for kriminalomsorgen Les blant annet om: NUMMER

Transkript

1 NUMMER A K T U E L T for kriminalomsorgen Les blant annet om: Det betydningsfulle møtet Fangers barn i Region sør Programmet Brotts-brytet Fra fengsel til frihet i Region vest Utdanning for fengselsbetjenter Revy på Bredtveit Musikk og lyrikk i Oslo fengsel Innsatt om positive tiltak i Bergen fengsel Psykisk helse og straffegjennomføring

2 2 Utgiver Justisdepartementet Kriminalomsorgsavdelingen Kriminalomsorgens sentrale forvaltning, Postboks 8005 Dep Oslo Ansvarlig Ekspedisjonssjef Kristin Bølgen Bronebakk Redaktør rådgiver Grethe Rødskog Fodstad telefon: telefaks: e-post: jd.dep.no eller via KOMPISnettet: Fodstad Grethe (Justisdept) Kontaktutvalg i Kriminalomsorgsavdelingen seniorrådgiver Erik Såheim, Utviklingsseksjonen rådgiver Bente Gøril B. Sandahl, Administrativ seksjon rådgiver Toril Juul, Juridisk seksjon Kontaktpersoner på regionalt nivå Frode Isaachsen, Region øst Bjørn Krogsrud, Region sør Liv Henly, Region nordøst Bjørg Lindebø, Region sørvest Hildur Bøe, Region vest Charlotte Myhrvold, Region nord Redaksjonen avsluttet 6.desember 2004 Manusfrist nr. 1/ februar Utgivelsesplan 2004 Uke 12, 25, 42, 50 Bestilling av abonnement /adresseendring førstesekretær Bjørg Myhren telefon telefaks LEDER Takk for innsatsen! 2004 er snart omme, og vi kan se tilbake på et år med usedvanlig stor aktivitet. Fengslene kjører med maksimal kapasitet for å ta unna fra soningskøen. I tillegg til at kapasitetsutnyttelsen er høy, har vi fått mange nye fengselsplasser. Knapt noen gang har det sittet så mange mennesker i fengsel i Norge. Det er en utvikling vi ønsker å reversere så snart køen er borte. Vi ønsker å bevare det nordiske særtrekket med en liten andel av befolkningen i fengsel. Vi skal bidra til lavere kriminalitet gjennom vår støtte til reintegrering av domfelte, og vi skal støtte de ordninger som finnes for å gjennomføre straff utenfor fengsel. Slik situasjonen er i dag, skal vi likevel være stolte av den store innsatsen som gjøres for å få bort køen. Soningskø er ikke bare en belastning for publikums tillit til etaten. Ventetiden er i seg selv en hemsko for en gunstig utvikling for de som har fått en straff. Samtidig er de fulle fengslene en belastning på alle ansatte, og de legger hindringer i veien for et godt faglig arbeid. Siden toppen av kurven i fjor sommer, med over personer i køen, er tallet nå mer enn ett tusen lavere. I 2005 får vi også full effekt av de nye plassene i Kongsvinger, Bergen og Trondheim. Hustad kommer til erstatning for det nedlagte Molde fengsel. Oslo og Tromsø fikk sine utvidelser allerede i sommer. Det skal bli en glede å følge utviklingen de nærmeste månedene! Vi er langt fra opptatt bare av kvantitet også når det gjelder soningens innhold og kvalitet har 2004 vært et spennende år. Etter et lengre svangerskap fikk vi notatet om fagstrategi for kriminalomsorgen for 2004 til Her mangler det ikke på utfordringer, og vi har virkelig fått noe å strekke oss etter. Samtidig er det flott å se at vi allerede er kommet et godt stykke på vei på mange av punktene. Høgskolegruppen har lagt frem et godt stykke arbeid om fremtidens grunnutdanning for fengselsbetjenter. Utredningen skal diskuteres grundig i etaten, og skal også behandles politisk. Uansett hvilken løsning som til slutt velges, har vi fått en verdifull gjennomgang av hvilken kompetanse de ansatte trenger i en stadig mer krevende jobb. En annen nyvinning av året er den norske utgaven av Drug Court : Dommerledet narkotikaprogram. Utredningen er på høring, og nå gjenstår det å se når, hvordan og hvor ordningen skal prøves ut i Norge. Mye av mediedebatten har dreid seg om sikkerhet, og særlig om organiserte kriminelle miljøer. La oss holde fast ved at vi skal greie å holde to tanker i hodet samtidig: alle domfelte skal få en individuell vurdering av når økt frihet under soningen er forsvarlig, og vurderingen av risiko skal baseres ikke bare på oppførsel under soningen, men også på den enkeltes tidligere atferd. Jeg må også nevne alle de flotte kulturtiltakene som ansatte og innsatte i fellesskap har greid å få frem dette året! Det gir også anledning å fremheve våre gode samarbeidspartnere, og takke for samarbeidet både til skole, helsevesen, arbeidsmarkedsmyndigheter, kirke og andre, og til de frivillige organisasjonene. Det har vært en glede å samarbeide med dere alle. God jul og et godt nytt år ønskes av Opplag 4500 Forside Bredtveit fengsel Foto: Grethe R. Fodstad Nr 4/ årgang

3 Stortingets behandling av budsjettet for 2005 Regjeringens forslag til budsjett for 2005 ble lagt frem for Stortinget 4. oktober Justiskomiteen la frem sin innstilling til budsjettet 26. november. Innstillingen ble behandlet i Stortinget 2. desember. Avtalen mellom Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om justisbudsjettet for 2005 Komiteens flertall inngikk den 23. november 2004 avtale om justisbudsjettet for Etter budsjettforliket ble bevilgningen til kriminalomsorgen økt med 30 mill. kroner i forhold til regjeringens budsjettforslag for Dette skal gi flere fengselsplasser, styrking av fysiske sikkerhetstiltak i fengslene og økt tilskudd til frivillige organisasjoner. Det skal etableres til sammen 29 nye fengselsplasser i Drammen og Eidsberg fengsler. Justiskomiteen forutsetter at plassene kan tas i bruk tidlig på høsten I Drammen fengsel skal den tidligere politiarresten bygges om til 14 nye lukkede plasser. Kapasiteten ved fengselet vil etter utvidelsen være 54 lukkede plasser. I Eidsberg fengsel skal det etableres 15 plasser i et modulbygg, tilsvarende det som er satt opp i Trondheim fengsel. Kapasiteten ved Eidsberg fengsel vil etter utvidelsen være 32 lukkede plasser. Kap. 430 post 45 skal styrkes med 15. mill. kroner til investeringer og kap 430, post 01 skal styrkes med 8,5 mill. kroner til driftsutgiftene i Om øvrige kapasitetsutvidelser sier avtalen følgende: Flertallet vil særlig fremheve behovet for bygging av nytt fengsel i Halden. Flertallet ber om at dette blir prioritert i fremtidige budsjetter og om at det orienteres om fremdriften for prosjektet i Revidert nasjonalbudsjett Flertallet ber videre om at det arbeides videre med planene for fengselsutbygging i Indre Salten/Sørfold. Ved utbygging bør en legge til grunn at fengselsutbygging i Indre Salten/Sørfold og Bodø fengsel sees i sammenheng. Flertallet ber om at det orienteres om fremdriften i arbeidet i Revidert nasjonalbudsjett Ombygging av forsvarsanlegget Hvalsmoen bør etter flertallets oppfatning vurderes videre, blant annet ved å se på ulike finansieringsløsninger. Flertallet ber departementet på egnet måte gi Stortinget en samlet vurdering av behovet for fengselsplasser på Nord-Vestlandet i form av utvidelser og/eller nybygg. I avtalen legges det vekt på at fengslene møter utfordringer fra det organiserte kriminelle miljø. Derfor skal sikkerheten i fengslene styrkes, bevilgningene under kap. 430 post 45 skal økes med 5 mill. kroner til investering i fysiske sikringstiltak. Videre skal tilskuddet til organisasjonen Livet etter soning (LES) økes med 0,5 mill. kroner, og organisasjonen Nytt Liv skal gis et tilskudd på 1 mill. kroner for å styrke hjelpetilbudet til innsatte. Kap. 430 post 70 økes derfor med til sammen 1,5 mill. kroner. Komiteens øvrige merknader Komiteen er tilfreds med at soningskøen avtar, men det uttrykkes bekymring over køens omfang og antall brudd på 24-timersregelen. På grunn av soningskøen mener komiteen at det er nødvendig å ha høy kapasitetsutnyttelse i fengslene, men understreker at verken kapasitetsutnyttelse eller omfang av dublering må gå ut over sikkerheten til tilsatte og innsatte. Komiteen er opptatt av at domfelte får et individuelt tilpasset tilbud og fremhever viktigheten av et godt forvaltningssamarbeid. Samtidig er komiteen opptatt av samarbeid med private aktører, og fremhever i den forbindelse den innsatsen som frivillige organisasjoner og enkeltpersoner gjør overfor domfelte, både under og etter straffegjennomføring. Komiteen har merket seg at sikkerhetstiltak og rehabiliteringstiltak tilpasses den enkelte og etter en helhetlig vurdering av sikkerhetsrisiko, motivasjon og egeninnsats, og mener at det er riktig å legge opp til en differensiert straffegjennomføring. Det er viktig at straffegjennomføringen skal ha det godt faglig innhold. Det understrekes at de tilsattes miljøskapende arbeid, deres tilstedeværelse og tilsyn har stor betydning, og komiteen fremhever det verdifulle arbeidet som gjøres av tilsatte i kriminalomsorgen. Etter komiteens mening er det særlig viktig å styrke rusomsorgen for domfelte. Flertallet anser at gode aktivitetstilbud, helsetjenester og økning i antall hundeekvipasjer er viktige i denne sammenheng. Videre mener komiteen at det er behov for å forbedre tilbudet om voldsbehandling og sinnemestring i hele landet. Komiteen peker på betydningen av mer kunnskap om forekomsten av lettere psykisk utviklingshemming og lav funksjonsgrad blant innsatte. Flertallet er opptatt av at det er mange innsatte som har lesevansker, og betydningen av et godt bibliotektilbud understrekes. Likeverdsprinsippet fremheves som en rettesnor for kriminalomsorgen, og komiteen ber om at Justisdepartementet påser at innsatte får en likeverdig behandling. Kvinner og menn skal ha et likeverdig rehabiliteringstilbud, og det skal tas hensyn til de innsattes ulike livssyn. I denne forbin- 3 A K T U E L T nr

