STRATEGI FOR DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET

Transkript

1 STRATEGI FOR DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET Health and caring for the future 1

2 UIS STRATEGI DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET... 5 DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTETS STRATEGISKE PERSPEKTIV... 6 VISJON: UTFORSKE, UTFORDRE, OG UTVIKLE HELSE OG VELFERD FOR INDIVID OG SAMFUNN... 6 VERDIER: ANERKJENNELSE, LIKEVERD, ÅPENHET OG RESPEKT... 6 TEMATISKE SATSNINGSOMRÅDER... 7 HELSEFREMMING... 7 ETIKK, OMSORG OG RELASJONSARBEID... 7 E-LÆRING, SIMULERING OG HELSETEKNOLOGI... 7 PASIENTSIKKERHET... 7 SAMFUNNSDELTAGELSE OG INTEGRERTE TJENESTER... 8 UTDANNING... 9 FORSKNING SAMFUNNSENGASJEMENT ORGANISASJON OG RESSURSER STYRINGSPARAMETRE FOR UIS OG DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET (Foto: Morten Berentsen) 2

3 UiS Strategi Samfunnsoppdrag, visjon, profil, verdier og tverrgående satsingsområder Samfunnsoppdrag: Utfordre det velkjente og utforske det ukjente Vårt samfunnsoppdrag er høyere utdanning, forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid, formidling og innovasjon. Dette oppdraget har vi konkretisert og gjort til vårt motto: Vi vil utfordre det velkjente og utforske det ukjente. Visjon: Drivkraft i kunnskapsutvikling og endring Universitetet i Stavanger skal ha en innovativ og internasjonal profil og være en drivkraft i kunnskapsutviklingen og endringsprosesser i samfunnet. Profil: Et innovativt universitet Vi er relevante og synlige gjennom å utfordre, utforske og utvikle samfunnet. Ansatte og studenter skal samhandle tett med omgivelsene i en internasjonalt rettet og innovativ region. Vi har både et regionalt, nasjonalt og globalt blikk i de faglige aktivitetene og har internasjonalt orienterte medarbeidere og studenter. UiS vil prioritere studentaktiv og innovativ læring, undervisningskvalitet og innovasjons- og entreprenørskapsaktiviteter. Vi skal ha fremtidsrettede utdanninger og kritisk og uavhengig forskning av høy internasjonal kvalitet hvor ideer omsettes til verdiskaping for individ og samfunn. Verdier: Uavhengig, involverende og skapende Verdigrunnlaget er styrende for vår atferd i møte med studenter, ansatte og samfunnet. Det gir oss retning for hvordan vi skal nå vår visjon og våre mål som universitet. Universitetet i Stavanger er: Uavhengig Studenter og ansatte skal være i kontinuerlig samspill med samfunnet, samtidig som vi driver uavhengig kritisk søken etter ny kunnskap. Som institusjon bygd på demokratiske og humanistiske verdier verner vi om akademisk frihet og forskningens uavhengighet, og fremmer idealer som ytringsfrihet, integritet og likeverd. Gjennom kritisk refleksjon og tydelig kommunikasjon skal ansatte og studenter sette dagsorden for viktige saker og være aktive deltakere i fag- og samfunnsdebatten. Involverende Vi verdsetter åpenhet og skal involvere studenter og samfunnet i det akademiske fellesskapet. Vi deler vår kunnskap og kompetanse. Ved involvering får beslutningene et videre kunnskapsgrunnlag. Respekt for hverandres forskjellighet og bakgrunn gir betingelser for sosial og faglig deltakelse. Universell utforming skal prege våre studier og fysiske og digitale læringsmiljø. I vårt læringsmiljø ses mangfold på som ressurs. Skapende Vi vil flytte grenser for kunnskap og ferdigheter. Kreativitet og skapende aktivitet skal kjennetegne vår vitenskapelige, kunstneriske og administrative virksomhet. Vi skal fremme anvendelse av ny kunnskap og kloke beslutninger i samfunns- og arbeidsliv. Vi skal gi grobunn for livskvalitet, gode levevilkår og bærekraftig utvikling. Studiene skal være dannelsesreiser som dyrker fram kritisk tenkning og reflekterte livsvalg for den enkelte. Tverrgående og gjennomgripende satsingsområder I strategiperioden skal vi prioritere følgende tverrgående og gjennomgripende satsingsområder, som også er kvalitets- og profilbyggende: 3

