Underveisrapport fra IH vedrørende indre organisering av ny enhet ved UiS med ansvar for helsevitenskap, som skal være i funksjon fra

Transkript

1 Institutt for helsefag Styringsgruppen Underveisrapport fra IH vedrørende indre organisering av ny enhet ved UiS med ansvar for helsevitenskap, som skal være i funksjon fra Etter styrevedtak i sak US 72/16, hvor styret legger Modell 2A til grunn for videre arbeid med organisasjonsutvikling, ble instituttleder ved IH bedt av universitetsdirektøren i brev datert å drøfte indre organisering i den nye enheten. Brevet inneholder tidsplan, mandat og en henstilling om levering av underveisrapport 19. januar for behandling på styreseminar 9. februar Underveisrapporten fra IH har følgende oppbygging: 1. Mandat, arbeidsgruppens medlemmer, arbeidsform, aktivitet og framdriftsplan. Åpne prosesser. Demografiske utviklingstrekk. Samarbeid med SUS. Profil. 2. Arbeidsgruppens plattform for videre arbeid. 3. Videre arbeidsprosesser. Fagområder/Seksjoner. Lederspenn. Struktur forskning/studieprogram. Ledergruppe. Økonomi. 1. Mandat, arbeidsgruppens medlemmer, arbeidsform, aktivitet og framdriftsplan. Åpne prosesser. Demografiske beregninger. Samarbeid med SUS. Profil. 1.1 Mandat, arbeidsgruppens medlemmer, arbeidsform, aktivitet og arbeidsform. Åpne prosesser: Mandatet fra universitetsdirektøren gir følgende problemstillinger som skal adresseres: Faglig lederstruktur/lederspenn Delenheter i enheten Matrisemodell Organisering med hensyn til samhandling mellom enheter Innspill til den administrative organiseringen Innspill til arbeidet med 2018 budsjettet Utover disse punktene ble det gitt anledning til å tilføye andre punkter. Følgende arbeidsgruppe ble satt ned på IH: Kari Vevatne (prosjektleder, IH) Anne Kari Hersvik Aarstad (instituttleder, IH) Arne Endresen (kontorsjef, IH) Siri Wiig (professor, IH) Alice Kjellevold (professor, IH) Bodil Bø Våga (førsteamanuensis og studiekoordinator på bachelor i sykepleie, IH) 1

2 Ida Mykkeltveit (universitetslektor og tilknyttet master i sykepleie AIO, IH) Cecilie Haraldseid (stipendiat, IH) Rolf Ringdal (ressursdirektør, UiS) Kristin Mæland (seniorrådgiver AØV avdelingen, UiS) Jan Olav Johannessen (professor SUS og 20 % stilling som faglig leder for Nettverk for med. vitenskaper, IH) Åshild Kristin Husby (studentrepresentant) Gunn Tone Ask (sekretariat, IH) Arbeidsgruppen gjennomgikk mandatet på første møte ( ) og vedtok å strukturere arbeidet med utgangspunkt i mandatet under følgende punkter: Omfang og innhold i studieprogrammer, antall studenter Faglig lederstruktur/lederspenn Delenheter i enheten Matrisemodell Samhandling innen enheten og med andre enheter Strukturering av forskningen Strukturering/innspill til den faglige- administrative organiseringen Økonomiske beregninger, innspill til 2018-budsjettet Profil for den nye enheten Det ble også vedtatt å nedsette en styringsgruppe ved IH som besto av: Prosjektleder Kari Vevatne Instituttleder Anne Kari Hersvik Aarstad Kontorsjef Arne Endresen I tillegg ble det satt ned en medbestemmelsesgruppe/organ som består av representanter for tjenestemannsorganisasjonene og verneombud. Styringsgruppen har regelmessige møter med medbestemmelsesgruppen. Det ble videre vedtatt at alle personalmøtene ved IH i 2017 skal sette organisasjonsprosessen på agendaen for informasjon og mulighet for å gi tilbakemeldinger for alle ansatte. Det er også vedtatt at alle referater fra arbeidsgruppen publiseres på nettet for alle ansatte ved IH. Arbeidsgruppen har så langt hatt 3 møter. Det er vedtatt en arbeidsplan fram til 31. mars Demografiske utviklingstrekk: Det er foretatt analyser av den demografiske utviklingen i nasjonal sammenheng og arbeidsgruppen har vurdert dette sammen med en analyse av behovet for helsepersonell på kort og lang sikt. Dette viser at UiS bør øke volumet i uteksaminert helsepersonell ut fra dagens utdanningsprogrammer. I tillegg bør det etableres nye helsepersonellutdanninger dersom UiS skal bidra med å imøtekomme regionen og nasjonens behov for kompetente helsearbeidere i nær framtid. Behovet for sykepleiere vil være stort i framtiden. SSB antyder i sin framskriving at man innen år 2035 vil ha en underdekning nasjonalt av sykepleiere på årsverk. Når det gjelder 2

