Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Campusutvikling. Notat november Omslagsfoto: Statsbygg

Transkript

1 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Campusutvikling Notat november 2017 Omslagsfoto: Statsbygg

2 1

3 Innhold 1. Innledning Presentasjon av Campus Campus Ås NMBUs campus i Sandnes Campusutvikling på Ås Fredede bygg Vedlikeholdsetterslep Midlertidige/leide lokaler Campusplanen Kunnskapsdepartementets føringer Universitetsstyrets føringer og tidligere vedtak Samlokaliseringsprosjektet (SLP) Historisk tilbakeblikk Samfunns- og effektmål for Samlokaliseringsprosjektet Styringsramme Roller i SLP Kontorplasser Klinikkdrift Økonomi Pukkelkostnader Driftskostnader Samlokalisering og samarbeid med Veterinærinstituttet Framtidige beslutninger og tidslinje Rektors oppsummering

4 1. Innledning Universitetsstyret (US) vil stå overfor store utfordringer og muligheter med hensyn til campusutvikling på Ås. US skal ha seminar om campusutvikling Dette notatet, i tillegg til presentasjonene på styremøtet, skal gi US et bredt innblikk i utviklingen av arealforvaltning, bygg og infrastruktur på NMBU, og veien fram til samlokalisering i Dette skal utgjøre et godt bakteppe for alle framtidige saker og vedtak om campusutvikling. Notatet gir også en overordnet orientering om Samlokaliseringsprosjektet som sådan. På styrets seminar vil dette notatet bli supplert med: Orientering fra prosjektstyret for Campus Ås Orientering fra Statsbygg om Samlokaliseringsprosjektet, status og framdrift Orientering om det pågående Campusplanarbeidet Orientering om status for NMBUs bygningsmasse og park-/utearealer, fredningsstatus Høringsdokumentet «NMBU Campusplan » følger med til styrets medlemmer. Dokumentet finnes på denne linken: Universitetsstyret har formulert følgende bestilling til styremøtet : Historikken i prosjektene som hører inn under Prosjekt Campus, spesielt Samlokaliseringsprosjektet (SLP) og Campusplanen Dette notatet er i sin helhet et svar på dette. Prinsipper for kontorløsninger i SLP og i Campusplanen (cellekontorer, landskap, fordeling på ansattkategorier, antall ansatte som skal innplasseres fra Adamstuen i SLP-bygget, «overskuddskontorer» mv). Er omtalt i kapittel 4.5 Hvor ligger myndigheten til å beslutte kontorløsning og kontorstørrelser i SLP, hvordan/hvem fatter denne beslutningen, og når vil beslutninger om dette fattes? Er omtalt i kapittel 4.5 Arbeidstilsynets vurdering av kontorløsning i SLP, herunder de kompenserende tiltak. Er omtalt i kapittel 4.5 Status og framdrift for Fellesbygget. Vil bli redegjort for av Statsbygg på styremøtet Presentasjon av Campus NMBUs campus består av Campus Ås, Campus Adamstuen og Campus Sandnes. Campus Ås utgjør daa. Antall m 2 bygninger i NMBUs forvaltning på Ås er Adamstuen utgjør 65 daa og antallet m 2 bygningsmasse Campus Sandnes utgjør 574 daa. Antall m 2 bygninger er NMBU eier dessuten eiendommen Dal i Asker, 180 daa, m 2 bygningsmasse. Dette notatet vil konsentrere seg om campusutvikling på Campus Ås. 3

5 Ved flytting i 2020 går Campus Adamstuen ut av NMBUs forvaltning. Statsbygg har nå på gang en mulighetsstudie om etterbruk og eventuelt salg/makeskifte av eiendommene på Adamstuen når disse fraflyttes i Mulighetsstudien skal være ferdig i løpet av februar NMBU er ikke involvert i dette arbeidet, verken som en del av Samlokaliseringsprosjektet eller av økonomisk art. NMBU er en selvforvaltende institusjon underlagt Kunnskapsdepartementet (KD). De selvforvaltende UH-institusjonene under KD er foruten NMBU: UiO, NTNU, UiB, UiT, NIH. Dette betyr at NMBU står som eier av arealer og bygninger og selv står ansvarlig for drift og utvikling av sine eiendommer. Dette i motsetning hva som ellers er modellen for mange av de statlige høgskolene og noen av universitetene hvor Statsbygg eier, drifter og utvikler arealer og bygninger. 2.1 Campus Ås På Campus Ås holder NMBU, Studentsamskipnaden i Ås (SiÅs) og forskningsinstituttene Nibio og Nofima til, i tillegg til noen aksjeselskaper. Ved samlokaliseringen på Ås i 2020, vil også Veterinærinstituttet (VI) flytte til Ås og samlokaliseres med Veterinærhøgskolen i samme bygg. Tabell 1 under viser hvor mange personer som har tilhold på Campus Ås i dag, dvs. før flytting skal gjennomføres i 2020, i alt litt i underkant av personer. Tabell 1: Antall personer på Campus Ås i 2017: Institusjon Antall ansatte Antall studenter NMBU SiÅs 30 Nibio 450 Nofima 165 Andre 20 SUM Når nybygget står ferdig i 2020 og NMBUs ansatte på Adamstuen og Veterinærinstituttet har gjennomført flytting til Ås, øker antallet ansatte på Campus Ås til og antallet studenter 1 til Til sammen noe i overkant av personer som vil ha sitt virke på Campus Ås. 1 NMBU forutsetter at vi blir tildelt 20 nye fullfinansierte studenter i veterinærmedisin når nybygget står klart. Disse studentene er regnet inn. Videre er det regnet inn den underliggende studentvekst i eksisterende studieprogrammer ved NMBU. 4