4 delse mener komiteen at det er viktig å intensivere rekrutteringen av aspiranter med flerkulturell og samisk bakgrunn. Komiteen mener videre at det skal være et mål at ulikheter i programtilbudet og ulik kvalitet på dette tilbudet, utjevnes mellom de enkelte regionene i kriminalomsorgen. Den store h om skyld, sorg og skam. Hvilke muligheter 4 Komiteen er positiv til etablering av utvidet besøkstilbud ved Bredtveit og Leira. Den mener også at flere fengsler bør legge til rette for tiltak tilsvarende pappagruppa i Kroksrud fengsel. Samtidig må det legges til rette et godt samarbeid med Foreningen for fangers pårørende. Komiteen ser frem til innspillene fra høringsrunden om en høyskolebasert utdanning i kriminalomsorgen og til å få resultatene av KRUS sin evaluering av straffegjennomføring etter straffegjennomføringsloven 12. Flertallet mener det er forsvarlig å redusere antall aspiranter til 100 i Det er viktig å ha en høy andel fagutdannede i fengslene, og derfor bes departementet følge utviklingen nøye slik at det kan fremmes forslag om økning av aspirantantallet ved behov. Det er positivt at samtlige enheter i kriminalomsorgen har inngått avtale om inkluderende arbeidsliv og at hensynet til likestilling vektlegges sterkt. Flertallet mener at likestillingsarbeidet må intensiveres, særlig når det gjelder rekruttering av kvinner til lederposisjoner. Om hundehold bemerker komiteen at betingelsene for dette er ulike innen politi, fengselsvesen, tollvesen og andre offentlige etater, og ber om at Regjeringen går gjennom betingelsene for hundeholdstjenestene og kommer tilbake til Stortinget på egnet måte. Av rådgiver Anne-Berit Holden, Kriminalomsorgen region sør Samarbeid mellom Forening For Fangers Pårørende, Voksne for Barn og Kriminalomsorgen region sør om skoleringsprosjektet FANGERS BARN. I løpet av et år opplever 4000 barn at en av foreldrene kommer i fengsel. Halvparten får ikke vite hvor pappa eller mamma er, og få får hjelp til å bearbeide den vonde opplevelsen. Dette handler om vanlige barn med uvanlige erfaringer som ofte blir usynliggjort. De bærer på en smerte vi oftest ikke ser. Hva vet du om denne gruppen? Hvem tror du snakker med dem? Hvem tror du tar ansvar for dem? Dette var noe av innledningen til et spennende og kompetansegivende kurs om fangers barn som ble gjennomført i Region sør i mai i år. Kurset er initiert av organisasjonen Voksne for Barn (VfB) og utviklet i samarbeid med Foreningen for Fangers pårørende (FFP). Begge organisasjonene er opptatt av barns interesser og jobber blant annet for å synliggjøre fangers barn og forbedre forholdene rundt dem. Gjennom sitt arbeid har de erfart at mange foreldre og pårørende er usikre på hvordan de skal snakke med barna når deres nære familiemedlemmer havner i fengsel. Det råder også mye usikkerhet og lite kunnskap blant fagfolk, både innenfor og utenfor kriminalomsorgen, om barns Rådgiver Anne-Berit Holden, Region sør opplevelser av å ha foreldre i fengsel. Videre er erfaringene at det er uklart hvem i det offentlige hjelpeapparatet som har ansvar for at disse barna blir sett og oppdaget, samt manglende kvalitetsrutiner mellom fengsler og det offentlige hjelpeapparatet som ivaretar disse barna. Mot denne bakgrunn ble Kriminalomsorgen region sør invitert med til et samarbeid for å prøve ut kurset for ansatte i fengsel, skole, barnehage, helsestasjon og barnevern. Denne målgruppen ble valgt fordi disse indirekte eller direkte er i kontakt med barn som har foreldre i fengsel. Det ble fokusert på sentrale temaer som; - Hvordan kommunisere med barn - Hvordan kan fengsler tilrettelegge for besøk av barn - Hvordan kan fengsel og ulike etater samarbeide til det beste for barna. Kriminalomsorgen region sør ved assisterende direktør Siv Hvidsten redegjorde for kriminalomsorgens visjon, organisering, målsettinger og oppgaver. Hun vektla betydningen av et særskilt kvalifisert og egnet personale i fengslene i arbeidet med pårørende og barn spesielt. Fangers barns situasjon Nina M. Lauritzen, fungerende leder i FFP, ga oss innføring i barns livssituasjon, reaksjoner og behov når en av foreldrene fengsles. Hun tok opp sentrale temaer som åpenhet overfor barn, kontaktmuligheter under fengselsoppholdet, holdninger til besøkende og tilretteleggelse for barnebesøk i fengselet. Det ble vektlagt at fangers barn ikke er en ensartet gruppe og at opplevelsen rundt det å være barn av en innsatt kan være svært forskjellig og påvirket av mange faktorer. I tillegg til alder, utviklingsnivå, familiesituasjon og sosiale forhold for øvrig, ble relasjonen og tilknytning til den fengslede fremhevet som avgjørende for hvor stort

5 emmeligheten har fengslene og andre etater til å hjelpe fangers barn? savnet, tapet, sorgen eller skammen oppleves for barnet. Barn kan reagere svært ulikt ved atskillelse fra foreldre. De kan reagere med gråt, sinne, likegyldighet eller avvisning, få konsentrasjonsproblemer, oppleve skyldfølelse for at en omsorgsperson blir borte og noen blir fysisk syke. Signalene barnet sender om hvordan det opplever sin situasjon, er ikke alltid like lett å forstå. Budskapet var at foreldre og andre omsorgspersoner må støtte og bekrefte barnet uansett hvilke følelser det viser. Ulike undersøkelser viser at 40% av de pårørende blir syke når en av deres kommer i fengsel. Åpenhet kontra ikke åpenhet FFP er opptatt av åpenhet overfor barn og har som utgangspunkt at barn flest er best tjent med å få vite at mor eller far sitter i fengsel. Åpenhet og sannhet skaper trygghet. Åpenhet forteller barnet at det er lov å snakke om det som er vondt og vanskelig. Barn Jan Steneby, fagkoordinator og prosjektleder i Voksne for Barn trenger forklaringer på hvorfor far eller mor er borte og de trenger en historie de selv kan fortelle videre. Det ble framhevet at skole og barnehager har et ansvar her, at de må ha mot til å se disse barna. Barn trenger noen å gå til i skole og barnehagesammenheng, som vet om deres situasjon, og som kan hjelpe dem til å ha historien klar når andre barn spør. Mange foreldre velger å ikke fortelle barnet at mor eller far er i fengsel. Tabu og stigma rundt lovbrudd og fengsling, uvitenhet og angst for det utkjente, frykt for mobbing og ønske om å beskytte barnet, ble trukket fram som betydelige faktorer som gjør det vanskelig å snakke med barn om fengslingen. Det ble presisert at det ikke finnes fasitsvar på hva som er barnets beste. Det er ikke alltid åpenhet er det rette. Det er foreldrene som må ta de vurderingene og det valget. Vår oppgave er å vise ydmykhet og respekt for deres beslutninger, men vi kan hjelpe dem på veien til å ta gjennomtenkte og gode valg. I følge FFP er det mange foreldre som opplever det som en stor lettelse når de fortelle sannheten til barnet. Barn må få nok informasjon til at det forstår skillet mellom handling og person. En god veileder når barnet får vite om fengslingen er; - ro og trygge rammer rundt barnet - hjelpe barnet til å skille mellom handling og person; det er lov å være glad i pappa selv om han har gjort noe som er forbudt, og at alle følelser er tillatt. Innenfor fengslet, hva møter barnet? Utgangspunktet er at det aldri Nina Morseth Lauritzen, fungerende daglig leder i Foreningen for Fangers Pårørende er lett å besøke sine i fengsel! I tillegg til det følelsesmessige aspektet, er det mange barrierer og usynlige murer som gjør at mange vegrer seg mot å ta med barn i fengslet. Det ble vist til en rekke forhold innenfor lov- og regelverk, praksis og kontrolltiltak, som kan føre til belastninger og ubehag for de besøkende. Vår oppgave i kriminalomsorgen må være å søke å redusere belastningene mest mulig gjennom å legge forholdene best mulig til rette for positive kontakt mellom innsatte og deres barn. Hvilke kontaktmuligheter som finnes er regulert i straffegjennomføringsloven. Kriminalomsorgen plikter derfor å legge forholdene til rette for at kontakten mellom den innsatte og deres barn opprettholdes på en måte som sikrer barns rett til positivt samvær med foreldrene der dette er til barnets beste. Videre at det også skal legges til rette for barnevennlige besøksrom med aldersadekvate leker og spill. Fengslene oppfordres til å bruke ansatte som er særlig egnet og omgjengelig i forhold til kontakt med barn. Det ble vist til at det er store variasjoner i besøksforholdene fra fengsel til fengsel, men at det nå er stadig flere som setter barn og besøk på dagsorden. Lauritzen fremholdt også at holdninger til besøkende i fengselet vil være avgjørende for hvordan barnet opplever fengselet. Det å være profesjonell i denne sammenheng er å se barnet i et barneperspektiv, forsøke å sette seg inn i barnets situasjon, å se og møte barnet der det er. Lauritzen ba oss å huske at barn også er fangers barn når de forlater fengslet. Kommunikasjon med barn Familieterapeut Margit Krabbe, som også er faglig leder for prosjektet FANGERS BARN innledet med at de barna vi her snakket om er de utsatte og sårbare barna, som utgjør en risikogruppe, og som må få en mer sentral plass i fagfolks bevissthet, både innenfor den enkelte etat og samarbeidet mellom dem. Barn er avhengig av at voksne ser og ivaretar dem og deres behov. For å gjøre fangers barn mer synlige i vårt arbeid, må vi ha kunnskap om hva som fremmer og hemmer deres kognitive og følelsesmessige utvikling, samt øke vår relasjonskompetanse for å bli tryggere på hva vi kan snakke med barn om og hvordan. Krabbe understreket at i samspill med barn er samspillets kvalitet og dets konsekvenser utelukkende de voksnes ansvar. Som forståelsesbakgrunn for hvilke kvaliteter som har sentral betydning for barnets oppfatning av seg selv og dets utvik- 5