3 legeutdanning så er det slik i dag at ca. 40 % av leger som får jobb i Norge er utdannet ved utenlandske universiteter. Ernæring er et område som forventes å få mer oppmerksomhet i de kommende år og hvor det vil trenges økt kompetanse. Prehospitale tjenester trekkes fram i offentlige dokumenter som et vekstområde, og psykologer knyttet til rus/psykisk helse og samhandlingsreformen er også en faggruppe som det uttrykkes økt etterspørsel etter. 1.3 Samarbeid med SUS Det er etablert gode samarbeidsrelasjoner når det gjelder undervisning og forskning mellom UiS og SUS og det er konkrete planer om å øke dette samarbeidet på flere områder når SUS flytter inn i nye bygninger nær UiS. Områder som en vet i dag at det vil samarbeides tett, gjennom både forskning og utdanning er; simulering, prehospitale tjenester, helseteknologi, pasientsikkerhet, psykisk helse og kroniske lidelser. Undervisningsbistand i relevante fagområder samt praksisundervisning er også viktige samarbeidsområder. Økt fysisk nærhet vil gi gode synergieffekter for gjensidig samarbeid for både forskning og undervisning. 1.4 Profil på Det helsevitenskapelige fakultetet Fakultetet må ta utgangspunkt i morgendagens helseutfordringer samtidig som dagens sterke forskningsområder fortsatt skal satses på. Aktuelle fagprofiler som Det helsevitenskapelige fakultetet eventuelt kan bygge på (fakultetet må utforme sin strategi når fakultetet er etablert): SIKKERHET I ALLE LEDD I HELSETJENESTEN. Programområdet «Kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten er instituttets sterkeste forskningsmiljø i dag. De har en posisjon både nasjonalt og internasjonalt. Dette er en satsning som skal fortsette. INVOLVERING som brukermedvirkning, pårørendeinvolvering og vektlegging av å styrke profesjonelle relasjoner. TIDLIG INTERVENSJON som forebygging og prehospitale tjenester INNOVASJON knyttet til velferdsteknologi, kroniske lidelser, akutte helsetjenester og simulering KOMMUNENE I REGIONEN. Det må etableres og utvikles godt samarbeid innen kommunehelsetjenesten. 2. Arbeidsgruppens plattform for videre arbeid Arbeidsgruppen har så langt nedfelt følgende 7 områder: 1. Navnet: Arbeidsgruppen er enige om at de vil holde på fakultetsbegrepet, men ønsker å utvikle et fakultet med kun ett nivå, altså et fakultetet uten tradisjonelle institutter. Det er enighet om at det nye navnet bør være: Det helsevitenskapelige fakultet, UiS Med dette navnet føyer enheten seg naturlig inn i UiS sine andre enheter og det vil være lett for omverden å forstå hvordan fagområdene ved UiS er oppbygd. Arbeidsgruppen har gjort en kartlegging av andre tilsvarende enhetene i nasjonal sammenheng og ser at det er fakultetsbegrepet som blir brukt. 3

