Agenda. Rita Larsen, Nafo Bruk av kapittel 9 og regler for samhandling for kvinne med lett utviklingshemning og personlighetsforstyrrelser
|
|
- Bjørg Magnussen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Bruk av kapittel 9 og regler for samhandling for kvinne med lett utviklingshemning og personlighetsforstyrrelser Rita Larsen, Nafo 2019 Agenda Historikk Utredning og funksjonelle vurderinger Behandling Resultater og diskusjon Veien videre 1
2 Historikk Kvinne i 30 årene som ble adoptert til Norge som liten. Ingen søsken Diagnosen ADHD og utviklingshemning satt i barneår. - Behandling: medikasjon og oppfølging av mor Gjennom skolegangen viste hun mye av den dramatiserende personligheten som preger henne også i dag, gikk trolig glipp av noe læring men ingen tvil om utviklingshemningen Begynte å røyke hasj da mor ble alvorlig syk i Endret drikkemønsteret og etter hvert også bruk av andre rusmidler, som amfetamin, tabletter og heroin. Kontakt med narkotikamiljøet, få venner ellers Funksjonsvanskene ble tydeligere da mor døde i Hun bisto med mye som personen nå måtte håndtere selv, i tillegg til sorgen Kjøpte egen leilighet etter brudd med samboer og mors død Behandlingshistorikk Gjentatte innleggelser og kontakt med akuttpsykiatri, BUP, DPS i ulike faser. Sist innlagt frivilling mai 2016 pga suicidalforsøk og forsøk på å skade andre. Flere amfetaminpsykoser. - Vurdert til å ha kronisk høy suicidalrisiko - Fikk utarbeidet en kriseplan for å ta kontakt når ting var vanskelig - Ikke nyttiggjort seg samtalebehandling Henvist habiliteringstjenesten i 2015 med ønske om å vurdere funksjonsnivå og samtykkekompetanse Hun mottok da tilbud om mye tjenester fra kommunen og hadde gjort det i mange år, men vanskelig å følge opp 2
3 Utfordrende atferd Trusler, både verbale og med våpen (kniv) Ødeleggelser av egne og andres eiendeler Kjøring av bil i ruspåvirket tilstand. Fratatt førerkort, kjører uten likevel Trusler om å ta livet sitt, også konkrete forsøk Selvskading ved risping av huden Bekymringsmelding til kommunen fra fastlege Bekymringsmelding til kommunen fra politiet i 2015 og Politilogg: 29 hendelser på 8 måneder. 2 grove ran og vold mot offentlig tjenestemann. Hun kontakter også politiet flere ganger selv da hun frykter for egen sikkerhet. Politiet vurderer at de tiltak som er igangsatt har gitt liten eller ingen positiv virkning på hennes situasjon Utredning og funksjonelle vurderinger Habiliteringstjenesten ved sjefspsykolog foretok en utredning av; - evnenivå - samtykkekompetanse - personlighetsforstyrrelse - vesentlig skade - omsorgsnivå Anbefalte økt omsorgsnivå samt søke om bolig med heldøgns bemanning. - Hun vil ikke flytte frivillig - Ønsker selv rusavvenning på institusjon. Fikk avslag, ikke behandlingsmotivert 3
4 Diagnoser F70.1 Lett psykisk utviklingshemning med betydelige atferdsproblemer som krever oppmerksomhet eller behandling. Øvre skikte Fyller også kriteriene for personlighetsforstyrrelse. Trekk av både; - F60.2 dyssosial personlighetsforstyrrelse - F60.3 emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse - F60.4 dramatiserende personlighetsforstyrrelse Mangler kompetanse til å samtykke i spørsmål om økonomi og i forhold til egen omsorgssituasjon F.60.2 Dyssosial personlighetsforstyrrelse (antisosial) fyller alle kriteriene a) Kald likegyldighet for andres følelser, manglende empati b) Markert og vedvarende ansvarsløs holdning og ignorering av sosiale normer, regler og forpliktelser c) Manglende evne til å opprettholde varige forhold, men uten vansker med å etablere slike d) Meget lav toleranse for frustrasjon, lav terskel for aggressive utbrudd, inklusive voldsbruk e) Manglende evne til å oppleve skyldfølelse eller til å lære av erfaringer, særlig straff f) Markert tendens til å gi andre skylden, eller til å rasjonalisere den atferden som har brakt pasienten i konflikt med samfunnet ICD-10 4
