-en nyskapende kulturby i Europa

Transkript

1 Utkast 18.juni 2007 BODØ -en nyskapende kulturby i Europa Bodø 2016 En kulturstrategisk plan for Bodøs kulturliv

2 Skapende kulturkrefter Bodø 2016 FORORD OK-komitéen legger herved fram forslag til Kulturstrategisk plan for Bodø. Planen strekker seg fram til 2016, da byen feirer sitt 200-års jubileum. Vi ønsker at Bodø skal være et kulturelt sentrum med et mangfoldig og bredt kulturtilbud bygd på Bodøs egenart og muligheter, først og fremst for kommunens innbyggere, regionen og landsdelen. Bodø har alle forutsetninger for å være en sterk, unik og attraktiv kulturby. Som fylkeshovedstad vil vi gjennom strategiplanen bidra til at Bodø blir et ønsket tilholdssted og vertskapskommune for internasjonale, nasjonale, regionale og lokale kulturinstitusjoner og ensembler, festivaler, kulturvirksomheter og læringsarenaer for kultur. Vi ønsker å bygge opp et godt produksjonsmiljø og opprettholde et mangfold innen amatør/ frivillig kulturvirksomhet. Kulturstrategien peker også på muligheter for å styrke båndene mellom kultur og næringsliv, til gjensidig glede. Kommunen står foran en stor utfordring i realiseringen av «Kulturkvartalet», der mange ulike kulturinstitusjoner skal ha sin plass. Samlokalisering gir oss muligheter til bredt samarbeid og kulturelt mangfold. Bodø har som visjon å være landets beste oppvekstkommune, og barn og unges interesser skal gjennomgående ivaretas gjennom strategiplanen Vi takker alle som gjennom møter, media, og e-post har bidratt med innspill og ideer. Alle disse bidragene følger det videre arbeidet i den praktiske gjennomføringen. Vi ønsker lykke til i arbeidet med å videreutvikle Bodøs mangfoldige og nyskapende kultur, slik at vår egenart og kvaliteter blir synliggjort i Europas kulturelle mangfold. Lisbeth Glanfield Komitéleder Komite for oppvekst og kultur Kulturstrategisk plan for Bodø har sitt utgangspunkt i sak 06/04 i komite for oppvekst og kultur (OK-komiteen) der organisering og fremdrift av arbeidet med kommunens kulturstrategi fram mot 2016 ble vedtatt. Arbeidet har blitt ledet av en styringsgruppe som har bestått av OK-komiteens leder Lisbeth Glanfield, kommunaldirektør Arne Øvsthus, kultursjef Arne Vinje og rådgiver fra Trollfjord Consulting Arve Nordlie. Kulturkontoret har stått for det praktiske arbeidet med ansvar for ulike strategiske områder. Rådgiver Arve Nordlie har vært prosessdriver og veileder i arbeidet. I arbeidet med utviklingen av planen ble det lagt vekt på å ha en mest mulig direkte dialog med flest mulig innenfor hele kulturfeltet. Det ble derfor utarbeidet et prosess- og kommunikasjonsdokument kalt «skapende kulturkrefter Bodø 2016». Dette arbeidsdokumentet ble brukt som grunnlag i kommunikasjonen med ulike fagmiljøer. Det er gjennomført 7 dialogmøter hvor representanter fra ulike miljø ble invitert for å diskutere de ulike programområder. I tillegg ble det gjennomført to åpne møter der Bodøs befolkning ble invitert til å være med i en kreativ dugnadsinnsats. Et av møtene var spesielt for ungdom. Utover dette har det vært dialog med en rekke enkeltpersoner for å belyse ulike problemstillinger. Media med Avisa Nordland, Bodø Nu og AvisaBodø har hatt ulike reportasjer om strategiarbeidet og ulike vinklinger på de utfordringer kulturen har fremover. Dette bidro til at flere ble oppmerksom på prosessen skapende kulturkrefter Bodø I tillegg har AvisaBodø gitt muligheter til ulike innspill på sine nettsider. Nettsiden ungdomma.no har informert og invitert til innspill. Medias aktivitet, nettsider og direkte innspill på e-post, har bidratt til en rekke innspill. Alle konkrete innspill og ideer følger det videre arbeidet i utarbeidelsen av virksomhetsplaner med handlings-, og arbeidsmål. I arbeidet er det tatt hensyn til kommunens oppvekstplan, sentrumsplanen og DA- programmet, samt fylkes kulturstrategiplan og aktuelle nasjonal planer. Strategidokumentet legger overordnede føringer for en kulturpolitikk for årene fremover. Dette danner grunnlag for utarbeiding av konkrete virksomhetsplaner. Økonomien for strategisk satsning må komme på plass gjennom kommunens økonomiplaner. 2