4 Samfunnsutvikling og innovasjon Ansatte og studenter skal være tett på samfunnsutfordringene, spesielt på videreutviklingen av egen region, og arbeide for å løse komplekse utfordringer. Våre kompakte campus og nærheten til regionens mangfoldige arbeidsliv gir gode betingelser for samarbeid med regionale aktører. Denne samhandlingen skal gi kraft til et kunnskapsbasert arbeidsliv og innovasjon i en region i omstilling. Gjennom å utfordre og utforske skal vi forbedre måtene vi arbeider på og fremme samhandling. I det innovative universitetet preger nyskaping og innovasjon utdanningene, undervisningen, forskningen, formidlingen og den kunnskapen som utvikles og deles. Vi skal legge til rette for at studenter og ansatte har mulighet til å gjennomføre egne entreprenørskapsaktiviteter. Internasjonalisering All kunnskapsproduksjon forutsetter internasjonalt samarbeid. Gjennom engasjement i globale samfunnsutfordringer, utvikling av en internasjonal campus og strategiske forsknings- og utdanningsallianser skal vi legge til rette for økt mobilitet og deltakelse i det globale kunnskapsfellesskapet. Digitalisering Teknologi og digitalisering berører alle våre virksomhetsområder. Utvikling og bruk av teknologi gir mulighet for innovasjon og nye måter å utvikle, dele og formidle informasjon og kunnskap på. Vi skal utnytte muliggjørende teknologier og potensialet i koblingen mellom teknologi og fag både som studietilbud og forskningsfelt. Våre ansatte og studenter tar i bruk e-læring og simulering i undervisningen. (Foto: Siv Sivertsen) 4

5 Det helsevitenskapelige fakultet Det helsevitenskapelige fakultet (HV) ble vedtatt av styret ved UiS den 23. august 2016 (styresak 72/16). Det helsevitenskapelige fakultet skal primært dekke fagområder innen helse, omsorg og velferd og ivareta en bred og tverrfaglig tilnærming til helse og helsetjenester. Det helsevitenskapelige fakultet tilbyr bachelorutdanning i sykepleie, mastergradsutdanninger i helsevitenskap, i helsesøsterfag, i rus og psykisk helsearbeid, i prehospitale tjenester og i sykepleie med spesialisering i anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie samt videreutdanning i kreftsykepleie. Videre tilbys forskerutdanning (PhD) i helse og medisin og forskerskolen PROFRES Nasjonal forskerskole for profesjonsrettet og praksisnær forskning på områdene helse, velferd og utdanning. Fakultetet har følgende programområder for forskning: Profesjonelle relasjoner i velferdsyrker, Helsefremming ved kroniske plager, E-læring og simulering, Livsfenomener og livskvalitet, og Samfunnsdeltakelse i skole og arbeidsliv. Forskningssenteret SHARE - Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten og Nettverk for helse/helseteknologi er også hjemmehørende ved fakultetet. Det er i dag ca. 100 ansatte (inklusiv stipendiater og postdoktorer) og ca.1000 studenter tilknyttet Det helsevitenskapelige fakultet. Fakultetet er organisert i tråd med en matrisemodell med tre fagavdelinger; Avdeling for omsorg og etikk, Avdeling for folkehelse og Avdeling for kvalitet og helseteknologi. Avdeling for omsorg og etikk: Overordnet mål for avdelingen er å utvikle og formidle tverrfaglig kunnskap om omsorg og etikk, for å sikre høy kvalitet og forsvarlig, omsorgsfull hjelp i helsetjenestene. Avdelingen bidrar til å utdanne reflekterte og høyt kvalifiserte profesjonsutøvere, og skal være en arena der aktuelle spørsmål og dilemmaer knyttet til omsorg og etikk utforskes og utfordres. Vår tilnærming til omsorg og etikk er basert på en forståelse av at relasjoner til mennesker i sårbare situasjoner og eksistensielle grunnvilkår, er konstituerende for yrkesutøvelsen. Vi identifiserer grunnlag og vilkår for helse- og omsorgsarbeid og forstår dette som sammenhenger mellom kroppslige, emosjonelle og eksistensielle erfaringer, og betingelser i kultur og samfunn. Vi utforsker subjektive erfaringer ved helse, sykdom og lidelse i alle livets faser, og legger vekt på dialogiske møter mellom pasienter, profesjonelle og pårørende. Avdelingens kompetanse spenner over teoretisk og klinisk fordypning, tverrvitenskapelige, kritiske og innovative tilnærminger til omsorg og etikk, og metodeutvikling. Fagområder: Omsorgens grunnlag og vilkår i dagens velferdssamfunn Helse, lidelse og livsfenomener Sykepleievitenskap - teoretisk og klinisk Profesjonell utvikling i relasjonsarbeid Omsorgsetikk, etiske praksiser i helse- og omsorgstjenesten Kvalitativ metodeutvikling. Avdeling for folkehelse: Overordnet mål for avdelingen er å bidra til helsefremming og forebygging av akutte og langvarige helseplager og deltagelsesutfordringer i skole og arbeidsliv. Avdelingen har fokus på deltagelse og egenhåndtering av sykdom. Vi bidrar til kunnskap for å forstå helse, sykdom og deltagelsesutfordringer, og hvordan personer med langvarige helseplager opplever å mestre og leve med disse. Avdelingen har fokus på intervensjoner i utdanning, forskning, formidling og innovasjon. Kompetansen dekker utvikling av kunnskap om effekter for bedre helse og økt deltagelse, samt kost/nytte på samfunns- og gruppenivå, og hvordan tjenester oppleves på individnivå. Avdelingen utfører helseforskning og velferds- og helsetjenesteforskning, tverrvitenskapelig og tverrfaglig. Brukermedvirkning i forskning og samproduksjon av kunnskap er sentrale aspekter ved avdelingens arbeidsmåter, og muliggjør implementering. Fagområder: Helsefremming og forebygging ved helseutfordringer i et livsløpsperspektiv 5

