BEREDSKAPSPLANAR Kommunale barnehagar Kvinnherad kommune

Transkript

1 BEREDSKAPSPLANAR Kommunale barnehagar Kvinnherad kommune ephorte 2016/508

2 Føreord Kvinnherad kommune sine barnehagar er ulike i storleik og drift. Felles er at barn skal ha ein god, utviklande og trygg barnehagedag. Barn skal ha høve for leik, livsutfalding og meiningsfylte opplevingar og aktivitetar. Føresette skal kvar morgon kunna levera sine barn til tilsette som syner omsorg og har fokus på tryggleik. Ein barnehagekvardag er mangfaldig. Tilsette skal ved hjelp av førebygging og godt innarbeidde rutinar vera rusta til å møta uønskte hendingar. Beredskapsplanar er eit verktøy til støtte i handtering av ulike hendingar. Målet er å sikra rett og rask reaksjon redusera omfang av skader medverka til å gje tilsette ro og tryggleik ved at dei har kunnskap om prosedyrar som skal fylgjast Med utgangspunkt i overordna plan, skal barnehagar som er eigde av Kvinnherad kommune vurdera eigne rutinar og laga beredskapsplanar ut frå lokale behov. 1

3 INNHALD FØREORD Side 1 INNHALDSOVERSIKT Side 2 I. FØREMÅL Side 3 II. SAMANHENGEN I SIKKERHETSARBEIDET Side 3 1. Oversikt 1 Risiko og sårbarhetsvurdering 2 Modell for risikokartlegging 2. Førebyggjande arbeid Rutinar for dagleg tryggleik 1 Ved levering og henting i barnehagen 2 Informasjon om barnet 3 Leik inne i barnehagen 4 Leik ute i barnehagen 5 Turar med barnehagen 6 Turar til vatn 7 Ferdsle langs trafikkert veg 8 Turar med privatbil og off. transport 9 Førstehjelp og HLR/hjarte-lungeredding 10 Førebygging av mobbing 11 Medisinering av barn 12 Smittsame sjukdommar/epidemiar 13 Forgifting 14 Brann 15 Vaksne i barnehagen 3. Beredskapsplanar 1 Ansvar og oppgåver 2 Telefonlister 3 Informasjon/mediehandtering generelle råd 4 Barnehagens beredskapsplanar 5 Tiltaksliste ved alvorlege hendingar 4. Krisehandtering 1 Beredskapsplanar ut i praksis 2 Mediehandtering 3 Informasjon og støtte til dei som er råka 5. Etterarbeid 1 Oppfølging av involverte 2 Rapportering 3 Evaluering rutinar og beredskapsplanar Side 4 Side 5 Side 8 Side 11 Side 12 RELEVANTE DOKUMENT Side 13 2

4 Beredskapsplanar barnehagar Kvinnherad kommune I. FØREMÅL Barnehagane i Kvinnherad skal ved hjelp av førebyggjande arbeid og godt innarbeidde rutinar vera rusta til å møta uønskte hendingar. Det gjeld både vanleg kvardag i barnehagen/på turar og alvorlege hendingar som brann, skyting og vald. Målet er å sikra at alle er trygge Barnehagen skal planleggjast og drivast slik at skader og ulykker kan førebyggjast Barnehagen skal ha rutinar og utstyr for å kunna handtera ulykkes- og faresituasjonar Rutinar og sikkerheitsutstyr skal vera kjent for alle, også barn II. SAMANHENGEN I SIKKERHETSARBEIDET 1. Oversikt 2. Førebygging 3. Beredskap 4. Krisehandtering 5. Etterarbeid 1. Oversikt Risiko- og sårbarhetsvurderingar 2. Førebygging Tiltak for å redusera faren for at uønskte hendingar skal skje 3. Beredskap Planar, øvingar, tiltak og rutinar for å handtera uønskte hendingar 4. Krisehandtering Skadehandtering Mediehandtering Informasjon og støtte til dei som er råka Normalisering 5. Etterarbeid Oppfølging av involverte Rapportering Evaluering 3

