INNKALLING TIL FAKULTETSSTYREMØTE HANDELSHØGSKOLEN VED UIS

Transkript

1 INNKALLING TIL FAKULTETSSTYREMØTE HANDELSHØGSKOLEN VED UIS Fredag , 09:00-12:00 Sola Strand hotell Faste medlemmer: Jerker Moodysson, Internationella Handelshögskolan i Jönköping Karen Elisabeth Ohm Heskja, DNB Benn Folkvord Klaus Mohn Ingeborg Solli Tatiana Iakovleva Anette Hansen Sebastian Mørken, studentrepresentant Eilif Hammeren, studentrepresentant Varamedlemmer: Elisabeth Faret, Rogaland fylkeskommune Helge Thorbjørnsen, NHH Kenneth Wathne Ola Barkved Tristan Nabong Jan Frick Thomas Laudal Åse Lea Hang Hoang, studentrepresentant Emilie Sanden, studentrepresentant Sekretariat: Bjarte Ravndal, dekan Egil Kristensen, fakultetsdirektør (referent)

2 Saksnummer: Innhold: HHUIS-1/18 Godkjenning av innkalling og dagsorden HHUIS-2/18 Godkjenning av møtebok fra styremøtet HHUIS-3/18 Organisering av fakultetet (vedtakssak) HHUIS-4/18 Studiebarometeret veien videre (vedtakssak) HHUIS-5/19 Tildelingsbrev 2018 og budsjett 2018 (orienteringssak) Eventuelt

3 HANDELSHØGSKOLEN VED UIS MØTEBOK, FAKULTETSSTYRET Møtested: EOJ- hus, møterom 276 Tid: Mandag , Følgende faste- og varamedlemmer møtte: Jerker Moodysson (styreleder) Benn Folkvord Ingeborg Solli Klaus Mohn Tatiana Iakovleva Anette Hansen Sebastian Mørken Eilif Hammeren Fra styresekretariatet møtte: Bjarte Ravndal, dekan Egil Kristensen, fakultetsdirektør (referent) Følgende medlemmer hadde meldt forfall/ møtte ikke: Karen Elisabeth Ohm Heskja (meldt forfall) Saksnummer: Innhold: HHUIS-15/17 Godkjenning av innkalling og dagsorden HHUIS-16/17 Godkjenning av møtebok fra styremøtet HHUIS-17/17 Arbeidet med strategi for 2017 (orienteringssak)strategi for HH-UiS (vedtakssak) HHUIS-18/17 Organisering av fakultetet (vedtakssak) HHUIS-19/17 HHUIS-20/17 Funksjonsbeskrivelser for prodekaner og studieprogramleder, samt mandat for studieprogramutvalgene (orienteringssak) Planer 2018 (orienteringssak)

4 Møtebok, fakultetsstyret ved HHUiS HHUIS-21/17 Justert fordeling av statlig finansiering (orienteringssak) HHUIS-22/17 Statusrapport, EPAS-akkreditering (orienteringssak) HHUIS-23/17 Jubileumsprosjekt (eventueltsak) HHUIS-24/17 Eget doktorgradsprogram? (eventueltsak) HH-UiS 15/17: Godkjenning av innkalling og dagsorden Vedtak: Fakultetsstyret godkjenner innkalling og saksliste. HH-UiS 16/17: Godkjenning av møtebok fra styremøte Vedtak: Fakultetet godkjenner møtebok fra styremøtet HH-UiS 17/17: Strategi for HH-UiS Vedtak: Fakultetsstyret godkjenner forslag til strategi for HH-UiS gjeldende for perioden Dekan bes videre sette ned en arbeidsgruppe som gis i oppdrag å operasjonalisere den overordnede strategien. Denne reviderte strategien skal gjelde for perioden , og skal legges fram til diskusjon i personalmøte før den gis endelig styrebehandling i siste styremøte vårsemesteret HH-UiS 18/17: Organisering av fakultetet Vedtak: Fakultetsstyret godkjenner at dekan oppretter en arbeidsgruppe som skal utarbeide et forslag til ny organisasjonsmodell for HH-UiS. Forslaget skal diskuteres i et personalmøte før det gis endelig styrebehandling i første styremøte vårsemesteret HH-UiS 19/17: Funksjonsbeskrivelser for prodekaner og studieprogramleder, samt mandat for studieprogramutvalgene Vedtak: Fakultetsstyret mener at det sentrale studieprogramutvalget må sikres representasjon fra arbeidslivet. Dekan må selv avgjøre om det er behov for de nåværende programspesifikke studieprogramutvalgene, men dersom de legges ned må studentene allikevel sikres hensiktsmessig innflytelse på programmenes utvikling. 2

5 Møtebok, fakultetsstyret ved HHUiS HH-UiS 20/17: Planer 2018 Vedtak: Fakultetsstyret tar planer 2018 (som inngår i universitetets årsrapport) og de særskilte planene for HH-UiS til orientering. HH-UiS 21/17: Justert fordeling av statlig finansiering 2018 Vedtak: Fakultetsstyret tar informasjonen om justert fordeling av statlig finansiering 2018 til orientering. HH-UiS 22/17: EPAS-akkreditering, statusrapport Vedtak: Fakultetsstyret tar statusrapporten om EPAS-akkrediteringen til orientering HH-UiS - 23/17: Jubileumsprosjekt Vedtak: Dekan informerte om muligheten for et bokprosjekt i forbindelse med 50- årsjubileet i 2019 for den økonomisk- administrative utdanningen ved det som nå er UiS. Styret mener at dersom et bokprosjekt skal realiseres, må det gjøres et grundig forarbeid først: Hvilken type bok skal det være? Hvordan skal den finansieres? Dette må også vurderes opp mot alternative måter å markere jubileet på. HH-UiS 24/17: Eget doktorgradsutvalg? Vedtak: Dekan orienterte om muligheten for å etablere et eget doktorgradsprogram ved HH-UiS. Fakultetsstyret gav sin tilslutning til at det vil være en god ide å ha et eget doktorgradsprogram. Dette må imidlertid utredes grundig, og legges fram som sak for styret i løpet av våren

6 Fakultetsstyremøte HH-UiS HHUIS 3/18: Organisering av fakultetet Vedtakssak Dokumenter i saken: Forslag til ny organisasjonsmodell Bemanning HH-UiS 2018 Styresak 18/17 om organisering av fakultetet Intern faglig organisering av fakultetene OU-rapport HHUiS Eksempel på avdelingslederstilling I styresak 18/17 argumenteres det for at det er behov for underliggende enheter ved HH-UiS. Dekans forslag i samme sak var inndeling i følgende avdelinger: Avdeling for økonomi og finans Avdeling for strategi, markedsføring og innovasjon Avdeling for rettsvitenskap, regnskap og revisjon Vedtaket i samme sak var som følger: «Fakultetsstyret godkjenner at dekan oppretter en arbeidsgruppe som skal utarbeide forslag til ny organisasjonsmodell for HH-UiS. Forslaget skal drøftes i et personalmøte for de gis en endelig styrebehandling våren 2018.» Saken ble lagt fram for personalet i et personalmøte Saken blir også drøftet i lokalt hovedavtaleutvalg Eventuelle innspill derfra vil bli lagt fram i styremøtet. Arbeidsgruppe Følgende ansatte ved HH-UiS ble utpekt til å sitte i arbeidsgruppen: Ola Kvaløy (leder) Åse Lea (sekretær) Lars Atle Kjøde Ola Johan Settem Mari Rege Bernt Arne Ødegaard Rune Dahl Fitjar Terje Våland Aslaug Mikkelsen Arbeidsgruppen mener at dagens organisering av HH-UiS lenge har fungert bra: «Det er en lettbeint og lite byråkratisk organisasjon, med kort vei mellom ansatte og leder. Det er åpne grenser mellom fagområdene, og det er godt klima for tverrfaglighet. Arbeidsgruppen mener det er viktig å beholde disse kvalitetene».

7 Fakultetsstyremøte HH-UiS Forslag til organisasjonsmodell Arbeidsgruppen argumenterer for en inndeling etter fagområder, ikke studieprogram. Dette samsvarer også med dekans forslag i sak 18/17. Det legges også til grunn at avdelingslederne skal ha budsjett- og personalansvar, og at det etableres en budsjettmodell hvor avdelingenes inntekter er en funksjon av studiepoengproduksjon og forskningsproduksjon. Arbeidsgruppen er enig med dekan i at følgende to avdelinger må etableres: Avdeling for samfunnsøkonomi og finans Avdeling for rettsvitenskap, regnskap og revisjon Den tredje avdelingen i dekans forslag var Avdeling for strategi, markedsføring og innovasjon. Arbeidsgruppen mener at denne ikke er optimal: «For det første vil denne avdelingen kunne bli for heterogen, ettersom den vil bestå av minst sju ulike fagområder. ( ) For det andre underkommuniserer navnet at HH-UiS også driver med ledelse, et helt sentral fagområde på en handelshøyskole. For det tredje vil innovasjon som allerede er et profilert tverrfaglig senter risikere å miste noe av sin egenart. ( ) Arbeidsgruppen mener dermed at det må gjøres justeringer i forslaget om en samlet avdeling for strategi, markedsføring og innovasjon.» En samlet og enstemmig arbeidsgruppe anbefaler at dekans foreslåtte Avdeling for strategi, markedsføring og innovasjon deles i to og navngis slik: Avdeling for innovasjon, ledelse og regionale studier Avdeling for strategi og markedsføring Dekans kommentarer til foreslått organisasjonsmodell Budsjettmodell og økonomi Den vanlige faginndelingen ved UiS er inndeling i institutter. Dette er en sterk formalisering av organisasjonen, og vi har tidligere ment at dette ikke er ønskelig for HH-UiS. Det argumentet holder fortsatt nettopp av de grunnene som arbeidsgruppen framviser tidlig i sitt dokument: Det er sterkt ønskelig å holde på at HH-UiS skal være en lite byråkratisk organisasjon med åpne grenser mellom fagområdene. Et instituttløst fakultet gir en større grad av ressursmessig fleksibilitet. En instituttdeling vil i mye sterkere grad enn avdelinger bygge opp grenser mellom fagområder, og slik potensielt gjøre det betraktelig vanskeligere å holde på dagens gode tverrfaglige klima. Dette skyldes de formelle kravene til institutter, som blant annet innebærer en sterk delegering av resultatansvar og budsjettansvar ned på instituttnivå. Ved å «automatisk» la de nye enhetene beholde «sine» inntekter gjennom en budsjettmodell som er tilnærmet lik den som benyttes når UiS sentralt fordeler mellom fakultetene, vil de åpne grenser mellom fagområdene kunne undergraves. Dette vil forsterke og institusjonalisere ressurskampen (byråkratisering) som alltid vil finne sted mellom faggrupper. I tillegg blir det vanskelig å tildele inntekter direkte etter studiepoengproduksjon når avdelingene er knyttet til de ulike studieprogrammene på svært ulikt vis. Dagens krysssubsidiering er helt nødvendig for å drifte studieprogrammene på en sunn måte. Dekan ønsker derfor ikke etablere den foreslåtte budsjettmodellen. Inntektene må også i det videre ligge på fakultetsnivå. Fagutviklingen skal ha et strategisk anslag, ikke utelukkende gjøres av lønnsomhetsbetraktninger. Avdelingene skal tilføres ressurser utover lønn (ansatte), men dette vil bli i form av en strategisk pott til fagutvikling. Oppsettet og størrelsen på denne strategiske potten vil

8 Fakultetsstyremøte HH-UiS utarbeides i løpet av våren 2018, og dekan vil orientere styret om saken i styremøte i juni. Størrelse og robusthet HH-UiS har i dag cirka 45 fast ansatte, inkludert administrasjon. I tillegg kommer 9 KD-stipendiater og et betydelig antall midlertidig ansatte (cirka 40 - i forskjellige stillingsandeler). Tre nye stillinger er lyst ut, og tre stillinger er planlagt lyst ut i løpet av året. I prognosene til UiS for de neste årene er det ikke lagt inn noen ekstraordinære tilførsler av nye studieplasser, det er det ikke politisk vilje til. Økonomisk administrativ utdanning er stort i Norge, og det er ikke grunn til å forvente radikale økning i antallet studieplasser nasjonalt. Det betyr at HH-UiS går inn i en fase hvor vi må planlegge for konsolidering og kontinuerlig forbedring av driften, ikke ekstraordinær vekst. Inntektsøkning må komme gjennom forbedret gjennomstrømming og produksjon blant de studentene vi har, samt gjennom EVU og prosjekter. Det betyr at vi må planlegge med en årlig tildeling i størrelsesorden MNOK, og det er dette som danner grunnlaget for fast bemanning. Dette gir rom for ca 60 faste stillinger, inklusive administrasjon og KD-stipendiater. Fakultetet er altså temmelig nært ved å være fullt bemannet. Dette må reflekteres i antallet avdelinger. Det er en grense for hvor mange avdelinger en såpass liten fagstab kan deles opp i. Det helsevitenskapelige fakultetet er betydelig større enn oss i antall ansatte, men deles kun opp i tre avdelinger. Avdeling for kvalitet og helseteknologi vil ha cirka 51 ansatte, Avdeling for folkehelse vil ha cirka 34 ansatte og Avdeling for omsorg og etikk vil ha cirka 31 ansatte. Administrasjonen kommer i tillegg. HH-UiS skal planlegge for ca 50 faglige stillinger som etter gruppens forslag skal fordeles på fire avdelinger. I tillegg kommer de midlertidige prosjektfinansierte stillingene, som per nå utgjør ca 20 årsverk. Det blir altså en total faglig stab på ca 70 årsverk, som gir en størrelse på ansatte per faglig avdeling. Dette er betraktelig mindre, og det må begrunnes faglig og strategisk. Dette aspektet har arbeidsgruppen redegjort for. Etableringen av HH-UiS som fakultet ble gjort av strategiske hensyn, for å synliggjøre økonomi- og ledelsesmiljøet ved UiS. På samme måte kan en inndeling i fire avdelinger begrunnes strategisk: Det vil synliggjøre fagområdene ved HH-UiS, og vil være et nødvendig grep for å sikre en bedre drift av studieprogrammene våre. Det er et grep som øker kostnadene til drift av HH-UiS, men dette er nødvendig for å øke innsatsen og læringstrykket. Det er også et nødvendig grep for å ruste oss til en tøffere konkurranse i et internasjonalt marked. Alle avdelingene vil få strategisk ansvar for minst et helt studieprogram og/ eller driften av en eller flere masterprofiler, og sammen med studieprogramlederrollene vil dette kunne gi en proaktiv og strategisk fagutvikling. Dette forutsetter imidlertid at forholdet mellom avdelingsleder og studieprogramleder gis nødvendige avklaringer. Avdelingsnavn Arbeidsgruppen har landet på avdelingsnavn som reflekterer fagområdeinndelingen på den såkalte ABS-listen. Dette er helt klart en god strategi, men når en avdeling gis navnet Avdeling for innovasjon, ledelse og regionale studier, så tilsier det automatisk at regionale studier er et satsningsområde. Spørsmålet blir om organisasjonen bør gis anledning til å ta stilling til om dette er et fagområde som vi skal satse på, for per nå har ikke HH-UiS tatt en strategisk beslutning om å satse