6 Utforskende og teoribyggende forskning for å forstå helseutfordringer og samfunnsdeltagelse, både som individuelle og sosiale fenomen Innhold, nytte og effekt av tiltak som kan bidra til bedre helse og økt samfunnsdeltagelse Deltagelse og inkludering som strategi for bedre helse og hverdagsmestring Avdeling for kvalitet og helseteknologi: Overordnet mål for avdelingen er å bidra til å gi pasienter og brukere helsetjenester av høy kvalitet. Avdelingen har en fagprofil som legger stor vekt på pasientsikkerhet, helseteknologi, pasientrettigheter, samhandling og involvering av pasienter, brukere og pårørende. Dette er satsingsområder for fremtidens nasjonale og internasjonale helsetjenester. Vi vektlegger en tverrfaglig tilnærming og involvering av studenter, pasienter, brukere og helsepersonell i alle kjerneaktiviteter. Vi satser på simuleringsbasert opplæring og utdanningsforskning, fordi vi vil at helsepersonell og studenter skal lære i trygge, men realistiske omgivelser for å kunne takle morgendagens helseutfordringer. Avdelingen har kompetanse som dekker alle nivåer i helsetjenestene, fra myndighetsnivå, med overordnet rettslig regulering og policyutvikling, til pasientnær behandling i kommunale-, spesialist- og prehospitale tjenester, og samhandling mellom disse, både nasjonalt og internasjonalt. Fagområder: Kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet E-læring, simulering og helseteknologi, Medvirkning og samhandling Rettslig regulering Det helsevitenskapelige fakultets strategiske perspektiv Det helsevitenskapelige fakultet skal bidra til å møte samfunnets demografiske, helsemessige og strukturelle utviklingstrekk. Utviklingstrekkene viser at dagens og fremtidens helse, omsorg og velferdstjenester står foran store utfordringer knyttet til eksempelvis økt spesialisering, nye behandlingsmetoder, endret sykdomsbilde med sammensatte og kroniske lidelser, endret befolkningssammensetning med økende andel eldre, teknologisk utvikling, digitalisering og økte samhandlingsbehov. I tillegg har den enkelte pasient og bruker rettigheter og ønsker knyttet til involvering i sine egne tjenester. Som en konsekvens av utviklingstrekkene endres kravene til helsepersonells kompetanse, samt at omfanget av kvalifisert helsepersonell, særlig sykepleiere, må økes kraftig basert på nasjonale og regionale behov. Per i dag er bachelor i sykepleie det klart største studieprogrammet ved Det helsevitenskapelige fakultet, og vil fortsatt være bærebjelken for fakultetet. Det helsevitenskapelige fakultet skal utvikle ny kunnskap, være innovative og utvikle helse, omsorg og velferdsteknologiske løsninger. Videre skal fakultetet bidra til samfunnsengasjement gjennom synlige forskere og formidlere. Visjon: Utforske, utfordre, og utvikle helse, omsorg og velferd for individ og samfunn Det helsevitenskapelige fakultet vil gjennom utdanning, forskning, formidling og innovasjon utforske, utfordre, og utvikle helse, omsorg og velferd for individ og samfunn. Vår visjon omhandler både helse og tjenester på alle nivåer i helse, omsorg og velferdssystemet. Verdier: Anerkjennelse, likeverd, åpenhet og respekt Det helsevitenskapelige fakultet vil med verdigrunnlaget anerkjennelse, likeverd, åpenhet og respekt bidra til fremtidens helse-, omsorgs- og velferdssamfunn ved å bli et fremragende fakultet preget av høy kvalitet i alle våre aktiviteter. Verdiene skal prege vår organisasjonskultur og våre samarbeidsrelasjoner internt og eksternt, lokalt, nasjonalt og internasjonalt, og kan operasjonaliseres gjennom samhandling, tverrfaglighet og involvering (STI). 6

