RKBU Nord - Rapport

Transkript

1

2 2 RKBU Nord - Rapport

3 RKBU Nord - Rapport Tittel Implementering av behandlingsmodellen MultifunC Implementeringsprosessen på 6 barnevernsinstitusjoner i Norge Prosjektleder Sturla Fossum Forfattere Sturla Fossum og Carl Ivar Holmen Oppdragsgiver Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet(bld) Elektronisk arkivkode Antall sider 37 ISBN Dato Sammendrag Implementeringen av behandlingsmodellen på 6 barnevernsinstitusjoner ble fulgt ved repeterte besøk på de aktuelle institusjonene og ved å invitere personalet på disse institusjonene til å svare på et spørreskjema om deres opplevelse av implementeringen av behandlingsmodellen MultifunC. Behandlingsinstitusjonene som var involverte i studien var Bergen Ungdomssenter, Kringsjå Ungdomssenter, Sandefjord Ungdomssenter, Stjørdal Ungdomssenter, Tromsø Ungdomssenter og Ås Ungdomssenter. Behandlingsmodellen ble vellykket implementert på 5 av disse med god behandlingsintegritet ved avslutningen av studien. Ved den siste institusjonen, Kringsjå Ungdomssenter, ble MultifunC avdelingen besluttet lagt ned ved tidspunktet for avslutningen av implementeringsstudien. Behandlingsmodellen MultifunC ivaretar prinsippene for evidensbasert institusjonsbehandling på en meget god måte. Sentrale forhold og utfordringer ved implementering av MultifunC i barnevernsinstitusjoner drøftes. RKBU Nord - Rapport

4 forord Forskningen om behandlingsmodellen MultifunC er finansiert av midler fra Barne,- likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD). Opprinnelig var oppdraget gitt Atferdssenteret - Unirand, men ble ved årsskiftet overført til Regionssenteret for Barn og Unges Psykiske helse (RBUP) (nå Regionalt kunnskapssenter for barn og unge Nord, RKBU) ved Universitetet i Tromsø (UiT). Forskningsansvarlig for studien har i hele denne tiden vært forsker Sturla Fossum ved RBUP, UiT. Implementeringsstudien har strukket seg fra og med våren 2006 til og med sommeren Forskningen om MultifunC, både forskningen vedrørende implementeringen av modellen og den påbegynte effektstudien, har vært et samarbeidsprosjekt med flere. Programutvikleren Tore Andreassen har vært delaktig i planleggingen av begge studiene. Likeledes var forskerne Kerstin Södewrholm-Carplan og Malin Hultmann ved Institutet för Metodutveckling (IMS) ved Socialstyrelsen i Sverige (SIS) sterkt delaktig i utarbeidelsen av designet på studien. Videre var professor Terje Ogden ved Atferdssenteret delaktig i utformingen og planleggingen av begge studiene. Flere forskningsmedarbeidere har deltatt i studien. Bård Bugge, Tore Bloch og Eyvind Elgesem har alle vært involvert i studien som forskningsmedarbeidere og gjennomført institusjonsbesøk og de har slik kommet med uunnværlige bidrag til evalueringen av implementeringen av MultifunC. Videre har lederne og personalet ved de 6 MultifunC institusjonene stilt velvillig opp og skaffet til veie den nødvendige informasjonen som har vært påkrevet for gjennomføringen av studien. Videre har flere ungdommer også velvillig delt sine erfaringer med oss og gitt oss innsikt i deres opplevelse av å oppholde seg på en MultifunC institusjon. 4 RKBU Nord - Rapport

5 innholdsfortegnelse Forord 4 Innholdsfortegnelse 5 Innledning 6 Behandlingsmodellen MultifunC 7 Metode 10 Institusjonsbesøk 10 Spørreskjema til personalet 10 Correctional Program Assessment Inventory 11 Resultat 12 SVQ 12 Personalets vurderinger 17 Diskusjon 19 Begrensninger 22 Konklusjoner 22 Takk 22 Referanser 23 Appendix A 25 Appendix B 35 RKBU Nord - Rapport

6 innledning Om lag 20 % av barn og unge som ble henvist til Psykisk helsevern for barn og unge (BUP) i 2008, var atferdsproblemer den viktigste henvisningsgrunnen (Andersson, 2009). Dette gjør atferdsproblemer, sammen med tristhet/depresjon, til den vanligste årsaken for henvisning til BUP. I tillegg til å være et høyfrekvent problem, er atferdsproblemer et relativt stabilt fenomen (se Nock, Kazdin, Hiripin, & Kessler, 2006 & 2007). Forskningen til Nock og kollegene har vist at opptil 10 % av barna som debuterer med atferdsproblemer enten i barndom eller i ungdommen står i fare for å utvikle vedvarende vansker til voksen alder. På bakgrunn av dette er behovet for virksomme behandlingstiltak for disse barna og ungdommene åpenbar. I 1997 arrangerte Norges Forskningsråd en ekspertkonferanse for å finne frem til effektive behandlingstiltak som kunne etableres i Norge og også være gjenstand for systematiske evalueringer (Norges Forskningsråd, 1997). Felles for anbefalingene fra forskningsrådet var at tiltakene som ble anbefalt alle var polikliniske og hjemmebaserte. Blant programmene som ble anbefalt prøvd ut i Norge var De utrolige årene (DUÅ) og Parent management training Oregon (PMTO). Begge disse tiltakene har også vært gjenstand for systematiske evalueringer i Norge med lovende resultater (Larsson et al., 2009; Ogden & Hagen, 2008). Likeledes ble behandlingstiltaket Multi Systemisk Terapi (MST) som retter seg mot ungdommer også evaluert i en randomisert studie (Ogden & Halliday-Boykins, 2004). Funnene i denne studien viste at behandlingseffektene hovedsakelig var i favør av MST behandlingen når denne behandlingen ble sammenlignet med ordinære behandlingsstrategier for denne målgruppen inklusive at MST gruppen i større grad hadde tilhold i hjemmet ved avslutningen av studien. Tross at behandlingsresultatene for de polikliniske behandlingstiltakene er lovende, er det fortsatt en betydelig andel at disse barn og ungdommene som ikke nyttiggjør seg disse tiltakene i like stor grad (se for eksempel Fossum, Drugli, Handegård, & Mørch, 2010; Ogden & Halliday-Boykins, 2004). I studien der behandlingseffektene av MST ble vurdert i Norge, fant man at MST behandlingen førte til redusert sjanse for at ungdommen ble plassert utenfor hjemmet, var nesten 10 % av ungdommene plassert utenfor hjemmet i MST gruppen ved avsluttet behandling (Ogden & Halliday-Boykins, 2004). En longitudinell studie som fulgte opp ungdom med alvorlige atferdsvansker når de var 30-åringer viste at nesten 20% av disse var kriminelle og hadde rusrelaterte problemer og at nesten 13 % var døde i ung alder (Helgeland, 2001). På bakgrunn av dette synes det åpenbart at det er viktig å utvikle tilpassede behandlingsinnsatser som retter seg mot det enkelte barn og den unges spesifike behov, og for noen vil dette være plassering på barnevernsinstitusjon (Storå, Bunkholdt, & Larsen, 2010). I en undersøkelse som fulgte opp 27 ungdommer som var behandlet på barnevernsinstitusjoner i Sør-Trøndelag, konkluderte man med at behandlingsutfallene ikke var gunstige (Tjelflaat, Hyrve, & Solhaug, 2004). På bakgrunn av dette og det faktum at ingen polikliniske behandlingsprogrammer kan hjelpe alle, kunnskap om utfallet for barnevernsklienter (Clausen & Kristoffersen, 2008) og utfall av institusjonsbehandling generelt og et ønske om å styrke behandlingskjeden på barnevernsinstitusjonene for denne gruppen, fikk Tore Andreassen i oppgave om å utvikle et behandlingstiltak for ungdom med alvorlige utageringsproblematikk samt bekymringsfull atferd i forhold til diverse rusmidler på offentlige barnevernsinstitusjoner av Barne,- likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD, da Barne og 6 RKBU Nord - Rapport