6 6 Margit Krabbe, familieterapeut og faglig ansvarlig for prosjektet Fangers barn ling ble Karin Killen og Jesper Juuls foreldrefunksjoner trukket fram. Viktige temaer her var evnen til å engasjere seg positivt i samspill med barnet, evne til empati, det å leve seg inn i barnets opplevelser av situasjoner og behov, samt evne til å ha realistiske oppfatninger av barn. Krabbe viste til tre kriterier for allmenn tilknytning hos barn; ønsket om å være nær den andre personen når man føler seg fortvilet, at engstelsen og uroen reduseres sammen med den andre og at barn opplever fortvilelse når de oppdager at den andre ikke lenger er tilgjengelig. Den største trusselen for barn som utløser bekymring og angst er nettopp tap av tilknytningspersoner. Det hersker en del usikkerhet om hva en kan snakke med barn om og hvordan. Krabbe presiserte at kommunikasjon med barn om vanskelige temaer ikke skal være tilfeldig, men ha en hensikt. Det er derfor viktig å avklare målsettingen for samhandlingen med barnet, hva som er riktig tidspunkt, hvem som skal være tilstede og hvordan legge til rette rent praktisk for samtalen. Å lære oss å kommunisere med barn forutsetter også at vi formulerer oss enkelt og konkret, og at vi er i stand til å leve oss inn i hvordan barnet opplever situasjonen. En god huskeregel når vi skal snakke med barn er at vi er utstyrt med en munn og to ører for å lytte dobbelt så mye som vi snakker. Anerkjennelse, åpenhet, sensitivitet og inkludering ble fremhevet som fire viktige prinsipper i kommunikasjon med barn. Om en innsatt og en utsatt En pårørende delte sine erfaringer med oss i samtale med familieterapeut Gunnar Eide fra Familieklinikken i Kristiansand. Hun fortalte om sine opplevelser i møte med fengselsvesenet da hennes tidligere mann sonet en dom. Med sin historie ønsket hun å bidra til større innsikt og bevissthet i kriminalomsorgen om hvor komplekst og vanskelig det er å ha sine nærmeste i fengsel. Hennes hovedbudskap var at pårørende blir satt i en svært sårbar tilstand, hvor en blir oversvømmet av følelser, usikkerhet og forvirring, både i forhold til hvordan et fengsel fungerer og sin egen rolle som pårørende. Pårørende har derfor stort behov for hjelp fra fengslet for å kunne klare å mestre denne spesielle livssituasjonen. Spesielt poengterte hun betydningen av en link mellom fengselet, innsatte og pårørende, gjerne en egen kontaktperson, som pårørende kan henvende seg til ved behov. Pårørende trenger å bli sett, hørt, respektert og involvert i soningsinnholdet for å kunne utløse ressurser til sine innsatte og barna. Soningsforberedende samtaler med familien ble også forelått som et tiltak som kunne medvirke til større forståelse og åpenhet mellom ansatte, pårørende og domfelte. De pårørende er en utsatt gruppe og ansatte må tørre å stille spørsmål om hvordan det er for pårørende å komme på besøk i fengsel, både fordi de er interessert, men også med tanke på å utvikle hensiktsmessig informasjon og besøksordninger til det beste for barn og foreldre. Et modig, sterkt og tankevekkende innlegg. Hvordan kan hjelpeapparatet og fengselet samarbeide til beste for barna Noen forslag fra gruppearbeidene var å benytte besøkstjenesten mer systematisk, fengslene har soningsforberedende samtaler m/ ektefelle/ samboer/nærmeste pårørende, kompetanseutviklingskurs for å få til et særskilt egnet personale, etablere pårørendegrupper, samarbeid mellom fengsel og helsesøster i kommunene om utforming og innhold i besøksrom, kontainermøter for pårørende, inngå forpliktende avtaler mellom andre etater og fengsel, besøke cella til pårørende ved besøk, telefon til familien og/eller informasjonsfolder om hva barna kommer til å møte i fengslet og besøke fengslet før soningen påbegynner. Mange av disse tiltakene er etablert i våre fengsler, mens andre fikk inspirasjon til å starte opp et mer målrettet arbeid med besøksforholdene i sine fengsler. FFP informerte om to informasjonshefter de har utarbeidet om barn som har mor eller far i fengsel. Det ene har barnas omsorgspersoner og fagpersoner som målgruppe, mens det andre henvender seg direkte til barn. Det er viktig at disse heftene gjøres tilgjengelig for målgruppen, og ikke minst er de anbefalt lesning for ansatte i kriminalomsorgen som et viktig redskap i arbeidet for å bedre forholdene for innsatte, deres familie og barn. Pappagrupper ved Krogsrud fengsel Som eksempel på verdien av å investere i kontakt mellom barn og foreldre fortalte fritidsleder Ola Udengen og en innsatt om pappagruppene i Krogsrud fengsel. Kriteriet for å delta i gruppa er god relasjon mellom mor og far for å få til besøk av barnet. Hovedmålsettingen er å få bedre kontakt med barna, få til kvalitetstid på barnas premisser. Delmålet er at gruppa skal fungerer rehabiliterende og kriminalitetsforebyggende. De positive konsekvensene ved gruppa er at ansatte ser og opplever innsatte på andre måter, ser flere sider av deres personlighet. De innsatte opplever fornøyde barn når de gjør noe meningsfylt sammen. De ulike aktivitetene, som for eksempel kan være en tre dagers tur ute i naturen, gir barna nye opplevelser og styrker relasjonen mellom barna og fedrene. At barna er på en arena sammen med barn i samme situasjon som dem selv bidrar til at barna er mer velfungerende og trygge. Fokus på barn og besøksforhold i fengslene bør være et viktig og høyt prioritert område i kriminalomsorgen. En hovedmålsetting i kriminalomsorgen er å motvirke kriminalitet. Å investere i familievennlige besøksforhold som kan bidra til å vedlikeholde kontakten og relasjonen mellom de innsatte og deres barn, er et viktig virkemiddel for å nå dette målet. Kurset fikk stor oppslutning, over 70 deltakere, fra ansatte innenfor målgruppen. Evalueringen fra deltakerne var meget positiv og har bidratt til at kurset nå, med noen justeringer, tilbys alle kriminalomsorgens regioner. Neste kurs arrangeres desember på Holmestrand Fjordhotell. Helt til slutt støtter jeg meg til hva en av deltakerne fra Skien fengsel uttalte etter forrige kurs: Dette er så bra at det skulle vært obligatorisk for alle som jobber i kriminalomsorgen!

7 Strategi for strukturen i kriminalomsorgen Av underdirektør Torgeir Heimli, Kriminalomsorgens sentrale forvaltning Det har lenge vært et ønske for Kriminalomsorgen å få laget en strategi for fengselsstruktur/friomsorgskontorstruktur. Behovet for en samlet plan er også påpekt av tjenestemannsorganisasjonene. Regiondirektørene har arbeidet med spørsmålet og gitt sine synspunkter gjennom innlevert materiale. Strategien skal først og fremst gi beslutningsstøtte til en langsiktig plan for prioritering av byggesaker. Målet er å ha nok varetektsplasser og sørge for hurtig avvikling av dommer. Strukturstrategien skal ta utgangspunkt i fagstrategien som nylig er fastlagt. Strategien skal vise hvordan vi vil møte kapasitetsbehovet i henhold til de prognoser som jevnlig utarbeides. Dette er helt nødvendig for å kunne arbeide planmessig med nye tiltak og sikre at de kan fases inn til rett tid for behandling i riktig budsjettår. Strategien skal bl.a. ta opp hva slags enheter vi trenger, hvor de skal ligge og hvordan de skal samarbeide. Den skal ta utgangspunkt i dagens situasjon og beskrive hvordan vi skal velge riktig strategi for å komme frem til målene vi setter. KSF arbeider med strategien nå. Foreløpig utkast vil bli drøftet med tjenestemannsorganisasjonene og regionene/krus/kitt. Det tas sikte på at endelig strategi skal foreligge på nyåret i Korteste soningskø siden Utviklingen av soningskøen fordelt på kriminalomsorgsregion Soningskøutvikling Region Differanse Øst Nordøst Sør Sørvest Vest Nord Totalt Siste telling viser en meget gledelig nedgang i soningskøen. Køen ble kuttet med 338 domfelte og var pr 15. oktober på 1896 personer. Nedgangen skyldes dels økning i antall fengselsplasser, dels en viss bruk av ordningen med fremskutt løslatelse, men ikke minst et meget godt arbeid i etaten med å utnytte kapasiteten maksimalt! Økningen i Region sørvest skyldes overføring av dommer fra andre regioner. Gjennomsnittlig domslengde i hele køen er på 70 dager. En kø på dommer tilsvarer full drift av et fengsel med 364 plasser i ett år. Det er en nedgang på 117 plasser fra forrige telling ( ). Ekspedisjonssjef Kristin Bølgen Bronebakk samlet et par av de tidligere ekspedisjonssjefene i Kriminalomsorgsavdelingen til hyggelig førjulslunsj og erfaringsutveksling. Fra venstre Rolf B. Wegner som gikk over til politisiden og erobret bergenserne som politimester før han ble knyttet til Politidirektoratet. Til høyre Georg Fr. Rieber Mohn som ble riksadvokat og nå er høyesterettsdommer.

8 Det betydningsfulle møtet Av Kathinka Steenstrup, Røde Kors 8 Røde Kors satser bredere mot kriminalomsorgen Norges Røde Kors har et utstrakt samarbeid med kriminalomsorgen. Forholdet er preget av tillit og gjensidig nytteverdi. Samarbeidet har eskalert de siste tre årene. Vi har fått flere utfordringer og har et felles hovedfokus på kvalitetssikring. Foruten den klassiske visitortjenesten har Røde Kors etablert et nettverksarbeid som blant annet henvender seg til tidligere innsatte. Barn av innsatte er også en gruppe som Røde Kors ønsker å rette et sterkere søkelys på. I motsetning til tidligere, gjør vi et bredere fremstøt mot anstaltene og ønsker å være tilstede også etter soningsforløpet. Hva gjør Røde Kors i forhold til kriminalomsorgen? Tre hovedfremstøt: visitor, nettverk og fangers barn! 1) Røde Kors har som mål å være tilstede underveis i soningsforløpet (særlig i begynnelsen som er en særlig sårbar fase av soningstiden altså varetekt, med mye isolasjon og lite fellesskap med andre). 2) Videre har vi som ambisjon også å tilby frivillige etter løslatelsen (nettverk) 3) Vi ønsker nå også i økende grad å ha et fokus på innsattes barn. Kathinka Steenstrup, kriminolog og fagansvarlig for visitortjenesten i Norges Røde Kors og Stig Søderstrøm, addictolog, som er prosjektleder for nettverksarbeidet i Norges Røde Kors. Begge arbeider i avdelingen Kompetanse og frivillighet, i teamet Forebygging og inkludering Visitortjenestens fokusområder Visitortjenestens store ambisjon er å nå de mest sårbare innsatte. Røde Kors ønsker å være til stede for de innsatte som soner særlig tungt og som sliter med tilleggsproblematikk ved siden av selve frihetsberøvelsen. For de særlig isolerte innsatte, vil en samtale med en visitor kunne være av stor verdi. Av prioriterte innsatte finner vi: Varetektsdømte på brev og besøksforbud Utenlandske innsatte Førstegangssonere Forvaringsdømte Innsatte med psykiske belastninger Varetektsdømte prioriteres En kategori av innsatte vi prioriterer å besøke, er de som sitter i varetekt med restriksjoner. Her står Røde Kors` visitorer i en særstilling: Ingen andre organisasjoner får besøke varetektsfengslede og dette er en tillit og et ansvar vi tar svært alvorlig. Vår adgang til å besøke innsatte i varetekt er en unik sjanse til å nå innsatte i en særlig belastende periode av fengselsoppholdet. Vårt inntrykk er at fengslene vurderer denne prioriteringen som verdifull, men vi ser også at politiet er en arena der visitortjenesten ikke er tilstrekkelig kjent. Ettersom de innsatte i første rekke er politiets ansvar i denne fasen av soningen, har vi som mål å synliggjøre visitortjenesten ovenfor politiet i sterkere grad. Fengselet en kulturell smeltedigel Språkmangfoldet i anstaltene gir store utfordringer for visitortjenesten. Språkproblemer gjør at det er vanskelig å kommunisere med medfanger og kontaktbetjent. Følelsen av isolasjon blir for mange formidabel. Å sone langt fra hjemlandet sitt og miste kontakten med familie og nett verk, vil også være med på å øke frustrasjonsnivået. Røde Kors oppfordrer alle visitorutvalgene til å etterstrebe å rekruttere språkkyndige visitorer, slik at vi kan møte fengselets behov for andre språk enn norsk og engelsk. Dette rekrutteringsarbeidet pågår fortløpende i visitortjenesten.

