RKBU Nord - Rapport

Transkript

1

2

3 RKBU Nord - Rapport Tittel Rapport fra questback-undersøkelsen om deler av virksomheten ved familie- og nettverksavdelingene ved de statlige barnevernsinstitusjonene i region nord Prosjektleder Toril Jenssen Forfattere Sturla Fossum Oppdragsgiver Bufetat Elektronisk arkivkode Antall sider 30 ISBN Dato Sammendrag Hensikt: Hensikten med kartleggingen var å lære mer om ressursbruk og arbeidsoppgaver ved familieog nettverksavdelinger i de statlige barnevernsinstitusjonene i Bufetat region nord. Totalt elleve institusjoner og 45 medarbeidere deltok i prosjektet. Metode: Elektroniske spørreskjemaer bestående av fire deler og totalt spørsmål ble distribuert til de ansatte i familie- og nettverksavdelingene. Dette ble gjort ved e-post til sammen fire ganger i løpet av vinteren og våren På de samme tidspunktene som ble institusjonslederne ved de aktuelle institusjonene invitert til å besvare et elektronisk spørreskjema om de barna og ungdommene som befant seg på de aktuelle institusjonene. Dette skjemaet besto av til sammen tre spørsmål om lovhjemmel for plasseringen og typer problematikk som barna/ ungdommene hadde. Resultat: Institusjonslederne rapporterer om alvorlige og sammensatte vansker i barne- / ungdomsgruppen på de aktuelle institusjonene. Personalgruppen besitter stor kompetanse. Videre rapporterer personalet om stort engasjement i arbeidet sitt og at samhandlingen med samarbeidsinstanser i all hovedsak forløper på en god måte. I forhold til tidsbruk brukes mye av arbeidstiden til barn/ unge/ deres nettverk som befinner seg i institusjonen i ulike faser, men noe arbeidstid brukes også på barn og unge som ikke er tilknyttet institusjonen. Det rapporteres om rutiner for å evaluere virksomheten. Diskusjon: Deltagelsen i studien var god. Funnene i studien diskuteres kort. Nøkkelord: ansatte, familie- og nettverksavdeling, arbeidsoppgaver, statlige barnevernsinstitusjoner. RKBU Nord - Rapport

4 innholdsfortegnelse Innledning...5 Metode...6 Resultat...8 Diskusjon...17 Referanser...23 Appendix Appendix RKBU Nord - Rapport

5 innledning Etablering av familie- og nettverksavdelinger ved de statlige barnevernsinstitusjonene i Bufetat region nord er en satsning og et tiltak som har sin bakgrunn i lokale og geografiske forhold i regionen. I høringsuttalelsen fra Barne-, inkluderings- og likestillingsdepartementet (BLD, 2012) heter det at Et av hovedmålene med reformen var å sikre et mer likeverdig tilbud i hele landet til barn og unge som trenger barneverntjenester. Senere er formuleringen i budsjettproposisjon og tildelingsbrev endret til et likeverdig, differensiert og tilstrekkelig tilbud. Med dette menes at Bufetat skal tilby tiltak som i størst mulig grad er tilpasset det enkelte barns individuelle behov. I tillegg skal tilbudet være likeverdig geografisk fordelt over hele landet (BLD, 2012). I Bufetat er det en satsning å tilby evidensbaserte familie- og hjemmebaserte tiltak som multisystemisk terapi (MST) og foreldrekurs som Parent Management Training Oregon (PMTO) (Bufetat, 2010). På landsbasis er det etablert MST-team i 18 regioner. Videre er det etablert MST-team flere plasser i region nord som i Bodø, Tromsø, og Hammerfest (se bufetat.no). Med bakgrunn av lokale forhold i Bufetat region nord, som lav befolkningstetthet og annet, har man satset på familie- og nettverksavdelinger ved de statlige barnevernsinstitusjonene. Dette vurderes som et tillegg til etablering av blant annet MST-team (Bergstrøm, personlig samtale januar 2011). Bakgrunnen for denne kartleggingen er økt kunnskap om virksomheten ved familie og nettverksavdelingene ved de statlige barnevernsinstitusjonene i region nord. Alle familie og nettverksavdelingene i denne regionen, med unntak av MultifunC institusjonen Tromsø ungdomssenter, deltok. RKBU Nord - Rapport

6 metode Totalt elleve institusjoner i region nord deltok i undersøkelsen. Disse institusjonene var: Sollia barne- og familiesenter, Silsand ungdomshjem, Yttrabekken ungdomsheim, Alta ungdomssenter, Røvika ungdomssenter, Storåsen Leirfjord barnehjem, Vadsø ungdomssenter, Solbakken barne-, ungdoms- og familiesenter (to avdelinger en avdeling for barn og en avdeling for ungdommer), Bodø ungdomshjem, Lamo ungdomssenter, og Kvæfjord ungdomssenter. Instrumenter. En questback ble sendt til institusjonslederne ved disse avdelingene på samme tidspunkt som de ansatte i familie-og nettverksavdelingene (se under). Spørreskjemaet besto av til sammen tre hovedspørsmål og etterspurte informasjon om hvor mange barn/ unge som befant seg på institusjonene, hjemlene for plassering og typer problematikk på de aktuelle tidspunktene. Ved oppstart av prosjektet (baseline) ble det sendt ut en questback til de ansatte i familie og nettverksavdelingene. Her skulle defylle ut bakgrunnsinformasjon som kjønn, utdanning, års erfaring med mer. Til sammen besto dette skjemaet av 40 spørsmål. Blant disse spørsmålene inngikk 14 spørsmål om samhandling med tjenester (Martinussen et al., 2012), 15 spørsmål om opplevelse av barn og unges deltagelse (Vis & Thomas, 2009) og ni spørsmål om følelser og engasjement knyttet til jobben (Schaufeli & Bakker, 2003). På tidspunktene 1-4 ble de ansatte sendt et skjema som besto av totalt 34 spørsmål fordelt på fire deler. Den første delen kartla arbeid i forhold til barn og unge som befant seg på den aktuelle institusjonen. Del to kartla arbeid i forhold til barn og unge som ikke befant seg på institusjonen, samt hjelpetiltak. Del tre av skjemaet kartla rutiner ved avdelingene i forhold til evaluering av virksomheten og del fire kartla veiledning. Dette skjemaet ble altså sendt ut ved fire tidspunkter (se under), men etter tilbakemelding fra respondentene ble skjemaet justert ved utsendingene på tid 2 og tid 3 (et felt i forhold til akuttplasseringer ble inkludert på tid 2 og et kommentarfelt ble inkludert på tid 3). Dette skjemaet ble utviklet i nære samarbeid med Bufetat til dette formålet. 6 RKBU Nord - Rapport

7 Respondenter. Alle ansatte i familie- og nettverksavdelingene ved de statlige ble invitert til å delta i undersøkelsen. To av til sammen 47 forespurte samtykket ikke til deltakelse i prosjektet, noe som innebærer at 95,7 % av de forespurte deltok i kartleggingen. Tabell 1: demografisk informasjon hele utvalget gj. snitt (sd) alder 44,4 (9,2) års utdanning 7,5 (4,4) samhandling 45,6 (3,3) barns medvirkning 20,3 (2,8) engasjement 52,1 (8,6) n (%) sosionom 11 (24,4%) barnevernspedagog 19 (42,2%) vernepleier 4 (8,9%) utdanning tilsvarende mastergrad 2 (4,4%) utdanning tilsvarende bachelorgrad 9 (20,0%) Note. n = 37 for kvinner og n = 8 for menn. RKBU Nord - Rapport