7 Familiedepartementet) som en videreføring av systematiseringen av behandlingstiltak på institusjon for denne gruppen (Andreassen, 2003). På bakgrunn av denne gjennomgangen av forskningen utviklet Andreassen (2005) en omfattende behandlingsforløp for ungdommer med alvorlige atferdsproblemer og bekymringsfull atferd i forhold til rusmidler på institusjon og i ungdommens nærmiljø. Det ble opprettet en MultifunC institusjon i hver region: Tromsø Ungdomssenter i region nord, Stjørdal Ungdomssenter i region midt, Bergen Ungdomssenter i region vest, Sandefjord Ungdomssenter i region sør, og Ås Ungdomssenter i region øst. Det ble også opprettet en institusjon i Oslo, Kringsjp Ungdomssenter. En viktig grunn for at man anbefaler polikliniske behandlingstiltak er at forskning har vist at institusjonsbehandling innebærer en fare for overføring og smitte (såkalt iatrogenetiske effekter) av atferdsproblemene mellom ungdommene (Dishion, McCord, & Poulin, 1999). Kort fortalt, innebærer det å samle ungdommene med atferdsproblemer i grupper eller på institusjoner en fare for at dette kan bli en læringsarena for faktisk å utvikle ytterligere og mer alvorlige atferdsproblemer for noen av disse barna/ ungdommene. Dette er alvorlige utfordringer og viktig å ta høyde for når man utvikler behandlingsprogrammer for denne gruppen både i grupper, men kanskje særlig for institusjonsbehandling, dog kan disse forholdene motvirkes (Handwerk, Field, & Friman, 2001). En omfattende norsk litteratur gjennomgang av studier av effektive behandlingstiltak for ungdommer på institusjoner var en ytterligere bekreftelse på dette (Andreassen, 2003). I fortsettelsen vil vi kort få presentere noen av kjernekomponentene i denne behandlingsmodellen - MultifunC. MultifunC er et behandlingstiltak for ungdom med alvorlige atferdsvansker. Behandlingsmodellen som benyttes er et resultat av Norsk-Svensk samarbeid omkring forskning og utvikling av institusjonstiltak for ungdom med alvorlige atferdsvansker. Behandlingsmodellen MultifunC MultifunC er rettet mot ungdom mellom år med alvorlige atferdsvansker ( 4-24 og 4-26 ihht Lov om barneverntjenester) som ikke kan nyttiggjøre seg hjemmebaserte tiltak, og som viser problemer innen flere områder (atferd, skole, relasjoner til jevnaldrende og familie). Institusjonene var planlagt med to avdelinger med behandlingsplasser for 6-8 ungdommer, men ikke alle institusjonene ble startet opp med to avdelinger (og i forhold til Kringsjå Ungdomssenter var det heller ikke intensjonen å etablere en avdeling nummer to). MultifunC er en behandlingsmodell som er basert på en økologisk forståelse av atferdsproblemer og der man jobber med familie baserte behandlingstiltak og kognitiv atferdsterapi. Behandlingen er organisert i en fase med behandling på institusjonen som varer ca 6 måneder og en periode der behandlingstiltakene foregår i hjem og nærmiljøet til ungdommen med en varighet på ca 5-6 måneder. Behandlingstiltakene fokuserer på alle de viktigste arenaene for ungdommens fungering, som ungdommen selv, familien, venne-relasjoner, skole, arbeid, og fritid. Mens ungdommen er på institusjonen er det et fokus på å styrke ungdommens sosiale ferdigheter, redusere rusrelatert og kriminell atferd, påbegynne og styrke positive RKBU Nord - Rapport

8 venne-relasjoner, og styrke fungering på skolen osv. Det utvikles en detaljert og spesifikk individuell behandlingsplan for hver enkelt ungdom som tar utgangspunkt i den overordnede behandlingsplanen for atferden man ønsker å endre. Både mens ungdommen befinner seg fysisk på institusjonen og når han/ hun er i hjemmet/ nærmiljøet arbeider familieteamet ved MultifunC institusjonene målrettet i forhold til foreldre/ andre omsorgspersoner. De ulike teamene på institusjonen jobber målrettet med behandlingsplanene for ungdommene og det gjøres jevnlige kartlegginger av ungdommens progresjon og atferdsendring. Utredningsteamene gjør slike kartlegginger og besitter høy faglig kompetanse. Teamet gjennomfører altså utredning av hver enkelt ungdoms behandlingsbehov relatert til atferdsvanskene. For å motivere ungdommene til deltagelse i behandlingen, i aktiviteter underveis (trening i sosiale ferdigheter, skole, daglige rutiner, osv.), og atferdsforandring generelt benyttes prinsipper fra Motiverende Intervju. Prinsippene fra denne tilnærmingen er hensiktsmessig for å unngå motstand og for å oppnå egne refleksjoner om ulike problemstillinger. Samtlige i personalet har slik opplæring. Miljøteamet har ansvar for den daglige tilretteleggingen av behandlingsmiljøet på institusjonen, gjennomføringen av behandlingsplaner i tiden ungdommen er ved institusjonen, og det målrettede behandlingsarbeid som handler om atferdsforandring, holdningsforandring, ferdighetstrening, fritidsaktiviteter og kontakt med samfunnet utenfor institusjonen. I behandlingsmodellen benyttes flere kognitive atferdsteraputiske tiltak som ART behandling (Aggression Replacement Training; Goldstein & Glick, 1994) og tegnøkonomi (contingency management) for å redusere antisosial atferd og styrke ungdommen i å utvikle adekvat kompetanse. Det pedagogiske teamet har ansvar for pedagogisk kartlegging, å bidra til eventuell tilrettelegging av undervisningstilbudet til ungdommene, og står for samarbeidet med den lokale skolen eller annet når dette er aktuelt. Teamet har også ansvar for å overføre nødvendig informasjon til den aktuelle instansen etter utflytting fra institusjonen. Familie- og oppfølgingsteam har ansvar for det foreldrerettede arbeidet mens ungdommen er på institusjonen og for oppfølging av familien etter at ungdommen har flyttet ut fra institusjonen. Dette arbeidet innebærer at foreldrene/ foresatte involveres i beslutninger, opplæring og trening av foreldre mens ungdommene er på institusjonen, og støtte gjennom jevnlig kontakt med foreldre etter at ungdommen er flyttet hjem igjen. Familie teamet ved MultifunC institusjonene benytter elementer fra MST behandling (Henggeler et al, 1992) og PMT behandling (Parent Management Training; Forgatch, 1991) i arbeidet med ungdommens foreldre/ foresatte. Dette fokuseres det på allerede fra oppstart av institusjonsoppholdet for å øke sjansen for at ungdommen skal lykkes med å opprettholde sitt endrede atferdsmønster både ved endt institusjonsopphold og ettervernsfase. Det er utviklet manualer for de aktuelle teamene av program utvikleren (Andreassen, 2005a; 2005b; 2005c; 2005d; 2005e) og målet med dette er å utvikle et omfattende og helhetlig behandlingsopplegg rettet den enkelte ungdoms risikofaktorer, risikofaktorer i dennes omgivelser og i samspillet mellom disse (Andreassen, 2005). 8 RKBU Nord - Rapport