7 Tematiske satsningsområder De valgte tematiske satsningsområdene ved Det helsevitenskapelige fakultet for perioden bygger videre på tidligere satsninger som allerede har vist dokumenterte resultater i form av publisering, ekstern finansiering og nasjonale/internasjonale nettverk. Følgende fem tematiske satsningsområder er valgt for Det helsevitenskapelige fakultet i den kommende strategiperioden: 1. Helsefremming 2. Etikk, omsorg og relasjonsarbeid 3. E-læring, simulering og helseteknologi 4. Pasientsikkerhet 5. Samfunnsdeltagelse og integrerte tjenester Helsefremming Helsefremming er et viktig satsningsområde. Forskningsaktiviteter er knyttet til forebygging og helsefremming ved langvarige helseplager med klar diagnose og diffuse helseplager som vedvarer over tid. Fagmiljøet har over tid bygget opp forskningsaktiviteter basert på ekstern finansiering og har uteksaminert flere PhD-kandidater. Dette arbeidet vil videreføres og videreutvikles. I den videre satsningen på dette temaområdet vil det prioriteres aktiviteter innenfor helsefremming i et livsløpsperspektiv, hverdagsmestring og livskvalitet, samt å prøve ut tiltak som styrker disse aspektene. Den spesifikke satsingen er å videreutvikle kompetanse gjennom tverrfaglig forskning. Helsefremming ved langvarige helseplager vil være et prioritert område ved våre utdanninger fra bachelor til PhD-nivå. Etikk, omsorg og relasjonsarbeid Etikk, omsorg og relasjonsarbeid er et veletablert forskningsfelt som er godt synlig i de ulike utdanningsløpene. Satsningsområdet har fokus på enkeltindividers helse og forståelse for omsorg og etikk i profesjonsutøvelse og relasjonsarbeid. Omsorg, etikk og relasjonsarbeid kan sies å være selve grunnlaget som praksis- og profesjonskunnskapen hviler på i profesjonsutdanningene. Fagmiljøet har over tid bygget opp internt og eksternt finansierte forskningsaktiviteter og har uteksaminert flere PhD-kandidater. Det finnes utdanningsaktiviteter innen omsorg, etikk og relasjonsarbeid ved fakultetet, fra bachelor til PhD-nivå. Framtidig forskning vil bl.a. være forskning på yrkesidentitet og selvforståelse i relasjonsarbeidet og betingelser for relasjonelt arbeid i helseinstitusjoner og samfunn. Metodeutvikling og teori bygging står sentralt i utvikling av profesjonalitet hos studenter og helsepersonell som driver med relasjonsarbeid. E-læring, simulering og helseteknologi E-læring og simulering har siden 2008 vært et satsingsområde, særlig innenfor bachelor i sykepleie. Flere eksternt finansierte prosjekter innen utdanningsfeltet har blitt gjennomført med nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere. Vi vil satse videre på dette feltet for å fremskaffe ny kunnskap som kan bidra til kvalitet og utvikling av helsefaglige utdanninger og helsetjenester ved bruk av helseteknologi. I samarbeid med blant annet Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, IRIS, SAFER, regional koordinerende enhet for simulering (RegSim), sykehus, kommuner og teknologipartnere og det nyopprettede helse/helseteknologinettverket, som er støttet av Universitetsfondet, vil vi stimulere til nytenkning og kreativitet og gi grunnlag for gode beslutninger i møte med de store helseutfordringene. Videre vil utdanningsforskningen styrkes innenfor e-læring og simulering for å bygge innovative og fremtidsrettede helseutdanninger. E-læring og simulering vil integreres i alle våre utdanningsløp og arbeidet med å inkludere flere master- og PhD-kandidater i helseteknologiske prosjekter vil intensiveres. Pasientsikkerhet Pasientsikkerhet har de siste 10 årene vært et satsningsområde ved UiS. Det tverrfaglige fagmiljøet innen pasientsikkerhet har markert seg nasjonalt og internasjonalt gjennom eksternt finansierte forskningsprosjekter og gjennom et høyt antall uteksaminerte PhD-stipendiater. Det finnes eksisterende utdanningsaktiviteter innen pasientsikkerhet ved fakultetet fra bachelor til PhD-nivå. Satsningen er tildelt fem KD-finansierte stipendiatstillinger gjennom revidert nasjonalbudsjett (2017). I den videre satsningen på dette temaområdet vil resiliens utgjøre et hovedbegrep og involvere aktiviteter knyttet til samarbeidslæring, involvering av, og samskaping med interessegrupper, teoriutvikling, internasjonale komparative studier og empiriske studier innen akutte og langvarige 7