6 Et oversiktskart over Campus med lokalisering for fakultetene og universitetsadministrasjonen pr. i dag, framkommer på kartet under. Kartet vil bli gjennomgått på seminaret NMBUs campus i Sandnes På Høyland i Sandnes har Veterinærhøgskolen en avdeling for forskning på småfe og husdyrhelse. Her får veterinærstudenter praktisk innføring i småfesykdommer og småfepraksis, blant annet gjennom undersøkelse og obduksjon av syke og døde småfe. Sandnes har dessuten en egen forsøksflokk på 180 vinterfôrede sauer, isolat for smitteforsøk, samt et klinisk patologisk laboratorium. Ved campus Sandnes er nå SEARCH under bygging, et samarbeid mellom NMBU, og en rekke aktører i Rogaland (Helse Stavanger universitetssykehuset HF, Universitetet i Stavanger og Stiftelsen Norsk Luftambulanse). Hensikten med dette senteret er å legge til rette for tverrsektoriell biomedisinsk forskning, innovasjon, og utdanning av både helse og veterinærpersonell. 2.3 Campusutvikling på Ås Campus Ås gjennomgår en rivende utvikling. Samlokaliseringsprosjektet er det dominerende utbyggingsprosjektet. Men det har, og er på gang, også andre prosjekter på Campus, i regi av NMBU eller noen av de andre aktørene som har tilhold her. Dette kapittelet vil redegjøre for disse prosjektene. For å kunne legge til rette for en god og samordnet campusutvikling har NMBU under utarbeidelse en Campusplan som skal være styrende for campusutviklingen (mer om denne under kapittel 3). Det har vært gjennomført flere større utbygginger og utbedringsprosjekter på campus de seinere år. Disse, samt planlagte nye, er: 5

7 Rehabilitering av Urbygningen, tatt i bruk 2016, kostnad 434 mill. kroner. I tillegg kommer en brukerutstyrsbevilgning på 50 mill. kroner. Statsbygg har stått for rehabiliteringen. Rehabilitering av Tekniske fag (TF)-bygningen, under arbeid, kostnadsramme 110 mill. kroner, hvorav en tildeling fra KD på 35 mill. kroner. Rehabilitering av Damgården, tatt i bruk i våren 2017, 25,8 mill. kroner. Rehabilitering av 3. etasje samt fasader, heis og ventilasjon Jordfagbygningen, leid ut til Statsbygg fra sommeren 2017, 65,8 mill. kroner. Nytt klinikkbygg (SEARCH) i Sandnes, antall nye m 2 400, under arbeid, kostnadsramme 25,6 mill. kroner. Ny verkstedbygning som erstatning for eksisterende som skal rives for å bygge Fellesbygget, delfinansieres av Statsbygg med 17 mill. kroner, under utredning. Forsøkshus for forskning på fjørfe, under prosjektering, antall nye m 2 er 1.500, kostnadsramme 35,5 mill. kroner. NMBU har også lagt til rette for: Nye studentboliger i regi av Studentsamskipnaden i Ås (SiÅs). I 2008 Pomona (160 hybelenheter), i 2013 Rådhusplassen (47 hybelenheter) og i 2013/14 Palisaden (480 hybelenheter). Samlet er det i Ås ca hybelenheter i regi av SiÅs. SiÅs har under planlegging 830 nye studenthybler i Skogveien. Dette ligger utenfor selve campus. Utvidelse av Eika sportssenter i regi av SiÅs, tatt i bruk i 2016, antall nye m 2 er 2.100, kostnad 80 mill. kroner. Samlokaliseringen har i statsbudsjettet for 2018 en kostnadsramme på mill. kroner pr juli 2017 og består av følgende prosjekter: Nytt Senter for husdyrforsøk (SHF), tatt i bruk 2015, kostnad 341 mill. kroner, antall nye m 2 er Nytt Fiskelaboratorium, tatt i bruk i 2015, kostnad 79 mill. kroner, ingen nye m 2 da et eksisterende grisehus ble omgjort til fiskelaboratorium. Av kostnaden er 23 mill. kroner dekket over brukerutstyrsbevilgningen (se under). Bygningene som til sammen betegnes Samlokaliseringsprosjektet, antall nye m 2 er Dette inkluderer Fellesbygget med m 2. Veterinærinstituttet utgjør m 2. Brukerutstyrsprosjektet (BUT), kostnadsramme mill. kroner. I forbindelse med byggingen av Fellesbygget skal Verkstedbygningen som huser Eiendomsavdelingen rives i Ny lokalisering blir øst for fjernvarmeanlegget. I byggeperioden blir det aktuelt med midlertidig lokalisering av Eiendomsavdelingens ansatte. I Statsbudsjettet 2018 under kategorien «Prosjekt for sjølvforvaltande institusjonar under programmering eller i prosjektbestilling hos Statsbygg» er rehabilitering av Tunbygningene oppført. Dette er et signal om at prosjektet er innmeldt og ført opp i køen. I alt er det syv prosjekter innen de selvforvaltende UH-institusjonene som er ført opp på denne lista. 6