9 Som tidligere nevnt er det en fare for såkalte iatrogeniske effekter (Dishion et al., 1999) i MultifunC behandlingen i og med at man samler en gruppe ungdommer antisosiale ungdommer på den samme behandlingsinstitusjonen. Men i henhold til behandlingsmanualene som er utviklet for MultifunC behandlingen (Andreassen, 2005a) gjør man aktive grep for å unngå gruppeaktiviteter uten voksenstyring og individuelle behandlingsplaner er utviklet for hver enkelt ungdom for å kunne skille ungdommene fra hverandre mens de befinner seg på institusjonen. RKBU Nord - Rapport

10 metode Institusjonsbesøk En forskningsmedarbeider avla den aktuelle barnevernsinstitusjonen et besøk. Opprinnelig var planen at institusjonsbesøket skulle finne sted hver 4de måned. På grunn av uheldige omstendigheter og flere personalendringer i forskningsgruppen lot dette seg ikke gjennomføre som opprinnelig planlagt. Det ble gjennomført til sammen 6 besøk på hver institusjon og perioden mellom hvert besøk var hovedsakelig 6-7 måneder. Hensikten med besøket var å kartlegge om sentrale forhold ved behandlingsmodellen MultifunC var implementert. For å gjøre dette ble et opprinnelig amerikansk instrument oversatt og tilpasset for dette. Instrumentet, Site Visit Questionnaire (SVQ), ble utviklet i nært samarbeid mellom forskere (Kerstin Söderholm-Carplan, Malin Hultman og Sturla Fossum) og programutvikleren (Tore Andreassen) (Carplan, Hultman, Andreassen, & Fossum, 2006a). Dette skjemaet kartlegger kjernekomponenter ved behandlingsmodellen, samarbeid med eksterne partnere, utvikling av behandlingsplaner, behandlingsarbeidet på institusjonene og i ettervernsfasen (se også appendix A). SVQ ble gjennomført som et intervju med institusjonsleder samt lederne for de forskjellige teamene som respondenter. I noen tilfeller deltok også flere teammedlemmer for å gi utfyllende informasjon ift behandlingsplaner, samt administrative spørsmål. Forskningsmedarbeideren gjennomgikk overordnede og spesifikke behandlingsplaner for alle ungdommene som var på institusjonen ved besøket. Ved de fleste besøk fikk også forskingsmedarbeideren anledning til å snakke direkte med ungdommene. Det ble utviklet en protokoll for hvordan institusjonsbesøkene og vurderingene skulle foretas (Carplan, 2006). Skåringer av Youth Level of Services (YLS) (Flores, Ill, & Latessa, 2003) ble gjennomgått og det ble foretatt en visuell inspeksjon av institusjonen samt uformelle samtaler med andre ansatte på de forskjellige teamene for å gi et helhetlig inntrykk av implementeringskvaliteten ved de respektive institusjonene. Spørreskjema til personalet For å kartlegge personalets opplevelse av etableringen av MultifunC, ble det utviklet et spørreskjema i nært samarbeid mellom forskerne og programutvikleren (Carplan, Hultman, Andreassen, & Fossum, 2006b). Dette skjemaet består av 14 spørsmål og underspørsmål. Personalet bes svare på en 5 punkts likert skala: 1 = slett ikke bra, 2 = mindre bra, 3 = bra og 4 = meget bra og en skåre 9 = vet ikke. Temaene som personalet bes gi tilbakemeldinger på innbefatter blant annet: Hvordan oppleves støtten for behandlingsmodellen MultifunC? Hvordan fungerer denne institusjonen? Hvordan vurderer du MultifunC i forhold til? Hvordan vurderer du personalgruppens innsats i forhold til? Har du deltatt i den innledende utdanningen/ treningen? Hvordan opplevde du denne utdanningen/ treningen? Synes du at du har fått tilstrekkelig utdanning/ trening for å kunne utføre dine arbeidsoppgaver? Hvordan opplever du den interne støtten for å kunne utføre dine arbeidsoppgaver? Hvordan opplever du den eksterne støtten for å kunne utføre dine arbeidsoppgaver? 10 RKBU Nord - Rapport

11 Føler du at du trenger mer støtte/ veiledning for å utføre dine arbeidsoppgaver? Spørreskjemaet ligger vedlagt - se appendix B. Spørreskjemaene ble sendt til personalet i etterkant av institusjonsbesøkene med en invitasjon til personalet om å returnere dette i en ferdigfrankert konvolutt. Hver enkelt utfyller hadde en egen konvolutt for å returnere sine svar. Correctional Program Assessment Inventory (CPAI) I forbindelse med hvert tredje besøk ved noen av institusjonene, totalt 12 besøk, ble også vurderinger ved hjelp av Correctional Program Assessment Inventory (CPAI) som er utviklet av Gendrau og Andrews (2001). Hensikten med dette instrumentet var å kartlegge om behandlingen på MultifunC institusjonene ble gitt i henhold til kriteriene for evidensbasert praksis for behandling av ungdommer på institusjon. CPAI består av ni deler og totalt 122 spørsmål skal besvares på en skala som er dikotom og har svar alternativene ja/ nei/ ikke aktuelt. I denne studien rapporteres kun G-delen fra CPAI. Denne delen av CPAI som totalt består av 23 spørsmål kartlegger kjernekomponentene for evidensbasert praksis for institusjonsbehandling. Temaene som berøres er blant annet om behandlingsmodellen benytter seg av prinsippene for modellæring, hensiktsmessig bruk av belønning, effektive forsterkere, at personalet tar avstand fra uønsket atferd på en hensiktsmessig måte med mer. I og med at behandlingsmodellen vurderes som et helhetlig behandlingstiltak, ble både strukturerte og mer ustrukturerte situasjoner ble observert. Dette ble gjort etter samråding med opphavsmiljøet for CPAI. Med et helhetlig behandlingstiltak menes at behandlingen faktisk gjennomføres i strukturerte ART-sesjoner (Aggression Replacement Training) og i mer ustrukturerte situasjoner som måltid og annet. Prosedyre I beregninger av SVQ verdier og personalets vurderinger, ble gjennomsnittsskårer beregnet, med unntak av to items i SVQ (teamorganisering og målgruppe) som er enkelt tema. Skåren 4 som innebærer at man har en påbegynt etablering av det aktuelle temaet, men ikke har lyktes med dette ble transformert til en skåre lik 0 i arbeidet med denne rapporten for å kunne beregne gjennomsnittsskårer. En skåre lik 2 eller mer på SVQ ble vurdert som oppnådd og det ble stilt som et krav for at institusjonen skulle delta i evalueringen av MultifunC at institusjonen ble vurdert å ha oppfylt en skåre lik 2 eller bedre for 80 % av temaene som vurderes ved SVQ (Carplan, 2006). I forhold til beregningene av gjennomsnittsskårene fra personalet ble skårer på 9 = vet ikke utelatt fra analysene. RKBU Nord - Rapport

