Universitetet i Stavanger Det helsevitenskapelige fakultet Fakultetsstyret

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Det helsevitenskapelige fakultet Fakultetsstyret INNKALLING TIL FAKULTETSSTYREMØTE MANDAG , kl Møterom: KA A-146 Saksliste Vedtak Orientering FS-HV 1/18 Godkjenning av innkalling og saksliste V FS-HV 2/18 Godkjenning av møtebok V FS-HV 3/18 Orientering om fakultetets økonomi Budsjett 2018 O FS-HV 4/18 Doktorgradsutdanningen ved HV V Eventuelt Stavanger, 9. april Svein Skeie (sign.) Styreleder Kristin Akerjordet (sign.) Dekan/styresekretær

2 Universitetet i Stavanger Det helsevitenskapelige fakultet Møtebok Utvalg: Møtested: Dato: Fakultetsstyret Kjell Arholms hus, A desember 2017 kl. 12:00-14:00 Følgende faste medlemmer møtte: Svein Skeie Per Haarr Marit Alstveit Bodil Bø Våga Kari Vevatne Randi Wågø Aas Gunn Tone Ask Silje Iren Reitan Mattis Falch Fra styresekretariatet møtte: Kristin Akerjordet, dekan Arne Endresen, fakultetsdirektør Cathrine Sneberg, referent Saksliste Vedtak Orientering FS-HV 5/17 Godkjenning av innkalling og saksliste V FS-HV 6/17 Godkjenning av møtebok V FS-HV 7/17 Reglement for fakultetsstyret V FS-HV 8/17 Orientering om økonomi for fakultetet O FS-HV 9/17 Strategi for Det helsevitenskapelige fakultet V Eventuelt Møtet ble ledet av styreleder Svein Skeie Stavanger,

3 Universitetet i Stavanger Det helsevitenskapelige fakultet FS-HV 5/17 Godkjenning av innkalling og saksliste Vedtak: Fakultetsstyret godkjenner innkalling og saksliste. FS-HV 6/17 Godkjenning av møtebok Vedtak: Fakultetsstyret godkjenner møtebok fra 17. oktober FS-HV 7/17 Reglement for fakultetsstyret Dokumenter i saken: Saksfremlegg av Reglement for Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet Vedtak: Fakultetsstyret godkjenner eget møtereglement med de endringer som ble vedtatt i møtet. Reglementet publiseres på ansattsidene. FS-HV 8/17 Orientering om økonomi for fakultetet Dokumenter i saken: Saksfremlegg av Regnskapsrapport for «institutt for helsefag» oktober 2017 US 46/17 Foreløpig fordeling av statlig finansiering (vedlagt ny budsjettfordelingsmodell) US 94/17 Justert fordeling av statlig finansiering 2018 Dekan orienterte om den økonomiske situasjonen ved HV. Fakultetsstyret ønsker en mer differensiert oversikt for å bedre kunne fatte faglige strategiske valg for fakultetet og se hvilken innvirkning strategiene kan ha. Styret ber også om å kontinuerlig bli orientert om økonomi og budsjett. Fakultetsstyret tar saken til orientering med kommentarer som fremkom i møtet. FS-HV 9/17 Strategi for Det helsevitenskapelige fakultet Dokumenter i saken: Saksfremlegg av Utkast til strategidokument for Det helsevitenskapelige fakultet Høringsinnspill Oppsummeringsnotat fra prosjektfasilitator Randi W. Aas Møtebok: Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet,

4 Universitetet i Stavanger Det helsevitenskapelige fakultet I saksfremlegget bes Fakultetsstyret om å adressere innspillene som kom fram i høringsuttalelsene. Spesielt ønsket man styrets oppfatning av områder som «verdigrunnlag», «tematiske satsninger», «målsetninger» samt «begrepsbruken» i strategidokumentet. Høringsinnspillene og sammenfatningen av disse som kom frem av saksfremlegget la føringen for diskusjonen om strategi for Det helsevitenskapelige fakultet for perioden Det ble gått gjennom fagprofilene for de tre avdelingene, målsetninger for perioden, profilering av sykepleierfaget, fakultetets verdigrunnlag og tematiske satsninger, vektlegging av praksis, og begrepsbruken i dokumentet. Flere bemerket at strategien har kort varighet, og fremmet behov for strategi utover perioden Det ble nevnt mulighet for et lengre møte/seminar om en mer langsiktig strategi for fakultetet. Det ble også fremmet forslag om at man kan utarbeide årlige handlingsplaner som kan bidra til å nå fakultetets målsettinger for perioden. Kommentarer og endringer i tekst ble notert. Det settes ned et arbeidsutvalg av medlemmer fra fakultetsstyret som følger opp endringene som ble vedtatt i møtet per e-post frem mot fristen for å videresende strategien til Universitetsdirektøren 5. januar Vedtak: Fakultetsstyret godkjenner utkast til strategi for Det helsevitenskapelige fakultet for perioden med de endringer som ble vedtatt i møtet, samt videre bearbeidelse i arbeidsutvalget. Stavanger, Svein Skeie (sign.) Styreleder Kristin Akerjordet (sign.) Dekan Saksbehandlere: Arne Endresen Cathrine Sneberg Møtebok: Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet,

5 STRATEGI FOR DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET STRATEGI FOR DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET Health and caring for the future 1

6 STRATEGI FOR DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET UIS STRATEGI DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET... 5 DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTETS STRATEGISKE PERSPEKTIV... 6 VISJON: UTFORSKE, UTFORDRE, OG UTVIKLE HELSE OG VELFERD FOR INDIVID OG SAMFUNN... 6 VERDIER: ANERKJENNELSE, LIKEVERD, ÅPENHET OG RESPEKT... 6 TEMATISKE SATSNINGSOMRÅDER... 7 HELSEFREMMING... 7 ETIKK, OMSORG OG RELASJONSARBEID... 7 E-LÆRING, SIMULERING OG HELSETEKNOLOGI... 7 PASIENTSIKKERHET... 7 SAMFUNNSDELTAGELSE OG INTEGRERTE TJENESTER... 8 UTDANNING... 9 FORSKNING SAMFUNNSENGASJEMENT ORGANISASJON OG RESSURSER STYRINGSPARAMETRE FOR UIS OG DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET (Foto: Morten Berentsen) 2

7 STRATEGI FOR DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET UiS Strategi Samfunnsoppdrag, visjon, profil, verdier og tverrgående satsingsområder Samfunnsoppdrag: Utfordre det velkjente og utforske det ukjente Vårt samfunnsoppdrag er høyere utdanning, forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid, formidling og innovasjon. Dette oppdraget har vi konkretisert og gjort til vårt motto: Vi vil utfordre det velkjente og utforske det ukjente. Visjon: Drivkraft i kunnskapsutvikling og endring Universitetet i Stavanger skal ha en innovativ og internasjonal profil og være en drivkraft i kunnskapsutviklingen og endringsprosesser i samfunnet. Profil: Et innovativt universitet Vi er relevante og synlige gjennom å utfordre, utforske og utvikle samfunnet. Ansatte og studenter skal samhandle tett med omgivelsene i en internasjonalt rettet og innovativ region. Vi har både et regionalt, nasjonalt og globalt blikk i de faglige aktivitetene og har internasjonalt orienterte medarbeidere og studenter. UiS vil prioritere studentaktiv og innovativ læring, undervisningskvalitet og innovasjons- og entreprenørskapsaktiviteter. Vi skal ha fremtidsrettede utdanninger og kritisk og uavhengig forskning av høy internasjonal kvalitet hvor ideer omsettes til verdiskaping for individ og samfunn. Verdier: Uavhengig, involverende og skapende Verdigrunnlaget er styrende for vår atferd i møte med studenter, ansatte og samfunnet. Det gir oss retning for hvordan vi skal nå vår visjon og våre mål som universitet. Universitetet i Stavanger er: Uavhengig Studenter og ansatte skal være i kontinuerlig samspill med samfunnet, samtidig som vi driver uavhengig kritisk søken etter ny kunnskap. Som institusjon bygd på demokratiske og humanistiske verdier verner vi om akademisk frihet og forskningens uavhengighet, og fremmer idealer som ytringsfrihet, integritet og likeverd. Gjennom kritisk refleksjon og tydelig kommunikasjon skal ansatte og studenter sette dagsorden for viktige saker og være aktive deltakere i fag- og samfunnsdebatten. Involverende Vi verdsetter åpenhet og skal involvere studenter og samfunnet i det akademiske fellesskapet. Vi deler vår kunnskap og kompetanse. Ved involvering får beslutningene et videre kunnskapsgrunnlag. Respekt for hverandres forskjellighet og bakgrunn gir betingelser for sosial og faglig deltakelse. Universell utforming skal prege våre studier og fysiske og digitale læringsmiljø. I vårt læringsmiljø ses mangfold på som ressurs. Skapende Vi vil flytte grenser for kunnskap og ferdigheter. Kreativitet og skapende aktivitet skal kjennetegne vår vitenskapelige, kunstneriske og administrative virksomhet. Vi skal fremme anvendelse av ny kunnskap og kloke beslutninger i samfunns- og arbeidsliv. Vi skal gi grobunn for livskvalitet, gode levevilkår og bærekraftig utvikling. Studiene skal være dannelsesreiser som dyrker fram kritisk tenkning og reflekterte livsvalg for den enkelte. Tverrgående og gjennomgripende satsingsområder I strategiperioden skal vi prioritere følgende tverrgående og gjennomgripende satsingsområder, som også er kvalitets- og profilbyggende: 3

8 STRATEGI FOR DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET Samfunnsutvikling og innovasjon Ansatte og studenter skal være tett på samfunnsutfordringene, spesielt på videreutviklingen av egen region, og arbeide for å løse komplekse utfordringer. Våre kompakte campus og nærheten til regionens mangfoldige arbeidsliv gir gode betingelser for samarbeid med regionale aktører. Denne samhandlingen skal gi kraft til et kunnskapsbasert arbeidsliv og innovasjon i en region i omstilling. Gjennom å utfordre og utforske skal vi forbedre måtene vi arbeider på og fremme samhandling. I det innovative universitetet preger nyskaping og innovasjon utdanningene, undervisningen, forskningen, formidlingen og den kunnskapen som utvikles og deles. Vi skal legge til rette for at studenter og ansatte har mulighet til å gjennomføre egne entreprenørskapsaktiviteter. Internasjonalisering All kunnskapsproduksjon forutsetter internasjonalt samarbeid. Gjennom engasjement i globale samfunnsutfordringer, utvikling av en internasjonal campus og strategiske forsknings- og utdanningsallianser skal vi legge til rette for økt mobilitet og deltakelse i det globale kunnskapsfellesskapet. Digitalisering Teknologi og digitalisering berører alle våre virksomhetsområder. Utvikling og bruk av teknologi gir mulighet for innovasjon og nye måter å utvikle, dele og formidle informasjon og kunnskap på. Vi skal utnytte muliggjørende teknologier og potensialet i koblingen mellom teknologi og fag både som studietilbud og forskningsfelt. Våre ansatte og studenter tar i bruk e-læring og simulering i undervisningen. (Foto: Siv Sivertsen) 4

9 STRATEGI FOR DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET Det helsevitenskapelige fakultet Det helsevitenskapelige fakultet (HV) ble vedtatt av styret ved UiS den 23. august 2016 (styresak 72/16). Det helsevitenskapelige fakultet skal primært dekke fagområder innen helse, omsorg og velferd og ivareta en bred og tverrfaglig tilnærming til helse og helsetjenester. Det helsevitenskapelige fakultet tilbyr bachelorutdanning i sykepleie, mastergradsutdanninger i helsevitenskap, i helsesøsterfag, i rus og psykisk helsearbeid, i prehospitale tjenester og i sykepleie med spesialisering i anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie samt videreutdanning i kreftsykepleie. Videre tilbys forskerutdanning (PhD) i helse og medisin og forskerskolen PROFRES Nasjonal forskerskole for profesjonsrettet og praksisnær forskning på områdene helse, velferd og utdanning. Fakultetet har følgende programområder for forskning: Profesjonelle relasjoner i velferdsyrker, Helsefremming ved kroniske plager, E-læring og simulering, Livsfenomener og livskvalitet, og Samfunnsdeltakelse i skole og arbeidsliv. Forskningssenteret SHARE - Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten og Nettverk for helse/helseteknologi er også hjemmehørende ved fakultetet. Det er i dag ca. 100 ansatte (inklusiv stipendiater og postdoktorer) og ca.1000 studenter tilknyttet Det helsevitenskapelige fakultet. Fakultetet er organisert i tråd med en matrisemodell med tre fagavdelinger; Avdeling for omsorg og etikk, Avdeling for folkehelse og Avdeling for kvalitet og helseteknologi. Avdeling for omsorg og etikk: Overordnet mål for avdelingen er å utvikle og formidle tverrfaglig kunnskap om omsorg og etikk, for å sikre høy kvalitet og forsvarlig, omsorgsfull hjelp i helsetjenestene. Avdelingen bidrar til å utdanne reflekterte og høyt kvalifiserte profesjonsutøvere, og skal være en arena der aktuelle spørsmål og dilemmaer knyttet til omsorg og etikk utforskes og utfordres. Vår tilnærming til omsorg og etikk er basert på en forståelse av at relasjoner til mennesker i sårbare situasjoner og eksistensielle grunnvilkår, er konstituerende for yrkesutøvelsen. Vi identifiserer grunnlag og vilkår for helse- og omsorgsarbeid og forstår dette som sammenhenger mellom kroppslige, emosjonelle og eksistensielle erfaringer, og betingelser i kultur og samfunn. Vi utforsker subjektive erfaringer ved helse, sykdom og lidelse i alle livets faser, og legger vekt på dialogiske møter mellom pasienter, profesjonelle og pårørende. Avdelingens kompetanse spenner over teoretisk og klinisk fordypning, tverrvitenskapelige, kritiske og innovative tilnærminger til omsorg og etikk, og metodeutvikling. Fagområder: Omsorgens grunnlag og vilkår i dagens velferdssamfunn Helse, lidelse og livsfenomener Sykepleievitenskap - teoretisk og klinisk Profesjonell utvikling i relasjonsarbeid Omsorgsetikk, etiske praksiser i helse- og omsorgstjenesten Kvalitativ metodeutvikling. Avdeling for folkehelse: Overordnet mål for avdelingen er å bidra til helsefremming og forebygging av akutte og langvarige helseplager og deltagelsesutfordringer i skole og arbeidsliv. Avdelingen har fokus på deltagelse og egenhåndtering av sykdom. Vi bidrar til kunnskap for å forstå helse, sykdom og deltagelsesutfordringer, og hvordan personer med langvarige helseplager opplever å mestre og leve med disse. Avdelingen har fokus på intervensjoner i utdanning, forskning, formidling og innovasjon. Kompetansen dekker utvikling av kunnskap om effekter for bedre helse og økt deltagelse, samt kost/nytte på samfunns- og gruppenivå, og hvordan tjenester oppleves på individnivå. Avdelingen utfører helseforskning og velferds- og helsetjenesteforskning, tverrvitenskapelig og tverrfaglig. Brukermedvirkning i forskning og samproduksjon av kunnskap er sentrale aspekter ved avdelingens arbeidsmåter, og muliggjør implementering. Fagområder: Helsefremming og forebygging ved helseutfordringer i et livsløpsperspektiv 5