8 resultat Første måletidspunkt baseline. Skjemaene ble besvart i tidsrommet 18. november til 5. desember i Totalt 45 ansatte besvarte skjemaet ved baseline, 37 kvinner og 8 menn. Gjennomsnittsalderen var 44,4 år med en spredning fra 28 til 67 år. De ansatte rapporterte om i gjennomsnitt 7,5 års utdanning og i snitt 15,7 års erfaring. I forhold til utdanning, var 19, barnevernspedagoger, 11 sosionomer, 4 vernepleiere og 11 rapporterte at de hadde annen utdanning fra høyskole eller universitet tilsvarende master eller bachelorgrad. I forhold til opplæring rapporterte 2 opplæring i MST, 21 opplæring i ART, 4 opplæring i PMTO, 5 i kognitiv atferdsterapi, 2 i DUÅ, 1 i FFT, 1 i MultifunC, 13 i familieterapi, 3 i psykodynamisk behandling, 7 i ICDP og 8 i familieråd. Når det gjelder sertifiserte behandlere i de evidensbaserte metodene var 1 MST terapeut, 15 ART behandlere, 5 PMTO behandlere og 1 FFT terapeut. Når det gjaldt personalets rapportering av engasjement var den totale skåren 52,1 (sa = 8,6). Variasjonen mellom de ulike avdelingene var minimumsskåre 44,5 (sa = 12,8) til maksimumsskåre 59,5 (sa = 0,7) og forskjellene mellom avdelingene var ikke signifikante (F (10, 44) = 1,2, ikke signifikant). I forhold til samhandling med samarbeidsinstanser var totalskåren 45,6 (sa = 3,3). Variasjonen mellom de ulike avdelingene var minimumsskåre 41,5 (sa = 7,8) til maksimumsskåre 48,7 (sa = 2,3) og rapportene i besvarelsene fra respondentene viste signifikante forskjeller mellom avdelingene (F (10, 44) = 3,2, p <,01). I forhold til holdninger til barns deltagelse var den totale skåren 20,3 (sa = 2,8). Variasjonen mellom de ulike avdelingene var minimumsskåre 17,0 (sa = 5,7) til maksimumsskåre 23,2 (sa =1,6) og forskjellene mellom avdelingene var ikke signifikante (F (10, 44) = 2,1, ikke signifikant). Tid 1. Totalt syv institusjonsledere besvarte i tidsrommet skjemaet om den aktuelle problematikken på institusjonen på tid 1. 8 RKBU Nord - Rapport

9 Målingen på tid 1 ble besvart i tidsrommet og Totalt 41 respondenter besvarte skjemaet. I fortsettelsen rapporteres data fra respondentenes arbeid med barn/ unge som befant seg i inntak (inntaksfase), på institusjonen eller er i en ettervernsfase etter avsluttet opphold på institusjonen. Det rapporteres kort fra arbeidstid i personalets arbeid med barn/ unge og foresatte/ familie og det øvrige nettverket som ikke er innskrevne på institusjonen. Inntak: Antall barn/ unge i en inntaksfase på institusjonen de ansatte rapporterte å ha jobbet opp mot de siste to ukene, rapporterte 15 (36,6%) ingen, 11 (26,8%) rapporterte 1, 3 (7,3%) ansatte rapporterte to, 7 (17,1%) ansatte rapporterte tre og 5 (12,2%) rapporterte fire barn/ unge. I forhold til tidsbruk rapporterte 16 (39,0%)ansatte å ikke ha brukt tid på barn/unge i inntak, 2 (4,9%) rapporterer å ha brukt mellom 0,5 til 1 time, 3 (7,3%) har brukt 2-4 timer og 15 (36,6%) ansatte har brukt 4 timer eller mer. Barn/ unge på institusjonen: I forhold til hvor mange barn/ unge på institusjonene som de ansatte rapporterer å ha jobbet med de siste to ukene, har 7 (17,0%) ikke jobbet mot noen av disse, 11 (26,8%) har jobbet med en, 4 (9,8%) har jobbet med to, 8 (19,5%) har jobbet med tre, 7 (17,1%) har jobbet mot fire, 2 (4,9%) har jobbet med fem barn/ unge og 2 (4,9%) har jobbet med flere enn fem barn/ unge). Når det gjelder rapportert tidsbruk for barn/ unge på institusjonene, rapporterer 6 (14,6%) at de ikke har brukt tid på disse sakene, 3 (7,3%) rapporterer å ha brukt 0,5-1 time, 4 (9,8%) rapporterer å ha brukt 2 timer, 6 (14,6%) rapporterer å ha brukt 2-4 timer og 22 (53,7%) rapportere å ha brukt mer enn fire timer. Barn/ unge i en utskrivningsfase: 26 (62,4%) rapporterte å ikke ha vært involvert med barn/ unge i en utskrivningsfase, 7 (17,1%) rapporterte å ha vært involvert i en, 5 (12,2%) rapporterte å ha jobbet med to, 2 (4,9%) hadde jobbet med tre og 1 (2,4%) hadde jobbet med fire. Tidsbruk i disse sakene viste at 26 (65,9%) hadde ikke brukt tid på slike saker, 3 (7,3%) rapporterte at de hadde brukt 2 timer, 3 (7,3%) rapporterte at de hadde brukt 2-4 timer, mens 8 (19,5%) hadde brukt mer enn 4 timer. RKBU Nord - Rapport

10 Saker og tidsbruk barn/ unge utenfor institusjonen: På tid1 ble de ansatte også spurt om hvor mange saker de jobbet med der barnet/ ungdommen ikke hadde direkte tilknytning til institusjonen. Totalt 28 (68,3%) hadde vært involvert i saker vedrørende barn/ unge utenfor institusjonen. 13 (17,5%) hadde ikke brukt tid til dette, 1 (2,4%) hadde brukt mellom 0,5-1 time, 1 (2,4%) hadde brukt 2 timer, 4 (9,8%) hadde brukt 2-4 timer og 22 (53,7%) hadde brukt mer enn 4 timer. Tid 2. Totalt ti institusjonsledere besvarte skjemaet om den aktuelle problematikken på institusjonen i tidsrommet Målingen på tid 2 ble gjennomført mellom og Totalt 40 respondenter besvarte skjemaet. I fortsettelsen rapporteres data fra respondentenes arbeid med barn/ unge som for tid 1 (se over). Inntak: I forhold til hvor mange barn/ unge i en inntaksfase på institusjonen de ansatte rapporterte å ha jobbet opp mot de siste to ukene, rapporterte 21 (52,5%) ingen, 13 (32,5%) rapporterte en, 3 (7,5%) rapporterte to, 1 (2,5%) rapporterte fire og 2 (5,0%) rapporterte 5 saker. I forhold til tidsbruk rapporterte 21 (52,5%) å ikke ha brukt tid på barn/unge i inntak, 1 (2,5%) rapporterer å ha brukt mellom 0,5 til 1 time, 4 (10,0%) rapporter 2 timer og 4 (10,0%) har brukt 2-4 timer og 10 (25,0%) har brukt 4 timer eller mer. Barn/ unge på institusjonen: Antall barn/ unge på institusjonene som de ansatte rapporterer å ha jobbet med de siste to ukene, har 12 (30,0%) ikke jobbet mot noen av disse, 8 (20,0%) har jobbet med en, 9 (22,5%) har jobbet med to, 4 (10,0%) har jobbet med tre, 4 (10,0%) har jobbet mot fire, 1 (2,5%) har jobbet med fem barn/ unge og 2 (5,0%) har jobbet med flere enn fem barn/ unge. Når det gjelder rapportert tidsbruk for barn/ unge på institusjonene, rapporterer 14 (35,0%) at de ikke har brukt tid på disse sakene, 2 (2,0%) rapporterer å ha brukt 0,5-1 time, 2 (5,0%) rapporterer å ha brukt 2 timer, 4 (10,0%) rapporterer å ha brukt 2-4 timer og 18 (45,0%) rapportere å ha brukt mer enn fire timer. 10 RKBU Nord - Rapport