8 2.4 Fredede bygg Av NMBUs bygningsmasse er store deler fredet. Deler av parkanlegget er også fredet. NMBUs bygninger som er fredet, er i aktiv bruk med høy utnyttelsesgrad. Parken benyttes i undervisningen. Bildet under viser illustrere hvilke bygninger og arealer som fredet. Fredningsstatus blir mer inngående presentert på seminaret Vedlikeholdsetterslep NMBU har et beregnet stort vedlikeholdsetterslep. De største enkeltprosjektene er: Tunbygningene (se over) Husdyrfagbygningen Tårnbygningen Meieribygningen Aud Max Tekniske fag Jordfagbygningen (underetasje., 1. og 2.etasje) Ombygging av Varmesentralen til fleksible arealer for læring og undervisning Vedlikeholdsetterslepet vil bli gjennomgått på seminaret Midlertidige/leide lokaler Noen av NMBUs enheter er lokalisert i midlertidige lokaler. Dette gjelder Fakultet for landskap og samfunn (Landsam) hvor deler av landskapsplanleggingsmiljøet, først og fremst studenter, holder til i innleide brakker (Akropolis) samt deler av universitetsadministrasjonen som er lokalisert i Sagabygget, til sammen m 2. Årlig leie er 8,5 mill. kroner. 7

9 3 Campusplanen Med bakgrunn i universitetsstyrets vedtak har rektor igangsatt arbeid med utvikling av plan for utvikling av Campus Ås en Campusplan. Campusplanen gir en oversikt over NMBUs behov for ulike arealer og eiendomsmasse i dag, tanker om hvor vi vil og må, på kort og lang sikt, og beskriver hvordan vi skal komme dit. Universitetsstyret har gitt klare føringer for arbeidet med Campusplanen som rektor nå arbeider innenfor med sikte på å legge fram planen for styret i mars/april Campusplanen skal være et styrende dokument for den overordnete campusutviklingen. Et mål for Campusplanen er å synliggjøre hvordan vi kan ivareta alle fakultetenes og universitetsadministrasjonens behov for hensiktsmessige arealer og infrastruktur. Stortingsmeldingen om Kultur for kvalitet i høyere utdanning sier: Hensiktsmessige og gode bygg er et viktig virkemiddel for å oppnå kvalitet i forskning og høyere utdanning. Campusplanen vektlegger dette gjennom å undersøke hvordan vi kan utvikle gode møteplasser for studenter og ansatte, arealer og funksjoner i byggene som er mer egnet for moderne læringsformer, arealer og infrastruktur som legger bedre til rette for å støtte opp om NMBUs ambisjon om å skape ny faglig synergi og nye satsinger gjennom tverrfaglig utvikling. Det vedlagte høringsutkastet til Campusplan utdyper disse perspektivene. 3.1 Kunnskapsdepartementets føringer Kunnskapsdepartementet (KD) har pålagt alle universiteter og høgskoler å utarbeide campusplaner. Dette innebærer at KD forventer at institusjonene sørger for tilstrekkelig informasjon om bygningsmassens tilstand og utvikling, og at institusjonene har langtidsplaner for nødvendig verdibevarende vedlikehold. Kunnskapsdepartementet presiserer at utbyggingsforslag institusjonene presenterer i sine årlige forslag til budsjett utenfor rammen skal være forankret i en styrevedtatt campusplan. KD har understreket sine forventninger i de årlige etatsstyringsbrevene: 2013: legge særskilt vekt på tiltak og prioriteringer som legger til rette for at alle bygningene oppleves som tilgjengelig for hele det nye universitetet. 2014: er det viktig at NMBU gjør en gjennomgang for å sikre at de nye bygningene kan utnyttes effektivt, ved vurdering av bruksfrekvens, utprøving av nye undervisningsmetoder, studentadferd og lignende. 2015: Det er viktig at styret fortsetter å ha stor oppmerksomhet om NMBUs medvirkning inn mot Statsbyggs prosjekter med Samlokaliseringsprosjektet, nytt Senter for husdyrforsøk og rehabiliteringen av Urbygningen og at NMBU ser den nye bygningsmassen i sammenheng med eksisterende bygningsmasse. 2016: Nye læringsformer, arbeidsformer og arbeidsredskaper, ikke minst innenfor IKT, krever og legger til rette for nye måter å planlegge og sikre arealeffektivitet. 3.2 Universitetsstyrets føringer og tidligere vedtak NMBUs styre har siden de første gang i 2014 bestilte en campusplan, og gjennom en rekke styrevedtak bidratt til en god retning på arbeidet med planen. Førende for campusplanleggingen er US vedtak fra 2014 om en arealeffektivisering gjennom en arealreduksjon på 10% med utgangspunkt i arealsituasjonen i US behandlet campusplanen sist i sitt møte 15. juni Basert på US vedtak skal rektor utarbeide en Campusplan som vil komme til behandling i styret i mars/april Det er besluttet at 8

