunnlag for investeringer er det foreslått å bevilge 100 mill. kroner i tilskudd til utbygging av bredbånd. Inneværende år er tilskuddet på 149 mill. kroner. Nasjonalt breibandråd (består av fylkeskommuner) gir uttrykk for at behovet er på minst 400 mill. kroner årlig for å kunne nå regjeringens egne ambisjoner. Det foreslås avsatt 150 mill. kroner til delvis dekning av nødvendige kostnader NTV (Norsk Televisjon) har knyttet til å bygge om bakkenettet. Avtalen legger til rette for avanserte mobiltjenester og tidlig oppstart av 5G i Norge, og vil kunne ha stor betydning for samfunn og næringsliv. Det er positivt at dette arbeidet starter opp, men det løser ikke bredbåndsbehovet i de områdene der det ikke er kommersielt grunnlag for utbygging dersom arbeidet starter opp i byer og større tettsteder. Det er derfor nødvendig å styrke innsatsen for utbyggingen av bredbånd. Eiendomsskatt ytterligere innstramminger i kommunenes handlefrihet Skattesats for boliger og fritidsboliger Maksimal eiendomsskattesats for bolig- og fritidseiendommer foreslås redusert fra syv til fem promille med virkning fra Regjeringen begrunner forslaget med at dette vil bidra til å senke skattetrykket i kommuner med høy eiendomsskatt på bolig- og fritidseiendommer, samtidig som endringen vil forhindre at kommuner med lavere sats setter denne opp til dagens maksimum.

77 KS er skuffet over at regjeringen på denne måten griper inn i det lokaldemokratiske handlingsrommet, og hindrer kommuner fra selv å kunne foreta prioriteringer ut fra lokale ønsker og behov. Eiendomsskattegrunnlaget for boliger og fritidsboliger For bolig- og fritidseiendommer foreslås det en obligatorisk reduksjonsfaktor på 30 prosent, og eiendomsskattegrunnlaget kan dermed maksimalt utgjøre 70 prosent av markedsverdien. Videre foreslås det at det skal obligatorisk å benytte skatteetatens formuesgrunnlag som markedsverdi for boliger og fritidsboliger fra og med For kommuner som har gjennomført alminnelig taksering i 2013 eller senere foreslås det en overgangsregel som gir kommunene mulighet til å fortsette å bruke egne takster til og med Kommuner som allerede benytter skatteetatens formuesgrunnlag vil som følge av forslaget få en økning i obligatorisk reduksjonsfaktor fra 20 til 30 prosent. For kommuner som i dag benytter kommunale takster vil effektene av forslaget i første rekke avhenge av om kommunen benytter reduksjonsfaktor eller ikke ved fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget for boliger og fritidsboliger. Det kan også være forskjeller mellom markedsverdier fastsatt gjennom kommunale takster og skatteetatens formuesverdier, men slike differanser antas likevel å være av mer temporær karakter. Kompensasjonsordningen for bortfall av eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner Endringene i eiendomsskatteloven som ble vedtatt i 2017 innebærer at produksjonsutstyr og installasjoner skal være fritatt for eiendomsskatt. Fritaket innfases gradvis med 1/7 reduksjon i eiendomsskatten årlig fra og med 2019 til det er fullt ut implementert i Stortinget har vedtatt at kommunene skal få tilnærmet full kompensasjon for bortfall av inntekter, begrenset oppad til 500 mill. kroner. I statsbudsjettet for 2019 er det avsatt 71 mill. kroner til kompensasjonsordningen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil kartlegge de kommunevise utslagene av lovendringen etter at eiendomsskatten for 2019 er skrevet ut, og kompensasjonsmidlene vil bli fordelt i løpet av Nærmere omtale om saken vil først komme i revidert nasjonalbudsjett i Økning i grunnrenteskatten betyr reduksjon av eiendomsskatteinntekter fra vannkraftverk Regjeringen foreslår en økning i grunnrenteskatten fra 35,7 % til 37 %. En slik økning i grunnrenteskatten vil innebære en reduksjon av kommunenes eiendomsskatteinntekter ettersom grunnrenteskatten kommer til fradrag i eiendomsskattegrunnlaget.

78 $ Sutt.n Kontrollutvalgservice Postboks 54, 8138 Inndyr VAr dato: Jnr ark l8/9 t SAKSPROTOKOLL - KONTROLLUTVALGET I RODOY Saksbehandler: LarsHansen - Saksgang KontrollutvalgetiRodoy / Budsjett for kontroll og tilsyn Forslag til vedtak: Rodoy kommunes utgifter til tilsyn og kontroll (revisjon. sekretariat og kontrollutvalg) 2019 foreslas budsjette( til kr Regnskaps- og lorvaltningsrevisjon, selskapskontroll Kr Sekreterbistand Kr Kurs os opplering, andre driftsutgifter Kr Sum Kr Kontrollutvalgets forslag tii budsjettramme for kontroll- og tilsynsarbeidet oversendes formannskapet, jfr forskrift om kontrollutvalg $ 18. Voterine: Forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Rodoy kommunes utgifter til tilsyn og kontroll (revisjon, sekrelariat og kontrollutvalg) 2019 foreslas budsjettert til kr Regnskaps- og forvaltningsrevision, selskapskontroll Kr Sekreterbistand Kr Kurs og oppleering. andre driftsutgifier Kr Sum Kr Kontrollutvalgets forslag til budsjettramme for kontroll- og tilsynsarbeidet oversendes formannskapet, jlr forskrift om kontrollutvalg $ 18.

79 Dato: 30. okto Lars Hansen Sekreter for kontrollutval get Saksprotokoll sendt: Rodoy kommune, formannskapet.

80

81 DEN NORSKE KIRKE Rødøy menighetsråd Kirkevergen 8185 Vågaholmen Tlf e-post Vågaholmen den Til Rødøy kommune Kommentarer til budsjett fra kirkevergen i Rødøy Viser til vedlagte budsjettforslag for Den Norske Kirke i Rødøy. Kapittel 0 Lønn og sosiale utgifter. Kr ,- Rødøy sokn har stillingshjemmel for: 80 % kirkeverge 70 % gravplassarbeider 25 % kirketjenere ved de tre kirkene våre 100 % organist 40 % sekretær Kapittel 1, Varer og tjenester. Kr ,- Dette er de mest vanlige driftsutgiftene. Her er det lagt inn noe ekstra på kurs/seminar for de kirkelige ansatte, siden det skal være Stiftsdager i Bodø høsten 2019, og det er ønskelig å ta med alle ansatte på dette viktige møtepunktet for kirken i Nordland. Det må også på regnes en del utgifter til skyss for organist og kirketjener, når disse ikke kan følge offentlig transport eller preste-skyss. Leie av eksterne bygg til bruk ved gudstjenester og kirkelige handlinger. Kapittel 2. Inventar og utstyr. Kr ,- Dette går ut på vedlikehold og opprustning. Pusse opp de gamle kontorlokalene i Tjongsfjord kirke til møterom og aktivitetsrom. Oppruste kjøkkenavdelingen i Tjongsfjord kirke Maling av yttervegger i kirkene Skifte/opprustning av vinduer i Rødøy kirke Reparasjon og opprustning/oppsetting av gjerder rundt gravgårdene Forefallende vedlikeholdsarbeid på kirker, gravgårder og bårehus Avtaler med gravgårdsforeninger om vedlikehold på noen av gravplassene. Kapittel 3. Refusjoner. Kr ,- Kalkulatoriske utgifter i henhold til tjenesteytingsavtalen med kommunen. Kapittel 4. Tilskudd og gaver til andre. Kr ,- Momskompensasjon og gaver. SUM UTGIFTER Kr ,-