9 Fakultetsstyremøte HH-UiS spesielt på dette. Det fremgår rett og slett ikke av strategien vår. Det er ingen tvil om at dette er et fagområde hvor vi virkelig er gode forskningsmessig, men dette trenger ikke forsvare at området vises fram i avdelingsnavnet. Innovasjon og ledelse (innovation and management) er derimot viktige strategiske satsninger son HH-UiS må signalisere sterkt. Konklusjon Dekan ønsker ikke å konkludere helt i saken. Det er ønskelig med en reell og bred debatt også i styremøtet 2.3. Det er allikevel slik at dekan stiller seg bak forslaget til arbeidsgruppen, og vil gå inn for en organisasjon med fire avdelinger med mindre det framkommer noe i styremøtet som understøtter andre alternativer. Dekan går altså inn for følgende avdelinger, men med noe justerte navn: Avdeling for samfunnsøkonomi og finans Avdeling for regnskap og rettsvitenskap Avdeling for ledelse og innovasjon Avdeling for strategi og markedsføring Forslag til vedtak: Forslag til vedtak utarbeides i styremøtet. Bjarte Ravndal Dekan Saksbehandler: Egil Kristensen

10 Organisering av HH-UiS Forslag til ny organisasjonsmodell I fakultetsstyremøtet for Handelshøgskolen ved UiS 18. desember 2017, styresak HH-UiS 18/17 om organisering av fakultetet, ble følgende vedtak fattet: «Fakultetsstyret godkjenner at dekan oppretter en arbeidsgruppe som skal utarbeide et forslag til ny organisasjonsmodell for HH-UiS. Forslaget skal diskuteres i et personalmøte før det gis endelig styrebehandling i første styremøte vårsemesteret 2018.» Av styresaken framgår det at dekan finner følgende inndeling av organisasjonen hensiktsmessig: Avdeling for økonomi og finans Avdeling for strategi, markedsføring og innovasjon Avdeling for rettsvitenskap, regnskap og revisjon Dekan ga arbeidsgruppen mandat til å undersøke om det er disse tre avdelingene som vil være den mest hensiktsmessige inndelingen for HH-UiS, eller om det finnes andre avdelingsløsninger som framstår som bedre. Følgende ansatte ved HH-UiS ble valgt til å sitte i arbeidsgruppen: Ola Kvaløy (leder) Åse Lea (sekretær) Lars Atle Kjøde Ola Johan Settem Mari Rege Bernt Arne Ødegaard Rune Dahl Fitjar Terje Våland Aslaug Mikkelsen Frist for å utarbeide et forslag til ny organisasjonsmodell for HH-UiS ble satt til fredag 16. februar Følgende møter i arbeidsgruppen er gjennomført: : Første møte i arbeidsgruppen : Andre møte i arbeidsgruppen : Tredje møte i arbeidsgruppen Arbeidsgruppen valgte å strukturere prosessen med å utarbeide et forslag til ny organisasjonsmodell ved HH-UiS med utgangspunkt i følgende spørsmål: 1. Hvorfor trenger vi ny organisering? 2. Hvilke prinsipper bør ligge til grunn for ny organisering? 3. Gjennomgang av forslag fra dekan. Hva er fordeler og ulemper ved dette forslaget? 4. Bør dekans forslag justeres/endres? I så fall, hvordan?

11 Hvorfor trenger vi ny organisering? Arbeidsgruppen mener at dagens organisering av HH-UiS lenge har fungert bra. Det er en lettbeint og lite byråkratisk organisasjon, med kort vei mellom ansatte og leder. Det er åpne grenser mellom fagområdene, og det er godt klima for tverrfaglighet. Arbeidsgruppen mener det er viktig å beholde disse kvalitetene. Samtidig erkjenner arbeidsgruppen at HH-UiS er i ferd med å vokse seg ut av dagens organisasjonsmodell. Det pekes spesielt på følgende utfordringer: 1. Personalansvaret er blitt for krevende. Det er ikke mulig for dekan å følge opp 90 ansatte (inkl. nær 40 faste stillinger) på den måten som er ønskelig. 2. Det blir ofte uklarheter rundt hvem som skal være involvert i hvilke beslutninger. Ikke minst gjelder dette i rekrutterings- og ansettelsessaker. Dermed blir det vanskelig å forankre viktige saker i kollegiet. Enten blir for mange involvert (alle), eller for få (kun dekan). 3. Strategisk fokus er blitt enda mer krevende å synliggjøre: Jo flere som virker under samme paraply, jo vanskeligere er det å vise frem hvem vi er og hva vi er gode på. 4. Nye styringsutfordringer har oppstått i forbindelse med overgang fra institutt til fakultet. Dette kommer tydelig frem i ansettelsessaker hvor dekan fremlegger saker til et ansettelsesutvalg som han selv leder. Fakultetsstatus gjør også at flere administrative oppgaver legges til HH-UiS, noe som gir behov for avlastning på fakultetsledelsen. Med bakgrunn i dette mener arbeidsgruppen at det er behov for ny organisering. HH-UiS bør bestå av mindre enheter, det vil si avdelinger (eller seksjoner), med egne avdelingsledere som har budsjettansvar og personalansvar. Nye avdelinger vil imidlertid også ha administrative kostnader, først og fremst i form av lønns- og personalkostnader til nye avdelingsledere. Ved å binde opp en større andel av HH-UiS samlede budsjett til ledelse, har man i utgangspunktet mindre å rutte med til det som skal være kjernevirksomheten: Forskning, undervisning og formidling. For at ny organisering skal være hensiktsmessig, må derfor de forventede gevinstene overstige de økte administrative kostnadene. Hvilke prinsipper bør ligge til grunn for ny organisering? Arbeidsgruppen har vurdert to grunnprinsipper for nye avdelinger: Inndeling etter fagområder og inndeling etter studieprogrammer. Arbeidsgruppen mener at begge disse organiseringsprinsippene kan hjelpe den første og fjerde utfordringen skissert over: Delegering av personalansvar og bedre styring. Arbeidsgruppen mener imidlertid at en inndeling i fagområder svarer bedre på utfordring 2 og 3 nevnt over. Inndeling etter fagområder gir større homogenitet i avdelingene, noe som kan bidra til å forenkle beslutningsprosessene, og skape bedre forankring i de respektive fagmiljø. En inndeling etter fagområder vil også i større grad enn studieprograminndeling kunne synliggjøre HH-UiS sine fag- og satsingsområder. Videre vil det kunne lette strategiarbeidet, både fordi man innad i avdelingene kan ha enklere prosesser på hva man skal satse på, og fordi man får ryddigere ressursfordelingsprosesser mellom fagområdene.

12 Arbeidsgruppen erkjenner at en inndeling etter studieprogram kan støtte opp om positive sider ved dagens organisering: Åpne grenser mellom faggruppene og tydeliggjøring av det tverrfaglige potensialet. Studieprograminndeling vil også kunne fokusere enda bedre på leveranser mot de ulike studieprogrammene, enn det man oppnår gjennom dagens avdelingsfrie organisering. Arbeidsgruppen mener imidlertid at disse hensynene også kan sikres ved fagområde-inndeling. Avdelingene vil typisk ha ansvar for egne spesialiseringer på mastergradsnivå, samt bidra inn mot deler eller hele bachelorgradprogrammet. Fagbaserte avdelinger er således en matriseorganisering hvor avdelingene samarbeider om deler av studieprogrammene. Arbeidsgruppen legger til grunn at avdelingslederne skal lede den samlede virksomheten til sin avdeling, og derfor ha budsjett- og personalansvar. Dekan bør imidlertid avklare hvordan budsjett- og personalansvar skal fordeles mellom dekan og avdelingsledere. Avdelingslederne vil rapportere til dekan, og inngå i fakultetets ledergruppe sammen med dekan, direktør og prodekaner. Sistnevnte vil koordinere forsknings- og undervisningsaktiviteter på tvers av avdelingene. Det anbefales en resultatbasert budsjettmodell hvor avdelingenes inntekter er en funksjon av studiepoengproduksjon og forskningsproduksjon. Samtidig må fakultetet gis tilstrekkelig handlingsrom til å fordele midler utfra strategiske satsningsområder. Videre er det viktig med en budsjettmodell som gir tilstrekkelige incentiver til samarbeid på tvers av avdelingene. For å sikre det tverrfaglige potensialet er det også viktig at avdelingene ikke skilles fra hverandre fysisk. Arbeidsgruppen vil understreke at fortsatt samlokalisering av hele HH-UiS er en viktig forutsetning for åpenhet og godt samarbeid mellom avdelingene. Gjennomgang av forslag fra dekan. Hva er fordeler og ulemper ved dette forslaget? Dekan finner følgende inndeling av organisasjonen hensiktsmessig: Avdeling for økonomi og finans Avdeling for strategi, markedsføring og innovasjon Avdeling for rettsvitenskap, regnskap og revisjon Forslaget fra dekan viser en inndeling etter fagområder i tre ulike avdelinger. Dekans forslag er således i tråd med arbeidsgruppens anbefalinger over. Vi trenger avdelinger, og avdelingene bør være organisert etter fag. Arbeidsgruppen mener videre at en avdeling for økonomi og finans og en avdeling for rettsvitenskap, regnskap og revisjon er hensiktsmessig. Dette gir avdelinger med fagområder som er relativt nært beslektet med hverandre, og som allerede har ansvar for - og samarbeider om - bachelorgrader og spesialiseringer på mastergradsnivå. Avdelingene vil også bidra til en synliggjøring av disse miljøene både internt på UiS og eksternt. Arbeidsgruppen mener imidlertid at Avdeling for strategi, markedsføring og innovasjon ikke er optimal. For det første vil denne avdelingen kunne bli for heterogen, ettersom den vil bestå av minst sju ulike fagområder (organisasjon, ledelse, strategi, markedsføring, operations, innovasjon, regionale studier alle egne områder på ABS-listen). For det andre underkommuniserer navnet at