4 2. Det er et viktig mål å få til en tettere kopling mellom undervisning og forskning. Som det er i dag har institutt for helsefag beveget seg fra å være en rent utdanningsinstitutt til også å bli et forskningsinstitutt og denne utviklingen har skjedd på få år. Imidlertid blir forskning og undervisning fortsatt betraktet som to ulike aktiviteter som i for liten grad samkjøres og integreres i hverandre. 3. Det er et klart ønske å videreutvikle den tradisjonen instituttet har med å etablere en god og robust tverrfaglighet. Helsevitenskap er en tverrfaglig og tverrprofesjonell disiplin og nye helsefaglige utdanninger ved fakultetet vil bidra til at dette synliggjøres i enda større grad enn i dag. Utvikling av helseteknologi er et eksempel på dette. 4. Institutt for helsefag har utviklet seg raskt på få år. En viktig grunn til dette er den tette koplingen mellom de faglige og de administrative. Dette er en forutsetning for å få til effektiv og god oppfølginger av studenter på alle områder og er derfor en viktig prinsipp for å lykkes i utviklingen av det helsevitenskapelige fakultetet. Dette er også et viktig innspill til gruppen som arbeider med administrativ organisering at det er nødvendig med en tett kopling mellom de faglige og de administrative for å lykkes med å utvikle UiS som et innovativt og framtidsrettet universitet. 5. Et fakultet bør ha egen Phd-utdanning og et doktorgradsutvalg. Ved Institutt for helsefag er det i dag 60 Phd-kandidater knyttet til Phd-området «helse og medisin». Det er 16 professorer i full stilling ved instituttet i dag. I tillegg kommer en rekke professor II-stillinger som i all hovedsak er knyttet til Nettverk for medisinske vitenskaper. Det vil derfor være en viktig målsetting at fakultetet så raskt som mulig etablerer en egen Phd-utdanning. 6. Det er et ønske om å etablere et fakultet som ikke har det tredje institutt-nivået. Man må likevel utvikle en inndeling knyttet til fagområder og disse fagområdene må ha en leder som har personalansvar. Men det er ønskelig å unngå de tradisjonelle instituttene da det er en erfaring ved UiS at tradisjonelle instituttgrenser kan virke begrensende på mulig innovasjon og kreativt samarbeid. Fagområdeinndelingene må være transparente. Dette er viktig for å øke samhandling mellom enhetene. Dette vil bety at dekanatet vil ha en viktig faglederposisjon ved fakultetet. 7. Arbeidsgruppen vektlegger at de ønsker et transparent dynamisk og robust fakultet. Enheten skal være opptatt av morgendagens nasjonale og globale helseutfordringer som har en utforming som gjør at fakultetet tåler å vokse. Et fundament for det nye helsevitenskapelige fakultet lyder: «Helsevitenskap bygger på et humanistisk fundament, der menneskeverdet er grunnleggende, fulgt av «den gylne regel» som moralsk grunnsyn, dannelse som pedagogisk prinsipp, demokrati som politisk ideal, erkjennelse av den frie tanken og betydningen av dialog som kommunikasjonsform. Utdanning innen helsevitenskap handler om utvikling av relasjonsintense profesjoner hvor relasjonene til sårbare mennesker er konstituerende for yrkesutøvelsen. Det filosofiske grunnlaget må derfor bidra til forståelse av mennesket og menneskelige møter. Vitenskapsfilosofi og moralfilosofi er ikke et tillegg til praksis- og profesjonskunnskap, men selve grunnlaget som disse står på. 4