82 Kapittel 6. Salg, egenbetaling og avgifter. Kr ,- Inntekter fra vigsler, gravferd, brukerbetaling, konfirmanter, festeavgifter, omvisning i kirkene, salg av tjenester som oppsetting og oppretting av gravsteiner. Kapittel 7. Refusjoner. Kr ,- Momskompensasjon og kalkulatoriske inntekter i henhold til tjenesteytingsavtalen med kommunen. Kapittel 8. Tilskudd og gaver fra andre. Kr ,- Her skal det komme frem hva vi trenger av overføringer fra kommune for å få budsjettet i balanse. SUM INNTEKTER Kr ,- Differanse på utgifter og inntekter er da kr ,- For regnskapsåret 2018 ser det nå ut som vi kommer ut med et merforbruk på ca kr ,- som må dekkes inn av tidligere års mindreforbruk. Dette er utelukkende midler som er brukt til mindre vedlikehold og kjøp av utstyr. Med de midlene som overføres fra kommunen nå dekker vi knapt inn lønn og sosiale utgifter, dermed er vedlikeholdsarbeidet utsatt og behovene blir større for hvert år som går. Vi ber Rødøy kommune om å gi Folkekirken i Rødøy et tilskudd på kr ,- for regnskapsåret Med vennlig hilsen Valborg S. Fagereng Kirkeverge

83 Kunnskapshefte for kommuneutvikling i Rødøy Talldel Alle tall er siste tilgjengelige per september/oktober 2018 KOSTRA nøkkeltall er hentet fra og er fra Der tallene er hentet fra SSBs statistikkbank ligger det en tallkode under overskriften denne kan legges inn etter For eksempel Noen tall er hentet fra arbeidsdokumenter i kommunen For spørsmål, ta kontakt på kristian.moen@rodoy.kommune.no Tegnforklaring : = kan ikke publiseres.. = tall ikke tilgjengelig

84 Innholdsfortegnelse 1. Demografi og befolkningsutvikling 1.1 KOSTRA nøkkeltall, befolkningsprofil 1.2 Folkemengde fra '69 og per krets 1.3 Befolkning etter alder og kjønn 1.4 Alders- og kjønnssammensetning sammenliknet med Norge og Nordland - prosent av totalbefolkninga 1.5 Framskrevet folkemengde 1. januar i ti aldersgrupper 2. Oppvekst og utdanning 2.1 KOSTRA nøkkeltall, oppvekst og utdanning 2.2 Utdanningsnivå i befolkninga 2.3 Driftsutgifter til grunnskolen per elev Elevprognoser Rødøy kommune 2.5 Elevprognoser per skole 3. Boliger 3.1 KOSTRA nøkkeltall, bolig 3.2 Antall boliger (bebodde og ubebodde), etter type 3.3 Boligstørrelse 3.4 Husholdninger etter eierstatus KOSTRA nøkkeltall, husholdningsavfall, vann, avløp 4. Helse og omsorg 4.1 KOSTRA nøkkeltall, helse- og omsorgstjenester 4.2 Aktivitet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten 4.3 Fastlege nøkkeltall 4.4 Brukere av omsorgstjenester 4.5 Avtalte fysioterapeutårsverk per innbyggere 4.6 Sysselsatte i helse- og sosialnæringer 4.7 Supplerende grunnlagstall, KOSTRA 5. Sosialtjenester og NAV 5.1 KOSTRA nøkkeltall, sosialtjenester 5.2 Sosialhjelpsmottakernes viktigste kilde til livsopphold 5.3 Helt arbeidsledige ved utgangen av 2017 (prosent) 5.4 Arbeidstakere med legemeldt sykefravær, etter region, 1. kvartal Nøkkeltall for barnevernet, KOSTRA 6. Sysselsetting 6.1 Sysselsatte innbyggere per 4. kvartal 2017 etter alder og næring 6.2 Lønnstakere og arbeidsforhold etter sektor, 1. kvartal Lønnstakere og arbeidsforhold etter næring, 1. kvartal Sysselsatte etter fagfelt og utdanning 6.5 Avtalte årsverk i kommunal sektor 6.6 Andel sysselsatte etter alder, kjønn og region

85 7. Forskjellig 7.1 Indikatorer for kjønnslikestilling, Anmeldte lovbrudd 7.3 Bredbåndsabonnement etter overføringshastighet 7.4 Registrerte kjøretøy 7.5 Valgdeltakelse 7.6 Omsetning i varehandelen 7.7 Arealbruk og ressurser 7.8 Byggeaktivitet i strandsona 7.9 Økonomi innen samferdsel 8. KOSTRA nøkkeltall 8.1 KOSTRA nøkkeltall, samferdsel 8.2 KOSTRA nøkkeltall, brann og ulykkesvern 8.3 KOSTRA nøkkeltall, eiendomsforvaltning 8.4 KOSTRA nøkkeltall, kirke 8.5 KOSTRA nøkkeltall, landbruk 8.6 KOSTRA nøkkeltall, plan byggesak og miljø 8.7 KOSTRA nøkkeltall, klima og energi 8.8 KOSTRA nøkkeltall, regnskap

86 1.1 KOSTRA befolkningsprofil Nøkkeltall Rødøy Træna Rana Meløy Lurøy Kostragruppe 05 Landet uten Oslo Nordland Innbyggere (antall) Fødte per 1000 innbyggere (per 1000) 10,4 6,6 9,9 8,8 8,9 8,1 10,2 9,4 Døde per 1000 innbyggere (per 1000) 11,2 15,4 9,5 10,1 9,9 11,8 8 9,4 Netto innflytting (antall) Andel skilte og separerte år (prosent) 9,7 8,4 10,2 10,4 8,6 9,7 10,7 10 Andel enslige innbyggere 80 år og over (prosent) 75,7 61,9 67,1 60,8 62,5 65,3 62,7 65,4 Enslige forsørgere med stønad fra NAV (antall) Andel uførepensjonister år (prosent) 13,7 9 12,1 12,2 14,4 12,6 9,7 12,1 Registrerte arbeidsledige i prosent av befolkningen i alderen år (prosent) 0, ,2 0,5 1,1 1,6 1,2 Andel innvandrerbefolkning (prosent) 6,1 20,3 7,8 7,9 8,1 10, ,2 1.2 Folkemengde fra '69 og per krets 04317, Kretsvis folkemengde i Rødøy Uoppgitt grunnkrets Melfjordbotn Myken Østre Sørfjord Indre Tjongsfjord Storselsøy Selsøyvik Nordnesøy Gjerøy Sleipnes Vestre Sørfjord Rødøy Værangfjord Tjong Totalt Kilde: SSB, Statbank Folkemengde Rødøy '69-' statbank 06913

87 1.3 Befolkning etter alder og kjønn Menn* kvinner Kvinner 0 år -2 0 år år år år år år år år år år år år år år år år år år eller eld år eller eld 10 *negative tall for grafens skyld 90 år eller eldre statbank Befolkning fordelt etter alder og kjønn år år år år år år 6-12 år 1-5 år 0 år Menn Kvinner

88 1.4 Alders- og kjønnssammensetning - prosent av totalbefolkninga statbank Norge Nordland Rødøy Menn 0 år 0,55 Menn 0 år 0,49 Menn 0 år 0, år 2, år 2, år 2, år 4, år 4, år 3, år 1, år 1, år 2, år 2, år 2, år 4, år 17, år 15, år 11, år 14, år 15, år 17, år 5, år 6, år 6, år 1, år 1, år 1,84 90 år eller e 0,24 90 år eller e 0,27 90 år eller e 0,24 Kvinner 0 år 0,52 Kvinner 0 år 0,46 Kvinner 0 år 0, år 2, år 2, år 3, år 4, år 3, år 3, år 1, år 1, år 2, år 2, år 2, år 3, år 16, år 14, år 12, år 13, år 14, år 13, år 5, år 6, år 6, år 2, år 2, år 2,72 90 år eller e 0,60 90 år eller e 0,72 90 år eller e 0,80 Alders- og kjønnssammensetning sammenliknet med Norge og Nordland - prosent av totalbefolkninga år 1-5 år 6-12 år år år år år år år 90 år eller eldre 0 år 1-5 år 6-12 år år år år år år år 90 år eller eldre Menn Kvinner norge nordland rødøy Kilde: SSB, statbank 07459