5 1. OVERSIKT RISIKO OG SÅRBARHETSVURDERING Risiko er et mål som kombinerer sannsynligheten og virkningen av en hendelse. Begrepet brukes mest om negative eller farlige hendelser, slik som ulykker, naturkatastrofer eller epidemier. Risikoanalyse er et verktøy som benyttes for å skaffe seg oversikt over risiko på en systematisk måte (Wikipedia). MODELL FOR RISIKOKARTLEGGING 1. Finn farekjelder 2. Kva kan skje og kor sannsynleg er dette? 3. Kva kan gjerast for å hindra at dette skjer? 4. Tiltak og vidare arbeid Ved hjelp av risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) skal barnehagane vurdera risiko/kartleggja eigne risikosituasjonar. Gjennom gode rutinar og målretta arbeid vil ein redusera risikoen for at uønskte hendingar skal skje. Det er også eit mål at gjennomførte tiltak reduserer konsekvensar av uønskte hendingar. 4

6 2. FØREBYGGJANDE ARBEID Førebygging er det beste grunnlaget for ein trygg barnehagekvardag. Gjennom medvite arbeid og god tilrettelegging kan barnehagane redusera risikoen for at uønskte ting skjer. Rutinar for dagleg tryggleik er ein viktig del av ein beredskapsplan. Rutinar og ansvar skal vera kjent for alle tilsette. Tilsette er plikta til å gå gjennom planen jamleg, og dei skal kvittera for at dei har forstått planens innhald. Rutinane skal jamleg evaluerast og ev. justerast. RUTINAR FOR DAGLEG TRYGGLEIK I BARNEHAGEKVARDAGEN 1. Ved levering og henting i barnehagen a. Ta imot barn og føresette b. Inn- og utsjekking av barn c. Overlevering av informasjon d. Rutinar ved henting av barn e. Løyve til henting av barn 2. Informasjon om barnet a. Rutinar for innhenting av opplysningsskjema og løyveskjema b. Rutinar for oppdatering av informasjon c. Informasjonsflyt i personalgruppa 3. Leik inne i barnehagen a. Fordeling av tilsette/oversikt b. Leiker og materiell som er eigna for barn c. Gode internkontrollrutinar, jf. Forskrift om miljøretta helsevern i barnehager og skoler. Bruk sjekkliste frå HMT 4. Leik ute i barnehagen a. Fordeling av vaksne/oversikt b. Gode internkontrollrutinar, jf. Forskrift om miljøretta helsevern i barnehager og skoler. Bruk sjekkliste frå HMT c. Rutinar for bruk av tau, kniv, verktøy.. d. Vatn e. Portar og gjerde 5

7 5. Turar med barnehagen a. Risikovurdering i høve til turmål b. Nok vaksne i høve til barnegruppe c. Ansvarsfordeling d. Alle brukar refleksvestar e. Telefon og telefonliste med på lengre turar f. Førstehjelpsutstyr på lengre turar. Sjekkliste g. Medisin til barn? 6. Turar til vatn a. Alltid tilsett med HLR-kurs b. Nok vaksne i høve til barnegruppe c. Ansvarsfordeling d. Sjekk løyveskjema i høve til barn e. Alle brukar refleksvestar fram til turmål f. Redningsvest ved leik i strandkant: sjå an barnegruppe g. Redningsvest ved bading, leik ved kai, djupt vatn. h. Avgrensing av aktivitetsområde i. Telefon og telefonliste på lengre turar j. Førstehjelpsutstyr på lengre turar. Sjekkliste k. Medisin til barn? l. Klesskifte m. Basseng: eigne reglar 7. Ferdsle langs trafikkert veg a. Alle brukar refleksvest b. Nok vaksne i høve til barnegruppe c. Ansvarsfordeling d. Trafikkopplæring 8. Turar med privatbil og off. transport a. Løyveskjema b. Sikra barn, jf. forskrifter 9. Førstehjelp og HLR/hjarte-lungeredding a. Førstehjelpsutstyr b. Opplæring av tilsette c. Repetisjon/vedlikehald av kunnskap 6