9 Nådeløs utplukking Røde Kors tillater seg å være selektive i utplukkingen av visitorene kvalitet snarere enn kvantitet. Vi vil mange steder rekruttere flere visitorer, men tar bare inn de som er absolutt egnet for denne type tjeneste. Vi er ute etter upartiske, nøytrale personer som står støtt i vanskelige situasjoner og samtaler. Visitorenes rolle de uniformløses privilegium Et viktig fortrinn visitoren har, er å være frikoblet fra systemet rett og slett et medmenneske som kommer på besøk uten å få betalt, og med en nøytral og upartisk innstilling til den innsatte. Mange innsatte bekrefter at det nære møtet med en visitor er en slags frisone, der man kan snakke om andre ting enn med medinnsatte og ansatte. Visitoren kan by på å være en aktivt lyttende person - tilstedeværende fortrolig. Rolleforståelse grundig skolering og kvalitetssikring Røde Kors er opptatt av at visitorene skal ha en klar forståelse av hvilken rolle de innehar, og at det er åpenbare begrensninger i visitormandatet. En visitor skal ikke gå aktivt inn i et endringsarbeide på vegne av den innsatte, vedkommende skal heller ikke kjempe mot systemet for sin innsatt og visitoren skal ingenlunde opptre som en terapeut. En visitor skal være aktivt interessert i den innsatte og være en kanal av en litt annen karakter enn den profesjonelle. Visitoren representerer Røde Kors` grunnverdier og tar således heller ikke stilling til lovbruddet eller opptrer moralsk fordømmende. Essensen i Røde Kors` visitortjeneste er å være et medmenneske som er i stand til å skille mellom menneske og ugjerning være en som ser bak lovbruddet og skimter mennesket. Likeverd er her et sentralt begrep. Styrket dialog mellom kriminalomsorgen og Røde Kors For at visitoren skal kunne opptre med den nødvendige varsomhet og i tråd med de retningslinjer som gjelder, får de frivillige solid opplæring. Videre skjer det et vedlikeholdsarbeid og en stadig terping på regler og utfordringer, i årlige samarbeidsmøter med kriminalomsorgen. Mange visitorer opplever at det er en ensom affære å være visitor, men det er gledelig å oppleve den voksende kjennskapen til visitortjenesten i anstaltene og det tette samarbeidet med kriminalomsorgen som stadig utvikler seg. Visitorene høster anerkjennelse og det er fint at denne gruppens innsats synliggjøres mer og mer. Visitorer gir verdighet Jeg vil gjerne høre om hva som skjer på utsiden og så er det deilig å slippe alt macho-preiket som det blir mye av blant oss fanger. Det er digg at visitoren er nøytral og ikke dømmer meg. Og det er viktig for meg at hun ikke har kontakt med nettverket mitt eller kona og heller ikke er en del av dem som straffer meg, foreteller Kenneth 34 som soner en lang narko-dom. For innsatte er det avgjørende at visitoren har taushetsplikt og kommer av fri vilje uten en egne agenda. De gir uttrykk for at det er den nære og fortrolige samtalen som er spesielt betydningsfull og at det er mye sosial trening i å prate med en fra Røde Kors på cella. De uttrykker at det kjennes godt å få tilbake noe av den verdigheten de ofte føler at de har mistet. Barn av innsatte Vi holder på å utrede muligheten for å gjøre noe for innsattes barn. Barn av innsatte har lenge vært en neglisjert gruppe, men de siste årene har disse yngste pårørende fått økt fokus både i kriminalomsorgen, fagmiljøer for øvrig og nå også Røde Kors. Vi vil gjerne bistå med frivillige til å transportere og i visse tilfeller følge barn for å besøke sine foreldre mens de soner. Det finnes situasjoner der mangelen på en trygg voksenperson, forhindrer viktig kontakt mellom barnet og den innsatte. Videre ønsker vi å være talspersoner for denne gruppen og vi vil oppfordre fengslene til å tilrettelegge for barnebesøk på en skånsom måte. Nettverksarbeid Høsten 2002 vedtok Landsmøtet i Norges Røde Kors å opprette tiltak for tidligere rusmisbrukere, psykisk syke og løslatte fra soning i fengsel og deres barn. Tiltakene skal legge til rette for at brukerne danner nye positive nettverk. I mars 2003 startet et utviklingsprosjekt med mål om å finne ut hvordan Røde Kors skal løse denne oppgaven. Brukerundersøkelse Norges Røde Kors har fått gjennomført en brukerundersøkelse Et helt vanlig liv.her fremgår at sosial angst er utbredt blant kriminelle og rehabiliterte rusmisbrukere. De føler seg annerledes enn vanlige folk, og vegrer seg for å oppsøke miljøer og situasjoner hvor de føler seg utenfor og dumme. Samtidig har de et veldig ønske om å bli kjent med vanlige folk, ettersom de oppfatter dette som avgjørende for å klare å holde seg rusfri og for å kunne etablere det A4-livet mange ønsker. Mange bruker bildet om at de kommer fra en annen planet, og trenger å lære både språk og koder på den nye planeten. Enkelte sammenligner seg selv med flyktninger, som også må lære om det norske samfunnet og som tenger hjelp til å bli integrert i normalsamfunnet.i undersøkelsen fremgår konkret hvilke ønsker og behov brukerne har i fasen før og etter løslatelse. Aktivitetene tar utgangspunkt i domfeltes egne behov, ønsker, motivasjon og forutsetninger. Det er i møtet/relasjonen mellom den straffedømte og den frivillige at overføringen av den sosiale kompetansen skjer. I samråd med tilbakemeldingene i brukerundersøkelsen innledes relasjonen i god tid før løslatelsen, og fortsetter etter at den straffedømte er løslatt. Dette for å få tid til å bygge opp en god relasjon og planlegge aktivitetene etter løslatelse. Videre satsning Prosjektet blir nå evaluert og avsluttet 31 desember En håndbok blir utarbeidet til 31 januar Denne skal bidra til å standardisere og kvalitetssikre tjenesten. Røde Kors Nettverksarbeid er dannet på bakgrunn av tre hovedelementer: målgruppenes behov, omfattende forskning som viser at sosial støtte, gjennom å styrke den enkeltes mestringsevne, virker forebyggende både på psykiske og somatiske lidelser samt Røde Kors sine erfaringer i denne type arbeid. Vi vet at frivillig innsats kan være en forskjell som gjør forskjell. Landsstyret har nå valgt å lansere Røde Kors Nettverksarbeid som et av 5 løft-områder for 2005 med mål om en landsomfattende satsning fra Det vil bli tilbud om ulike aktiviteter/tiltak. Både én til én, to til én og gruppeaktiviteter. Frivillige et positivt supplement Røde Kors er takknemlige for den tilliten vi har i kriminalomsorgen og vi ønsker å være et positivt supplement til fengselets virksomhet. Våre frivillige har relasjonskompetanse og ønsker å gjøre en innsats for folk som opplever nød og ensomhet. Vi håper og tror at det nære samarbeidet med kriminalomsorgen vil fortsette å myldre og gro. 9