89 1.5 Framskrevet folkemengde 1. januar i ti aldersgrupper statbank Hovedalternativet (MMMM) år år år år år år år år år år eller eldre Totalt Beregnet folkemengde frem mot Hovedalternativet Lav nasjohøy nasj Sterk aldring ' '19 '21 ' '20 '22 ' ' ' '18 '19 '20 '21 '22 '23 '24 '25 '26 '27 '28 '29 '30 '31 '32 '33 '34 '35 '36 '37 '38 '39 '40 ' Hovedalternativet Lav nasjonal vekst Høy nasjonal vekst Sterk aldring ' Kilde: SSB, statbank ' Tidligere framskrivninger ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' '

90 2.1 Kostra nøkkeltall, oppvekst og utdanning Grunnskole Nøkkeltall Rødøy Træna Rana Meløy Lurøy Kostragruppe 05 Landet uten Oslo Nordland Årstimer til særskilt norskopplæring per elev med særskilt norskopplæring (antall) ,9 56, ,7 38,2 51 Årstimer til spesialundervisning per elev med spesialundervisning (antall) 109,2 232, ,1 115,8 151,9 135,4 150,5 Elever i kommunale og private grunnskoler som får særskilt norsksopplæring (prosent) ,9 3,1 6 5,5 5,1 Elever i kommunale og private grunnskoler som får spesialundervisning (prosent) 9 16,4 7,4 9,8 13,4 9,6 7,9 9,6 Elever på mestringsnivå 3-5, nasjonale prøver i lesing 8.trinn (prosent) 61,5 57,1 58,5 65, ,6 72,8 66,7 Elever på mestringsnivå 3-5, nasjonale prøver i regning 8.trinn (prosent) 76, ,3 65,1 61,1 66,3 69,2 65,2 Gruppestørrelse 2 (antall) 6, ,4 13,3 8,5 11,2 16,5 13,9 Gjennomsnittlig grunnskolepoeng (antall) 44, ,7 38, ,2 41,4 41,3 Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), i prosent av samlede netto driftsutgifter (prosent) 23,1 21,1 21, ,7 21,5 23,2 21,7 Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år (kr) , , , , , , ,3 Barnehage Nøkkeltall Rødøy Træna Rana Meløy Lurøy Kostragruppe 05 Landet uten Oslo Nordland Andel barn 1-2 år i barnehage, i forhold til innbyggere 1-2 år (prosent) 64,3 77,8 87,9 82, , Andel barn 1-5 år i barnehage, i forhold til innbyggere 1-5 år (prosent) 88, ,3 90,9 97,4 89,3 91,8 93,3 Andel barn 3-5 år i barnehage, i forhold til innbyggere 3-5 år (prosent) ,3 98,2 95,9 104,1 96,2 97,3 97,8 Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i barnehage, alle barnehager (antall) 5,2 4,8 5,9 5,7 5 5,2 6,1 5,8 Andel barnehagelærere i forhold til grunnbemanning (prosent) 28, ,5 21,8 21,2 34,8 37,3 35 Andel barn, eksklusive minoritetsspråklige, som får ekstra ressurser, i forhold til alle barn i kommunale barnehager (prosent) 1,5 0 2,3 1,9 2,7 3,3 3,6 3,5 Korrigerte brutto driftsutgifter til barnehager (f201, f211, f221) per korrigerte oppholdstimer i kommunale barnehager (kr) Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år (prosent) ,7 79,5 88,6 116,7 89,2 81,4 85,6 Netto driftsutgifter barnehager i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter (prosent) 7,6 5,8 12,5 10,2 11 8,6 14,4 11,4 Netto driftsutgifter barnehager, per innbygger 1-5 år (kr) Korrigerte brutto driftsutgifter f201 per korrigerte oppholdstimer i kommunale barnehager (kr) Kultur/Barne- og ungdomstiltak Nøkkeltall Rødøy Træna Rana Meløy Lurøy Kostragruppe 05 Landet uten Oslo Nordland Netto driftsutgifter til kultursektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter (prosent) 3,3 4,1 3,8 3 2,6 3 3,9 3,7 Netto driftsutgifter til idrett (f380+f381) i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter (prosent) 1,1 1,3 1 1,2 0,5 0,8 1,3 1 Netto driftsutgifter til barn og unge (f231+f383) i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter (prosent) 1 0,5 0,7 0,5 0,5 0,8 0,8 0,8 Netto driftsutgifter til allmenn kultur (f370+f373+f375+f377+f385+f386) (1000 kr) Netto driftsutgifter til kultursektoren per innbygger (kr) Brutto investeringsutgifter til kultursektoren per innbygger (kr) Besøk i folkebibliotek per innbygger (antall) 1,1 0,6 5,2 1,8 0,2 3 4,7 5,2 Besøk per kinoforestilling (antall)1.. 31,5 26,3 24,8 25,1 22,3 28,2 27,4 Barn 6-15 år i kommunens kulturskole (prosent) 42 16,3 9,4 9,8 2 27,2 13,8 13,5 Omløpshastighet for bøker (antall) 0 0,1 0,6 0,4 0,1 0,3 0,7 0,4 Brutto driftsutgifter til folkebibliotek (1000 kr)

91 2.2 Utdanningsnivå i befolkninga Personer 16 år og over (prosent), 20 Rødøy Nasjonalt Begge kjønn Menn Kvinner Begge kjønn Menn Kvinner Grunnskolenivå 40,6 41,4 39,7 26,2 26,7 25,7 Videregående skole-n 37,6 40,7 34,3 37, ,9 Fagskolenivå 4,9 7,6 2,0 2,9 3,7 2 Universitets- og høgsk 15,6 9,1 22,4 23,7 19,2 28,3 Universitets- og høgsk 1,4 1,1 1,6 9,7 10,4 9,1 Personer 16 år og ove Begge kjønn Menn Kvinner Alle nivåer Grunnskolenivå Videregående skole-ni Fagskolenivå Universitets- og høgsk Universitets- og høgsk Uoppgitt eller ingen fu Driftsutgifter til grunnskolen per elev brutto driftsutgifter prosent av samlet netto driftsutgifter Sum Rødøy Lurøy Træna Meløy Rana KOSTRA-gruppe Norge Nordland Driftsutgifter til grunnskolen per elev Driftsutgifter som andel av budsjettet Rødøy 23,1 Lurøy 23,7 Træna 21,1 Meløy 24 Rana 21,6 KOSTRA-gruppe 5 21,5 Norge 23,2 Nordland 21,

92 2.4 Elevprognoser Rødøy kommune *Noe avvik i tallene i 2.3 og kl 2.kl. 3.kl. 4.kl. 5.kl. 6.kl. 7.kl. 8.kl. 9.kl. 10.kl. Totalt Elever fra Lurøy / Meløy 2018/ / / / / / Elevprognoser per skole Gjerøy skole Skoleår 1.klasse 2.klasse 3.klasse 4.klasse 5.klasse 6.klasse 7.klasse 8.klasse 9.klasse 10.klasse klasse 2018/ / / / / / Jektvik skole Skoleår 1.klasse 2.klasse 3.klasse 4.klasse 5.klasse 6.klasse 7.klasse 8.klasse 9.klasse 10.klasse klasse 2018/ / / / / / Nesøy skole Skoleår 1.klasse 2.klasse 3.klasse 4.klasse 5.klasse 6.klasse 7.klasse 8.klasse 9.klasse 10.klasse klasse Totalt 2018/ Lurøy / Lurøy / Lurøy / Lurøy / Lurøy / Lurøy / Lurøy Rødøy skole Skoleår 1.klasse 2.klasse 3.klasse 4.klasse 5.klasse 6.klasse 7.klasse 8.klasse 9.klasse 10.klasse klasse 2018/ / / / / / Tjongsfjord skole Skoleår 1.klasse 2.klasse 3.klasse 4.klasse 5.klasse 6.klasse 7.klasse 8.klasse 9.klasse 10.klasse klasse Totalt 2018/ Meløy / Meløy / Meløy / Meløy / Meløy / Meløy Øresvik skole Skoleår 1.klasse 2.klasse 3.klasse 4.klasse 5.klasse 6.klasse 7.klasse 8.klasse 9.klasse 10.klasse klasse 2018/ / / / / /