12 resultater Site Visit Questionnaire (SVQ) Ved tidspunkt 6, ved avslutningen for implementeringsstudien hadde alle institusjonene med unntak av Kringsjå Ungdomssenter en skåre lik 2 eller bedre på minst 80 % av temaene som vurderes ved SVQ. Dette vil si at de fem institusjonene Ås Ungdomssenter, Sandefjord Ungdomssenter, Stjørdal Ungdomssenter, Bergen Ungdomssenter og Tromsø Ungdomssenter oppfyller kriteriene for deltagelse i effektevalueringen av MultifunC. I forhold til Kringsjå Ungdomssenter var det fattet en beslutning om å legge ned avdelingen som et MultifunC tiltak rett i etterkant av at det siste besøket var gjennomført. Vurderingene fra institusjonsbesøkene på Bergen Ungdomssenter kan sees i tabell 1. Vurdering av implementeringen av behandlingsmodellen MultifunC på Bergen Ungdomssenter gjort ved SVQ. Tabell 1: Besøk SVQ: etablert kontakt med sam.arb 1,1 1,0 1,2 1,8 2,6 2,8 kompetansekrav personalet 2,0 2,0 2,0 2,0 2,4 2,8 Personalopplæring 1,8 1,6 2,0 2,0 2,8 2,4 teamorganisering a målgruppe a prog.komp utredning 1,0 0,9 1,9 1,7 2,0 3,0 prog.komp behandling 0,9 1,1 1,4 1,8 1,9 2,6 prog.komp - autonomi og kontroll 1,0 1,1 2,0 1,6 1,6 2,8 prog.komp familiearbeidet 1,0 1,0 1,5 1,4 2,0 2,6 prog.komp - utskrivning og oppfølging 0,3 0,6 1,4 1,8 2,1 2,4 Note! SVQ = Site visit questionnaire, tallene som presenteres er gjennomsnittsskårer. prog.komp = program komponent Grunnet få skjema fra Bergen Ungdomssenter presenteres ikke verdier fra personalets vurderinger. 12 RKBU Nord - Rapport

13 Institusjonsbesøkene av forskningsmedarbeider ved Bergen Ungdomssenter ble gjennomført i tiden sommeren 2007 til sommeren Dessverre mottok vi få besvarelser fra personalet på personalskjemaet fra Bergen Ungdomssenter så disse besvarelsene er ikke inkludert i tabell 1 for å ivareta krav til konfidensialitet (se også nedenfor under Personalets vurderinger). Vurderingene fra institusjonsbesøkene gjort ved SVQ på Kringsjå Ungdomssenter og personalets vurderinger kan sees i tabell 2. Institusjonsbesøkene av forskningsmedarbeider ved Kringsjå Ungdomssenter ble gjennomført i tiden fra våren 2007 til våren Tabell 2: Besøk SVQ: etablert kontakt med sam.arb 0,4 0,3 0,3 0,7 0,6 1,1 kompetansekrav personalet 2,0 1,0 1,4 1,4 2,0 2,4 Personalopplæring 2,0 1,4 1,6 1,4 2,0 1,8 teamorganisering a målgruppe a prog.komp utredning 0,9 0,0 0,3 0,9 2,0 3,0 prog.komp behandling 0,9 0,0 0,6 0,8 1,8 2,1 prog.komp - autonomi og kontroll 0,9 0,0 0,3 0,7 1,9 1,9 prog.komp familiearbeidet 1,0 0,0 0,6 1,0 1,4 1,6 prog.komp - utskrivning og oppfølging 0,0 0,8 0,4 0,3 0,3 1,5 Personalets vurderinger støtte for MultifunC blant personalet 3,1 3,4 3,3 3,3 3,2 - ledelse og faglig ledelse 2,1 1,8 3,3 2,7 2,3 - stabilitet i organisasjonen 2,2 1,7 2,6 2,4 1,7 - kommunikasjon mellom teamene 2,6 2,4 2,8 2,9 2,3 - kvalitet på MultifunC behandling 3,0 2,9 3,2 3,4 3,0 - gjennomførbarhet på behandlingen 2,2 2,6 3,1 2,8 2,4 - tilstrekkelig kunnskap om MultifunC 3,1 3,9 3,2 3,0 3,3 - intern støtte for gjennomførbarhet 2,9 2,3 3,2 2,7 3,0 - ekstern støtte for gjennomførbarhet 3,3 2,4 3,2 3,3 2,4 - Note! SVQ = Site visit questionnaire, tallene som presenteres er gjennomsnittsskårer prog.komp = program komponent Personalets vurderinger = spørreskjemaer utsendt i personalgruppen, 1 = besøk 1, 2 = besøk 2 osv RKBU Nord - Rapport

14 Vurderingene fra institusjonsbesøkene gjort ved SVQ og personalets vurderinger på Sandefjord Ungdomssenter kan sees i tabell 3. Institusjonsbesøkene av forskningsmedarbeider ved Sandefjord Ungdomssenter fant sted i tiden fra våren 2006 til Tabell 3: Besøk SVQ: etablert kontakt med sam.arb 1,8 1,2 1,6 2,0 2,2 2,0 kompetansekrav personalet 1,8 2,0 2,2 2,6 2,2 2,2 Personalopplæring 1,8 1,8 2,0 2,0 2,0 2,0 teamorganisering a målgruppe a prog.komp utredning 1,4 1,9 2,4 2,7 2,3 2,0 prog.komp behandling 1,6 1,8 1,6 2,1 2,3 2,0 prog.komp - autonomi og kontroll 1,7 2,0 1,9 2,0 2,0 2,0 prog.komp familiearbeidet 1,6 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 prog.komp - utskrivning og oppfølging 1,0 1,8 1,3 1,5 2,0 2,0 Personalets vurderinger støtte for MultifunC blant personalet 3,5 3,6 3,5 3,9 3,9 3,9 ledelse og faglig ledelse 3,0 3,2 3,2 3,5 3,7 3,6 stabilitet i organisasjonen 2,6 1,8 2,7 3,1 3,3 3,2 kommunikasjon mellom teamene 3,1 2,5 3,0 3,1 3,5 3,4 kvalitet på MultifunC behandling 3,3 3,4 3,5 3,6 3,9 3,7 gjennomførbarhet på behandlingen 2,9 2,9 3,0 3,2 3,5 3,4 tilstrekkelig kunnskap om MultifunC 3,2 2,8 2,9 3,3 3,3 3,5 intern støtte for gjennomførbarhet 3,4 2,8 3,5 3,4 3,6 3,6 ekstern støtte for gjennomførbarhet 3,4 2,9 3,1 3,4 3,8 3,5 Note! SVQ = Site visit questionnaire, tallene som presenteres er gjennomsnittsskårer prog.komp = program komponent Personalets vurderinger = spørreskjemaer utsendt i personalgruppen. 1 = besøk 1, 2 = besøk 2 osv 14 RKBU Nord - Rapport