10 STRATEGI FOR DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET Utforskende og teoribyggende forskning for å forstå helseutfordringer og samfunnsdeltagelse, både som individuelle og sosiale fenomen Innhold, nytte og effekt av tiltak som kan bidra til bedre helse og økt samfunnsdeltagelse Deltagelse og inkludering som strategi for bedre helse og hverdagsmestring Avdeling for kvalitet og helseteknologi: Overordnet mål for avdelingen er å bidra til å gi pasienter og brukere helsetjenester av høy kvalitet. Avdelingen har en fagprofil som legger stor vekt på pasientsikkerhet, helseteknologi, pasientrettigheter, samhandling og involvering av pasienter, brukere og pårørende. Dette er satsingsområder for fremtidens nasjonale og internasjonale helsetjenester. Vi vektlegger en tverrfaglig tilnærming og involvering av studenter, pasienter, brukere og helsepersonell i alle kjerneaktiviteter. Vi satser på simuleringsbasert opplæring og utdanningsforskning, fordi vi vil at helsepersonell og studenter skal lære i trygge, men realistiske omgivelser for å kunne takle morgendagens helseutfordringer. Avdelingen har kompetanse som dekker alle nivåer i helsetjenestene, fra myndighetsnivå, med overordnet rettslig regulering og policyutvikling, til pasientnær behandling i kommunale-, spesialist- og prehospitale tjenester, og samhandling mellom disse, både nasjonalt og internasjonalt. Fagområder: Kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet E-læring, simulering og helseteknologi, Medvirkning og samhandling Rettslig regulering Det helsevitenskapelige fakultets strategiske perspektiv Det helsevitenskapelige fakultet skal bidra til å møte samfunnets demografiske, helsemessige og strukturelle utviklingstrekk. Utviklingstrekkene viser at dagens og fremtidens helse, omsorg og velferdstjenester står foran store utfordringer knyttet til eksempelvis økt spesialisering, nye behandlingsmetoder, endret sykdomsbilde med sammensatte og kroniske lidelser, endret befolkningssammensetning med økende andel eldre, teknologisk utvikling, digitalisering og økte samhandlingsbehov. I tillegg har den enkelte pasient og bruker rettigheter og ønsker knyttet til involvering i sine egne tjenester. Som en konsekvens av utviklingstrekkene endres kravene til helsepersonells kompetanse, samt at omfanget av kvalifisert helsepersonell, særlig sykepleiere, må økes kraftig basert på nasjonale og regionale behov. Per i dag er bachelor i sykepleie det klart største studieprogrammet ved Det helsevitenskapelige fakultet, og vil fortsatt være bærebjelken for fakultetet. Det helsevitenskapelige fakultet skal utvikle ny kunnskap, være innovative og utvikle helse, omsorg og velferdsteknologiske løsninger. Videre skal fakultetet bidra til samfunnsengasjement gjennom synlige forskere og formidlere. Visjon: Utforske, utfordre, og utvikle helse, omsorg og velferd for individ og samfunn Det helsevitenskapelige fakultet vil gjennom utdanning, forskning, formidling og innovasjon utforske, utfordre, og utvikle helse, omsorg og velferd for individ og samfunn. Vår visjon omhandler både helse og tjenester på alle nivåer i helse, omsorg og velferdssystemet. Verdier: Anerkjennelse, likeverd, åpenhet og respekt Det helsevitenskapelige fakultet vil med verdigrunnlaget anerkjennelse, likeverd, åpenhet og respekt bidra til fremtidens helse-, omsorgs- og velferdssamfunn ved å bli et fremragende fakultet preget av høy kvalitet i alle våre aktiviteter. Verdiene skal prege vår organisasjonskultur og våre samarbeidsrelasjoner internt og eksternt, lokalt, nasjonalt og internasjonalt, og kan operasjonaliseres gjennom samhandling, tverrfaglighet og involvering (STI). 6

11 STRATEGI FOR DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET Tematiske satsningsområder De valgte tematiske satsningsområdene ved Det helsevitenskapelige fakultet for perioden bygger videre på tidligere satsninger som allerede har vist dokumenterte resultater i form av publisering, ekstern finansiering og nasjonale/internasjonale nettverk. Følgende fem tematiske satsningsområder er valgt for Det helsevitenskapelige fakultet i den kommende strategiperioden: 1. Helsefremming 2. Etikk, omsorg og relasjonsarbeid 3. E-læring, simulering og helseteknologi 4. Pasientsikkerhet 5. Samfunnsdeltagelse og integrerte tjenester Helsefremming Helsefremming er et viktig satsningsområde. Forskningsaktiviteter er knyttet til forebygging og helsefremming ved langvarige helseplager med klar diagnose og diffuse helseplager som vedvarer over tid. Fagmiljøet har over tid bygget opp forskningsaktiviteter basert på ekstern finansiering og har uteksaminert flere PhD-kandidater. Dette arbeidet vil videreføres og videreutvikles. I den videre satsningen på dette temaområdet vil det prioriteres aktiviteter innenfor helsefremming i et livsløpsperspektiv, hverdagsmestring og livskvalitet, samt å prøve ut tiltak som styrker disse aspektene. Den spesifikke satsingen er å videreutvikle kompetanse gjennom tverrfaglig forskning. Helsefremming ved langvarige helseplager vil være et prioritert område ved våre utdanninger fra bachelor til PhD-nivå. Etikk, omsorg og relasjonsarbeid Etikk, omsorg og relasjonsarbeid er et veletablert forskningsfelt som er godt synlig i de ulike utdanningsløpene. Satsningsområdet har fokus på enkeltindividers helse og forståelse for omsorg og etikk i profesjonsutøvelse og relasjonsarbeid. Omsorg, etikk og relasjonsarbeid kan sies å være selve grunnlaget som praksis- og profesjonskunnskapen hviler på i profesjonsutdanningene. Fagmiljøet har over tid bygget opp internt og eksternt finansierte forskningsaktiviteter og har uteksaminert flere PhD-kandidater. Det finnes utdanningsaktiviteter innen omsorg, etikk og relasjonsarbeid ved fakultetet, fra bachelor til PhD-nivå. Framtidig forskning vil bl.a. være forskning på yrkesidentitet og selvforståelse i relasjonsarbeidet og betingelser for relasjonelt arbeid i helseinstitusjoner og samfunn. Metodeutvikling og teori bygging står sentralt i utvikling av profesjonalitet hos studenter og helsepersonell som driver med relasjonsarbeid. E-læring, simulering og helseteknologi E-læring og simulering har siden 2008 vært et satsingsområde, særlig innenfor bachelor i sykepleie. Flere eksternt finansierte prosjekter innen utdanningsfeltet har blitt gjennomført med nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere. Vi vil satse videre på dette feltet for å fremskaffe ny kunnskap som kan bidra til kvalitet og utvikling av helsefaglige utdanninger og helsetjenester ved bruk av helseteknologi. I samarbeid med blant annet Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, IRIS, SAFER, regional koordinerende enhet for simulering (RegSim), sykehus, kommuner og teknologipartnere og det nyopprettede helse/helseteknologinettverket, som er støttet av Universitetsfondet, vil vi stimulere til nytenkning og kreativitet og gi grunnlag for gode beslutninger i møte med de store helseutfordringene. Videre vil utdanningsforskningen styrkes innenfor e-læring og simulering for å bygge innovative og fremtidsrettede helseutdanninger. E-læring og simulering vil integreres i alle våre utdanningsløp og arbeidet med å inkludere flere master- og PhD-kandidater i helseteknologiske prosjekter vil intensiveres. Pasientsikkerhet Pasientsikkerhet har de siste 10 årene vært et satsningsområde ved UiS. Det tverrfaglige fagmiljøet innen pasientsikkerhet har markert seg nasjonalt og internasjonalt gjennom eksternt finansierte forskningsprosjekter og gjennom et høyt antall uteksaminerte PhD-stipendiater. Det finnes eksisterende utdanningsaktiviteter innen pasientsikkerhet ved fakultetet fra bachelor til PhD-nivå. Satsningen er tildelt fem KD-finansierte stipendiatstillinger gjennom revidert nasjonalbudsjett (2017). I den videre satsningen på dette temaområdet vil resiliens utgjøre et hovedbegrep og involvere aktiviteter knyttet til samarbeidslæring, involvering av, og samskaping med interessegrupper, teoriutvikling, internasjonale komparative studier og empiriske studier innen akutte og langvarige 7

12 STRATEGI FOR DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET helseforløp. I tillegg vil satsningen innebære utvikling av pre-hospital pasientsikkerhet som et etablert forskningsområde ved fakultetet i samarbeid med SNLA knyttet til eksisterende masterprogram i Pre- Hospital Critical Care og fremtidig bachelorprogram i paramedic. Samfunnsdeltagelse og integrerte tjenester Samfunnsdeltagelse har fokus på deltagelse og inkludering som strategi for bedre helse og hvordan deltagelsesutfordringer i skole og arbeidsliv kan håndteres. Fagmiljøet har de siste årene etablert flere eksternt-finansierte prosjekter innen arbeidsdeltagelse i samarbeid med myndigheter, praksis og andre forskningsmiljøer, og i tett kontakt med helsetjenester, velferdstjenester og arbeidslivets aktører. Dette forskningssamarbeidet vil videreutvikles innen den tematiske satsningen. Satsningen på integrerte tjenester bygger på tidligere eksternt finansiert forskning innen samhandling og pasientoverganger for skrøpelige eldre og vil videreutvikles med spesielt fokus på kommunehelsetjeneste. I tillegg inngår et fokus på koordinerte og integrerte tjenester for pasientog brukergrupper med behov for langvarige tjenester (rus, psykiatri, eldre). Pårørendes og frivilliges rolle inngår også i denne satsningen. Anerkjennelse, likeverd, åpenhet og respekt er verdigrunnlaget til Det helsevitenskapelige fakultet. (Foto: Siv Sivertsen) 8

13 STRATEGI FOR DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET Hovedmål Hovedmålene for Det helsevitenskapelige fakultet prioriteres i henhold til UiS sine virksomhetsområder; Utdanning, Forskning, Samfunnsengasjement, Organisasjon og ressurser. Utdanning Overordnet mål høy internasjonal kvalitet og studentaktiv undervisning Utdanningene ved Det helsevitenskapelige fakultet skal være basert på forskning og faglig utviklingsarbeid og ha høy internasjonal kvalitet. Utdanningene skal være relevante, legge vekt på læring som stimulerer generiske ferdigheter, som gjør at studentene er rustet til å møte endrede helse- og omsorgstjenester. Det helsevitenskapelige fakultet skal være ledende innenfor studentaktive undervisningsmetoder og fremme internasjonalisering i samarbeid med strategiske partnere. Mål Styrke tverrfaglighet i alle studieprogrammer Styrke dialog med, og medvirkning fra, studentene Tiltak Implementere matrisemodellen for praktisk gjennomføring av tverrfaglighet Skape felles fysiske og digitale møteplasser Øke kvaliteten i gjennomgående studieløp Gjennomgå studieporteføljen for å sikre høy kvalitet i alle programmene Tilby universitetspedagogiske kurs Innføre pedagogiske tiltak for å fremme studentaktive læringsformer Stimulere og mobilisere vitenskapelige ansatte til systematisk arbeid for å utvikle fremragende undervisning Etablere flere helsefaglige utdanninger av høy kvalitet Arbeide for å få et senter for fremragende utdanning (SFU) innen simulering Innføre og gjøre kjent UiS sin ordning for meritterende undervisning Etablere studium i klinisk medisin Etablere bachelor i paramedic Søke om status som SFU ved neste utlysning Øke student- og lærermobilitet Motivere studenter og lærere til å benytte seg av eksisterende og nye tilbud for utveksling Lage relevante studiepakker for utreisende studenter i alle studieprogrammer Sikre god kvalitet i praksisundervisning i bachelor sykepleie Benytte egne lærerkrefter i størst mulig grad 9

14 STRATEGI FOR DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET Forskning Overordnet mål et tverrfaglig og internasjonalt fokus Forskningen ved Det helsevitenskapelige fakultet skal være tverrfaglig og ha fokus på internasjonalt samarbeid med fremragende forskere og miljøer. Forskere skal samarbeide på tvers av utdanninger, avdelinger og satsningsområder, samt øke grad av studentinvolvering i forskning. Forskningssamarbeid med kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten skal utvikles ytterligere. Forskningssenteret SHARE skal etableres som et spydspissmiljø innenfor kvalitet og pasientsikkerhet i Norge. Mål Styrke tverrfaglighet og samarbeid i forskningsprosjekter lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt Forberede etablering av senter for fremragende forskning (SFF) innen kvalitet og pasientsikkerhet Øke sampublisering med internasjonale medforfattere Tiltak Tilrettelegge for tverrfaglige møteplasser internt på fakultetet Etablere incentivordninger for samarbeid med eksterne partnere Forskningssamarbeid med praksisfeltet (kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten Søke om status som SFF ved neste utlysning fra NFR (antatt frist 2020) Styrke internasjonal forskermobilitet ved deltakelse i eksisterende og etablering av nye nettverk Øke andel internasjonale forskerprosjekt Deltakelse i H2020-søknader og prosjekter ved aktiv bruk av incentivordninger Øke antall rekrutteringsstillinger Utvikle flere søknader om ekstern finansiering ved bruk av frikjøpsordning Videreutvikle doktorgradsutdanningen innen helse og medisin Utvikle tverrfaglig kursportefølje og flere PhD-kurs 10

15 STRATEGI FOR DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET Samfunnsengasjement Overordnet mål et aktivt og samhandlende fakultet Samfunnsengasjementet ved Det helsevitenskapelige fakultet skal være preget av en aktiv holdning der ansatte prioriterer deltagelse i den helserelaterte utviklingen regionalt og nasjonalt. Vi skal samhandle konstruktivt med våre partnere for å få til gode løsninger for Helsecampus Ullandhaug. Forskningsformidlingen skal økes både populærvitenskapelig og vitenskapelig. Mål Identifisere og utnytte muligheter for synergier mellom HV og nytt sykehus Styrke samhandling med kommunene, sykehus og andre eksterne aktører Etablere et tett samarbeid mellom forskningssenteret SHARE og Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten Etablere og utvikle Nettverk for helse/ helseteknologi Tiltak Delta aktivt i planleggingen av Helsecampus Ullandhaug Etablere og videreføre arenaer for dialog og eksternt samarbeid Bidra med kunnskapsgrunnlag til utforming og organisering av kommisjonen Utvikle kurs i gransknings- og læringsmetodikk Ivareta og videreutvikle samhandling med, og involvering av, interne og eksterne samarbeidspartnere Øke publikasjons- og formidlingsaktiviteten Bedre utnyttelse av FoU-tid Økt registreringsgrad i CRIStin Bidra til delingskultur som fremmer åpenhet og synlighet ved å gjøre resultatene av vitenskapelige publiseringer tilgjengelige Motivere til Open Access publisering Etablere støtteordninger for synliggjøring av forskning Våre ansatte og studenter skal være tett på samfunnsutfordringene og arbeide for å løse komplekse utfordringer. (Foto: Asbjørn Jensen) 11

16 STRATEGI FOR DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET Organisasjon og ressurser Overordnet mål en tverrfaglig organisasjon med høy kompetanse Organiseringen av det nye Det helsevitenskapelige fakultet skal være preget av tverrfaglighet. Dette gjøres gjennom matriseorganiseringen som tilrettelegger for tverrfaglig sammensatte avdelinger som bidrar på tvers av utdanningsprogrammer. I tillegg er det etablert fire tematiske satsningsområder som går på tvers av de tre avdelingene ved fakultetet. Organisasjonskulturen skal styrkes gjennom etablering av gode møteplasser. Mål Tettere kobling mellom forskning og undervisning Styrke organisasjonskultur og bedre tverrfaglig samarbeid Tiltak Implementere matrisemodellen ved fakultetet Skape gode møteplasser og økt nærhet til ledelsen Iverksette sosiale og kulturbyggende tiltak Planlegge et nye helsefakultetsbygget Være en aktiv premissleverandør i planleggingsprosesser Øke andelen førstekompetente og professorer ved fakultetet Kartlegge og veilede aktuelle kandidater gjennom systematiske veiledningstilbud Bevisst strategisk styring av II-stillinger Ha en strategisk plan for rekruttering og bruk av II-stillinger Organisasjonskulturen skal styrkes gjennom etablering av gode møteplasser. (Foto: Siv Sivertsen) 12

17 STRATEGI FOR DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET Styringsparametre for UiS og Det helsevitenskapelige fakultet Her presenteres resultatmål for henholdsvis UiS og Det helsevitenskapelige fakultet: UiS Helsefakultetet Måleparameter 2016 MÅL MÅL 2020 Antall studenter totalt (snitt vår/høst) Studiepoeng per student 43,5 45,0 49,0 50,0 Andel ferdige kandidater som har gjennomført et utenlandsopphold i løpet av 7,5 % 20,0 % 3,0 % 5,0 % graden Primærsøkere per studieplass i Samordna opptak 2,6 2,6 3,1 3,2 Andel uteksaminerte kandidater på normert tid, BA 45,1 % 50,0 % 54,2 % 55,0 % Andel uteksaminerte kandidater på normert tid, MA 47,6 % 50,0 % 48,8 % 50,0 % Midler fra EU og Forskningsrådet per UFF-stilling (UFF = undervisning, formidling og forskning) Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) som andel av totale inntekter 20,1 % 25,0 % 8,9 % 10,0 % Antall publiseringspoeng per UFF-stilling 0,94 1,20 1,01 1,1 Andel publikasjoner på nivå 2 (%) 20,5 % 23,5 % 21 % 25 % Andel vitenskapelig publisering med minst en internasjonal medforfatter (%) 39 % 42 % 41% 45 % Antall kommersialiseringer (forretningsideer, patentsøknader, lisenskontrakter og nye foretak) per 10 vitenskapelige årsverk 0,74 1,10 0,25 0,3 Andel førstekompetanse (av vitenskapelige årsverk) 67,2 % 75,0 % 58,9 % 65,0 % Andel kvinner i professorstillinger 26,1 % 29,0 % 91,2 % 75,0 % Digital synlighet (indeksmål) Antall formidlingsbidrag i CRIStin (Current research information system in Norway)