13 HH-UiS også driver med ledelse, et helt sentralt fagområde på en handelshøyskole. For det tredje vil innovasjon som allerede er et profilert tverrfaglig senter - risikere å miste noe av sin egenart. Senteret arbeider med spørsmål knyttet til både samfunnsøkonomi og ledelse. Organiseringen vil kunne gjøre det vanskeligere å samarbeide med miljøet innenfor samfunnsøkonomi, og den vil implisitt kunne innebære et strategisk veivalg for innovasjonsfeltet i retning av ledelse og strategi. Dette kan undergrave det profilerte miljøet som arbeider med mer samfunnsøkonomisk orienterte spørsmål. Arbeidsgruppen mener dermed at det må gjøres justeringer i forslaget om en samlet avdeling for strategi, markedsføring og innovasjon. Bør dekans forslag justeres/endres? I så fall, hvordan? Arbeidsgruppen støtter forslaget om en avdeling for rettsvitenskap, regnskap og revisjon og en avdeling for økonomi og finans, med den justering at sistnevnte blir kalt «samfunnsøkonomi og finans». Arbeidsgruppen finner det imidlertid hensiktsmessig å gjøre justeringer av dekans forslag om en avdeling for strategi, markedsføring og innovasjon, av de grunner som er skissert over. Gruppen har brukt mye tid på å diskutere ulike alternative organiseringer som adresserer utfordringene med det opprinnelige forslaget. Vi har særlig sett på fire alternativer. A. Oppdeling i tre: Avdeling for innovasjon, Avdeling for organisasjon og ledelse, og Avdeling for strategi og markedsføring. B. Oppdeling i to: Avdeling for innovasjon og Avdeling for ledelse, strategi og markedsføring. C. Man lager en avdeling for ledelse, strategi og markedsføring. Innovasjon blir ikke egen avdeling. De som er tilknyttet Senter for innovasjonsforskning (SIF) blir fordelt på ulike avdelinger, utfra hvilke fagområde de tilhører. D. Oppdeling i to: Avdeling for innovasjon, ledelse og regionale studier og Avdeling for strategi og markedsføring. Arbeidsgruppen har vurdert disse alternativene som følger: Alternativ A er det alternativet som i størst grad tar hensyn til de ulike fagområdenes egenart, som derfor også i størst grad kan profilere de ulike fagområdene utad, samt sikre forankring innad. Utfordringen er imidlertid at avdelingene per i dag kan bli for små. Til sammen utgjør de ca. 13 fast ansatte hvis vi også inkluderer de stillingene som er planlagt utlyst. Dermed blir det bare 3-5 personer per avdeling, mot i Avdeling for rettsvitenskap, regnskap og revisjon, og 8-9 i Avdeling for samfunnsøkonomi og finans. Dette gir ubalanser mellom avdelingene, samt kan binde opp mer ledelsesressurser enn ønskelig. Arbeidsgruppen fraråder derfor dette forslaget. Alternativ B kan løse noe av de nevnte ubalansene. Man deler opp etter profilene vi i dag har på masternivå, og vi kan få en avdeling for ledelse, strategi og markedsføring (eventuelt «Management» på engelsk) som er på samme størrelse som samfunnsøkonomi og finans (8-9). En avdeling for innovasjon vil imidlertid ha relativt få faste ansatte (4), men de har ansvar for egen spesialisering på masternivå, og de har et betydelig antall stipendiater/post docs og II er-stillinger knyttet til seg. Dessuten kan man se for seg at noen av de faste ansatte som i dag ikke er direkte tilknyttet innovasjon kan finne sin naturlige tilhørighet her. En avdeling for ledelse, strategi og markedsføring vil fortsatt være svært heterogen og dermed ikke i tråd med prinsippet om organisering etter faggrupper. Arbeidsgruppen fraråder derfor dette forslaget.

14 Med alternativ C vil en følge dekans forslag om til sammen tre avdelinger, men med den forskjell at innovasjon ikke inngår i en bestemt avdeling. Man er ansatt ved ulike avdelinger/fakultet, men er tilknyttet senteret gjennom forskningsinteresser. Denne løsningen vil imidlertid oppløse en sterk faggruppe ved HHUiS. Dette vil kunne gjøre det vanskeligere å samarbeide om forskning og undervisning i en faggruppe hvor samarbeidet fungerer godt i dag. Alternativet bryter også med prinsippet om organisering etter fagområder, ettersom fagområdet innovasjon blir fordelt på flere avdelinger. Arbeidsgruppen fraråder derfor dette forslaget. Alternativ D tar i likhet med Alternativ A hensyn til fagområdenes egenart. Hver avdeling omfatter i dette forslaget flere enn ett fagområde, men avdelingene er likevel betydelig mer homogene enn i dekanens forslag og i Alternativ B. Samtidig innebærer ikke forslaget flere avdelinger enn Alternativ B, og alle avdelingene vil være av en viss størrelse. Den foreslåtte avdelingen for innovasjon, ledelse og regionale studier vil ha kunne ha 7-8 fast ansatte, i tillegg til en rekke stipendiater og II erstillinger. Den foreslåtte avdelingen for strategi og markedsføring vil tilføres tre stillinger i pågående rekrutteringsprosess og vil dermed samlet sett oppnå kritisk masse med 5-6 fast ansatte, samt stipendiater og II er-stillinger. Fagområdet informasjonssystemer foreslås også lagt til denne avdelingen. Forslaget innebærer at de to avdelingene vil samarbeide om dagens masterprofil i strategi, organisasjon og ledelse, i hvert fall frem til HHUiS har nok studieplasser og stillinger til eventuelt å kunne opprette to separate masterprofiler knyttet til disse emnene. De to avdelingene vil også samarbeide med de øvrige avdelingene om bachelorprogrammet i økonomi og administrasjon. Det er flere fordeler med dette forslaget. Forslaget gjør det mulig å profilere at HHUiS har et sterkt miljø innenfor strategi og markedsføring. Det gir også gode vilkår for å stimulere samarbeidet mellom disse to fagmiljøene innenfor en avdeling som ikke blir for heterogen. Forslaget profilerer at HHUiS har et fagmiljø innenfor ledelse, som er et sentralt felt for en handelshøyskole, og det vil gi gode rammer for videreutvikling av ledelsesfeltet innenfor en stabil organisasjonsstruktur hvor det er muligheter for vekst. Forslaget profilerer også at HHUiS har et sterkt fagmiljø innenfor regionale studier. Regionale studier er definert som et eget fagområde på ABS-listen, og det er et fag som mange internasjonale handelshøyskoler både underviser i og forsker på. Det er også et av de feltene på ABS-listen hvor HHUiS publiserer mest. Det er et område hvor HHUiS er det ledende miljøet i Norge og hvor vi har en sterk posisjon også internasjonalt. Dette løser samtidig noe av floken knyttet til at det tverrfaglige innovasjonsmiljøet vil kunne miste sin egenart i dekanens forslag, som beskrevet over. Ved å knytte innovasjon sammen med både ledelse og regionale studier, åpner det for at innovasjonsforskning både kan knyttes tettere til ledelsesfag og andre bedriftsøkonomiske emner og til mer samfunnsøkonomiske områder innenfor regionale studier. Dette gir muligheter både for å videreutvikle de styrkene som innovasjonsmiljøet har i dag, og for at det kan utvikle seg videre i samarbeid med ledelsesmiljøet. En samlet og enstemmig arbeidsgruppe anbefaler av disse grunner at den fremtidige organiseringen av HHUiS bygger på Alternativ D. Representanter fra alle fagmiljøene mener at dette samlet sett er den mest hensiktsmessige inndelingen. Fagområdeorganiseringen viser at HH-UIS er relativt dårlig bemannet innen fag som med en samlebetegnelse noen ganger omtales som «Management» (ledelse, organisasjon, strategi, markedsføring, operations, informasjonssystemer). HH-UIS har nylig vedtatt en opptrapping i form av tre nye stillinger i strategi og markedsføring. Til tross for dette vil HH-UIS fortsatt være relativt dårlig bemannet innen disse og tilliggende fagområder. Arbeidsgruppen mener derfor at fagområder innen «Management», herunder organisasjon og ledelse, må tilføres ressurser i form av flere stillinger.

15 Konklusjon Arbeidsgruppen mener at HH-UiS bør opprette avdelinger med avdelingsledere som har personal- og budsjettansvar. Avdelingene bør deles inn etter fagområder, med ett eller flere fagområder i hver avdeling. Arbeidsgruppen anbefaler at HHUiS deles i fire avdelinger med følgende navn: Avdeling for rettsvitenskap, regnskap og revisjon Avdeling for samfunnsøkonomi og finans Avdeling for strategi og markedsføring Avdeling for innovasjon, ledelse og regionale studier Arbeidsgruppen mener at nye avdelinger vil kunne styrke personalledelsen ved fakultetet, forenkle beslutningsprosessene og gi bedre forankring i de respektive fagmiljø, synliggjøre de faglige og strategiske satsningsområdene ved fakultetet, og forbedre de formelle styringsstrukturene. På sikt vil dette kunne styrke HHUIS sin kjernevirksomhet: Forskning, undervisning og formidling. Nye avdelinger vil imidlertid også ha administrative kostnader, først og fremst i form av lønns- og personalkostnader til nye avdelingsledere. For at ny organisering skal være hensiktsmessig, må de forventede gevinstene overstige de økte administrative kostnadene.

16 Navn Tittel Fast/ tidsbegrenset Fagområde Stillingsandel Basis/ prosjekt Andersen, Vibeke Konsulent T ADM 1 B Bergsten, Linda Førstesekretær F ADM 1 B Brobakke, Anne-Lin Rådgiver F ADM 1 B Hansen, Anette Seniorkonsulent F ADM 1 B Hoff, Lene Seniorrådgiver F ADM 1 B Kristensen, Egil Fakultetsdirektør F ADM 1 B Lange, Monica Førstekonsulent F ADM 1 B Lea, Åse Rådgiver F ADM 1 B Lund, Cecilie Egenæs Førstekonsulent F ADM 1 B Moldekleiv, Kristoffer W. Rådgiver T ADM 1 P Ravndal, Bjarte Dekan F ADM 1 B Haniffa, Minnah Fahm Rådgvier T ADM 1 P Svela, Egil Clement Seniorrådgiver F ADM 1 B Barkved, Ola Universitetslektor F Bedriftsøkonomi 1 B Misund, Bård Førsteamanuensis F Bedriftsøkonomi 1 B Iakovleva, Tatiana A Professor F Entreprenørskap 1 B Thapa, Raj Kumar Doktorgradstipendiat T Entreprenørskap 1 P Eriksen, Kristoffer Wigestrand Førsteamanuensis F Finans 1 B Molnar, Peter Førsteamanuensis F Finans 1 B Valseth, Siri Førsteamanuensis F Finans 1 B Ødegaard, Bernt Arne Professor F Finans 1 B Klova, Valeriia Doktorgradstipendiat T Finans 1 B KD Kavajecz, Kenneth Professor T Finans 0,5 P Næs, Randi Førsteamanuensis II T Finans 0,1 P Pedersen, Sigbjørn Barlaup Universitetslektor F IM/IS 0,2 B Ravndal, Bjarte Førsteamanuensis F IM/IS 1 B Asheim, Bjørn Terje Professor F Innovasjon 1 P Fitjar, Rune Dahl Professor F Innovasjon 1 B Alpaydin, Utku Ali Riza Doktorgradstipendiat T Innovasjon 1 P Atta-Owusu, Kwadwo Doktorgradstipendiat T Innovasjon 1 P

17 Boschma, Ronald Adelbert Professor II T Innovasjon 0,2 P Calignano, Giuseppe Postdoktor T Innovasjon 1 P Gjelsvik, Martin Professor II T Innovasjon 0,2 P Høiland, Gry Cecilie Doktorgradstipendiat T Innovasjon 1 P Moghadam, Saman Saeed Doktorgradstipendiat T Innovasjon 1 P Muringani, Jonathan Doktorgradstipendiat T Innovasjon 1 P Rodriguez-Pose, Andres Professor II T Innovasjon 0,2 P Rørheim, John-Erik Doktorgradstipendiat T Innovasjon 1 P Sandvold, Hilde Ness Postdoktor T Innovasjon 1 P Solheim, Marthe C W Postdoktor T Innovasjon 1 P Thomas, Elisa Postdoktor T Innovasjon 1 P Ødegård, Atle Professor II T Innovasjon 0,2 P Haus-Reve, Silje Doktorgradstipendiat T Innovasjon 1 B KD Hjertvikrem, Nina Doktorgradstipendiat T Innovasjon 1 B KD Laudal, Thomas Førsteamanuensis F Ledelse 1 B Mikkelsen, Aslaug Professor F Ledelse 1 B By, Rune Todnem Professor II T Ledelse 0,2 B Øygarden, Olaug Doktorgradstipendiat T Ledelse 1 P Braut, Harald Doktorgradstipendiat T Ledelse 1 B KD Nabong, Tristan Kirby Doktorgradstipendiat T Ledelse 1 B KD NN Første/professor F Markedsføring 2 B Wathne, Kenneth Henning Professor F Markedsføring 1 B Zavyalov, Gennady Doktorgradstipendiat T Markedsføring 1 B Blythe, Verda Visiting Scholar T Markedsføring 0,5 B Hunneman, Auke Førsteamanuensis II T Markedsføring 0,2 B NN Postdoktor T Markedsføring 1 B Skeiseid, Heidi Victoria Doktorgradstipendiat T Markedsføring 1 B Larsen, Tarjei Mandt Førsteamanuensis F Metode 1 B NN Førsteamanuensis F Metode 1 B Frick, Jan Professor F Operations 1 B Yeager, David Scott Førsteamanuensis II T Psyk/Øko 0,1 P