3 BODØS KULTURVISJON Bodø har en beliggenhet som skaper en fantastisk ramme rundt byen med Børvasstindene i øst, Landegode i vest og det åpne havet i mellom. En beliggenhet og en ramme som gir grunnlag for opplevelse, rekreasjon, inspirasjon og uttrykkslyst. En by hvor opplevelse, kompetanse, kommunikasjon og utvikling er sentrale begrep i samarbeidet i kulturlivet. Bodø er en by som er stor nok til å være liten, stor nok til å ha ambisjoner og ønske om at fremtidig vekst og utvikling skal være tuftet på byens egenart og fortrinn. Liten nok til at vi ønsker en utvikling til det beste for byens egen befolkning, men samtidig stor nok til at vi som fylkeshovedstad, nordnorsk kulturaktør og vertskap for nasjonal og internasjonale aktivitet har ambisjoner om å vises i et europeisk kulturlandskap. Bodø har et rikt og nyskapende kulturliv som i seg selv representerer en stor verdi. Spesielt har satsningen på musikk gitt synlige og gode resultater. Tilgjengelige øvelokaler og satsningen på Bodø Sinfonietta er eksempler på dette. Drivkreftene i Bodøs kulturliv er kunstnere og utøvere, kultur og opplæringsinstitusjoner, ulike kulturgrupper og organisasjoner. Bodø preges og utvikles i stadig større grad av å være et flerkulturelt samfunn. Sammen må alle kulturkrefter dra i samme retning for å bidra til økt vekst i Bodøs kulturliv. Bodø har flere roller å ivareta, som regionsenter for Salten, fylkeshovedstad, Nord-Norges nest største by og vertskap for nasjonale og internasjonale aktiviteter. Bodø har også egne ambisjoner om å være en aktiv og betydningsfull kulturaktør på flere områder. Det videre arbeidet skal vise at Bodø er, og utvikler seg som en nyskapende kulturby i Europa. Kulturbyen Bodø samler seg derfor i felles visjon: Bodø en nyskapende kulturby i Europa Kulturbyens verdisett Bodø har i de senere år prioritert kulturområdet og er derfor en av de kommunene som bruker mest penger pr innbygger på kultur. En bevisst satsningen som viser at kulturen i seg selv har en egenverdi som er viktig for Bodø. I Bodøkulturen legges følgende verdier til grunn i det videre arbeidet: Satsning på barn og unge skal være gjennomgående på alle områder i Bodø kulturen. Bodøkulturen skal videreutvikles gjennom økt samarbeid på tvers av ulike grupperinger, sjangere og profesjoner. Bodøkulturen skal være åpen og tilgjengelig for egne innbyggere, innflyttere, turister og andre besøkende. Bodøkulturen bidra til økt trivsel og bosetting i Bodø og regionen. Bodøkulturen skal bidra til Møteplassen Bodø.

4 Barn og ungdom Dagens oppvoksende generasjon har andre interesser, annen kompetanse og andre muligheter enn barn og unge hadde bare få år tilbake. De har større tilgang til inntrykk, kommuniserer i større grad med likesinnede verden rundt, og uttrykker seg på andre måter og gjennom andre kanaler. Det er et resultat av dagen teknologiske og globaliserte verden, som barn og unge til de grader er en del av. Et globalisert samfunn fører også med seg behov for tilhørighet, egenart og identitet. På alle områdene utfordres kulturen til å anerkjenne barn og unges utrykk og måter å organisere seg på. Barn og unge skal ha muligheter for å få tilfredstilt nysgjerrighet gjennom å få prøve seg frem i et kulturlandskap med stadig flere muligheter. Det er et uttrykt mål at barn og unge i Bodø skal gis de beste muligheter for å utvikle sine egne kreative evner og muligheter, gjennom å sikres tilgang til kompetanse og arenaer som gjør dette mulig. Møteplasser for barn, ungdom skal være steder for å oppleve, mestre, utfolde seg, samt eksperimentere ut fra egne forutsetninger, behov og kultur. Dette skal være grunnlaget i all videreutvikling av Bodø kulturen. En satsning som også er forankret i kommenes oppvekstplan. Programområdene De strategiske handlingsområdene deles opp i programområder. Programområdene har en innledning som beskriver hensikten og hovedretningen på området. For hvert programområde er det formulert en målsetting etterfulgt av strategiske valg. I det videre arbeidet med å omsette kulturstrategien til handlingsmål og arbeidsmål gjennom virksomhetsplaner, vil alle ideer og innspill fra dialogmøtene og de åpne møtene være med. Temabasert satsning En temabasert satsning skal stimulere til økt samarbeid innenfor hele kultursektoren på tvers av sjangere og profesjon. Den skal forsterke Bodøs fortrinn, bidra til nyskaping og skape et bredt og mangfoldig engasjement. I tillegg vurderes de nasjonale temabaserte innspill. For hvert år velges det tema som skal synliggjøres. Valg av tema gjøres etter innspill fra kulturlivet og vedtas i komiteen innen 1. november i 2007 og gjelder for perioden Det avsettes årlige temamidler som skal stimulere til aktivitet og samarbeid om det valgte årets tema. For 2008 ivaretas satsningen på det «kulturelle mangfold» i valg og utforming av tema.