10 campusplanen i utgangspunktet skal baseres på det såkalte alternativ A benevnt «Færrest mulig berørt». Samtidig har rektor presisert at alternativ A ikke skal forstås som begrensende, men at også innspill fra høringen og elementer fra de øvrige beskrevne alternativene kan inngå i den endelige campusplanen. Målet om arealeffektivisering gjennom en arealreduksjon på 10% har stått sentralt i styrets arbeid med campusplanlegging gjennom hele styreperioden Styrets vedtak fra mars 2014 som angis starten på arbeidet med campusplanen er gjengitt under: Styret deler rektors bekymring over det store vedlikeholdsetterslepet og understreker viktigheten av at det blir utarbeidet en samlet plan for prioritering og finansiering av nødvendige tiltak for å sikre at bygningsmassen har akseptabel standard. Muligheter for alternativ finansiering vurderes særskilt. Styret mener at man må foreta en samlet vurdering av fremtidig arealbehov der eks. bygningsmasse sees i sammenheng med den betydelige nye bygningsmassen som vil stå klar i årene framover. Det skal særskilt vurderes om/hvordan den dårligste bygningsmassen kan fases ut, og hvordan det samlede arealbehovet kan reduseres med 10%. Alternativ A, som er utgangspunktet for den videre campusplanleggingen, viser hvordan arealreduksjonen på 10% kan realiseres. Ca. 5% arealreduksjon oppnås gjennom utfaset/avhendet areal i tidsrommet Resterende 5% arealreduksjon skal oppnås gjennom å si opp leieavtaler, samt leie ut Ormen Lange og deler av Husdyrfagbygningen og ev. Bioteknologi- /Meieribygningen (campusplanen s 36). Alternativ A vil bli gjennomgått på styrets seminar Gjennom sine vedtak har US lagt følgende premisser for rektors arbeid med campusplanen: a) 10 % arealreduksjon for hele Campus Ås med utgangspunkt i arealene fra 2014 b) Oppnå en bedre samlokalisering av plantefagmiljøene c) Oppnå en bedre samlokalisering av landskapsarkitektmiljøene d) Bedre forhold for universitetsadministrasjonen e) Arealnormer som vedtatt i US 15. mars 2017 f) Optimal sambruk av kontorarbeidsplasser, laboratorier og undervisningsrom i Samlokaliseringsprosjektet og sambruk og samlokalisering med relevante fagmiljøer fra innflytting 2020, legges til grunn. Arealnormene vedtatt av US er: - Det skilles ikke mellom vitenskapelige, administrativt og teknisk ansatte med behov for kontorarbeidsplass og type kontor. - Tilsatte i stillingsandel 80 % eller mer med behov for kontorarbeidsplass, tildeles fast plass og har prioritet i ene- eller deltkontor. - Personer med mindre enn 80 % stilling og behov for kontorarbeidsplass må dele fast arbeidsplass med en eller flere tilsatte. Herunder kommer også emeriti og eksterne PhDstipendiater. - Ansatte under 20 % stilling, personer som ikke trenger permanent kontorarbeidsplass og tilknyttede personer tildeles fleksibel arbeidsplass primært i kontorlandskap. For denne gruppen er dekning av arbeidsplasser satt til 20 % % dekning av fleksible arbeidsplasser til studenter ved lavere grader, 1. året på masterprogram og året på integrerte mastere. 9

11 - Inntil 60 % arbeidsplasser for masterstudenter siste året. - Det understrekes at de beskrevne arealnormene og dekningsgrad vil gjelde for alle, også de fagmiljøene som ikke direkte berøres av omrokkeringer i forbindelse med implementering av Campusplanen. 4 Samlokaliseringsprosjektet (SLP) 4.1 Historisk tilbakeblikk Stortinget fattet følgende vedtak: Stortinget samtykker i at Norges veterinærhøgskole blir lokalisert på Ås og organisert sammen med Universitetet for miljø- og biovitenskap når nye bygg for Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet er ferdigstilt. Det er verd å merke seg at Stortingskomiteens innstilling peker i retning av arealutnytting og campusutvikling (Innst. S. nr. 176 ( )): I prosjekteringen av nye bygg for det nye felles universitetet må det derfor legges vekt på både å ivareta de spesialiserte fagenes egenart og behov, men også å bidra til at fagmiljøer som naturlig må ses i sammenheng, lokaliseres på en slik måte at det legges til rette for samarbeid og utvikling av større og mer robuste forskningsmiljøer. Stortinget ga i 2013 oppstartbevilgning til samlokaliseringen på Ås. Bevilgningen rommer fire prosjekter: (1) Nye lokaler for Senter for husdyrforsøk (SHF), (2) Nye lokaler for Fiskelaboratoriet, (3) Det store nybygget og (4) Fellesbygget. I tillegg kommer (5) Brukerutstyrsprosjektet som skal spesifisere utstyr som skal anskaffes, og hva som skal flyttes med. I notatet videre omtales prosjektene 3, 4 og 5 som Samlokaliseringsprosjektet (SLP). Prosjektdirektør Erik Antonsen, Statsbygg, vil på seminaret gjennomgå status for Samlokaliseringsprosjektet. 4.2 Samfunns- og effektmål for Samlokaliseringsprosjektet Kunnskapsdepartementet har gjennom samfunns- og effektmålene uttrykt høye ambisjoner for utbyggingsprosjektene på Campus Ås. Man skal legge merke til at det er benyttet en gjennomgående formulering som «senest 5 år etter at nybygningene er tatt i bruk». I de fleste tilfellene vil det bety i Vi kan imidlertid allerede nå konstatere at noen av målene er nådd. Eksempler er dyrepleierstudiet som er blitt utvidet til et bachelorstudium fra 2016, det er etablert forskningssamarbeid på mange områder og flere nye tverrfaglige ph.d-kandidater er allerede i gang med sitt studium. Samfunns- og effektmålene ble gitt i forbindelse med oppstartbevilgning for Samlokaliseringsprosjektet og fusjonen mellom NVH og UMB fra Der annet ikke er uttrykt, legges det til grunn at nullpunktet det skal måles mot om målene er nådd, er Samfunnsmålet er at NMBU skal være blant de ledende europeiske forskningsinstitusjoner innen miljø- og biovitenskap. Samfunnsmålene er også: Den nye Campus Ås skal gjennom etablering av nødvendig ny bygningsmasse, styrke kapasitet og kvalitet i utdanning, kunnskapsutvikling og nyskaping innen bærekraftig, miljøvennlig bioproduksjon og biomedisin i Norge. 10