18 Monsen, Norvald Professor II T Regnskap 0,2 B NN Førsteamanuensis F Regnskap og revisjon 2 B Ellingseter, Truls Universitetslektor F Retttsvitenskap 1 B Folkvord, Benn Professor F Retttsvitenskap 1 B Magnussen, Roger Stelander Førsteamanuensis F Retttsvitenskap 1 B Martinussen, Roald Magnus Dosent F Retttsvitenskap 1 B NN Førsteamanuensis F Retttsvitenskap 1 B Settem, Ola Johan Førsteamanuensis F Retttsvitenskap 1 B Monsen, Erik Professor II T Retttsvitenskap 0,2 B Sørensen, Christian Børge Universitetslektor II T Retttsvitenskap 0,2 B Wiig, Atle Universitetslektor II T Retttsvitenskap 0,35 B Kjøde, Lars Atle Universitetslektor F Revisjon 1 B Tveterås, Ragnar Professor/senterleder F Samfunnnsøkonomi 1 B Gitlesen, Jens Petter Universitetslektor F Samfunnnsøkonomi 0 B Kipperberg, Gorm Førsteamanuensis F Samfunnnsøkonomi 1 B Kvaløy, Ola Professor F Samfunnnsøkonomi 1 B Mohn, Klaus Professor F Samfunnnsøkonomi 1 B Onozaka, Yuko Professor F Samfunnnsøkonomi 1 B Rege, Mari Professor F Samfunnnsøkonomi 1 B Solli, Ingeborg Foldøy Førsteamanuensis F Samfunnnsøkonomi 1 B Laurila, Bjørnar Doktorgradstipendiat T Samfunnnsøkonomi 1 B KD Sikveland, May Linn Doktorgradstipendiat T Samfunnnsøkonomi 1 B KD Yaldis, Nur Doktorgradstipendiat T Samfunnnsøkonomi 1 B KD Bashiri, Niaz Postdoktor T Samfunnnsøkonomi 1 P Bettinger, Eric Perry Professor II T Samfunnnsøkonomi 0,3 B Bond, Craig A Professor II T Samfunnnsøkonomi 0,1 B Faria Lopes, Ana Filipa Doktorgradstipendiat T Samfunnnsøkonomi 1 P Fest, Sebastian Postdoktor T Samfunnnsøkonomi 1 B Fidjeland, Andreas Doktorgradstipendiat T Samfunnnsøkonomi 1 P Gjedrem, William Gilje Førsteamanuensis II T Samfunnnsøkonomi 0,1 B Haaland, Venke Furre Postdoktor T Samfunnnsøkonomi 1 P

19 Harding, Torfinn Førsteamanuensis II T Samfunnnsøkonomi 0,2 P Kalil, Ariel Professor II T Samfunnnsøkonomi 0,1 P Kumbhakar, Subal Chandra Professor II T Samfunnnsøkonomi 0,2 P Ludvigsen, Sten Runar Professor II T Samfunnnsøkonomi 0,2 P Olsen, Trond Egil Professor II T Samfunnnsøkonomi 0,2 P Thijssen, Maximillian Doktorgradstipendiat T Samfunnnsøkonomi 1 B Thøgersen, Øystein Professor II T Samfunnnsøkonomi 0,2 P Våland, Terje I. Professor F Strategi 1 B Fjeldstad, Øystein Devik Professor II T Strategi 0,2 B Sikveland, Marius Førsteamanuensis F Økonomisk styring 1 B Zhang, Dengjun Førsteamanuensis F Økonomisk styring 1 B 84,35

20 Fakultetsstyremøte HH-UiS HHUIS 18/17: Organisering av fakultetet Vedtakssak Dokumenter i saken: OU-rapport HHUiS Intern faglig organisering av fakultetene Eksempel på avdelingslederstilling Fra styresak HH-UiS 10/17: «I bakgrunnsdokumentet for styresak US 44/17 om intern faglig organisering av fakultetene, er HH- UiS det eneste av fakultetene som ikke foreslår noen underliggende enheter. De «gamle» fakultetene opererer med institutter (med unntak av Arkeologisk som har fire avdelinger), mens Fakultet for helsevitenskap etablerer tre fagseksjoner/ avdelinger og Fakultet for utøvende kunstfag etablerer to avdelinger. Leder for seksjoner og avdelinger i de nye fakultetene har et formelt, delegert personalansvar». Valget om å ikke ha underliggende enheter ble begrunnet i HH-UiS organisasjonsutviklingsrapport se vedlegg. I saken fra sist styremøte ble det framført tre argumenter mot dagens en-nivåmodell. Disse framføres her i sin helhet: 1. Det prinsipielle: Personalansvar Én av forutsetningene i OU-rapporten var at det samlede personalansvaret ved HH-UiS kunne deles på dekan, prodekan for undervisning og prodekan for forskning. Dette beskrives slik i rapporten: «Dekan er øverste leder for HHUiS, og har personalansvar for begge prodekanene og direktør, i tillegg til alle fast ansatte i den vitenskapelige staben. ( ) Prodekan for forskning gis personalansvaret for alle i kvalifiseringsstillinger (stipendiater og postdoktorer). ( ) Prodekan for undervisning gis personalansvar for alle midlertidige undervisningsstillinger ved HHUiS.» Det viser seg at dette ikke er gjennomførbart. Prodekanene er utpekt til sine roller, og kan ikke gis personalansvar. Skal noen tildeles personalansvar, må det lyses ut konkrete lederstillinger hvor personalansvaret beskrives som en fast del av arbeidsoppgavene som ellers legges til stillingene. Ingen dekaner ved UiS har personalansvar for hele staben. Det lar seg ikke gjennomføre i praksis, og er heller ikke en naturlig forventning til en slik stilling. Når det nå ikke lar seg gjøre å gi prodekanene deler av dette ansvaret, er det nødvendig å se på alternative løsninger. 2. Det praktiske: Ansettelsessaker I ansettelsessaker er det normalt at instituttleder eller avdelingsleder innstiller i saker som legges fram for fakultetets ansettelsesutvalg hvor dekanen er leder. Dekanen er altså med og tar beslutninger sammen med resten av utvalget på bakgrunn av en innstilling gjort av en leder på en underliggende enhet. Dette lar seg ikke gjøre på HH-UiS. Nå er det slik at dekan selv må innstille i

21 Fakultetsstyremøte HH-UiS saker til et ansettelsesutvalg som han selv leder. Dekan skriver altså innstillinger til seg selv. Dette er en uheldig praksis - brudd på god «governance» - og framviser med tydelighet behovet for å få etablert underliggende enheter også ved HH-UiS. 3. Det strategiske: Vekst og faglig synlighet Det er beskrevet en vekst i studenttall for HH-UiS i strategien for UiS. Flere studenter betyr flere ansatte, og flere ansatte gir et større trykk på personal- og ressursoppfølging. Forventningen om vekst kommer også til uttrykk i den store prosjektporteføljen ved fakultetet. Det vil ikke la seg gjøre å håndtere personalansvaret for alle vitenskapelig ansatte ved et fakultet i vekst av én personalleder, og det vil være strategisk uklokt å insistere på en slik løsning. En god oppfølging av personell og en god diskusjon om ressursfordeling er forutsetninger for å harmonisere driften av en enhet i vekst, og dette forutsetter at personalansvaret fordeles på flere ledere. I tillegg er det sentralt at ressursdiskusjoner kan tas i mer avgrensede underliggende enheter med en faglig mer homogen sammensetning enn slik dagens modell på ett nivå legger til rette for. En inndeling i avdelinger synliggjør også fagområdene på en mer hensiktsmessig måte i møte med omgivelsene våre både internt ved UiS, men også i samspillet med arbeidslivet og samfunnet for øvrig. Arbeidsgruppe Det er anskueliggjort prinsipielle, praktiske og strategiske grunner til at HH-UiS bør opprette underliggende enheter. Det har ikke latt seg gjøre å føre en debatt om dette i organisasjonen parallelt med strategiprosessen og den krevende oppstartsperioden som fakultet som HH-UiS nå erfarer. Det er derfor ønskelig å be dekan nedsette en arbeidsgruppe som skal utarbeide forslag til en organisasjonsmodell for HH-UiS. Gruppens forslag skal være klart innen utgangen av februar, og skal framlegges for diskusjon i et personalmøte før det utarbeides en sak som legges fram for styret. Dekan mener at følgende inndeling vil være hensiktsmessig: Avdeling for økonomi og finans Avdeling for strategi, markedsføring og innovasjon Avdeling for rettsvitenskap, regnskap og revisjon Det er for øvrig ønskelig med en bred debatt om organisasjonsspørsmålet i styret. Forslag til vedtak: Fakultetsstyret godkjenner at dekan oppretter en arbeidsgruppe som skal utarbeide forslag til ny organisasjonsmodell for HH-UiS. Forslaget skal drøftes i et personalmøte for de gis en endelig styrebehandling våren Bjarte Ravndal Dekan Saksbehandler: Egil Kristensen

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38 Handelshøgskolen ved UiS på nivå 2: Forslag til organisering 1. Innledning 2. Ledelse 3. Faglig organisering 4. Administrativ organisering 5. Styrer og utvalg 6. Oppsummering Sammendrag Dette dokumentet presenterer HHUiS omforente forslag til intern organisering som gitt i bestilling fra direktør. Følgende hovedpunkt fremheves: Dekanat bestående av dekan, prodekaner for forskning og undervisning samt direktør forestår daglig ledelse. En utvidet ledergruppe som møtes månedlig består i tillegg av studielederne. En dynamisk faglig organisering hvor undervisning og forskning knyttes tett sammen. Administrativ organisering med vekt på studienære oppgaver og lederstøtte. Modellen er utformet for å være robust, fleksibel, kostnadseffektiv og framtidsrettet. Med hjelp av gode og effektive administrative tjenester fra UiS, vil dette tilfredsstille kravene til en internasjonalt akkreditert handelshøgskole.

39 HHUiS på nivå 2 (6.3.17) Innledning I brev av beskriver universitetsdirektør John Møst forventninger og krav til det videre arbeidet med organisasjonsutviklingsprosessen (OU) ved UiS. Universitetsdirektøren har ansvaret for å legge fram forslag til organisering av enhetene for styret For å jobbe med OU-prosessen ved HHUiS ble det satt ned en prosjektgruppe: Bjarte Ravndal (leder) Jan Erik Karlsen (sekretær) Egil Kristensen (sekretær) Kenneth H. Wathne Mari Rege Benn Folkvord Bjørn Terje Asheim Ola Kvaløy Aslaug Mikkelsen Eline Hille (student) Tore Berge (student) Følgende møter er gjennomført: : Første møte i prosjektgruppen : Andre møte i prosjektgruppen : Personalmøte (allmøte) : Tredje møte i prosjektgruppen : Styremøte ved HHUiS : Fjerde møte i prosjektgruppen : Styremøte ved HHUiS «Innspill til arbeidet med enhetens budsjett for 2018» ligger inne i universitetsdirektørens bestilling til OU-arbeidet. I og med at det er satt ned en arbeidsgruppe som skal komme med forslag til ny budsjettfordelingsmodell for hele UiS (styrebehandles i mai 2017), finner HHUiS det uhensiktsmessig å komme med detaljerte innspill til enhetens budsjett allerede nå. HHUiS vil gi et høringssvar på ny budsjettfordelingsmodell, og vil måtte se konsekvensene denne har på vår drift før vi ser på arbeidet med vårt eget budsjett for kommende år. Når det er sagt framviser vårt forslag til organisering en forsterkning av staben på totalt tre årsverk. Vi forventer at dette tilføres oss fra nåværende SVfakultet/ UiS, og slik sett er det et klart innspill til enhetens budsjett i Det forutsettes også at nåværende administrativ stab overføres fra SV-fakultetet til HHUiS i sin helhet. Ønsket organisering av HHUiS er satt opp slik den er fordi det er slik vi ser for oss at vi vil være best rustet til å levere god undervisning og god forskning. Den er fleksibel og framoverlent, og vil være en nyttig tilvekst for UiS på nivå 2. Etter vår vurdering er organiseringen nå slik at vi med god selvtillit og full styrke kan starte arbeidet med å få på plass de nødvendige internasjonale akkrediteringene. For det er nå det skal skje: Med en internasjonalt akkreditert handelshøgskole får UiS et undervisningsog forskningsmiljø innen økonomi, administrasjon og rettsvitenskap som er svært godt rustet i den knallharde kampen om studenter og ressurser. 2

40 HHUiS på nivå 2 (6.3.17) Ledelse HHUiS vil ha en ledergruppe bestående av følgende personer: Dekan Prodekan (50% - ny stilling) Prodekan (50% - ny stilling) Direktør I tillegg skal ledergruppen suppleres med studieledere i en utvidet ledergruppe som møtes månedlig. Dagens instituttlederstilling erstattes av en dekanstilling. Dekan er øverste leder for HHUiS, og har personalansvar for begge prodekanene og direktør, i tillegg til alle fast ansatte i den vitenskapelige staben. Det opprettes to nye stillinger: Prodekan for undervisning og prodekan for forskning. Begge skal ha en sentral rolle i rekruttering av faglige stillinger. Prodekan for forskning skal bidra til planlegging, utvikling og strategisk arbeid innenfor forskning, gi støtte til og være rådgivende overfor forskergrupper og doktorgradsstudenter slik at forskning utvikles positivt i kvalitet og kvantitet. Vedkommende skal arbeide for at tverrfaglig aktivitet fremmes, og legge til rette for økning i eksterne forskningsbidrag. Prodekan gis også personalansvaret for alle i kvalifiseringsstillinger (stipendiater og postdoktorer). Prodekan for undervisning har som sitt hovedarbeidsområde undervisning og læringsmiljøet ved fakultetet. Prodekan for undervisning skal i samarbeid med studielederne (som leder programutvalgene) bidra til at undervisnings- og læringsaktiviteter ved HHUiS er av høy kvalitet, og at disse utvikles i positiv retning. Vedkommende sitter selv som medlem i alle programutvalgene, blant annet for å sikre koordinering på tvers av studieprogrammene. Prodekan for undervisning gis i tillegg personalansvar for alle midlertidige undervisningsstillinger ved HHUiS. Prodekanstillingene lyses ut internt og ansettes i en periode tilsvarende dekanperioden. Dagens kontorsjefstilling erstattes av en direktørstilling. Dersom de andre nye enhetene velger en annen betegnelse på sin øverste administrative leder, vil HHUiS gjøre det samme. Det er rimelig at de nye fakultetene bruker samme betegnelse. Det skal ikke være slik at noen har kontorsjefer, mens andre har direktører. Ansvarsområdet vil være likt, og dette skal reflekteres i like stillingstyper. Direktøren er personalleder for den administrative staben. Ledergruppen framviser et økt stillingsbehov på én stilling. 3