5 F.60.3 Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse- Borderline (impulsiv type) Klar tendens til å handle impulsivt uten å tenke på konsekvensene. Stemningsleiet er uforutsigbart og svingende. Evnen til å planlegge fremover kan være minimal, og utbrudd med intenst sinne kan ofte føre til vold eller «atferdseksplosjoner». Disse kan lett utløses dersom impulsive handlinger blir kritisert eller motarbeidet av andre. Impulsiv type: følelsesmessig ustabilitet og manglende impulskontroll. Voldelige utbrudd eller truende atferd er vanlig, særlig ved kritikk fra andre ICD -10 F.60.3 Dramatiserende personlighetsforstyrrelse særlig følgende tegn: a) Dramatisering, teatralske fakter, overdrevne følelsesuttrykk c) Overflatisk og labilt følelsesliv d) Kontinuerlig søken etter spenning og aktiviteter der pasienten er i sentrum for oppmerksomheten ICD -10 5
6 Funksjonelle vurderinger ifht PF og utfordrende atferd Det var ofte i ruset tilstand hun utførte aktiviteter til vesentlig skade for henne selv og omgivelsene Positiv forsterkning: Mange former for rus kan forstås som en «trang» etter noe som oppleves som positivt. Å oppnå dette positive bidrar til at personen viser slike væremåter når trangen oppleves i fortsettelsen (Holden, 2008) - men, det hun oppga selv som utløsende faktor for rus var følelser som sorg, savn og sinne Motivasjonelle forhold (Holden, 2008) - emosjoner som følelse av angst, aggresjon, spenning og tristhet kan utløse atferd som gjør at de opphører - Emosjoner som sug og savn kan utløse atferd som gjør at de oppfyller dette - Sier selv hun har angst i mange situasjoner. Viser ingen fysiske tegn, men det handler mye om utrygghet i situasjoner hun ikke mestrer - Tyr til selvskading, vold og rusing når hun møter motgang eller er trist og sint Funksjonelle vurderinger forts Dyssosial: deprivert for/ nektet forsterkere (frustrasjon). Svak sensitivitet for aversive stimuli og viser atferd som andre avstår fra. Lav følsomhet for sosiale reaksjoner fra andre og redusert evne til å lære av erfaringer (Holden, 2016) - får ikke svar fra den hun kontakter. Kan sende 30 sms på 10 min, trusler - kjører uten førerkort «fordi jeg må kjøre når jeg er lei meg» Emosjonelt ustabil: Impulsive handlinger hindres eller kritiseres. Sterk sensitivitet for situasjoner andre tolererer, slik at atferd som produserer unnslippelse oppstår lett og mye (Holden, 2016) - kritikk fra omgivelsene oppleves enormt sterkt, spesielt fra far - ekstremt svingende stemningsleie og impulsivitet gjør at hun får mange negative tilbakemeldinger 6
7 Funksjonelle vurderinger forts Dramatiserende: deprivert for/ nektet oppmerksomhet. Sterk sensitivitet for positive forsterkere, ulike former for oppmerksomhet er mer forsterkende enn hos folk flest. Følges gjerne av impulsivitet, vs kort sikt/ lang sikt (Holden, 2016) - Sier hun har rus sug når hun ikke får til splitt og hersk blant folk - Kuttet seg etter en antibiotikakur. Sa hun ikke tålte den og den gjorde så hun mistet kontrollen over seg selv - «jeg har sett døden i hvitøyet» - «hvem blir med på GMN?» Behandling forsøkt tidligere Kontakt med kommune og bistand til aktivitet - Av og på kontakt med psykisk helseteam i kommunen siden Tilbud om å komme til gruppebolig og spise. Tok ofte kontakt når hun var ruset og hadde behov for det, ikke alltid noen hadde tid til henne da - Miljøarbeidertjenester i hjemmet som hun avlyser etterhvert - Ukeplaner endrer disse selv da andre viktigere ting dukker opp - Får tilbud om leilighet tilknyttet bofellesskap og jobb, men takker nei Samtaleterapi - Psykisk helsevern; Billedterapi på DPS (bearbeide sorg og temperament) - Samtaleterapi hos DPS. Vurdert til å kun ha der og da nytte - TSB team og ROP prosjekt og avtaler med akutt team psykiatri 7