93 3.1 KOSTRA nøkkeltall, bolig Nøkkeltall Rødøy Træna Rana Meløy Lurøy Kostragrupp e 05 Landet uten Oslo Totalt antall kommunalt disponerte boliger (antall) Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere (antall) Andel kommunale boliger som er tilgjengelige for rullestolbrukere (prosent) Brutto investeringsutgifter til boligformål per innbygger i kroner (kr) Lønnsutgifter per eid kommunal bolig (kr) Andel nye søkere som har fått avslag på kommunal bolig (prosent) Husstander i midlertidige botilbud i mindre enn 3 måneder (antall) Antall boliger godkjent av kommunen for finansiering med startlån, per 1000 innbyggere (antall) : : 2,3 1,7 : 1,9 1,4 1,7 Antall husstander tilkjent statlig bostøtte fra Husbanken per 1000 innbyggere (antall) 8 : 15,6 9,3 6,3 10,2 16,2 14,6 Nordland 3.2 Antall boliger (bebodde og ubebodde), etter type Enebolig 681 Tomannsbolig 42 Rekkehus, kjedehus og andre småhus 24 Boligblokk 0 Bygning for bofellesskap 18 Andre bygningstyper 10 Totalt Boligstørrelse Antall Prosent av total Rødøy Norge Nordland Rødøy Norge Nordland Under 30 kvm ,0 3,0 2, kvm ,6 2,6 1, kvm ,4 4,2 2, kvm ,0 6,2 4, kvm ,0 14,9 13, kvm ,4 11,5 10, kvm ,8 10,4 11, kvm ,9 9,3 11, kvm ,3 8,1 10, kvm ,1 14,0 16, kvm ,2 9,5 9, kvm ,4 3,9 2, kvm ,6 1,4 0,8 350 kvm eller større ,2 0,9 0,4 totalt Husholdninger etter eierstatus Prosent Rødøy Træna Rana Meløy Lurøy Hele landet Nordland I alt Selveier 75,7 65,7 62,6 77,7 77,1 62,8 68,1 Andels- / aksjeeier , ,1 10,7 Leier 24,3 34,3 16,4 20,3 22,9 23,1 21,2

94 3.5 KOSTRA nøkkeltall, husholdningsavfall, vann, avløp Husholdningsavfall Rødøy Træna Rana Meløy Lurøy Kostragruppe 05 Landet uten Oslo Nordland Årsgebyr for avfallstjenesten - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) (kr) Andel levert til materialgjenvinning inkl. biologisk behandling (prosent) , ,9 34, ,2 Selvkostgrad (prosent) Kommunal vannforsyning Rødøy Træna Rana Meløy Lurøy Kostragruppe 05 Landet uten Oslo Nordland Selvkostgrad (prosent) Årsgebyr for vannforsyning - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) (kr) Andel fornyet kommunalt ledningsnett, gjennomsnitt for siste tre år (prosent) 0 0,05 0,79 1,35 0,78.. 0,65 0,46 E.coli: Andel innbyggere tilknyttet kommunalt vannverk med tilfredsstillende prøveresultater (prosent) , ,9 Andel av total kommunal vannleveranse til lekkasje (prosent) 24,7 1 35,7 26,8 9,3.. 29,4 27,1 Kommunalt avløp Rødøy Træna Rana Meløy Lurøy Kostragruppe 05 Landet uten Oslo Nordland Selvkostgrad (prosent) Årsgebyr for avløpstjenesten - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) (kr) Andel fornyet kommunalt spillvannsnett, gjennomsnitt for siste tre år (prosent).. 0,22 1,1 0,87 0,9.. 0,56 0,54 Andel innbyggere tilknyttet anlegg der rensekrav er oppfylt (prosent).... 9,5 92, ,5 47,4

95 4.1 KOSTRA nøkkeltall, helse- og omsorgstjenester Nøkkeltall Rødøy Træna Rana Meløy Lurøy Kostragruppe 05 Landet uten Oslo Nordland Utgifter kommunale helse- og omsorgstjenester per innbygger (kr) Årsverk helse og omsorg per innbygger (årsverk) 491,2 582,7 367, ,1 494,1 312,3 398,3 Netto driftsutgifter til omsorgstjenester i prosent av kommunens samlede netto drifts (prosent) 30,4 30,4 34,9 34,2 30,2 34,1 31,1 33,1 Andel brukerrettede årsverk i omsorgstjenesten m/ helsefagutdanning (prosent) 75 72,5 75,5 71,2 69,2 73,1 74,8 74,6 Årsverk per bruker av omsorgstjenester (årsverk) 0,62 0,81 0,72 0,64 0,55 0,61 0,57 0,6 Andel innbyggere 80 år og over som bruker hjemmetjenester (prosent) 52,9 42,9 28,2 35,8 39,2 35,9 32,4 33,5 Andel brukere av hjemmetjenester 0-66 år (prosent) 28,2.. 41,4 48, , ,8 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på sykehjem (prosent) 11,4 23,8 13,7 14,5.. 17,3 12,6 13,5 Andel brukertilpassede enerom m/ eget bad/wc (prosent)1 83,3 91,7 73,4 89, ,3 89,2 87,8 Utgifter per oppholdsdøgn i institusjon (kr) Andel private institusjonsplasser (prosent) ,2 5,9 0 Legetimer per uke per beboer i sykehjem (timer) 0,94.. 0,43 0,48 0,34 0,39 0,55 0,45 Andel innbyggere år med dagaktivitetstilbud (prosent) 0 0 0, ,65 0,41 Netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten i prosent av kommunens samlede netto driftsutgifter (prosent) 10,1 9,9 4,6 6,9 7 6,1 4,6 5,3 Avtalte legeårsverk per innbyggere (årsverk) ,6 12,6 16,7 16,5 11,1 13,4 Avtalte fysioterapeutårsverk per innbyggere (årsverk) 16,8 8, ,6 5,2 11,6 9,5 11,6 Avtalte årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten per innbyggere 0-20 år (årsverk) 33,7 19, ,1 41,4 39,4 52,1 Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst (prosent) 53,8 33,3 96,9 89, ,3 90,6 91,6

96 4.2 Aktivitet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten Andel barn (prosent) Rødøy Rana Lurøy Træna Meløy Norge Landet uten ONordland Hjemmebesøk nyfødte 53,8 96,9 100,0 : 89,3 88,6 90,6 91,6 Undersøkt 8. leveuke 76,9 92,7 111,8 : 92,9 99,0 100,2 98,2 Undersøkt ved 2-års alder 71,4 96,6 81,0 150,0 103,4 97,8 97,2 95,5 Undersøkt ved 4-års alder 73,3 95,7 90,9 : 107,2 97,3 97,8 94,5 Undersøkt grunnskole 1. trinn 72,7 93,2 84,0 : 116,3 89,7 90,1 94,8 Avtalte årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten per innbyggere 0-20 år (årsverk) Rødøy Rana Lurøy Træna Meløy Norge Landet uten ONordland KOSTRA-gruppe 5 Helsesøster 28,9 21,9 22,8 7,3 40,6 20,5 20,6 24,4 19,6 Jordmor 0,0 2,3 0,0 0,0 15,5 3,1 3,1 4,3 0,8 Andre sykepleiere 0,0 8,3 22,8 0,0 3,1 5,7 5,7 11,7 11,0 Leger 1,5 1,3 1,8 9,4 1,9 1,6 1,7 1,8 3,4 Fysioterapeuter 3,2 0,8 0,6 2,6 0,8 1,9 1,9 1,3 3,0 Annen helsefaglig utdanning 0,0 11,4 0,0 0,0 0,0 4,2 4,1 3,2 2,3 Uten helsefaglig utdanning 0,0 3,0 0,0 0,0 3,1 2,6 2,5 5,4 1,3 Totalt 33,6 49,0 48,0 19,3 65,0 39,6 39,6 52,1 41,4