10 Brotts-brytet - Et kriminalitetsforebyggende program Brotts-Brytet Grunnprogrammet kom i sin første versjon i Brotts-Brytet er et allment kriminalitetsprogram, hvilket betyr at programmet kan anvendes uavhengig av lovbruddets art. Det drives vanligvis som gruppeprogram, men kan også drives individuelt. Brotts-Brytet er utviklet for den svenske kriminalomsorgen av Lena Sandèn, for tiden ansatt ved Kriminalvårdsstyrelsens regionkontor i Härnösand. Programmet egner seg like godt for friomsorg som for fengsler og overgangsbolig. 10 Av Kristin Opaas Haugli, Kriminalomsorgens utdanningssenter Programmet har i disse ti årene vært i en jevn utviklingsprosess som har ført til visse omarbeidelser av programmaterialet. Det er tatt hensyn til erfaringer fra praktisk klientarbeid og fra aktuell forskning ( What works ). Programmets kognitive innretning er forsterket, men Brotts-brytets kjerne, struktur og innhold er opprettholdt. Kjennetegnene har vært og kommer fortsatt til å være den betydelige fleksibilitet som er innbygd i programmet og som gjør det mulig å matche innhold og metode med klientenes/innsattes behov, risikoprofiler og innlæringsmåte. WHAT WORKS Under siste del av 90-tallet kom den transatlantiske og anglosaxiske forskning som har fått samlebetegnelsen What Works, sterkt i fokus. Resultatene som er presentert fra denne forskningen har på en revolusjonerende måte økt tiltroen til mulighetene for å motivere, påvirke og behandle mennesker med lovbruddsproblematikk. What Works -forskningen har bevist at positive effekter er mulig og har angitt retningslinjer for hvordan, og med hvilke metoder, endringsarbeid skal drives for å bli virkningsfullt. Dette er bakgrunnen for at svensk kriminalomsorg startet prosjektet Nationella Program hvor målet er å særskilt støtte utviklingen og levedyktigheten til kriminalitets- og misbruksrealterte program som baserer seg på teorier og metoder som har vist seg å være effektive. Teoriene bak programmet Metode- og innholdsmessig sett har den kognitive teoridannelsen hatt betydelig innflytelse på utformingen. Kognitiv psykologi fokuserer på menneskets kognitive strukturer og prosesser, dvs. hvordan vi oppfatter, bearbeider, tolker, lagrer og gjenkaller informasjon fra så vel verdenen utenfor som vårt eget indre. Kognitiv psykologi fokuserer ikke bare på strukturene og prosessene, men også på sammenhengen mellom kognitive prosesser, følelser og atferd. Den kognitive metoden som er strukturert og direktiv, går ut på å utvikle tankegangen slik at følelsesmessige og atferdsmessige forandringer kan oppnås. I Brotts-Brytet kommer dette til uttrykk gjennom fokuseringen på dysfunksjonelle holdninger, tankemønster og atferd, samt i samtalemetodikken som er sterkt farget av den Sokratiske teknikken og endringsfokusert samtale. Man kan også merke at programmet er påvirket av dynamisk/systemteoretisk psykologi og moderne addiktologi. Når man sammenfatter dette kan man si at Brotts- Brytet er utformet fra et biopsykososialt helhetssyn på menneskelig problematikk og utvikling. Kjennetegn for de metodiske prinsippene og rammene for Brotts-Brytet Struktur Fleksibilitet Lydhørhet/aktiv lytting Innlevelse og empati Tydelig målformulering Kartlegge behov, problemer og individuelle ressurser Formidle kunnskap Samarbeid klient programinstruktør gruppe Fokus på alternativer og løsninger Optimistisk realisme Respekt for individet og individuelle løsninger Formidle håp Programmet Brotts-brytet Programmet kan tilpasses klientenes varierende behov. Opplegget er pedagogisk med tydelige innslag av kognitiv metodikk. Brotts-Brytets fleksibilitet gjør det mulig å arbeide med programmet både individuelt og i gruppe. Man kan tilpasse programlengde og dybde til deltakernes behov og praktiske forutsetninger. Programmet kan anvendes ved ulike typer lovbrudd og i arbeid med ulike klientkategorier. Fleksibiliteten innebærer blant annet at programmets lengde kan variere fra minimumsversjon på 24 timer til maksimum 80 timer. De fleste følger en standardversjon på 40 timer hvor det inngår en rekke obligatoriske tema. Hver samling følger en fastlagt struktur, og innenfor denne strukturen er det rom for varierte oppgaver og arbeidsmåter slik at leksjonene best mulig kan tilpasses deltakernes forutsetninger og behov.

11 Programmet tar utgangspunkt i deltakernes kriminalitet og har som mål å gi dem ny kunnskap, innsikt og/eller endret atferd for å hindre til tilbakefall til ny kriminalitet. Arbeidsmetodene veksler mellom kunnskapsformidling ( guided learning ), selvrefleksjon, rollespill, temasamtaler, arbeidsoppgaver og ulike øvelser. For å oppnå målene jobbes det med - Individuelt formulerte mål - Årsaker til lovbrudd - Deltakerens og nettverkets verdier når det gjelder kriminalitet og livsstil - De negative konsekvensene lovbrudd medfører i eget og andres liv - Alternativer til lovbrudd - Deltakerens forståelse for de som blir offer for lovbrudd og for de skadevirkningene lovbruddene fører med seg for samfunnet som helhet - Kartlegging og bearbeiding av tanke- følelses- og atferdsmønster knyttet til lovbruddsproblematikk ved bruk av skjemateknikk - Analyse av problemsituasjoner og hvordan disse kan håndteres - Å finne alternative synsvinkler, holdninger og atferd - Formidle kunnskap og verktøy som øker sjansen for å kunne leve lovlydig - Kommunikasjon - Følelsesmessige relasjoner og emosjonell kompetanse - Individuelle risikosituasjoner, tilbakefallsmønstre og hvordan de kan håndteres. Målgruppen for programmet er innsatte i fengsel og klienter i friomsorgen. Programmet retter seg ikke mot noen spesiell type lovbrudd eller klientkategori og egner seg derfor både for menn og kvinner. Blandede grupper anbefales ikke. Målsettingen for den enkelte deltager skal formuleres med utgangspunkt i vedkommendes behov og forutsetninger. Deltakeren må ha erkjent sitt lovbrudd for å kunne delta i dette programmet. Dessuten forutsettes det en viss grad av motivasjon og vilje til forandring. Klienter som befinner seg i føroverveielsesfasen, slik den beskrives i Prochaska og DiClementes endringshjul, er ikke egnet for programmet. Andre kriterier som diskvalifiserer programdeltakelse er aktiv eller latent psykisk sykdom diagnostisert psykopatologi aktivt misbruk av rusmidler fornekter all befatning med kriminalitet/delaktighet i lovbrudd Programmet bør rettes mot klienter/innsatte som har middels eller høy risiko for tilbakefall. Programinstruktørene skal ha spesielt tilrettelagt utdanning i Brotts-brytet. Utdanningen omfatter grunnutdanning på 10 dager, samt minimum to oppfølgingskurs à 2-3 dager. Det er svært viktig at programinstruktørene får metodeveiledning. Prosessveiledning er absolutt ønskelig, men ikke obligatorisk. Videre er det viktig at instruktørene får programstøttende utdanning/kurs av ulike slag, slik som endringsfokusert samtale, formidling og kommunikasjon, kognitiv tilnærming m.m. Programinstruktører som har gjennomført to godkjente programomganger og som har deltatt i samtlige obligatoriske utdanningstrinn, vil bli sertifisert. Ut fra et kvalitetssikringssynspunkt er utdanning og sertifisering et viktig moment fordi programinstruktørenes kompetanse, engasjement og evne til å formidle programmet til klientene/innsatte er av sentral betydning for hvilken effekt programmet vil ha. Siden 2001 har 73 personer fått opplæring i programmet i Norge, hvorav 28 har oppnådd sertifisering. Programmet drives i dag ved ti friomsorgsenheter, en overgangsbolig og seks fengsler. Forutsetninger for programvirksomheten Foruten kvalifiserte programinstruktører er det flere andre nødvendige forutsetninger som må oppfylles for å kunne nå et optimalt resultat. Uten et godt implementeringsarbeid, fortløpende støtte og regelmessig planlegging og oppfølging innen region og enhet, kan man ikke regne med at verken Brotts-Brytet eller andre lovbruddsrelaterte program skal kunne utgjøre de effektive redskap for endringsarbeid som de er ment å være. Dette krever blant annet - velfungerende ytre rammer hvor organisasjon, arbeidsvilkår og regelverk fungerer tilfredsstillende, jfr. rundskriv Retningslinjer for programvirksomheten i kriminalomsorgen av helhjertet støtte fra ledere på alle nivå - aksept og forståelse fra øvrig personale - egen genuin interesse og engasjement For å oppnå dette er det viktig at programansvaret er forankret på ledernivå, at det utarbeides planer for virksomheten, at kunnskap og informasjon tilføres alle nivå/deler av organisasjonen. Dette er avgjørende momenter i etableringen av et støttende programmiljø. Helhetlig planlegging er en viktig faktor dersom man ønsker å integrere programmenes teori og metode i øvrig faglig virksomhet i enheten slik som fremtidsplanlegging, metodisk miljøarbeid og lignende. Brotts-Brytet pilot Høsten 2003 ble norsk kriminalomsorg informert om arbeidet innen pilotmyndigheter i Brotts-brytet i Sverige. To fengsler, Larvik og Oslo, har i 2004 gått sammen om å danne en tilsvarende pilotenhet i Norge. Målet er at enhetene skal utvikle programarbeidet slik at: - Utvelgelsesverktøy og før-/ettertester prøves ut og vurderes. - Programmiljøet blir støttende for programmet. - Man utvikler en modell for hvordan programmet skal implementeres og drives. Poenget er å oppnå god kvalitet i virksomheten slik at programmet kan gjennomføres med optimalt resultat (= god effekt på klientene.) Larvik og Oslo fengsel har iverksatt flere tiltak som bidrar til å integrere programmet i den øvrige driften av enheten/avdelingen. Det satses blant annet på metodisk miljøarbeid i Larvik, program knyttet til utvalgt avdeling i Oslo, kompetanseheving utenom instruktørgruppa osv. 11

12 Delinnstilling 2 fra arbeidsgruppen som har vurdert utdanning for fengselsbetjenter ønsket å ikke gi noen anbefaling i dette spørsmålet. 12 For øvrig er gruppens vurderinger og konklusjoner enstemmige. Innledningsvis har arbeidsgruppen stilt spørsmål om det eksisterer et eget kriminalomsorgsfag (kapittel 2.3)og om fengselsbetjentyrket er en profesjon i dag (kapittel 2.4). Arbeidsgruppen, foran: Sandbakken, Five og Våge. Bak: Øvrebø, Skirbekk, Bottolfs og Føsker. Ikke tilstede: Svenkerud. Foto: Fredwall, KRUS oppnevnte Justisdepartementet en partssammensatt arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å utrede spørsmål knyttet til innhold og organisering av grunnutdanningen for fengselsbetjenter, rekruttering og etter- og videreutdanning. Av seniorrådgiver Suzanne Five, Kriminalomsorgens sentrale forvaltning Arbeidsgruppen har bestått av følgende personer: Seniorrådgiver Suzanne Five, leder, Kriminalomsorgens sentrale forvaltning Direktør Harald Føsker, Kriminalomsorgens utdanningssenter Direktør Per Sigurd Våge, Kriminalomsorgen region vest Rådgiver Tarjei Skirbekk, Utdannings- og forskningsdepartementet Forbundsleder Roar Øvrebø, Norges Fengsels- og Friomsorgsforbund Forbundsleder Knut Are Svenkerud, Kriminalomsorgens Yrkesforbund Spesialkonsulent Guri Sandbakken, Utdanningsforbundet Rådgiver Heidi Bottolfs, sekretær, Kriminalomsorgens sentrale forvaltning Arbeidsgruppen har tolket mandatet slik at det inneholder ni hovedspørsmål. Ett av de ni hovedspørsmålene ble besvart i Delinnstilling 1, Lønn og studiepoeng til fengselsaspiranter under utdanning?, som ble avgitt (Omtalt i Aktuelt for kriminalomsorgen ) avga gruppen Delinnstilling 2. I denne innstillingen har gruppen besvart de øvrige åtte hovedspørsmålene. Det følger ikke eksplisitt av mandatet å vurdere den fremtidige organisatorisk tilknytning for Kriminalomsorgens Utdanningssenter(KRUS). Men flere av punktene i mandatet vil måtte besvares ulikt, avhengig av hvilken organisatorisk tilknytning som velges. Arbeidsgruppen har derfor funnet det nødvendig å behandle dette spørsmålet særskilt (kapittel 3.2). Gruppen er delt i synet på hvilken organisatoriske tilknytning som bør velges. Et flertall bestående av gruppens leder og to medlemmer anbefaler at KRUS i fremtiden sorterer organisatorisk under Justisdepartementet. Medlemmene som representerer Norsk Fengsel- og Friomsorgforbund (NFF) og Kriminalomsorgens Yrkesforbund (KY) støtter flertallet, men krever at KRUS i fremtiden sorterer organisatorisk under Justisdepartementet. Et medlem (Regiondirektørenes representant) anbefaler at KRUS organiseres under Utdannings- og forskningsdepartementet. Et medlem (Utdannings- og forskningsdepartementets representant) Dernest har gruppen redegjort for faglige og administrative forsterkninger og endringer som må foretas i forhold til dagens ordning ved KRUS for at grunnutdanningen skal kunne godkjennes på høgskolenivå (kapittel 3.3). Svarene avhenger av hvilken organisatorisk tilknytning som KRUS får. Arbeidsgruppen har redegjort for hva som må gjøres i forhold til tre alternative måter for fremtidig organisatorisk tilknytning. Videre følger en redegjørelse for hvilke faktorer og hensyn gruppen har valgt å ta utgangspunkt i når de har utarbeidet forslag til fag- og timefordeling (kapittel (kapittel ). Av mandatet følger at grunnutdanningen skal være to-årig. En enstemmig gruppe anbefaler at grunnutdanningen gjøres treårig. Begrunnelse for dette er bl.a. at Norge i 1999 undertegnet en internasjonal erklæring der landene oppfordres til å følge visse anbefalinger, herunder innføring av et felles gradssystem. Dette er bl.a. fulgt opp i Norge gjennom den såkalte kvalitetsreformen som Stortinget vedtok i Sammenlignbare, yrkesrettede utdanninger som f. eks barnevern, vernepleie, sosial- og vel-