5 Programområde 1 kulturkvartalet Realisering av kulturkvartalet gir Bodø betydelige muligheter på flere områder. Bodø har en unik mulighet til å utvikle et bysymbol med kulturelle og sosiale aktiviteter for alle. Kulturkvartalet som bysymbol vil måtte ha en arkitektonisk utforming som løfter byen og bidrar til større arkitektonisk bevissthet. Kulturkvartalet skal være en møteplass for befolkningen og en fellesstue for kulturell vekst. Kulturkvartalet skal bidra til trivsel, et pulserende folkeliv og et revitalisert sentrum. Bodøs fremtidige kulturkvartal skal være et arkitektonisk bysymbol. Kulturkvartalets innhold skal bidra til kulturelle og sosiale aktiviteter, være en møteplass for befolkningen og et område for kulturell vekst. Strategi: Kulturkvartalet skal tilrettelegges som et lavterskeltilbud, der brukerne og publikum får mulighetene for en bredere kulturopplevelse på et ikke-kommersielt grunnlag. Kulturkvartalets innhold gir muligheter for å utvikle både bredden og profesjonaliseringen av byens kulturliv. Med flere scener, nye møteplasser og gode publikumsrom vil dette bidra til en savnet kapasitetsøkning for utøvere og publikum. Realiseringen av kulturkvartalet aktualiserer diskusjonen om bruk av «ledige» lokaler og arenaer. I vurderingen av de muligheter som da foreligger vil kulturlivets totale behov måtte vurderes. Bodø kan totalt sett utvikle kulturelle kraftsentra i f.eks det fremtidige kulturkvartalet, i Bodø Kulturhus, Nordland Kultursenter, Gimle og nåværende Sinus. Styrke forholdene for produksjon, utøving og formidling av kunst og kultur gjennom god tilrettelegging av lokaliteter og arealer i Kulturkvartalet. Stimulere institusjonene og organisasjonene i kulturkvartalet til å ta et økt ansvar for etablering av gode samarbeidsløsninger. Vurdere kulturlivets totale behov for ulike arealer som en følge av mulige «ledige» lokaler etter at kulturkvartalet er realisert. (jfr. bystyrevedtak)