15 Vurderingene fra institusjonsbesøkene på Stjørdal Ungdomssenter kan sees i tabell 4. Institusjonsbesøkene av forskningsmedarbeider ved Stjørdal Ungdomssenter fant sted i tiden fra våren 2006 til Tabell 4: Besøk SVQ: etablert kontakt med sam.arb 1,2 1,7 1,9 2,0 2,2 2,2 kompetansekrav personalet 2,0 2,6 2,2 2,4 2,0 2,0 personalopplæring 1,8 3,0 2,0 2,0 2,0 2,0 teamorganisering a målgruppe a prog.komp - utredning 1,1 2,3 2,2 2,1 2,0 2,0 prog.komp - behandling 1,2 2,3 2,7 2,4 2,3 2,1 prog.komp - autonomi og kontroll 2,0 2,4 2,0 2,1 2,0 2,0 prog.komp - familiearbeidet 1,8 2,0 2,6 3,0 2,0 2,0 prog.komp - utskrivning og oppfølging 1,0 1,6 2,9 2,5 1,8 2,0 Personalets vurderinger støtte for MultifunC blant personalet 3,6 3,6 3,8 3,4 4,0 4,0 ledelse og faglig ledelse 3,4 3,5 3,5 3,0 3,7 3,5 stabilitet i organisasjonen 2,5 2,9 2,9 2,4 3,1 2,8 kommunikasjon mellom teamene 2,9 2,7 2,9 2,9 3,3 3,4 kvalitet på MultifunC behandling 3,2 3,4 3,5 3,5 3,7 3,7 gjennomførbarhet på behandlingen 3,1 3,3 3,4 2,9 3,4 3,7 tilstrekkelig kunnskap om MultifunC 3,2 3,2 3,3 2,9 3,4 3,6 intern støtte for gjennomførbarhet 3,1 3,4 3,5 2,9 3,6 3,6 ekstern støtte for gjennomførbarhet 3,1 3,4 3,5 3,2 3,3 3,6 Note! SVQ = Site visit questionnaire, tallene som presenteres er gjennomsnittsskårer prog.komp = program komponent Personalets vurderinger = spørreskjemaer utsendt i personalgruppen, 1 = besøk 1, 2 = besøk 2 osv Vurderingene fra institusjonsbesøkene gjort ved SVQ på Tromsø Ungdomssenter og personalets vurderinger kan sees i tabell 5. Institusjonsbesøkene av forskningsmedarbeider ved Tromsø Ungdomssenter ble gjennomført i tiden fra våren 2007 til sommeren RKBU Nord - Rapport

16 Tabell 5: Besøk SVQ: etablert kontakt med sam.arb 1,9 1,9 1,2 1,9 2,5 2,9 kompetansekrav personalet 2,2 2,4 2,0 2,2 2,6 2,8 personalopplæring 1,8 2,4 2,0 2,2 2,2 3,0 teamorganisering a målgruppe a prog.komp - utredning 1,9 2,0 2,0 1,9 1,8 2,9 prog.komp - behandling 2,0 1,9 1,4 1,7 2,6 3,0 prog.komp - autonomi og kontroll 2,2 2,6 2,0 2,0 3,0 2,9 prog.komp - familiearbeidet 2,0 2,2 2,0 2,0 2,0 2,8 prog.komp - utskrivning og oppfølging 1,3 1,5 1,0 1,6 2,2 2,9 Personalets vurderinger støtte for MultifunC blant personalet 3,3 3,1 3,4 3,5 3,4 3,6 ledelse og faglig ledelse 3,2 3,0 3,2 2,8 2,9 3,3 stabilitet i organisasjonen 2,9 2,9 2,7 2,7 2,3 2,4 kommunikasjon mellom teamene 2,4 2,4 2,5 2,2 2,4 2,6 kvalitet på MultifunC behandling 3,7 3,4 3,5 3,6 3,4 3,6 gjennomførbarhet på behandlingen 3,3 3,1 2,9 2,8 3,1 3,3 tilstrekkelig kunnskap om MultifunC 2,9 2,8 2,8 2,7 2,6 3,1 intern støtte for gjennomførbarhet 3,3 2,9 2,9 2,5 3,1 3,3 ekstern støtte for gjennomførbarhet 2,8 2,7 3,0 3,0 2,8 2,7 Note! SVQ = Site visit questionnaire, tallene som presenteres er gjennomsnittsskårer prog.komp = program komponent Personalets vurderinger = spørreskjemaer utsendt i personalgruppen, 1 = besøk 1, 2 = besøk 2 osv Vurderingene fra institusjonsbesøkene gjort ved SVQ på Ås Ungdomssenter og personalets vurderinger kan sees i tabell 6. Institusjonsbesøkene av forskningsmedarbeider ved Ås Ungdomssenter fant sted i tiden fra våren 2006 til RKBU Nord - Rapport

17 Tabell 6: Besøk SVQ: etablert kontakt med sam.arb 1,3 1,4 1,6 1,9 1,6 2,2 kompetansekrav personalet 1,6 1,8 2,2 2,0 2,8 2,0 personalopplæring 1,6 1,8 2,6 2,2 2,6 2,0 teamorganisering a målgruppe a prog.komp - utredning 1,8 2,0 1,8 1,9 1,9 2,0 prog.komp - behandling 1,6 1,9 2,0 2,1 2,2 2,2 prog.komp - autonomi og kontroll 1,9 2,0 1,9 2,1 2,4 2,0 prog.komp - familiearbeidet 1,4 1,6 2,6 2,2 2,6 2,2 prog.komp - utskrivning og oppfølging 1,2 1,6 1,9 2,0 2,3 2,0 Personalets vurderinger støtte for MultifunC blant personalet - 3,4 3,8 3,7 3,3 3,5 ledelse og faglig ledelse - 2,8 3,1 3,0 3,2 3,1 stabilitet i organisasjonen - 2,5 2,7 2,6 2,6 2,6 kommunikasjon mellom teamene - 2,6 2,7 2,9 2,9 2,7 kvalitet på MultifunC behandling - 3,4 3,6 3,1 3,6 3,5 gjennomførbarhet på behandlingen - 2,7 3,2 2,7 3,1 3,2 tilstrekkelig kunnskap om MultifunC - 3,1 3,1 3,0 3,0 3,1 intern støtte for gjennomførbarhet - 2,9 2,9 3,1 2,6 2,9 ekstern støtte for gjennomførbarhet - 2,7 3,0 2,8 3,3 3,1 Note! SVQ = Site visit questionnaire, tallene som presenteres er gjennomsnittsskårer prog.komp = program komponent Personalets vurderinger = spørreskjemaer utsendt i personalgruppen, 1 = besøk 1, 2 = besøk 2 osv Personalets vurderinger Total mottok vi 463 skjemaer, og kjønnsfordelingen viste at 261 av skjemaene (56,4 %) var utfylt av kvinner, 196 (41,6 %) av menn og 7 (1,5 %) skjemaer manglet denne informasjonen. I forhold til fordelingen på de 6 tidspunktene, mottok vi totalt 50 skjema på tidspunkt 1 (10,8 %), 91 på tidspunkt 2 (19,7 %), 84 på tidspunkt 3 (18,1 %), 79 på tidspunkt 4 (17,1 %), 82 på tidspunkt 5 (17,5 %) og 77 på tidspunkt 6 (16,6 %). Svarene fra de 6 ulike institusjonene viste at vi mottok 26 skjema fra Bergen Ungdomssenter (5,6 %), 64 fra Kringsjå Ungdomssenter (13,8 %), 93 fra Sandefjord Ungdomssenter (20,1 %), fra 134 Stjørdal Ungdomssenter (28,9 %), fra 81 Tromsø Ungdomssenter (17,5 %) og totalt 65 fra Ås Ungdomssenter (14,0 %). RKBU Nord - Rapport

