AP 2.7 Politikk for tekniske tjenester. Kunnskapsgrunnlag

Transkript

1 AP 2.7 Politikk for tekniske tjenester Kunnskapsgrunnlag

2 De kommunaltekniske tjenestene: Plan- og byggesaksbehandling, eierseksjonering, kart og geodata Vei, trafikk, parkering, park (rekreasjon i tettsted) Forebygging og beredskap av brann og ulykker Vann og avløp Renovasjon/husholdningsavfall

3 Stikkord fra den politiske plattformen Lokalt, rasjonelt, effektivt og publikumsrettet tjenestetilbud Prioritere forebygging Opprettholde lokale fagmiljø der dette fremmer kvalitet Folkehelse Tilhørighet for innbyggerne Oppvekstvilkår for barn og unge Prioritere beredskap Ivareta kulturlandskap Fremtidsrettet og miljøvennlig samferdsel Nærmiljøperspektiv Tjenesteutvikling som styrker lokalmiljøene

4 Gode kommunaltekniske tjenester bidrar til trivsel og godt nærmiljø Kommune- og reguleringsplaner, samt byggesaksbehandling gir de fysiske rammene for å kunne skape trivelige nabolag og godt bomiljø for alle brukergrupper. Kommunale veier (inkl. gater, fortau, g/s-vei) gir fremkommelighet og trygghet i trafikken for alle. Parker, plasser og torg er viktige rekreasjons- og møtesteder i nærmiljøet Vann-, avløps- og renovasjonstjenestene sikrer god folkehelse. «Usynlige tjenester helt til de svikter» Brann- og ulykkesvern gir økt trygghet om uhell og ulykker allikevel skulle skje

5 Kommunaltekniske tjenester - Samfunnskritisk infrastruktur Vei, vann, avløp, renovasjon og brann-/ og ulykkesberedskap har grunnleggende betydning for: Kommunikasjon og beredskap Folkehelse Miljø Samfunnssikkerhet Disse tjenestene må fungere hver dag, hele året. Nærmiljøprofil: alle innbyggere omfattes av tjenestene, frem til egen bolig/eiendom. med enkelte modifikasjoner

6 Plan, byggesak og geodata Nasjonalt lovverk (plan- og bygningsloven m.m.) gir strenge rammer for plan- og byggesaksbehandlingen Prosesser: medvirkning og høring, frister, innsigelses- og klageadgang Inndeling i arealbruksformål, kartfremstilling Byggteknisk forskrift: Funksjonelle krav til nybygg. Utbyggers ansvar å bygge i samsvar med forskriften, men kommunen har tilsynsansvar. Nasjonal standard for kartfremstilling Tjenestene ytes derfor relativt likt i alle kommunene.

7 Status kommuneplaner Alle kommunene har vedtatt kommuneplanens arealdel i 2015 Kommuneplanene for Drammen og Nedre Eiker bygger på areal- og transportplan for Buskerudbyen Arealbruk som reduserer transportbehovet, særlig med privatbil Konsentrasjon til tettsteder og knutepunkt. Dagens kommuneplaner gir samlet en utbyggingsreserve på boliger Herav boenheter i sentrumsområder/bybåndet i Drammen og Nedre Eiker. Forutsetter omfattende og til dels krevende transformasjon av eksisterende bebyggelse. Ca 6000 boenheter i «felt» utenfor bybåndet

8 Mange store byggeprosjekter i tiden fremover Nytt sykehus IC Vestfoldbanen og dobbeltspor til Hokksund Buskerudbypakke 2 Stort påtrykk av utbyggingsplaner for bolig og næring Krever kommunal oppfølging for vellykket integrasjon mellom byggeprosjekt, nærmiljø og annen infrastruktur

9 Gebyrer Gebyrregulativene har vært ulike i kommunene, og har gitt forskjeller i gebyrene. Dette er i ferd med å jevne seg ut på de områdene det er vertskommunesamarbeid. Plan: Reguleringsplan, gebyrsnitt regulert boligformål Byggesak: Gebyr enebolig Geodata: Gebyr oppmålingsforretning Gebyrer Drammen Nedre Eiker Svelvik kr kr kr kr kr kr kr kr kr

10 Utfordringer, utvikling og harmonisering - Plan, byggesak og geodata Etablere felles arealpolitikk (felles kommuneplan) Samordne de 3 kommunenes fagmiljøer innen plan, bygg og geodata, og utnytte kompetansebredden for best mulig tjenester i hele den nye kommunen Sikre god og likeverdig brukertilgjengelighet til tjenestene Mer digitalisering og veiledning på kommunens nettsider Økt tilsyn i byggesaker sikre god byggkvalitet gode vilkår for seriøse aktører Mange store utbyggingsprosjekter og påtrykk av bolig-/næringsutbygging de nærmeste årene gir behov for kommunal oppfølging og høy plankapasitet.