12 Nasjonalt og internasjonalt skal Campus Ås være en foregangsvirksomhet innen biosafety og biosecurity senest 5 år etter at nybyggene er tatt i bruk. Effektmålene er: Effektmål 1 utdanning Moderne klinikker, laboratorier, andre undervisningsfasiliteter og Fellesbygget vil øke kvaliteten på undervisningen og sikre internasjonal akkreditering av veterinær og dyrepleierstudiene. Når nybygg står ferdig, skal opptak til veterinærstudiet økes fra 70 til 90 studenter per år, dvs. 28 % økning av uteksaminerte veterinærer. De nye byggene vil legge til rette for at dyrepleiestudiet kan utvides til et bachelorstudium. Antall uteksaminerte ph.d.-kandidater fra tverrfaglige miljøer skal økes med minst 5 kandidater innen Effektmål 2 forskning Lokaler for etablering av robuste og mer tverrfaglige forskningsgrupper/miljøer på Campus Ås innen bioproduksjon og veterinærmedisin vil øke konkurransekraften og skal gi 20 % økning i tildeling av nasjonale og internasjonale forskningsmidler innen 5 år etter at nye bygninger er tatt i bruk. Moderne fiskeforsøksanlegg gir mulighet for håndtering av kjente og ukjente smittestoff knyttet til fiskehelse, og skal øke forskningsomfanget innen akvakultur og akvamedisin med 20 % innen 5 år etter at nye bygninger er tatt i bruk. Senter for husdyrforsøk skal være det nasjonale forsøksanlegg for husdyrforskning og skal resultere i 10 % økning i nasjonale og internasjonale forskningssamarbeidsprosjekter med andre forskningsinstitusjoner, industri og næring innen 5 år etter ferdigstillelse. Felles utnyttelse og investering i forskningsinfrastruktur mellom Det nye universitetet, Veterinærinstituttet og instituttsektoren for øvrig på Campus Ås gir mulighet for 10 % effektiviseringsgevinst. Effektmål 3 innovasjon Innovasjon og næringsutvikling på områdene bioproduksjon og veterinærmedisin skal økes med 20 % innen 10 år etter at nye bygninger er tatt i bruk. Dette gjelder i særlig grad innen kunnskapsbasert bioøkonomi/bioteknologi, inklusive akvakultur, sjømatnæring og næringsmiddelindustrien. Effektmål 4 administrasjon Samlokalisering av NVH og UMB vil samlet gi en effektiviseringsgevinst på 20 % på administrative oppgaver, og denne besparelsen skal være overført til faglig virksomhet og strategiske satsinger innen 5 år etter ferdigstillelse av nybyggene. 4.3 Styringsramme Styringsrammen for byggeprosjektene under SLP er mill. kroner. I tillegg kommer brukerutstyrsprosjektet med en ramme på mill. kroner. Begge kostnadsrammene er pr juli 2017 (ref. Statsbudsjettet for 2018). Statlige byggeprosjekter opererer med P50 og P85-ramme for byggeprosjekter. Disse innebærer: 11

13 P50 Styringsramme: Dette angir grensen for hvor mye den ansvarlige på det aktuelle nivået maksimalt kan disponere. Dette er rammen KD i utgangspunktet disponerte som Prosjekteier og dermed var dette Statsbyggs opprinnelige budsjett. P50 står for 50% sannsynlighet for at prosjektet vil ende under denne kost. P85 Kostnadsramme (forventet kostnad): Angir hvor mye beslutningstakerne har satt av for å finansiere prosjektet, bevilget i Stortinget. Denne størrelsen inneholder en usikkerhetsavsetning. Disponeres i SLP av Kommunal og moderniseringsdepartementet. P85 står for 85% sannsynlighet for at prosjektet vil ende under denne kost. Prosjektet er nå på P85-budsjett. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har åpnet opp for at man kan benytte av usikkerhetsavsetningen. Sommeren 2017 ble det avklart at kuttlistene ikke ville bli benyttet. Dermed ble det også klart at Fellesbygget ville bli realisert. 4.4 Roller i SLP NMBUs rolle som bruker, framtidig eier og forvalter av byggeprosjektet er forskjellig i de ulike fasene i prosjektet. Statsbygg har helt fram til byggeprosjektet tas i bruk plan- og gjennomføringsansvaret for bygget. Statsbygg har ledet skisse- og forprosjekteringsfasen. NMBU har, spesielt med veterinærmiljøene, lagt ned en svært omfattende innsats i form av brukermedvirkning. Disse fasene er avsluttet. Statsbygg leder også brukerutstyrsprosjektet. Statsbygg har så langt forpliktet 270 mill. kroner av rammen på mill. kroner. Dette prosjektet drives med svært omfattende medvirkning fra veterinærmiljøene. Det vil fortsatt være nødvendig med ytterligere brukermedvirkning for dette prosjektet. Det er planlagt at virksomhetstester av anlegget kan startes opp fra januar Virksomhetstestingen vil bli utfordrende ressursmessig for NMBU når det samtidig skal være full drift på begge studiesteder. Det planlegges for å håndtere denne situasjonen. SLP skal etter planen tas i bruk fra sommeren 2020 og være klar til studiestart i august Statsbygg står ansvarlig for driften første år og bærer driftskostnadene i denne perioden. Denne perioden kalles prøvedrift, og foregår i form av fullskala drift. Fra august 2021 overtar NMBU det fulle driftsansvaret. Kunnskapsdepartementet er oppdragsgiver overfor Statsbygg. Det er etablert et prosjektråd som skal rådgi KD. I Prosjektrådet møtes, foruten Kunnskapsdepartementet og Statsbygg, representanter fra Landbruks- og matdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Veterinærinstituttet og NMBU. Fra NMBU stiller rektor, administrasjonsdirektøren, prosjektstyrets leder og Prosjekt Campus-prosjektsjef på møtene. På NMBU er det etablert et eget prosjektstyre som rapporterer til rektor. På hvert møte i US stiller leder av prosjektstyret og gir orientering om arbeidet. Prosjektstyret har til oppgave å samordne NMBUs innsats og planer i tilknytning til SLP. Prosjektstyret er også gitt i oppgave å samordne campusplanleggingen ved NMBU. Rektor har signalisert til US at hun vil ta en gjennomgang av prosjektstyrets mandat. Dette vil forelegges US til møtet 1. februar Dekanen for Veterinærhøgskolen har ansvaret for planlegging og tilrettelegging for den virksomhetsrelaterte aktiviteten fra