11 Barn/ unge i en utskrivningsfase: Totalt 22 (55,0%) rapporterte å ikke ha vært involvert med barn/ unge i en utskrivningsfase, 11 (27,5%) rapporterte å ha vært involvert i en, 4 (10,0%) rapporterte å ha jobbet med to, 2 (5,0%) hadde jobbet med tre og 1 (2,5%) hadde jobbet med fire. Tidsbruk i disse sakene viste at 20 (50,0%) hadde ikke brukt tid på slike saker, 2 (5,0%) hadde brukt mellom 0,5-1 time, 2 (5,0%) rapporterte at de hadde brukt 2 timer, 6 (15,0%) rapporterte at de hadde brukt 2-4 timer, mens 10 (25,0%) hadde brukt mer enn 4 timer. Saker og tidsbruk barn/ unge utenfor institusjonen: På tid 2 ble de ansatte spurt om hvor mange saker de jobbet med der barnet/ ungdommen ikke hadde direkte tilknytning til institusjonen. Totalt 33 (82,5%) hadde vært involvert i saker vedrørende barn/ unge utenfor institusjonen. Syv (17,5%) hadde ikke brukt tid til dette, 3 (7,5%) hadde brukt 2 timer, 3 (7,5%) hadde brukt 2-4 timer og 27 (67,5%) hadde brukt mer enn 4 timer. Tid 3. Totalt syv institusjonsledere besvarte skjemaet om den aktuelle problematikken på institusjonen i tiden Målingen på tid 3 ble gjennomført mellom og Totalt 30 respondenter besvarte skjemaet. I fortsettelsen rapporteres data fra respondentenes arbeid med barn/ unge som for tid 1 og 2 (se over). Inntak: I forhold til hvor mange barn/ unge i en inntaksfase på institusjonen de ansatte rapporterte å ha jobbet opp mot de siste to ukene, rapporterte 23 (76,6%) ingen, 5 (16,7%) rapporterte en, 1 (3,3%) rapporterte to og 1 (3,3%) rapporterte fire. I forhold til tidsbruk rapporterte 23 (76,6%) å ikke ha brukt tid på barn/unge i inntak, 1 (3,3%) rapporterer å ha brukt mellom 0,5 til 1 time, 3 (10,0%) rapporter 2 timer og 1 (3,3%) har brukt 2-4 timer og 2 (6,7%) har brukt 4 timer eller mer. Barn/ unge på institusjonen: Antall barn/ unge på institusjonene som de ansatte rapporterer å ha jobbet med de siste to ukene, har 4 (13,3%) ikke jobbet mot noen av disse, 6 (20,0%) har jobbet med en, 10 (33,3%) har jobbet med to, 5 (16,7%) har jobbet med tre, 2 (6,7%) har jobbet mot fire, 2 (6,7%) har jobbet med fem barn/ unge og 1 (3,3%) har jobbet RKBU Nord - Rapport

12 med flere enn fem barn/ unge. Når det gjelder rapportert tidsbruk for barn/ unge på institusjonene, rapporterer 5 (16,7%) at de ikke har brukt tid på disse sakene, 5 (16,7%) rapporterer å ha brukt 2 timer, 4 (13,3%) rapporterer å ha brukt 2-4 timer og 16 (53,3%) rapportere å ha brukt mer enn fire timer. Barn/ unge i en utskrivningsfase: 23 (76,6%) rapporterte å ikke ha vært involvert med barn/ unge i en utskrivningsfase, 5 (16,7%) rapporterte å ha vært involvert i en og 2 (6,7%) hadde jobbet med fire. Tidsbruk i disse sakene viste at 23 (76,6%) hadde ikke brukt tid på slike saker, 1 (3,3%) rapporterte at de hadde brukt 2 timer, 1 (3,3%) rapporterte at de hadde brukt 2-4 timer, mens 5 (16,7%) hadde brukt mer enn 4 timer. Saker og tidsbruk barn/ unge utenfor institusjonen: Også på tid 2 ble de ansatte spurt om hvor mange saker de jobbet med der barnet/ ungdommen ikke hadde direkte tilknytning til institusjonen. Totalt 21 (70,0%) hadde vært involvert i saker vedrørende barn/ unge utenfor institusjonen. 9 (30,0%) hadde ikke brukt tid til dette, 2 (6,7%) hadde brukt mellom 0,5-1 time, 2 (6,7%) hadde brukt 2 timer, 3 (10,0%) hadde brukt 2-4 timer og 14 (46,7%) hadde brukt mer enn 4 timer. Tid 4. Totalt åtte institusjonsledere besvarte skjemaet om den aktuelle problematikken på institusjonen i tidsrommet Målingen på tid 4 ble gjennomført mellom og Totalt 31 respondenter besvarte skjemaet. I fortsettelsen rapporteres data fra respondentenes arbeid med barn/ unge som over. Inntak: I forhold til hvor mange barn/ unge i en inntaksfase på institusjonen de ansatte rapporterte å ha jobbet opp mot de siste to ukene, rapporterte 22 (71,0%) ingen, 5 (16,1%) rapporterte en, 2 (6,5%) rapporterte to, 1 (3,2%) rapporterte 3 og 1 (3,2%) rapporterte flere enn 5 saker. I forhold til tidsbruk rapporterte 23 (74,2%) å ikke ha brukt tid på barn/unge i inntak, 3 (9,7%) rapporter 2 timer og 4 (12,9%) har brukt 2-4 timer og 1 (3,2%) har brukt 4 timer eller mer. 12 RKBU Nord - Rapport

13 Barn/ unge på institusjonen: I forhold til hvor mange barn/ unge på institusjonene som de ansatte rapporterer å ha jobbet med de siste to ukene, har 10 (32,2%) ikke jobbet mot noen av disse, 3 (9,7%) har jobbet med en, 9 (29,0%) har jobbet med to, 5 (16,1%) har jobbet med tre, 3 (9,7%) har jobbet mot fire og 1 (3,2%) har jobbet med fem barn/ unge. Når det gjelder rapportert tidsbruk for barn/ unge på institusjonene, rapporterer 11 (35,5%) at de ikke har brukt tid på disse sakene, 1 (3,2%) rapporterer å ha brukt 0,5-1 time, 3 (9,7%) rapporterer å ha brukt 2-4 timer og 16 (51,6%) rapportere å ha brukt mer enn fire timer. Barn/ unge i en utskrivningsfase: Tjuetre (74,2%) rapporterte å ikke ha vært involvert med barn/ unge i en utskrivningsfase og 8 (25,8%) rapporterte å ha vært involvert i en. Tidsbruk i disse sakene viste at 21 (67,8%) hadde ikke brukt tid på slike saker, 1 (3,2%) rapporterte at de hadde brukt 2 timer, 4 (12,9%) rapporterte at de hadde brukt 2-4 timer, mens 5 (16,1%) hadde brukt mer enn 4 timer. Saker og tidsbruk barn/ unge utenfor institusjonen: Også på tid 4 ble de ansatte spurt om hvor mange saker de jobbet med der barnet/ ungdommen ikke hadde direkte tilknytning til institusjonen. Totalt 17 (54,8%) hadde vært involvert i saker vedrørende barn/ unge utenfor institusjonen. 14 (45,2%) hadde ikke brukt tid til dette, 2 (6,5%) hadde brukt 2 timer, 1 (3,2%) hadde brukt 2-4 timer og 14 (45,2%) hadde brukt mer enn 4 timer. RKBU Nord - Rapport