18 FS HV 3/18 Orientering om fakultetets økonomi Budsjett 2018 Orienteringssak Dokumenter i saken: US 04/18 Endelig budsjettfordeling 2018 Notat Internt tildelingsbrev 2018 Det helsevitenskapelige fakultet I sak FS HV 8/17 uttrykte fakultetsstyret ønske om en kontinuerlig orientering om fakultetets økonomi og budsjett. Med dette legger dekan fram en slik orientering. Fakultetet er som kjent organisert instituttløst i en faglig basert matriseorganisasjon. Avdelingslederne våre har ikke, i motsetning til ordinære instituttledere, fått tillagt ordinært resultatansvar for avgrensede områder, kun delansvar sammen med øvrig ledergruppe for fakultetets resultat. Dette beror på det faktum at ansvaret for studieprogrammene (fakultetets hovedinntektskilde) ikke ligger innenfor den enkelte avdelingens aktivitet. Dette betyr at utviklingen av adekvate budsjettenheter for HV fakultetet har tatt noe tid å få på plass da vårt system avviker på vesentlige områder fra måten andre instituttbaserte fakulteter organiseres på. Fakultetet har imidlertid i tett samarbeid med Avdeling for Økonomi- og virksomhetsstyring utviklet en budsjettmodell relevant for vår organisasjonsmodell. Med basis i eksplisitte personellkostnader samt historiske data fra hhv. «gamle» institutt for helsefag og «gamle» SV er rammetildelingen for HV fakultetet (for 2018: NOK ) splittet opp og nedfelt i følgende budsjettenheter: HV Adm 5000 Ledelse og felleskostnader o Dette er fakultetets «brukskonto» her føres kostnader på tvers av avdelinger. Eksempler på slike føringer er midler til programområder, midler til språkvask, forskningsterminer, HMS arbeid, investeringer i infrastruktur mv. Kurs og reiser som ikke direkte kan belastes avdelingene vil også føres her. HV Adm 5100 Fakultetsadministrasjon HV o Her føres kostnader til lønn og drift for administrasjonen ved HV HV Stip 5050 Forskerutdanning ved HV o Her føres lønn og driftsutgifter til fakultetets ansatte stipendiater og postdoktorer. HV Adm 5090 Eksterne prosjektet ved HV o Her føres kostnader og inntekter knyttet til alle eksternt finansierte prosjekt. Dette for å skille den basisfinansierte virksomheten fra den prosjektfinansierte. Overheadinntekter fra slike prosjekt går i sin helhet tilbake til den avdelingen de enkelte ansatte tilhører. HV SHARE 5091 Eksterne prosjekter SHARE o Her ligger alle SHARE-prosjektene, deriblant «administrasjonsprosjektet» Share Adm. All overheadinntekt fra eksterne SHARE-prosjekt tilbakeføres til denne bud.enheten. HVOE 5200 Avdeling for Omsorg og Etikk o Lønn og driftsmidler til ansatte i HVOE HVF 5300 Avdeling for Folkehelse o Lønn og driftsmidler til ansatte i HVF HVKH 5400 Avdeling for Kvalitet og Helseteknologi o Lønn og driftsmidler for ansatte i HVKH

19 Den fakultære viderefordelingen av rammetildelingen ser for 2018 slik ut i 1000 kr: Budenhet 5000 Ledelse og felleskostnader Budenhet Fakultetsadministrasjon Budenhet 5200 Omsorg og Etikk Budenhet Folkehelse Budenhet 5400 Kvalitet og Helseteknologi Budenhet 5050 HV Stip Historiske implikasjoner for HV- budsjettet 2018 Som redegjort for i sak 8/17 ble institutt for helsefag drevet med et betydelig merforbruk for Det samlet merforbruket ble for 2017 på NOK I tillegg hadde instituttet en negativ balanse (underskudd fra tidligere år) på NOK Hovedårsaken til merforbruket for 2017 er å finne i budsjettposter som merutgifter knyttet til investeringer i bl.a. nytt sykepleierlaboratorium, manglende budsjetterte sykdomsrefusjoner samt bevisst tilsetning av midlertidig ansatte for studieåret 2017/2018. Fakultetet tar med andre ord med seg en negativ balanse på i overkant av 3 millioner ved etablering av eget budsjett Imidlertid er det verdt å merke seg følgende av betydning for budsjettet: Booppgjør, dvs fordeling av «gamle» SV sine akkumulerte midler fordelt på de opprinnelige instituttene underlagt SV fakultetet gir HV fakultetet NOK i tillegg til rammebevilgningen. I tillegg er det bevilget NOK til dekning av merutgifter til bygging av sykepleierlaboratorium. Til sist ligger det et lite beløp knyttet til ubenyttede stipendiatmidler på NOK som også tilfaller HV fakultetet. Dette betyr at HV fakultetet ved inngangen av 2018 har med seg balansemidler pålydende NOK i tillegg til den ordinære rammebevilgningen på NOK Imidlertid kan disse midlene ikke budsjetteres med da det ikke er tillatt å inntektsføre slike tilskudd to ganger. Dog framstår beløpet som en kjærkommen buffer for fakultetet, en buffer som må og kan regnes med i utviklingen av fakultetet for Overføringen på NOK 6,2 mil en engangsoverføring. Det betyr at midlene i utgangspunktet bør gå til investeringer og ikke til å dekke langsiktige driftsutgifter som permanente ansettelser mv. Noen kommentarer til budsjettet 2018 Den fakultære viderefordelingen av midler ned på de ulike avdelingene (5100, 5200,5300 og 5400) baserer seg i stor grad på kostnader til lønn og drift til de enkelte ansatte. For avdelingene vil OH inntektene i sin helhet tilfalle de enkelte avdelingene for å gi maksimalt faglig handlingsrom for disse. For budsjettenhet 5000 stiller saken seg noe annerledes. Det er flere momenter knyttet til denne budsjettenheten som er nytt for et nyetablert fakultet og som det har vært problematisk å budsjettere på. Dette gjelder momenter knyttet til fakultære oppgaver som forskningsstrategiske og utdanningspolitiske valg. I budsjettenhetens opprinnelige tall på 10,2 mill er slike satsninger ikke i tilstrekkelig grad tatt høyde for. I nåværende budsjett ligger det imidlertid et økonomisk handlingsrom på 1,3 mill (konto 8900, Avregning ordinær drift) som kan anvendes til slike formål.

20 Dekan mener imidlertid dette er et noe for lavt tall. Dersom man overfører tallstørrelsene anvendt av «gamle» SV fakultetet til HV fakultetet, vil man måtte anvende minst NOK for å opprettholde tilsvarende aktivitet. Dekan vil derfor sette av NOK 3 mill av balansemidlene til slike strategiske satsinger. Et slikt beløp sammen med det allerede budsjetterte handlingsrommet på 1,3 mill skulle da også gi fakultetet et nødvendig faglig og økonomisk handlingsrom for å kunne implementere strategiske satsninger. HV fakultetet har for 2018 budsjettert med 4,2 millioner i investeringer (sykepleierlab, paviljongutforming, etablering av kontorlandskap IKT arbeidsplasser mv.). Dette ser ut til å være i knappeste laget da byggingen av nytt sykepleierlaboratorium alene ser ut til å beløpe seg på overkant av NOK 2,5 mill. Fakultetet er også forpliktet til å bygge ut kontorlandskap for stipendiater og postdoktorer for i det hele tatt å kunne ta imot den planlagte veksten på kort og mellomlang sikt. Kanskje må det tas ytterligere av balansemidlene for å dekke inn eventuelle ekstrautgifter knyttet til slik investering. Driften av studieprogrammene er det tatt høyde for i budsjettet. Imidlertid har vi lite historiske data å basere oss på her da vi i 2017 etablerte to helt nye masterprogrammer (Rus-og psykisk helsearbeid, og masterutdanning i helsesøsterfag). AØV og Fakultetet har derfor besluttet en svært hyppig oppfølging av regnskapet i inneværende år, dels for å etterprøve om dimensjoneringen av de ulike budsjettenhetene er korrekte men også får å skaffe oss så gode data som overhode mulig i forkant av neste års budsjettprosess. Et siste moment som er verd å nevne er effekten på budsjettene av de ulike eksternfinansierte prosjekter som fakultetet har gående. Også her er det noe problematisk å finne gode tall da flere av prosjektene er under oppstart. Imidlertid kan det nevnes at nettoeffekten på basisbudsjettet til helsefag i fjor var på NOK 2,5 mill. Dette tallet vil bli klart større for Oppsummert vil dekan orientere styret om at den økonomiske situasjonen for fakultetet ser bra ut. Balansemidlene gir fakultetet en god buffer til å ta høyde for ubudsjetterte utgifter. Dekan vil også orientere om at selve budsjettprosessen for neste år vil gå noe enklere enn hva som var tilfelle i år da organisasjonen da vil ha satt seg på en helt annen måte enn tilfellet var i år. Dekan vil også følge opp orienteringsplikten overfor styret med å utarbeide regnskapsoversikter til styremøtene utover i perioden. Stavanger, Kristin Akerjordet Dekan Arne Endresen Fakultetsdirektør Saksbehandler: Arne Endresen, fakultetsdirektør

21 Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 04/18 Endelig budsjettfordeling 2018 Saksnr: 16/ Saksansvarlig: Eli Løvaas Kolstø, økonomi- og virksomhetsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Eli Løvaas Kolstø, økonomi- og virksomhetsdirektør Saken gjelder: Styret forelegges i saken universitetsdirektørens forslag til endelig budsjettfordeling 2018 for Universitetet i Stavanger (UiS). Bakgrunn og vurdering Styret ved UiS har gjennom to tidligere styresaker, US 46/17 og US 94/17, behandlet forslag til foreløpig og justert fordeling av den statlige finansieringsrammen for I tillegg er institusjonell strategisk ramme undergitt særskilt styrebehandling gjennom sak US 65/17 Fordeling av strategiske midler budsjettet. Etter stortingsbehandlingen av statsbudsjettet og mottak av tildelingsbrev fra departementet (KD), legger universitetsdirektøren nå fram forslag til endelig intern budsjettfordeling 2018 for UiS basert på en tildelt årsramme på 1.539,9 mill. Endringer sett i forhold til justert budsjettfordeling i november, er relatert til følgende forhold: Netto bevilgningsøkning på 30,0 mill. kroner over kap. 260: (i) Finansiering av nasjonale sentre 27,3 mill. (ii) 30 nye IKT-studieplasser 1,275 mill. (iii) Økt basisbevilgning med 4,245 mill. (iv) Økt budsjettkutt knyttet til avbyråkratisering og effektivisering (ABE-kutt) -2,937 mill. I tillegg kommer særskilte midler på tilsammen 6,055 mill. over kap. 281 øremerket: (i) en rekrutteringsstilling (0,411 mill), vitenskapelig utstyr (2,7 mill) og (iii) utvikling og drift av partnerskap i grunnskolelærerutdanningene (2,944 mill). Konsekvensene av tildelingsbrevet er innarbeidet og får effekt for rammene som fordeles til faglige og administrative enheter, samt for den institusjonelle strategiske rammen. Utover tildelt statlig ramme, er også 7,7 mill. kroner av institusjonens opparbeidede kapitalreserver (statlige) anvendt inn i budsjettfordelingen for Styret har behandlet årsregnskapet og disponering av årsresultat for 2017 i sak US 3/18 Avlagt årsregnskap Universitetsdirektøren ønsker på en tydeligere måte enn tidligere å kople disponeringen av årsresultatet opp mot budsjettfordelingen, og foreslår å anvende 10,0 mill. kroner av 2017-resultatet med tillegg av 2,9 mill. fra tidligere års ubenyttede strategimidler, inn mot en styrking av strategiske formål i 2018, med særskilt vekt på digitalisering og campusutvikling. Til sammen gir dette en endelig budsjettramme for 2018 på 1.560,4 mill. kroner inklusive midler på i overkant av 62 mill. kroner, avsatt til strategiske tiltak og videre virksomhetsutvikling. Endelig budsjettildeling gir realvekst i rammene for samtlige fagenheter, men negativ vekst for administrative funksjoner/fellestjenester. Alle faglige og administrative enheter ved UiS blir orientert om endelige budsjettrammer for 2018 som del av interne tildelingsbrev. De interne tildelingsbrevene angir sentrale føringer for virksomheten i 2018 med henvisning til regjeringens prioriteringer og forventninger, universitetets strategiske mål og planer 2018 samt statlig rammetildeling for den aktuelle budsjettenhet. I tillegg angis strategiske tiltak med tilhørende finansiering som den aktuelle enhet er tillagt gjennomføringsansvaret for. Tildelt økonomisk ramme stilles til disposisjon under forutsetning av endelig styrevedtak i styremøte ved UiS den 8. februar Framdriften i implementering av ny faglig og administrativ struktur foregår i samsvar med planene. 1

22 Universitetsdirektøren vil følge konsekvensene av omorganiseringen tett, herunder vurdere behovet for budsjettjusteringer i Budsjettjusteringer kan vise seg å være aktuelt i forhold til eksempelvis faglige enheter som har avgitt ressurser som ledd i samorganisering innenfor HR og økonomi, samt i forhold til deler av fellestjenestene. Universitetsdirektøren vil vurdere nødvendige tiltak og holde styret orientert. De økonomiske langtidsprognosene fram mot 2021 viser at UiS sannsynligvis vil måtte forholde seg til avtakende vekst i statsbevilgningen fra og med 2019 parallelt med vedvarende budsjettkutt og økende krav til effektivisering og avbyråkratisering. Det ligger også betydelige utfordringer i arbeidet med digitalisering og videreutvikling av campus som følge av aktivitetsvekst og økende press på arealer og infrastruktur. De økonomiske framtidsutsiktene vil sammen med vedtatt strategi og gjennomgående satsingsområder danne rammene for budsjettprosessen for 2019 som igangsettes i løpet av våren. Basert på vedtatt statsbudsjett for 2018 og tildelingsbrev av fra KD, og for øvrig med henvisning til vedtak i US 46/17 og US 94/17, legger universitetsdirektøren fram følgende forslag til endelig budsjettfordeling for 2018: Tabell 1 Endelig hovedfordeling 2018 Tall i 1000 NOK Enhet 2018 Fakultetet for utdanningsvitenskap og humaniora Fakultet for utøvende kunstfag Det samfunnsvitenskapelige fakultet Handelshøgskolen ved UiS Det helsevitenskapelige fakultet Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Arkeologisk museum Sum fagenhetene Universitetsbiblioteket Avdeling for bygg- og arealforvaltning Sentrale administrative funksjoner Studenter og samskipnad Institusjonell strategisk ramme Sum fellestjenester, strategi og infrastruktur Sum fordeling UiS Forslag til vedtak: 1. I samsvar med framlagt forslag vedtar styret endelig intern fordeling av en statlig budsjettramme på 1.547,6 mill. kroner for 2018, hvorav 1.539,9 mill. er tildelt over statsbudsjettet og 7,7 mill. disponert fra statlige kapitalreserver. 2. Styret vedtar i tillegg å styrke den strategiske rammen for 2018 med til sammen 12,9 mill. kroner som ledd i disponeringen av driftsmessig årsoverskudd for 2017 og tidligere års ubenyttede strategimidler. Stavanger, Ole Ringdal universitetsdirektør 2

23 US 04/18 Endelig budsjettfordeling 2018 BAKGRUNN Styret ved Universitetet i Stavanger har gjennom to tidligere saker, US 46/17 og US 94/17, behandlet forslag til foreløpig og justert fordeling av den statlige finansieringsrammen for I tillegg er institusjonell strategisk ramme undergitt særskilt styrebehandling gjennom sak US 65/17 Fordeling av strategiske midler 2018-budsjettet. I juni 2017 vedtok styret den foreløpige interne budsjettfordelingen for 2018 basert på prognoser for statsbevilgningen. I november, basert på regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018, ble justert budsjettfordeling på 1.511,7 mill. kroner godkjent, og universitetsdirektøren la i samme sak fram forslag til strategiske prioriteringer og tiltak for Det justerte budsjettforslaget omfattet for øvrig budsjettmessige omfordelingseffekter ved samorganisering og flytting av administrative funksjoner/årsverk mellom nivå I og nivå II i organisasjonen samt mellom fakulteter. I tillegg ble budsjettkonsekvenser av overføring av samfunnssikkerhetsmiljøet ved SV-fakultetet til TN-fakultetet ivaretatt. Styret blir i denne saken forelagt forslag til endelig intern budsjettfordeling for 2018 med en totalramme på 1.560,4 mill. kroner. Grunnlaget for fordelingen er vedtatt statsbudsjett og mottatt tildelingsbrev for 2018 med tillegg av avsatte statlige kapitalreserver og disponering av årsresultat STATSBUDSJETT OG TILDELINGSBREV 2018 Etter stortingsbehandlingen av statsbudsjettet og mottak av tildelingsbrev fra departementet (KD) er UiS bevilget en statlig ramme for 2018 på 1.539,9 mill. kroner. Endringer sett i forhold til justert budsjettfordeling i november, er relatert til følgende forhold: Netto bevilgningsøkning på 30,0 mill. kroner over kap. 260: (i) Finansiering av nasjonale sentre 27,3 mill. (ii) 30 nye IKT-studieplasser 1,275 mill. (iii) Økt basisbevilgning med 4,245 mill. (iv) Økt budsjettkutt knyttet til avbyråkratisering og effektivisering (ABE-kutt) -2,937 mill. I tillegg kommer særskilte midler på tilsammen 6,055 mill. over kap. 281 øremerket: (i) en rekrutteringsstilling (0,411 mill), vitenskapelig utstyr (2,7 mill) og (iii) utvikling og drift av partnerskap i grunnskolelærerutdanningene (2,944 mill). Statsbudsjettet og tildelingen for 2018 representerer for øvrig en nominell økning av den statlige rammen på 10,6 % (realvekst på 7,9 %) fra Det er foreløpig ikke knyttet budsjettmidler til utviklingsavtalen som UiS har inngått med Kunnskapsdepartementet. Finansiering av nasjonale sentre Det er vedtatt å overføre det faglige ansvaret for de nasjonale sentrene til nåværende administrative vertsinstitusjoner med virkning fra 1. januar Finansielt innebærer dette at grunnfinansieringen av sentrene fra og med statsbudsjettet 2018 inngår i rammebevilgningen til institusjonene. UiS har i tildelingsbrevet for 2018 mottatt 27,3 mill. kroner til drift av de to nasjonale kompetansesentrene; Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking (Lesesenteret) og Nasjonalt senter for læringsmiljø og adferdsforskning (læringsmiljøsenteret). Dette representerer en videreføring av finansieringsrammer på samme nivå som tidligere mottatt fra Utdanningsdirektoratet. I den interne budsjettfordelingen er midlene i utgangspunktet lagt til Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora, men med varig omdisponering av 2,3 mill. og 0,8 mill. av bevilgningen relatert til Læringsmiljøsenteret til hhv Avdeling for bygg- og arealforvaltning (dekning av husleie og energi) og til øvrige administrative enheter ved UiS (IT, bibliotek, dokumentsenter) til dekning av andel fellestjenester- /infrastruktur i samsvar med tidligere avklaringer med Utdanningsdirektoratet. 3