8 helseforløp. I tillegg vil satsningen innebære utvikling av pre-hospital pasientsikkerhet som et etablert forskningsområde ved fakultetet i samarbeid med SNLA knyttet til eksisterende masterprogram i Pre- Hospital Critical Care og fremtidig bachelorprogram i paramedic. Samfunnsdeltagelse og integrerte tjenester Samfunnsdeltagelse har fokus på deltagelse og inkludering som strategi for bedre helse og hvordan deltagelsesutfordringer i skole og arbeidsliv kan håndteres. Fagmiljøet har de siste årene etablert flere eksternt-finansierte prosjekter innen arbeidsdeltagelse i samarbeid med myndigheter, praksis og andre forskningsmiljøer, og i tett kontakt med helsetjenester, velferdstjenester og arbeidslivets aktører. Dette forskningssamarbeidet vil videreutvikles innen den tematiske satsningen. Satsningen på integrerte tjenester bygger på tidligere eksternt finansiert forskning innen samhandling og pasientoverganger for skrøpelige eldre og vil videreutvikles med spesielt fokus på kommunehelsetjeneste. I tillegg inngår et fokus på koordinerte og integrerte tjenester for pasientog brukergrupper med behov for langvarige tjenester (rus, psykiatri, eldre). Pårørendes og frivilliges rolle inngår også i denne satsningen. Anerkjennelse, likeverd, åpenhet og respekt er verdigrunnlaget til Det helsevitenskapelige fakultet. (Foto: Siv Sivertsen) 8