14 Tabell 2 gir en kort presentasjon av problematikk ved de aktuelle barnevernsinstitusjonene på fire tidspunkt. tid 1 tid 2 tid 3 tid 4 Svar fra institusjonsledere: antall ungdommer Paragrafvurderinger: (21,6%) 19 (23,2%) 9 (18,0%) 14 (23,3%) (60,8%) 37 (42,1%) 27 (54,0%) 29 (48,3%) 4-24/ (19,6%) 20 (24,4%) 18 (36,0%) 6 (10,0%) Typer problematikk: atferdsproblemer 30 (58,8%) 46 (56,1%) 34 (68,0%) 27 (45,0%) rus 20 (39,2%) 32 (39,0%) 28 (56,0%) 17 (28,3%) tristhet/depresjon 24 (47,1%) 38 (46,3% 26 (52,0%) 23 (38,3%) - selvmordsfare 17 (33,3%) 20 (24,4%) 9 (18,0%) 7 (11,7%) Bekymringsfull hjemmesituasjon - 54 (65,9%) 36 (72,0%) 50 (83,3%) -mistanke om overgrep 16 (31,4%) 19 (23,2%) 11 (2,0%) 12 (20,0%) Note. Antall saker rapportert av institusjonslederne (% av barn/ unge på institusjonen). Bekymringsfull hjemmesituasjon er ikke rapportert på tid 1 på grunn av usikkerhet i forhold til datakvalitet. 14 RKBU Nord - Rapport

15 Tabell 3 gir en kort presentasjon av personalets opplysninger på fire tidspunkt. Personalets vurderinger Antall saker: tid 1 tid 2 tid 3 tid 4 A Barn/ unge i inntak 15 (36,6%) 21 (52,5%) 23(76,6%) 22 (71,0%) B tidsbruk 18 (48,8%) 18 (45,0%) 6 (20,0%) 8 (25,8%) A Barn/unge på institusjonen 7 (17,0%) 12 (30,0%) 4 (13,3%) 10 (32,2%) B tidsbruk 32 (78,1%) 24 (60,0%) 25 (83,3%) 19 (61,3%) A Barn/ unge i utskrivning 26 (62,4%) 22 (55,0%) 23 (76,6%) 23 (74,2%) B tidsbruk 14 (34,1%) 18 (45,0%) 7 (23,3%) 10 (32,3%) Evidenbaserte metoder som hjelpetiltak PMTO 12(29,3%) 4 (10,0%) 5 (16,7%) 6 (19,4%) MST 7 (17,1%) 8 (20,0%) 4 (13,3%) 2 (6,5%) FFT 2 (4,9%) - 1 (3,3%) 1 (3,2%) ART 12 (29,3%) 8 (20,0%) 4 (13,3%) 2 (6,5%) Kunnskapsbaserte metoder som hjelpetiltak Familie ART 6 (14,6%) - 1 (3,3%) 1 (3,2%) Familieråd 5 (12,2%) 4 (10,0%) 5 (16,7%) 2 (6,5%) Familieterapi 15 (36,6%) 15 (37,5%) 12 (40,0%) 10 (32,2%) Kognitiv atferdsterapi 11 (26,8%) 18 (45,0%) 10 (33,3%) 12 (38,7%) Marte-meo 6 (14,6%) 6 (15,0%) 3 (10,0%) 5 (16,1%) Evaluering av arbeidet på avdelingen Skjemaer fra foresatte 7 (17,1%) 4 (10,0%) 5 (16,7%) 7 (22,6%) Samtaler barn/ unge 16 (39,0%) 25 (62,5%) 20 (66,7%) 19 (61,3%) Samtaler foresatte 13 (31,7%) 30 (75,0%) 23 (76,7%) 23 (74,2%) RKBU Nord - Rapport

16 Veiledning 25 (62,5%) 10 (33,3%) 14 (45,2%) nb 8 (20%) 9 (30,3)% 7 (22,7%) Gitt veiledningc 28 (68,3%) 24 (60,0%) 17 (56,7%) 15 (48,4%) 15 (36,6%) 13 (32,5%) 13 (43,3%) 11 (35,5%) Mottatt intern veiledningc tidsbrukb tidsbrukb 23 (56,1%) 22 (53,7%) Note. N tid 1 = 41, n tid 2 = 40, n tid 3 = 30, n tid 4 = 31 A = prosent hvor mange som rapporterer ingen. B = prosentvis hvor mange som bruker to timer eller mer. C = hvor mange som har gitt eller fått veiledning nb 16 = anslått tid for både intern og ekstern veiledning. RKBU Nord - Rapport

17 diskusjon Frafall I løpet av den perioden undersøkelsen ble gjennomført ble det gjennomført flere organisatoriske endringer som førte til at respondentene skiftet arbeidsoppgaver eller at noen som hadde samtykket til deltagelse i kartleggingen sluttet i arbeidet på familie og nettverksavdelingene. Totalt 95,7% av de forespurte samtykket til deltagelse i studien. Ved tidspunkt for baseline besvarte 45 denne forespørselen, mens det på tid 4 var 31. Dette er en reduksjon på mer enn 31 prosent. Men av de som samtykket til deltagelse hadde cirka 10 som har sluttet, skiftet arbeid eller avdeling i prosjekt perioden. Sett hen til disse endringene synes det rimelig å legge til grunn at besvarelsene også på tid 3 og tid 4 er representative for personalet på institusjonen på de aktuelle tidspunktene. Videre er det noen få besvarelser fra institusjonslederne på noen tidspunkt. Men det er allikevel ikke noen grunn for å betvile på omfanget og alvorlighetene i plasseringene på de statlige barnevernsinstitusjonene. Besvarelsene fra institusjonslederne illustrerer med tydelighet at behovet for plassering på barnevernsinstitusjoner er stort. På de fire tidspunktene varierer antallet plasserte barn/ unge på de 7-10 institusjonene som besvarte forespørselen at barn/ unge var plassert på institusjonene (se tabell 2). Den hyppigste hjemmelen for plassering var 4-12 i lov om barneverntjenester vedtak om å overta omsorgen for et barn. I forhold til type problematikk så viser rapportene at barna/ de unge på institusjonene har alvorlige og ofte sammensatte vansker. Både atferdsproblemer og tristhet og depresjon er hyppige forekommende vansker blant barna. Hjemmesituasjonen er bekymringsfull for flere av barna/ungdommene og det foreligger også mistanker om overgrep i flere av disse sakene. De ansatte i famille- og nettverksavdelingene i region nord er erfarne, kompetente og har relevant utdannelse. Mange har opplæring i kunnskapsbaserte og evidensbaserte metoder og flere er også sertifiserte behandlere i det siste, De er opptatt av å involvere barna/ungdommene i årsakene for plasseringen på den aktuelle institusjonen. Videre rapporterer personalet stort engasjement i forhold til sitt arbeid, og absolutt på samme nivå man har sett tidligere for andre yrkesgrupper (Richardsen & Martinussen, 2008). De rapporterer også om at samhandling med aktuelle samarbeidsinstanser i all hovedsak forløper tilfredsstillende, men det er noen forskjell mellom de ulike avdelingene i hvordan de ansatte vurderer dette. Hva som er årsaken til dette vites ikke og ligger utenfor denne kartleggingens mandat og metode å forsøke å gi noe svar på dette. Likeledes vites det ikke om og eventuelt hvordan dette påvirker virksomhetene ved de ulike avdelingene. RKBU Nord - Rapport