24 Nye studieplasser Statsbudsjettet for 2018 bevilger midler til i alt 620 nye studieplasser, herav 500 plasser innenfor IKTutdanninger med særlig vekt på prioritering av studietilbud som er rettet mot IKT-sikkerhet. Studieplassene innen IKT er 4-årige, gitt i kategori D og med halvårsvirkning for UiS er tildelt 30 plasser med tilhørende finansiering på 1,275 mill. kroner. UiS har fordelt samtlige nye studieplasser til studieprogrammer (både master- og bachelornivå) ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet. Det vises her til internt notat av fra utdanningsavdelingen som har dannet grunnlag for vedtaket. Budsjettkutt knyttet til avbyråkratisering og effektivisering (ABE-kutt) Det er innført en statlig avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform som legger til grunn at alle statlige virksomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive. Reformen har vært en fast del av budsjettbehandlingen de fire siste årene, og forslag til statsbudsjett 2018 inneholdt et foreløpig effektiviseringskutt på 0,5 %. For UiS representerte dette et budsjettkutt på 7,2 mill. som ble videreført internt som prorata nedtrekk i 2018-rammene (basisdelen) til samtlige enheter. I det vedtatte statsbudsjettet ble satsen økt fra 0,5 til 0,7 %, noe som for UiS representerer en økning av ABE-kuttet med 2,937 mill. kroner. Universitetsdirektøren foreslår at det økte kuttet tas på overordnet nivå, uten nedføring på enhetene. Totalt har UiS nå fått et samlet budsjettkutt på nærmere 36 mill. kroner over fire år, og det er fra regjeringens side signalisert ytterligere kutt de neste fire årene. De årlige budsjettkuttene er merkbare for UiS-økonomien, og da særlig innenfor enkelte fellestjenester. Kravene til endring og omstilling er framtredende, og det er derfor avgjørende å lykkes med forutsetningene om konsolidering, standardisering og effektivisering som ligger til grunn for den pågående OUprosessen. Universitetsdirektøren vil følge opp og holde styret orientert om hvor og på hvilke måter effektiviseringsgevinstene av ulike organisatoriske tiltak kan hentes ut på sikt. Økt basisbevilgning I stortingsbehandlingen av budsjettet ble de generelle basisbevilgningene for 2018 (kap. 260) til universiteter og høgskoler økt med totalt 100 mill. kroner. For UiS utgjør basisøkningen 4,245 mill. kroner. Universitetsdirektøren viser til at det i premissene for økte basisbevilgninger til sektoren ligger en forutsetning om midlene i betydelig grad anvendes inn mot digitaliseringstiltak. Digitalisering er et av tre gjennomgående satsingsområder i UiS-strategien, og det er igangsatt konkrete prosjekter på flere områder for å realisere dette. I tillegg arbeides det for tiden med en egen (overordnet) handlingsplan for digitalisering av virksomheten ved UiS. Universitetsdirektøren vurderer behovet for digitalisering som en betydelig utfordring framover, og foreslår derfor å legge differansen mellom økt basisbevilgning og et økt ABE-kutt (se ovenfor) dvs. en netto budsjettøkning på 1,8 mill. kroner inn som en styrking av den strategiske rammen for 2018 med øremerking til digitaliseringstiltak i tråd med føringene fra departementet. Særskilte tildelinger over kap. 281 I tillegg til rammetildelingen over statsbudsjettets kap. 260, er UiS også tildelt særskilte midler på til sammen 6,055 mill. kroner over kap Midler til utvikling og drift av partnerskap i grunnskolelærerutdanningene Kunnskapsdepartementet tildelte i 2017 totalt 44,5 mill. kroner til utvikling og drift av partnerskap i grunnskolelærerutdanningene, med sikte på å styrke praksisopplæring og FoU-samarbeid gjennom lærerutdanningsskoler. Midlene er videreført i 2018, og for UiS representerer dette en særskilt tildeling på 2,944 mill. kroner. Departementet understreker at midlene skal brukes i tråd med forutsetningene angitt i suppierende tildelingsbrev av 26. juni I den interne budsjettfordelingen er midlene i sin helhet lagt til Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora. 4

25 Ny rekrutteringsstilling Statsbudsjettet bevilger midler til i alt 61 nye rekrutteringsstillinger i 2018, 50 av disse over kap. 281 post 01. Av de 41 stillingene som går til universiteter og høgskoler, er en vesentlig del øremerket IKT med vekt på IKT-sikkerhet. Stillingene gis med en tredjedels budsjettvirkning for UiS er tildelt en rekrutteringsstilling til bruk innenfor institusjonens prioriterte områder. Budsjetteffekten for 2018 er 0,411 mill kroner, og departementet opplyser at man tar sikte på å videreføre midlene til stillingen i budsjettrammen til UiS under kap. 260 i statsbudsjettet for Den interne fordelingen av stillingen vil bli behandlet av forskningsutvalget 19. mars 2018, og midlene ligger derfor foreløpig som ufordelte sentralt. Dette med unntak av andel av finansieringssatsen som går til universitetsbiblioteket. Vitenskapelig utstyr I de siste års statsbudsjetter er det tildelt midler øremerket Modernisering av utstyrsparken ved universiteter og høyskoler på sør-og vestlandet. Midlene er et ledd i innsatsen for arbeid, aktivitet og omstilling og skal gå til vitenskapelig utstyr. Formålet er fulgt opp i statsbudsjettet for 2018 ved ytterligere tildelinger til vitenskapelig utstyr. UiS tildeles i den sammenheng 2,7 mill. kroner. Tildelte midler er foreløpig ikke bestemt til konkrete formål/prosjekter internt, og universitetsdirektøren foreslår derfor at de legges som ufordelte strategiske midler sentralt i påvente av nærmere vedtak. STRATEGISKE PRIORITERINGER 2018 Styret har i flere omganger (se 46/17, US 65/17 og US 94/17) behandlet innspill og forslag til disponering av strategiske midler for Universitetsdirektøren har i sakene skissert viktige strategiske utfordringer som bør adresseres i budsjettet for 2018, og mener, gjennom intern prosess som involverer ledelse og fakulteter, å ha sikret forankring i strategi- og planarbeidet ved UiS. I arbeidet er det vektlagt og prioritert særskilte områder, behov og tiltak innenfor en beløpsmessig ramme på om lag 44 mill. kroner. Universitetsdirektøren vil understreke at flere av områdene i tillegg til å være strategisk viktige, også er drevet fram av den betydelige aktivitetsveksten som UiS har hatt over flere år. Universitetsdirektøren viser til tidligere avsnitt i saken der budsjettøkninger gjennom statsbudsjett og tildelingsbrev 2018 omtales, og foreslår en utvidelse av den strategiske rammen med midler knyttet til netto økt basisbevilgning (1,8 mill.), midler til vitenskapelig utstyr (2,7 mill.), ny rekrutteringsstilling (0,4 mill) og den sentrale delen av finansieringen av nye studieplasser (20%). Til sammen gir dette en strategisk ramme i 2018-budsjettet på om lag 49 mill. kroner. DISPONERING AV ÅRSRESULTAT 2017 Styret har behandlet årsregnskapet og disponering av årsresultat for 2017 i sak US 3/18 Avlagt årsregnskap Universitetsdirektøren ønsker på en tydeligere måte enn tidligere å kople disponeringen av årsresultatet opp mot budsjettfordelingen, og foreslår å anvende 10,0 mill. kroner av 2017-resultatet med tillegg av 2,9 mill. fra tidligere års ubenyttede strategimidler, inn mot en styrking av strategiske formål i 2018, med særskilt vekt på digitalisering og campusutvikling. Universitetsdirektøren vil påse at nærmere prioritering av midlene i 2018 involverer ledelse og fakulteter. INTERNE OMDISPONERINGER Det er foretatt enkelte mindre interne omdisponeringer av budsjettmidler sammenholdt med justert fordeling Disse er relatert til bortfall av forpliktelser knyttet til studentinkubator og forskerutdanningen ved forsknings- og innovasjonsavdelingen, til omfordeling av midler mellom universitetsledelsens stab og rektoratet samt årsverksjustering mellom SV-fakultetet og UH-fakultetet. VIDERE BUDSJETTPROSESS Framdriften i implementering av ny faglig og administrativ struktur foregår i samsvar med planene. Universitetsdirektøren vil følge konsekvensene av omorganiseringen tett, herunder vurdere behovet for budsjettjusteringer i Budsjettjusteringer kan vise seg å være aktuelt i forhold til eksempelvis faglige 5

26 enheter som har avgitt ressurser som ledd i samorganisering innenfor HR og økonomi, samt i forhold til deler av fellestjenestene. Universitetsdirektøren vil vurdere nødvendige tiltak og holde styret orientert. Interne tildelingsbrev 2018 Alle faglige og administrative enheter ved UiS blir orientert om endelige budsjettrammer for 2018 som del av interne tildelingsbrev. De interne tildelingsbrevene angir sentrale føringer for virksomheten i 2018 med henvisning til regjeringens prioriteringer og forventninger, universitetets strategiske mål og planer 2018 samt statlig rammetildeling for den aktuelle budsjettenhet. I tillegg angis strategiske tiltak med tilhørende finansiering som den aktuelle enhet er tillagt gjennomføringsansvaret for. Tildelt økonomisk ramme stilles til disposisjon under forutsetning av endelig styrevedtak i styremøte ved UiS den 8. februar Framtidige budsjettutfordringer og føringer for 2019-budsjettet De økonomiske langtidsprognosene fram mot 2021 viser at UiS sannsynligvis vil måtte forholde seg til avtakende vekst i statsbevilgningen fra og med 2019 parallelt med vedvarende budsjettkutt og økende krav til effektivisering og avbyråkratisering. Det ligger også betydelige utfordringer i arbeidet med digitalisering og videreutvikling av campus som følge av vedvarende aktivitetsvekst og økende press på arealer og infrastruktur. De økonomiske framtidsutsiktene vil sammen med strategi 2020 og tilhørende gjennomgående satsingsområder samt fakultetsvise strategier, danne det viktigste grunnlaget for styrets budsjettprioriteringer i 2019 og Universitetsdirektøren vil ta med seg signalene fra styrets samtaler rundt strategi og innovasjon i styreseminar den 8. februar, og komme tilbake til enhetene med rammene for budsjett-prosessen for 2019 som igangsettes i løpet av våren. Dette omfatter også nærmere føringer og frister for enhetenes innspill til 2019-budsjettet. FORSLAG TIL ENDELIG BUDSJETTFORDELING 2018 Konsekvensene av mottatt tildelingsbrev av fra KD er innarbeidet og får effekt får rammene som fordeles til faglige og administrative enheter, samt for den institusjonelle strategiske rammen. Utover tildelt statlig ramme, er også 7,7 mill. kroner av institusjonens opparbeidede kapitalreserver (statlige) anvendt inn i budsjettfordelingen for Dette vurderes som nødvendig for å kunne håndtere budsjettbehovene knyttet til fagstrategiske prioriteringer parallelt med budsjettkuttene som ligger i tildelingen fra staten. Med henvisning til omtale tidligere i saken, foreslår universitetsdirektøren å anvende totalt 12,9 mill. kroner fra 2017-resultatet og tidligere års ubenyttede strategimidler, inn mot en styrking av strategiske formål i 2018, med særskilt vekt på digitalisering og campusutvikling. Til sammen gir dette en endelig budsjettramme for 2018 på 1.560,4 mill. kroner inklusive strategiske midler på i overkant av 62 mill. kroner. Endelig budsjettildeling gir realvekst i rammene for samtlige fagenheter, men negativ vekst for administrative funksjoner/fellestjenester. Basert på statsbudsjett og tildelingsbrev, og for øvrig med henvisning til vedtak i US 46/17 og US 94/17, legger universitetsdirektøren fram følgende forslag til endelig budsjettfordeling for 2018: 6

27 Tabell 1 Endelig hovedfordeling 2018 Tall i 1000 NOK Enhet 2018 Fakultetet for utdanningsvitenskap og humaniora Fakultet for utøvende kunstfag Det samfunnsvitenskapelige fakultet Handelshøgskolen ved UiS Det helsevitenskapelige fakultet Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Arkeologisk museum Sum fagenhetene Universitetsbiblioteket Avdeling for bygg- og arealforvaltning Sentrale administrative funksjoner Studenter og samskipnad Institusjonell strategisk ramme Sum fellestjenester, strategi og infrastruktur Sum fordeling UiS Forslag til vedtak: 1. I samsvar med framlagt forslag vedtar styret endelig intern fordeling av en statlig budsjettramme på 1.547,6 mill. kroner for 2018, hvorav 1.539,9 mill. er tildelt over statsbudsjettet og 7,7 mill. disponert fra statlige kapitalreserver. 2. Styret vedtar i tillegg å styrke den strategiske rammen for 2018 med til sammen 12,9 mill. kroner som ledd i disponeringen av driftsmessig årsoverskudd for 2017 og tidligere års ubenyttede strategimidler. Stavanger, Ole Ringdal universitetsdirektør Eli Løvaas Kolstø økonomi- og virksomhetsdirektør Saksbehandler: Ellen Heiland Netland seniorrådgiver/controller Vedlegg: 1. Endelig budsjettfordeling 2018 med sammenligningstall 2017 pr hovedenhet 7

28 Vedlegg 1: Endelig hovedfordeling 2018 med sammenligningstall 2017 Enhet Sum 2018 Sum 2017* Endring Fakultetet for utdanningsvitenskap og humaniora** ,9 % Fakultet for utøvende kunstfag ,8 % Det samfunnsvitenskapelige fakultet ,3 % Handelshøgskolen ved UiS ,2 % Det helsevitenskapelige fakultet ,4 % Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet ,4 % Arkeologisk museum ,5 % Sum fagenhetene ,1 % Universitetsbiblioteket ,4 % Avdeling for bygg- og arealforvaltning ,5 % Rektorat ,1 % Universitetsledelsens stab ,7 % Strategi og kommunikasjon ,1 % HR-avdeling ,6 % Avdeling for økonomi og virksomhetsstyring ,4 % Utdanningsavdeling ,1 % IT-avdeling ,5 % Forsknings- og innovasjonsavdeling ,8 % Dokumentsenteret ,1 % NettOp ,1 % UiS EVU ,1 % Studenter og samskipnad ,4 % Sum fellestjenester og infrastruktur ,8 % Institusjonell strategi (ufordelt fagenheter) ,9 % Institusjonell strategi (tilbakeholdt) ,6 % Sum fordeling UiS ,5 % *2017-tall er justert med budsjetteffekt av OU for å gi sammenlignbare tall ** Ved fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora er grunnfinansieringen til de to nasjonale sentrene ved fakultetet (til sammen ca 24 millioner) inkludert i KD-rammen fra og med Nominell budsjettvekst for fakultetet fra 2017 til 2018 er på 7,6 % når vi justerer for dette forholdet.

