PROSJEKT BESTE PRAKSIS

Transkript

1 PROSJEKT BESTE PRAKSIS Psykiatrisk Senter Ytre Helgeland DPS-konferanse i Tromsø 28. 0g 29. oktober 2009 Prosjektleder Christer Gavén Spesialist i klinisk psykologi For at de mennesker som søker hjelp/blir henvist skal få en god/presis utredning, et godt dokumentert virksomt behandlingstilbud med en målrettet start og en planlagt avslutning.

2 Bakgrunn for prosjektet: Prosjekt Beste praksis Utredning/diagnostikk er ikke i tråd med føringer fra nasjonale helsemyndigheter og internasjonale anbefalinger. Behandlingstilbud er ofte ( over 60% ) ikke i tråd med nasjonalt /internasjonalt anbefalte kliniske retningslinjer for best dokumenterte behandlingstilnærming. Type behandlingstilbud for samme lidelse(r) varierer fra enhet til enhet og fra behandler til behandler innen samme enhet. Oftest ikke tydelige/ observerbare mål for behandlingstilbudet. Avslutningskriterier og anslått lengde på terapiforløp mangler ( praksisprofiler ) Mennesker kunne gå svært lenge i uvirksom behandling uten mål og mening

3 Bakgrunn for prosjektet fortsetter Ansatte uttrykte å bli svært slitne av manglende perspektiv på avslutning. Mange ansatte ønsket retningslinjer for å målrette behandlingsserier ( Vi kan for lite om dette ) Mange ansatte hadde store problemer med å avgrense målsetningene i behandlingstilbudet. Ambisjoner om å hjelpe med alt- hele livet til klienten preget mange Store problem med å avslutte behandlingsserier Liten gjennomstrømning av klienter, lange ventelister

4 Prosjektmål 1 Innføre konsekvent bruk av nasjonal minimumsstandard for utredning og diagnostikk. Bruke Statens Helsetilsyns mal for psyk primærjournal. Bruke MINI ( internasjonalt nevropsyk intervju) og DAWBA ( tilsv for barn/unge) som obligatoriske strukturerte diagnostiske intervjuguider/spørreskjema Dette sikrer at man spør om hele spektret av de hyppigst forekommende hovedlidelser og på den måten ikke går glipp av plager som klienten ikke forteller om spontant eller på åpne spørsmål.

5 Prosjektmål 2 Obligatorisk bruk av behandlingsplan slik den fremkommer i Helsedirektoratets retningslinje/veileder fra Behandlingsplanen krever bl.a. følgende: Avklart diagnose Klare og observerbare behandlingsmål Valgt behandlingstilnærming i tråd med nasjonale/internasjonale kliniske retningslinjer At det informeres om lidelsen og ulike faglig forsvarlige behandlingstilbud. Avslutningskriterier Anslått varighet av behandlingstilbudet

6 Generell status prosjektet. Standardisert utredning/diagnostisering i tråd med nasjonale helsemyndigheter er innført ( MINI/DAWBA/VINELAND og primærjournalmal ) Utarbeiding av behandlingsplan med tilhørende pkt ( se forrige bilde) er innført som en obligatorisk del av vårt arbeid. Vi har startet arbeidet med å lage lokale utforminger av kliniske retningslinjer i tråd med helsedirektoratets anbefalinger

7 Systematisk evaluering av prosjektet Måling av de kritiske variabler er foretatt ved prosjektstart våren 2008 og høsten journaler fra hver behandler ble gjennomgått. Hver 5. journal i det aktuelle tidsrommet. 7 ansatte ble plukket ut til å gjøre de to målingene. Det har vært tuning in møter med disse ansatte i forkant av hver måling. Her ble det gjennomgått eksempler på vanskelige inkluderings/eksluderingsfaktorer for ja/nei skårer. Prosjektleder har vært tilstede ved oppstart av alle målinger og ellers tilgjengelig pr telefon.

8 Fagutdannning beh Behandlingsplan? Diagnose/funksjon? Observerbare mål? Beskrevet valgt beh. - tilnærming m begrunn? Anslått varighet/hyppighet? Avslutningskriterier? Info om lidelsen og ulike forsvarlige behandlingsalternativer? Beh. Plan i samarbeid? Avtalt evaluering? Sjekkliste kritiske variabler Beste praksis JA NEI

9 Resultat VOP og DBE Sandnessjøen

10 Prosjektgruppen, styringsgruppen referansepersonene Prosjektgruppen: 1 fagperson fra hver enhet hvor sammensetningen sikrer en fra hver faggruppe.til sammen 9 personer inkludert avdelingssjef. Etter hvert kom vi fram til at avdelingslederne var nødvendig å ha med. Møtes 1 gang i mnd. Styringsgruppen: Avdelingsdirektør I Kirkfjell, avdelingssjef Grete Andreassen, medisinsk direktør Fred Mürer, prosjektleder Christer Gavén og spesialist i psykiatri Claus Stærkar møtes 1 gang hvert halvår. Referansepersoner Trond Aarre, spesialist i psykiatri, Nordfjord DPS. Jarle Refnin, spesialist i klinisk psykologi, DPS Fredrikstad

11 Succéskriterier for vellykket prosjekt? Det er gjort en del forsøk på å implementere evidensbasert behandling med ikke- evidensbaserte implementeringstilnærminger. University of South Florida ( 2005) har utgitt en oversikt over ulike implementeringsstrategier og deres evidensgrunnlag. Vi har forsøkt å legge dette til grunn i vårt prosjekt

12 Succéskriterier for vellykket prosjekt fortsetter.. Følgende kriterier anses som avgjørende for å maksimere mulighetene for vellykket implementering: Endringsmålene i prosjektene må ha forankring hos ledelsen fra direktørnivå, via avdelingssjef og nedover. Dette må uttrykkes klart og konsist. Det må utnevnes klinikere med legitimitet i miljøet som følger opp endringskravene i det daglige virke. Deltakelse i konkrete saker, veiledning og fokus i møter er stikkord. Fokus på endringene/prosjektmålene i de ordinære klinikkmøtene Regelmessige samlinger med fokus på status, hva må gjøres videre