6 Programområde 2 Bodø en arena for mangfold OG bredde Bredden i Bodøs kulturliv blir i stor grad ivaretatt av de mange amatørene og frivillige kulturutøverne. De er en av de viktigste bærebjelkene i Bodøs kulturliv. En viktig del av livet for unge og gamle amatører som bidrar gjennom sitt engasjement og en enorm dugnadsinnsats til å skape et mangfoldig tilbud til byens innbyggere. Et tilbud som bidrar i utviklingen av en livskraftig kommune. Bodø er blant de byene i landet som bruker mest penger pr. innbygger på kulturformål. I tillegg bidrar kommunen med praktisk rådgivning, direkte arrangørhjelp og gratis eller subsidierte lokaliteter. Til sammen betydelige ressurser som bidrar til et aktivt og mangfoldig kulturliv. Driftstilskuddsordningene til amatørkulturlivet utgjør en stor del av det totale budsjettet til kulturaktiviteter i Bodø. Fordelt på hver enkelt aktør kan støtten oppleves som liten. Tilbakemeldingene er imidlertid klare på at disse beløpene stimulerer til økt aktivitet og bidrar til å opprettholde driften. Det som savnes er større muligheter for prosjekt. - og arrangementsstøtte. Dette medfører en erkjennelse av det kulturelle mangfold som menneskehetens felles arv. Kulturpolitikken i Norge er basert på erkjennelsen av at et kvalitativt godt kulturliv i en verden med økende globalisering, krever en aktiv kulturpolitikk som legger til rette for et variert og nyskapende kulturliv. For Bodøs kulturliv gir dette utfordringer for hvordan det kan legges til rette for deltagelse av grupper og enkeltindivider fra minoriteter. Både for videreutvikling av egne kulturaktiviteter og i allerede eksisterende. Hvordan kan kulturlivet i økende grad reflektere Bodøs flerkulturelle samfunnet og legge til rette for nyskaping basert på det kulturelle mangfoldet? Bodø har i de senere åra fått et stadig økende antall utøvere både i mangfold, bredde og profesjonalisering. Økningen i antall utøvere, kunstuttrykk, produksjoner og festivaler, medfører nye behov for arealer utover dagens scener og visningsrom. Økt behov for profesjonelt gjennomførte arrangement hos alle kulturaktører gir behov for produksjonsrom slik at større oppsetninger, festrivaler og utstillinger kan gjennomføres. Det samme økende behovet er der for verksted i forbindelse med større utstillinger, lagringsplass for kulisser, rekvisita og teknisk utstyr. Innøving og framføring på byens profesjonelle scener er dyrt. Ofte så dyrt at produksjoner ikke kan gjennomføres uten betydelig ekstra støtte. Mange oppsetninger blir ikke gjennomført, eller opplever at de ikke får ut sitt fulle potensial på grunn av kostnadene til prøvetid. Muligheten for å «oppdra» publikum og tilby bredde og mangfold blir redusert, og det kommersielle kulturtilbudet dominerer 2008 er av Regjeringa erklært for «året for kulturelt mangfold». 6

7 Amatører og frivillige i Bodøkulturen skal gis de beste muligheter for å utvikle sine ideer og kreative evner. Dette gjøres ved å sikre tilgang til nødvendige arenaer, tjenester og kompetanse. Økonomiske midler må innrettes slik at de stimulerer til fortsatt bredde og frivillighet. Et videre flerkulturelt samarbeid skal bidra til byens kulturelle mangfold. Strategier: Støtten til det frivillige kulturlivet gjennomgåes og innrettes slik at faste støtteordninger til ulike lag og foreningers aktiviteter fortsetter. Det avsettes midler til prosjekt(,)- og arrangementsstøtte I størst mulig grad tilbys dirigent- og instruktørtjenester gjennom Bodø kulturskole. Ulike støtteordninger tilrettelegges for at flere brukere skal få tilgang til Bodø kulturhus og det framtidige Kulturkvartalet. Det utarbeides en oversikt over behovet for øve- og produksjonsrom med tilhørende lagerplass. Denne brukes for å samordne og utnytte eksisterende og fremtidige arealer. Med utgangspunkt i Regjeringa si flerkulturelle satsning, vil tema for 2008 knyttes til «det kulturelle mangfold». foto: Hans Trygve Holm 7

8 Programområde 3 Økt profesjonalisering i Bodøs kulturliv Kulturlivet i Bodø preges av et stort mangfold av aktiviteter. Antallet profesjonelle utøvere er størst innenfor musikk, men det blir flere også innenfor andre sjangere. Innenfor dans og sang er det i ferd med å bygges opp et profesjonelt miljø av utøvere som ønsker å satse i egne ensembler. Et samlet kulturliv ønsker denne satsinga velkommen. Mulighetene for større spennende oppsetninger, høyt kunstnerisk nivå og crossoversamarbeid henger sammen med en satsning på det profesjonelle danse,- og teatermiljøet. Satsinga på det profesjonelle miljøet fører også til økt inspirasjon og økt tilgang til lærekrefter for bl.a. Bodø kulturskole, den kulturelle skolesekken og de ulike amatørorganisasjonene i Bodø. Den økende profesjonaliseringen i Bodøs kulturliv, gir forventninger om en større grad av forutsigbarhet i den økonomiske støtten. Langsiktige og forutsigbare samarbeidsavtaler vil bidra til dette. Samtidig må det forventes at de profesjonelle kulturaktørene gjennom egen kompetanse er med å bidrar til egenfinansiering av aktiviteten. På dette området vil det være variasjoner mellom de ulike aktørene og de ulike sjangernes muligheter, noe de kommunale støtteordningene må ta hensyn til. Bodø skal videreutvikle sjangerbredden i det profesjonelle kulturlivet og innrette økonomiske støtteordninger tilpasset denne. Strategier: Bodøs viderefører sin satsning på det profesjonelle musikklivet. Bodø skal den kommende perioden satse på etablering og økt støtte for å utvikle danse- og teatermiljøet. De økonomiske støtteordningene skal innrettes mot langsiktige og forutsigbare avtaler. 8