41 HHUiS på nivå 2 (6.3.17) Faglig organisering Organisering av undervisning Undervisningsleveransen ved HHUiS styres gjennom programutvalg. Hvert studieprogram har et eget utvalg som gis det overordnede ansvaret for kvalitetssikringen av studieprogrammet og skal påse at det til enhver tid er faglig og pedagogisk best mulig tilpasset nåværende og framtidige behov i arbeidsmarked og samfunn. Dette skjer blant annet gjennom den årlige program- og emnerevisjonen, hvor utvalget for øvrig har ansvaret for å utvikle programmet og emneporteføljen i tråd med de føringer som ellers gis av UiS og/ eller HHUiS. Utvalget skal også påse at de ressurser som er allokert til programmet utnyttes best mulig. Endringer i programstruktur skal alltid styrebehandles. Styret ved HHUiS gir imidlertid utvalget fullmakt til å gjennomføre revisjon av emneporteføljen, og, etter avtale med dekan, annet som ikke er i strid med UH-lovens bestemmelser, tilhørende forskrifter og andre styringsdokumenter som strategiplaner og lignende. Programutvalget ledes av en studieleder (20%), og består ellers av representanter fra fagstaben og studenter. Studieleder og representanter fra fagstaben skal sammen dekke den faglige bredden som framgår av studieplanen. Når totalen av råd og utvalg er definert, vil eventuell ekstern representasjon vurderes. Både studieleder og utvalgets medlemmer pekes ut av dekan. Det forventes at utvalget tar selvstendig initiativ i saker som gjelder programmet og aktivt følger opp iverksatte og planlagte aktiviteter. Beslutninger fattes normalt i møter. Studieleder har fullmakt til å avgjøre løpende saker som bør avgjøres før neste ordinære utvalgsmøte, og for øvrig kan utvalget gi studieleder fullmakt til å ta beslutninger i andre enkeltsaker etter behov. Organisering av forskningsaktiviteten HHUiS ønsker å ha en dynamisk organisering med åpne grenser mellom forskergrupper for slik å tydeliggjøre det tverrfaglige potensialet som finnes i den samlede fagstaben. Prosjektgruppen ønsker derfor å beholde dagens organisering, hvor ansattgruppen ikke deles inn i forhåndsdefinerte faggrupper, men hvor det vitenskapelig personalet sees på som én felles ressurs hvor initiativ og samarbeid lettere kan skje på tvers av fag. Forskning kan skje i form av prosjektsamarbeid, forskningsgrupper, programområder og sentre. For å forsterke en slik organisering legges det, som beskrevet innledningsvis, inn en rolle som prodekan for forskning for å sikre tilstrekkelig planlegging, utvikling og strategisk arbeid innenfor forskningsområdet som helhet ved HHUiS. 4

42 HHUiS på nivå 2 (6.3.17) Administrativ organisering Administrasjonen ledes av en direktør, og settes foreløpig opp slik: Økonomi: 1 rådgiver; økonomi ny stilling 1 rådgiver; prosjektkoordinator Fag- og studiesaker; kommunikasjon 1 resepsjonist/ konsulent 1 rådgiver fag- og studiesaker 3 førstekonsulenter fag- og studiesaker 1 rådgiver studiekvalitet og akkreditering ny stilling 1 rådgiver internasjonalisering og kommunikasjon Det framviser et behov for to nye stillinger i administrasjonen: Den ene stillingen er knyttet til studiekvalitet og akkreditering. HHUiS skal inn i en langvarig akkrediteringsprosess, og har behov for en dedikert administrativ ressurs som kan ha dette ansvaret. Akkreditering innebærer også reakkreditering, og oppsettet av studiene som gis av akkrediteringsinstansen(e) for eksempel EFMD må harmoniseres og samkjøres med kvalitetssikringen som finner sted ved UiS. HHUiS vil utmerke seg på undervisningssiden, og har behov for en administrativ driver i dette arbeidet. Det er helt nødvendig dersom vi skal lykkes i framtidens handelshøgskolemarked. Vedkommende vil jobbe tett sammen med prodekan for forskning og undervisning. Den andre stillingen er knyttet til økonomi. I dagens organisasjon har vi lokalt en administrativ prosjektmedarbeider som jobber tett sammen med økonomimedarbeider på SV- fakultetet. Prosjektporteføljen til HHUiS har over tid vokst kraftig, og er nå så stor at det er behov for å styrke oppfølgingen av disse lokalt. Dette gjøres ved å tilføre administrasjonen ved HHUiS en rådgiver innen økonomi, en rolle som også skal ivareta den betydelige støtten HHUiS har fått fra SV-fakultetet tidligere på generell økonomistyring. Skal HHUiS lykkes å i holde trøkket oppe i prosjektøkonomien, og skal HHUiS kunne drive forsvarlig økonomisk på enhetsnivå, er en slik stilling helt nødvendig. Stillingen innen internasjonalisering og kommunikasjon er en omgjørelse av stillingen kalt Daglig leder for Senter for entreprenørskap. Eventuelle innspill når det gjelder administrativ organisering utover dette gjøres i høringsrunden som følger arbeidet til gruppen som jobbe med administrativ organisering ved UiS. Når det er sagt: For vår del er de to nye stillingene som beskrives her, som altså kommer i tillegg til dagens administrasjon, svært viktige for å få realisert målet om en internasjonalt akkreditert handelshøgskole. Ingen av de totalt 10 stillingene som er listet opp her kan med fordel leveres fra sentraladministrasjonen. Som nevnt i innledningen, forutsettes det også at dagens administrative stab ved HHUiS, som formelt er utplassert fra SV-fakultetet, overføres HHUiS i sin helhet. Utover det vil vi være fleksible i vår tilnærming. Den administrative organiseringen framviser et økt stillingsbehov på to stillinger. 5

43 HHUiS på nivå 2 (6.3.17) Styrer, råd og utvalg Følgende styrer og råd er nødvendige ved HHUiS: Styre Tilsettingsutvalg Doktorgradsutvalg (pt sammen med SV-fakultetet) Styrets (fakultetsstyrets) mandat og sammensetning er til behandling sentralt ved UiS, og er ikke klart på nåværende tidspunkt. HHUiS ønsker imidlertid å ha et styre med ekstern representasjon og gjerne også ekstern styreleder. Dekan er styrets sekretær. Tilsettingsutvalget vil ha samme rolle som tilsettingsutvalget ved dagens SV-fakultet: Sikre at det formelle rammeverket brukes riktig i ansettelsesprosesser, og slik utøve kontroll over både prosedyrer og ansettelser ved HHUiS. I tillegg har vi allmøtet som tilsvarer dagens personalmøte, og skal gjennomføres ved behov for å sikre bred diskusjon rundt viktige strategiske saker ved fakultetet. Allmøtet er imidlertid ikke et møte med formell myndighet. På sikt er det naturlig at HHUiS har ansvar for sitt eget doktorgradsprogram på lik linje med de andre fakultetene ved UiS. Dette vil sikre en faglig innretning (økonomi og administrasjon) som er i tråd med kravene til en internasjonal akkreditering. På kort sikt kan det imidlertid være en god løsning å være del av et større doktorgradsprogram, men da som en likeverdig part. Andre råd og utvalg vurderes når vi ser konturene av den totale organiseringen av UiS. 6

44 Oppsummering: Organisering av HHUiS på nivå 2

45 Universitetet i Stavanger (UiS) har omlag studenter og ansatte. Vi er eneste norske medlem av European Consortium of Innovative Universities (ECIU). Universitetet har store ambisjoner. Vi skal være en drivkraft i regionens kunnskapsutvikling og et internasjonalt forskningsuniversitet med vekt på nyskapning og innovasjon. Sammen med våre ansatte og studenter vil vi løfte blikket, og våge å tenke stort og nytt - vi vil utfordre det velkjente og utforske det ukjente. Det helsevitenskapelige fakultet tilbyr bachelorutdanning i sykepleie, mastergradsutdanninger i helsevitenskap, i helsesøsterfag, i rus og psykisk helsearbeid, i prehospitale tjenester og i sykepleie med spesialisering i anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie samt videreutdanning i kreftsykepleie. Videre tilbys forskerutdanning (PhD) i helse og medisin og forskerskolen PROFRES - Nasjonal forskerskole for profesjonsrettet og praksisnær forskning på områdene helse, velferd og utdanning. Fakultetet har følgende programområder for forskning: Profesjonelle relasjoner i velferdsyrker, Helsefremming ved kroniske plager, E-læring og simulering, Livsfenomener og omsorg, og Samfunnsdeltakelse i skole og arbeidsliv. Forskningssenteret SHARE - Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten og Nettverk for helseteknologi er også hjemmehørende ved fakultetet. Det er i dag ca. 100 ansatte (inklusiv stipendiater og postdoktorer) og ca.1000 studenter tilknyttet Det helsevitenskapelige fakultet. Fra organiseres fakultetets faglige virksomhet i tre avdelinger; Avdeling for omsorg og etikk, Avdeling for folkehelse og Avdeling for kvalitet og helseteknologi. Fakultetet vil være matriseorganisert. Fagavdelingene, ledet av avdelingsleder, har ansvar for å bidra med emner og undervisning på tvers av de ulike studieprogrammene som på sin side har egne studieprogramledere. Avdelingsleder - Avdeling for omsorg og etikk Avdelingsleder er leder for den samlede virksomheten ved den nyetablerte Avdeling for omsorg og etikk. Hun/han rapporterer til dekan og inngår i ledergruppen ved Det helsevitenskapelige fakultet. Avdeling for omsorg og etikk sitt overordnede mål er å utvikle og formidle tverrfaglig kunnskap om omsorg og etikk, for å sikre høy kvalitet og forsvarlig, omsorgsfull hjelp i helsetjenestene. Avdelingen skal bidra til å utdanne reflekterte og høyt kvalifiserte profesjonsutøvere, og skal være en arena der aktuelle spørsmål og dilemmaer knyttet til omsorg og etikk utforskes og utfordres. Vår tilnærming til omsorg og etikk er basert på en forståelse av at relasjoner til mennesker i sårbare situasjoner og eksistensielle grunnvilkår, er konstituerende for yrkesutøvelsen. Vi identifiserer grunnlag og vilkår for helse- og omsorgsarbeid og forstår dette som sammenhenger mellom kroppslige, emosjonelle og ekstensielle erfaringer, og betingelser i kultur og samfunn. Vi utforsker subjektive erfaringer ved helse, sykdom og lidelse i alle livets faser, og legger vekt på dialogiske møter mellom pasienter, profesjonelle og pårørende. Avdelingens kompetanse spenner over teoretisk og klinisk fordypning, tverrvitenskapelige, kritiske og innovative tilnærminger til omsorg og etikk, og metodeutvikling. Som avdelingsleder vil du ha det faglige og administrative resultatansvaret for avdelingens totale virksomhet og personalansvar for ansatte ved avdelingen. Fra etablering vil det nye avdelingen ha ca 35 ansatte. Videre vil du ha medansvar for fakultetets totale virksomhet og at fakultetets samlede ressurser brukes på en effektiv og hensiktsmessig måte i samsvar med universitetets målsettinger. Avdelingsleder ansettes på åremål for fire år med mulighet for ansettelse i ytterligere to perioder på fire år. Vi søker etter en utviklingsorientert avdelingsleder som har: en motiverende og inkluderende lederstil preget av samarbeid, medvirkning og dialog relevant erfaring, ledererfaring fra kunnskapsorganisasjon er en fordel prioriterings-, beslutnings- og gjennomføringsevne evne til å inspirere til faglig utvikling vitenskapelig kompetanse på minimum doktorgradsnivå innenfor et relevant fagområde erfaring fra undervisning, forskning og formidling på universitets-/høgskolenivå evne til å bygge og ivareta nettverk og allianser, lokalt, nasjonalt og internasjonalt Arbeidsspråk er norsk og engelsk. Vi tilbyr: en sentral lederposisjon ved et nyetablert fakultet i positiv utvikling dyktige, motiverte og engasjerte medarbeidere i aktive fagmiljø interessante og utviklende lederoppgaver Utlysningstekst (144026).pdf - Generert fra Jobbnorge.no den 7. desember 2017 kl. 14:22 Side 1 / 2