29 Universitetet i Stavanger Universitetsdirektøren NOTAT UTEN OPPFØLGING Til: Kristin Akerjordet/Det helsevitenskapelige fakultet Sak: 16/ Dato: Internt tildelingsbrev Det helsevitenskapelige fakultet Universitetsdirektøren legger til grunn at det årlige tildelingsbrevet tydelig skal synliggjøre sammenhengen mellom den årlige budsjettrammen for den enkelte faglige og administrative enhet, og universitetets overordnede strategiske planer og mål. I tildelingsbrevet framkommer de forventninger som styret og universitetsledelse legger til den enkelte enhet med tanke på å bidra til at UiS når målsetningene som følger av Strategi Universitetsdirektøren forventer videre at enhetene i forbindelse med årsrapporten for 2018 rapporterer særskilt på gjennomføring, ressursbruk og måloppnåelse knyttet til planlagte tiltak i planer 2018, utviklingsavtalen og de fakultære strategiplanene. Eventuelle endringer eller ytterligere tildelinger blir formidlet fortløpende gjennom supplerende tildelingsbrev i løpet av Det interne tildelingsbrevet for 2018 henviser til følgende: 1. Regjeringens prioriteringer og forventninger 2. Strategiske mål, føringer og prioriteringer for UiS 3. Planer 2018 tiltak inneværende år for UiS og fagenhet 4. Statlig rammetildeling 2018 for gjeldende budsjettenhet Regjeringens prioriteringer og forventninger I «Tildelingsbrevet til Universitetet i Stavanger» for 2018 gir Kunnskapsdepartementet (KD) en oppsummering av noen av de viktigste politiske prioriteringene og føringene Regjeringen har lagt for universitets- og høgskolesektoren for KD beskriver her de viktigste trendene i sektoren og viser til ulike stortingsmeldinger og andre statlige strategier og handlingsplaner som departementet vil følge opp framover, blant annet gjennom styringsdialogen med institusjonene. Noen stikkord fra KD sin oppsummering over viktige prioriteringer for sektoren er: Oppfølging av Meld. St. 18 ( ) Konsentrasjon for kvalitet. Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren Oppfølging av Meld. St. 16 ( ) Kultur for kvalitet i høyere utdanning Meld. St. 7 ( ) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning , skal revideres i Oppfølging av Digitaliseringsstrategi for universitets- og høyskolesektoren Oppfølging av Meld. St. 25 ( ) Humaniora i Norge Vektlegging av faglig rekruttering og karriere Bekjempelse av seksuell trakassering Oppfølging av vedtatte Nasjonale mål og retningslinjer for åpen tilgang til vitenskapelige artikler og Nasjonal strategi for tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata. Oppfølging av Lærerutdanning 2025, nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene Side 1/7

30 Fokus på økt deltakelse i Horisont 2020 og Erasmus+, jf. Strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeidet med EU, Horisont 2020 og ERA. Strategiske føringer og prioriteringer for UiS I Strategi for UiS vektlegges det at UiS skal være en profilert kompetanseinstitusjon som gjennom samarbeid skaper verdier, særlig ved å være tett på samfunnsutfordringene og nyskapingsarbeidet i egen region. Strategien peker ut tre tverrgående og gjennomgripende satsingsområder som vil være kvalitets-, samarbeids- og profilbyggende for UiS: Samfunnsutvikling og innovasjon, internasjonalisering og digitalisering. Strategi 2020, og de tilhørende tverrgående gjennomgripende satsningsområdene i denne, samt de nylig utarbeidede fakultetsvise strategiene for perioden vil danne det viktigste grunnlaget for styrets budsjettprioriteringer i 2019 og Universitetsdirektøren forventer følgelig at fakulteter og enheter i sine budsjettinnspill begrunner og prioriterer de tiltak som best støtter opp under satsningsområdene og oppnåelse av UiS strategiske mål. Mål 2020 Det helsevitenskapelige fakultet I strategidokumentet oppgis et sett måleparametere som anses å være sentrale i å reflektere god oppnåelse av de mål UiS har på forskning, utdanning, samfunnsengasjement etc. Målene er i strategidokumentet gitt på institusjonsnivå, og fakultetene har i sine strategidokumenter satt egne mål på de samme parametere: Måleparameter Resultater 2016 HV-STRAT Antall studenter totalt (snitt vår/høst) Studiepoeng per student 49,0 50,0 Andel ferdige kandidater som har gjennomført et utenlandsopphold i løpet av graden 3,0 % 5,0 % Primærsøkere per studieplass i Samordna opptak 3,1 3,2 Andel uteksaminerte kandidater på normert tid, BA 54,2 % 55,0 % Andel uteksaminerte kandidater på normert tid, MA 48,8 % 50,0 % Midler fra EU og Forskningsrådet per UFF-stilling (UFF = undervisnings, formidling og forskning) Totale eksterne inntekter som andel av statlige inntekter 12,1 % 10,0 % Antall publiseringspoeng per UFF-stilling 1,01 1,1 Andel publikasjoner på nivå 2 (%) 21 % 25 % Andel vitenskapelig publisering med minst en internasjonal medforfatter (%) 45 % Antall kommersialiseringer (forretningsideer, patentsøknader, lisenskontrakter og nye foretak) per 10 vitenskapelige årsverk 0,25 0,3 Andel førstekompetanse (av vitenskapelige årsverk) 58,9 % 65,0 % Andel kvinner i professorstillinger 91,2 % 75,0 % Digital synlighet (indeksmål) Antall formidlingsbidrag i CRIStin (Current research information system in Norway) Intern styringsdialog Universitetsledelsen forutsetter videre at de momenter som adresseres i de interne dialogmøtene våren 2017 og våren 2018 (se PVO-rundskriv 2018 Lenke) følges videre opp gjennom budsjettåret 2018, og at framdrift og gjennomføring inngår i årsrapporten for Det helsevitenskapelige fakultet hadde ikke dialogmøtet våren Side 2/7

31 Planer 2018, utviklingsavtalen og fakultære strategier I planer 2018, som ble styrebehandlet i sak US 93/17 i november 2017, framkommer beskrivelser av mål, samt de utfordringer som er identifisert under hvert av de fire virksomhetsområdene (i) utdanning, (ii) forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid, (iii) samfunnsengasjement og (iv) organisasjon og ressurser. For å imøtekomme de utfordringene UiS står overfor på de ulike virksomhetsområdene er det planlagt for en rekke tiltak, så vel fellestiltak gjeldende for alle fagenheter ved UiS, som konkrete tiltak gjeldende for den enkelte fagenhet. Lenke til Planer 2018 (slik den foreligger før eventuell revisjon i styremøtet mars 2018) oppgis på slutten av dette dokumentet. Årsplanen og de tiltak som framkommer i denne bygger på de sentrale styrende dokumenter (i) Strategidokumentet, (ii) utviklingsavtalen mellom UiS og KD og (iii) de fakultære strategidokumentene. Referanser og lenker til disse er også oppgitt på slutten av tildelingsbrevet. Fra planer Virksomhetsområde 1: Utdanning Fellestiltak 1. Følge opp utviklingsavtalens mål om at alle gradsgivende programmer skal ha tydelige ordninger (utvekslingspakker) og tilstrekkelige avtaler for studentutveksling som er faglig relevante og forankret i fagmiljøene. 2. Forbedre informasjon og saksbehandling knyttet til internasjonal studentmobilitet og andre studieadministrative prosesser. 3. Legge til rette for mer samarbeid med arbeidslivet gjennom livslang læring, ved å inkludere praksis i flere studieprogrammer, ved samarbeid om master- og bacheloroppgaver og andre prosjekter. 4. Intensivere arbeidet med digitalisering, innovasjon og utviklingsarbeid i utdanningene og legge til rette for utvikling av fremragende utdanninger. 5. Gjennomgå alle studieprogrammene for å tilpasse programmene til nytt nasjonalt regelverk og for å styrke det kontinuerlige kvalitetsarbeidet. 6. Revidere universitetets kvalitetssystem og utvikle første versjon av Studiedatavarehuset UiS Særskilte tiltak ved Det helsevitenskapelige fakultet 1. Styrke internasjonaliseringen og mobiliteten på studieprogrammene ved at internasjonal koordinator systematisk deltar i studieprogramutvalget. 2. Styrke medvirkningen fra og dialogen med studentene. 3. Øke den utdanningsfaglige kompetansen innen studentaktiv læring og digitalisering. 2 Virksomhetsområde 2: Forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid Fellestiltak 1. Legge til rette for at de vitenskapelig ansatte kan organiseres i flere tverrgående institusjonelle forskningssatsinger. 2. Øke antall søknader til eksterne finansieringskilder og særlig til H2020 ved å øke synliggjøring av støtteinnretningene. 3. Øke forskningsfokus knyttet til data-analyse ved å initiere en intern behovsanalyse. 4. Øke omfanget for kommersialisering, lisensiering og etablering av nye selskaper gjennom gode insentiv-ordninger. 5. Legge til rette for å øke internasjonalt forskningssamarbeid ved å utvikle mer forutsigbare ordninger for forskeropphold i utlandet. 6. Legge til rette for mottak av internasjonale fremragende gjesteforskere. Side 3/7

32 2.3.2 Særskilte tiltak ved Det helsevitenskapelige fakultet 1. Konsolidering og videreutvikling av aktiviteter knyttet til det nyetablerte forskningssenteret SHARE for å møte kvalitets- og sikkerhetsutfordringer i helsetjenestene ved økt bruk av medforskere og etablering av dialogfora med brukere og interessegrupper. 2. Lage en rapport som gir en oversikt over fakultetets internasjonale samarbeidspartnere. 3. Jobbe for å få flere rekrutteringsstillinger gjennom å øke antall søknader om ekstern finansiering. 3 Virksomhetsområde 3: Samfunnsengasjement Fellestiltak 1. Utvikle en digital plattform for effektiv kommunikasjon med eksterne aktører. 2. Prioritere forskningsformidling og historiefortelling om innovasjon og samspill med eksterne aktører i digitale kanaler. 3. Være pådriver for klyngeutvikling som Arena og Norwegian Centres of Expertise ved aktiv deltakelse i samhandlingsgruppen i Verdiskapingsforum og på andre relevante samhandlingsarenaer. 4. Videreutvikle entreprenørskapsaktivitetene gjennom styrket oppfølging internt og ved samhandling med arbeidslivet. 5. Styrke samarbeid med kultur-, samfunns- og arbeidslivet gjennom aktiviteter som involverer fagmiljøer og studenter. 6. Legge til rette for kobling av, og felles søknadsskriving fra, fagmiljøer og kommunal sektor for å møte fremtidens komplekse samfunnsutfordringer Særskilte tiltak ved Det helsevitenskapelige fakultet 1. Sikre bedre dokumentasjon av formidlingsaktivitet gjennom å motivere vitenskapelig ansatte til å registrere sine bidrag i Cristin. 2. Etablere og forankre nettverk for helseteknologi i nært samarbeid med interne og eksterne aktører. 3. Bidra med kunnskapsgrunnlag til utforming og organisering av Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten ved å etablere et tett samarbeid mellom forskningssenteret SHARE og kommisjonen. 4 Virksomhetsområde 4: Organisasjon og ressurser Fellestiltak 1. Utvikle ny digital plattform for intern informasjon, kommunikasjon, samhandling og støtte. Dette inkluderer digitalisering av både faglige og administrative tjenester. 2. Sørge for god implementering av vedtatte organisasjonsutviklingstiltak. 3. Iverksette tiltak for utvikling av utdanningsfaglig kompetanse som ledd i oppfølging av Kvalitetsmeldingen, deriblant å få på plass et meritteringssystem som i større grad verdsetter arbeid med utdanning. 4. Videreføre og styrke tiltak innenfor balanseprosjektet «Kvinner til Topps». 5. Arbeide proaktivt og strategisk for rekruttering av nødvendig kompetanse, og redusere omfanget av midlertidige ansettelser. Iverksette tiltak i handlingsplan for Charter&Code for å øke internasjonal rekruttering og mobilitet. 6. Campusutvikling og infrastruktur prioriteres. Dette for å legge til rette for gode studie- og arbeidsmiljø. Side 4/7

33 4.3.2 Særskilte tiltak ved Det helsevitenskapelige fakultet 1. HV vil ha fokus på konsolidering og implementering av ny matrisestruktur og styrking av organisasjonskultur for å bedre samarbeid, nytenkning, engasjement og gjensidig respekt gjennom å skape gode møteplasser og økt nærhet til ledelsen. 2. Planlegge det nye helsefakultetet i tilknytning til SUS Side 5/7

34 Statlig rammetildeling 2018 Det helsevitenskapelige fakultet Styret behandler de statlige finansieringsrammene i flere omganger, og for nærmere informasjon om grunnlaget for endelig rammetildeling vises til styresakene US 46/17 Foreløpig fordeling av statlig finansiering 2018 og US 94/17 Justert fordeling av statlig finansiering Endelige budsjettrammer fastsettes først når universitetet har mottatt tildelingsbrevet fra KD. Årets endelige budsjettrammer blir således fastsatt av styret 8. februar Med dette stilles følgende tildeling for 2018 til disposisjon for fakultetet/enheten under forutsetning av endelig styrevedtak i styremøte ved UiS den 8. februar Tildeling statlig finansiering 2018 Det helsevitenskapelige fakultet Rammetildeling Budsjettenhet Det helsevitenskapelige fakultet Ramme 2017* Økt resultatuttelling åpen ramme Økt resultatuttelling lukket ramme Nye studieplasser Nye rekrutteringsstillinger Særskilte endringer 0 Justeringer og budsjettkutt (ABE-kutt) Andre endringer (Pris- og lønnsjust.) Ramme Endring i % ,4 % *I rammetildelingen for 2018 er det tatt hensyn til de budsjettendringer fra som følger av OU, herunder samorganiseringen av HR- og økonomifunksjonene (gjeldende fra , samt endringene i fakultetsstruktur (gjeldende fra ) ved UiS. De konkrete budsjettmessige konsekvensene av disse endringene framkommer i vedlegg 3. For det videre arbeidet med budsjett og budsjettfordeling internt på fakultetet vil fakultetene kunne støtte seg på den viderefordelingsmodell som er utarbeidet i samarbeid mellom AØV og fakultetene høsten AØV vil for øvrig kunne bistå fakultetsledelsen i budsjettprosessen fram mot fristen for ferdigstillelse av budsjett som i 2018 er satt til 1. mars. Ole Ringdal Universitetsdirektør Eli L. Kolstø Økonomi- og virksomhetsdirektør Saksbehandler: Kristin Mæland, tlf.: Side 6/7

35 Vedlegg, referanser og lenker: Vedlegg 1: Referat fra dialogmøtet 2017 (HV hadde ikke dialogmøte våren 2017) Vedlegg 2: Budsjettmessige konsekvenser av administrativ omorganisering Vedlegg 3: Liste over særskilte strategiske avsetninger for 2018, pr ansvarlig budsjettenhet. Lenke: «Tildelingsbrevet til Universitetet i Stavanger» for 2018, med «orientering om statsbudsjett 2018 for universitet og høgskolar» Lenke: Referat fra etatsstyringsmøtet mellom KD og UiS i 2017 Lenke: Strategi for UiS og fakultetenes og museets strategidokumenter Lenke: Utviklingsavtalen (her) mellom Kunnskapsdepartementet og UiS Lenke: Siste årsrapport (her) Referanse: Rundskriv for plan- og virksomhetsoppfølging («PVO-rundskrivet») (kommer i egen oversendelse) Side 7/7

36 FS-HV sak 4/18 Doktorgradsutdanningen ved Det helsevitenskapelige fakultet Vedtakssak Dokumenter i saken: Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Stavanger SDU 25/09 Mandat for de fakultære doktorgradsutvalgene ved Universitetet i Stavanger RF 60/17 Oppnevning av medlemmer til Doktorgradsutvalget ved Det helsevitenskapelige fakultet (DUHV) for perioden til I denne saken presenteres status for forskerutdanningen ved Det helsevitenskapelige fakultet. Dekanen søker forankring i fakultetsstyret for overflytting av PhD-studiet i Helse og medisin fra Det samfunnsvitenskapelige til Det helsevitenskapelige fakultet, samt at fakultetsstyret diskuterer faglig balanse og dimensjonering av studietilbudet videre, med utgangspunkt i saksframlegget og den vedtatte fakultetsstrategien. Bakgrunn for saken Miljøet ved Det helsevitenskapelige fakultet har lang og omfattende erfaring med ivaretakelse og veiledning av kandidater i forskerutdanningsløp. Fram til 2011 var de fleste kandidatene fra daværende Institutt for helsefag knyttet til Det samfunnsvitenskapelige fakultets doktorgradsprogrammer i Ledelse og Risikostyring og samfunnssikkerhet, utover enkelte som var knyttet til andre gradsgivende institusjoner. I styresak US 37/11 (2011) opprettet Universitetsstyret PhD-programmet i samfunnsvitenskap med underliggende studier og spesialiseringer, hvorav det ene var PhD-studiet i helse og medisin. Etter 2011 er de fleste kandidater knyttet til tidligere Institutt for helsefag, nå Det helsevitenskapelige fakultet, tatt opp på spesialiseringen i helse og medisin. Her er det siden 2013 er avlagt 10 doktorgrader, hvorav 4 i Spesialiseringen i helse og medisin har per aktive kandidater, hvorav minst 6 forventes å disputere i løpet av Det er per i dag pågående tilsetting av minst 10 nye PhD-stipendiater ved fakultetet som vil søke opptak på studiet. Utover disse kommer søknader om opptak fra eksternt finaniserte kandidater som ventes fra samarbeidspartnere som blant andre SUS, SNLA, Laerdal Medical, Stavanger kommune, NTNU Gjøvik og HiSN. Forskerskolen PROFRES - nasjonal forskerskole for profesjonsrettet og praksisnær forskning på områdene helse, velferd og utdanning - har vært hjemmehørende i miljøet siden oppstarten i Forskerskolen startet som et samarbeid mellom Nord universitet, UiA og UiS, mens Høgskolen i Sørøst-Norge kom til som samarbeidspartner fra Det har i hele organisasjonsutviklingsprosessen som har ledet fram til etableringen av Det helsevitenskapelige fakultet vært lagt til grunn at det skal etableres en egen doktorgradsutdanning ved fakultetet. Dette framgår også av fakultetsstrategien hvor det heter at Det helsevitenskapelige fakultet skal videreutvikle doktorgradsutdanningen innen helse og medisin. Det er avklart at det ikke dreier seg om formell opprettelse av et nytt studium med dertil hørende overflytting av en omfattende mengde kandidater, men om overflytting av et allerede etablert og godkjent studium med de selvsamme kandidatene fra én godkjent enhet, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, til en annen; Det helsevitenskapelige fakultet. Overflyttingen av PhD-studiet i helse og medisin sammenfaller i tid med den parallelle interne reakkrediteringsprosessen av alle studier ved hele UiS som gjennomføres innen utgangen av Rapport fra reakkrediteringsarbeidet for PhD-studiet i helse og medisin skal legges fram for det sentrale Utdanningsutvalget Forarbeidet for reakkrediteringen er allerede godt i gang.