9 Programområde 4 Bodø 2016 Bodø omtales i de fleste sammenhenger som en ny og moderne by, men har altså hatt bystatus i snart 200 år. For områdene rundt sentrum viser historiske funn spor av mennesker helt tilbake til steinalderen. Byjubileet i 2016 er en gunstig anledning til å skape større bevissthet og engasjement omkring Bodø-områdets historie. I arbeidet synliggjøres historien gjennom temadager, undervisningsopplegg, egen nettside og ulike aktiviteter. Arbeidet med byens historie vil også til bidra til diskusjoner om byutviklingen, egenart og identitet. Bodø har et mangfold av kulturminner og kulturmiljøer som må sikres og kartlegges. De ulike kulturminner og kulturmiljøer skal forvaltes slik at de gjennom synliggjøring og bruk forteller sin historie til innbyggere, tilreisende og andre. I 2016 fyller Bodø 200 år. Gjennom et bredt engasjement blant folk, ulike kulturkrefter, byens næringsliv og kommunens egne ressurser skal jubileet bli et kulturelt løft og synliggjøre Bodøs mangfold og kvaliteter. Arbeidet styres av et eget programråd. Bodøs befolkning skal få økt kunnskap om kommunens historie gjennom utgivelse av et nytt historieverk, en komplett gårds- og slektshistorie og utarbeidelse av en kulturminneplan. Strategi: Innen 2012 skal alle 4 bindene om Bodøs historie være ferdig skrevet. Prosessen skal bidra til å få fram ny kunnskap om Bodøs historie. Ulike aktiviteter skal bidra til synliggjøring og engasjement blant Bodøs innbyggere i alle aldre. Byjubileet i 2016 skal planlegges og utvikles. Det nedsettes et programråd i løpet av 2008 som styrer arbeidet med formål å skape et bredt kulturelt engasjement. Bodø starter arbeidet med egen kulturminneplan, som viser hvordan kulturminnene kan tas vare på i et langsiktig perspektiv.

10 Programområde 5 Bodøs offentlige rom Bodøs offentlige rom er i denne sammenheng fysiske områder som alle har tilgang til, som torget, byens innfartsårer for fly, buss, tog, båt og bil, gater og publikumsområder. Offentlige urbane uterom har og har alltid hatt en viktig sosial rolle i byer og tettsteder. De bidrar til å skape trivsel og er en forutsetning for et levende byliv. Vi påvirkes av våre omgivelser. Å skape gode offentlige rom bidrar til utvikling av byens karakter og egenart. Det utvikles en egen plan for utforming og innhold av byens offentlige rom. I dette arbeidet bringes det inn kunstfaglig kompetanse. En bevisstgjøring av eksisterende kunst i Bodø vil kunne danne grunnlag for kunstog kulturakser som kan gi et mer pulserende bysamfunn. Akser kan være geografiske gater, linjer eller områder i sentrum eller bydeler, som har forutsetninger for å kunne utvikles og tilrettelegges slik at de gir samspilleffekter mellom ulike typer opplevelsestilbud og kulturtilbud, både for publikum, kulturaktører og næringslivet. Bodø har mange måneder med «mørketid» og ulike aktører benytter denne muligheten til å lyse opp områder, bygninger og lignende. Mulighetene for å utfordre og utforme interessante områder i Bodø med lys som kunstnerisk utgangspunkt vil bidra til forskjønnelse, opplevelse og oppmerksomhet. Dagens behov for informasjon og kommunikasjon er større enn noen gang før. Aldri har vi informert så mye og aldri har etterspørselen etter informasjon vært større. Å sette av plass i det offentlige rom til kommunikasjonsarenaer som fungerer som møteplasser, med informasjonstavler, kulturkalender og annen brukerinformasjon, vil bidra til dekke det ikkekommersielle informasjonsbehovet. I kommunens mange bygg befinner det seg forskjellig kunstnerisk utsmykking. Dette er en følge av tidligere satsning. En videreføring av en kunstnerisk utsmykking i kommunale bygg vil bidra til flere arenaer for opplevelser, til at kunstnere får en visningsplass for sin kunst, og at offentlige bygg blir forskjønnet Estetiske og kunstneriske kvaliteter skal prege Bodøs offentlige rom. Avsatte områder i bydelene utformes til informasjon og kommunikasjonsarenaer. Strategi: I samarbeid med Byplankontoret utarbeides det et program som angir en helhetlig strategi for utforming av Bodøs offentlige rom og bruk av kunst. Oppstart høsten Planen tar for seg Bodøs ulike innfartsårer. De offentlige rom i og rundt Kulturkvartalet. Danne kunst og kulturakser basert på eksisterende uttrykk. Utvikle havnepromenaden som en kunst og kulturarena. Utarbeide en lysplan basset på ideer med kunst og effektbelysning. Det etableres et fond til finansiering av programmet. Det avsatt plass i offentlige rom i bydelene der det utvikles informasjons-(,) og kommunikasjonsarenaer i samarbeid med byens kulturkrefter og bydelene. Kunstnerisk utsmykking av kommunale nye og gamle bygg videreføres. 10