18 Tidsbruk I forhold til rapportert tidsbruk synes det som om det er barn/ unge på institusjonene, som befinner seg enten i inntak eller på institusjonen, som personalet i familie og nettverksavdelingene bruker tid på. Videre synes personalet også å involvere seg i saker i forhold til barn og unge som ikke har status som beboer ved institusjonene. Dette synes å ha vært vesentlig i forhold til satsingen av disse enhetene. Hjelpetiltak Både kunnskapsbaserte metoder og evidensbaserte metoder benyttes i arbeidet med ulike hjelpetiltak. Det synes rimelig å anta at satsingen på slike tiltak faktisk anvendes i virksomheten til personalet og at fokuset på disse tiltakene har vært nyttig og vellykket. For noen beskrivelser av hjelpetiltak henvises til Appendix 1 som gir en oversikt over rapporterte måter som personalet arbeider i forhold til hjelpetiltak. De metodene som refereres hyppigst til er familieterapi og kognitiv atferdsterapi. Videre nevnes også andre tiltak som COS og ICDP som tiltak som benyttes i arbeid med hjelpetiltak. Som en kort oppsummering av metoder og organisering vises kort til følgende: Etter at familien har takket ja til tilbudet gjennomgås tiltaksplanen med familien og barneverntjenesten og det gjøres eventuelle korrigeringer av den. I krevende saker ønsker vi å være to fagpersoner. Den ene kan trekke seg ut etter hvert. Veiledning av foreldre på institusjonene. I samtaler og dagligdagse situasjoner i foreldrenes leiligheter. Bruker elementer fra PMTO (Parent Management Training Oregon), COS (Circle of Security), Marte meo og KAT (kognitiv atferdsterapi), men er ikke autorisert til slik veiledning, får hjelp/veiledning fra kollegaer som er autorisert. I forhold til det siste nevnes kort diskusjon om troskap mot evidensbaserte metoder som PMTO som har strenge krav i forhold til hvordan behandling skal gjennomføres for at behandlingen kan vurderes som evidensbasert (Ogden et al., 2005). Samtidig vil det være slik at når program og metoder benyttes i kliniske sammenhenger og i forhold utfordringer som disse avdelingene representerer, bør dette vurderes som viktige tiltak for å styrke den kliniske virksomheten ved institusjonene. I fortsettelsen ville det vært gunstig med mer kunnskap om nytten av disse tiltakene, mer kunnskap om utformingen og troskapen i forhold til behandlingsmanualene i formidlingen av disse metodene. 18 RKBU Nord - Rapport

19 Evaluering av virksomheten Det synes som om avdelingene har rutiner for evaluering av virksomheten, både ved institusjonene og ved familie- og nettverksavdelingene. Metodene som trekkes frem i rapportene er særlig samtaler med barna/ ungdommene og de foresatte, men også møter med fagteam og kommunalt barnevern trekkes frem av flere som sentrale i slike evalueringer. Videre trekker flere frem rutiner i forhold til evaluering av tiltakene i en innledningsfase, midtveis i institusjonsoppholdet. Det vises også til appendix 2 for en oversikt over praksis i forhold til evaluering rapportert ved fire tidspunkt. Her nevnes kort: Vi innkaller fagteam, kommunale barnevernstjeneste samt foresatte. Vi tar der utgangspunkt i bestillingen fra den kommunale barnevernstjenestens tiltaksplan. Vi redegjør der hvordan og hva vi har jobbet med. Vi har midtveisevaluering hvor fagteam, kommune og foreldre deltar. Der evaluerer vi måloppnåelse og om det er nok fremdrift i saken. I tillegg spør vi foreldrene etter ca hver andre/ tredje veiledning om hvordan de opplever hjelpetiltaket. Som familie- og nettverksteamet gjennomføres systematisk evaluering som en del av kvalitetssikringsarbeidet. Dette foregår med spesifikk mål evaluering og mer generell prosessevaluering, underveis etter 1-2 mnd, midtveis og sluttevaluering. Går gjennom HP, ser på måloppnåelse, brukerundersøkelse mot foresatte. Sirkulære spørsmål. Evalueringer etter 6 uker, 3 mnd, 6mnd og slutt. Omfatter både systematisk evaluering av spesifikke mål knyttet til henvist atferd, og prosessevaluering generelt med foreldre/terapeut. Evaluering med ungdom i hjelpetiltak skjer hvis ungdommen ønsker det. Evaluerer handlingsplan og tiltaksplan sammen med familien. Samme gjennomgang i evalueringsmøte med familien, fagteam og bv.tjeneste. Samt andre tema som kommer opp i det møtet. Ber familien og samarbeidspartnere fylle ut sdq. Skriver sluttrapport. I høringsnotat fra BLD heter det: Flere kommuner gir uttrykk for at de ikke har de hjelpetiltakene de har behov for. Det gjelder både kommunale tiltak og tiltak fra Bufetat (s. 28, BLD, 2012). RKBU Nord - Rapport

20 Hvorvidt denne kritikken også rammer familie og nettverksavdelingene ved de statlige barnevernsinstitusjonene i region nord kan man ikke vite på bakgrunn av denne undersøkelsen. Dog vil det fremheves at disse enhetene synes å besitte formal og real kompetanse som kan medvirke til å styrke dette i noen sammenhenger. Likeledes kan det synes som om man ved flere av avdelingene har rutiner for samhandling med både fagteam og det kommunale barnevern som kan bidra til å styrke dette forholdet (se over og appendix 2). Veiledning De ansatte ved familie- og nettverksavdelingene både gir og får intern veiledning. Omfanget av at denne gruppen mottar veiledning fra eksterne fagfolk er mindre. Samtidig er det en betydelig andel personalet som ikke får veiledning. På tid 3 og 4 kunne personalet kommentere veiledning etter at noen informanter hadde etterlyst denne muligheten. Blant disse kommentarene var følgende: Spontan veiledning. En kombinasjon av veiledning og samarbeid. Kan ikke svare på om veiledning har vært nyttig når jeg ikke har mottatt. Har vært heldig og fått masse god og nyttig veiledning/ påfyll av kunnskap den siste tiden. Savner i kjølvannet av dette, tid til å omsette dette nye inn i det eksisterende, daglige arbeidet. Er godkjent veileder, men får i liten grad tid og mulighet til å bruke veiledningskompetansen min. Vi drøfter hele tiden sakene vi jobber med - i det ligger mye veiledning. I tillegg har vi ekstern veiledning ca hver 2.måned. Vi fast veiledning fra ekstern veileder ca 1 gang i mnd. Både svarene fra respondentene og informasjon fra spørreskjemaet om veiledning, peker på at det er forskjeller mellom enhetene i forhold til dette. Årsakene til at noen får og gir veiledning, mens andre ikke deltar i dette er nok flere, men man kan anta at både økonomi og tid er sentrale forhold i denne sammenhengen. Det er ikke i denne utredningens mandat å komme med forslag i forhold til virksomhetene, men det kan synes som om det er et potensial i forhold til styrket fokus på veiledning i alle fall ved noen av avdelingene. Dette synes særlig viktig i forhold til den kompetansen de ansatte allerede har og som jo bør ivaretas i forhold til både kunnskapsbaserte 20 RKBU Nord - Rapport