11 Vei, trafikk, parkering og park

12 Parkering Betalingsparkering: Bare Drammen Boligsoneparkering: Bare Drammen Skiltet korttidsparkering: Alle Håndheving: Bare Drammen. - Vertskommunesamarbeid NEK Drammen?

13 Vei: vedlikeholdsetterslep

14 Park Viktige arenaer for egenorganisert aktivitet, møteplasser og rekreasjon

15 Kvalitet, vei og park Alle kommunene har betydelig vedlikeholdsetterslep o Vei o Park Gatenorm: Alle Trafikksikkerhetsplan: Alle

16 Utfordringer, utvikling og harmonisering - Vei, trafikk, parkering og park Vedlikeholdsetterslep Felles, likeartet kartlegging av tilstand og behov Etablere likeverdige, men stedstilpassede tjenester/infrastruktur Parkering Utvikle transportnett og -løsninger tilpasset morgendagens transportbehov og teknologi (Buskerudbysamarbeidet) Nullvekstmålet Selvgående kjøretøyer Folkehelse

17 Forebygging og beredskap av brann og ulykker Harmoniserte tjenester: Drammensregionens brannvesen IKS (DRBV) i alle kommunene. Regulert av lover og forskrifter Brannstasjoner i alle 3 kommuner Feierseksjonen lokalisert i Drammen Beredskap mot akutt forurensning ivaretas av DRBV. Alarmsentral: Vestviken 110 IKS

18 Fokus på forebygging Branntilsyn Feiervesen Annet forebyggende arbeid (informasjon mm.)

19 Stordriftsfordeler gjennom spesialisering Brannstasjonene i DRBV har, foruten lokale områdeberedskap, hver sine spesialiserte fagområder: Hokksund og Eggedal: Skogbrann Sande: Nødstrømsaggregater Noresund: Tunnelkompetanse Drammen: Innsatsledelse, redningsdykking, masseskader, høyderedskap og tunnelkompetanse Mjøndalen: Kjemikaliedykking og «urban redning»

20 Brannstasjon-struktur ROS-analyse viser at dagens to brannstasjoner i Mjøndalen og Hokksund bør samlokaliseres til én brannstasjon på Eikerdelet. Iht. selskapsavtalen kompenserer Nedre Eiker de andre eierne med merkostnaden på 2,8 mill.kr/år for å beholde brannstasjon i Mjøndalen.

21 110-sentralen Flyttet fra Drammen til Tønsberg Eierskapet overføres til DRBV?

22 Utfordringer, utvikling og harmonisering - Brann og ulykkesvern Få behov for harmonisering pga. felles IKS Fremtidig omfang og struktur: Stordrift og faglig spesialisering Hytter Helse Likestilling Brannstasjonsstruktur i Eiker-kommunene Endringer på eiersiden og lokalitet 110-sentralen: Følge opp kostnader og kvalitet.

23 Husholdningsrenovasjon Tjenesten omfatter innsamling, gjenvinning og sluttbehandling av husholdningsavfall. I alle 3 kommunene blir tjenestene ivaretatt av Renovasjonsselskapet for Drammensregionen (RfD). Selskapsstrategien for RfD erstatter eierkommunenes avfallsplaner, og skal være eierkommunenes omforente avfallsstrategi.

24 Husholdningsrenovasjon - nøkkelopplysninger 100 % selvkostfinansiert tjeneste 100 % dekningsgrad i alle kommunene Fra 2019 inkluderer dette hytterenovasjon Gjenvinningssystem basert på kildesortering hos kunden + gjenvinningsstasjoner RfD leverer høy standard på tjenesten. Kundetilfredshet Høy gjenvinningsgrad (97 %, hvorav 47 % material- og 50 % energigjenvinning)

25 Utfordringer, utvikling og harmonisering - Husholdningsrenovasjon Tjenesten er «ferdig harmonisert» gjennom dagens interkommunale løsning. Fellesnemnda i nye Asker har bestemt å ta renovasjon inn i basisorganisasjon, dvs. at Røyken og Hurum utgår fra RfD fra Uavklart for Sande kommune. «Nye Drammen kommune» vil da ha 60 % av innbyggerne som får tjenester fra RfD (hvis også Sande går ut). I denne tjenestekartleggingen er det ikke gjort funn som tilsier behov for å endre dagens løsning med tjenesteyting gjennom interkommunalt selskap. Stordriftsfordeler og bred kompetanse Videre vurdering rundt dette hører inn under prosjektet «AP 5 Interkommunale samarbeid og eierskap»

26 Vann og avløp Tjenestene omfatter: Produksjon av vann Distribusjon av vann frem til forbruker Distribusjon av avløp fra forbruker frem til renseanlegg Avløpsrensing Septik-tømming/slamtømming for eiendommer som ikke er tilknyttet kommunalt avløp Glitrevann