8 10. Førebygging av mobbing a. Tiltaksplan for førebygging av mobbing 11. Medisinering av barn a. Fylgja kommunale retningslinjer for medisinering 12. Smittsame sjukdommar/epidemiar a. Fylgja kommunale retningslinjer for sjuke barn i barnehage og skule 13. Forgifting a. Forsvarleg oppbevaring og bruk av medisinar, vaskemiddel mm. b. Kunnskap om giftige planter, sopp c. Tlf. til Giftsentral, lege mm 14. Brann a. Rutinar for førebygging av brann Bruk av levande lys og andre varmekjelder Barnesikring på komfyr/steikeomn Temperatur vatn Varmeomnar: overflatetemperatur Øvingar Ansvarsfordeling 15. Vaksne i barnehagen Gjeld både tilsette og andre vaksne som er i/har kontakt med barnehagen a. Rutinar for innhenting av politiattest frå tilsette og andre vaksne som oppheld seg jamleg i barnehagen, jf. Lov om barnehager 19 Politiattest b. Rutinar for innhenting av identifikasjon der ein vurderer det som naudsynt t.d. Tekniske tenester, Mattilsyn c. Ukjente vaksne skal ikkje vera aleine med barn 7

9 3. BEREDSKAPSPLANAR Barnehagens beredskapsplanar må vera enkle og operative. Dei skal vera oversiktlege, forståelege og gjennomførbare for involverte partar. Døme på innhald i ein beredskapsplan: Alvorlege hendingar i barnehagar og utdanningsinstitusjonar - Rettleiar s. 13 ANSVAR OG OPPGÅVER Verksemdsleiinga i barnehagar pliktar å vurdera risiko og planleggja beredskap. Alle i verksemda må ha kjennskap til ansvarsfordeling og oppgåver. Styrar Nestleiar Det må vera tydeleg ansvarsfordeling mellom leiar, nestleiar og andre tilsette. TELEFONLISTER Beredskapsplanar må ha oppdaterte telefonlister til 1. Naudnummer 110 Brannvesenet 112 Politiets operasjonssentralar 113 Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral Nasjonalt legevaktnummer Lokalt politi 2. Helsesenter 3. Kvinnherad kommune. Ordførar rådmann kommunalsjef 4. Verksemdsleiar/styrar 5. Tilsette 6. Føresette 7. Andre aktuelle Vakttelefon Tekniske tenester Vakttelefon Kvinnherad energi Giftinformasjonen 8

10 INFORMASJON/MEDIEHANDTERING Verksemda skal ha nedskrivne rutinar og ansvar for informasjon og mediehandtering. Føremålet med god informasjonshandtering og mediekontakt er å sikra at informasjon vert formidla til aktuelle målgrupper så raskt og presist som mogleg. All kontakt frå pressa skal rettast til ansvarleg leiar Telefonnr. til ansvarleg leiar skal ikkje formidlast vidare før ansvarleg leiar er varsla Ingen andre tilsette skal uttala seg til pressa Barn og tilsette skal skjermast for media Journalistar har ikkje rett til å koma inn på privat område som ein barnehage er i ein krisesituasjon BARNEHAGENS BEREDSKAPSPLANAR Barnehagar må ha beredskapsplanar som ivaretek hendingar som kan oppstå. Desse byggjer på rutinar, jf. pkt. 2 Førebyggjande arbeid. Beredskapsplanar skal omtala handling/gjeremål og ansvar. Beredskapsplanar skal vera lett tilgjengeleg, både på kontoret og avdelingane. Ansvarleg leiar ser til at teori vert omsett til praksis. Beredskapsplanar 1. Mindre ulykker/skader i barnehagen 2. Når barn vert borte i barnehagen på tur med barnehagen 3. Turar til sjø, elv, vatn og basseng 4. Smittsame sjukdommar/epidemiar 5. Forgifting/ulykker med kjemikaliar 6. Brann 7. Alvorleg sjukdom barn/nær familie tilsett/nær familie 8. Alvorlege ulykker og dødsfall blant barn, tilsette eller deira næraste familie i barnehagen utanom barnehagetid 9. Kriser: omsorgssvikt mishandling seksuelle overgrep psykiske lidingar skilsmisse 9

11 TILTAKSLISTE VED ALVORLEGE HENDINGAR Barnehagen skal vera førebudd på, og ha rutinar i høve til alvorlege hendingar som kan skje. Definisjon alvorleg hending: ei tilsikta hending der våpen eller anna form for vald vert brukt, eller det vert truga med å ta dei i bruk. Alvorlege hendingar vil vera ulike for barnehagar og utdanningsinstitusjonar, og institusjonane må derfor sjølve kartleggja eigne situasjonar, jf. Alvorlege hendingar i barnehagar og utdanningsinstitusjonar - Rettleiar. Tiltaksliste for tilsette ved alvorlege hendingar Barnehagar skal utarbeida tiltaksliste (konkrete tiltak) for tilsette ved alvorlege hendingar. Skjematisk oppsett: tiltak ansvarleg telefon gjeremål meir informasjon. Tiltaksliste: sjå s.5 i Døme på beredskapsplan ved alvorlege hendingar 10