97 4.3 Fastlege nøkkeltall Leger Antall fastlegeavtaler (antall) 0 Antall pasienter på fastlegeliste (antall) 0 Avtalte legeårsverk (ikke fastlege) (antall) 2 Antall pasienter på fastlegeliste uten lege (antall) 975 Antall åpne fastlegelister (antall) 0 Beregnet kapasitet hos fastlege (antall) 0 Antall fastlegekonsultasjoner i pasientens bostedskommune (antall) 2484 Antall fastlegekonsultasjoner i legens praksiskommune (antall) 1984 Fastlegekonsultasjoner per person i pasientens bostedskommune (antall) 2,0 Fastlegekonsultasjoner per person i legens praksiskommune (antall) 1,6 4.4 Brukere av omsorgstjenester Unike brukere 108 Praktisk hjelp: daglege gjeremål 58 Dagaktivitetstilbod : Matombringing 30 Tryggleiksalarm 22 Etter alder Brukere Støttekontakt : Omsorgsløn Omsorgsbustad Annen bustad Helsetenester i heimen Tidsavgrensa opphald - utreiing/behandling 5 Tidsavgrensa opphald - habilitering/rehabilitering : Tidsavgrensa opphald - anna 16 Langtidsopphald i institusjon Avtalte fysioterapeutårsverk per innbyggere Rødøy 16,8 Rana 11 Lurøy 5,2 Træna 8,8 Meløy 13,6 Landet 9,4 Landet uten Oslo 9,5 Nordland 11,6 KOSTRAgruppe 5 11,6

98 4.6 Sysselsatte i helse- og sosialnæringer 7940 Etter oppgave Avtalte årsverk år Helsetjenester inkl. pleie og omsorgstjenester i institusjon 15,3 Omsorg uten botilbud, barnehager mv. 3, år Helsetjenester inkl. pleie og omsorgstjenester i institusjon 14,2 Omsorg uten botilbud, barnehager mv. 4,6 55 år eller eld Helsetjenester inkl. pleie og omsorgstjenester i institusjon 12,2 Omsorg uten botilbud, barnehager mv... Totalt Helsetjenester inkl. pleie og omsorgstjenester i institusjon 41,7 Omsorg uten botilbud, barnehager mv. 9,0 Etter utdanning (per 10'000 innbyggere) Rødøy Nasjonalt Omsorgstjenestene i alt 450,34 269,92 Psykiatrisk sykepleier. 2,95 Geriatrisk sykepleier. 3,74 Sykepleiere med spes./vd. utd. 1,91 6,84 Sykepleier uten spesialitet/videreutdanning 91,95 46,12 Vernepleier. 15,72 Hjelpepleier 111,00 49,45 Ergoterapeut. 2,21 Sosionom. 3,09 Barnevernspedagog. 1,88 Miljøterapeut og pedagog 32,67 3,12 Aktivitør. 2,25 Omsorgsarbeider. 9,32 Barne- og ungdomsarbeider. 2,47 Helsefagarbeider 62,86 32,95 Annet omsorgspersonell med helseutdanning 19,22 12,95 Pleiemedhj/ass, hjemmehj/prakt bist eller annen brukerrettet tj. 106,36 60,87 Servicefunksjon 24,37 5,65 Administrativt personell. 2,18 Uspesifisert, annet. 6,15 Helse- og sosialtjenester er næringene Fra 2008 er barnehager, barneparker, skolefritidsordninger, fritidsklubber for barn og ungdom, arbeidstrening for ordinært arbeidsmarked, sosiale velferdsorganisasjoner og varig vernet arbeid inkludert. Fra og med 2015 bygger sysselse ngen på nye datakilder (a-ordningen), se nærmere omtale i «Om sta s kken». Årgangene fra og med 2015 blir ikke sammenlignbare med tidligere årganger.

99 4.7 Supplerende grunnlagstall, KOSTRA Årsverk i brukerrettede tjenester m/ helsefagutdanning fra videregående skole (antall) 23,0 Årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra høyskole/universitet (antall) 16,9 Brukere av utvalgte omsorgstjenester (antall) 90 Institusjon - beboere 80 år og over (antall) 8 Institusjon - beboere på tidsbegrenset opphold (antall).. Institusjon - beboere på langtidsopphold (antall) 7 Sykehjemsbeboere (antall) 8 Beboere i bolig m/ fast tilknyttet bemanning hele døgnet (antall) 28 Beboere bolig m/ fast tilknyttet bemanning hele døgnet 80 år og over (antall) 21 Hjemmetjenester - brukere i alt (antall) 78 Hjemmetjenester - brukere 0-66 år (antall) 22 Hjemmetjenester - brukere 80 år og over (antall) 37 Hjemmeboende med høy timeinnsats (antall).. Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken, totalt (antall) 6,30 Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken, praktisk bistand (antall) 1,90 Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken, helsetjenester i hjemmet (antall) 5,80 Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken, hjemmetjenestebrukere 0-66 år (antall) 3,90 Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken, hjemmetjenestebrukere 67 år og over (antall) 6,70 Dagaktivitetstilbud - brukere år (antall).. Brukere med noe/avgrenset bistandsbehov (antall) 30 Brukere med omfattende bistandsbehov (antall) 28 Institusjon - beboere med omfattende bistandsbehov (antall) 7 Institusjon - beboere på tidsbegr. opphold, omfattende bistandsbehov (antall).. Institusjon - beboere på langtidsopphold, omfattende bistandsbehov (antall).. Hjemmetjenestebrukere, omfattende bistandsbehov, i alt (antall) 20 Hjemmetjenestebrukere, omfattende bistandsbehov, 0-66 år (antall) 5 Hjemmetjenestebrukere, omfattende bistandsbehov, år (antall) 5 Hjemmetjenestebrukere, omfattende bistandsbehov, 67 år og over (antall) 15 Hjemmetjenestebrukere, omfattende bistandsbehov 80 år og over (antall) 10 Hjemmetjenestebrukere, middels bistandsbehov, 0-66 år (antall).. Hjemmetjenestebrukere, middels bistandsbehov, 67 år og over (antall).. Hjemmetjenestebrukere, noe/avgrenset bistandsbehov, 0-66 år (antall) 10 Hjemmetjenestebrukere, noe/avgrenset bistandsbehov, 67 år og over (antall) 18 Brukere med individuell plan (antall) 5 Brukere med både hjemmetjenester og aktiviserings-/servicetjenester (antall) 38 Aleneboende brukere med både hjemmetjenester og aktiviserings-/servicetjenester (antall) 23 Aleneboende brukere utenfor institusjon (antall) 45 Institusjon - oppholdsdøgn totalt (antall) 2600 Institusjon - tidsbegrenset opphold - oppholdsdøgn (antall) 676 Institusjon - tidsbegrensede opphold gjennom året (antall) 25 Institusjon - personer på tidsbegrenset opphold gjennom året (antall) 20 Institusjon - langtidsbeboere vurdert av lege siste år (antall).. Institusjon - langtidsbeboere vurdert av tannhelsepersonell siste år (antall).. System for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten (antall) 0 System for brukerundersøkelser i institusjon (antall) 0 Institusjon - beboere på avlastningsopphold (antall) 0

100 5.1 KOSTRA nøkkeltall, sosialtjenester Nøkkeltall Rødøy Træna Rana Meløy Lurøy Kostragruppe 05 Landet uten Oslo Nordland Sosialhjelpsmottakere (antall) Antall sosialhjelpsmottakere år (antall) Sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp i 6 måneder eller mer (antall) : : : Sosialhjelpsmottakere med arbeidsinntekt som hovedinntekt (antall) 4 : Sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som viktigste kilde til livsopphold (antall) 5 : Sosialhjelpsmottakere som bor i eid bolig (antall) Antall barn i familier som mottok sosialhjelp (antall) 13 : : KOSTRA nøkkeltall psykisk helse og rus* Netto driftsutg. til tilbud til personer med rusproblemer pr. innb år (kr) 265, ,3 1461, ,6 445,8 429,4 Andel netto driftsutgifter til tilbud til personer med rusproblemer av utgifter til sosialtjenester (prosent) 16,4 0 12,3 20,5 0 3,5 11,5 9,1 *resten av nøkkeltallene for psykisk helse og rus står enten som 0 eller er ikke publiserbare for Rødøy. 5.2 Sosialhjelpsmottakernes viktigste kilde til livsopphold Sosialhjelpsmottakere med arbeidsinntekt som hovedinntekt (antall) : Sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som viktigste kilde til livsopphold (antall) 5 Sosialhjelpsmottakere med trygd/ pensjon som hovedinntekt (antall) 6 Sosialhjelpsmottakere med introduksjonsstønad som viktigste kilde til livsopphold (antall).. Sosialhjelpsmottakere med hovedinntekt annen inntekt (antall) :