8 Behandling for dyssosial personlighetsforstyrrelse Det er mangelfull evidens for behandling av pasienter med dyssosial personlighetsforstyrrelse (Cochrane, Nice, 2010). - Det gjøres mange forsøk på tilnærminger, blant annet en mentaliseringsbasert behandling for komorbid dyssosial og emosjonelt ustabil PF, men det er ikke utført studier som kan vise til effekt. Nice, 2010 har laget kvalitetsstandarder for pasienter med dyssosial PF med henblikk på å få helsepersonell til å sikre at denne pasientgruppen blir møtt med respekt, får informasjon om personlighetsforstyrrelsen og tilbys behandling for tilleggsproblemer som eks angst og rusavhengighet. - Hvis pasienten trenger mestringsorientert kurs for sin aggresjon, henvises det til sinnemestringskurs eller alternativ til vold (ATV). Behandling for emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse Hvis personen både har diagnosene lett utviklingshemning og emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse, anbefales følgende (Nice, 2009): Vurdering av diagnose bør foretas i samråd med spesialist innen utviklingshemning Få samme tilbud som andre. Behandlingsmodeller som er anbefalt, og har dokumentert effekt er dialektisk atferdsterapi (DBT) og mentaliseringsbasert terapi (MBT) Ved utfordrende atferd bør spesialister på utviklingshemning kontaktes for behandling. 8
9 Behandling valgt For mange av våre klienter hjelper det sjelden å sitte på ett kontor å prate om problemene, og dette viste også behandlingshistorikken hennes - lav behandlingsmotivasjon, fungerte som ventil der og da - rushistorikk og vold i kjølevannet av dette krevde umiddelbar oppfølging Første skritt ble derfor; - Anskaffet verge med utvidet mandat - Kommunen fattet kapittel 9 vedtak etter HOL juni Andre løsninger ikke ført frem. Små muligheter for behandling basert på frivillighet og egeninnsats - Kommunen kjøpte omsorgstjenester og botilbud hos privat tilbyder i annen kommune fra juni Flyttet med tvang av politiet - etablerte miljøtiltak basert på funn etter funksjonelle analyser - Etablerte faste, hyppige samarbeidsfora for evaluering og veiledning mellom kvinnen, verge, kommune, tjenestested, pårørende, fastlege og habiliteringstjeneste Kap 9 vedtak etter helse-og omsorgstjenesteloven Fotfølging mottar tjenester (2:1) 24 timer i døgnet. - Omfattes at hun følges av tjenesteytere når hun forlater tjenestestedet. Egen plan for hvordan man skal håndtere hvis det ikke vurderes tilrådelig å være utendørs og hun må holdes tilbake. Fjerne gjenstander som hun kan skade seg selv eller andre med Hun motsetter seg tiltakene og stedet hun må være og kontakter både advokat for å kjøre sak mot kommunen for at de flyttet henne, samt fylkesmannen for å klage på vedtaket. 9
10 Behandling - overordnede prinsipper Dyssosial PF svak sensitivitet for aversive stimuli (vanskelig å behandle) - Ikke gis mulighet til å manipulere omgivelsene sine - øve inn alternativt handlingsrepertoar Emosjonelt ustabil PF sterk sensitivitet for aversive stimuli - Venne seg til ubehag med å vente - kontrollere eksplosiv atferd i forbindelse med mindre provokasjoner Dramatiserende sterk sensitivitet for positiv forsterkning - dempe atferden til et akseptabelt nivå Tiltak generelt miljøarbeid Informasjon skal være tilpasset hennes forståelsesnivå. - Skriftliggjøres. Gjerne visualisert med bilder. - Bruke lite ord, men klart budskap. - Gjentas ofte Tas med på evaluering av fremdrift på saker som er bestemt Utarbeidet rutiner for hvordan konsekvenser av uønsket atferd vil fortone seg slik at hun hele tiden vet hva som skjer når hun kommer med trusler/ utagerer eller ikke overholder avtaler Bruk av fagadministrativt system bidrar til lik praksis (Hermundstad i emaa, 2011) Kommunen har jevnlige samtaler med far 10