21 og evidensbaserte metoder, men også i forhold til alvorligheten i barna og ungdommenes vansker. Videre vises det til Weisz & Kazdin (2010) i forhold til krav og ferdigheter som bør ivaretas i forhold til ulik problematikk og i forhold til flere evidensbaserte metoder. Begrensninger En slik kartlegging som denne har flere begrensninger. For det første er skjemaet på ingen måte standardisert og det vil derfor være mer usikkerhet enn ved standardiserte skjemaer i forhold til respondentenes utfyllinger. Skjemaenes utforming fører også til begrensninger i forhold til muligheten å beregne gjennomsnittsverdier som er normalfordelte. Dette er en forutsetning for mange statistiske metoder som vil være gunstig for å beregne forskjeller mellom grupper. Videre, tross at respondentene inviteres til å besvare skjemaet på fire ulike tidspunkt, vil det være usikkerhet hvorvidt svarene er representative for den ordinære virksomheten til en enhet. Den viktigste begrensningen er dog det relativt lille utvalget og begrensninger som følger av dette. I dette utvalget er det inkludert 11 avdelinger og noen av disse har få respondenter (ved noen tidspunkt ikke mer enn 1-2 respondenter). I henhold til konsesjonen fra Norsk Samfunnsvitenskapelige Datatjeneste (NSD) kan ingen analyser presenteres for den enkelte enhet da dette kan føre til brudd på forutsetningen om at ingen enkeltindividers svar skal kunne identifiseres i slike analyser. Dersom man ønsker mer kunnskap om forholdene mellom institusjonene og mellom avdelingene, kan kravene til personvern ivaretas dersom man gjennomfører kartlegginger i hele personalgruppen på alle avdelingene. Da ville man kunne presentere informasjon for de ulike institusjonene og mellom de ulike avdelingene for det samlede utvalget uten at kravene til personvern brytes. Videre bør slike kartlegginger i større grad benytte standardiserte instrumenter. I forhold til denne kartleggingen var hensikten blant annet å lære mer om virksomheten ved familie og nettverksavdelingene på de statlige barnevernsinstitusjonene i Bufetat region nord. Det var ingen kjente instrumenter som var egnet til dette formålet og det ble gjort et valg om å utvikle et eget instrument for dette formålet. Med de fordeler og begrensninger dette medfører. RKBU Nord - Rapport

22 Konklusjon Det er betydelig kompetanse blant de ansatte i familie og nettverksavdelingene. Det meste av arbeidstiden synes å være rettet i forhold til barn/ unge ved institusjonene, men man yter også bistand i forhold til barn/ unge som ikke bor på institusjonen. Samhandling med samarbeidsparter synes godt ivaretatt og det fokuseres og gjennomføres hyppige møter og evalueringer mellom barn/ ungdommene/ nettverk, fagteamene, det kommunale barnevernet og de ansatte. Videre synes personalets engasjement å være stort. Dette er svært viktig sett i forhold til problematikken og vanskene til de barna og ungdommene som befinner seg på de aktuelle institusjonene. Takk Stor takk til respondentene ved familie og nettverksavdelingene på de statlige barnevernsinstitusjonene som har tatt seg anledning til å besvare gjentatte ganger på denne undersøkelsen. Videre rettes det en stor takk til institusjonslederne som har besvart skjemaet om plasseringshjemmel og type problematikk på det aktuelle tidspunktet. Videre rettes det en stor takk til flere, men særlig til Aase Solberg Iversen og Harriet Ellila for viktige innspill på skjemaene som ble utviklet for denne kartleggingen. RKBU Nord vil også få takke Bufetat nord og Bufdir for oppdraget. RKBU/BUFETAT prosjekt Familie- og nettverksarbeid i statlige barneverninstitusjoner, region Nord. Prosjektgruppe ved RKBU: Sturla Fossum Merete Saus Toril Jenssen (prosjektleder) 22 RKBU Nord - Rapport

23 referanser Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. (2012). HØRINGSNOTAT FORSLAG TIL ENDRINGER I LOV 17. JULI 1992 NR. 100 OM BARNEVERNTJEN- ESTER (BARNEVERNLOVEN) MED TILHØRENDE FORSKRIFTER. 5 september, Martinussen, M., Adolfsen, F., Lauritzen, C., & Richardsen, A. M. (2012). Improving interprofessional collaboration in a community setting: Relationships with burnout, engagement and service quality. Journal of Interprofessional Care. Early Online: 1-7, DOI: / Ogden, T., Forgatch, M. S., askeland, E., Patterson, G. R. & Bullock, B. M. (2005). Implementation of parent management training at the national level: The case of Norway. Journal of Social Work Practice, 19, Richardsen, A. M. & Martinussen, M. (2008). Hva skal til for å øke arbeidsglede og motivasjon? En undersøkelse av jobbengasjement i helse- og omsorgsyrker. Tidsskrift for norsk psykologforening, 45, Schaufeli, W. B., Bakker, A. B., & Salanova, M. (2006). The measurement of work engagement with a short questionnaire. Educational and Psychological Measurement, 66, Schaufeli, W. & Bakker, A. (2003). Utrecht work engagement scale Preliminary Manual [Version 1, November 2003]. Lastet ned Vis, SA, & Thomas, N. (2009). Beyond talking-children s participation in norwegian care and protection cases. European Journal of Social Work, 12, Weisz, J. R., & Kazdin, A. E. (ed) (2010). Evidence-based psychotherapies for children and adolescents. 2 nd edition. The Guilfor Press: New York. RKBU Nord - Rapport

24 appendix 1 Ikke endrede beskrivelser av organisering av hjelpetiltak på tid 1 (med unntak av anonymisering i klammer): - Veiledning av foreldre på institusjonene. I samtaler og dagligdagse situasjoner i forledrenes leiligheter. Bruker elementer fra PMTO, COS, Marte meo og KAT, men er ikke autorisert til slik veiledning, får hjelp/veiledning fra kollegaer som er autorisert - Alle ansatte diskuterer på avd.møter, hva vi tenker er det beste hjelpetiltaket. På vår avd har vi ulik kompetanse, noe som avgjør hvilket hjelpetiltak vi ønsker å iverksette. - MYE TID PÅ HANDLINGSPLANEN. DET ER BRUKERNE SOM MÅ UTFORME DEN I SAMARBEID UTEN LEDENDE AGENDA FRA TERAPEUT.IVERKSETTING ETTER MÅLBARE SKJEMA ETTER BEHOV.MOTIVERE TIL BRUKEN AV DEM,VEILEDE UNDERVEIS,SIKRE AT HAR FELLES FORSTÅELSE. KREVER MYE TID. - Miljøterapeutisk tenkning og nettverkstenkning som utgangspunkt. Stor vekt på familiejobbing, hvor ungdom, familie og brukermedvirkning blir sentralt. - Starter stort sett alltid med å bli kjent, særlig med foreldre og ungdom som er innskrevet. Jeg er lyttende, observerende og nysgjerrig. Samtidig selger jeg min tjenste med en målsetting om å kunne kartlegge hvorvidt klientene er kunder, klager eller gjes(t) - Inntaksmøte med familie, bv.tj, og ev. fagteam. Møte med familien, kort gjennomgang av utgangspunkt for sak, gjøre videre avtaler. observasjon/bli kjent handlingsplan utarbeides sammen med familien. arbeid etter handlingsplan, - Barnevernet søker fagteamet om hjelpetiltak. Når [institusjonen] har fått søknaden innkaller fagteamet til et drøftingsmøte i saken med [institusjonen] og kommunen. Foreldrene har av og til vært tilstede på disse møtene. Når det er besluttet hvilket tiltak foreldrene - Blir gjerne kontaktet av fagteam for drøfting av en mulig sak. Så følger et møte med fagteam, kommune og familie. Hvis det blir besluttet at vi skal inn med et hjelpetiltak, tar vi kontakt med familien for avtale om et hjemmebesøk 24 RKBU Nord - Rapport