18 Utdanningen av personalgruppen i behandlingsmodellen viste at på tidspunkt 1 hadde 3 av 50 (6 %) ikke gjennomført grunntreningen i MultifunC, mens tilsvarende fordeling på de øvrige tidspunktene viste at på tid 2 hadde 12 av 91 (13,2 %), på tid 3 hadde 14 av 84 (16,7 %), på tid 4 hadde 9 av 78 (11,5 %), på tid 5 hadde 14 av 81 (17,3 %) mens på tidspunkt 6 hadde 10 av 77 (13 %) ikke gjennomført denne grunntreningen. Det var ingen forskjeller mellom respondentene og fordelingen på de ulike institusjonene av deltagelse i grunntreningen og ingen i personalet som hadde jobbet i mer enn seks måneder rapporterte å ikke ha tatt noen del i denne grunntreningen. I forhold til om personalet syntes at de hadde fått tilstrekkelig utdanning i MultifunC behandlingen rapporterte 20 av 50 (40 %) på tidspunkt 1 at den treningen de hadde fått ikke var tilstrekkelig, på tidspunkt 2 var rapporterte 29 av 90 (32,2 %) om dette, på tid 3 rapporterte 22 av 89 (24,7 %) tilsvarende, på tidspunkt 4 rapporterte 25 av 76 (32,9 %) om dette, på tid 5 var fordelingen 20 av 81 (24,7 %) og på tidspunkt 6 rapporterte 17 av 74 (23,0 %) om ikke tilstrekkelig utdanning. Denne fordelingen var ikke signifikant på et signifikansnivå lik 0,05 eller bedre (χ 2 = 18,9). Det var ingen kjønnsforskjeller i forhold til personalets vurderinger om treningen var 15 tilstrekkelig. Blant ønskene som gikk igjen i tilbakemeldingene fra personalet som de ønsket mer trening i de første fasene av studien var trening i de spesifikke metodene som inngår i MultifunC som Aggression Replacement Training (ART), Parent Management Training Oregon (PMTO). Motiverende intervju (MI) og Terapeutisk Mestring av Vold (TMV). Ønsket om mer kunnskap i de spesifikke metodene ble altså noe nedtonet, men andre behov ble andre behov fremhevet. På tid 5 og 6 etterspurtes for eksempel i større grad generelle oppfriskningskurs. I forhold til de i personalet som hadde svart flere ganger, hadde flere som syntes at treningen ikke var tilstrekkelig ved de første besøkene skiftet mening til at denne var tilstrekkelig nå (i alt 33 personer). Færre hadde skiftet mening om at utdanningen var tilstrekkelig til på et senere tidspunkt å mene at den ikke var det (i alt 7 personer) og like mange var konsekvente over tid i å mene at utdanningen ikke var tilstrekkelig (i alt 7 personer). I forhold til om de vil anbefale behandlingsmodellen MultifunC, hadde en betydelig andel av personalet tro på at MultifunC var en god behandlingsmodell i og med at 370 av 461 (80,3 %) mente dette. 75 (16,3 %) mente at MultifunC var en delvis egnet modell, mens 16 (3,4 %) mente MultifunC var en dårlig egnet modell for målgruppen. Fordelingen over tid viste ingen signifikante forskjeller i personalets vurderinger av modellen (χ 2 = 16,1). 10 Correctional Program Assessment Inventory (CPAI) Resultatene fra CPAI var entydige i forhold til at MultifunC er en behandlingsmodell som på en god måte ivaretar forutsetningene for evidensbasert behandling på institusjon. Kort redegjøres det for at målgruppen er synes å inneha stor risiko og være i fare for å utvikle kontinuerlige og vedvarende alvorlige problemer og at tiltaket er dokumentert påkrevet, utredningen og utviklingen av behandlingsplaner er godt ivaretatt, både strukturerte og mer ustrukturerte behandlingssituasjoner er i samsvar med god behandling i henhold til kriteriene for evidensbasert virksomhet og at organiseringen virksomhet er hensiktsmessig. Dette inntrykket fås både besøk ved tid 3 og tid 6 på de ulike institusjonene 18 RKBU Nord - Rapport

19 diskusjon MultifunC ivaretar prinsippene for evidensbasert institusjonsbehandling på en meget god måte som vurdert ved CPAI. Alle kjernekomponentene fra utvikling av behandlingsprogrammet, utredning og inklusjon av ungdommene, og til de spesifikke behandlingsinnsatsene som både gis både i strukturerte og ustrukturerte settinger imøtekommer dette. CPAI ble gjennomført etter ca ett års drift og i alle fall fra dette tidspunktet var disse prinsippene veletablerte på MultifunC institusjonene og disse elementene var også ivaretatt ved avslutningen av implementeringsstudien på alle institusjonene. Erfaringene fra denne studien viser også med all tydelighet at behandlingsmodellen MultifunC for ungdom med alvorlige atferdsproblemer og bekymringsfull rusatferd kan etableres på barnevernsinstitusjoner i Norge og med svært gode resultater også. Samtidig er det vesentlig å ta med i betraktningen at dette er en tid- og ressurskrevende prosess. Den er tidkrevende i den forstand at prosessen for å implementere komponentene i MultifunC behandlingen krever god forståelse for viktigheten av vedvarende høy programintegritet, noe som er et krevende og omfattende arbeid. Videre er det og viktig å innrømme personalet tid til å prøve å feile i anvendelsen av behandlingsprogrammet. For å kunne mestre behandlingen kreves det ikke bare mye kunnskap om et omfattende behandlingsprogram, men også erfaring med flere faser i slike behandlingsforløp. Implementeringen av behandlingsmodellen er ressurskrevende i den forstand at det er en nødvendig forutsetning for en vellykket implementering at hele personalgruppen tar del i en omfattende opplæring og at de har tilgang på aktiv veiledning både i forhold til konkrete saker, men også forhold rundt organiseringen av virksomheten i driften av virksomheten. Turnover, eller utskiftninger i personalgruppen, er et forhold som nødvendiggjør at dette. Turnover gir seg for eksempel utslag i vurderingene om personalopplæringen som ble gjort ved SVQ ved at vurderingene varierer fra besøk til besøk, noe som kan medføre at flere eller færre har tatt del i opplæringen fra besøk til besøk. I implementeringsstudien så vi to ulike forløp ved de seks institusjonene. Ved Sandefjord Ungdomssenter, Stjørdal Ungdomssenter og Ås Ungdomssenter etablerte man teamorganiseringen og man arbeidet med ungdommer innenfor den definerte målgruppen fra oppstart av institusjonene. Her lyktes man også godt med å etablere flere av de sentrale komponentene i behandlingen og disse ble videreutviklet i driften ved institusjonene. Personalet rapporterte om sterk støtte for MultifunC behandlingen i personalgruppen i hele tiden for implementeringsstudien. Likeledes rapporterte personalet om tillit til både ledelsen og den faglige ledelsen og tilfredsstillende stabilitet i personalgruppen ved disse institusjonene. Ved de tre andre institusjonene, Bergen Ungdomssenter, Kringsjå Ungdomssenter og Tromsø Ungdomssenter, syntes ikke implementeringen av modellen å forløpe like greit. Ved Kringsjå Ungdomssenter besluttet man å legge ned driften som en MultifunC institusjon (se nedenfor). Ved Bergen Ungdomssenter hadde man et sammenbrudd i driften rett i forkant av at besøk 1 skulle gjennomføres og driften som en MultifunC institusjon opphørte for en periode. Ved reoppstart var både kompetansekravene for MultifunC behandlingen og personalopplæringen tilfredsstillende, men tross dette lyktes man ikke med teamorganiseringen ved institusjonen og foreta gode målgruppevurderinger. RKBU Nord - Rapport