46 gode muligheter til å være med å forme framtida gjennom utvikling av undervisning, forskning og formidling lønn og øvrige arbeidsvilkår etter avtale automatisk medlemskap i Statens pensjonskasse, som sikrer gode pensjonsrettigheter. Medlemmer kan søke boliglån til gunstig rente. Stillingens organisatoriske plassering, ansvarsområde og arbeidsoppgaver er nærmere redegjort for i stillingsbeskrivelsen. Universitetet er inne i en organisasjonsutviklingsprosess som kan medføre endringer i stillingsbeskrivelsen i løpet av åremålsperioden. Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til dekan ved Det helsevitenskapelige fakultet, Kristin Akerjordet, epost kristin.akerjordet@uis.no tlf / Spørsmål om ansettelsesprosessen kan rettes til senior HR-rådgiver May Merete Tjessem Opdal, epost may-m.t.opdal@uis.no, tlf / Søk stillingen elektronisk via "Søk stillingen" på denne siden". Vitnemål, attester og ev annen dokumentasjon som du ønsker det skal tas hensyn til, lastes opp som vedlegg til søknaden. Last opp alle vedlegg som separate filer. Hvis vedleggene overskrider 30 MB til sammen må disse komprimeres. Vi gjør oppmerksom på at opplysninger om søker kan bli offentliggjort selv om søker har anmodet om ikke å bli oppført på offentlig søkerliste, jf offentlighetsloven 25. STILLINGSBESKRIVELSE Organisatorisk plassering: Avdelingsleder er leder for den samlede virksomheten ved Avdeling for omsorg og etikk Avdelingsleder rapporterer til dekan ved Det helsevitenskapelige fakultet Avdelingsleder inngår i fakultetets ledergruppe. Fakultetets faglige virksomhet er matriseorganisert. Fagavdelingene, ledet av avdelingsleder, har ansvar for å bidra med emner og undervisning på tvers av de ulike studieprogrammene som på sin side har egne studieprogramledere. Ansvarsforhold og arbeidsoppgaver Avdelingsleder har medansvar for fakultetets totale virksomhet og at fakultetets samlede ressurser brukes på en effektiv og hensiktsmessig måte i samsvar med universitetets målsettinger. Innenfor universitetsstyret og fakultetsstyret sine rammer, samt de føringene som legges av fakultetets dekan, vil hovedelementene til avdelingsleders ansvar og myndighet være: Avdelingsleder har det faglige og administrative resultatansvar for avdelingens totale virksomhet. Avdelingsleder har personalansvar for ansatte ved avdelingen, herunder ansvar for helse, miljø og sikkerhet. Avdelingsleder skal arbeide aktivt med personalledelse, medarbeiderutvikling/faglig utvikling og videreutvikling av et godt faglig og sosialt arbeidsmiljø. Avdelingsleder har undervisningslederansvar og ansvar for videreutvikling av kvalitet og relevans innenfor studieprogrammene ved avdelingen. Avdelingsleder skal arbeide med utvikling av et godt læringsmiljø og samarbeid med relevante samarbeidspartnere i praksisfeltet Avdelingsleder har lederansvar for forskning og utvikling, forskningsformidling, innovasjon og oppfølging av dette i avdelingen og i samarbeid med andre på relevante områder. Avdelingsleder skal legge til rette for utvikling av eksternt finansiert virksomhet og bidra til å øke den eksterne finansieringen fra arbeidslivet, EU og Norges forskningsråd. Avdelingsleder skal arbeide aktivt med utvikling av avdelingens strategi med utgangspunkt i overordnede mål og strategier fastsatt av universitets- og fakultetsstyret, og initiere endringer som er nødvendige for å gjennomføre vedtatte strategier. Avdelingsleder har ansvar for implementering av beslutninger vedtatt av universitets- og fakultetsstyret, samt dekan. Avdelingsleder skal gjennom rapportering til fakultetets ledelse bidra til å gi et mest mulig relevant og korrekt bilde av avdelingens situasjon. Avdelingsleder skal sørge for god kommunikasjon og informasjon internt og eksternt. Avdelingsleder skal bidra til et godt samarbeid innad på fakultetet, representere avdelingen utad, bygge nettverk og allianser og initiere samarbeid med samfunns-, kultur- og arbeidsliv - lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Jobbnorge-ID: , Søknadsfrist: 31. desember 2017 Utlysningstekst (144026).pdf - Generert fra Jobbnorge.no den 7. desember 2017 kl. 14:22 Side 2 / 2

47 Fakultetsstyremøte HH-UiS HHUIS 4/18: Studiebarometeret 2017 Vedtakssak Dokumenter i saken: Fakultetsrapport Studiebarometeret 2017 Oppsummering Studiebarometeret 2017 Presentasjon av Studiebarometeret gitt i personalmøte uke 8/18 Vedtak om studieprogramutvalg ved HH-UiS Studiebarometeret er en nasjonal spørreundersøkelse som blir sendt ut til over studenter hver høst. Undersøkelsen spør om studentenes oppfatninger om kvalitet i studieprogrammer ved norske høyskoler og universiteter. Formålet med Studiebarometeret er å styrke arbeidet med kvalitetsutvikling i høyere utdanning og gi nyttig informasjon om studiekvalitet. Den generelle utviklingen i studiene ved HH-UiS er negativ, noe sakens vedlagte dokumenter viser. Og det er ett forhold som framstår som særlig utfordrende for fakultetet, og det er tilbakemeldinger til studentene på arbeid. Både når det gjelder konstruktive tilbakemeldinger og når det gjelder antall tilbakemeldinger er skåren lav. Prodekan for undervisning orienterer nærmere om dette i møtet. Forslag til vedtak: Resultatene av studiebarometeret sendes over til fakultetets studieprogramutvalg, som får i oppdrag å utarbeide konkrete tiltak, både med kort og lang planleggingshorisont, for å forbedre studentenes tilfredshet med studieprogrammene. Bjarte Ravndal Dekan Saksbehandler: Egil Kristensen

48

49

50

51

52

53

54

55

56

57

58 Studiebarometeret 2017, uten Bachelor i regnskap og revisjon og femårig Master i økonomi og administrasjon Overordnet tilfredshet 1 = Ikke enig, 5 = Helt enig 3,4 I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: - Jeg er, alt i alt, tilfreds med studieprogrammet jeg går på 3,7 3,9 4,1 I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: - Jeg går på det studieprogrammet jeg helst vil gå på 4,2 4,4 4,6 4,7 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Økonomisk-administrative fag - masterstudium Rettsvitenskap - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Regnskap og revisjon - masterstudium 1

59 Undervisning og veiledning 1 = Ikke tilfreds, 5 = Svært tilfreds Indeks 3,0 2,9 3,2 3,3 Hvor tilfreds er du med: - Den faglige veiledningen 2,9 2,9 3,0 3,3 Hvor tilfreds er du med: - De faglig ansattes evne til å gi konstruktive tilbakemeldinger på arbeidet ditt 2,3 2,9 3,1 3,1 Hvor tilfreds er du med: - Antall tilbakemeldinger du har fått fra faglig ansatte på ditt arbeid 2,6 2,6 2,8 3,0 Hvor tilfreds er du med: - Hvordan undervisningen dekker studieprogrammets lærestoff (pensum) 3,6 3,6 3,7 3,7 Hvor tilfreds er du med: - Faglig ansattes evne til å gjøre vanskelig stoff forståelig Hvor tilfreds er du med: - Faglig ansattes evne til å gjøre undervisningen engasjerende Med faglig ansatte mener vi faglærere, studentassistenter, laboratorieassistenter og andre faglig ansatte som bidrar i undervisningen. 3,1 2,9 3,0 3,1 3,1 3,3 3,3 4,0 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Økonomisk-administrative fag - masterstudium Rettsvitenskap - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Regnskap og revisjon - masterstudium 2

60 Studieprogrammets evne til å inspirere 1 = I liten grad, 5 = I stor grad Indeks 3,4 3,6 4,1 4,2 I hvilken grad mener du at studieprogrammet: - Bidrar til din motivasjon for studieinnsats 3,0 3,1 3,8 3,9 I hvilken grad mener du at studieprogrammet: - Er faglig utfordrende 4,0 4,4 4,5 4,8 I hvilken grad mener du at studieprogrammet: - Er stimulerende 3,2 3,4 3,9 4,0 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Økonomisk-administrative fag - masterstudium Rettsvitenskap - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Regnskap og revisjon - masterstudium 3

61 Relevans for arbeidslivet 1 = I liten grad, 5 = I stor grad Indeks 3,7 3,6 4,2 4,6 I hvilken grad mener du at studieprogrammet du går på: - Har godt samarbeid med arbeidslivet 2,8 2,8 3,4 4,2 I hvilken grad mener du at studieprogrammet du går på: - Gir kompetanse som er viktig i arbeidslivet 3,8 3,9 4,6 4,6 I hvilken grad mener du at studieprogrammet du går på: - Gir gode jobbmuligheter 4,0 4,0 4,1 4,8 I hvilken grad mener du at studieprogrammet du går på: - Er relevant for aktuelle yrkesområder 4,0 3,8 4,7 4,8 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Økonomisk-administrative fag - masterstudium Rettsvitenskap - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Regnskap og revisjon - masterstudium 4

62 Studie- og læringsmiljø 1 = Ikke tilfreds, 5 = Svært tilfreds Indeks fysisk læringsmiljø Indeks faglig-sosial læringsmiljø Indeks læringsmiljø Hvor tilfreds er du med: - IKT-tjenester (f.eks. læringsplattformer, programvare og pctilgang) Hvor tilfreds er du med: - Bibliotek og bibliotekstjenester Hvor tilfreds er du med: - Utstyr og hjelpemidler i undervisningen Hvor tilfreds er du med: - Lokaler for undervisning og øvrig studiearbeid Hvor tilfreds er du med: - Miljøet mellom studentene og de faglig ansatte på studieprogrammet Hvor tilfreds er du med: - Det faglige miljøet blant studentene på studieprogrammet Hvor tilfreds er du med: - Det sosiale miljøet blant studentene på studieprogrammet 2,15 3,7 3,7 3,3 3,6 3,4 3,4 3,5 3,6 3,6 3,4 4,1 3,8 3,50 3,81 3,48 3,68 4,10 3,95 4,44 4,37 3,63 3,20 3,12 3,25 3,53 3,77 3,07 3,17 3,10 3,27 3,68 3,42 3,43 3,35 4,35 3,50 3,55 3,81 4,32 0,00 0,50 1,00 1,50 2,00 2,50 3,00 3,50 4,00 4,50 5,00 Økonomisk-administrative fag - masterstudium Rettsvitenskap - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Regnskap og revisjon - masterstudium 5

63 Medvirkning 1 = Ikke tilfreds, 5 = Svært tilfreds Indeks medvirkning 2,4 2,3 3,1 3,0 Hvor tilfreds er du med: - Det lokale studentdemokratiet (fagutvalg, tillitsvalgte, studentparlament o.l) Med studentdemokratiet mener vi fagutvalg, tillitsvalgte, studentparlament og andre studentorganisasjoner som kan påvirke studieprogrammet ditt. 2,7 2,8 3,1 3,2 Hvor tilfreds er du med: - Hvordan kritikk og synspunkter fra studentene blir fulgt opp 2,2 2,1 3,0 3,0 Hvor tilfreds er du med: - Studentenes mulighet for å påvirke innhold og opplegg i studieprogrammet 2,3 2,3 3,0 2,9 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Økonomisk-administrative fag - masterstudium Rettsvitenskap - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Regnskap og revisjon - masterstudium 6

64 Eget læringsutbytte 1 = Ikke tilfreds, 5 = Svært tilfreds Hvor tilfreds er du med eget læringsutbytte hittil i studiet, når det gjelder: - Evne til refleksjon og kritisk tenking 3,1 3,5 3,9 4,1 Hvor tilfreds er du med eget læringsutbytte hittil i studiet, når det gjelder: - Yrkes- og fagspesifikke ferdigheter 2,8 2,8 3,1 4,0 Hvor tilfreds er du med eget læringsutbytte hittil i studiet, når det gjelder: - Egen erfaring med forsknings- og utviklingsarbeid 2,3 2,6 2,5 2,9 Hvor tilfreds er du med eget læringsutbytte hittil i studiet, når det gjelder: - Kunnskap om vitenskapelig arbeidsmetode og forskning 2,5 2,8 2,8 3,3 Hvor tilfreds er du med eget læringsutbytte hittil i studiet, når det gjelder: - Teoretisk kunnskap 3,4 3,6 3,8 4,0 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Økonomisk-administrative fag - masterstudium Rettsvitenskap - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Regnskap og revisjon - masterstudium 7

65 Eget læringsutbytte 1 = Ikke tilfreds, 5 = Svært tilfreds Hvor tilfreds er du med eget læringsutbytte hittil i studiet, når det gjelder: - Evne til å arbeide selvstendig 3,9 4,1 4,1 4,3 Hvor tilfreds er du med eget læringsutbytte hittil i studiet, når det gjelder: - Evne til å tenke nytt 2,9 3,4 3,5 3,6 Hvor tilfreds er du med eget læringsutbytte hittil i studiet, når det gjelder: - Skriftlig kommunikasjonsevne 3,4 3,7 3,7 3,7 Hvor tilfreds er du med eget læringsutbytte hittil i studiet, når det gjelder: - Muntlig kommunikasjonsevne 3,0 3,2 3,5 3,6 Hvor tilfreds er du med eget læringsutbytte hittil i studiet, når det gjelder: - Samarbeidsevne 3,3 3,4 3,8 4,0 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Økonomisk-administrative fag - masterstudium Rettsvitenskap - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Regnskap og revisjon - masterstudium 8

66 Tidsbruk "Her ber vi deg fordele din totale studieinnsats. Anslå hvor mange timer per uke, i gjennomsnitt på dette studiet (ikke medregnet ferier), du bruker på:" Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Rettsvitenskap - bachelorstudium Regnskap og revisjon - masterstudium 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0 35,0 40,0 45,0 50,0 Tidsbruk: Læringsaktiviteter organisert av institusjonen (inkludert all undervisning og veiledning, samt praksis hvis relevant) Tidsbruk: Egenstudier (lese pensum, gjøre oppgaver, delta i kollokvier og annet gruppearbeid, etc.) 9