11 Programområde 6 SeniorKulturaktivitet I Bodø, som i landet for øvrig, er gruppen seniorer en økende gruppe. Å tilrettelegge for at denne gruppen er aktiv, deltagende og byr på sine ressurser, betyr et større og bredere kulturtilbud i Bodø. I tillegg vil slik delaktighet være med å skape et meningsfylt innhold i en hverdag og bidra til økt livskvalitet. Nye boformer som blant annet leilighetskompleks gir mulighet for flere og nye arenaer for utøvelse. En økt flytting mot sentrum gir mulighet for å utvikle sentrumstilbudets mangfold. En bevisst satsning på en kommunikasjon og infrastruktur mot ulik kulturaktivitet og tilbud, vil i større grad bidra til at flere blir delaktig og får økt sin trivsel. Ulike miljøer er i dag aktive for å ta vare på byens historie på ulike vis. I disse miljøene utgjør seniorgruppen den vesentligste andelen av deltagerne. De utgjør en formidabel ressurs i kraft av sin kunnskap, og bidrar gjennom resultatet av det de skaper til å bygge opp og bevare historien og historiske steder. Vi har mange eksempler på at dette beriker Bodøsamfunnet og fører til flere opplevelsestilbud Aktive seniorer med kultur som energikilde Strategi: Tusenhjemmet videreutvikles som en sentral arena for kulturaktivitet for seniorer. Etablere aktivitets - og generasjon sentra i flere bydeler. Driften baseres på brukermedvirkning. Etablere den kulturelle spaserstokk. Skal etter modell etter Den Kulturelle Skolesekk legge til rette for å utvikle kunst og kulturopplevelser for eldre på eldresenter, i sykehjem og på ulike kulturarenaer for seniorer, den gjennomføres i samarbeid med avdeling for helse og sosial. Videreutvikle en infrastruktur som bidrar til at byenes ulike tilbud i større grad kan brukes av byens seniorer. Bidra til at det kollektive transport tilbud tar hensyn til den aktivitet som kulturlivet tilbyr på ulike visningssteder samt utvikle et samarbeid mellom ulike grupperinger for hente og bringetjeneste. Stimulere ulike seniormiljø til fortsatt engasjement for å ivareta historiske verdier. 11

12 Programområde 7 Kulturmøteplassen i Bodø En kulturell møteplass for kulturlivet savnes. Tilbakemeldingene på dette er entydige. Et naturlig samlingssted for uformelle møter på tvers av sjangrene, amatør og profesjonell utøver, byråkrat og produsenter i tillegg til andre i den store kulturelle familien. Her skal en kunne diskutere ideer og prosjekter, utville samarbeid, skaffe seg informasjon og ha nærhet til ulik kompetanse. Byens fremtidige Kulturkvartal bør bli dette møtestedet. På denne arenaen må der være tilgang til kulturkompetanse og informasjon. I samarbeid bl.a. Bodø kulturskole og Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringa kan en få utviklet et offentlig kulturservice tilbud. Dette vil bidra til å gi kulturutøvere på alle plan og i alle sjangere, større innsikt i muligheter for å utvikle og organisere eget uttrykk, utvikle egne prosjekter, søke økonomiske midler og bygge nettverk. I byens fremtidige kulturkvartal tilrettelegges det for Kulturmøteplassen i Bodø Strategier: I påvente av realiseringen av Bodøs kulturkvartal utfordres kulturlivet til å velge en kulturmøteplass som skal fungere som treffsted for ulike aktører innen Bodøs rike kulturliv. Her skal ulike service- og informasjonstjenester utbygges. 12