5 Det helsevitenskapelige fakultetet skal stimulere til kritisk refleksjon og bevissthet om individ, samfunn og verdier i nasjonalt og globalt perspektiv, og være en arena der aktuelle spørsmål og dilemma knyttet til helse, omsorg og behandling kan utforskes og utfordres. Fakultetet ønsker gjennom dette å bidra til en brobygging mellom profesjoner og vitenskapsposisjoner. 3.Videre arbeidsprosesser. Fagområder/Seksjoner. Lederspenn. Strukturering av forskning og studieprogrammer. Ledergruppe. Økonomi Arbeidsgruppens videre arbeid: 3.1 Matriseorganisering (se illustrasjon på side 7) Arbeidsgruppen har startet arbeidet med å utrede en matriseorganisering av det nye fakultetet. Her vil en utredning pågå i de nærmeste ukene knyttet til hvordan klare å kople sammen fag, studieprogrammer og forskning. Dette er et arbeid som arbeidsgruppen ikke er ferdig med. Arbeidsgruppen legger blant annet instituttets rapport fra 2014 vedrørende utredning om et helsevitenskapelig fakultet til grunn. I denne rapporten er det gjort en utredning av ulike organisasjonsmodeller. Det er ønske om å etablere en dynamisk modell hvor hverken forskningen eller studieprogrammene blir skadelidende, men hvor det blir en sterk kopling mellom disse to kjerneaktivitetene. 3.2 Fagområder (Seksjoner)/lederspenn/strukturering av forskningen/studieprogrammene Diskusjonen så langt har tatt utgangspunkt i at fagområder også kalt seksjoner i en matrisemodell ledes av ledere med personalansvar som ansettes på åremål for 4 år. (I illustrasjonen på s.7 er både fagområder og seksjoner brukt for å tydeliggjøre at her er det en pågående utredning også om begrepene). Fagområdene som lederne har ansvar for (lederspennet) vil være tilnærmet like store. «Bak» (eller «knyttet til») fagområdene/seksjonene ligger forskningsgruppene/programområdene. Denne modellen forutsetter derfor at alle ved fakultetet er medlemmer i en forskningsgruppe/et programområde. Hvis fagområdene/seksjonene ligger vertikalt i matrisen vil studieprogrammene ligge horisontalt. Studieprogrammene vil ha faglig ansvarlige knyttet til seg for å utforme undervisningen og leder der vil være studieleder. Det må sikres myndighet i studieprogrammene ved studielederen, som i denne tenkte modellen ikke er tiltenkt personalansvar, men en kan tenke seg at også representanter for studieprogrammene inngår i ledergruppen ved fakultetet. 3.3 Ledergruppen Ledergruppen ved fakultetet vil da kunne bestå av: Dekan, prodekan for undervisning, prodekan for forskning, fakultetsdirektør, fagområdeledere/seksjonsledere og studieledere. Prodekan for forskning vil ha et ansvar som forskningsleder, prodekan for undervisning vil ha ansvar for studieprogrammene. Det må understrekes at arbeidsgruppen og personalgruppen for øvrig, diskuterer og utreder denne organiseringsformen for nåværende og ingen konklusjoner er tatt. 5

6 3.4 Økonomi/ressurser. Meget viktige diskusjoner som gjenstår er også av økonomisk og ressursmessig karakter. Her vil det være viktig å ha gode og omfattende avklaringer med nåværende SV-fakultet og med ledelsen ved UiS for å finne de beste ordninger for fordeling av ressurser. Institutt for helsefag produserte studiepoeng i DBH i Det er kun Handelshøgskolen ved UiS som hadde flere studiepoeng ved nåværende SV-fakultet (De hadde ). Når det gjelder publikasjonspoeng så hadde IH 50.5 poeng i Til sammenligning hadde IS 21.9, IMKS 39,2 og Norsk hotellhøgskole 22,2. Handelshøgskolen UiS hadde 54,3. IH har for nåværende 22 eksterne prosjekter som tilsvarer sammenlagt et budsjett på ca. 50 mill. Instituttet har pr i dag registrert 60 Phd kandidater. 6

7 7