25 - Etter at familien har takket ja til tilbudet gjennomgås tiltaksplanen med familien og barneverntjenesten og det gjøres eventuelle korrigeringer av den. I krevende saker ønsker vi å være to fagpersoner. Den ene kan trekke seg ut etter hvert. Beskrivelser av organisering av hjelpetiltak på tid 2: - Foreldreveiledning i samtaler og veilednignsarbeid i hverdagen sammen med familiene. - Planlegger og forbereder meg ut fra hvilke tema som skal jobbes med, åpen for hva familien/ungdom er opptatt av Beskrivelser av organisering av hjelpetiltak på tid 3: - I samarbeid med familiene og med kommunen og deres tiltaksplan skisserer jeg en handlingsplan. Denne jobbes det med tverrfaglig slik at den fungerer som et arbeidsverktøy. Hjelpetiltaket organiseres ved hjemmebesøk eller opphold for fam. på fam.avd. - Kartlegging, igangsetting av tiltak/veiledning (følger tiltaksplan, utarbeider handlingsplan)... Beskrivelser av organisering av hjelpetiltak på tid 4: - Forelder veiledning til foreldre til ett barn. hele familien bor på institusjonen. RKBU Nord - Rapport

26 appendix 2 Ikke endrede beskrivelser av evaluering/ praksis for evaluering på tid 1(med unntak av anonymisering i klammer):: - Vi inkaller fagteam, kommunale barnevernstjeneste samt foresatte. Vi tar der utgangspunkt i bestillingen fra den kommunale barnevernstjenestens tiltaksplan. Vi redergjør der hvordan og hva vi har jobbet med. - Sluttrapport på ungdom, med oppsummering fra det arbeidet som har vært gjort i tiltaket. - Vanligvis evaluering sammen med foreldre og avd leder, noen få uker etter oppstart. Så midtveisevaluering (med forberedelse, der foreldre få evalueringsskjemaene noen dager i forveien). I midtveisevalueringen evalueres det også sammen med fagteam. - GJENNOMGÅR SKJEMA OPPFORDRER TIL AT DET BLIR FYLLT UT.tRYGGE BRU- KERENE TIL Å VÆRE OPPRIKTIG. - Vi snakker med ungdom/familie om gjensidige forventninger i starten, og spør undeveis om forventninger innfris, samt om de er fornøyd ved avslutning. Vi har ikke god nok systematikk på dette, og jobebr for å få det bedre. - Vi evaluerer i forhold til tiltaksplan og handlingsplaner daglig, ukentlig og har større evalueringer etterkartleggingsfasen (2 uker), midtveisevaluering og sluttevaluering. På disse daltar kommune og fagteam i til - Vi har midtveisevaluering hvor fagteam, kommune og foreldre deltar. Der evaluerer vi måloppnåelse og om det er nok fremdrift i saken. I tillegg spør vi foreldrene etter ca hver andre/ tredje veiledning om hvordan de opplever hjelpetiltaket. - Med utgangspunkt i barneverntjenestens tiltaksplan lager vi en handlingsplan.m Planene er grunnlaget vi evaluerer arbeidet som er gjort, opp i mot. Familien får også anledning til å evaluere den jobben vi har gjort skriftlig slik at vi kan ta dette med - Vi jobber ikke direkte med barn / ungd, men med foreldrene. Vi evaluerer underveis i samtale med foreldrene ved evaluering av handlingsplanene. Vi spør også foreldrene hva de tenker de trenger hjelp/støtte/veiledning i fht. Ved gjennomgang til bvtj/fagtea - Saker på institusjonen: Det skrives fagrapporter som sendes aktuelle parter. Saken evalueres fortløpende i saksveiledning, mk - samarbeid, samtaler med ungdommen og i ansvarsgruppemøter. I tillegg har vi kontinuerlig samarbeid med bv.tj, og fagteam. - Evaluering skjer ved gjennomgang av handlingsplaner og evaluering av den ifm skriving av ny handlingsplan. Handlingsplan og jobbinga rundt den er også en del av ansvarsgruppemøter/samarbeidsgruppemøter for det enkelte 26 RKBU Nord - Rapport

27 barn, barnet har anledning til å delt - Gjennom møter, samtaler og sammenfatning av resultater fra evt karleggings skjema - Det utformes en rapport hver 3. mnd i henhold til kommunens tiltaksplan, og våre handlingsplaner. Denne viser eventuell måloppnåelse i forhold til endringsarbeid. Rapporten legges frem i møte med foreldre, (evt barn) ungdom,barneverntjeneste og fagteam. - Benytter handlingsplan med korte konkrete mål opp mot bestilling i tiltaksplan. Evaluerer etter hver periode med familie og nettverk. Gir tilbakemleding til kunde(kommunalt barnevern). På denne måte blir det brukermedvirkning og arbeidet blir kontinuerlig - Kommunen innkaller til evaluering / avslutningsmøte. Jeg skriver en sluttrapport. Midtveis evaluering der det er behov skrives og sendes til fagteam, familie og barnevernet, det gjøres også med sluttrapportene. I tillegg evaluerer vi jevnlig ungdommene p - Tar utg.pkt i bv.tj tiltaksplan og vår handlingsplan og måler endring utfra på forhånd definerte mål som partene har vært enig om. - Som familie- og nettverksteamet gjennomføres systematisk evaluering som en del av kvalitetssikringsarbeidet. Dette foregår med spesifikk mål evaluering og mer generell prosessevaluering, underveis etter 1-2 mnd, midtveis og sluttevaluering - Fortløpende med KOR-skjema, + evalueringsmøte med bv.tj, fagteam og familie - Evalueringsmøte med kom, fagteam og familie. Hvis avslutning skriver vi rapport, går igjennom med familien. Evalueringsamtale/sluttsamtale, samt spørreskjema. - Hjemmebaserte tiltak: Evalueres på en midtveis evaluering og et sluttmøte. Inst.: Evaluering med foresatte etter opphold på fam/nett evalueres umiddelbart på et skjema etter endt opphold. Dette skjema er både for ungd og foresatte. - Det er en jevnlig evaluering underveis i arbeidet med familien. På slutte av tiltaket innkaller barneverntjenesten til et evalueringsmøte. [institusjonen], fagteam og foreldrene deltar. Vi går gjennom tiltaksplanen og gjennomgår arbeidsprosessen og resultatene. - Etter veiledningsopphold i leiligheten ved familie- og nettverk får familien utdelt et evalueringsskjema der de sier litt om hva de tenker i forhold til veiledningshyppighet, kontakt med oss og utbytte. Vi evaluerer og vår jobb internt på hvert avdelingsm - Det er en jevnlig evaluering med familien av arbeidet som gjøres, resultatene RKBU Nord - Rapport