101 5.3 Helt arbeidsledige ved utgangen av 2017 (prosent) Arbeidstakere med legemeldt sykefravær og uføretrygdede Hele Rødøy Rana Lurøy Træna Meløy Alder landet Nordland år 1,1 1,5 0,8 0,8 1,7 2,3 1, år 1,7 2,3 1,4 3,3 3 2,5 2, år 0,9 1,2 0,6 0 1,2 2,2 1,6 Arbeidstakere med legemeldt sykefravær, etter region, 1. kvartal 2018 Rødøy Nasjonalt Rana Lurøy Træna Meløy Nordland Totalt Menn Kvinner Totalt Menn Kvinner Arbeidstakere med legemeldt sykefravær i prosent av arbeidstakere i alt 5,7 6,2 5,2 6,3 4,5 8,3 6,9 4,7 6,3 7,2 7,0 Arbeidstakere med legemeldt sykefravær, prosentvis endring fra året før -20,2-9,0-30,1-1,0 0,5-1,6-12,1 9,7 57,0 0,1-2,6 Arbeidstakere med legemeldt sykefravær justert for gradert sykemelding i prosent av arbeidstakere i alt 4,9 5,8 4,0 5,4 4,0 6,9 6,0 4,1 5,6 6,1 6,0 Arbeidstakere med legemeldt sykefravær justert for gradert sykemelding, prosentvis endring fra året før -22,1-12,9-32,0 1,0 1,9 0,5-9,6 23,5 57,8-0,1-1,1 Uføretrygdede etter uføregrad, 2016 Uføretrygdede Andel Alle uføretrygdede , prosent uføregrad 10 8, prosent uføregrad 10 8,6 100 prosent uføregrad 96 82,8

102 5.5 Nøkkeltall for barnevernet, KOSTRA Utgifter Netto driftsutgifter til barnevernstenesta per innbyggar (kr) 854 Netto driftsutgifter til barnevernstenesta per innbyggar 0-22 år (kr) 2808 Netto driftsutgifter til barnevernstenesta per innbyggar 0-17 år (kr) 3731 Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251, 252) per barn i barnevernet (kr) Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251, 252) per barn med tiltak (kr) Netto driftsutgifter per barn som er plassert av barnevernet (funksjon 252) (kr) 0 Delen netto driftsutgifter til sakshandsaming/drift (funksjon 244) (prosent) 64,9 Delen netto driftsutgifter til barn som ikkje er plasserte av barnevernet (funksjon 251) (prosent) 35,1 Delen netto driftsutgifter til barn som er plasserte av barnevernet (funksjon 252) (prosent) 0,0 Brutto driftsutgifter (funksjon 244) per barn med undersøking eller tiltak (kr) Brutto driftsutgifter til tiltak (funksjon 251 og 252) per barn med tiltak (kr) Brutto driftsutgifter per barn som ikkje er plassert av barnevernet (funksjon 251) (kr) Brutto driftsutgifter per barn som er plassert av barnevernet (funksjon 252) (kr) 0 Meldinger til barnevernet Antall Andel Henlagt Til undersøkelse 9 30,8 Totalt 13 69,2 Behandlet innen 7 dager Barn med melding av innbyggere ,2 Barn med undersøking eller tiltak per årsverk 19 Undersøkelser med håndteringstid innen 3 måneder 54 <

103 6.1 Sysselsatte innbyggere per 4. kvartal 2017 etter alder og næring Næring år år år år år år Totalt Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, reparasjon av motorvogner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Off.adm., forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt Totalt

104 6.2 Lønnstakere og arbeidsforhold etter sektor, 1. kvartal Selvstendig næringsdrivende ikke inkludert Sektor Antall lønnstakere Antall arbeidsforhold Sum alle sektorer Privat sektor, offentlig eide foretak og uoppgitt Kommuneforvaltningen Statsforvaltningen Lønnstakere og arbeidsforhold etter næring, 1. kvartal Selvstendig næringsdrivende ikke inkludert Næring Antall lønnstakere Antall arbeidsforhold Alle næringer Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundærnæringer Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel, finanstjen., forretningsmessig tjen., eiendom Off.adm., forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting 7 9 Uoppgitt 0 0

105 6.4 Sysselsatte etter fagfelt og utdanning Fagfelt Bor i Rødøy Jobber i Rødøy Allmenne fag Humanistiske og estetiske fag Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk Samfunnsfag og juridiske fag 3 3 Økonomiske og administrative fag Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag Helse-, sosial- og idrettsfag Primærnæringsfag Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag Uoppgitt fagfelt 15 8 Utdanningsnivå Bor i Rødøy Jobber i Rødøy Grunnskole (nivå 1-2) Videregående skole (nivå 3-5) Universitets- og høgskoleutdanning, 1-4 år (nivå 6) Universitets- og høgskoleutdanning, over 4 år (nivå 7-8) Uoppgitt utdanning (9) 15 8

106 6.5 Avtalte årsverk i kommunal sektor Funksjon Avtalte årsverk (antall) Andel avtalte årsverk (prosent) Andel nasjonalt (prosent) Alle funksjoner 174,3 100,0 100,0 Administrasjon, styring og fellesutgifter, kommune 30,0 17,2 13,9 Helse- og omsorg, barnevern og sosialtjenesten 62,8 36,0 42,4 Kultursektoren, kommune 2,1 1,2 2,2 Tekniske tjenester 1,8 1,0 3,1 Barnehage 26,4 15,2 10,5 Grunnskolesektor 51,2 29,4 25,8 Helse- og omsorg 60,2 34,5 37,0 Annet 0,0 0,0 1,6 6.6 Andel sysselsatte etter alder, kjønn og region 6445 Rødøy Rana Lurøy Træna Meløy Nasjonalt Nordland Menn år 70,3 68,1 67,4 70,9 67,4 68,1 66, år 48,3 37,3 41,3 25,0 34,4 31,8 34, år 71,4 70,8 76,3 76,2 65,9 62,2 65, år 85,5 83,8 83,8 82,6 82,3 80,6 79, år 82,9 85,4 81,2 86,4 85,4 83,4 83, år 71,1 67,0 65,8 78,9 68,1 69,7 68, år 45,5 16,5 24,2 33,3 24,0 23,2 22,1 Kvinner år 62,0 63,2 63,7 67,1 61,5 63,8 63, år 34,7 41,9 29,4 28,6 37,4 36,2 41, år 66,7 63,2 59,1 75,0 66,7 63,1 64, år 79,1 79,3 87,2 82,9 74,4 76,6 77, år 83,2 81,5 81,7 86,5 78,8 80,2 81, år 64,8 59,8 63,4 45,8 63,1 63,0 61, år 17,9 7,7 12,0 20,0 13,4 12,2 11,5

107 7.1 Indikatorer for kjønnslikestilling, En skår på 1,0 betyr at det er halvparten av hvert kjønn i målt indikator Indikator Rødøy Nasjonalt Andel barn 1-5 år i barnehage 0,85 0,91 Kjønnsfordeling blant kommunestyrerepresentanter 0,82 0,78 Forholdet mellom kvinner og menn med høyere utdanning 0,46 0,80 Forholdet mellom kvinner og menn i arbeidsstyrken 0,90 0,93 Forholdet mellom menn og kvinners bruttoinntekt 0,69 0,69 Forholdet mellom menn og kvinners deltidsarbeid 0,21 0,34 Andel fedre som tar hele fedrekvoten eller mer av foreldrepengeperioden 0,81 0,70 Grad av kjønnsbalansert næringsstuktur 0,38 0,60 Kjønnsbalanse i offtentlig sektor 0,45 0,60 Kjønnsbalanse i privat sektor 0,48 0,73 Kjønnsfordeling blant ledere 0,97 0,71 Grad av kjønnsbalanserte utdanningsprogram i videregående skole 0,65 0, Anmeldte lovbrudd Lovbrudd anmeldt (årlig gjennomsnitt) Rødøy Rana Lurøy Træna Meløy Nasjonalt Lovbrudd anmeldt per innbyggere (årlig gjennomsnitt) Rødøy 10,7 10,0 11,8 9,5 11,8 Rana 86,6 76,8 68,5 65,2 61 Lurøy 47,5 32, ,3 25,5 Træna 51,4 57,3 67,9 52,3 53,8 Meløy 35,4 34,4 39,2 39,4 45,2 Nasjonalt 74,7 71,9 67,7 63,7 60,2