37 Det har hele tiden vært klart at formaliteter i form av etablering av et fakultært doktorgradsutvalg for Det helsevitenskapelige fakultet, samt forskerutdannings-administrative ressurser i form av en PhDkoordinator, har måttet være på plass og operasjonalisert før PhD-studiet har kunnet overflyttes. Doktorgradsutvalget ved Det helsevitenskapelige fakultet DUHV ble oppnevnt av Rektor på fullmakt i RF 60/17. Utvalget har to faste medlemmer og én vara fra hver av de tre avdelingene ved fakultetet. Disse er alle oppnevnt for dekanperioden fram til En representant for doktorgradskandidatene ved PhD-studiet i Helse og medisin velges som observatør til DUHV av UiS Doctoral Community for ett år av gangen. DUHV ledes av prodekan for forskning. PhD-koordinator, som er på plass fra , er sekretariat for DUHV. PhD-koordinator har ansvar for forberedelse av opptakssaker, framlegging av framdriftsrapporter, praktisk tilrettelegging av disputaser, førstelinjekontakt med kandidater og mulige søkere, samt generell kvalitetssikring og profesjonalisering av doktorgradsutdanningen. Strategiske føringer Under virksomhetsområde Forskning i fakultetsstrategien heter det at Det helsevitenskapelige fakultet skal videreutvikle doktorgradsutdanningen innen helse og medisin, gjennom å utvikle tverrfaglig kursportefølje og flere PhD-kurs. Dekanen anser det som nærliggende å tenke at en slik utvikling i hovedsak kan knyttes opp mot de fem tematiske satsningsområdene som er valgt for fakultetet for inneværende strategiperiode ( ): 1. Helsefremming 2. Etikk, omsorg og relasjonsarbeid 3. E-læring, simulering og helseteknologi 4. Pasientsikkerhet 5. Samfunnsdeltagelse og integrerte tjenester Under Utdanning i strategien heter det at vi skal styrke dialog med, og medvirkning fra, studentene, gjennom å skape felles fysiske og digitale møteplasser. Under Samfunnsengasjement heter det at vi skal styrke samhandling med kommunene, sykehus og andre eksterne aktører, gjennom å etablere og videreføre arenaer for dialog og eksternt samarbeid. Dekanen tenker at doktorgradsutdanningen er en sentral arena hvor dette kan finne sted. I overgangen til drift av eget PhD-studium anses det som viktig for Det helsevitenskapelige fakultet å jobbe for å skape fellesarenaer og aktiviteter som kan styrke følelsen av tilhørighet til PhD-studiet, Det helsevitenskapelige fakultet og UiS, ikke bare for stipendiater og veiledere som er ansatt ved institusjonen, men for alle kandidater og veiledere som er knyttet til studiet. Forskningen ved Det helsevitenskapelige fakultet skal være tverrfaglig og ha fokus på internasjonalt samarbeid med fremragende forskere og miljøer, og forskningssamarbeid med kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten utvikles ytterligere. Dekanen anser det som formålstjenlig at doktorgradsutdanningen i helse og medisin videreutvikles for å ivareta disse strategiske målsetningene. PhD-studiet i helse og medisin har allerede en substansiell mengde kandidater, og det forventes hurtig en kraftig økning i antall søkere, både internt og eksternt fra helt i tråd med fakultetsstrategien om å øke antallet rekrutteringsstillinger blant annet gjennom ekstern finansiering.

38 Det er i den sammenheng avgjørende at fakultetet er forberedt på veksten og sørger for korrekt dimensjonering av doktorgradsstudiet i form av såvel undervisnings- og veiledningskapasitet som støttefunksjoner. Forslag til vedtak: 1. Fakultetsstyret tar statusorienteringen om doktorgradsutdanningen til orientering 2. Fakultetsstyret ber dekanen om å iverksette overtagelse av PhD-studiet i helse og medisin fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet til Det helsevitenskapelige fakultet fra og med 1. juni Fakultetsstyret ber dekanen tilrettelegge for revidering og videreutvikling av doktorgradsutdanningen innen helse og medisin gjennom å utvikle tverrfaglig kursportefølje og flere PhD-kurs, i hovedsak knyttet opp mot de fem tematiske satsningsområdene for inneværende strategiperiode: 1. Helsefremming 2. Etikk, omsorg og relasjonsarbeid 3. E-læring, simulering og helseteknologi 4. Pasientsikkerhet 5. Samfunnsdeltagelse og integrerte tjenester 4. Fakultetsstyret ber dekanen sikre at fakultetet er forberedt på veksten i kandidatmasse knyttet til doktorgradsutdanningen i helse og medisin, og sørge for korrekt dimensjonering av doktorgradsstudiet i form av såvel undervisnings- og veiledningskapasitet som støttefunksjoner i årene som kommer Stavanger, Kristin Akerjordet Dekan Arne Endresen Fakultetsdirektør Saksbehandlere: Henriette Thune, prodekan for forskning Knut Sommerseth Lie, PhD-koordinator

39 Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Stavanger - Lovdata Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Stavanger Dato FOR Departement Kunnskapsdepartementet Publisert I 2016 hefte 10 Ikrafttredelse Endrer FOR Gjelder for Norge Hjemmel LOV Kunngjort kl Korttittel Forskrift for graden ph.d. ved UiS Kapitteloversikt: Del I. Innledende bestemmelser ( 1-4) Del II. Opptak ( 5-6) Del III. Gjennomføring ( 7-12) Del IV. Fullføring ( 13-23) Del V. Fellesgradser og cotutelle-avtaler ( ) Del VI. Klage, ikrafttredelse ( 25-26) Hjemmel: Fastsatt av styret ved Universitet i Stavanger 28. april 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) 3-3. Del I. Innledende bestemmelser 1. Forskriftens virkeområde Forskriften gjelder all utdanning som fører frem til graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Stavanger (UiS). Forskriften anbefaler regler om opptak til, gjennomføring og avslutning av ph.d.-utdanningen, herunder fellesgrader og cotutelle. For andre bestemmelser som regulerer forhold knyttet til ph.d.-graden, vises det til lov om universiteter og høyskoler (2005), forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (2011), Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR, 2011), forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent (2006) og spesialistkandidat (2010), forskrift om grader og beskyttede titler (2005), forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (2011) og European Charter for Researchers & Code of Conduct for the Recruitment of Researchers (2005). 1/18

40 Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Stavanger - Lovdata 2. Omfang, innhold og målsetting for ph.d.-utdanningen Ph.d.-utdanningen skal kvalifisere for forskningsvirksomhet av internasjonal standard og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenkning, i samsvar med god vitenskapelig skikk og forskningsetiske standarder. Ph.d.-utdanningen skal gi kandidaten kunnskap, ferdigheter og kompetanse i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Utdanningen er normert til tre års fulltidsstudier og inkluderer en opplæringsdel av minimum 30 studiepoengs omfang. Ph.d.-utdanningens viktigste komponent er et selvstendig forskningsarbeid eller kombinert forsknings- og utviklingsarbeid som gjennomføres under aktiv veiledning. Ph.d.-graden tildeles på grunnlag av: - godkjent vitenskapelig avhandling - godkjent gjennomføring av opplæringsdelen - godkjent prøveforelesning over oppgitt emne - godkjent offentlig forsvar av avhandlingen (disputas). Ph.d.-utdanningen skal være lagt opp slik at den skal kunne fullføres med innlevering av avhandling innenfor normert tidsramme. Universitetet bør tilby ph.d.-kandidaten veiledning om fremtidige yrkesmuligheter i og utenfor akademia, herunder bevisstgjøring om den kompetansen som kandidaten har oppnådd gjennom forskerutdanningen. 3. Ansvaret for ph.d.-utdanningen Universitetsstyret har det overordnede ansvaret for ph.d.-utdanningen. Universitetet har fire doktorgradsutvalg, ett sentralt og ett på hvert av fakultetene. De fakultære doktorgradsutvalgene handler på fullmakt fra og gir råd til dekanen, som har det administrative og faglige ansvaret for fakultetets ph.d.- utdanning. Det sentrale utvalget (forskningsutvalget) handler på fullmakt fra og gir råd til styret. Fakultetene kan fastsette egne tilleggsbestemmelser for sine ph.d.-studier, såfremt disse ikke er i strid med denne forskriften. 4. Kvalitetssikring Ph.d.-utdanningen har tilpassede kvalitetssikringsrutiner som omfattes av institusjonens kvalitetssystem. Del II. Opptak 2/18

41 Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Stavanger - Lovdata 5. Opptak 5-1. Vilkår for opptak For opptak til ph.d.-utdanningen må søkeren normalt ha en femårig mastergrad, jf. beskrivelsene i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverkets andre syklus. Fakultetet bestemmer hvilke utdanningsområder som godkjennes som grunnlag for opptak til det aktuelle studiet. Fakultetet kan etter særskilt vurdering godkjenne annen likeverdig utdanning som grunnlag for opptak. Fakultetet kan stille ytterligere krav til kvalifikasjoner etter kriterier som er åpent tilgjengelig og i tråd med institusjonens rekrutteringspolitikk og faglige profil. Søkeren skal ha en sterk faglig bakgrunn. Karakter på masteroppgaven og veid gjennomsnittskarakter på masterstudiet skal begge hver for seg tilsvare B eller bedre. Søkere med bakgrunn fra andre fagområder enn de som fakultetet har godkjent som grunnlag for opptak til studiet, eller med svakere karaktergrunnlag, kan tas opp etter særskilt vurdering. Disse søkerne må kunne dokumentere som meget sannsynlig at de vil kunne gjennomføre et ph.d.-studium på normert tid. Dersom det er nødvendig, kan det kreves tilleggsdokumentasjon på faglig nivå, for eksempel gjennom en forprøve. Slike søkere kan også om nødvendig pålegges å ta kvalifiseringsfag og/eller tilleggsfag innen en gitt tidsfrist. Søknaden skal inneholde: - Dokumentasjon for den utdanning som skal ligge til grunn for opptaket. - Beskrivelse av ph.d.-prosjektet, som omfatter: - faglig redegjørelse for prosjektet, som omfatter tema, problemstillinger, teori og metode - fremdriftsplan - finansieringsplan - plan for opplæringsdel, herunder opplæring som er rettet mot generell kompetanse i samsvar med kvalifikasjonsrammeverket - planer for utenlandsopphold/opphold ved annen institusjon - plan for faglig formidling - dokumentasjon av eventuelle spesielle behov for faglige og materielle ressurser - opplysninger om eventuelle immaterialrettslige restriksjoner for å beskytte andres rettigheter - redegjørelse for eventuelle rettslige og etiske problemstillinger som prosjektet reiser, og hvordan disse kan avklares. Det skal fremgå om prosjektet er meldepliktig til personvernombudet eller Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK). Eventuelle tillatelser bør om mulig innhentes og legges ved søknaden. - Forslag på minst en veileder, samt angivelse av tilknytning til aktivt forskningsmiljø. Søknad om opptak leveres på fastsatt skjema til aktuelt fakultet. Søknaden undertegnes av hovedveileder og vedkommende institutt/senter skal attestere at arbeidsplass og eventuell annen infrastruktur kan stilles til disposisjon, jf Kandidat og hovedveileder bør raskest mulig og senest innen tre måneder etter opptak sammen gå gjennom prosjektbeskrivelsen og vurdere eventuelle behov for justeringer. For kandidater som er finansiert gjennom stipendiatstilling ved UiS gjelder forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat. I 1-3, 8. ledd heter det at: «Opptak til doktorgradsprogram er et vilkår for tiltredelse i stilling som stipendiat. Endelig plan for forskerutdanning skal være godkjent og avtalefestet seinest tre måneder etter tiltredelse. Frist for opptak til doktorgradsprogram må framgå av arbeidsavtalen. Videre må det framgå når endelig plan for forskerutdanningen skal være framlagt. Planen skal navngi hvem som har faglig veiledningsplikt for stipendiaten. Dersom opptaksavtale ikke foreligger innen den tidsfrist som framgår av arbeidsavtalen, kan det gi grunnlag for arbeidsgiver å vurdere å heve arbeidsavtalen.» For søkere som ikke er fullfinansiert gjennom stipendordninger, kreves det dokumentasjon for at minst 50 % av arbeidstiden under ph.d.-studiet kan benyttes til forskerutdanning og at minst ett år kan avsettes til fulltidsstudier. 3/18

42 Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Stavanger - Lovdata Ph.d.-kandidater har normalt ett års residensplikt ved UiS Infrastruktur Kandidaten skal ha til disposisjon nødvendig infrastruktur for gjennomføring av forskningsprosjektet. Avgjørelsen av hva som anses som nødvendig infrastruktur for gjennomføring tas av aktuelt institutt/senter. For kandidater med ekstern finansiering eller arbeidsplass inngås det avtale mellom aktuelt institutt/senter og ekstern part i forbindelse med det enkelte forskningsprosjekt. Slik avtale skal som hovedregel foreligge på det tidspunkt opptaksvedtaket for den aktuelle kandidaten fattes, eller umiddelbart etterpå Opptaksvedtak Vedtak om opptak baseres på en samlet vurdering av søknaden. Fakultetet vurderer blant annet om søknaden faller innenfor fakultetets ph.d.-studier, og om forskrifter og opptakskrav er oppfylt og nødvendige ressurser er til stede. Fakultetet kan fastsette kriterier for rangering mellom kvalifiserte søkere når antallet søkere overstiger opptakskapasiteten. Opptaket kan skje med forbehold om finansiering, opptakskapasitet, individuell opplæringsplan, tilleggsutdanning og immaterialrettslige avtaler. I vedtaket skal minst en veileder oppnevnes, ansvaret for håndtering av andre behov som er skissert i søknaden plasseres, og avtaleperioden fastsettes med startdato og sluttdato. Startdato settes lik startdato for finansiering. Eventuell forlengelse av avtaleperioden må relateres til rettighet som arbeidstaker eller avklares spesielt i forhold til kandidatens finansieringsgrunnlag. Opptak skal nektes om: - avtaler med ekstern tredjepart er til hinder for offentliggjøring og offentlig forsvar av avhandlingen - de immaterialrettslige avtaler som er inngått er så urimelige at institusjonen ikke bør medvirke i prosjektet - det ved søknadstidspunkt gjenstår mindre enn ett års fulltidsarbeid med forskningsprosjektet Avtaleperiode Ph.d.-utdanningen er normert til tre års fulltidsstudier. Maksimaltid for gjennomføring av ph.d.-studiet utenom lovfestede permisjoner og pliktarbeid er seks år. Vedtak om at maksimal studietid er overskredet og at studiet må avbrytes, treffes av fakultetet og kan påklages etter reglene i lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) 28 flg. For kandidater som er finansiert gjennom stipendiatstilling ved UiS gjelder forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat vitenskapelig assistent og spesialistkandidat. I forskriften 1-3, 3. ledd heter det at: «Normal åremålsperiode er fire år med 25 prosent pliktarbeid. Ansettelsesperioden skal omfatte tre år med rein forskerutdanning.» Ved lovhjemlede avbrudd forlenges avtaleperioden tilsvarende. Fakultetet kan forlenge avtaleperioden etter begrunnet søknad. Ved innvilget forlengelse kan fakultetet sette ytterligere betingelser. Etter opptaksperiodens utløp opphører partenes rettigheter og plikter i henhold til ph.d.-avtalen, slik at ph.d.-kandidaten kan miste sin rett til veiledning, kursdeltakelse og tilgang til institusjonens infrastruktur. Kandidaten kan likevel søke om å få levere inn avhandlingen til bedømmelse for ph.d.-graden. 4/18