14 4.5 Kontorplasser Universitetsstyret har bedt om nærmere opplysninger om kontorarbeidsplasser i SLP-bygget, og at dette belegges med tallmateriale. Styrets bestilling er: Prinsipper for kontorløsninger i SLP og i Campusplanen (cellekontorer, landskap, fordeling på ansattkategorier, antall ansatte som skal innplasseres fra Adamstuen i SLP-bygget, «overskuddskontorer» mv). Kontorløsningen som presenteres i tabell 2 i dette notatet framkommer etter at Statsbygg har gjort kompenserende løsninger etter drøftinger med AMUs byggutvalg og hovedverneombudet. Nye tegninger av kontorlokalene blir nå utarbeidet, og når disse er ferdige får vi full oversikt over antall og type kontorer. AMUs byggutvalg og hovedverneombudet går god for at denne løsningen tilfredsstiller Arbeidstilsynets retningslinjer, men i møter med verneombud og organisasjonene har det også blitt nevnt en rekke hensyn som det er ønskelig at ivaretas ved bruk av kontorlokalene. Videre arbeid vil søke å få til best mulige løsninger der de ansatte får tiltro til at de vil få gode arbeidsplasser som utgangspunkt for høy produktivitet og godt arbeidsmiljø. Antallet kontorarbeidsplasser slik det er oppgitt i tabell fra Statsbygg er 479. Disse fordeler seg slik på ulike kontorkategorier: Tabell 2: Fordeling kontorkategorier i SLP-bygget Type kontor (plasser pr kontor) Antall i bygget Plasser (landskap) (2 x 9) (landskap) 3 54 Totalt antall faste arbeidsplasser:

15 Antall ansatte på Veterinærhøgskolen pr september 2017 er: Tabell 3: Antall ansatte på Veterinærhøgskolen pr september 2017 fordelt etter stillingskategori 2 Stillingskategori Antall ansatte Dekan 1 Administrasjonssjef 1 Instituttleder 4 Professor 35 Førsteamanuensis 45 Postdoktor 22 Stipendiat 44 Forsker 26 Ingeniører og forskningsteknikere 129 Administrative stillinger 40 Øvrige 47 SUM 394 Tabellen over viser fakultetets ansatte på Adamstuen. I tillegg er det ansatte knyttet til universitetsadministrasjonens avdelinger med arbeidssted Adamstuen, spesielt Eiendomsavdelingen, Biblioteket og IT-avdelingen. Til sammen ca. 30 ansatte. Det understrekes at tabell 2 og 3 er satt opp som illustrasjoner og som svar på universitetsstyrets ønske om å få framlagt tallmateriale. Dekanen er den som beslutter fordeling av kontorplasser for ansatte på Veterinærhøgskolen. Dekanen vil, så snart de nye tegningene over kontorarealene foreligger, starte opp en prosess sammen med fagmiljøene og de tillitsvalgte på hvordan arealene skal tas i bruk og hvordan kontorplasser skal fordeles. Det er nå prinsipiell enighet om hva slags kontorarbeidsplass de fleste kategorier av ansatte skal ha. Hva som blir den endelige kontorfordelingen er det per nå for tidlig å fastslå. Her må vi avvente dekanens arbeid. Det vises til orientering fra dekanen på universitetsstyrets møte Rektor oppnevnte høsten 2016 en gruppe for å utarbeide optimal ressursutnyttelse av Samlokaliseringsprosjektet. Med optimal ressursutnyttelse forstås også hvilke miljøer som kan samlokaliseres med Veterinærhøgskolen. Dekanen for Veterinærhøgskolen leder denne gruppa. Gruppa tok en pause i arbeidet i påvente av avklaring av hvordan kontorløsningen skulle komme til å bli, og at arealnormene skulle vedtas. Denne gruppa vil bli reaktivert for å gi rektor anbefaling til løsninger. De konkrete svar på styrets spørsmål formulert i protokollen fra styremøtet er: Hvor ligger myndigheten til å beslutte kontorløsning og kontorstørrelser i SLP, hvordan/hvem fatter denne beslutningen, og når vil beslutninger om dette fattes? o Kontorløsning og kontorstørrelse er besluttet når AMUs byggutvalg og Hovedverneombudet har gått god for kontorløsningen, jamfør redegjørelsen over. Dette skjedde ved at Statsbygg imøtekom alle innspillene AMUs byggutvalg og Hovedverneombudet hadde gitt til den framlagte løsningen. o Når det gjelder innplassering av ansatte i kontorene, er det dekanen som fatter vedtak om dette etter de prosedyrer som er skissert over. Hovedtrekkene i innplasseringen med 2 Tallene er Veterinærhøgskolen eksklusiv ansatte på ProdMed med arbeidssted Sandnes, i alt 18 ansatte, 16,2 årsverk. 14