13 Programområde 8 VIDREUTVIKLE BODØ SOM KULTURBASERT NÆRINGSAKTØR Kultur er i seg selv en næring med betydelig omsetning, dette til tross for at kultur og næring er blitt oppfattet som to forskjellige verdier som ikke kan forenes. Utviklingen viser at disse to områdene er i ferd med å nærme seg hverandre. Den kulturbaserte næringen gir i økende grad økonomisk gevinst og bidrar til at flere kan leve av eget utrykk. Samtidig blir kulturen delinnhold og ingrediens i konsepter og produkter basert på næringsprodukter, som reiseliv og opplevelse. I ulike sammenhenger skilles det mellom kulturnæring og kulturbasert næring. Kulturnæringene produserer kulturelle produkter, mens kulturbaserte næringer nytter kulturelle produkter som en viktig innsatsfaktor. I denne sammenhengen definerer vi begrepet kulturbasert næring som dekkende for begge områdene. Den kulturbaserte næringens andel av den totale sysselsettingen er sterkt økende og overstiger sysselsettingen i tradisjonelle næringer. Stadig flere bedrifter etableres innenfor kulturbasert næring og utgjør en sterk økning av den innovative etableringen av bedrifter i Bodø. Vi ser at kulturlivet søker nye finansieringskilder og allianser for å realisere ulike prosjekter. Kulturlivet får tilgang til nye arenaer som formidler og markedsfører kulturens kommersielle verdi. Næringslivet tilføres kreativ kompetanse og inspirasjon i produktutviklingen, noe som gir tilgang til nye og større markeder, samtidig som næringslivet har kreativitet og kompetanse som kulturlivet kan utnytte. I Bodø profesjonaliseres deler av kulturlivet i den forstand at kvaliteten og kompetansen på utøvelsen blir bedre. Det samme gjelder markedsføringen og organiseringen, og vi ser tydelige partnerskap mellom kultur og næring. I kommunale foretak, festivaler og blant enkeltutøvere innenfor ulike kulturutrykk er det stadig flere som livnærer seg av sin «kulturproduksjon». Også «opplevelsesbedriftene» er i sterk vekst i Bodø, ikke minst takket være de naturgitte forholdene. Å stimulere denne utviklingen, med tilføring av kompetanse og forståelse for kulturnæringens egenart vil være avgjørende for å lykkes. I DA-programmet for Bodø gis det flere muligheter for å stimulere videreutvikling av et kulturbasert næringsliv. Etablere kulturbasert næring som et sentralt utviklings- og vekstområde i Bodø. Strategi: Kulturkontoret i samarbeid med Team Bodø og Bodø Næringsforum utarbeider en oversikt som viser omfanget av kulturbasert næring og hvilken betydning denne har for Bodøs øvrige næringsliv. Gjennom DA- programmet og i samarbeid med Team Bodø, utvikle programmer og etablererkompetanse innenfor kulturnæringene og det kulturbaserte næringsliv som tar hensyn til næringens egenart. Gjennom dette arbeidet synliggjøre muligheter, og stimulere til at enkeltpersoner og grupper med forretningside kan etablere kulturbasert næringsvirksomhet. Gjennom DA-programmet og ulike innovasjonsmidler, frigjøre risikovillig kapital til investering i denne kulturbaserte næringen. 13