11 Tiltak Differensiell forsterkning - Faste avtaler om hva hun skal snakke med hvem om når (verge, kommune, miljøpersonale). Snakk utenom dette tones ned - Forsterke snakk om positive hendelser og fremtidige mål. Negativt snakk nedtones, og spesielt om andre i nær relasjon Lære alternative handlingsalternativer - «Stopp» som signal for uakseptabel atferd, enten kverulering eller sinne - Øve på manglende eller upassende sosiale ferdigheter i naturlige situasjoner Tiltak Atferdsavtale (Finstad & Holden, 2010) - I forhold til: jobb, stå opp, utføre praktiske gjøremål Hvorfor; - Skal hjelpe henne å lage struktur - å forholde seg til tid og avtaler er viktige ferdigheter fremover for å øve frustrasjonsgrensen - Behov for umiddelbar behovstilfredstillelse må strekkes i tid - Øve opp evnen til å stå i kjedelige aktiviteter over tid, viktig ferdighet 11
12 Resultater kap 9 Rømmer fra bostedet 3 ganger i første vedtaksperiode. Kommer raskt tilbake av seg selv. Hevder å ha ruset seg, ranet og begått herverk. Noe stemmer, det meste stemmer ikke. Alle episodene skjer i etterkant av at hun får beskjed om noe som for henne er negativt Ingen rømminger og heller ikke inntak av rusmidler andre vedtaksperiode, og det jobbes med at hun skal få flytte hjem, men med fortsatt 2:1 bemanning. Det gjøres også tillempinger av 2:1 bemanning i enkelte situasjoner. Forholdsmessighet Flytter til hjemkommunen juli Da tar også ny privat aktør over tjenestene. Rømmer på nytt des 18 rømmer 3 ganger på et døgn, utfører et ran og ruser seg. Vanskelig å si hva som utløste, men antar grudde seg til belønningstur, ble kjeftet på av arbeidsleder, nye krav til selvstendighet innført Resultater kap 9 forts Flyttes til et bosted uten påvirkning av andre enn personalet. Bort fra rusmiljøet Politisaker henlegges fordi hun har tilbud om behandling, men det skal opprettes en DNA profil Registrert i politilogg 1 gang etter kap 9 vedtak kom på plass Har rispet seg ved 2 tilfeller siste oppstart kap 9. Ingen selvmordsforsøk Har ikke gått til fysisk angrep på noen siden kap 9 vedtaket kom på plass. Hatt noe tilløp til, men fått beskjed om hva som gjelder da og har gjort noe annet 12
13 Resultater ellers Atferdsavtale - kommet på plass ordentlig etter at ny leverandør av tjenester tok over. Gjør klare avtaler før hvert gjøremål - startet jobb i aug % oppmøte Får stadig nye erfaringer at det er konkret sammenheng mellom egen atferd og konsekvenser av dette -> fortsetter Viser mye bedre kontroll over sinne og aggresjon og har fått alternative strategier hun kan bruke ved behov -> fortsetter Sier fortsatt at hun har russug en sjelden gang Sier selv det «bygger seg opp» når hun blir urolig, savn etter mor Utprøving av nye aktiviteter som kan bidra til mestring Diskusjon og veien videre Langvarig behandling, men viser fremskritt. Videre mål er å komme ut i jobb, bygge nettverk og ha meningsfulle aktiviteter Gjennomgang av diagnoser for personlighetsforstyrrelser 2016 og sammenfaller Diagnosene stemmer godt med hennes til dels ukritiske utagerende atferd Også en forklaring på at det er relativt vanskelig å hjelpe henne å bli samtykkekompetent, og det betyr nok at prognosen når det gjelder utfordrende atferd, vil være ustabil og langsom Samtykkekompetanse har forutsetninger for samtykkekompetanse rent intellektuelt men det kan være tvilsomt om hun alltid er villig til å motta informasjon som kan hjelpe henne til å forstå sine beslutninger. Også spørsmål om hvor stabil hun er og om hun evner å stå ved en beslutning. Viser stor grad av usikkerhet og engstelig atferd som eskalerer i utfordrende atferd ny behandling vil innebære desensitivisering og eksponeringstrening 13
Behandling av utfordrende atferd hos ung mann med lett utviklingshemning og dyssosial personlighetsforstyrrelse. Marius Bakken.
Behandling av utfordrende atferd hos ung mann med lett utviklingshemning og dyssosial personlighetsforstyrrelse Marius Bakken Målperson Mann i 20 årene Henvist til habiliteringstjenesten som 9 åring Betydelig
DetaljerDiagnoser kan overlappe med syndromer
Helt generelt: Psykiske lidelser omfatter alt fra avgrensede atferdsforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser til klart patologiske tilstander som schizofreni Psykisk utviklingshemning er en egen diagnose,
DetaljerMålperson Behandling av ung mann med lett utviklingshemning og dyssosial personlighetsforstyrrelse. Videre oppfølging i en komplisert sak
Behandling av ung mann med lett utviklingshemning og dyssosial personlighetsforstyrrelse. Videre oppfølging i en komplisert sak Marius Bakken NAFO 2019 Målperson Mann i 20 årene Henvist til habiliteringstjenesten
DetaljerMålpersonen. Behandling av utfordrende atferd hos ung mann med lett utviklingshemming, ADHD, PTSD og rusutløst psykose.
Behandling av utfordrende atferd hos ung mann med lett utviklingshemming, ADHD, PTSD og rusutløst psykose Irene Kjærnstad Målpersonen Mann i slutten av 20 åra Mottar praktisk bistand etter hol 3.2 Bor
DetaljerHistorikk om målperson, og beskrivelse av voldelig atferd Utredning Behandling Resultater og diskusjon
Behandling av voldelig atferd hos en mann med lett utviklingshemning og emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (Borderline) Bjørn André Torve Historikk om målperson, og beskrivelse av voldelig atferd
DetaljerSide 1 av 34 MED4500-1_H17_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-1_H17_ORD
Side 1 av 34 Eksamensbesvarelse Eksamen: MED4500-1_H17_ORD Side 2 av 34 Oppgave: MED4500-1_PSYKIATRI1_H17_ORD Del 1: Kvinne 24 år blir brakt til legevakten kl 02.00 om natten av politiet. Hun er kliss
DetaljerTverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 Den vanskelige pasienten Grensesetting
Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 Den vanskelige pasienten Grensesetting v/psykologspesialist Nils E. Haugen PASIENT DEG PASIENT DEG ROLLE SITUASJON PASIENT DEG ROLLE SITUASJON Hva menes med vanskelig
DetaljerKronisk suicidalitet. retningslinjer og realiteter. Psykologspesialist Anette Berglund
Kronisk suicidalitet retningslinjer og realiteter Psykologspesialist Anette Berglund Stjernetegn skorpion Dette er en stor kommunikasjonsperiode. Her dreier det seg om alt fra reiser, kurs og undervisning
DetaljerPasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?
Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv
DetaljerForebygging Andre løsninger Evaluering. Habiliteringstjenesten i Oppland v/aase Rabstad og Stein Børre Werner
Forebygging Andre løsninger Evaluering Habiliteringstjenesten i Oppland v/aase Rabstad og Stein Børre Werner Lovgrunnlag 9-4 Krav til forebygging Kommunen plikter å sørge for at forholdende legges til
DetaljerVold i nære relasjoner. Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring
Vold i nære relasjoner Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring Mål for dagen Forståelse av vold nære relasjoner Hva karakteriserer menn/kvinner
DetaljerSeksuelle overgrep. Definisjon:
Behandling av utfordrende atferd etter seksuelle overgrep hos kvinne med lett utviklingshemning Marius Bakken NAFO 2019 Seksuelle overgrep Definisjon: «Seksuelle overgrep omfatter enhver form for fysiske
DetaljerKVALITETSREGISTER FOR DBT-BEHANDLING. Psykologspesialist Anne Mari Syversen DBT-teamet Psykisk Helsevern for Barn og Unge
KVALITETSREGISTER FOR DBT-BEHANDLING Psykologspesialist Anne Mari Syversen DBT-teamet Psykisk Helsevern for Barn og Unge Ungdom med følelsesreguleringsvansker 14 18 år Seksuell Utagering? Selvskading?