20 Det tok også lang tid før de ulike programkomponentene i behandlingen syntes tilfredsstillende etablert. Dessverre mottok vi få svar fra personalet, og ingen i forbindelse med de første institusjonsbesøkene, så vi har ingen kjennskap om personalets vurderinger. Ved Tromsø Ungdomssenter synes den første etableringen av modellen å ha vært vellykket, men det kan virke som om utviklingen etter dette var noe uheldig. Videre var inntrykket at man slet noe med å etablere teamorganiseringen og også personalet rapporterte om at kommunikasjonen mellom teamene i snitt varierte mellom mindre bra til bra. Samtidig var støtten for MultifunC og troen på kvalitetene ved MultifunC behandlingen stor i personalgruppen ved Tromsø Ungdomssenter. Med unntak av Kringsjå Ungdomssenter er alle institusjonene i drift som MultifunC institusjoner i dag, og disse institusjonene synes å drive MultifunC behandling med høy faglig integritet ved avslutningen av implementeringsstudien. Det er vanskelig å skulle forklare årsakene til at Kringsjå Ungdomssenter faktisk ikke lyktes med dette og trolig var det flere forhold som førte til at implementeringen av MultifunC ble svært problematisk. Ved oppstart av Kringsjå Ungdomssenter var personalet like kompetente som tilfelle syntes å være ved de andre institusjonene. Personalet gjennomgikk også tilsvarende opplæring som tilfelle var for de andre institusjonene, så dette synes heller ikke å være årsaken til vanskene med å etablere behandlingsmodellen. Personalet rapporterte også tilsvarende tro på både behandlingsmodellen, ledelsen ved institusjonen og intern og ekstern støtte for etablering som ved de andre institusjonene. Tross dette syntes det å være en rekke mangler og svakheter ved tjenestetilbudet i henhold til programkomponentene utredning, behandling, autonomi og kontroll, og familiearbeidet ved tidspunktet for det første besøket. Og dette inntrykket syntes å vedvare der de andre institusjonene opplevde større fremgang. Det var et kjent problem at institusjonen ikke fikk henvist ungdommer og som følge av dette fikk ikke personalet styrket sin erfaring med å jobbe i henhold til manualene for behandlingsmodellen. Det tok nokså lang tid før teamorganiseringen var etablert ved denne institusjonen. Likeledes var ledelsen og utskiftninger i denne et forhold som nok hadde betydning for resultatet (se også nedenfor), men dette må ikke forstås som at dette er den eneste årsaken for at implementeringen ikke lyktes. Det synes sannsynlig at flere forhold hadde betydning for dette resultatet, som ledelse, organiseringen av driften både internt på institusjonen og eksternt mellom institusjonen og dens oppdragsgivere, samarbeidet med eksterne samarbeidspartnere med mer. Ved avslutningen av implementeringsstudien hadde det vært en relativt stor fremgang i forhold til vurderingene som ble gjort ved SVQ på siste institusjonsbesøk. Sett hen til dette kan tidspunktet for nedleggelsen av Kringsjå Ungdomssenter som MultifunC institusjon vurderes som noe uheldig. Vi er av den oppfatningen at når man valgte å fortsette driften ved institusjonen som en MultifunC avdeling, så burde man kanskje ha fortsatt driften i noe tid til for å endelig å foreta en mer kvalifisert vurdering om man tilbyr et helhetlig behandlingsopplegg i tråd ned intensjonene i MultifunC. Alternativ burde man ha lagt ned driften på et tidligere tidspunkt når man ikke lyktes med å implementere modellen med tilfredsstillende programintegritet. 20 RKBU Nord - Rapport

21 Personalet ved alle MultifunC institusjonene rapporterte stor tro på behandlingsmodellen og en stor majoritet ville anbefale tiltaket til andre barnevernsinstitusjoner. Majoriteten ved Bergen Ungdomssenter og Kringsjå Ungdomssenter mente også dette, men gruppen som ikke ville anbefale MultifunC var noe større her enn tilfelle var for de andre institusjonene. Dette kan trolig ha sammenheng med at man ved begge institusjonene over lengre tid strevde med å lykkes med implementeringen av behandlingsmodellen og at dette har påvirket personalets tro på behandlingsmodellen. Ved Bergen Ungdomssenter lyktes man med implementeringen, mens man ved Kringsjå Ungdomssenter altså la ned virksomheten som en MultifunC avdeling. Dessverre mottok vi ingen personaleskjemaer fra hverken Bergen Ungdomssenter eller Kringsjå Ungdomssenter i etterkant av besøk 6, så vi kan ikke vurdere om fremgangen i det kliniske arbeidet ved disse institusjonene også hadde påvirket personalets oppfatning av behandlingsmodellen. I forhold til personalets vurderinger om den treningen/ utdanningen de har fått i MultifunC behandlingen, rapporterte de fleste at den var tilstrekkelig. Men fra besøk 2-6 mente så mange som % avpersonalet at den treningen de hadde fått ikke var tilstrekklig. Innholdet i hva de faktisk ønsket mer av var alt fra mer trening i de spesifikke behandlingstiltakene som skisseres i MultifunC behandlingen til intern opplæring og annet. Dette illustrerer også hvor ressurskrevende prosess implementeringen av en omfattende behandlingsmodell som MultifunC er og viktigheten og betydningen av støtte i denne prosessen. Dette synes å være ivaretatt i og med at en stor majoritet av de som skiftet mening om denne utdanningen var tilstrekkelig eller ikke, totalt 33 personer, mente at treningen ikke var tilstrekkelig på en tidligere fase i studien hadde skiftet mening og mente denne treningen var tilstrekkelig ivaretatt senere. Men 7 personer hadde endret mening fra å syntes at utdanningen var tilstrekkelig til å mene at den ikke var dette senere og 7 rapporterte over flere besøk at denne treningen ikke var tilfredsstillende. Sett hen til dette synes det rimelig å slå fast at den enkeltes ønske og behov for trening synes å variere i stor grad, noe som man må ta høyde for i arbeidet med å etablere denne behandlingen. Om dette faktisk har betydning for det arbeidet som legges ned til daglig i disse enhetene vet vi ikke og dette er et forhold vi heller ikke på noen måte kan besvare. MultifunC institusjonene er små og sårbare i forhold til fravær, sykdom, vakanser og annet hos nøkkelpersonell, og kanskje særlig i miljøteamene. Det er dette personalet som er særlig viktig i den daglige virksomheten ved institusjonene. Vi vil derfor anbefale at man er bevisst i forhold til dette både ved oppstart, men også i den ordinære driften av virksomheten. I forhold til om det er riktig å starte opp to MultifunC avdelinger på en institusjon samtidig eller velge å starte en avdelig først for så å starte nummer to, er det vanskelig å gi klare råd som følge av denne studien. Men det som synes nokså tydelig, er at det ikke er noen betydelige ulemper i forhold til oppstart av to avdelinger med en gang. Erfaringene fra de institusjonene man har gjort dette, har vært positive. RKBU Nord - Rapport