108 7.3 Bredbåndsabonnement etter overføringshastighet Privatabonnement Bedriftsabonnement 2015K1 2016K1 2017K1 2018K1 2015K1 2016K1 2017K1 2018K1 = > 128 kbit/s <= 4 mbit/s > 4 Mbit/s <= 8 Mbit/s > 8 Mbit/s <= 16 Mbit/s > 16 Mbit/s <= 32 Mbit/s > 32 Mbit/s <= 64 Mbit/s > 64 Mbit/s <= 128 Mbit/s > 128 Mbit/s <= 256 Mbit/s > 256 Mbit/s <= 512 Mbit/s > 512 Mbit/s <= 1024 Mbit/s > 1024 Mbit/s Registrerte kjøretøy per Antall Per 1000 innbyggere Rødøy Rødøy Nordland Nasjonalt Personbiler ,8 527,4 513,5 Busser 4 3,2 2,2 3,0 Varebiler 77 61,6 79,0 88,9 Lastebiler 16 12,8 12,3 13,9 Kombinerte biler 18 14,4 7,8 3,7 Traktorer ,2 70,3 53,0 Motorredskap 5 4,0 1,9 1,4 Mopeder 95 76,1 28,9 32,5 Lette motorsykler 8 6,4 4,2 4,9 Tunge motorsykler 24 19,2 29,7 31,0 Beltemotorsykler 31 24,8 54,6 16,6 Tilhengere ,5 369,2 265,7 Totalt ,0 1187,5 1028,2

109 7.5 Valgdeltakelse 09475, 08295, 09476, 11691, 08243, Kommunestyrevalget 2015 Fylkestingvalget 2015 Stortingsvalget 2017 Rødøy Hele landet Rødøy Rødøy Hele landet Stemmeberettigede 967 Stemmeberettigede Stemmeberettigede 926 Avgitte stemmer 661 Avgitte stemmer 550 Avgitte stemmer 701 Forkastede stemmer 2 Forkastede stemmer 2 Forkastede stemmer 0 Godkjente stemmer 657 Godkjente stemmer 536 Godkjente stemmer 697 Rettede stemmer 538 Blanke stemmer 12 Blanke stemmer Blanke stemmer 2 Stemmeberettigede 966 Stemmeberettigede 4 Valgdeltakelse i prosent 68,4 60 Valgdeltakelse i prosent 56,9 Valgdeltakelse i prosent 75,7 78,2 Forhåndsstemmer 191 Forhåndsstemmer 142 Forhåndsstemmer 281 Forhåndsstemmer i prosent 29,1 24,3 Forhåndsstemmer i prosent 26,5 Forhåndsstemmer i prosent Omsetning i varehandelen Omsetning per innbygger Rødøy Rana Lurøy Træna Meløy Nasjonalt

110 7.7 Arealbruk og ressurser Arealklasse km² Boligbebyggelse 0,64 Fritidsbebyggelse 0,51 Bebygd område for landbruk og fiske 0,24 Næring, offentlig og privat tjenesteyting 0,14 Undervisning og barnehage 0,05 Helse- og sosialinstitusjoner 0,01 Kultur og religiøse aktiviteter 0,03 Transport, telekommunikasjon og teknisk infrastruktur 2,22 Beredskapstjenester og Forsvaret 0,00 Grønne områder, idretts- og sportsområder 0,04 Uklassifisert bebyggelse og anlegg 0,05 Jordbruksareal 10,18 Skog 142,44 Åpen fastmark 334,98 Våtmark 10,69 Bart fjell, grus- og blokkmark 134,30 Varig snø, is og bre 48,25 Ferskvann 26, Byggeaktivitet i strandsona Bygninger i strandsona Alle bygningstyper Bolig Koie, seterhus og lignende Fritidsbolig Garasje og uthus til bolig Industri og lagerbygning unntatt fiskeri og landbruk Fiskeri- og landbruksbygning Annen bygningstype

111 7.9 Økonomi innen samferdsel Rødøy Rana Lurøy Træna Meløy Landet Netto driftsutgifter til kommunale veier og gater per km (kr) Utgifter til vedlikehold av kommunale veier og gater av totale nto. dr.utg. til kommunale veier og gater (prosent)* 101,6 41,6 69,1 85,8 20,6 35,6 41,2 Brutto driftsutgifter til kommunale veier og gater per km (kr) Brutto driftsutgifter til gatebelysning per lyspunkt langs kommunal vei og gate (kr) Brutto driftsutgifter til gatebelysning langs kommunale veier og gater per kilometer belyst vei (kr) Brutto driftsutgifter til gatebelysning per lyspunkt langs fylkes-/riksvei som kommunen har ansvaret for (kr) Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale veier og gater per km (kr) Kommunalt tilskudd per km privat vei (kr) *Netto driftsutgifter til vedlikehold av kommunale veier og gater (1000 kr) Brutto driftsutgifter ekskl. avskrivninger til kommunale veier og gater (1000 kr) Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger til samferdsel (1000 kr) Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger til kommunale veier og gater (1000 kr) Brutto driftsutgifter til gatebelysning langs kommunale veier og gater (1000 kr) Brutto driftsutgifter til gatebelysning langs fylkes-/riksveier som er et kommunalt ansvar (1000 kr) Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale veier og gater (1000 kr) Kommunalt tilskudd til private veier (1000 kr) *Tallene ble publisert for første gang 15. juni 2017, og må brukes med varsomhet KOSTRAgruppe 5

112 8.1 KOSTRA nøkkeltall, samferdsel Nøkkeltall Rødøy Træna Rana Meløy Lurøy Kostragruppe 05 Landet uten Oslo Andel km tilrettelagt for syklende som kommunen har ansvaret for av alle kommunale veier (prosent) 0 0 7,1 14, ,8 7 Andel kommunale veier og gater med belysning av alle kommunale veier og gater (prosent) 6, ,5 66,4 30,6 28,7 59,3 51,7 Utgifter til vedlikehold av kommunale veier og gater av totale nto. dr.utg. til kommunale veier og gater (prosent) 101,6 85,8 41,6 20,6 69,1 41,2 32,4 40,2 Andel kommunale veier og gater uten fast dekke av alle kommunale veier og gater (prosent) 96,7 0 17,9 46,9 34,7 48,1 28,3 43,1 Brutto driftsutgifter til samferdsel per innbygger (kr) Brutto driftsutgifter til gatebelysning langs kommunale veier og gater per kilometer belyst vei (kr) Brutto investeringsutgifter til kommunale veier og gater per innbygger (kr) Antall km tilrettelagt for syklende som er et kommunalt ansvar (km) Netto driftsutgifter til kommunale veier og gater per innbygger (kr) Netto driftsutgifter til kommunale veier og gater per km (kr) Nordland Utvalgte kjennetegn på kommunale veier Brutto driftsutgifter til gatebelysning langs kommunale veier og gater (1000 kr) 13 Lengde kommunalvei (km) 60 Kommunale veier og gater med belysning (km) 4 Lengde tilrettelagt for syklende som kommunen har ansvaret for (km) 0 Lengden av det kommunale veinettet uten fast dekke (km) 58