27 Tilknytningsgrader, vann og avløp Drammen Nedre Eiker Svelvik Tilknytningsgrad, vann 98,8 % 98 % 93,9 % Tilknytningsgrad, avløp 98,3 % 95 % 88,5 % Manglende tilknytning til kommunalt vann og avløp gjelder først og fremst spredtbygde områder i alle 3 kommuner

28 Vannproduksjon Drammen og Nedre Eiker forsynes med vann fra Glitrevannverket IKS. God vannkvalitet Reservevann fra Asker og Bærum vannverk Svelvik forsynes med vann fra Blindevannverket IKS. God kvalitet, men høyt fargetall. Har ikke reservevann utover kortvarige episoder (utnytte høydebasseng)

29 Modum Oslo Ø Eiker Modum Glitrevannverket Asker og Bærum vannverk Uutløst potensiale Vannforsyning Ø Eiker Vestfold Interkommunale vannverk Blindevannverket Hurum Eierne av de interkommunale vannverkene, Asker og Bærum Vannverk, Glitrevannverket, Blindevannverket og kanskje Vestfold Vann bør etablere enn felles utredning som belyser de tekniske, økonomiske og organisatoriske utfordringer og muligheter for fremtiden.

30 Ledningsnett, vann og avløp Generelt sett høy lekkasjeandel Gjennomsnittlig alder på ledningsnett: 38 år (Svelvik) 44 år (Drammen) Fortsatt stor andel fellesledninger for avløp (spillvann fra husholdninger + overvann/regnvann i samme ledning) Fortynning av spillvannet med annet vann gjør renseprosessen mindre effektiv. Med lav lekkasjeandel på drikkevannsledningene vil behovet for ny drikkevannsforsyning kunne forskyves mange år. Med lav lekkasjeandel på avløpsledningene oppnås bedre renseeffekt i renseanleggene og lavere utslipp til vannmiljø.

31 Vannets flyt i VA- anleggene Ca ½-parten av produsert vann når ikke forbrukerne. Ca 2/3 av vann som når renseanlegg er «fremmedvann». Eksempel fra Drammen, med oppdaterte beregninger pr (Alle tall i mill m 3 )

32 Renseanlegg, avløp 2 renseanlegg i Drammen: Solumstrand og Muusøya 1 renseanlegg i Nedre Eiker: Mjøndalen 1 renseanlegg i Svelvik: Bokerøya Solumstrand renseanlegg Vannmiljøovervåking av Drammenselva tilsier at utslippene fra renseanlegg ikke påvirker vannmiljøet negativt m.h.t. næringsstoffer. Varslede rensekrav fra Fylkesmannen (pluss alder på renseanlegg) tilsier allikevel at renseanleggene i Mjøndalen og på Muusøya enten må totaloppgraderes eller skiftes ut på noe sikt.

33 Hokksund Mjøndalen Muusøya SOLUM- STRAND Linnes Lahell VEAS Uutløst potensiale Avløpsrensing Utfordringer på renseanleggssiden i hele regionen. Utredet: Nytt renseanlegg i Nedre Eiker Samarbeid Nedre Eiker/ Drammen om beste felles løsning Prosjekt i GVD regi: Kartlegging av status på renseanlegg i regionen. Grunnlag for å gå videre med større utredning?

34 Vann og avløp - samfunnsberedskap Vann og avløp er en samfunnskritisk infrastruktur derfor høyt krav til beredskap for tjenesten. Alle 3 kommuner har beredskapsplan. Alle 3 kommuner har gjennomført beredskapsøvelse siste år Drammen har gjennomført flere. Økt behov for beredskap ift. flom Nedre Eiker har bygget opp kompetanse på dette

35 Separate avløp (septik/slamtømming) Tjenesten ivaretas for alle de 3 kommunene av «Tilsynskontoret for små avløpsanlegg i Drammensregionen», med Lier som vertskommune. Tilsynskontoret gjennomfører tilsyn og oppfølging, og bestiller slamtømming. Egne gebyrsatser, selvkostfinansiert for området

36 Utfordringer, utvikling og harmonisering - Vann og avløp Plan- og utredningsbehov: Anbefaler felles utredning av drikkevannsforsyning, inkludert reservevann, med Glitrevannverket, Asker og Bærum vannverk, Blindevannverket (+ Vestfold vann?) Herunder sikre vannkvalitet og reservevann til Svelvik Felles utredning om avløpsrensing, i regi av eierne av renseanlegg med utslipp til Drammenselva Ny hovedplan for vann og avløp i ny kommune Harmonisering av fagsystemer Overvann og flom må håndteres bedre. Særskilt høye utfordringer i Nedre Eiker. Det er ikke avdekket endringsbehov m.h.t. tilsyn og forvaltning av små avløpsanlegg (videreføre vertskommunesamarbeid med Lier).