28 som nås og hvor vi går videre, alt basert på tiltaksplanen og resultatene i kartleggingen. På slutten av tiltaket innkaller barneverntjenesten til sluttevalueringsmøte med famil - Tar utgangspunkt i Handlingsplan som utarbeides i samarbeid med familien. Mål utarbeider ut fra problemanalyse og økologisk kartlegging, SMARTE mål. Kan målene nås gjennom den enkeltes egeninnsats er det også lett å vurdere oppnåelse. Skriftlig rapport/ m - Før saken avsluttes er det samtale med foresatte ift tema som er gjennomgått i veiledningen og hva som har vært nyttig og hva de evt kan tenke seg å jobbe videre med. Dette blir også i etterkant bli tatt opp i evalueringsmøte med fagteam og barneverntj - løpende i forhold til at vi snakker om prosess, mål, delmål- hvordan jobbe med de små konkrete delmål fra uke til uke-oppsummering av oppgaver- hva gikk som forventet, hva ikke- årsaker- endring av oppgave- neste skritt for å komme videre... - Har evalueringsmøte med kommunal saksbehandler, foreldre og fagteam. Evaluerer i forhold til handlingsplan= Hvilke mål har vi nådd og hvordan? Skal veiledningen avsluttes eller fortsettes? Hva skal kommunal saksbehandler og familie arbeide videre med? - oppsummeringsmøter / evalueringsmøter med foreldre, ( barn hvis aktuelt ift alder), kommunen og fagteam Beskrivelser av evaluering/ praksis for evaluering på tid 2: - Går gjennom HP, ser på måloppnåelse, brukerundersøkelse mot foresatte. Sirkulære spørsmål. - Oppsummering/samtale, gjennomgang av opphold i fam.leilighet med ungdom og foresatte. Samt et spørreskjema. - Utarbeider evalueringsrapport som går konkret opp i mot mål på handlingsplan og kommunens tiltaksplan. gjennomgås med ovennevnte i evalueringsmøte. Evaluering av hver samtale (avslutningvis) med å spørre om dagens samtale har vært til nytte - i så fall - KOR skjema Evalueringsmøter med fagteam og kommune Interne fagdrøftinger - Evaluering av tiltaks-/handlingsplaner, evaluerings- og avslutningsmøter - Skriver sluttrapport. Har evalueringsmøte med foresatte, barnevern og fagteam. - det er fagteam og kommune som er ansvarlig for å gjennomføre evaluering. vi blir innkalt. innholdet og fokus varierer stort fra hvilke saksbehandlere fra 28 RKBU Nord - Rapport

29 kommunen som har saken, og hvem som er ansvarlig fra fagteamet. - Vi har midtveisevaluering der familien, barnevern, fagteam og institusjonen deltar. Det blir gjort evaluering i fht tiltaksplanen, hva familien har jobbet med, resultat og hva som gjenstår. Justeringer i fht tiltaksplan blir også gjort. Tar utgangspunkt i - Midtveisevaluering i forhold til framdrift ifølge tiltaksplan. Deltakere er foreldre, barnevern, fagteam og [institusjonen]. Foreldre forteller hvordan de opplever samarbeidet og om hjelpen er nyttig i forhold til deres behov. Det diskuteres om det er behov for - I samtaler med foreldre vi har veiledet, får de mulighet til å gi oss tilbkaemeldinger på hva som har vært nyttig fr dem og hva som ikke har vært fullt så nyttig, samt hva deres erfrainger etter oppholdet på avdeligen er. I de tilfeller hvor det er barn - vi snakker med de vi samarbeider med løpende. videre arrangerer vi jevnlige evalueringsmøter der nevnte ovenforstående systemer deltar. gjennomgang av handlingsplan og evaluering av denne, samt bestemme veien videre. disse evalueringene settes tidsmessig - Gjennom planlagte samtaler med ungdom og deres familier, bruk av KORskjema og sluttevalueringsmøter med familien, oss, det aktuelle barnevern og fagteam. - Handlingsplan gjennomgåes med familien ifh måloppnåelse. Evalueringsmøte med samarbeidspartnere. Gjennomgang med mine kollegager i møte - Drøfter evalueringsarbeidet i plenum på avd. med avd.leder. - Setter av tid etter hvert opphold her på inst. I hjemmebaserte, evaluerer hvert tiltak som foreldrene har satt i hjemmet ved hvert hjemmebesøk. - Evalueringsmøte med alle parter, samt samtaler og evaluering av tiltaket med familien. Evaluering i personalgruppa. - Avslutningssamtale med foreldre, oppsummeringsmøte med foreldre / barneverntjenesten og fagteamet der evaluering av tiltaket, samarbeidet er tema - Ukentlig interne møter, veiledning med fosterforeldre (ukentlig ift familiehjem) - skrives internotat, rapporter x 2-4 pr år til kommune, f.hjemstj og fagteam, evalueringsmøter x 2 pr år m/fosterhj.tj, evaluering av handlingsplan m bla fosterforeldre - Starter hver veilednings samtale med å spørre hvordan det gå: endringer /utfordringer. Tar et eller to pk i handlingsplan og spør direkte: hva har de fått til av endringer, hva var bra med det, utfordringer? endringer hos barnet? ved ny handlingsplan eva. RKBU Nord - Rapport

30 - Vi bruker å ha en midtveisevaluering og en sluttevaluering. Tema på møte er da å gå sammen gjennom handlingsplanen/tiltaksplanen og si noe om hvordan vi har jobbet i saken. - via handlingsplanen, ser på måloppnåelse. samtaler med involverte med løpende evaluering av hvor nyttig saken er. - forb med at tiltaket avsluttes foretar vi oppsummering med foreldre, det vi gjennomgår tiltaksperioden og foreldrene har mulighet å stille spørsmål og kommentere. Det samme oppsummeringsmøtet gjennomføres med barnevernet og fagteamet - Vi har en midveisevaluering med fagteam, kommune og foresatte. hvor vi evaluerer opp imot tiltaksplanen og målene til familien. vi har en sluttevaluering med de samme hvor vi evaluerer måloppnåelse ifht tiltaksplanen og målene til familien. så har vi - Når avslutningsdatoen er satt legger jeg til rette for samtaler med de tiltaket berører. Jeg skriver en slutt rapport som jeg går gjennom med familien. Barnevernet innkaller till avslutning/evaluering av tiltaket, med meg og familien til stede. - Tar utg.pkt i inst. handlingsplan/måloppnåelse og måler konkret endring i på forhånd definerte variabler. - Evaluerer handlingsplanen sammen med foresatte og barnet/ungdommen i et treffpunkt med dem. Evaluere tiltaksplanen i møte med foresatt,kommune,fagteam. I tilfeller der skole er et delmål i tiltaksplanen evaluerer vi delmålet med skole og foresatte,barn/un - Ved oppstart i en sak formuleres problem områder det søkes hjelp for. (Henvisningsgrunner) Dette kan være på flere områder. Ved evaluering ser vi på hvordan hyppigheten på atferden endrer seg. Vi evaluerer også på hovedmål og delmål. - Evalueringen etter 6 uker, 3 mnd, 6mnd og slutt. Omfatter både systematisk evaluering av spesifikke mål knyttet til henvist atferd, og prosessevaluering generelt med foreldre/terapeut. Evaluering med ungdom i hjelpetiltak skjer hvis ungdommen ønsker det, - Handlingsplan evalueres fortløpende sammen med familien. Mot endt tiltak skrives rapport med utgangspunkt i kommunal tiltaksplan og tiltakets handlingsplan. Denne evalueringen gjøres i lag med familien jeg har jobbet inn i. Et slutt/evalueringsmøte mellom - Rapportskriving fra hvert møte med ungdom, foreldre. Gjennomgang og diskutering av avdelingen. Faste ukentlige møter. 30 RKBU Nord - Rapport