22 Ledelsen ved disse institusjonene har også stor betydning i driften, Ved Sandefjord Ungdomssenter, Stjørdal Ungdomssenter, Tromsø Ungdomssenter, og Ås Ungdomssenter har ledelsen ved institusjonen vært stabil under tiden for implementeringsstudien. Ved disse institusjonene rapportert personalet stor grad av tilfredshet med ledelsen og den faglige ledelsen ved alle institusjonsbesøkene. Ved Kringsjå Ungdomssenter var det flere utskiftninger i ledelsen og personalets vurdering av disse var til en viss grad noe varierende. Dessverre har vi ingen informasjon fra Bergen Ungdomssenter, utover at situasjonen i forhold til ledelse var stabil i den siste halvdelen av implementeringsstudien. Begrensninger Metodene som ble anvendt for å kartlegge implementeringsmodellen har svakheter. Det lot seg ikke gjøre å benytte etablerte instrumenter for å kartlegge implementeringen av behandlingsmodellen og personalets vurderinger av denne implementeringen. På grunn av dette ble det nødvendig å utvikle egne instrumenter av forskerne og programutvikleren til dette formålet. Dette er en åpenbar svakhet i forhold til studien. En annen svakhet er at tidsskjemaet for gjennomføringen som opprinnelig var planlagt dessverre ikke lot seg følge. På grunn av praktiske forhold måtte dette tidsskjemaet tilpasses en praktisk gjennomførbar plan. Designet på studien var heller ikke egnet til å fange opp det kontinuerlige prosessen det er å implementere denne behandlingsmodellen. Tilnærmingen er kun egnet til å vurdere situasjonen ved den aktuelle institusjonen på tidspunktet for besøket. Dette resulterer i at vi trolig vil ha gått glipp av naturlige svinginger i implementeringsprosessen som følge av ulike hendelser, både positive og mer uheldige hendelser (som sykdom i nøkkelpersonale, skifte i personalet, svært alvorlig utageringsepisoder blant ungdom og annet). Konklusjoner Behandlingsmodellen MultifunC kan implementeres i ordinære barneversinstitusjoner med svært gode resultater. Ved etablering av modellen synes det å være viktig å ta hensyn til at en slik implementering er en ressurs- og tidkrevende prosess som krever mye støtte til disse institusjonene og personalet i etableringsfasen. Det synes også som om at det tar noe tid før modellen er vellykket implementert. Det synes også å være viktig å ha gode kvalitetssikringsrutiner for å sikre etableringen av modellen, men også i den ordinære driften. Takk Vi vil særlig få takke institusjonsledere og personalet ved alle seks MulitfunC institusjonene for å velvillig ha stilt opp som informanter. Uten deres velvilje og fleksibilitet, ville ikke denne kartleggingen vært mulig å gjennomføre. Vi vil også takke ungdommene som velvillig har stilt opp og på denne måten ha gitt oss sitt perspektiv på behandlingsmodellen. 22 RKBU Nord - Rapport

23 Referanser Anderson, H.W. (2009). Pasienter og behandlingstilbud i psykisk helsevern for barn og unge. SINTEFrapport. Andreassen, T. (2003). Behandling av ungdom i institusjoner - Hva sier forskningen Oslo: Kommuneforlaget. Andreassen, T. (2005a). MULTIFUNC- Multifunksjonell behandling institusjon og nærmiljø. Bodø: Barne og Likestillingsdepartementet. Andreassen, T. (2005b). MultifunC. Multifunksjonell behandling i institusjon og Nærmiljø RETNINGSLINJER FOR UTREDNING. Bodø: Barne og Likestillingsdepartementet. Andreassen, T. (2005c). MultifunC. Multifunksjonell behandling i Institusjon og Nærmiljø RETNINGSLINJER FOR MILJØARBEID. Bodø: Barne og Likestillingsdepartementet. Andreassen, T. (2005d). MultifunC. Multifunksjonell behandling i Institusjon og Nærmiljø RETNINGSLINJER FOR PEDAGOGISK ARBEID. Bodø: Barne og Likestillingsdepartementet. Andreassen, T. (2005e). MultifunC. Multifunksjonell behandling i Institusjon og Nærmiljø. RETNINGSLINJER FOR FAMILIE- OG OPPFØLGINGSARBEID. Bodø: Barne og Likestillingsdepartementet. Andrews, D. A., & Bonta, J. (2003). The psychology of criminal conduct (3rd ed.). Cincinnati, OH: Anderson. Carplan, K. S. (2006). Anvisningar för Institutionsformuläret (SVQ). Institutet för metodutveckling (IMS). Upublisert manuskript. Stockholm. Carplan, K. S., Hultman, M., Andreassen, T. K., Fossum, S. (2006a). Site Visit Questionnaire (SVQ). Upublisert manuskript. Universitetet i Tromsø. Carplan, K. S., Hultman, M., Andreassen, T. K., Fossum, S. (2006b). Personalets vurderinger. Upublisert manuskript. Universitetet i Tromsø. Clausen, S.-E., & Kristoffersen, L. B. (2008). Barnevernsklienter i Norge En longitudinell studie. Oslo: NOVA. Dishion, T. J., McCord, J., & Poulin, F. (1999). When interventions harm: Peer groups and problem behavior. American Psychologist, 54, Flores, A. W., III, L. F. T., & Latessa, E. J. (2003). Case classification for juvenile corrections: An assessment of the youth level of service/case management inventory (YLS/CMI). Cinncinati: University of Cincinnati. Fossum, S., Drugli, M. B., Handegård, B. H., & Mørch, W-T. (2010). Barns aggressive atferd etter foreldretrening. Tidsskrift for norsk psykologforening, 47, Gendrau, P., & Andrews, D. A. (2001). Correctional Program Assessment Inventory : A Review of the Touchstone Program, Child and Youth Services. Unpublished manuscript, Canada. Goldstein, A. P., & Glick, B. (1994). Aggression replacement training: Curriculum and evaluation. Simulation and Gaming, 25(1), Handwerk, M., Field, C. E., & Friman, P. C. (2001). The Iatrogenic Effects of Group Intervention for Antisocial Youth: Premature Extrapolations? Journal of Behavioral Education, 10, RKBU Nord - Rapport

24 Helgeland, I. M. (2001). Ungdom med atferdsvansker Hvordan går det med dem som 30-åringer? En longitudinell studie. HIO-rapport, 2001, nr. 8 Henggeler, S. W., Melton, G. B., & Smith, L. A. (1992). Family preservation using multisystemic therapy: an effective alternative to incarcerating serious juvenile offenders. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 60(6), Nock, M. K., Kazdin, A. E., Hiripi, E., & Kessler, R. C. (2006). Prevalence, subtypes, and correlates of DSM-IV conduct disorder in the National Comorbidity Survey Replication. Psychological Medicine, 36, Nock, M. K., Kazdin, A. E., Hiripi, E., & Kessler, R. C. (2007). Lifetime prevalence, correlates, and persistence of oppositional defiant disorder: results from the National Comorbidity Survey Replication. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 48, Norges forskningsråd. (1997). Barn og unge med alvorlige atferdsvansker. Hva kan nyere viten fortelle oss? Hva slags hjelp trenger de? Oslo: Norges forskningsråd. Larsson, B., Fossum, S., Clifford, G., Drugli, M. B., Handegard, B. H., & Morch, W. T. (2009). Treatment of oppositional defiant and conduct problems in young Norwegian children : results of a randomized controlled trial. European Child & Adolescent Psychiatry, 18, Ogden, T., & Hagen, K. A. (2008). Treatment effectiveness of parent management training in Norway: A randomized controlled trial of children with conduct problems. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 76, Ogden, T., & Halliday-Boykins, C.A., (2004) Multisystemic treatment of antisocial adolescents in Norway: Replication of clinical outcomes outside of the US. Child and Adolescent Mental Health, 9, Storå, j., Bunkholdt, V., & Larsen, E. (2010). Er institusjonen alltid et onde og familien alltid et gode? Tidsskriftet Norges Barnevern, 38, Tjelflaat, T. Hyrve, G., og Solhaug, H. (2004). Barnevernsinstitusjonen: nødvendig men ikke god nok, Barnevernets utviklingssenter i Midt-Norge, BUS 24 RKBU Nord - Rapport