13 ferdsfag og politi er i dag treårige høgskoleutdanninger som fører frem til en Bachelorgrad (kapittel 4.7.2) Kongsvinger fengsel 140 år NFF og KY aksepterer at lønn under utdanning faller bort dersom grunnutdanningen gjøres tre-årig. Men dersom grunnutdanningen fortsatt gjøres to-årig, krever de at ordningen med lønn under utdanning opprettholdes. Rapporten inneholder to alternative forslag til fag- og timefordeling. Det ene forslaget inneholder utkast til to-årig grunnutdanning pluss et påbyggingsår. Det andre alternativet inneholder forslag til fag- og timefordeling for en treårig grunnutdanning som leder frem til en Bachelorgrad i kriminalomsorg (kapittel 4.7) Gruppen mener det spesielt er fire områder som det er viktig at fengselsbetjentene har kompetanse i. Dette er sikkerhets-, endrings-, og relasjonskompetanse samt internasjonalisering. Statisk, dynamisk og organisatorisk sikkerhet integreres fullt ut i undervisningen. Fagfordelingen foreslås oppdelt i 11 hovedområder: sikkerhet, etikk/religion, rettslære/kriminologi/sosiologi, samfunnsfag, helse- og sosialfag, fengselsarbeid/institusjonsledelse, pedagogikk, ledelse, norsk, IKT og fysisk fostring (kapittel 4.7). Dagens ordning med veksling mellom teoriopplæring og praksis foreslås opprettholdt. Gruppen har vurdert om det er hensiktsmessig å utvikle et studium på Mastergradsnivå innenfor kriminalomsorgen. Dette bør utstå inntil videre. Man bør først få etablert et studium i kriminalomsorgsfaget på Bachelornivå og deretter vurdere omfanget av behovet for ytterligere heving av undervisningstilbudet (kapittel 7) Videre har gruppen, i tråd med Fortsetter side 14 Fra omvisningen på festningen, de første celler var i huset til venstre. Tekst og foto: Grethe R. Fodstad, Kriminalomsorgsavdelingen Kongsvinger fengsel har i løpet av de siste årene øket fra 20 plasser i en fengselsbygning som ble tatt i bruk 1. januar 1864 og til 110 plasser i dag. Fengselet ble utvidet med 90 plasser da kriminalomsorgen overtok Luftforsvarets kontroll- og varslingsskole på Vardåsen og gradvis bygget den om til et moderne fengsel beregnet på både åpen og lukket soning. Kongsvinger festning fra 1682 var rammen rundt 140- årsfeiringen. Festningen og Kongsvinger fengsel har gjennom årene hatt et nært samspill. Fengselet ligger litt nedenfor festningen, og er sammen med festningen og kirken markerte bygninger i en by som også har tatt vare på interessante bymiljøer fra en tid hvor blant annet festningsfolket bidro til å gjøre byen til et livlig kultursentrum. I dag er det også kvinneuniversitet i byen, foruten gode brukskunstverksteder og fotball-lag for de som er mest interessert i det. Tegneren Erik Werenskiolds far var i mange år sjef på festningen. Erik Werenskiold illustrerte blant annet Asbjørnsen og Moes eventyr. En tegning mange av oss kjenner fra barndommen er pikene som henger i armene på en av festningens soldater. På en høyde rett bak festningen ligger Vardåsen leir, hvor den nye delen av fengselet holder til. Denne åsen gjør festningen utrygg som forsvarsanlegg, selv om Glomma fortsatt utgjør en solid vollgrav men velegnet som ramme rundt store begivenheter. Derfor ble feiringen av Kongsvinger fengsel lagt til festningen, først i form av kulturhistorisk meget interessant omvisning, så festlunsj i HVs nye kurslokaler. Den opprinnelige militære arrestdelen med cellene på den gamle festningen er omgjort møtelokale hvor aller siste del av den omfattende feiringen skulle finne sted. Kongsvinger fengsel er presentert i Aktuelt for kriminalomsorgen nr 6 for 1999, den høytidelige åpningen av fengselsdelen på Vardåsen er omtalt i nr 4 for 2002 og i nr 3 for 2004 er det glimt fra et besøk i den nye Vardåsendelen. Noen av de ansatte med fengselsleder Sven Arne Tvedt som nr 2 fra høyre. 13

14 14 mandatet, sett hen til et mulig Universitetsfengsel (kapittel 9). Når det gjelder spørsmål om faglig samordning med andre undervisningsinstitusjoner redegjøres for åtte ulike måter et slikt samarbeid kan foregå på. Gruppen har hatt møte med representanter for fire høgskoler og universitetet i Bergen. Samtlige er positive til et nærmere samarbeid med kriminalomsorgen (kapittel 8). Fafo har på oppdrag fra arbeidsgruppen vurdert om en overgang fra lønnet etatsutdanning til vekttallsbasert høgskoleutdanning vil påvirke søkergrunnlaget til fengselsbetjentutdanningen. Fafo konkluderer med at en slik overgang trolig vil virke negativt inn på rekrutteringen. Gruppen foreslår tiltak for å motvirke dette (kapittel 10). En eventuell omlegging av dagens utdanningssystem for fengselsbetjenter forutsetter etter gruppens vurdering at man tar hensyn til dem som er tilsatt i etaten i dag. Det foreslås at partene i felleskap utarbeider en omstillingspakke. Denne bør regulere forhold som lønn, avansementsmuligheter, opplæringstilbud m.v. for tjenestemenn som har etatsutdanning (kapittel 11). Arbeidsgruppen mener en eventuell etablering av sikkerhetsmodul vil underminere den fremtidige fengselsbetjentutdanningen. En så kortvarig utdanning vil ikke kunne gi tilstrekkelig kompetanse. Arbeidsgruppen anbefaler derfor enstemmig at ordningen ikke etableres (kapittel 12). Innstillingen sendes nå ut på høring til en rekke instanser. Høringsfristen er 1. februar Innstillingen kan lastes ned fra /hoeringer/paa_hoering/ /dok-bn.html eller bestilles fra Trykksaksekspedisjonen. Konferanse om kriminalomsorgens arbeid med organisert kriminalitet Av rådgiver Toril Juul, Kriminalomsorgens sentrale forvaltning Den ble det avholdt konferanse på KRUS om kriminalomsorgens arbeid med organisert kriminalitet. Kriminalomsorgen region øst stod som arrangør. Det var deltagere fra regionalt-, lokalt-, og sentralt nivå, samt fra KRUS. Konferansen var et ledd i tiltaksplanen forankret i KSF s brev av om gjennomføring av straff og varetekt for personer med tilhørighet til organisert kriminalitet (Olsokbrevet). I tilknyting til konferansen ble det den i tillegg avholdt samling i Sikkerhetsforum og Saksbehandlerforum, delvis om samme tema. Avdelingsdirektør Andreas Skulberg, KSF, orienterte innledningsvis om bakgrunnen for det såkalte Olsokbrevet. Underdirektør Elisabeth Barsett og rådgiver Ole Johan Heir, begge KSF, besvarte spørsmål fra en engasjert og tallrik forsamling. Som bakgrunn for brevet ble det blant annet vist til at Riksadvokaten har tatt opp med Justisdepartementet at kriminalomsorgen ikke håndterer organiserte kriminelle godt nok. Dette har Justisdepartementet og KSF tatt tak i, og arbeidet kuliminerte i sommer med det såkalte Olsokbrevet. Det var enighet om at sikkerhetsmessige vurderinger er helt sentralt og grunnleggende for virksomheten vår - og dette er nedfelt i straffegjennomføringsloven. Spørsmålene som ble stilt under konferansen viste imidlertid at det har vært og fortsatt er en utfordring å finne hvilke innsatte som skal anses å tilhøre målgruppen for retningslinjene. KSF s representanter fremholdt at brevet ikke er tenkt å være en innstramming av gjeldende regelverk, men snarere en innskjerping av skjønnsutøvelsen på området. Viktigheten av å differensiere og foreta grundige individuelle skjønnsmessige vurderinger ble fremholdt som sentralt. Vedtakene som fattes må være saklig begrunnet og godt dokumenterte. Flere var opptatt av definisjon av begrepet organisert kriminalitet. Uttrykket kan ha mange tolkninger, og noen gav uttrykk for at dette hadde skapt problemer i sakshåndteringen, både på regionalt og lokalt nivå. KSF var enig i at man muligens kunne valgt en annen formulering, fordi målgruppen som omtales i brevet er personer dømt for alvorlig kriminalitet, der forholdet har et profesjonelt preg med flere involverte. Det ble fra flere uttrykt misnøye med at brevet ikke ble sendt på høring til regionene. KSF vil i tilknytning til revidering av retningslinjene vurdere om deler av brevet bør inntas og presiseres nærmere i retningslinjene, eventuelt om det bør utformes et nytt brev. Assisterende riksadvokat Hans Petter Jahre holdt foredrag om organisert kriminalitet sett fra Riksadvokatens ståsted. Han fremholdt at organisert kriminalitet er et straffesakskjedeproblem for alle aktørene innen kjeden (domstol, politi/påtalemyndighet og kriminalomsorgen): Det er et problem at personer begår ny kriminalitet mens de venter på at saker skal opp for domstolen - og det er et problem at domfelte begår nye straffbare handlinger under straffegjennomføring. Han viste ellers til justissektorens felles mål nedfelt i St. prp nr. 1 om blant økt trygghet og at organisert kriminalitet skal bekjempes. Den mest ondartede kriminalitet må bekjempes effektivt, og aktørene innen straffesakskjeden må samarbeide om dette. Problemene rundt organisert kriminalitet er derfor også et samhandlingsproblem. Det er viktig med god informasjon, gode beslutningsgrunnlag, og at alle etater i straffesakskjeden har en felles forståelse av problemet. Han fremholdt på den annen side at hensynet til effektivitet må avveies mot rettssikkerhet/personvern - og at det også må ses hen til hensynet om tilbakeføring til samfunnet. Når det gjelder definisjoner ble det opplyst at organisert kriminalitet i første rekke er knyttet til organisering og forøvelsesmåte - ikke til type straffbare handlinger. Organiserte kriminalitet omfatter ofte blandingskriminalitet. Hovedområdene for organisert kriminalitet er ran, våpenhandel, narkotika, sprit, menneskesmugling og handel med kvinner. Det ble vist til at definisjonen i straffeloven 60 a er sentral. Noen utviklingstrekk er at den organiserte kriminaliteten er økende i omfang, mer brutal og militarisert (jf. NOKAS-ranet), mer internasjonal, og at det gjøres mer bruk av teknologi. Etter Riksadvokatens foredrag orienterte Kriminalomsorgen region sørvest ved Sigbjørn Nevland om erfaringer fra NOKAS-ranet. Kriminalomsorgen region øst ved Hans Gunnar Stey orienterte om erfaringer fra Aker Brygge-ranet og Oslo fengsel ved Finn Dotsetsveen om sikkerhetsmessige utfordringer ved PC på egen celle.til slutt orienterte KSF ved Ole Johan Heir om utkast til rundskriv om politisamarbeid og instruks for Infoflyt.

15 MABEL besøk i Drammen Ekspedisjonssjef Kristin Bølgen Bronebakk deltok da Strømsø videregående skole og Drammen fengsel arrangerte festkveld for en internasjonal delegasjon fra 6 ulike land. Det var representanter fra Bulgaria, Irland, Polen, England, Nord Irland i tillegg til Norge. Anledningen var et prosjektmøte i regi av prosjektet MABEL (Multiple Aproach to Basic Education and Learning), et Grundvig 2 prosjekt som skoleavdelingen i Drammen fengsel er tilknyttet. Prosjektet er et EU finansiert program tilknyttet Senter for Internasjonal utvikling i Bergen. I den anledning ble den nye prosjektavisa Open doors- community lansert. Dette er et magasin der innsatte i de ulike land har skrevet om sin tilknytningen til samfunnet på utsiden av fengselsmuren, om sine drømmer, sine ønsker og sine kjære. Innholdet finnes både på lyd CD og i blindeskrift. Prosjektet er nå også adoptert av Unesco og har ingredienser som kultur, språk og internasjonalisering i seg. Den internasjonale gruppen fikk oppleve en helnorsk kulturkveld, der kjøkkenet i fengselet stod for menyen med servering av et norsk festmåltid, med ingredienser som hvalkjøtt, reinsdyrstek og skogsbær. Serveringsdamer og Fra venstre: Stanislaw Lesniak(PL),Geoff Moore(N-Irl), Leslaw Czachur(PL), Gisle Grahl- Jacobsen(N),Kristin Bølgen Bronebakk(N), Marek Potepa(PL), Clinton Parker(N-Irl), Krysztof Kulczycki(PL) KAM har skrevet om tidsforbruk som innsatt i Drammen fengsel vertskap stilte i bunader, noe som passet til leikaringen Noregs inntreden med oppvisning og opplæring i norsk gammeldans. Det ble presentert mange gaver og hilsninger.thorbjørn Eriksen hilste på vegne av Kriminalomsorgen region sør, mens fengselsleder Audun Tjore og ekspedisjonssjef Kristin Bølgen Bronebakk stod for utdeling av nummererte plaketter med monterte håndjern til de ulike partnerfengslene. Foruten besøk i Drammen fengsel hadde gruppen hatt et spennende møte med Bastøy fengsel. - Sterkest inntrykk i møte med norsk fengselsvesen gjorde nok forholdet mellom de innsatte og ansatte, sier den norske prosjektlederen Gisle Grahl- Jacobsen. - Det er kanskje litt særnorskt å vise større grad av respekt og tillit til de innsatte! I hvert fall er det tilbakemeldinger vi har fått, uttaler han. Utover Nils fra Drammen fengsel har skrevet om livet bak gitteret dette var det mange som lagde humor av menyen. Geoff Moore fra Irland sa med et glimt i øyet at han ikke kunne fortelle datteren at han hadde spist både Willy og Rudolf. 15 Ekspedisjonssjef Kristin Bølgen Bronebakk gir en plakett til Sue Keenan fra Lancaster i England Fengselsleder Audun Tjore i Drammen mottar bok fra Underdirektør Marek Potepa i Polen

16 Fra fengsel til fr Bergen kommune, Aetat Hordaland, Fylkesmannen i Hordaland og Kriminalomsorgen region vest arrangerte 16. og 17. november en samarbeidskonferanse om reintegrering av domfelte. 16 Av inspektør Jostein Kallekleiv, Kriminalomsorgen region vest Foto: Trond Kallekleiv, fengselsbetjent, Bergen fengsel Ideen Bakgrunn for konferansen var den sentrale avtalen mellom kriminalomsorgen og Aetat. Kriminalomsorgen region vest og Aetat på fylkesnivå har videre etablert sin samarbeidsavtale og i denne avtalen inngikk å arrangere en samarbeidskonferanse. I februar i år kom i tillegg Fafoundersøkelsen Levekår blant innsatte. Denne viste med all tydelighet hvor nødvendig det er at flere etater samarbeider, og vi fant ut at her må vi få med flere gode krefter når konferansen skal arrangeres. Fylkesmannen i Hordaland og Bergen kommune ble derfor også med i programkomiteen. Her startet en god dialog, og allerede i komitémøtene viste det seg hvor nyttig det var å ha en bred innfallsvinkel rundt en målgruppe med svært store behov. I arbeidet med programmet hadde alle etatene viktige innspill om tiltak og tilbud som kunne presenteres, og vi fikk enda flere ideer til hvem som burde inviteres som deltakere på konferansen. Alle var der Ved siden av kriminalomsorgen, ble det invitert mange instanser: Helse- og sosialtjenesten, botreningssenter, Utekontakten, Husbanken, trygdekontor, Aetat og tiltaksarrangører, skolen, fagforeningene, fengselsprester og frivillige organisasjoner. Responsen var svært stor på invitasjonen, ca 130 personer var med på konferansen! For oss var dette en inspirasjon i arbeidet, en indikasjon på at vi hadde truffet med programmet vi hadde satt opp og at dette var interessant for mange faggrupper. Dette fikk vi også bekreftet under konferansen. Felles målgruppe Utgangspunktet er en felles målgruppe; de innsatte. Innsatte Christine Friestad presenterte Fafo-rapporten har de samme rettigheter og plikter som befolkningen for øvrig. Og når vi gjennom levekårsundersøkelsen får dokumentert store behov på områder som helse, bolig, arbeid, skole, behandling mv., vet vi at det kreves en spesiell innsats for denne gruppen. Målet med konferansen var programkomitéen enige om: Vi skal spre kunnskap - lære noe nytt, konferansen skal være en idédugnad. Etter konferansen skulle vi sitte igjen med forslag om hva som må jobbes med for å etablere et tettere samarbeid, og ideer til hvordan vi skal utvikle samarbeidet videre. Foredragsholderne var mange og dyktige, programmet var omfattende. Ved siden av levekårsundersøkelsen, ble fagstrategien for kriminalomsorgen presentert, forskere presenterte evalueringer fra prosjektet Ny Start i arbeidslivet og det svenske Krami-prosjektet. Vi fikk gjennomgang av evalueringen av fengselsundervisningen og kartleggingen av utdanningsønsker og -behov, samt en presentasjon av rusreformen og utredningen rundt Dommerledet narkotikaprogram. Utover dette hadde vi 8 ulike parallelle sesjoner. Her ble det presentert tiltak som er viktige å kjenne både for å kunne bistå innsatte til å søke seg dit, men også for å lære av erfaringer som er gjort. Dette var i hovedsak lokale prosjekter i Bergensområdet. Angelika Schafft presenterte evalueringen av Ny Start i arbeidslivet Kari Grette, Helse- og omsorgsdepartementet, presenterte rusreformen og Dommerledet narkotikaprogram Helhet og samordning Et gjennomgående tema for de fleste innledere var hvor viktig det er å tenke helhet, og å samordne tjenestene som ytes. Vi må hele tiden tenke rehabilitering, og ikke la fengslene bare være pauseanstalter. For å få

17 ihet Statsråden i Østerled noen inntrykk fra Dørums besøk i Moskva dette til, kreves innsats og endring fra alle instanser. Krami-prosjektet i Sverige ble presentert av forsker Siv Nystrøm fra Socialstyrelsen. Hun ga oss dokumentasjon på et tiltak som både hadde klienteffekt og samfunnsøkonomisk effekt. Gjennom en tett oppfølging etter løslatelse, der det er tett støtte og oppfølging av den enkelte i arbeid og annen livsmestring, kunne hun fortelle om et tiltak man klart kan definere som vellykket. For hver krone de setter inn i Krami- prosjektet, får samfunnet 17 kr igjen. Veien videre Alle deltakerne vil få referat fra konferansen. Vi vil videre ta kontakt med alle etatene som deltok, invitere til et møte der vi ser videre på de ulike etatene sine tilbud og mulighet for et tettere samarbeid. Konferansen er en begynnelse på et utvidet samarbeid. Nå ønsker vi å få kontaktpersoner i de ulike instansene, slik at det blir lett med informasjonsutveksling og å kunne ta kontakt i enkeltsaker. Vi vet at vi trenger dette samarbeidet slik at vi kan starte tidlig med en felles innsats for en integrering i samfunnet etter straffegjennomføringen. Vi anbefaler dette I ettertid er det mange som har gitt respons og takket for konferansen. Vi er blitt kjent med flere tiltak, vi er mange faggrupper som har fått mer kunnskap og som skal arbeide videre. Gruppearbeidene gjennomgås i skrivende stund, og her er forslag som skal bli gjennomført. For nå står oppfølgingen for tur. Klarer vi det, er målet med konferansen er nådd. Vi kan uansett anbefale denne type konferanse. I dagene oktober besøkte vår justisminister Moskva. Foranledningen til besøket var en invitasjon fra den russiske justisminister Tsjaika. Statsråd Odd Einar Dørum Av seniorrådgiver Erik Såheim, Kriminalomsorgsavdelingen De fleste av Aktuelt for kriminalomsorgens lesere vil være kjent med at vi siden 1998 har hatt et godt og ganske omfattende samarbeid mellom norsk og russisk fengselsvesen. Fra russisk side har det ved flere anledninger blitt gitt uttrykk for at man tillegger dette samarbeidet stor betydning. I løpet av de siste år har det funnet sted dramatiske samfunnsendringer i Russland og i Øst-Europa. Best kjent er kanskje omleggingene på det økonomiske området hvor private eierinteresser har overtatt statlige monopolers tidligere posisjoner og hvor vi har fått en mer markedsorientert økonomisk politikk. Mindre kjent, men ikke mindre betydningsfulle, er endringene på det rettslige området. I Russland har det funnet sted en rekke meget viktige rettslige reformer i de senere år. En av de viktigste reformer har vært selve opprettelsen av et eget Justisdepartement. Justisdepartements faglige portefølje lå fram til slutten av 90-tallet i det mektige Innenriksdepartementet. Etter påtrykk fra Europarådet ble det imidlertid skilt ut et eget Justisdepartement. Dette departementet har ansvar for kriminalomsorgen og for konstitusjonelle spørsmål. Justisdepartementet koordinerer og har et overordnet ansvar for utformingen av nye lover. Justisdepartementet har imidlertid ikke ansvar for politisaker. Disse ligger fortsatt under Innenriksdepartementet. Dørums Moskva-besøk var kort og hektisk. Første arbeidsdag startet i den norske ambassade og fortsatte med møtet mellom de to ministrene. Etter lunsj ble det avviklet hele tre møter med ulike politiinstanser herunder med ledelsen for FSB. FSB er hos de fleste nordmenn bedre kjent under sitt tidligere navn KGB. Andre arbeidsdag startet med biltur til Mozhaisk hvor Dørum og hans følge besøkte kvinnefengslet. Det ble også avlagt en kort visitt til et varetektsfengsel. Moskva-besøket var Dørums første Russlandsreise. Ingen forlater Russland uberørt og ingen besøker russiske fengsler uten at det gjør inntrykk. Det er for tidlig å si om dette besøket gir grunnlag for endringer i det norsk-russiske samarbeidet. Ingen kan imidlertid være i tvil om man fra russisk side holder alle dører åpne og gjerne ser for seg et bredere rettspolitisk samarbeid mellom de to departementer. Selv har jeg etter hvert sett ganske mange russiske fengsler. Jeg har også lært svært mange ledere i russiske fengselsvesen på alle nivåer å kjenne. Jeg er imponert over det reformarbeid som har vært gjort og som fortsatt gjøres. Dette besøket bekreftet det meget gode inntrykk jeg har fått av de sentrale aktører i det russiske Justisdepartementet. Fortsatt er mye ugjort i russiske fengsler, men det finnes ytterst få land som i dag har så klar retning og en så stor kraft i sitt reformarbeid innen kriminalomsorgen, som Russland har. Sett mot en slik bakgrunn er det ekstra gledelig at man fra russisk side verdsetter samarbeidet med Norge. La meg få benytte denne anledningen til å takke alle enkeltpersoner i fengsels- Norge som på ulikt vis gjør sitt til at vi kan levere konkrete og praktiske resultater i vårt samarbeid. 17

18 .. tenk om diktet kunne bli et virkelig uttrykksmiddel som de selv griper til, tenk om det kunne fortsette å fungere som besvergelse og som en ventil (Hanne Bramnes, lyriker) 18 ikt FRA FENGSELET Truls Karling som vi har opplevd i sentrale roller i oppsetningene til Oslo fengsel de siste årene, sang melodiøst. Jonas Fjeld sang Kom som en engel og Engler i snøen, velegnet for oss godt voksne i salen før han ga full trøkk med en rockemelodi. L H O h

19 Tekst: Grethe R. Fodstad, Kriminalomsorgens sentrale forvaltning Foto: Ellen Marie Fodstad En gruppe innsatte i Oslo fengsel har hatt lyrikeren Hanne Bramness som lærer/inspirator i fengselet. De har tatt for seg dikt av klassiske og moderne lyrikere og fått veiledning i hvordan de kan bruke språket til å utforme egne dikt. Bak opplegget med skriveverksted i fengsel står Norsk forfattersentrum. Dikt fra ni av disse innsatte utgjør antologien Dikt fra fengselet. De fleste som deltok i skriveverkstedet i Oslo fengsel hadde ikke norsk bakgrunn. Varierende nivå på norskkunnskapene på forhånd, oppveies mer enn tilstrekkelig av rytmesans, evne til å få frem bilder, til dels sterke personlige erfaringer/de har noe å si. Boka har også med et innledende essay av lyrikeren Hanne Bramnes og et avsluttende av forfatteren Peter Serck om deres opplevelser og inntrykk fra henholdsvis Oslo fengsel og Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt. Deres inntrykk er relevante for oss som arbeider i kriminalomsorgen og som kan trenge å minnes om folks dels stereotype oppfatninger om hva et fengsel er i dag. Likeledes trenger vi å bli minnet om hva det vil si når dørene runger i lås. Jo flere utenforstående som kommer inn, jo flere får forståelse for hva et fengsel er og kan bringe dette ut etterpå samtidig som de ved sitt nærvær gir et uvurderlig løft i hverdagen til de innsatte. Undertegnede fant opplysninger om boken i Cappelens høstliste, bestilte et anmeldereksemplar umiddelbart og fikk i forlaget vite om en kommende lanseringskveld i fengselet. Så om noen skulle være i tvil dette er en fullverdig bok ordinært utgitt på et av våre store forlag. Ord og musikk i fengsel ble arrangert av Cappelen forlag, Oslo fengsel og Grønland voksenopplæring en kveld midt i november. I alt fem av diktforfatterne var til stede, men bare Ali leste sine dikt selv. Hanne Bramnes leste fra sin siste diktsamling og takket for inspirerende dager i fengselet. Rektor og lærere ved Grønland voksenopplæring knyttet kvelden sammen. Publikum besto foruten de innsatte som er elever ved skolen i fengselet, av innbudte gjester som ekspedisjonssjef Kristin Bølgen Bronebakk, direktør Ellinor Houm, Kriminalomsorgen region øst, ansatte ved fengselet med direktør Are Høydal og inspektør Frøydis Holstad i spissen. Bente Fredriksen fra utdanningsadministrasjonen i Oslo var i sin hilsen opptatt av å gi et godt skoletilbud til de innsatte. En flott og variert kulturkveld i fengselet ble avsluttet av utdanningsdirektør Kjellbjørg Lunde før de innsatte ble ført til cellene sine og vi andre gikk til fengselsutsalget, drakk kaffe og handlet julegaver laget av de innsatte. Dikt fra fengselet Hanne Bramness (red.) Cappelen sider, pris kr ars Saabye Christensen leste fra novellen jelpemannen i sin nye novellesamling: scar Wildes heis. Her går mye galt, enda an fremhold at slutten er verre. Skuespilleren Torbjørn Harr leste en del av diktene til de innsatte. Erlend Loe leste fra sin siste bok Doppler om mannen som flytter ut i skogen til elgene.

20 Positive tiltak i Bergen 20 Imponert biskop. Biskop Ole D. Hageseter i samtale med innsatte fedre i luftegården som er dekorert av de innsatte. Foto Marit Hommedal. Et aktivt og engasjert samarbeid mellom fengselsledelsen og innsatte har de siste årene ført til positive tiltak i Bergen fengsel. Derfor skal Bergen fengsel ha skryt for sin evne til å lytte når innsatte har kommet med egne ideer. Blant prosjektene som har bedret forholdene for innsatte og pårørende, er oppussing til en mer barnevennlig besøksavdeling og kurs i økonomistyring og forvaltningsrett. Alt et resultat av at innsatte med initiativ og ideer har møtt forståelse hos ledelsen i Bergen fengsel. Av Geir Olsen, innsatt i Bergen fengsel Foreldre-barn gruppe Undersøkelser har vist at det til enhver tid finnes over tusen barn med foreldre i norske fengsler. For barn kan konsekvensen av å miste mye av kontakten med en av foreldrene ofte være psykiske og fysiske plager. Det er heller ikke uvanlig med identitetskriser og skyldfølelse for barn av innsatte. Derfor ville fedre og mødre i Bergen fengsel selv arbeide aktivt for å gjøre barnas opplevelse av å ha foreldre i fengsel, mindre traumatisk. Det førte til at det ble opprette egen barnegruppe for innsatte i fengselet. - Hensikten var å finne ut hva man sammen kan gjøre for å legge forholdene til rette for samvær med barn under soning, sier Stian Lorentzen en av initiativtakerne til foreldrebarn gruppen. Stian har brukt en lang dom til å studere jus som privatist og har i den forbindelse satt seg godt inn i den nye straffegjennomføringsloven. Hvor blant annet deler av FNs barnekonvensjon er tatt inn i 3: Barns rett til samvær med sine foreldre skal særlig vektlegges under gjennomføringen av en reaksjon, står det blant annet. Etter at fengselsprestene Stein Rune Ottesen og Helge Hitland engasjerte seg i prosjektet, kom barnegruppen inn i en positiv dialog med fengselsledelsen. Det gjorde at ideer ble til virkelighet og et målrettet arbeid ble satt i gang. Familierommet I dag står fargerike tegninger av Kaptein Sabeltann og Donald Duck malt i familierommet og luftegården som et håndfast bevis på det fruktbare samarbeidet som oppstod mellom Bergen fengsel og innsatte. Kreative sjeler har fått utfolde seg i et forsøk på å møte barn med foreldre i fengsel på deres egne premisser. Etterhvert ble det hengt opp barnegardiner og investert i leker for barn i alle aldersgrupper. Stellebord og dvd- spiller kom også på plass for å gjøre fasilitetene tilrettelagt for både spedbarn og større barn. Christer er en av de mange innsatte med barn i Bergen