16 kontortype for kategorier av ansatte og plassering av de enkelte fagområdene vil foregå i første halvdel av 2018, og vil ses i sammenheng med forslagene fra gruppa som utarbeider forslag til optimal ressursutnyttelse i Samlokaliseringsprosjektet. Endelig innplassering vil foregå 1. halvår Arbeidstilsynets vurdering av kontorløsning i SLP, herunder de kompenserende tiltak. o Når AMUs byggutvalg og Hovedverneombudet har gått god for at kontorløsningen slik den nå foreligger tilfredsstiller Arbeidstilsynets retningslinjer, vil ikke kontorløsningen måtte forelegges Arbeidstilsynet. 4.6 Klinikkdrift På Adamstuen er det i dag tre klinikker; Smådyrklinikken, Hesteklinikken og Produksjonsdyrklinikken. Klinikkene er viktige for både undervisning og forskning. I forbindelse med internasjonal akkreditering av veterinærstudiet er det en forutsetning at det er bred og relevant pasienttilgang gjennom klinikkdrift knyttet til studiet. Ved Produksjonsdyrklinikken undervises studentene både på dyr som tas inn til klinikken og i ambulerende praksis ute i besetninger. I forbindelse med flyttingen må praksisområdet endres, og det må arbeides for å få innpass i nærområdene til Ås. For Hesteklinikken vil det også bli viktig å få innpass i de nye nærområdene, men en regner med at de fleste pasientene som i dag bringes til klinikken på Adamstuen vil følge med til Ås. Smådyrklinikken har store utfordringer. Klinikken har i dag døgnkontinuerlig drift og omsetter for ca. 30 mill. kroner årlig. Når klinikken flyttes til Ås, vil man flytte fra et etablert pasientgrunnlag i Oslo der en rekke private klinikker nå posisjonerer seg for å ta over pasientene. I området rundt Ås er det allerede vel etablerte dyreklinikker med døgnkontinuerlig drift. Svikt i pasienttilgangen vil ha uheldige konsekvenser både for undervisningen (pasienttilgang) og økonomien (inntektssvikt). Det vil også kunne føre til at veterinærer med spesialkompetanse finner seg arbeid andre steder. Dekanen arbeider nå med å utvikle en strategi for å sikre et best mulig pasientgrunnlag ved flyttingen. I denne sammenheng er både kompetanseoppbygging for å kunne være et foretrukkent henvisningssykehus og sikring av primærpasienter for studentundervisningen viktig. Det vil måtte brukes ressurser på markedsføring, og det vil legges profesjonelle planer for dette. 4.7 Økonomi Pukkelkostnader Selv om det er Statsbygg som står for planlegging og bygging, må NMBU stille med en betydelig ressursinnsats. Den omfattende brukermedvirkningen i prosjekteringsfasen som er knyttet til både bygg og brukerutstyr er allerede omtalt. Det finnes ingen samlet oversikt over tidsbruk for NMBUs ansatte til brukermedvirkningen, men den er svært omfattende. NMBU budsjetterer med 209 mill. kroner av egne midler for å følge opp og forberede overtakelse av SLP over perioden , betegnet som «Pukkelkostnader». Pukkelkostnadene finansieres i sin helhet innenfor NMBUs budsjettramme. Tabell 4: NMBUs Pukkekostnader (Mill. kroner) I 2021 er NMBUs forpliktelse innarbeidet til å dekke kostnadene med å få etablert tilfredsstillende løsning for nødstrøm og kjøling, 28,5 mill. kroner. 15

17 Universitetsstyret har i tillegg satt av en ramme på 15 mill. kroner til dekning av uforutsette kostnader. Denne rammen er ikke unikt låst til samlokaliseringen og uforutsette pukkelkostnader, men den usikre situasjonen man står overfor med hensyn til samlokalisering har vært mye av begrunnelsen for å etablere denne avsetningen. NMBU har leid inn ekstern prosjektleder som koordinerer alle NMBUs aktiviteter rundt SLP. SLPprosjektet er delt inn i følgende delprosjekter: IKT Bygg Brukerutstyr Drift/Teknisk Flytting og Ibruktakelse Driftskostnader Driftskostnadene ved nybygget kan deles inn i to hovedgrupper; (1) Drift av bygninger, byggutstyr og brukerutstyr, og (2) Virksomhetsrelatert drift (lønn, drift, klinikk etc.). Når det gjelder (1) drift av bygninger, byggutstyr og brukerutstyr, er beregningene pr november 2017 at disse vil øke med omtrent 30 mill. kroner på årsbasis sammenliknet med hva som er de tilsvarende kostnadene på Adamstuen i dag. Se foreløpige beregninger i tabellene under. Det vises til orientering som ble gitt på universitetsstyremøtet I prøvedriftsperioden (august 2020 august 2021) gjelder: Statsbygg vil ha ansvaret for kostnadene for teknisk drift av bygget. Det vil si energi, vann og avløp, utendørs etc. Mens kostnader rundt forvaltning, renhold, avfallshåndtering etc og løpende drift av utstyr tilkommer NMBU. Beregningene vil bli løpende oppdatert. Det forutsettes at deler av kostnadene kan dekkes inn gjennom eksterne prosjekter. Spesielt gjelder dette bruk og drift av utstyr. Foreløpig beregning av økte driftskostnader Bygg: Tabell 5: Beregning av økte driftskostnader SLP sammenliknet med Adamstuen 16