113 8.2 KOSTRA nøkkeltall, brann og ulykkesvern Kostragruppe 05 Landet uten Oslo Nøkkeltall Rødøy Træna Rana Meløy Lurøy Nordland Brutto driftsutgifter til funksjon 338 og 339 pr. innbygger, konsern (1000 kr) Brutto driftsutgifter til funksjon 339 pr. innbygger, konsern (1000 kr) Brutto driftsutgifter funksjon 338 per innbygger, konsern (1000 kr) Netto driftsutgifter til funksjon 338 og 339 pr. innbygger, konsern (kr) Netto driftsutgifter til funksjon 338 pr. innbygger, konsern (kr) Netto driftsutgifter til funksjon 339 pr. innbygger, konsern (kr) Årsverk i brann- og ulykkesvern per 1000 innbyggere (årsverk) 0,24 0,45 1,29 0,74 0,62.. 0,71 0,66 Årsverk til forebygging, funksjon 338, per 1000 innbyggere (årsverk) 0,16 0 0,34 0,22 0,57.. 0,25 0,26 Årsverk til beredskap, funksjon 339, per 1000 innbyggere (årsverk) 0,08 0,45 0,95 0,52 0,05.. 0,46 0,4 Antall bygningsbranner (antall) Antall A-objekt med tilsyn i løpet av året (antall) KOSTRA nøkkeltall, eiendomsforvaltning Kostragruppe 05 Landet uten Oslo Nøkkeltall Rødøy Træna Rana Meløy Lurøy Nordland Netto driftsutgifter til eiendomsforvaltning i prosent av samlede driftsutgifter (pr 7,2 12,9 8,8 9,8 8,7 9,1 8,9 8,3 Netto driftsutgifter til forvaltning av eiendom per innbygger (kr) Areal på formålsbygg per innbygger (m2) 12,9 10,1 4,7 7,1 11,2 8,7 5,2 6,5 Utgifter til vedlikehold per kvadratmeter (kr) Utgifter til driftsaktiviteter per kvadratmeter (m2) Herav utgifter til renhold (kr) Herav energikostnader per kvadratameter (kr)

114 8.4 KOSTRA nøkkeltall, kirke Nøkkeltall Rødøy Træna Rana Meløy Lurøy Kostragruppe 05 Landet uten Oslo Netto driftsutgifter, kirke, i prosent av totale netto driftsutgifter. (prosent)1 1,8 1,4 1,1 1,1 1,7 1,6 1,2 1,2 Netto driftsutgifter til funksjon 390,393 i prosent av samlede netto driftsutgifter (prosent)3 1,7 1,2 1,1 1 1,7 1,5 1,1 1,1 Medlem og tilhørige i Dnk i prosent av antall innbyggere (prosent)2 79,4 71, ,7 82,7 81,8 73,6 81,1 Døpte i prosent av antall fødte (prosent)6 92,3 33, ,6 58, ,9 66,7 Konfirmerte i prosent av 15-åringer (prosent)5 57, ,4 70, ,5 61,2 67,5 Kirkelige gravferder i prosent av antall døde (prosent) 92,9 85,7 87,6 104,7 89,5 106,6 90,2 97,9 Medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke i prosent av antall innbyggere (prosent)4 10,9 15,9 5,3 10,1 6,9 6,2 10,3 6,2 Brutto driftsutgifter til funksjon 390, 393 pr.innbygger i kroner (kr) Lønnsutgifter til funksjon 390, 393 pr. innbygger (kr) Nordland 8.5 KOSTRA nøkkeltall, landbruk Nøkkeltall Rødøy Træna Rana Meløy Lurøy Kostragruppe 05 Landet uten Oslo Netto driftsutgifter til landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling i prosent av totale netto driftsutgifter (prosent) 0,5 0,1 0,1 0,4 0,2 0,6 0,2 0,3 Brutto driftsutgifter til landbruksforvaltning korrigert for samarbeidskommuner (1000 kr) Brutto driftsutgifter til landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling per landbrukseiendom (1000 kr) Landbrukseiendommer (antall) Jordbruksbedrifter (antall) Jordbruksareal i drift (dekar) Produktivt skogareal (dekar) Dyrka og dyrkbar jord omdisponert til andre formål enn landbruk (dekar) 0 0 9,7 24,4 2,5 228, ,6 Omdisponering av dyrka jord til andre formål enn landbruk (dekar) ,4 2,5 61,2 4024,8 171,2 Omdisponering av dyrkbar jord til andre formål enn landbruk (dekar) 0 0 9, ,4 4754,2 319,4 Godkjent nydyrka areal (dekar) Søknader i alt etter jord- og konsesjonslov (antall) Nordland

115 8.6 KOSTRA nøkkeltall, plan byggesak og miljø Kostragruppe 05 Landet uten Oslo Nøkkeltall Rødøy Træna Rana Meløy Lurøy Nordland Reguleringsplaner vedtatt (antall) Behandlede byggesøknader med 3 ukers frist (antall) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 3 ukers frist (dager) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist (dager) Andel av innvilgete byggesøknader som skjer gjennom vedtak om dispensasjon fra plan (prosent) Søknader om nye bygninger i strandsonen som ble innvilget (antall) Andel av søknader om nye bygninger i LNF-/LNFR-områder som ble innvilget (prosent) Andel av søknader om tiltak i freda eller verneverdige områder / bygninger som ble invilget (prosent) Selvkostgrad i byggesaker (prosent) Netto endring i antall boliger (antall) KOSTRA nøkkeltall, klima og energi Kostragruppe 05 Landet uten Oslo Nøkkeltall Rødøy Træna Rana Meløy Lurøy Nordland Energiutgifter per m2 kommunalt eide bygg (kr) Energiutgifter som andel av brutto driftsutgifter (prosent) 0,93 1,03 0,72 0,74 0,85 0,92 0,67 0,81 Andel av energikostnader i kommunens eiendomsforvaltning brukt på fornybare energikilder (prosent) , ,8 95,8 97,7 Energibruk per m2 eid areal (kwh) Andel elektrisitetsforbruk av totalt forbruk i kommunens eiendomsforvaltning, egne bygg (prosent) Andel fjernvarmeforbruk av totalt forbruk i kommunens eiendomsforvaltning, egne bygg (prosent) Andel oljeforbruk av totalt forbruk i kommunens eiendomsforvaltning, egne bygg (prosent) Andel naturgassforbruk av totalt forbruk i kommunens eiendomsforvaltning, egne bygg (prosent) Andel bioenergiforbruk av totalt forbruk i kommunens eiendomsforvaltning, egne bygg (prosent) Andel fornybarforbruk av totalt forbruk i kommunens eiendomsforvaltning, egne bygg (prosent) Utslipp av CO2 knyttet til energibruk (g/kwh) KOSTRA nøkkeltall, regnskap Kostragruppe 05 Landet uten Oslo Nøkkeltall Rødøy Træna Rana Meløy Lurøy Nordland Netto driftresultat i prosent av brutto driftsinntekter (prosent) -2,2 1,3 4,9 0,7 8,7 2,6 3,7 2,3 Årets mindre/merforbruk i driftsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter (prosent) 0,1 0,1 1,3-0,1 3,9 2 1,8 1,5 Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter (prosent) 32,6 35,2 22,3 24,5 51,6 20,5 21,7 17,8 Netto renteeksponering i prosent av brutto driftsinntekter (prosent) 25,4 26,3 26, ,1 39,5 41,8 Langsiktig gjeld ex pensjonsforpliktelser i prosent av brutto driftsinntekter (prosent) 101,2 92,9 100,6 81,6 48, ,9 100,6 Frie inntekter per innbygger (kr) Fri egenkapital drift i prosent av brutto driftsinntekter (prosent) 2,4 9,4 14,7 2,8 34,3 8,1 10,1 6,8 Brutto investeringsutgifter i prosent av brutto driftsinntekter (prosent) 26,8 2,2 14,2 11,5 12,4 14,8 14,5 13,5 Egenfinansiering av investeringene i prosent av totale brutto investeringer (prosent) 91,3 90,4 41, ,2 24,5 22,2

116 Vedlegg til driftsbudsjett Driftsugifter til skolen siste fem år 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 Driftsutgifter per elev Kostragruppe 05 drift Elevtall Lønnsutgifter til skolen siste fem år 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 Lønnsutgifter per elev Kostragruppe 05 lønn Elevtall

117

118

119

120

121