43 Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Stavanger - Lovdata 5-5. Frivillig avslutning før avtalt tid Kandidaten og institusjonen kan avtale at ph.d.-utdanningen avsluttes før avtalt tid. Ved slik avslutning av ph.d.-utdanningen skal det fastsettes skriftlig hvordan spørsmål knyttet til eventuelle tilsettingsforhold, finansiering, rettigheter til resultater mv. skal ordnes. Ved frivillig avslutning som skyldes kandidatens ønske om å skifte prosjekt eller overgang til annet studium, skal kandidaten søke nytt opptak på grunnlag av det nye prosjektet Tvungen avslutning ved forsinkelse eller manglende fremdrift Det fakultære doktorgradsutvalget kan vedta tvungen avslutning av ph.d.-utdanningen før avtalt tid. Slik avslutning kan besluttes hvis ett eller flere av følgende forhold foreligger: - Vesentlig forsinkelse i gjennomføringen av opplæringsdelen, grunnet forhold som kandidaten selv rår over. - Gjentatte eller vesentlige brudd fra kandidatens side på informasjons-, oppfølgings- eller rapporteringsplikt, herunder unnlatt innsendelse av fremdriftsrapport, jf Forsinkelse i fremdriften av forskningsprosjektet som er av en slik art at det skaper begrunnet tvil om kandidaten vil kunne fullføre prosjektet innenfor avtalt tid. For å danne grunnlag for tvungen avslutning må forsinkelsen skyldes forhold som kandidaten selv rår over. - Kandidatens opptreden bryter med den tillit som må foreligge mellom universitet og kandidat under gjennomføringen, herunder straffbare forhold knyttet til gjennomføringen av ph.d.-utdanningen. Klager behandles av styret selv eller institusjonens klagenemnd Tvungen avslutning ved fusk på eksamen eller prøver underveis i ph.d.-utdanningen Ved fusk på eksamener eller prøver underveis i ph.d.-utdanningen, kan styret selv eller institusjonens klagenemnd vedta annullering, jf. universitets- og høyskoleloven (uhl.) 4-7. Klager behandles av Felles klagenemnd for studentsaker, jf. uhl. 5-1 (7). Dersom forholdet er så alvorlig at det er å anse som uredelighet, jf. uhl (1), jf. forskningsetikkloven 5, 2. ledd, kan institusjonen vedta tvungen avslutning, jf. denne forskrift Tvungen avslutning ved uredelighet Dersom en ph.d.-kandidat gjør seg skyldig i vitenskapelig uredelighet, jf. universitets- og høyskolelovens 4-13 (1), jf. forskningsetikklovens 5, 2. ledd, kan det fakultære doktorgradsutvalget - på bakgrunn av råd fra forskningsetisk utvalg - vedta tvungen avslutning. Klage over slikt vedtak behandles av departementet eller særskilt klagenemnd oppnevnt av departementet Oppsigelse og avskjed 5/18

44 Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Stavanger - Lovdata En ph.d.-kandidat kan sies opp fra sin stilling når det er saklig grunn i virksomhetens eller tjenestemannens forhold, jf. lov om statens tjenestemenn m.m. 9 og 10, eller avskjediges i henhold til Ph.d.-avtalen Opptak til ph.d.-utdanning ved UiS formaliseres ved at skriftlig avtale underskrives av ph.d.-kandidat og veileder(e), samt det institutt/senter og fakultetet som kandidaten er tatt opp ved. Avtalen regulerer partenes rettigheter og plikter i opptaksperioden og skal sikre at kandidaten deltar regelmessig i et aktivt forskermiljø og legge til rette for at ph.d.-utdanningen skal kunne gjennomføres til avtalt tid. For ph.d.-kandidater med finansiering fra, tilsetting hos eller andre bidrag fra en ekstern part, skal det, i tråd med fastsatte retningslinjer, inngås egen avtale mellom kandidaten, institusjonen og den eksterne part. Avtalen skal regulere arbeidsvilkår, herunder tid til ph.d.-arbeid, driftsmidler, utenlandsopphold og behov for vitenskapelig utstyr. I tilfeller hvor ph.d.-kandidaten skal ha tilknytning til utenlandske institusjoner, må institusjonens retningslinjer for slikt samarbeid følges, og egne avtaler inngås på fastsatte skjema. Avtalen skal normalt foreligge sammen med opptaksavtalen. Del III. Gjennomføring 7. Veiledning Arbeidet med ph.d.-avhandlingen skal foregå under individuell veiledning. Institusjonen og veilederne skal sammen sikre at ph.d.-kandidaten deltar i et aktivt forskningsmiljø Oppnevning av veiledere Ph.d.-kandidaten skal som hovedregel minst ha to veiledere, hvor en oppnevnes som hovedveileder. Hovedveileder bør være oppnevnt på opptakstidspunktet. Hovedveilederen har det faglige hovedansvaret for kandidaten, og skal normalt være ansatt ved Universitetet i Stavanger. Dersom universitetet oppnevner ekstern hovedveileder, skal det oppnevnes medveileder fra Universitetet i Stavanger. Medveiledere er fagpersoner som gir veiledning og som deler det faglige ansvaret for kandidaten med hovedveileder. Alle veiledere skal ha doktorgrad eller tilsvarende kompetanse innenfor fagfeltet og være aktive forskere. Minst én av de oppnevnte veilederne skal ha ledet minst én kandidat gjennom et ph.d.-løp, fra start til disputas. Kravet i første punktum kan i særlige tilfeller fravikes. Hvis kravet etter første punktum fravikes plikter oppnevnte veiledere å gjennomføre opplæring som veileder av ph.d-kandidater i løpet av de to første årene av ph.d.-veiledningen. For øvrig bør samtlige oppnevnte veiledere som ikke oppfyller kravet om erfaring etter dette ledds første punktum gjennomføre opplæring som veileder av ph.d.-kandidater i løpet av de to første årene av sin første ph.d.-veiledning. 6/18

45 Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Stavanger - Lovdata Habilitetsreglene i forvaltningsloven andre kapittel «Om ugildhet» ( 6-10) gjelder for veilederne. Ph.d.-kandidat og veileder kan be institusjonen om å oppnevne ny veileder for kandidaten. Veileder kan ikke fratre før ny veileder er oppnevnt. Tvister om veileders og kandidats faglige rettigheter og plikter kan bringes inn av partene til behandling og avgjørelse ved det aktuelle fakultets doktorgradsutvalg Veiledningens innhold Kandidat og veiledere bør ha jevnlig kontakt. Veilederne har ansvar for å følge opp kandidatens faglige utvikling. Kontakthyppigheten bør fremgå av den årlige fremdriftsrapporteringen, jf. 10. Veilederne plikter å holde seg orientert om fremdriften i kandidatens arbeid og vurdere den i forhold til prosjektbeskrivelsen, jf Veilederne plikter å følge opp faglige forhold som kan medføre forsinket gjennomføring av ph.d.- utdanningen, slik at denne kan fullføres innenfor normert tid. Veilederne skal gi råd om formulering og avgrensning av tema og problemstillinger, drøfte og vurdere hypoteser og metoder, drøfte resultater og tolkningen av disse, drøfte opplegg og gjennomføring av fremstillingen, herunder disposisjon, språklig form, dokumentasjon mv., og gi hjelp til orientering i faglitteratur og datagrunnlag i forhold til bibliotek, arkiv, etc. Videre bør veilederne gi kandidaten veiledning i forskningsetiske spørsmål knyttet til avhandlingen. 8. Opplæringsdel 8-1. Formål, innhold og omfang Universitetet har ansvar for at opplæringsdelen, sammen med avhandlingsarbeidet, gir utdanning på høyt faglig nivå og i henhold til internasjonal standard, med gjennomføring av et forskningsarbeid, trening i faglig formidling og innføring i forskningsetikk, vitenskapsteori og vitenskapelig metode. Opplæringen skal sammen med forskningsarbeidet bidra til oppnåelse av forventet læringsutbytte i henhold til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Dersom institusjonen ikke selv arrangerer hele opplæringsdelen, skal forholdene legges til rette for at kandidaten får tilsvarende opplæring ved andre institusjoner. Opplæringsdelen skal tilsvare minst 30 studiepoeng, og fakultetet bestemmer hvilke elementer som skal inngå i opplæringsdelen til hvert enkelt studium. I emner der det ikke foreligger egnet tilbud, kan individuelt lesepensum godkjennes som en del av opplæringsdelen. I alle emner, og for individuelt lesepensum, skal det være prøving med karakterer i henhold til universitetets eksamensreglement. Fakultetene fører katalog over godkjente ph.d.-emner. Slike emner godkjennes etter de gjeldende reglene for godkjenning av studietilbud ved universitetet. Minst 20 studiepoeng av opplæringsdelen bør avlegges etter opptak. Elementer som skal inngå i opplæringsdelen, bør ikke være eldre enn to år ved opptaksdato. 7/18

46 Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Stavanger - Lovdata Kurs på ph.d.-nivå ved annen institusjon skal godkjennes i samsvar med reglene i lov om universiteter og høyskoler, 3-4, første ledd Kandidatens rettigheter ved permisjon Ph.d.-kandidater som har foreldrepermisjon fra ph.d.-utdanningen, kan likevel følge undervisning og avlegge eksamener i emner og kurs som skal inngå som en del av kandidatens opplæringsdel under permisjonstiden, i tråd med lov om folketrygd (folketrygdloven), kapittel 14, 14-10, fjerde ledd og NAVs rundskriv til 14-10, fjerde ledd av Utenlandsopphold Normalt skal ph.d.-kandidaten tilbringe minst tre måneder av studietiden ved en anerkjent utenlandsk utdannings- eller forskningsinstitusjon der det er mulig å arbeide med problemstillinger i avhandlingen. Der dette ikke er mulig eller ønskelig, kan et opphold ved en tilsvarende norsk institusjon, eller andre ordninger som sikrer innsikt i alternative forskningstradisjoner og tilnærmingsmåter, godkjennes. 10. Rapportering og midtveisevaluering Rapportering Universitetets system for kvalitetssikring av ph.d.-utdanningen skal omfatte tiltak for å avdekke manglende progresjon i avhandlingsarbeidet og kursdel og mangler ved veiledningen samt rutiner for å følge opp avdekkede mangler. Systemet skal normalt omfatte årlig, separat rapportering fra ph.d.-kandidat og veileder, og utformes slik at dobbeltrapportering unngås. Kandidat og veileder har et likeverdig ansvar for rapportering. Manglende eller mangelfull fremdriftsrapportering fra kandidaten kan medføre tvungen avslutning av ph.d.-utdanningen før opptaksperiodens utløp, jf Veiledere som unnlater å følge opp rapporteringsplikten kan bli fratatt veilederansvaret. Fakultetet kan ved behov kreve særskilt rapportering Midtveisevaluering En midtveisevaluering av doktorgradsarbeidet bør normalt finne sted i tredje eller fjerde semester. Kandidaten skal presentere sitt arbeid og bli evaluert av en gruppe på minst to personer som er oppnevnt av fakultetet. Evalueringsgruppen skal ta stilling til doktorgradsarbeidets faglige status og fremdrift, og skal gi tilbakemelding til både kandidaten, veilederen og fakultetet. Dersom evalueringsgruppen rapporterer om vesentlige svakheter ved forskningsarbeidet skal det iverksettes tiltak for å korrigere situasjonen. 8/18

47 Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Stavanger - Lovdata 11. Ph.d.-avhandlingen Krav til avhandlingen Avhandlingen skal være et selvstendig forskningsarbeid eller forsknings- og utviklingsarbeid som oppfyller internasjonale standarder med hensyn til etiske krav, faglig nivå og metode innen fagområdet. Avhandlingen skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et nivå som tilsier at den vil kunne publiseres eller offentliggjøres i egnet format som en del av fagets forskningsbaserte kunnskapsutvikling. Avhandlingen kan bestå av en monografi eller en sammenstilling av flere mindre arbeider. Dersom avhandlingen består av flere mindre arbeider, skal det redegjøres for sammenhengen mellom dem. Avhandlingens hovedkomponent kan bestå av et nytt produkt eller en systematisert materialsamling eller ha en annen fremstillingsform (for eksempel lyd, bilde, video, elektroniske fremstillingsformer) der dens teoretiske og metodiske grunnlag ikke fremgår av produktet selv. I slike tilfeller skal avhandlingen, i tillegg til å fremstille selve produktet, ha en tilleggsdel. Tilleggsdelen skal være en skriftlig redegjørelse for problemstilling, valg av teori og metode og vurdering av resultatet i henhold til internasjonale standarder og faglig nivå innen fagområdet. Dersom avhandlingen eller deler av den er blitt til i samarbeid med andre, skal ph.d.-kandidaten følge de normer for medforfatterskap som er allment akseptert i fagmiljøet og i henhold til internasjonale standarder. Dersom avhandlingen hovedsakelig består av artikler, skal kandidaten normalt være førsteforfatter på minst halvparten av artiklene. I avhandlinger hvor det inngår arbeider med flere forfattere eller samarbeidspartnere, skal det følge en underskrevet erklæring som beskriver kandidatens og medforfatternes innsats i hvert enkelt arbeid. Avhandlingen skal fortrinnsvis være skrevet på engelsk eller norsk, eventuelt dansk eller svensk. Dersom kandidaten ønsker å benytte et annet språk, skal dette framgå av opptakssøknaden Arbeider som ikke godtas Arbeider eller deler av et arbeid som har vært godtatt som grunnlag for tidligere avlagte eksamener eller grader, kan ikke antas til bedømmelse med mindre arbeidet inngår som en mindre del av en avhandling som består av flere sammenhengende arbeider. Data, analyser eller metoder fra tidligere grader kan likevel benyttes som grunnlag for arbeid med ph.d.-prosjektet. Ved bruk av publiserte arbeider kan disse ikke godtas som del av avhandlingen hvis de ved opptakstidspunkt er eldre enn fem år fra publiseringsdato. Institusjonen kan dispensere fra dette kravet dersom ekstraordinære forhold tilsier det. Avhandlingen kan innleveres for bedømmelse ved kun ett lærested, jf Meldeplikt om arbeidsresultater som har potensial for næringsmessig utnyttelse Regulering av rettigheter mellom samarbeidende institusjoner må fastsettes i avtale. 9/18

48 Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Stavanger - Lovdata UiS sitt til enhver tid gjeldende regelverk skal danne utgangspunkt for hvilken meldeplikt ph.d.-kandidater med tilsetting ved universitetet har for arbeidsresultater med næringsmessig potensial som gjøres i forbindelse med ph.d.-utdanningen. For ph.d.-kandidater med ekstern arbeidsgiver skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i avtale mellom UiS, ph.d.-kandidaten og den eksterne arbeidsgiver. For ph.d.-kandidater uten arbeidsgiver, skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i opptaksavtalen mellom UiS og ph.d.-kandidaten. Del IV. Fullføring 13. Bedømmelse Grunnlag for bedømmelse Ph.d.-graden tildeles på grunnlag av: - godkjent vitenskapelig avhandling - godkjent gjennomføring av opplæringsdelen - godkjent prøveforelesning over oppgitt emne - godkjent offentlig forsvar av avhandlingen (disputas) Tidsbruk fra innlevering til disputas Institusjonen må bestrebe at tiden fra innlevering til disputas er kortest mulig. Det skal normalt ikke gå mer enn fem måneder fra innlevering til disputas. Det er hovedveileders ansvar å gjøre ansvarlig instans ved institusjonen oppmerksom på at innlevering er nært forestående, slik at nødvendige forberedelser kan starte. 14. Innlevering Innlevering av avhandlingen Søknad om å få avhandlingen bedømt skal rettes til fakultetet først etter at opplæringsdelen er godkjent. Som vedlegg til søknaden skal følge: 10/18