14 Programområde 9 Arrangørbyen Bodø Bodøs kultursatsning har fått nasjonal og internasjonal oppmerksomhet gjennom den kvaliteten som bl. a. Nordland Musikkfestuke, Parkenfestivalen, Bodø Internasjonale Orgelfestival, Nødutgang-festivalen og arrangementet First Lego League Open European Championship har vist. foto: Hans Trygve Holm Festival- og arrangementsaktiviteten krever et profesjonelt apparat med høy produksjonskompetanse, samtidig som det kreves stort idealistisk engasjement og innsatsvilje fra initiativtakere og arrangører. Bodø har etter hvert utviklet seg på arrangementsområdet og mange personer er i dag sysselsatt på full tid med ulike oppgaver i produksjonsapparatet. Kommunen vil legge tilrette for en videreutvikling av dette engasjementet for de som ønsker å starte eller videreutvikle nye festivaler og større kulturarrangement. Dette er viktige møtesteder for nasjonale og internasjonale utøvere, produsenter og publikum. Disse arenaene bidrar til å heve kvaliteten på kunst- og kulturutøvelsen og arrangementet samtidig som Bodø-publikummet får flere sterke kulturopplevelser. Etablerte og nye festivaler samt større kulturarrangement skal utvikles slik at de styrker kulturlivet i Bodø. Strategier: Eksisterende festivaler og arrangement med nasjonalt/ internasjonalt kulturpreg skal videreutvikles gjennom tilskudd og langsiktige samarbeidsavtaler med Bodø kommune. Initiering og etablering av nye festivaler og større kulturarrangement skal støttes ved hjelp av oppstartstilskudd og/eller saksbehandlingsbistand fra kommunen. 14

15 Programområde 10 Bysymboler I likhet med alle andre samfunn vil Bodø bli karakterisert på bakgrunn av særtrekk, symboler og kjennetegn. På godt og vondt har Bodø fått sitt omdømme av egne innbyggere, besøkende, turister og innflyttere. Dette omdømme er selvsagt ment og uttalt ut fra den kjennskap og opplevelsen ulike personer har av Bodø. Å prege Bodøs omdømme er mulig ut fra hva vi viser frem, hvordan vi profilerer oss og hvordan vi omgås hverandre. En uttalelse fra et av dialogmøtene kan illustrere dette, her ble det foreslått at det skal være obligatorisk å si hei til hverandre i Bodø. I et bredt engasjerende kulturliv, kan det være vanskelig å se de ulike kvaliteter som finns. Kvaliteter som kanskje drukner i et mangfold, som finns i ulike deler av kommunen og kvaliteter som ikke nødvendigvis har brei plass i media og i folks bevissthet. Gjennom begrepet BySymbol (byens kulturelle identitet og stedsfølelse) skal bevisstheten om Bodøs kvaliteter økes. BySymboler vil være bygninger, personer, aktiviteter og miljø som vi mener har kvaliteter i seg, og som fortjener å løftes frem. De skal øke bevissthetsgraden blant egne innbyggere over eget mangfold. BySymbolene skal også bidra til positiv omtale og presentasjon av egen by. BySymboler skal brukes bevisst i markedsføring og profilering, og skal bidra til å vise et «tydeligere» Bodø, med mange kvaliteter og stort mangfold. Bodøs BySymboler skal være tuftet på de kvaliteter Bodøs innbyggere ønsker å identifisere seg med, som vi vil vise frem og som vi tror er interessant for andre. BySymbolene skal brukes i markedsføringen av Bodø. Strategi: Det i gang settes et arbeid for å definer grunnlaget for, og valg av BySymbol. I profilering og markedsføring av Bodø skal BySymbolene være sentral Ulike BySymbol i Bodø skal bedre Bodøs selvbilde og omdømme og Bodøs næringsliv kan velge blant disse når de skal profilere seg. 15

16 For lenge siden, da menneskene trodde på helt andre guder enn det vi gjør i dag, visste de at alt liv gikk ut fra asken Yggdrasil - selve livstreet. Ved en av røttene til Yggdrasil sitter de tre skjebnegudinnene, eller nornene, Urd, Skuld og Verdande og vever på livets vev. En vevnad for hvert menneske. Nornene tenner også livslyset for hvert menneske som blir født. I begynnelsen kan ikke de små menneskene ta vare på lyset selv. Det gjør de voksne rundt barnet. Men det kommer en tid da det unge mennesket sier «Nå vil jeg ta ansvaret for mitt eget liv. Gi meg livslyset slik at jeg kan ta vare på det selv». Da kommer nornene med tre gaver til det unge mennesket: troen på det gode liv, håp for fremtiden og visjoner. Men det unge mennesket skjønner ganske snart at det må mer til for å leve et virkelig liv. Når den erkjennelsen kommer overrekker nornene tre nye gaver: nederlag, motgang og skuffelser. Lyset brenner ned, uavhengig av hvordan mennesket lever sitt liv. Men når lyset er nesten nedbrent og mennesket er gammelt kommer nornene med de tre siste gavene: visdom, erkjennelse og evnen til å fortelle historier mpdesign.no 16