9 Hovedmål Hovedmålene for Det helsevitenskapelige fakultet prioriteres i henhold til UiS sine virksomhetsområder; Utdanning, Forskning, Samfunnsengasjement, Organisasjon og ressurser. Utdanning Overordnet mål høy internasjonal kvalitet og studentaktiv undervisning Utdanningene ved Det helsevitenskapelige fakultet skal være basert på forskning og faglig utviklingsarbeid og ha høy internasjonal kvalitet. Utdanningene skal være relevante, legge vekt på læring som stimulerer generiske ferdigheter, som gjør at studentene er rustet til å møte endrede helse- og omsorgstjenester. Det helsevitenskapelige fakultet skal være ledende innenfor studentaktive undervisningsmetoder og fremme internasjonalisering i samarbeid med strategiske partnere. Mål Styrke tverrfaglighet i alle studieprogrammer Styrke dialog med, og medvirkning fra, studentene Tiltak Implementere matrisemodellen for praktisk gjennomføring av tverrfaglighet Skape felles fysiske og digitale møteplasser Øke kvaliteten i gjennomgående studieløp Gjennomgå studieporteføljen for å sikre høy kvalitet i alle programmene Tilby universitetspedagogiske kurs Innføre pedagogiske tiltak for å fremme studentaktive læringsformer Stimulere og mobilisere vitenskapelige ansatte til systematisk arbeid for å utvikle fremragende undervisning Etablere flere helsefaglige utdanninger av høy kvalitet Arbeide for å få et senter for fremragende utdanning (SFU) innen simulering Innføre og gjøre kjent UiS sin ordning for meritterende undervisning Etablere studium i klinisk medisin Etablere bachelor i paramedic Søke om status som SFU ved neste utlysning Øke student- og lærermobilitet Motivere studenter og lærere til å benytte seg av eksisterende og nye tilbud for utveksling Lage relevante studiepakker for utreisende studenter i alle studieprogrammer Sikre god kvalitet i praksisundervisning i bachelor sykepleie Benytte egne lærerkrefter i størst mulig grad 9

10 Forskning Overordnet mål et tverrfaglig og internasjonalt fokus Forskningen ved Det helsevitenskapelige fakultet skal være tverrfaglig og ha fokus på internasjonalt samarbeid med fremragende forskere og miljøer. Forskere skal samarbeide på tvers av utdanninger, avdelinger og satsningsområder, samt øke grad av studentinvolvering i forskning. Forskningssamarbeid med kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten skal utvikles ytterligere. Forskningssenteret SHARE skal etableres som et spydspissmiljø innenfor kvalitet og pasientsikkerhet i Norge. Mål Styrke tverrfaglighet og samarbeid i forskningsprosjekter lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt Forberede etablering av senter for fremragende forskning (SFF) innen kvalitet og pasientsikkerhet Øke sampublisering med internasjonale medforfattere Tiltak Tilrettelegge for tverrfaglige møteplasser internt på fakultetet Etablere incentivordninger for samarbeid med eksterne partnere Forskningssamarbeid med praksisfeltet (kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten Søke om status som SFF ved neste utlysning fra NFR (antatt frist 2020) Styrke internasjonal forskermobilitet ved deltakelse i eksisterende og etablering av nye nettverk Øke andel internasjonale forskerprosjekt Deltakelse i H2020-søknader og prosjekter ved aktiv bruk av incentivordninger Øke antall rekrutteringsstillinger Utvikle flere søknader om ekstern finansiering ved bruk av frikjøpsordning Videreutvikle doktorgradsutdanningen innen helse og medisin Utvikle tverrfaglig kursportefølje og flere PhD-kurs 10