49 Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Stavanger - Lovdata - Syv eksemplarer av avhandlingen i godkjent format og i henhold til UiS sine bestemmelser. Dersom avhandlingen godkjennes for disputas, leveres ytterligere 50 trykte eksemplarer, og et elektronisk eksemplar til universitetets dokumentsenter. - Dokumentasjon for at opplæringsdelen er fullført og godkjent. - Et kortfattet sammendrag på norsk og engelsk som kan tjene som pressemelding. - Dokumentasjon av nødvendige tillatelser, jf Medforfattererklæringer hvor dette er påkrevd i henhold til Erklæring om ph.d.-arbeidet leveres inn til bedømmelse for første eller andre gang. - Erklæring om at ph.d.-arbeidet ikke er levert inn til bedømmelse ved annen institusjon. Fakultetet kan på selvstendig grunnlag avvise søknad om å få avhandlingen bedømt dersom det er åpenbart at avhandlingen ikke holder høy nok vitenskapelig kvalitet og vil bli underkjent av en komité. Avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig senest to uker før disputas, jf Behandling av søknaden Det aktuelle fakultetet behandler søknad om å få avhandlingen bedømt. Søknad som ikke fyller kravene i 14-1 skal avvises. 15. Oppnevning av bedømmelseskomité Når fakultetet har godkjent søknad om å få avhandlingen bedømt, oppnevnes en sakkyndig komité på minst tre medlemmer som skal bedømme avhandlingen og disputasen. Habilitetsreglene i forvaltningsloven 6 gjelder for komiteens medlemmer. Komiteens sammensetning bør normalt være klarlagt ved innleveringstidspunkt. Bedømmelseskomiteen skal normalt settes sammen slik at: - begge kjønn er representert - minst ett av medlemmene er uten tilknytning til universitetet - minst ett av medlemmene ikke har hovedstilling ved norske institusjoner - alle medlemmene har doktorgrad eller tilsvarende kompetanse - flertallet i bedømmelseskomiteen er eksterne medlemmer. Dersom kriteriene fravikes, skal dette begrunnes særskilt. Institutt/senter eller fagmiljø foreslår bedømmelseskomité. Komiteens sammensetning skal begrunnes og vise hvordan den samlet dekker avhandlingens fagfelt. Fakultetet utpeker en leder blant komiteens medlemmer eller i tillegg til komiteens medlemmer. Oppnevnte veiledere og andre som har bidratt til avhandlingen, kan ikke være medlem av bedømmelseskomiteen eller administrere den. Institusjonen kan, når det er påkrevd, oppnevne et settemedlem til bedømmelseskomiteen. Kandidaten skal underrettes om forslaget til sammensetning av komité, og har anledning til å innlevere skriftlige merknader senest innen en uke etter at forslaget til sammensetning er gjort kjent for kandidaten. 16. Bedømmelseskomiteens arbeid 11/18

50 Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Stavanger - Lovdata Innhenting av supplerende opplysninger Bedømmelseskomiteen kan kreve fremlagt ph.d.-kandidatens grunnlagsmateriale og utfyllende eller oppklarende tilleggsinformasjon. Bedømmelseskomiteen kan be veileder om å gjøre rede for veiledningen og arbeidet med avhandlingen Omarbeiding av innlevert avhandling Bedømmelseskomiteen kan på grunnlag av den innleverte avhandlingen og eventuelt tilleggsmateriale, jf. 14-1, anbefale at fakultetet gir tillatelse til mindre omarbeiding før endelig innstilling foreligger. Komiteen skal gi en konkret oversikt i skriftlig form over hva kandidaten må omarbeide. Tillater fakultetet en mindre omarbeiding av avhandlingen, skal det gis en frist for slik omarbeiding som normalt ikke skal være lengre enn tre måneder. Det skal også fastsettes en ny frist for oversendelse av komiteens endelige innstilling. Fakultetets vedtak etter denne paragrafen kan ikke påklages av ph.d.-kandidaten. Dersom komiteen finner at dyptgripende endringer vedrørende teori, hypotese, materiale eller metode er nødvendige for at arbeidet skal kunne anbefales til disputas, skal komiteen underkjenne avhandlingen Bedømmelseskomiteens innstilling Bedømmelseskomiteen avgir innstilling om hvorvidt arbeidet er verdig til å forsvares for ph.d.-graden. Innstilling og eventuelle dissenser skal begrunnes. Bedømmelseskomiteens innstilling skal foreligge senest innen tre måneder etter at komiteen har mottatt avhandlingen. Tillater komiteen omarbeiding av avhandlingen, løper ny frist fra den dato avhandlingen leveres på nytt. Bedømmelseskomiteens innstilling oversendes fakultetet som forelegger denne for ph.d.-kandidaten. Kandidaten gis en frist på ti arbeidsdager til å fremme skriftlige merknader til innstillingen. Hvis kandidaten ikke ønsker å fremme merknader, skal institusjonen snarest underrettes skriftlig om dette. Ph.d.-kandidatens eventuelle merknader skal sendes fakultetet. Fakultetet fatter vedtak i saken i samsvar med Retting av formelle feil i avhandlingen Et innlevert arbeid kan ikke trekkes tilbake før det er endelig avgjort om det er verdig til å forsvares for ph.d.-graden. Ph.d.-kandidaten kan etter innlevering søke om tillatelse til å rette formelle feil i avhandlingen. Søknaden skal vedlegges en fullstendig oversikt over de feil (errata) som ønskes rettet. Søknad om retting av formelle feil må leveres inn senest fire uker før komiteens frist for avlevering av innstilling og kan bare skje en gang. 12/18

51 Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Stavanger - Lovdata 17. Universitetets behandling av bedømmelseskomiteens innstilling Fakultetet fatter, på grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling, vedtak om ph.d.-avhandlingen er verdig til å forsvares. Enstemmig innstilling Dersom komiteen avgir enstemmig innstilling og fakultetet finner å legge den enstemmige innstillingen til grunn for sitt vedtak, fatter fakultetet vedtak i samsvar med den enstemmige innstillingen. Dersom fakultetet finner at det foreligger begrunnet tvil om hvorvidt komiteens enstemmige innstilling skal legges til grunn, skal fakultetet søke nærmere avklaring fra bedømmelseskomiteen og/eller oppnevne to nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om avhandlingen. Slike tilleggsuttalelser eller individuelle uttalelser skal forelegges ph.d.-kandidaten, som gis anledning til å komme med merknader. Fakultetet fatter vedtak i saken på grunnlag av innstillingen og de innhentede uttalelsene. Delt innstilling Dersom komiteen avgir delt innstilling og fakultetet finner å legge flertallets uttalelser til grunn for sitt vedtak, fatter fakultetet vedtak i samsvar med flertallets innstilling. Dersom komiteen avgir delt innstilling og fakultetet vurderer å legge mindretallets uttalelser til grunn for sitt vedtak, kan fakultetet søke nærmere avklaring fra bedømmelseskomiteen og/eller oppnevne to nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om avhandlingen. Slike tilleggsuttalelser eller individuelle uttalelser skal forelegges ph.d.-kandidaten, som gis anledning til å komme med merknader. Dersom begge de nye sakkyndige slutter seg til flertallets innstilling i den opprinnelige komitéinnstillingen, skal denne innstillingen følges. Kandidaten skal underrettes om utfallet etter behandling av uttalelser fra nye sakkyndige. 18. Ny innlevering En ph.d.-avhandling som ikke er funnet verdig til forsvar, kan bedømmes i omarbeidet utgave først seks måneder etter at institusjonen har fattet sitt vedtak. Ny bedømmelse kan bare finne sted én gang. Ph.d.-kandidaten skal ved ny innlevering opplyse om at arbeidet tidligere har vært bedømt og ikke blitt funnet verdig til å forsvares. Dersom ny innlevering skjer ved annen institusjon, skal det foretas nytt opptak, jf Offentliggjøring av avhandlingen Krav til den trykte avhandlingen Når avhandlingen er funnet verdig til å forsvares, skal ph.d.-kandidaten levere avhandlingen til fakultetet i godkjent format og i henhold til universitetets bestemmelser, jf. 14-1, eller etter errata tillatt i /18

52 Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Stavanger - Lovdata Ph.d.-kandidaten skal levere et kortfattet sammendrag av avhandlingen på engelsk og norsk. Dersom avhandlingen hverken er skrevet på engelsk eller norsk, skal det i tillegg leveres et sammendrag på avhandlingens språk. Sammendraget skal, i likhet med selve avhandlingen, publiseres offentlig Offentliggjøring Avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig senest to uker før dato for offentlig forsvar. Avhandlingen gjøres tilgjengelig i den form den ble innlevert til bedømmelse, eventuelt etter omarbeiding på grunnlag av komiteens foreløpige kommentarer, jf Det kan ikke legges restriksjoner på offentliggjøring av en ph.d.-avhandling med unntak av en på forhånd avtalt utsettelse av datoen for offentliggjøring. Slik utsettelse kan finne sted for at universitetet og eventuelt ekstern part som helt eller delvis har finansiert ph.d.-utdanningen, skal kunne ta stilling til eventuell patentering. Ekstern part kan ikke stille krav om at hele eller deler av ph.d.-avhandlingen ikke skal kunne offentliggjøres, jf Ved publisering av avhandlingen skal kandidater følge gjeldende retningslinjer for kreditering av institusjoner. Hovedregelen er at en institusjon skal oppgis som adresse i en publikasjon dersom den har gitt et nødvendig og vesentlig bidrag til eller grunnlag for en forfatters medvirkning til det publiserte arbeidet. Samme forfatter skal oppgi også andre institusjoner som adresse dersom disse i hvert enkelt tilfelle tilfredsstiller kravet til medvirkning. 20. Doktorgradsprøve Prøveforelesning Etter at avhandlingen er innlevert til bedømmelse skal ph.d.-kandidaten forelese. Prøveforelesningen er en selvstendig del av doktorgradsprøven og skal være over oppgitt emne. Hensikten er å prøve kandidatens evne til å tilegne seg kunnskaper utover avhandlingens tema og evnen til å formidle disse i en forelesningssituasjon. Tittel for prøveforelesning kunngjøres for ph.d.-kandidaten ti arbeidsdager før forelesningen. Emnet for forelesningen skal ikke stå i direkte forbindelse med temaet for avhandlingen. Dersom fakultetet velger å avholde prøveforelesningen i forbindelse med disputas, oppgir bedømmelseskomiteen tema for prøveforelesning og forestår selv bedømmingen. Dersom de to prøvene bedømmes separat, oppnevner fakultetet en egen komité for dette som fastsetter tema for prøveforelesningen. Minst ett av bedømmelseskomiteens medlemmer skal da oppnevnes i forelesningskomiteen. Prøveforelesningen skal skje på avhandlingsspråket med mindre fakultetet godkjenner et annet språk. Bedømmelseskomiteen avgjør om prøveforelesningen er bestått eller ikke bestått. Det skal begrunnes dersom prøveforelesningen anbefales «ikke bestått». Prøveforelesningen skal være bestått før disputas kan avholdes. 14/18

53 Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Stavanger - Lovdata Offentlig forsvar av avhandlingen (disputas) Offentlig forsvar av avhandlingen skal finne sted etter at prøveforelesningen er avholdt og godkjent, og innen to måneder etter at institusjonen har funnet avhandlingen verdig til å forsvares. Tid og sted for det offentlige forsvaret kunngjøres minst ti arbeidsdager før det avholdes. Den komiteen som opprinnelig har bedømt avhandlingen, bedømmer også det offentlige forsvaret. Det offentlige forsvaret skjer på avhandlingsspråket med mindre institusjonen, etter forslag fra bedømmelseskomiteen, godkjenner et annet språk. Det skal normalt være to opponenter. De to opponentene skal være medlemmer av bedømmelseskomiteen og utpekes av fakultetet. Disputasen ledes av dekan eller den dekan bemyndiger. Den som leder disputasen, gjør rede for innlevering og bedømmelse av avhandlingen, og for prøveforelesningen. Deretter redegjør doktoranden for hensikten med, og resultater av, det vitenskapelige arbeidet. Førsteopponenten innleder opposisjonen og andreopponenten avslutter opposisjonen. Fakultetet kan eventuelt fastsette en annen oppgavefordeling mellom opponentene og mellom doktoranden og førsteopponenten. Øvrige tilstedeværende som ønsker å delta i drøftingene ex auditorio, må under disputasen gi melding om dette til disputasens leder innen et tidspunkt som denne fastsetter og kunngjør ved åpningen. En av opponentene avslutter opposisjonen, og disputasleder avslutter disputasen. Bedømmelseskomiteen avgir innstilling til fakultetet på fastsatt skjema der den gjør rede for hvordan den har vurdert forsvaret av avhandlingen. Innstillingen skal konkludere med om disputasen er godkjent eller ikke godkjent. Innstillingen skal begrunnes dersom disputasen anbefales «ikke godkjent». 21. Godkjenning av doktorgradsprøve Fakultetet fatter vedtak om godkjenning av doktorgradsprøven på grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling. Dersom fakultetet ikke godkjenner prøveforelesningen, må det avholdes ny prøveforelesning. Ny prøveforelesning må holdes over nytt emne, og ikke senere enn seks (6) måneder etter første forsøk. Ny prøveforelesning kan bare holdes en gang. Forelesningen bedømmes så vidt mulig av den samme komité som den opprinnelige, dersom ikke institusjonen har bestemt noe annet, jf Dersom fakultetet ikke godkjenner disputasen, kan ph.d.-kandidaten forsvare avhandlingen på nytt én gang. Ny disputas kan tidligst avholdes etter seks (6) måneder og bedømmes så vidt mulig av den samme komité som den opprinnelige. 22. Kreering og vitnemål På grunnlag av fakultetets innberetning om at opplæringsdelen, avhandlingen og doktorgradsprøven er godkjent, kreeres kandidaten til philosophiae doctor. Vitnemål utstedes av universitetet. I vitnemålet skal det gis opplysninger om den faglige opplæringen kandidaten har deltatt i. I tillegg inngår opplysninger om tittel på avhandling og prøveforelesning, samt navn på veiledere. 23. Vedlegg til vitnemål (Diploma Supplement) 15/18

54 Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Stavanger - Lovdata Fakultetet skal utstede vedlegg til ph.d.-diplomet i tråd med gjeldende retningslinjer for Diploma Supplement. Del V. Fellesgradser og cotutelle-avtaler 24. Fellesgrader og cotutelle-avtaler Fellesgrader og cotutelle-avtaler Institusjonen kan inngå samarbeid med en eller flere norske eller utenlandske institusjoner om samarbeid i form av fellesgrader eller cotutelle-avtaler. I avtaler om fellesgradssamarbeid og cotutelle kan det gjøres unntak for de øvrige bestemmelsene i disse anbefalte retningslinjene, dersom det er nødvendig av hensyn til regelverket ved de samarbeidende institusjonene. Slike unntak skal, både enkeltvis og samlet, fremstå som fullt ut forsvarlige Fellesgrader Med fellesgrader menes et samarbeid mellom flere institusjoner, der alle i fellesskap har ansvar for opptak, veiledning, gradstildeling og annet som er beskrevet i de anbefalte forskriftene. Samarbeidet organiseres normalt i et konsortium og reguleres i avtale mellom konsortiedeltakerne. For fullført fellesgrad utstedes felles vitnemål i form av: a) et vitnemålsdokument utstedt av alle konsortiemedlemmene, b) et vitnemål fra hver av konsortiedeltakerne, eller en kombinasjon av a) og b). Fellesgrader skal normalt bare inngås dersom det fra før er et etablert, stabilt faglig samarbeid mellom institusjonen og minst én av de andre konsortiedeltakerne. Styret vedtar nærmere retningslinjer for fellesgradssamarbeid, herunder mal for samarbeidsavtaler jf. første ledd Cotutelle-avtaler Med cotutelle-avtaler menes felles veiledning av ph.d.-kandidater, og samarbeid om utdanning av ph.dkandidater. Cotutelle-avtalen inngås for hver enkelt kandidat, og bør bygges på et stabilt, faglig institusjonelt samarbeid Krav ved fellesgrader og cotutelle Kvalifikasjonskrav for opptak, krav om at avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig og krav om offentlig disputas med en habil bedømmelseskomité kan ikke fravikes. 16/18

55 Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Stavanger - Lovdata Del VI. Klage, ikrafttredelse 25. Klage Klage over avslag på søknad om opptak, vedtak om opphør av studierett, klage over avslag på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen Avslag på søknad om opptak, vedtak om opphør av studierett og klage på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen kan påklages etter reglene i forvaltningsloven 28 flg. Grunngitt klage sendes til fakultetet. Fakultetet kan oppheve eller endre vedtaket hvis det finner klagen berettiget. I motsatt fall sendes klagen til institusjonens sentrale klagenemnd til avgjørelse Klage over eksamen i opplæringsdelen Eksamener som er avlagt under opplæringsdelen, kan påklages etter lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 5-2 «Klage over formelle feil ved eksamen» og 5-3 «Klage over karakterfastsetting - rett til begrunnelse». Grunngitt klage sendes til fakultetet. Når det gjelder 5-2 kan fakultetet oppheve eller endre vedtaket hvis det finner klagen berettiget. I motsatt fall sendes klagen til institusjonens sentrale klagenemnd til avgjørelse. Behandling av mistanke om fusk eller forsøk på fusk følger institusjonenes fastsatte rutiner for dette Klage over avslag på søknad om bedømmelse, ikke godkjent avhandling, prøveforelesning eller forsvar Avslag på søknad om å få avhandlingen bedømt og vedtak om ikke godkjent avhandling, prøveforelesning eller forsvar kan påklages etter reglene i forvaltningsloven 28 flg. Grunngitt klage sendes fakultetet. Fakultetet kan oppheve eller endre vedtaket hvis det finner klagen berettiget. I motsatt fall sendes klagen til styret til avgjørelse. Styret kan prøve alle sider ved det påklagede vedtak. Dersom institusjonen finner grunn til det, kan det oppnevnes enkeltpersoner eller et utvalg til å foreta en vurdering av den foretatte bedømmelsen og de kriteriene denne bygger på, eller til å foreta en ny eller supplerende sakkyndig vurdering. 26. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 1. mars 2012 nr. 355 for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Stavanger. 17/18

56 Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Stavanger - Lovdata 18/18

57

58

59