12 4. KRISEHANDTERING BEREDSKAPSPLANAR UT I PRAKSIS Barnehagens beredskapsplanar skal vera lett tilgjengeleg, både på kontoret og avdelingane. Ansvarleg leiar skal sjå til at teori vert omsett til praksis. INFORMASJON OG STØTTE TIL DEI SOM ER RÅKA I samband med ein krisesituasjon, er det viktig at det ikkje oppstår spekulasjonar og tolkingar. Rett informasjon og støtte skal verta gitt til involverte partar, jf. beredskapsplanar. MEDIEHANDTERING I ein krisesituasjon er media mange gonger på plass før naudetatar. Verksemda skal ha nedskrivne rutinar for informasjon og mediehandtering. Barnehagen skal, i den grad det går an, leggja til rette for god og forsvarleg mediedekning, samstundes som ein skal verna barn, foreldre og tilsette mot medietrykk som kan oppstå. For å unngå rykte og spekulasjon, må all informasjon vera truverdig og tillitvekkjande. Sjå også s.9. Nokre generelle råd: Sørg for å halda opne kanalar. Sørg for nok bemanning til informasjonsoppgåvene Oppdater nettside Sørg for mest mogleg openheit, både i utsegn og når det gjeld utlevering av dokument Ver truverdig. Bidra med faktainformasjon. Unngå bortforklaringar og spekulasjonar Hald media informert om hendingar og tiltak som vert sett i verk Media vil raskt stilla spørsmål i høve til krisehandteringa. Ver førebudd på dette 11

13 5. ETTERARBEID OPPFØLGING AV INVOLVERTE Ansvarleg leiar må vurdera den påkjenninga som involverte er utsett for under ein pågåande kriseaksjon. På bakgrunn av dette må det vurderast om det skal setjast i verk målretta tiltak for å unngå seinskader hos involverte partar. Det kan vera behov for vidare oppfølging av barn, tilsette og pårørande. RAPPORTERING Etter større krisesituasjonar vil det vera naudsynt med grundig vurdering av hending og handsaming av denne. Rapport må innehalda: Omtale av oppgåver og innsats Røynsler frå samarbeid med interne og eksterne aktørar Røynsler i høve til varslingsrutinar Eventuelle framlegg til endringar i rutinar og beredskapsplan EVALUERING AV RUTINAR OG BEREDSKAPSPLANAR Ut frå røynsler må det vurderast om beredskapsplanar skal endrast. 12

14 Relevante dokument UDIR og Politidirektoratet: Alvorlege hendingar i barnehagar og utdanningsinstitusjonar. Rettleiar i beredskapsplanlegging UDIR: Eksempel på beredskapsplan for barnehager og utdanningsinstitusjoner apsplan%20ved%20alvorlige%20hendelser.docx?epslanguage=no UDIR: Rettleiingar o Krisepedagogisk veiledning o Når jeg blir stor, hvis jeg blir stor o Skolens møte med trusler og vold o Beredskap og krisehåndtering i skolen UDIR: Veiledere for krisehåndtering i skolen o Alvorleg sjukdom o Alvorleg ulykke o Dødsfall o Seksuelle overgrep o Vald Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sine omtalar av ROS-analysar og beredskapssystem Justis- og beredskapsdepartementets: Instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, Justis- og beredskapsdepartementets samordningsrolle, tilsynsfunksjon og sentral krisehåndtering Kunnskapsdepartementet: Styringsdokument for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i kunnskapssektoren 13

15 Helsedirektoratet: Miljø og helse i barnehagen. Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehagar og skoler barnehagen-veileder-til-forskrift-om-miljørettet-helsevern-i-barnehager-og-skoler-is pdf Politiet Beredskapsbloggen Det kriminalitetsførebyggjande råd gjev råd om kriminalitetsførebygging