11 Samfunnsengasjement Overordnet mål et aktivt og samhandlende fakultet Samfunnsengasjementet ved Det helsevitenskapelige fakultet skal være preget av en aktiv holdning der ansatte prioriterer deltagelse i den helserelaterte utviklingen regionalt og nasjonalt. Vi skal samhandle konstruktivt med våre partnere for å få til gode løsninger for Helsecampus Ullandhaug. Forskningsformidlingen skal økes både populærvitenskapelig og vitenskapelig. Mål Identifisere og utnytte muligheter for synergier mellom HV og nytt sykehus Styrke samhandling med kommunene, sykehus og andre eksterne aktører Etablere et tett samarbeid mellom forskningssenteret SHARE og Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten Etablere og utvikle Nettverk for helse/ helseteknologi Tiltak Delta aktivt i planleggingen av Helsecampus Ullandhaug Etablere og videreføre arenaer for dialog og eksternt samarbeid Bidra med kunnskapsgrunnlag til utforming og organisering av kommisjonen Utvikle kurs i gransknings- og læringsmetodikk Ivareta og videreutvikle samhandling med, og involvering av, interne og eksterne samarbeidspartnere Øke publikasjons- og formidlingsaktiviteten Bedre utnyttelse av FoU-tid Økt registreringsgrad i CRIStin Bidra til delingskultur som fremmer åpenhet og synlighet ved å gjøre resultatene av vitenskapelige publiseringer tilgjengelige Motivere til Open Access publisering Etablere støtteordninger for synliggjøring av forskning Våre ansatte og studenter skal være tett på samfunnsutfordringene og arbeide for å løse komplekse utfordringer. (Foto: Asbjørn Jensen) 11

12 Organisasjon og ressurser Overordnet mål en tverrfaglig organisasjon med høy kompetanse Organiseringen av det nye Det helsevitenskapelige fakultet skal være preget av tverrfaglighet. Dette gjøres gjennom matriseorganiseringen som tilrettelegger for tverrfaglig sammensatte avdelinger som bidrar på tvers av utdanningsprogrammer. I tillegg er det etablert fire tematiske satsningsområder som går på tvers av de tre avdelingene ved fakultetet. Organisasjonskulturen skal styrkes gjennom etablering av gode møteplasser. Mål Tettere kobling mellom forskning og undervisning Styrke organisasjonskultur og bedre tverrfaglig samarbeid Tiltak Implementere matrisemodellen ved fakultetet Skape gode møteplasser og økt nærhet til ledelsen Iverksette sosiale og kulturbyggende tiltak Planlegge et nye helsefakultetsbygget Være en aktiv premissleverandør i planleggingsprosesser Øke andelen førstekompetente og professorer ved fakultetet Kartlegge og veilede aktuelle kandidater gjennom systematiske veiledningstilbud Bevisst strategisk styring av II-stillinger Ha en strategisk plan for rekruttering og bruk av II-stillinger Organisasjonskulturen skal styrkes gjennom etablering av gode møteplasser. (Foto: Siv Sivertsen) 12

13 Styringsparametre for UiS og Det helsevitenskapelige fakultet Her presenteres resultatmål for henholdsvis UiS og Det helsevitenskapelige fakultet: UiS Helsefakultetet Måleparameter 2016 MÅL MÅL 2020 Antall studenter totalt (snitt vår/høst) Studiepoeng per student 43,5 45,0 49,0 50,0 Andel ferdige kandidater som har gjennomført et utenlandsopphold i løpet av 7,5 % 20,0 % 3,0 % 5,0 % graden Primærsøkere per studieplass i Samordna opptak 2,6 2,6 3,1 3,2 Andel uteksaminerte kandidater på normert tid, BA 45,1 % 50,0 % 54,2 % 55,0 % Andel uteksaminerte kandidater på normert tid, MA 47,6 % 50,0 % 48,8 % 50,0 % Midler fra EU og Forskningsrådet per UFF-stilling (UFF = undervisning, formidling og forskning) Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) som andel av totale inntekter 20,1 % 25,0 % 8,9 % 10,0 % Antall publiseringspoeng per UFF-stilling 0,94 1,20 1,01 1,1 Andel publikasjoner på nivå 2 (%) 20,5 % 23,5 % 21 % 25 % Andel vitenskapelig publisering med minst en internasjonal medforfatter (%) 39 % 42 % 41% 45 % Antall kommersialiseringer (forretningsideer, patentsøknader, lisenskontrakter og nye foretak) per 10 vitenskapelige årsverk 0,74 1,10 0,25 0,3 Andel førstekompetanse (av vitenskapelige årsverk) 67,2 % 75,0 % 58,9 % 65,0 % Andel kvinner i professorstillinger 26,1 % 29,0 % 91,2 % 75,0 % Digital synlighet (indeksmål) Antall formidlingsbidrag i CRIStin (Current research information system in Norway)