18 Foreløpig beregning av økte driftskostnader Brukerutstyr: Tabell 6: Beregning av økte driftskostnader brukerutstyr ved SLP sammenliknet med Adamstuen Løpende drift refererer seg i hovedsak til serviceavtaler med leverandør av medisinsk utstyr. De virksomhetsrelaterte kostnadene (2) er ikke klarlagt pr november Dette vil gjelde fra innflytting i Dette inngår i dekanens mandat å utrede, herunder hvordan klinikkvirksomheten skal legges opp, risikovurderinger og mulige økonomiske konsekvenser som følge av omleggingen. Rektors utgangspunkt er at rammestyringen gjelder, og at omleggingen av virksomheten ved Veterinærhøgskolen tilpasset ny bygning, nye prosedyrer og ny intern organisering skal skje innenfor den gitte rammen som bestemmes ut fra NMBUs budsjettmodell. Rektor legger videre til grunn at NMBU blir tildelt midler til 20 nye studieplasser i veterinærmedisin som vil bli tilført fakultetet gjennom andel av basistildeling og resultatuttelling. 4.8 Samlokalisering og samarbeid med Veterinærinstituttet Ved innflytting i 2020 i SLP skal VI ha tilhold i 23% av arealene. VI er et statlig biomedisinsk forskningsinstitutt som har oppgaver innen biosikkerhet for fisk og landdyr. I VIs del av SLP vil det være laboratorier av kategori BSL 3 (Bio Safety Level 3). Det er laboratorier den høyeste biosikkerhetsgraderingen i Norge, til bruk ved analyser av biologisk materiale med spesiell stor smittefare. Det legges opp til samarbeid NMBU/VI om utnyttelse av fellesfunksjoner knyttet lab-drift som glassvask, medieproduksjon, grunnleggende lab-funksjoner, logistikk, lager mv. Når det gjelder driftsfunksjoner i bygget (vask, renhold, sikkerhet/alarm etc.), er det foreløpig ikke avklart hvilke deler av dette hvor det skal etableres fellesløsninger mellom VI og NMBU, og hvilke VI skal stå for i egen regi. NMBU er i dialog med VI om disse spørsmålene. 5 Framtidige beslutninger og tidslinje NMBU står overfor en rekke beslutninger som gjelder campusutvikling og SLP. Disse vil framkomme på følgende måte: Universitetsstyret o På hvert møte legges det fram en orientering fra Prosjektstyret. Her vil styret bli informert om de løpende beslutninger i SLP og i campusutviklingen. I den grad det er behov for det kan Prosjektstyret adressere saker til universitetsstyret for å avklare prinsipielle spørsmål. o Februar 2018: Vedta justert mandat for Prosjektstyret o Mars/april 2018: Vedta Campusplanen o Årlig budsjettbehandling: Fastsette budsjett for Pukkelkostnader Rektor: o Overordnete operative beslutninger fattes av rektor som har med innretning av undervisning, forskning og administrasjon å gjøre. Rektor beslutter eksempelvis hvilke miljøer som skal samlokaliseres med Veterinærhøgskolen i SLP-bygget. 17

19 Prosjektstyret: o Fatter beslutninger løpende om avklaringer knyttet til funksjonalitet og løsninger i SLP. Dekan: o Fatter beslutninger om den operative virksomheten innenfor Veterinærhøgskolen, eksempelvis kontorplassering, arbeidsprosedyrer, organisering av arbeidet mv Under følger Statsbyggs hovedframdriftsplan for SLP pr september Rektors oppsummering Som det står innledningsvis i notatet; universitetsstyret står overfor store utfordringer og muligheter med hensyn til campusutvikling denne styreperioden. Campusutvikling handler om tilrettelegging for utdanning, forskning og innovasjon på en slik måte at NMBU kan nå sine mål om å utvikle NMBU til en fremtidsrettet, fremragende institusjon innen våre fagområder. Samlokaliseringsprosjektet gir unike muligheter som vi skal benytte fullt ut. Og vi skal utvikle løsninger hvor SLP samvirker med øvrig Campus på en fremtidsrettet måte, slik både Kunnskapsdepartementet og universitetsstyret har lagt vekt på. Campusplanarbeidet peker spesielt på to miljøer som ikke har tilfredsstillende lokaler i dag. Det er landskapsplanleggingsmiljøene på Landsam og de plantevitenskapelige miljøene på Biovit. For begge miljøene handler det om å samle fragmentert lokalisering i felles bygg. Det arbeides aktivt i to arbeidsgrupper for å kvalitetssikre foreslåtte løsninger for disse miljøene. Hvilke lokaliseringer som så skal velges, vil vedtas sammen med Campusplanen når den kommer til styret til behandling. Universitetsstyret påpekte da de sist drøftet Campusplanen i juni 2017 at de ber om at den endelige campusplanen må inneholde en prioriteringsplan med konsekvensvurderinger, risikovurdering, oversikt over kostnader og en finansieringsplan. De økonomiske rammene er en utfordring for realisering av Campusplanen. Rektor viser til risikovurderingene i Årsplan og budsjett 2018 hvor nettopp NMBUs evne til å kunne gjennomføre tiltakene i Campusplanen ble trukket fram som en av NMBUs overordnete risikoer. Videre var det i langtidsprognosen innarbeidet i alt 100 mill. kroner til igangsetting av gjennomføring av Campusplanen. Det må legges til at ca. 1/3 av dette var med usikker finansiering (styrt overdisponering). Når rektor legger fram Campusplanen, vil rektor respondere på de forhold styret påpekte. 18

20 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Postboks 5003, 1430 Ås Tlf.: Norwegian University of Life Sciences Box 5003, NO-1430 Ås, Norway Phone: