Historikk om målperson, og beskrivelse av voldelig atferd Utredning Behandling Resultater og diskusjon
|
|
- Emilie Andersson
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Behandling av voldelig atferd hos en mann med lett utviklingshemning og emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (Borderline) Bjørn André Torve Historikk om målperson, og beskrivelse av voldelig atferd Utredning Behandling Resultater og diskusjon 1
2 Historikk om målperson Barn- og ungdomsårene Opplevde i ung alder at bror tok selvmord Han har nevnt at far var voldelig. Mor har psykiske vansker og alkoholproblemer. I ti års alder skilte han seg fra jevnaldrende Ukonsentrert, følger ikke nivået til medelever og ofte sinneutbrudd. Lite nettverk, og angst for sosiale situasjoner Fikk diagnosen ADHD, i 10 års alder, som følge av han var litt annerledes. Den har i senere tid blitt fjernet. Fokus for behandling av atferdsproblemene var primært medisiner: Strattera og Ritalin Historikk om målperson forts.. Ungdomsårene og frem til voksenlivet Antagelse om mobbing fra både småskole og ungdomsskole Videregående var han på spesialskole, og det fungerte bedre. Fortsatt ikke noe nettverk utenom familie. Første voldsdom i midten av tenårene Ved 18 års alder har han flere akuttinnleggelser ved Barne- og ungdomspsykiatri. ADHD diagnose fjernes, han får diagnosen generalisert angstlidelse. Fokus på behandling var medisiner: Efexor Starten på 20 årene ble han henvist til Habiliteringstjenesten i Hedmark, for evnevurdering Lett utviklingshemning 2
3 Historikk om målperson forts.. Etter endt videregående, flytter han i kommunalt bofellesskap, med få bistandstimer. I 2015 sender verge to bekymringsmeldinger, om behov for mer tjenester, og hjelp til alkoholproblemer. Et annet kommunalt bofellesskap overtar ansvaret, med bred- og lang erfaring på behandling av utfordrende atferd. De ser han mottar altfor lite hjelp. Fortsatt lite nettverk og mer isolert. Psykisk helse, fastlege og tverrfaglig rusbehandling har forsøkt å hjelpe han, uten effekt. Andre diagnoser som dukker opp: skadelig forbruk av alkohol og depressiv lidelse. Somatiske utfordringer: Mellomgulvbrokk og overvekt Flere episoder med truende- og voldelig atferd, mot personal og andre personer. Habiliteringstjenesten får igjen henvisning, for å bistå kommunen i å håndtere truende- og voldelig atferd. Og veilede på hvordan man forholder seg til hans merkelige atferd. Han er da i slutten av 20 årene Voldelig atferd Definisjon «Vold omfatter all faktisk, forsøk på eller trusler om fysisk eller psykisk skade på en annen person som utgjør et brudd på eksplisitte sosiale normer» (Douglas et al. 2013, s. 68) Forsøk på å skade andre: Slår, sparker, kaster gjenstander mot andre, spytter mot personer Trusler om fysisk skade: Sier han skal skade andre Sender tekstmeldinger der han truer med å skade andre Knytter neve 3
4 Voldelig atferd forts.. Slag eller spark er målrettet mot ansikt. I slutten av 2016 går han til angrep mot ei kvinnelig ansatt Gjentatte slag mot tinning, han stopper ikke før et annet personal kommer tilstede. Voldelig atferd eskalerer fra sommer 2016 til 2017 Politi må hjelpe personalet ved 4 anledninger Alvorlige angrep kommer i etterkant av at han har vært alene i egen leilighet. Gjennomsnittlig fem forsøk på å skade andre i måneden. I begynnelsen av 2017 går han til angrep mot en tilfeldig han møter. Sparker vedkommende i ansiktet Hendelsen blir anmeldt Historikk om målperson, og beskrivelse av voldelig atferd Utredning Behandling Resultater og diskusjon 4
5 Første del av arbeidet var en grundig utredning Diagnosevurdering Vi fikk tillatelse til å innhente opplysninger fra tidligere behandlingsopplegg, informasjon fra skolegang og hvordan han generelt har fungert. Klient samtykker Sjefspsykolog foretar diagnosevurdering. Fastlege er involvert. Gjennomgang av funksjonelle analyser. Voldsrisikovurdering Historical Clincal Risk Management HCR 20, versjon 3 Voldsrisikovurdering Strukturert klinisk risikovurdering Informasjon var basert på: 1) observasjoner og samtaler med klient om voldshandlinger 2) intervju av et offer 3) gjennomgang av miljøjournaler 4) omfattende kartlegging av helseopplysninger/tidligere behandling, 5) opplysninger om tidligere skolegang/arbeid 6) diagnosevurderinger 7) intervju av seks tjenesteytere 10 historiske faktorer (fortid), 5 kliniske faktorer (nåtid) og 5 prediktive faktorer (fremtid) Konklusjon: Sannsynlighet for fremtidig vold, alvorlig fysisk skade og umiddelbar vold = høy «Høy» eller «haster» indikerer at det er et umiddelbart behov for å utvikle risikohåndteringsstrategier. 5
6 Funksjonelle vurderinger Når noe ikke er planlagt kan det forekomme utfordrende atferd Kaster gjenstander mot dør/vindu til personalet, setter på høy musikk, kan ødelegge gjenstander av verdi (har knust panseret på en bil). Viser tidlige tegn (forløpere) på utfordrende atferd. Lite øyekontakt, ser ofte ned, endrer stemme, kan endre atferd på få sekunder (fra å smile til å skrike høylydt). Han unngår spesifikke situasjoner. Går lange omveier for å komme hjem, for å unngå og møte andre personer. Hilser sjeldent på andre. Presenterer ikke seg selv. Funksjonelle vurderinger forts.. Føler seg kritisert (eller sett ned på) av andre Han ser noen ler, han mener de ler av han. Han hører høye lyder fra fellesrom, de snakker om han. Kassadama glemmer å spørre om han vil ha kvittering det skjer bare med han Blir beskrevet som uforutsigbar I det ene øyeblikket kan han si at han har det bra, og bare ved å gå ut døren, kan det snu. Handler impulsivt Kan gå direkte til angrep mot andre. Han skrike eller spytte mot andre personer. Ødelegge egne eller andres eiendeler Har i fra tidlig barndom, til voksen alder, hatt disse atferdsmønstrene. Voldelig atferd har vært gjennom flere utviklingsstadier vært et problem. 6
7 F.60.3 Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (impulsiv type) Personlighetsforstyrrelse kjennetegnet ved en klar tendens til å handle impulsivt uten å tenke på konsekvensene. Stemningsleiet er uforutsigbart og svingende. Evnen til å planlegge fremover kan være minimal, og utbrudd med intenst sinne kan ofte føre til vold eller «atferdseksplosjoner». Disse kan lett utløses dersom impulsive handlinger blir kritisert eller motarbeidet av andre. (ICD -10, 2018) I tillegg oppfylte han kriteriene for F.40.1 sosialfobi Historikk om målperson, og beskrivelse av voldelig atferd Utredning Behandling Resultater og diskusjon 7
8 Behandling (eller tilrettelegging) som allerede var prøvd Tilrettelagt arbeidsplass Også prøvd med motivasjonssystem Samtaleterapi Tverrfaglig rusbehandling Fastlege hyppig samtaler Psykisk helsevern Medikamentell behandling Spesifikt på tilleggsvansker som angst. Bistand fra personal I starten bare hjelp til huslige sysler deretter økt bistand Forsøk på å få han til avslutte aktiviteter på en sosial akseptabel måte. Forsøk på å tilby han hyggelige aktiviteter ikke satt i system I Norge er det anbefalt å følge britiske retningslinjer for behandling av emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse National Institute for Health and Care Excellence NICE Hvis både har diagnosene lett utviklingshemning og emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse, anbefales følgende: Vurdering av diagnose bør foretas i samråd med spesialist innen utviklingshemning Få samme tilbud som andre. Behandlingsmodeller som er anbefalt, og har dokumentert effekt er dialektisk atferdsterapi (DBT) og mentaliseringsbasert terapi (MBT) på emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (Karterud, 2018; NICE, 2009). Ved utfordrende atferd bør spesialister på utviklingshemning kontaktes for behandling. Mennesker med moderat eller lavere grad av utviklingshemning bør normalt ikke diagnostiseres med emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse. NICE,
9 Prognostiske faktorer for god prognose ved behandling av emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse God funksjonsevne ved behandlingsstart Høyere utdanning Lønnet arbeid Ikke ha tilleggslidelser blant annet angstlidelser Egenmotivasjon for endring God relasjon mellom klient og terapeut Ikke ha rusproblemer Stabilt sosialt nettverk Fravær av belastninger i familien Behandling: psykoterapi, bare medikamentell behandling, og/eller bare oppfølging av kommunen eller spesialisthelsetjenesten. Nysæter & Nordahl, 2015 Vurdering av behandlingsform Tidligere erfaring fra samtaleterapi (rusavdeling, psykiatrisk avdeling, fastlege og kommunalt psykisk helseteam). - Lav motivasjon, har ofte droppet ut fra lignende behandling. - Samtaleterapi som har vært utprøvd, var ikke tilpasset hans språklige ferdigheter. - Basert på epikriser - Hans voldelig atferd krevde umiddelbare tiltak Fokus ble derfor miljøbehandling - Krever mer av andre personer, mindre av personen selv. - Individuelt tilrettelagt etter hans ferdigheter - «Bygge stein for stein» - Funksjonell behandling 9
10 Nødvendig å fatte tvangstiltak etter kap.9 i helse- og omsorgstjenesteloven 2-1 bemanning hele døgnet Langvakter bare to vaktskifter i løpet av døgnet Personalet følger etter han, når forlater leiligheten Bruker alarm på dø. Egen opptrappingsplan for hvordan man håndterer vold, skader av materielle gjenstander eller krenkende atferd. Skarpe gjenstander ble fjernet fra leilighet. 1. Gir tydelig beskjed om å stoppe med handlingen 2. Trekker seg ut av leilighet 3. Hvis han kommer etter holder man døren igjen, til han har roet seg (skjerming). 4. Hvis ingen av de andre løsningene fungerer etter hensikten, må man holde han stående/eller føre han unna, til han roer seg. 5. Tilkalle Politi ved to eller flere drapstrusler. Eller trusler om å bruke våpen. Arbeidet med å fatte vedtak startet januar vedtaket ble overprøvd i oktober Tiltak 1 «Enkel» atferdsavtale om samvær med personalet. Enighet mellom han og personalet om samvær han slipper dem inn til avtalt tidspunkt Basert på muntlig avtale Før personalet forlater leiligheten, avtaler man tidspunkt for neste samvær. Ønsker han bistand før enn avtalt, kommer han og ringer på døren. Drikker han alkohol, trekker personalet seg ut, men er tilgjengelig ved behov. Personalet møter alltid presist til avtalt tidspunkt Tilbud om aktiviteter han liker under samværet: minigolf, kjøre bil, gåtur, samtaler osv Målsetninger: Redusere voldelig atferd. Bedre relasjonen mellom han og personalet. Få han mer ut av leiligheten. Redusere alkoholkonsumet. 10
11 Resultat av atferdsavtale Langt mer tid sammen med personalet. Bedre relasjon med flere av tjenesteyterne Lettere å gi han råd og veilede han. Aksepterer tydelig beskjeder, av personal han kjenner godt. Tiltak 2 Eksponering og responsprevensjon Han har angst for å møte andre personer. Han går lange omveier for å unngå og møte andre. Han kan også bli truende mot personer han møter. Vi ble enige om å prøve å gå på steder han unngår (eksponering) å unngå og flykte fra situasjonen (responsprevensjon). Viktig for han å tåle ubehaget. Da han over lengre tid har blitt mer og mer isolert i egen leilighet. 11
12 Indirekte analyse (intervju av nærpersoner). Foranledning Atferd Konsekvens Fremtidig frekvens av atferd i lignende situasjoner Ser hovedveien til bofellesskapet. Andre personer går langs veien. Går en lang runde for å komme på baksiden av bofellesskapet Han slipper å treffe personer langs veien Øker Operasjon/ prosedyre Negativ forsterkning Eksponering og responsprevensjon 1. Gå forbi veien han unngår å gå 2. Diskutere med han om å gå hovedveien 3. Forsøke å gå hovedveien, og snakke om ubehagene. 4. Gå hovedveien uten å snakke om ubehagene. - Et av personalet sto for behandlingen. - La vekt på at dette er viktig for han. - Det tok tre forsøk før han gikk veien uten å snakke om at det var ubehagelig. - De to første gangene ønsket han å snu å gå den andre veien. - Han fikk ros (ikke for mye) i etterkant for å gå hovedveien. - Hvis han misforstod hva forbipasserende sa eller gjorde, gjennomgikk personalet situasjonen sammen med han. - I dag går han veien med alle i personalgruppa, uten problemer. 12
13 Andre viktige miljøregler Tidlige tegn på voldelig atferd personalet utsetter gjøremål (eks. gåtur eller rydde leilighet) Lite øyekontakt, ser ofte ned, endrer stemme, kan endre atferd på få sekunder (fra å smile til å skrike høylydt). Forberede han på aktiviteter eller situasjoner både før, underveis og etterpå (gjennomgår situasjonen med han). Eksempler Før «på butikken kan personer glemme å spørre om du vil ha kvittering» Underveis «de personene vi møter der borte, ler og snakker sammen, de ler ikke av oss. Etterpå «naboen din sa ikke noe om deg på fellesarealet». Historikk om målperson, og beskrivelse av voldelig atferd Utredning Behandling Resultater og diskusjon 13
14 Resultat fom januar 2017 tom april 2018 Diskusjon Voldelig atferd er betydelig redusert Fra gjennomsnittlig 5 hendelser med forsøk på å skade andre i måneden, til under 1 hendelse månedlig. Ikke hatt behov for å kontakte politiet på over 6 mnd Han tolerer mer fra personalet kan gå ifra, spise middag eller lignende Han har etablert gode rutiner med personalet morgenkaffe, dusjing, vaske av leilighet osv. Nødvendig med restriktive tiltak sikkerhet for personalet og andre personer Dyktig personalgruppe når det kommer til miljøbehandling. Jevnlig brukermøter evaluering skjer hyppig. Utfordringer: Flere utskiftninger av personalet Høyt støynivå nært hans leilighet Han har begrenset språklige ferdigheter 14
15 Diskusjon forts.. Forholdsmessighet restriktive tiltak Han har ved to anledninger sagt at han ønsker å klage på vedtaket. Det har ikke skjedd er informert om klagemulighet Han har flere ganger gitt uttrykk for at han har det bedre, og at han forstår hvorfor personalet er tett på han. Pårørende og verge har uttalt at de er fornøyde med tiltakene. Naboer og andre er mer trygge etter igangsettelse av tiltak. Det er få hendelser der man må ha stoppet han med fysisk makt, etter igangsettelse av tvangstiltak. Han har flere ganger snakket med personalet om alvorlige hendelser tidligere i livet. Forholdet mellom utfordrende atferd og psykisk lidelse. Var utfordrende atferd og psykisk lidelse to sider av samme sak? Han blir påvirket av at andre personer ler eller snakker sammen han mener de ler/snakker om han. Støy generelt Alminnelige ubehag, som at kassadama glemmer å spørre om kvittering får han til å reagere med å skrike til henne. Når personalet har forlatt leiligheten, av naturlige grunner han tror de ikke liker han. Trusler eller angrep mot andre kan skje umiddelbart hvis han kommer i lignende situasjoner. Summen av ovennevnte atferdsbeskrivelsene er det som til sammen utgjør diagnosen emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse 15
16 Veien videre Fokus er miljøbehandling over lang tid Operasjonalisering av problemer Fokus på å bli enda mer samstemte Enkel språkbruk Skaffe en leilighet som skjermer for høye lyder Gradvis tilvenning for å takle andre sosiale situasjoner. Vurdere motivasjonssystem Fokus på å redusere alkoholkonsumet. Kartlegge grundig hans mobbehistorikk fra tidligere traumer? Han har samtykket til det 16
Behandling av utfordrende atferd hos ung mann med lett utviklingshemning og dyssosial personlighetsforstyrrelse. Marius Bakken.
Behandling av utfordrende atferd hos ung mann med lett utviklingshemning og dyssosial personlighetsforstyrrelse Marius Bakken Målperson Mann i 20 årene Henvist til habiliteringstjenesten som 9 åring Betydelig
DetaljerSeksuelle overgrep. Definisjon:
Behandling av utfordrende atferd etter seksuelle overgrep hos kvinne med lett utviklingshemning Marius Bakken NAFO 2019 Seksuelle overgrep Definisjon: «Seksuelle overgrep omfatter enhver form for fysiske
DetaljerMålperson Behandling av ung mann med lett utviklingshemning og dyssosial personlighetsforstyrrelse. Videre oppfølging i en komplisert sak
Behandling av ung mann med lett utviklingshemning og dyssosial personlighetsforstyrrelse. Videre oppfølging i en komplisert sak Marius Bakken NAFO 2019 Målperson Mann i 20 årene Henvist til habiliteringstjenesten
DetaljerMålpersonen. Behandling av utfordrende atferd hos ung mann med lett utviklingshemming, ADHD, PTSD og rusutløst psykose.
Behandling av utfordrende atferd hos ung mann med lett utviklingshemming, ADHD, PTSD og rusutløst psykose Irene Kjærnstad Målpersonen Mann i slutten av 20 åra Mottar praktisk bistand etter hol 3.2 Bor
DetaljerNAFO Casepresentasjon en mulig måte å anvende funksjonelle analyser
NAFO Casepresentasjon en mulig måte å anvende funksjonelle analyser Hedda Lervold Sykehuset- innlandet, Habiliteringstjenesten avdeling Oppland Hedda.Lervold@sykehuset-innlandet.no Henvisning Alvorlig
DetaljerNAFO Bruker: Elisabeth Kleiven Johansen og Annette Helen Hunt
8.. NAFO Elisabeth Kleiven Johansen og Annette Helen Hunt Bruker: Ung mann, nå i slutten av tenårene. Diagnoser: Dyp psykisk utviklingshemning Infantil autisme Epilepsi Kun medisinert for epilepsi ikke
DetaljerKAP 9 SETT FRA HABILITERINGSTJENESTENS STÅSTED
KAP 9 SETT FRA HABILITERINGSTJENESTENS STÅSTED Seksjon for habilitering av barn og unge, Ålesund: Monica Giske og Elisabeth Hagen Fagerheim, vernepleiere/fagkonsulenter. Seksjon for Voksenhabilitering
DetaljerEnkelte har visse rutiner forbundet med selvskadingen. De bruker samme formen hver gang, skader seg til bestemte steder eller tider på døgnet.
Selvskading Selvskading innebærer at en person påfører seg selv fysisk eller psykisk smerte for å endre en intens negativ tanke, følelse eller en vanskelig relasjon (Øverland 2006). Noen former for selvskading
DetaljerSpesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering. Forebyggende tiltak og andre løsninger.
Spesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering Forebyggende tiltak og andre løsninger. Spesialisthelsetjenestens ansvar og roller etter Kap. 9 9 7: Skal bistå kommunen ved utforming av tiltak. Det
DetaljerKartlegging og funksjonelle analyser
Kartlegging og funksjonelle analyser 07.02.18 Analyseeksempel 1 Alex blir bedt av mamma om å legge seg. Han løper til et annet rom og kaster seg rundt halsen på pappa og gir ham en klem. Alex får lov til
DetaljerBruk av atferdsavtaler for å etablere forenlig praksis og å forebygge tvang og makt. Vidar Aune og Magnus R. Rotbæk
Bruk av atferdsavtaler for å etablere forenlig praksis og å forebygge tvang og makt Vidar Aune og Magnus R. Rotbæk Mann, 35 år, Autisme, moderat psykisk utviklingshemming, diabetes og epilepsi. Hatt botilbud
DetaljerReduksjon av høylydt repeterende hilsing og spørring hos mann med Tourette
Reduksjon av høylydt repeterende hilsing og spørring hos mann med Tourette Ulf Larsen Habiliteringstjenesten i Hedmark Sykehuset innlandet HF NAFO 2010 Målperson Mann i 40 åra Tourette Bor i leilighet
DetaljerCase til lokalt fagnettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemming
Case til lokalt fagnettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemming Hvordan demens ble oppdaget, diagnostisert og hvilke følger det fikk for brukers omsorgstilbud
DetaljerHANDLINGSPLAN MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING EVENTYRSKOGEN BARNEHAGE 1 Innhold 1. Innledning 2. Hva er mobbing i barnehagen 3. Forebyggende arbeid mot mobbing/ ekskludering i barnehagen 4. Tiltak hvis mobbing oppdages 2
DetaljerPrioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne
Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for
DetaljerOle - ung mann i 40 årene
Ole - ung mann i 40 årene Uspesifisert utviklingshemming med betydelig atferds problem. Autisme har ikke språk, bruker noen lyder og noen tegn til tale Bor i leilighet i et lite bofelleskap, har 2:1 bemanning.
DetaljerAgenda. Rita Larsen, Nafo Bruk av kapittel 9 og regler for samhandling for kvinne med lett utviklingshemning og personlighetsforstyrrelser
Bruk av kapittel 9 og regler for samhandling for kvinne med lett utviklingshemning og personlighetsforstyrrelser Rita Larsen, Nafo 2019 Agenda Historikk Utredning og funksjonelle vurderinger Behandling
DetaljerTiltakspyramide og forebyggende tiltak. Roy Salomonsen 13.10.15
Tiltakspyramide og forebyggende tiltak Roy Salomonsen 13.10.15 Effektive tiltak har: (Todd, Horner, Sugai & Sprague 2002) fokus på arena/miljø som en helhetlig system felles forståelse av forventet atferd/regler
DetaljerUtfordrende atferd. Alt man trenger er et godt tiltak? Bjørn Roar Vagle, seksjonsleder habiliteringstjenesten for voksne, Helse Stavanger
Utfordrende atferd Alt man trenger er et godt tiltak? Bjørn Roar Vagle, seksjonsleder habiliteringstjenesten for voksne, Helse Stavanger Fra hyppig og alvorlige former for avvisning - til godt samvær og
DetaljerEksempel på vellykket pasientforløp: - Selvskading, angrep og ødeleggelser HAVO, seksjonsleder Bjørn Roar Vagle
Eksempel på vellykket pasientforløp: - Selvskading, angrep og ødeleggelser HAVO, seksjonsleder Bjørn Roar Vagle Pasientforløp Pasientforløp i sykehus er utviklet i forhold til faglige retningslinjer for
DetaljerBeskrivelse. Mann i 20-årene. Diagnoser: Informasjon fra pårørende
Behandling av utfordrende atferd hos ung mann med lett utviklingshemning og symptomer på posttraumatisk stresslidelse (PTSD) etter mishandling Christoffer Fodstad Eng - Sykehuset Innlandet HF Thea Olstad
DetaljerKVALITETSKRAV OG BEMANNING. Den praktiske hverdag Møtet mellom Tobias sitt liv, praktiske utfordring ved turnusarbeid, og lovenes krav.
KVALITETSKRAV OG BEMANNING Den praktiske hverdag Møtet mellom Tobias sitt liv, praktiske utfordring ved turnusarbeid, og lovenes krav. Hvem er vi Berit Løvgren, mor til Tobias. Alice Lohne Mellegaard,
DetaljerRETNINGSLINJE VED MELDING OM KRENKENDE ATFERD, OPPLEVD UBEHAG ELLER MOBBING JF. OPPLÆRINGSLOVA 9A-3
RETNINGSLINJE VED MELDING OM KRENKENDE ATFERD, OPPLEVD UBEHAG ELLER MOBBING JF. OPPLÆRINGSLOVA 9A-3 Hva skjer? Ansvar PPTs rolle Alle - elev / medelever - foreldre / andre voksne - lærere / andre ansatte
DetaljerHANDLINGSPLAN VED MOBBING
HANDLINGSPLAN VED MOBBING TILTAK 1. Når man blir vitne til eller gjort oppmerksom på fysisk eller psykisk mobbing eller plaging a. Den voksne oppsøker situasjonen, får oversikt over problemet og rydder
DetaljerPersonlighetsforstyrrelser; Behandlingsstrategi/tilbud
Personlighetsforstyrrelser; Behandlingsstrategi/tilbud - med vekt på Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (BPD) Vegard Krabberød Larssen, psykologspesialist Hvorfor fokus på personlighetsforstyrrelser?
DetaljerInnhold. Forord Innledning Historien om Karin... 16
5 Forord... 11 Innledning... 12 Historien om Karin... 16 Kapittel 1 Holdninger, historikk og grunnsyn... 23 1.1 Rus og psykisk lidelse (ROP)... 24 1.1.1 Hva er psykisk lidelse?... 26 1.1.2 Kompleksitet...
DetaljerHÅNDTERING AV KRISESITUASJONER FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN
Dokument ID NYLENDE-HMS-002 VEILEDNING Revisjonsnr./dato 0.02/27.01.03 Tilpasset Nylende Dokument-ansvar 18.08.08. ved Steinar Herzeth Olsen Utarbeidet av Anne-Lise Jensen TILPASSET NYLENDE SKOLE Godkjent
DetaljerTidlige tegn på skolevegring:
Tidlige tegn på skolevegring: forseintkomming og sporadisk fravær, innadvendt unndrar seg kontakt, diffuse fysiske plager eller forsøker å unngå enkelte fag/situasjoner/aktiviteter HANDLINGSPLAN VED SKOLEFRAVÆR
DetaljerRetningslinjer for vold, trusler og trakassering
Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i
DetaljerPersonlighetsforstyrrelser hos eldre
Personlighetsforstyrrelser hos eldre PsykIT 04.06.2013 Ved: Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Enhet for affektive lidelser Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus 1 Innhold Spesifikke personlighetsforstyrrelser
DetaljerErfaringer fra arbeid med utfordrende atferd og barn med Smith Magenis syndrom. Else Marie K. Grønnerud Habiliteringstjenesten, Sykehuset Innlandet
Erfaringer fra arbeid med utfordrende atferd og barn med Smith Magenis syndrom Else Marie K. Grønnerud Habiliteringstjenesten, Sykehuset Innlandet Habiliteringstjenesten Sykehuset Innlandet Divisjon Rehabilitering
DetaljerSammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør
Sammen om mestring Tverrfaglig samarbeid Reidar Pettersen Vibeto Korus Sør 3 HOVEDFORLØP Hoved forløp 1; Milde og kortvarige problemer. Hovedforløp 1 Nyoppstått angst eller depresjon mild til moderat Selvskading
DetaljerLov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Kapittel 9. Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning 9-1. Formål
DetaljerSide 1 av 34 MED4500-1_H17_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-1_H17_ORD
Side 1 av 34 Eksamensbesvarelse Eksamen: MED4500-1_H17_ORD Side 2 av 34 Oppgave: MED4500-1_PSYKIATRI1_H17_ORD Del 1: Kvinne 24 år blir brakt til legevakten kl 02.00 om natten av politiet. Hun er kliss
DetaljerHelse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9
Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 Rettsikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Vinterlys konferansen 11.02.2015 v/seniorrådgiver Gunn Elise Mathisen
DetaljerSymposium: Enkelt og greit
Symposium: Enkelt og greit Chair: Ulf Larsen Stein M. Andersen Jan-Ivar Sållman Henning Bech Habiliteringstjenesten i Hedmark Behandling Mange tror behandling etter atferdsanalytiske prinsipper er komplisert
DetaljerDe gode eksemplene. samarbeid med kommunene. Sjefpsykolog John Petter Mykletun:
Sjefpsykolog John Petter Mykletun: De gode eksemplene samarbeid med kommunene John Petter Mykletun, sjefpsykolog, Sykehuset Buskerud TEKST: BENTE N. OWREN FOTO: THOMAS OWREN Regionalt senter for psykisk
DetaljerHandlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule
- Gol vidaregåande skule Opplæringsloven paragraf 9a, som kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov slår fast at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt
DetaljerSystematisk arbeid med reduksjon av utfordrende atferd og tvang og makt
Systematisk arbeid med reduksjon av utfordrende atferd og tvang og makt Joakim Schärer Østhus, Tynset Kommune Monica Bruun Bjørke, Tynset Kommune Ole Helgeneseth, Tynset Kommune Innhold i presentasjonen
DetaljerVeiledning i hjemmet. Hva slags saker har vi
Veiledning i hjemmet Hva slags saker har vi «Krise» saker (andre har vært inne i bildet, men ikke fått det til) Skolevegringssaker Problematferd Barnevernssaker (på den ene eller andre siden av barnevernsbordet)
DetaljerÅ jobbe sammen med personer med utviklingshemming, autisme og bipolar lidelse
Å jobbe sammen med personer med utviklingshemming, autisme og bipolar lidelse 30.11.18 Lene Vestbø og Elin Munthe (Stavanger kommune) Kjetil Mydland (Mobilt innsatsteam) Kari er i 30 årene Psykisk utviklingshemming
DetaljerLov om kommunale helse og omsorgstjenester m.m. (Helse- og omsorgstjenesteloven) Kap 9
Lov om kommunale helse og omsorgstjenester m.m. (Helse- og omsorgstjenesteloven) Kap 9 Rettsikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming. Ingunn Midttun/Thomas
DetaljerSelvmordsrisikovurdering
Selvmordsrisikovurdering Et undervisningsopplegg for ansatte i Psykisk helsevern Rita Småvik Fagutvikler St.Olavs Hospital avd. Østmarka Bakgrunn Sterk økning i selvmordstallene fra 1950-tallet 1994 Vedtatt
DetaljerPsykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp
Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp Erfaringer fra en spesialisert poliklinikk i psykisk helsevern for voksne med utviklingshemmede (PPU) O. Hove 2014 Oddbjørn Hove Psykologspesialist,
DetaljerErfaringer fra samarbeid med psykisk helsevern
Erfaringer fra samarbeid med psykisk helsevern Samarbeid Samarbeid staves med to bokstaver V I v/karina Helgeland, HAVO og Eivind Mikkelsen, EFF i Sandnes kommune Habiliteringstjenesten for voksne (HAVO)
DetaljerCase: Kompleksiteten ved å arbeide med overgriper, system og miljø i kommunen ved bruk av kapittel 9. Å ivareta verdighet og livskvalitet
Case: Kompleksiteten ved å arbeide med overgriper, system og miljø i kommunen ved bruk av kapittel 9. Å ivareta verdighet og livskvalitet «Balansekunst» Geir Hanslien fagansvarlig sykepleier Martha Ytterdahl
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING KALFARVEIEN BARNEHAGE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KALFARVEIEN BARNEHAGE Mål: Kalfarveien barnehage skal være et sted hvor man lærer å forholde seg til andre mennesker på en god måte, et sted fritt for mobbing. Hva er mobbing?
DetaljerProsedyre for håndtering av vold, trusler og trakassering/mobbing
Prosedyre for håndtering av vold, trusler og trakassering/mobbing Prosedyre Side 2 av 9 Ansvarleg for revisjon/vedlikehald: Rådgiver Innhold Innhold... 2 1.0 Innledning... 3 2.0 Formål... 3 3.0 Virkeområde...
DetaljerDiagnoser kan overlappe med syndromer
Helt generelt: Psykiske lidelser omfatter alt fra avgrensede atferdsforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser til klart patologiske tilstander som schizofreni Psykisk utviklingshemning er en egen diagnose,
DetaljerEn guide for samtaler med pårørende
En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle
DetaljerVedlegg C: SARA-V3 Arbeidsskjema
Vedlegg C: SARA-V3 Arbeidsskjema Trinn 1: Innsamling av opplysninger Personopplysninger Navn: Fødselsnummer: Vurdert av: Dato ferdigstilt: (DD.MM.ÅÅÅÅ): Informasjonskilder: Partnervoldshistorikk: Aktuelt
DetaljerAtferdsproblemer: Gjør det som virker
Atferdsproblemer: Gjør det som virker NAFO-seminaret Storefjell, 24.04.15 Are Karlsen 1 Konklusjon Atferdsproblemer skaper store utfordringer for barn, familier, barnehager og skoler. I mange tilfeller
DetaljerEr en bolig alltid et hjem? Gunnar Vold Hansen 1
Er en bolig alltid et hjem? Gunnar Vold Hansen 1 Problemstilling? Hvordan opplever beboerne livet i et bofellesskap? Gunnar Vold Hansen 2 Datasamling 4 gruppeintervjuer med i alt 11 ansatte i 3 kommuner
DetaljerVirksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet
Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Standard for målrettet miljøarbeid i hjemmet (praktisk bistand og opplæring) Vedtatt i KST d.d. 25.2.13, revidert 26.3.15 Formål med standard:
DetaljerMANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)
ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) MANIFEST 2012-2016 Tilbake til livet Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AEF, Torggata 1, 0181 Oslo 23 21 45 78 (23 21 45
DetaljerForsterkerkartlegging
Forsterkerkartlegging Tom Harald Myrene og Alvdis Roulund Storefjell 2018 Positiv forsterkning Funksjonell relasjon definert ved at en respons umiddelbart følges av presentasjon av en stimulus (stimulusendring)
DetaljerLFB DRØMMEBARNEVERNET
LFB DRØMMEBARNEVERNET 1 INNHOLD Forord 3 Kom tidligere inn 5 Vær tilgjengelig når vi trenger dere 6 La oss delta 8 Tenk dere om 10 Ha god nok tid 13 Få oss til å føle oss trygge 14 Tål oss sånn som vi
DetaljerKognitiv behandling av sinne hos personer med utviklingshemning. Hilde Wassmo/ Bernt Barstad Habiliteringstjenesten for voksne i Sør-Trøndelag
Kognitiv behandling av sinne hos personer med utviklingshemning Hilde Wassmo/ Bernt Barstad Habiliteringstjenesten for voksne i Sør-Trøndelag Hva handler dette om? Nederst er John Taylor mannen bak det
DetaljerFunksjonell kommunikasjonstrening. Roy Salomonsen 13.10.15
Funksjonell kommunikasjonstrening Roy Salomonsen 13.10.15 Ulemper med rene reduksjonsprosedyrer Ekstinksjon - stoppe å forsterke en atferd Straffe-/svekkingsprosedyrer timeout eller tap av privilegier
DetaljerPasOpp 2007 Hva er erfaringene dine som bruker av poliklinikk i psykiatrisk helsevern?
PasOpp 2007 Hva er erfaringene dine som bruker av poliklinikk i psykiatrisk helsevern? PasOpp september/2007 Hensikten med denne undersøkelsen er å få vite mer om brukernes erfaring med poliklinikk i psykiatrisk
DetaljerFunksjonell kommunikasjonstrening
Funksjonell kommunikasjonstrening 08.02.18 Ulemper med rene reduksjonsprosedyrer Ekstinksjon - stoppe å forsterke en atferd Straffe-/svekkingsprosedyrer timeout eller tap av privilegier disse kan ha ubehagelige
DetaljerPasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?
Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv
DetaljerMobbing, konflikt og utagerende atferd
Tiltakskort 2-01 Mobbing, konflikt og utagerende atferd HANDLING: Hva gjør du hendelser oppstår? Mobbing Mobbing er når enkeltpersoner eller grupper gjentatte ganger utsetter et offer for psykisk og/eller
DetaljerKognitiv terapi og Sinnemestring. Et behandlingstilbud til voldsutøver
Kognitiv terapi og Sinnemestring Et behandlingstilbud til voldsutøver Behandlingens målsetting Innlæring av alternative mestringsmåter Å gi voldsutøver en forståelse av at volden er funksjonell/ formålstjenlig
DetaljerTrivselsplan. Audnedals barnehager. Handlingsplan ved mobbing og krenkende atferd i barnehagene
Trivselsplan Audnedals barnehager Handlingsplan ved mobbing og krenkende atferd i barnehagene 01.08.2016 Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid! Innholdsfortegnelse Innledning...
DetaljerFamilieintegrering samarbeid med familiene i PPU trine lise bakken Ph.d. Cand.san. / forsker
Familieintegrering samarbeid med familiene i PPU trine lise bakken Ph.d. Cand.san. / forsker 1 trine bakken 2012 Psykiatrisk avdeling for personer med utviklingshemning / autisme Psykiatrisk spesialistavdeling
DetaljerSosial kompetanseplan 2015 / 2016
Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe
DetaljerKAPITTEL 5. HANDLINGSPLAN MOT VOLD
KAPITTEL 5. HANDLINGSPLAN MOT VOLD Mål : å bidra til å forebygge voldssituasjoner å kunne gi trygghet for at det blir iverksatt tiltak for å hjelpe den som utsettes for vold å hjelpe og ansvarliggjøre
DetaljerVELKOMMEN. Rusmiddelbruk og psykisk utviklingshemning
VELKOMMEN Rusmiddelbruk og psykisk utviklingshemning Psykisk utviklingshemning og omfattende generelle lærevansker Oddbjørn Hove Psykologspesialist (PhD) Lett/moderat utviklingshemning De fleste med lett
DetaljerNavn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen?
Intervju med barn om emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (Mary C. Zanarini 2003: Childhood Interview for DSM-IV Borderline Personality Disorder (CI-BPD)). Navn Dato Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel
DetaljerTruende situasjoner. Kjersti Anne Lyngstad, psykiater Erik Jørgensen, psykiatrisk sykepleier og leder KL. Akuttpsykiatrisk avdeling, Ullevål, OUS
Truende situasjoner Kjersti Anne Lyngstad, psykiater Erik Jørgensen, psykiatrisk sykepleier og leder KL Akuttpsykiatrisk avdeling, Ullevål, OUS Disposisjon Lovverk/direktiver/avtaler Risikovurdering Forebygging
DetaljerHabiliteringsforløp: Fra utredning til det gode liv? - Samarbeid mellom kommune og helseforetak
Habiliteringsforløp: Fra utredning til det gode liv? - Samarbeid mellom kommune og helseforetak HAVO, seksjonsleder Bjørn Roar Vagle Sandnes kommune, koordinator, Ine Hareland Lunde Kommunens ansvar i
DetaljerInnsatt og utsatt hva gjøres, og hva bør gjøres for de mest sårbare i fengsel?
HELL- KONFERANSEN 2016 Innsatt og utsatt hva gjøres, og hva bør gjøres for de mest sårbare i fengsel? HVEM ER DE MEST SÅRBARE I FENGSEL? Innsatte med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer (ROP)
DetaljerManifest mot mobbing
Manifest mot mobbing Ved Ringebu skole Vår visjon: Godt å være med lyst til å lære. Hva er mobbing: Mobbing er et begrep som benyttes ulikt i ulike sammenhenger. Begrepet mobbing benyttes ofte om alt fra
DetaljerTvang og makt. Kan vi unngå det?
Tvang og makt. Kan vi unngå det? Leif Hugo Stubrud Psykologspesialist Sykehuset Østfold Kvalitetssikringsprosjekt 2014-2017 Framskaffe mer og sikrere kunnskap om personene og intervensjonsmetoder (miljøvariabler)
DetaljerBehandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret. Øyvind Urnes
Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret utkast Øyvind Urnes 1 Behandlingslinje for personlighetsforstyrrelser Ved å følge denne behandlingslinjen får pasient og pårørende den beste behandling,
DetaljerLedersamling for barne- og voksenhabilitering- Hamar 23. september 2010
Ledersamling for barne- og voksenhabilitering- Hamar 23. september 2010 Problemstillinger i forhold til henvisninger - ulike lovverk Berit Herlofsen Juridisk avdeling Helse Sør-Øst RHF Aktuelle spørsmål/sjekkliste
DetaljerDen skarpeste kniven i skuffen
Den skarpeste kniven i skuffen Møte med mennesker som skader seg selv Dagens tekst Hva er selvskading? Hvem skader seg selv? Hvorfor skader noen seg selv? Hvordan kan møtet med mennesker som selvskader
DetaljerHva er kjennetegner ungdom med høyt fravær? Hvordan hjelpe? Hva må til? Erfaringer fra to eksperter på området
Erfaringer med 15 års arbeid med skolefravær i Nord-Trøndelag - Konsekvenser for tidlig intervensjon Jørgen Berg Kim Røsvik Geir Olsen Jo Magne Ingul Miljøterapeut Psykologspesialist Agenda Hva er kjennetegner
DetaljerSamværsreglement Gressvik ungdomsskole SAMVÆRSREGLEMENT VED GRESSVIK UNGDOMSSKOLE
SAMVÆRSREGLEMENT VED GRESSVIK UNGDOMSSKOLE 1. Del med andre. Bry deg om, og samarbeid med andre Derfor: Behandler vi hverandre med respekt. Respekterer vi at vi er ulike. Lar vi andre være med på leker
Detaljerselvskading svein øverland
selvskading svein øverland arkimedes.svein@gmail.com Hva er selvskading? Selvskadingens ulike arenaer Selvskading i fengsel og svelging Selvskading ved psykose Selvskading hos psykisk utviklingshemming
DetaljerRUSMIDDELMISBRUK OG UTVIKLINGSHEMMING REGELVERK RETTIGHETER OG MULIGHETER
RUSMIDDELMISBRUK OG UTVIKLINGSHEMMING REGELVERK RETTIGHETER OG MULIGHETER 18.10.16 1 2 Skulle si noe om: Rettigheter som utløses Konsekvenser for kommunale tilbud Tilgjengelighet av omsorgstjenester Bolig
DetaljerIvaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet
Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?
DetaljerSkarnes Videregående skole
Handlingsplan mot mobbing ved Skarnes videregående skole 1. Innledning Elevundersøkelsene viser at mobbing ikke er utbredt blant elevene ved Skarnes videregående skole. Selv om problemet ikke er så stort,
DetaljerHelsetilsynet gir oss oppdrag om å overvåke og kontrollere kommunene, gjennom i hovedsak klagesaksbehandling og tilsyn
Fylkesmannen Vi er statens representant i fylket, og vi utfører oppdrag på vegne av ulike direktorat. Oppdragene våre knyttet til helse og omsorgstjenesteloven utføres på vegne av helsedirektoratet og
DetaljerFagdag om selvmordsforebygging. Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold
Fagdag om selvmordsforebygging Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold Klinikk Psykisk Helse og Rusbehandling (KPR) DPS Vestfold Målsetting for AAT Gi nødvendig
DetaljerKonferanse. Karl Kristian Indreeide
Konferanse Karl Kristian Indreeide Foredraget Del I Skadeavverging Hvordan hindrer vi skade med lavest mulig grad av inngripen og færrest mulige bivirkninger? Del II Forebygging Hvordan unngår vi at voldelig
DetaljerForskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Åmot kommune
Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Åmot kommune Vedtatt av kommunestyret 23.06.2010 i politisk sak 10/66 Innhold I. INNLEDNING... 3 1. Hjemmel... 3 2. Virkeområde... 3 3. Formål...
DetaljerTvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1
Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende forskningsbasert kunnskap om tvangslidelse, og forstå bakgrunnen for bruk av atferdsterapi med eksponering og responsprevensjon
DetaljerBarn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge
Barn som pårørende et ansvar for alle Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge 09.02.2015 Barn som pårørende OSO 5.februar 2015 1 Når en i familien
DetaljerNå kommer pakkeforløpene. Tor Christopher Fink, seksjonsleder/psykiater, Helse Førde, Psykiatrisk klinikk Førde
Nå kommer pakkeforløpene Tor Christopher Fink, seksjonsleder/psykiater, Helse Førde, Psykiatrisk klinikk Førde Utfordringer Uønsket variasjon ventetid Behov for mer sammenhengende og koordinerte tjenester.
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?
DetaljerUngdata-undersøkelsen i Lindesnes 2016
Ungdata-undersøkelsen i Lindesnes 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10-11 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 174 Svarprosent: 90 Standardrapport svarfordeling (ungdomsskolen) 01 Ressurser Økonomi,
DetaljerBehandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune
Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus
DetaljerHandlingsplan. T r akassering. mobbing
Handlingsplan mot T r akassering og mobbing Innholdsfortegnelse 1. Forord av rektor... 3 2. Definisjon mobbing... 4 3. Aktivitetsplikten... 5 4. Forebygging av mobbing... 5 God klasseledelse:... 5 Samarbeid
DetaljerForebygging og reduksjon av utfordrende atferd hos jente med moderat utviklingshemning
Forebygging og reduksjon av utfordrende atferd hos jente med moderat utviklingshemning Kai-Ove Ottersen Spesialvernepleier Habiliteringstjenesten i Hedmark Eleven Jente, 15 år Moderat psykisk utviklingshemning
DetaljerKom deg ut! - når personalet blir syndebukken
Kom deg ut! - når personalet blir syndebukken Utfordrende atferd rettet mot enkeltpersoner i personalgruppa Lillehammer kommune, v/ Arnt Sandvoll og Einar Pedersen Personalia Mann, 64 år gammel Moderat
DetaljerLov om kommunale helse og omsorgstjenester kapittel 9. Angelmans syndrom
Lov om kommunale helse og omsorgstjenester kapittel 9 Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Angelmans syndrom Marius Kallerud Beck og Lene Haugen
Detaljer