67 Studiebarometeret 2017

68 Resultater

69 Respondenter Respondenter Respondenter Respondenter Differanse UiS utdanning SYKEPLEIE ØK-ADM OG JURIDISKE FAG INGENIØRFAG LEKTOR BARNEHAGELÆRER UTDANNINGSVITENSKAP SAMFUNNSFAG HELSEFAG MEDIEFAG KUNSTFAG HOTELLFAG SOSIALFAG REALFAG HUMANISTISKE FAG MASTER I TEKNOLOGI/SIV.ING GRUNNSKOLELÆRER Totalsum Svarprosent UiS: 2013: 17% 2014: 32% 2015: 40% (36%) 2016: 49% 2017: 54,4% Svarprosent alle: 2013: 32% 2014: 42% 2015: 47% (43%) 2016: 45% 2017: 48%

70 Alt i alt fornøyd UiS UiS utdanning Alt i alt 2014 Alt i alt 2015 Alt i alt 2016 Alt i alt 2017 Differanse UTDANNINGSVITENSKAP 3,8 4,2 4,6 4,3-0,3 KUNSTFAG 3,8 4,3 4,0-0,3 ØK-ADM OG JURIDISKE FAG 3,9 4,0 4,0 3,7-0,3 SAMFUNNSFAG 4,0 4,2 4,0 3,8-0,3 SOSIALFAG 3,8 4,1 4,1 3,9-0,2 BARNEHAGELÆRER 3,2 3,8 3,8 3,8-0,1 REALFAG 3,7 4,0 3,8 3,7-0,1 MASTER I TEKNOLOGI/SIV.ING. 4,0 3,9 4,0 4,0 0,0 HUMANISTISKE FAG 3,6 4,0 3,8 3,9 0,1 HOTELLFAG 3,6 3,7 3,6 3,7 0,1 LEKTOR 4,1 3,3 3,5 3,7 0,2 GRUNNSKOLELÆRER 2,9 4,2 4,0 4,1 0,2 INGENIØRFAG 3,9 3,9 3,7 3,9 0,2 MEDIEFAG 3,0 4,0 4,4 0,3 SYKEPLEIE 3,5 3,4 3,4 3,8 0,4 HELSEFAG 3,3 3,8 3,6 4,0 0,4 Total 3,7 3,8 3,9 3,9 0,0 Nasjonale tall: 4,1

71 Studieprogrammets evne til å inspirere UiS utdanning Inspirere 2014 Inspirere 2015 Inspirere 2016 Inspirere 2017 Differanse KUNSTFAG 4,2 4,5 4,1-0,4 UTDANNINGSVITENSKAP 4,1 4,3 4,4 4,1-0,3 SAMFUNNSFAG 3,9 4,2 3,9 3,6-0,2 SOSIALFAG 4,0 4,1 3,8 3,6-0,2 ØK-ADM OG JURIDISKE FAG 4,0 4,0 3,9 3,7-0,1 HOTELLFAG 3,7 3,7 3,5 3,4-0,1 REALFAG 3,9 3,9 3,8 3,7-0,1 LEKTOR 4,2 3,6 3,7 3,7-0,1 BARNEHAGELÆRER 3,7 3,9 3,7 3,7-0,1 MASTER I TEKNOLOGI/SIV.ING. 4,1 3,9 3,9 3,9-0,0 INGENIØRFAG 4,1 3,8 3,8 3,8 0,0 HUMANISTISKE FAG 3,9 4,0 3,8 3,8 0,0 GRUNNSKOLELÆRER 3,2 4,1 3,7 3,7 0,0 SYKEPLEIE 3,8 3,8 3,5 3,8 0,2 MEDIEFAG 3,9 4,0 4,2 0,3 HELSEFAG 3,4 4,1 3,7 4,2 0,5 Toatal 3,9 4,0 3,8 3,8-0,1 Ønsker mer deltakelse i alle fag. Det er lærerikt. Noen av emnene deltar vi aktivt hele tiden, andre er vi passive og ser på Power Point. Nasjonale tall: 3,9

72 Medvirkning Medvirkning Medvirkning Medvirkning Medvirkning Differanse UiS utdanning KUNSTFAG 3,2 3,7 3,1-0,6 UTDANNINGSVITENSKAP 3,2 3,3 3,5 3,1-0,5 ØK-ADM OG JURIDISKE FAG 3,0 2,9 3,0 2,6-0,4 SOSIALFAG 3,0 2,7 3,1 2,7-0,4 HUMANISTISKE FAG 3,1 2,9 3,0 2,7-0,2 HOTELLFAG 2,9 3,2 3,1 2,9-0,2 HELSEFAG 2,6 2,3 3,4 3,2-0,2 SAMFUNNSFAG 3,1 3,0 3,1 2,9-0,2 BARNEHAGELÆRER 2,8 2,5 3,0 2,9-0,1 LEKTOR 2,9 2,8 3,0 2,9-0,1 INGENIØRFAG 2,9 3,0 2,8 2,8-0,0 GRUNNSKOLELÆRER 2,9 3,4 3,2 3,2 0,0 SYKEPLEIE 2,8 2,2 2,8 2,8 0,0 MASTER I TEKNOLOGI/SIV.ING. 3,1 3,2 3,1 3,3 0,2 REALFAG 3,0 3,1 2,8 3,0 0,3 MEDIEFAG 2,9 3,3 3,8 0,4 Total 3,0 2,9 3,1 2,9-0,2 Nasjonale tall: 3,2

73 Læringsmiljø Læringsmiljø Læringsmiljø Læringsmiljø Læringsmiljø Differanse UiS utdanning UTDANNINGSVITENSKAP 3,6 4,1 4,2 3,6-0,5 KUNSTFAG 3,4 4,0 3,6-0,3 SAMFUNNSFAG 3,5 3,7 3,7 3,3-0,3 BARNEHAGELÆRER 3,3 3,4 3,6 3,3-0,3 SOSIALFAG 3,5 3,6 3,7 3,5-0,3 HOTELLFAG 3,6 3,9 3,7 3,5-0,2 SYKEPLEIE 3,4 3,4 3,6 3,4-0,1 INGENIØRFAG 3,6 3,8 3,9 3,7-0,1 ØK-ADM OG JURIDISKE FAG 3,5 3,6 3,7 3,6-0,1 GRUNNSKOLELÆRER 3,4 3,8 3,7 3,6-0,0 REALFAG 3,6 3,9 3,7 3,7-0,0 HELSEFAG 3,3 3,5 3,6 3,6-0,0 HUMANISTISKE FAG 3,5 3,6 3,7 3,7-0,0 MASTER I TEKNOLOGI/SIV.ING. 3,9 3,8 3,9 3,9 0,0 MEDIEFAG 3,9 4,1 4,3 0,2 LEKTOR 3,6 3,6 3,5 3,8 0,3 Total 3,5 3,7 3,8 3,6-0,2 Nasjonale tall: 3,7

74 Relevans for arbeidslivet UiS utdanning Relevans 2014 Relevans 2015 Relevans 2016 Relevans 2017 Differanse UTDANNINGSVITENSKAP 4,3 4,6 4,6 4,3-0,3 KUNSTFAG 4,0 3,9 3,7-0,2 HOTELLFAG 3,7 3,7 3,9 3,6-0,2 SAMFUNNSFAG 4,5 4,0 3,5 3,3-0,2 SOSIALFAG 4,7 4,4 4,3 4,3-0,1 ØK-ADM OG JURIDISKE FAG 4,2 4,2 4,0 3,9-0,0 MASTER I TEKNOLOGI/SIV.ING. 4,2 4,0 3,9 3,9-0,0 BARNEHAGELÆRER 4,5 4,5 4,4 4,4-0,0 HUMANISTISKE FAG 3,8 4,0 3,5 3,5-0,0 INGENIØRFAG 4,1 4,0 3,8 3,8 0,0 GRUNNSKOLELÆRER 4,0 4,5 4,4 4,4 0,0 SYKEPLEIE 4,3 4,7 4,5 4,6 0,1 LEKTOR 4,3 4,3 3,9 4,1 0,2 REALFAG 3,9 3,8 3,2 3,5 0,3 HELSEFAG 3,8 3,8 3,5 3,9 0,3 MEDIEFAG 3,8 4,1 3,8 4,2 0,3 Total 4,1 4,2 3,9 4,1 0,1 Nasjonale tall: 4,1

75 Undervisning og veiledning - En students erfaring «Første året på studiet hadde vi grupper på 15stk i lag med en faglærer. I gruppene drøftet vi teoretiske spørsmål, med kommentarer fra faglærer, og løste praktiske oppgaver. Dette er noe jeg lærte mye av, og var veldig relevant for studie, da 50/50 er teori og praksis. Faglæreren hadde også eget program for gruppetimene, slik at de var organiserte. Andre året hadde vi samme gruppene, men uten faglærer. Hele poenget med de gruppene falt bort, da vi ikke har en faglærer tilstede. Gruppetimene virket ikke hensiktsmessige, da vi møtte hverandre uten opplegg, og uten en faglærer til veiledning. Hele andre året har vi hatt veldig liten veiledning generelt, noe som har vært veldig savnet av de fleste.»

76 Undervisning og veiledning UiS utdanning Und/veil 2014 Und/veil 2015 Und/veil 2016 Und/veil 2017 Differanse SOSIALFAG 2,8 3,4 3,5 3,2-0,3 HOTELLFAG 3,3 3,6 3,2 3,0-0,3 UTDANNINGSVITENSKAP 3,1 3,9 3,9 3,7-0,2 KUNSTFAG 3,8 4,2 4,0-0,2 SAMFUNNSFAG 3,2 3,7 3,4 3,3-0,2 ØK-ADM OG JURIDISKE FAG 3,1 3,3 3,2 3,1-0,2 BARNEHAGELÆRER 2,9 3,6 3,2 3,2-0,0 HUMANISTISKE FAG 3,5 3,8 3,4 3,4-0,0 LEKTOR 3,4 3,5 3,3 3,3 0,0 GRUNNSKOLELÆRER 2,8 3,7 3,3 3,3 0,0 SYKEPLEIE 3,4 3,0 2,8 2,9 0,1 INGENIØRFAG 3,0 3,4 3,2 3,4 0,2 MASTER I TEKNOLOGI/SIV.ING. 3,3 3,5 3,4 3,6 0,2 REALFAG 3,2 3,7 3,2 3,4 0,2 HELSEFAG 3,1 3,3 3,5 3,7 0,3 MEDIEFAG 3,3 3,6 3,9 4,2 0,3 Total 3,2 3,6 3,4 3,3-0,1 Nasjonale tall: 3,5

77 Topp og bunn Fem enkeltspørsmål som blir vurdert høyest og lavest av studentene

78 Institusjonelle tiltaksområder: Internasjonalisering «Hadde vært gøy å reise men vi har praksisperioden når eneste utveksling er mulig.» Tilbakemelding og veiledning «Tettere oppfølging av studenter, vet knapt nok hva foreleseren heter. Liker de fagene hvor vi får tilbakemelding underveis Få vanvittig mye mer ut av undervisningen og l ærer mye mer underveis enn ved vanlig undervisning og eksamen.»

79 Internasjonalisering - forslag til tiltak: Gi studentene god informasjon om mulighetene for utveksling Sett av rom i studieplanen for å reise på utveksling Sikre at utveksling er faglig relevant for studieprogrammene Legge til rette for utvekslingsopphold på alle studieprogram (bolig, administrativ støtte, etc.) Alle studenter skal oppmuntres til og motiveres for å reise på utveksling UiS skal hjelpe studentene med å planlegge for et utvekslingsopphold i løpet av studietiden

80 Veiledning og tilbakemelding - forslag til tiltak Gi studentene tilbakemeldinger på skriftlig arbeid før endelig innlevering Gi studentene tilbakemeldinger etter endelig innlevert skriftlig arbeid Gi studentene tilbakemeldinger på ikke-skriftlig arbeid Motivere studentene til samarbeid Invitere studentene til samtaler og diskusjoner om faglige problemstillinger og studentenes faglige utvikling/resultater

81 Studiebarometeret 2017 Respondenter 2015 Respondenter 2016 Respondenter 2017 Bachelor i regnskap og revisjon 17 (36 %) 15 (29 %) 10 (29%) Bachelor i økonomi og 31 (33%) 50 (36 %) 47 (40 %) administrasjon Bachelor i rettsvitenskap 21 (49 %) 28 (60 %) 29 (72 %) Master i regnskap og revisjon (78 %) Master i økonomi og 21 (25 %) 22 (30 %) 62 (60 %) administrasjon Master i økonomi og administrasjon, femårig 14 (38 %) 16 (43 %) 8 (28 %)

82 Fem på topp (alle studieprogram på HH-UiS samlet) I hvilken grad mener du at studieprogrammet: - Gir gode jobbmuligheter 4,2 I hvilken grad mener du at studieprogrammet: - Er relevant for aktuelle yrkesområder 4,2 Hvor tilfreds er du med: Bibliotek og bibliotektjenester 4,2 I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: - Jeg går på det studieprogrammet jeg helst vil gå på 4,4 I hvilken grad mener du at studieprogrammet: - Er faglig utfordrende 4,4 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5

83 Fem på bunn (alle studieprogram på HH-UiS samlet) Hvor tilfreds er du med: - Studentenes mulighet for å påvirke innhold og opplegg i studieprogrammet 2,5 Hvor tilfreds er du med: - Hvordan kritikk og synspunkter fra studentene blir fulgt opp 2,5 Hvor tilfreds er du med: - Antall tilbakemeldinger du har fått fra faglig ansatte på arbeidet ditt 2,7 Hvor tilfreds er du med: - De faglige ansattes evne til å gi konstruktive tilbakemeldinger på arbeidet ditt 2,8 Hvor tilfreds er du med: - Det lokale studentdemokratiet (fagutvalg, tillitsvalgte, studentparlament o.l.) 2,9 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5

84 Overordnet tilfredshet 1 = Ikke enig, 5 = Helt enig I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: - Jeg er, alt i alt, tilfreds med studieprogrammet jeg går på 3,4 3,7 3,9 4,1 I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: - Jeg går på det studieprogrammet jeg helst vil gå på 4,2 4,4 4,6 4,7 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Rettsvitenskap - bachelorstudium Regnskap og revisjon - masterstudium

85 Undervisning og veiledning 1 = Ikke tilfreds, 5 = Svært tilfreds Indeks 3,0 2,9 3,2 3,3 Hvor tilfreds er du med: - Den faglige veiledningen 2,9 2,9 3,0 3,3 Hvor tilfreds er du med: - De faglig ansattes evne til å gi konstruktive tilbakemeldinger på arbeidet ditt 2,3 2,9 3,1 3,1 Hvor tilfreds er du med: - Antall tilbakemeldinger du har fått fra faglig ansatte på ditt arbeid 2,6 2,6 2,8 3,0 Hvor tilfreds er du med: - Hvordan undervisningen dekker studieprogrammets lærestoff (pensum) 3,6 3,6 3,7 3,7 Hvor tilfreds er du med: - Faglig ansattes evne til å gjøre vanskelig stoff forståelig 2,9 3,1 3,3 3,3 Hvor tilfreds er du med: - Faglig ansattes evne til å gjøre undervisningen engasjerende Med faglig ansatte mener vi faglærere, 3,0 3,1 3,1 4,0 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Økonomisk-administrative fag - masterstudium Rettsvitenskap - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Regnskap og revisjon - masterstudium

86 Studieprogrammets evne til å inspirere 1 = I liten grad, 5 = I stor grad Indeks 3,4 3,6 4,1 4,2 I hvilken grad mener du at studieprogrammet: - Bidrar til din motivasjon for studieinnsats 3,0 3,1 3,8 3,9 I hvilken grad mener du at studieprogrammet: - Er faglig utfordrende 4,0 4,4 4,5 4,8 I hvilken grad mener du at studieprogrammet: - Er stimulerende 3,2 3,4 3,9 4,0 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Økonomisk-administrative fag - masterstudium Rettsvitenskap - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Regnskap og revisjon - masterstudium

87 Relevans for arbeidslivet 1 = I liten grad, 5 = I stor grad Indeks 3,7 3,6 4,2 4,6 I hvilken grad mener du at studieprogrammet du går på: - Har godt samarbeid med arbeidslivet 2,8 2,8 3,4 4,2 I hvilken grad mener du at studieprogrammet du går på: - Gir kompetanse som er viktig i arbeidslivet 3,8 3,9 4,6 4,6 I hvilken grad mener du at studieprogrammet du går på: - Gir gode jobbmuligheter 4,0 4,0 4,1 4,8 I hvilken grad mener du at studieprogrammet du går på: - Er relevant for aktuelle yrkesområder 3,8 4,0 4,7 4,8 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Økonomisk-administrative fag - masterstudium Rettsvitenskap - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Regnskap og revisjon - masterstudium

88 Studie- og læringsmiljø 1 = Ikke tilfreds, 5 = Svært tilfreds Hvor tilfreds er du med: - IKT-tjenester (f.eks. læringsplattformer, programvare og pc-tilgang) Hvor tilfreds er du med: - Bibliotek og bibliotekstjenester Hvor tilfreds er du med: - Utstyr og hjelpemidler i undervisningen Hvor tilfreds er du med: - Lokaler for undervisning og øvrig studiearbeid Hvor tilfreds er du med: - Miljøet mellom studentene og de faglig ansatte på studieprogrammet Hvor tilfreds er du med: - Det faglige miljøet blant studentene på studieprogrammet Hvor tilfreds er du med: - Det sosiale miljøet blant studentene på studieprogrammet 2,15 3,50 3,81 3,48 3,68 4,10 3,95 4,44 4,37 3,63 3,20 3,12 3,25 3,53 3,77 3,07 3,17 3,10 3,27 3,68 3,42 3,43 3,35 4,35 3,50 3,55 3,81 4,32 1,00 1,50 2,00 2,50 3,00 3,50 4,00 4,50 5,00 Økonomisk-administrative fag - masterstudium Rettsvitenskap - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Regnskap og revisjon - masterstudium

89 Medvirkning 1 = Ikke tilfreds, 5 = Svært tilfreds Indeks medvirkning 2,4 2,3 3,1 3,0 Hvor tilfreds er du med: - Det lokale studentdemokratiet (fagutvalg, tillitsvalgte, studentparlament o.l) Med studentdemokratiet mener vi fagutvalg, tillitsvalgte, studentparlament og andre studentorganisasjoner som kan påvirke studieprogrammet ditt. 2,7 2,8 3,1 3,2 Hvor tilfreds er du med: - Hvordan kritikk og synspunkter fra studentene blir fulgt opp 2,2 2,1 3,0 3,0 Hvor tilfreds er du med: - Studentenes mulighet for å påvirke innhold og opplegg i studieprogrammet 2,3 2,3 3,0 2,9 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Økonomisk-administrative fag - masterstudium Rettsvitenskap - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Regnskap og revisjon - masterstudium

90 Eget læringsutbytte 1 = Ikke tilfreds, 5 = Svært tilfreds Hvor tilfreds er du med eget læringsutbytte hittil i studiet, når det gjelder: - Evne til refleksjon og kritisk tenking 3,1 3,5 3,9 4,1 Hvor tilfreds er du med eget læringsutbytte hittil i studiet, når det gjelder: - Yrkes- og fagspesifikke ferdigheter 2,8 2,8 3,1 4,0 Hvor tilfreds er du med eget læringsutbytte hittil i studiet, når det gjelder: - Egen erfaring med forsknings- og utviklingsarbeid 2,3 2,6 2,5 2,9 Hvor tilfreds er du med eget læringsutbytte hittil i studiet, når det gjelder: - Kunnskap om vitenskapelig arbeidsmetode og forskning 2,5 2,8 2,8 3,3 Hvor tilfreds er du med eget læringsutbytte hittil i studiet, når det gjelder: - Teoretisk kunnskap 3,4 3,6 3,8 4,0 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Økonomisk-administrative fag - masterstudium Rettsvitenskap - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Regnskap og revisjon - masterstudium

91 Eget læringsutbytte 1 = Ikke tilfreds, 5 = Svært tilfreds Hvor tilfreds er du med eget læringsutbytte hittil i studiet, når det gjelder: - Evne til å arbeide selvstendig 3,9 4,1 4,1 4,3 Hvor tilfreds er du med eget læringsutbytte hittil i studiet, når det gjelder: - Evne til å tenke nytt 2,9 3,4 3,5 3,6 Hvor tilfreds er du med eget læringsutbytte hittil i studiet, når det gjelder: - Skriftlig kommunikasjonsevne 3,4 3,7 3,7 3,7 Hvor tilfreds er du med eget læringsutbytte hittil i studiet, når det gjelder: - Muntlig kommunikasjonsevne 3,0 3,2 3,5 3,6 Hvor tilfreds er du med eget læringsutbytte hittil i studiet, når det gjelder: - Samarbeidsevne 3,3 3,4 3,8 4,0 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Økonomisk-administrative fag - masterstudium Rettsvitenskap - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Regnskap og revisjon - masterstudium

92 Eget engasjement 1 = I liten grad, 5 = I stor grad I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: - Jeg opplever at studieinnsatsen min er høy 3,47 3,78 3,98 4,22 I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: - Jeg møter godt forberedt til undervisningen 3,19 3,46 3,59 3,61 I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: - Jeg er motivert for studieinnsats 3,37 3,98 4,00 4,29 1,00 1,50 2,00 2,50 3,00 3,50 4,00 4,50 5,00 Økonomisk-administrative fag - masterstudium Rettsvitenskap - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Regnskap og revisjon - masterstudium

93 Karaktermål/forventinger fra faglig ansatte 1 = I liten grad, 5 = I stor grad I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: - De faglig ansatte har høye faglige ambisjoner på vegne av meg som student 3,15 3,26 3,28 4,18 I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: - Jeg opplever at de faglig ansatte stiller klare forventninger til meg som student 3,45 3,44 3,64 3,96 Det er krevende å nå karaktermålene mine. 4,18 4,12 4,54 4,79 1,00 1,50 2,00 2,50 3,00 3,50 4,00 4,50 5,00 Økonomisk-administrative fag - masterstudium Rettsvitenskap - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Regnskap og revisjon - masterstudium

94 Tilbakemeldinger 1 = I liten grad, 5 = I stor grad Hvor tilfreds er du med: - Faglige diskusjoner og veiledning fra faglig ansatte 3,36 3,25 4,00 3,91 Hvor tilfreds er du med: - Tilbakemeldingene fra faglig ansatte etter endelig innlevert skriftlige arbeid 3,28 3,13 2,89 3,56 Hvor tilfreds er du med: - Tilbakemeldingene fra faglig ansatte på skriftlig arbeid før endelig innlevering 3,40 3,33 4,00 5,00 1,00 1,50 2,00 2,50 3,00 3,50 4,00 4,50 5,00 Økonomisk-administrative fag - masterstudium Rettsvitenskap - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Regnskap og revisjon - masterstudium

95 Tidsbruk "Her ber vi deg fordele din totale studieinnsats. Anslå hvor mange timer per uke, i gjennomsnitt på dette studiet (ikke medregnet ferier), du bruker på:" Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Rettsvitenskap - bachelorstudium Regnskap og revisjon - masterstudium 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0 35,0 40,0 45,0 50,0 Tidsbruk: Læringsaktiviteter organisert av institusjonen (inkludert all undervisning og veiledning, samt praksis hvis relevant) Tidsbruk: Egenstudier (lese pensum, gjøre oppgaver, delta i kollokvier og annet gruppearbeid, etc.)

96 Sammenlikning av gjennomsnitt 2016 og 2017 For spørsmålskategoriene: Undervisning og veiledning Læringsmiljø Medvirkning Studieprogrammets evne til å inspirere Relevans for arbeidslivet Eget læringsutbytte Mål til karakterer Eget engasjement Overordnet tilfredshet Tidsbruk på faglige aktiviteter Bruk av arbeids- og undervisningsformer og bidrag til læring av undervisningsog arbeidsformer Signifikante endringer (p 0,05) på disse spørsmålene:

97 Bachelor i økonomi og administrasjon I hvilken grad er du enig i følgende påstand: Jeg er motivert for studieinnsats 3,4 4 I hvilken grad mener du at studieprogrammet du går på: - Har godt samarbeid med arbeidslivet 2,8 3,4 Hvor tilfreds er du med: Hvordan kritikk og synspunkter fra studentene blir fulgt opp 2,1 2,8 Hvor tilfreds er du med: Studentenes mulighet for å påvirke innhold og opplegg i studieprogrammet 2,3 2,8 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,

98 Master i økonomi og administrasjon Hvor tilfreds er du med eget læringsutbytte hittil i studiet, når det gjelder: Skriftlig kommunikasjonsevne Hvor tilfreds er du med eget læringsutbytte hittil i studiet, når det gjelder: Evne til refleksjon og kritisk tenkning 3,5 3,7 4 4,3 I hvilken grad mener du at studieprogrammet: Bidrar til din motivasjon for studieinnsats 3 3,8 Hvor tilfreds er du med: Hvordan kritikk og synspunkter fra studentene blir fulgt opp 2,2 3,3 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,

99 Bachelor i rettsvitenskap Hvor tilfreds er du med eget læringsutbytte hittil i studiet, når det gjelder: Kunnskap om vitenskapelig arbeidsmetode og forskning 2,8 3,5 Hvor tilfreds er du med: Lokaler for undervisning og øvrig studiearbeid 2,1 3,4 Hvor tilfreds er du med: Miljøet mellom studentene og de faglig ansatte på studieprogrammet 3,3 3,9 Hvor tilfreds er du med: De faglig ansattes evne til å gi konstruktive tilbakemeldinger på arbeidet ditt 3,1 3,8 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,

100

101 Fakultetsstyremøte HH-UiS HHUIS 5/18: Tildelingsbrev og budsjett 2018 Orienteringssak Dokumenter i saken: Internt tildelingsbrev 2018 Økonomisk status per 12/2017 Budsjett HH-UiS 2018 Det årlige tildelingsbrevet er vedlagt. Tildelingsbrevet skal synliggjøre sammenhengen mellom den årlige budsjettrammen for den enkelte faglige og administrative enhet, og universitetets overordnede strategiske planer og mål. Brevet beskriver de forventninger som styret og universitetsledelsen legger til den enkelte enhet for å sikre måloppnåelse i strategi for Dekan orienterer nærmere om tildelingsbrev og det pågående budsjettarbeidet i møtet. Forslag til vedtak: Fakultetsstyret tar budsjett for 2018 til orientering. Bjarte Ravndal Dekan Saksbehandler: Egil Kristensen

102

103

104

105

106

107

108

109