DetaljerUtfordrende atferd hos barn og unge med utviklingshemning. Hva er målrettet miljøarbeid? Børge Holden
Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingshemning. Hva er målrettet miljøarbeid? Børge Holden Problematferd hos folk med psykisk utviklingshemning kalles ofte utfordrende atferd (etter bl.a. Emerson,
DetaljerNAPP. Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) Øyvind Urnes Leder for NAPP
NAPP Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) Øyvind Urnes Leder for NAPP NAPP Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri Emosjonelt ustabil PF (EUPF) Betegner i dag en personlighetsforstyrrelse
DetaljerBeskrivelse. Mann i 20-årene. Diagnoser: Informasjon fra pårørende
Behandling av utfordrende atferd hos ung mann med lett utviklingshemning og symptomer på posttraumatisk stresslidelse (PTSD) etter mishandling Christoffer Fodstad Eng - Sykehuset Innlandet HF Thea Olstad
DetaljerHvordan forstå utfordrende atferd
Hvordan forstå utfordrende atferd 07.02.18 Gap-modellen 2 Risikofaktorer Egenskap ved personen eller omgivelsene som har sammenheng med utfordrende atferd (Holden 2016) Ikke alltid årsaksfaktorer 4 Miljøfaktorer
DetaljerEnkelte har visse rutiner forbundet med selvskadingen. De bruker samme formen hver gang, skader seg til bestemte steder eller tider på døgnet.
Selvskading Selvskading innebærer at en person påfører seg selv fysisk eller psykisk smerte for å endre en intens negativ tanke, følelse eller en vanskelig relasjon (Øverland 2006). Noen former for selvskading
DetaljerDisposisjon. Arbeid. Lønn VTA bedrift. Ulike grader av psykisk utviklingshemning
Nafo seminar 2012 Disposisjon Viktigheten av å ha arbeid Statistikk Utviklingshemming og utfordrende atferd Holdninger i arbeidslivet og personalgruppen Pause 10 min Case 1 &2 Konklusjon? Åpent for spørsmål
DetaljerBarn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040
Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut
DetaljerSammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør
Sammen om mestring Tverrfaglig samarbeid Reidar Pettersen Vibeto Korus Sør 3 HOVEDFORLØP Hoved forløp 1; Milde og kortvarige problemer. Hovedforløp 1 Nyoppstått angst eller depresjon mild til moderat Selvskading
DetaljerHelt generelt: Psykiatriske diagnoser:
Helt generelt: Psykiske lidelser omfatter alt fra avgrensede atferdsforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser til klart patologiske tilstander som schizofreni Psykisk utviklingshemning er en egen diagnose,
DetaljerDen skarpeste kniven i skuffen
Den skarpeste kniven i skuffen Møte med mennesker som skader seg selv Dagens tekst Hva er selvskading? Hvem skader seg selv? Hvorfor skader noen seg selv? Hvordan kan møtet med mennesker som selvskader
DetaljerHvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd
Hvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd Workshop, 8. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og forebygging Line I. Stänicke, Anita J. Tørmoen, Ruth-Kari Ramleth Nasjonalt Senter
DetaljerBruk av atferdsavtaler for å etablere forenlig praksis og å forebygge tvang og makt. Vidar Aune og Magnus R. Rotbæk
Bruk av atferdsavtaler for å etablere forenlig praksis og å forebygge tvang og makt Vidar Aune og Magnus R. Rotbæk Mann, 35 år, Autisme, moderat psykisk utviklingshemming, diabetes og epilepsi. Hatt botilbud
DetaljerPraktisk samfunnsmedisin - bekymringsmeldinger, psykiatri, samtykkekompetanse
23.10.18 Praktisk samfunnsmedisin - bekymringsmeldinger, psykiatri, samtykkekompetanse Introduksjonskurs samfunnsmedisin (kurs A) Anne Kristine Nitter, kommuneoverlege, Fredrikstad kommune Bekymringsmeldinger
DetaljerPasient- og brukerombudet i Buskerud
Pasient- og brukerombudet i Buskerud Vårt mandat: i kap 8 pbl Alle kan henvende seg på den måten de ønsker Kan være anonym, vi har taushetsplikt Gratis Vi kan bistå med hjelp til å klage, søke erstatning,
DetaljerNavn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen?
Intervju med barn om emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (Mary C. Zanarini 2003: Childhood Interview for DSM-IV Borderline Personality Disorder (CI-BPD)). Navn Dato Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel
DetaljerMiljøterapeutisk tilnærming i andre sitt hjem, med utgangspunkt i egen erfaring fra arbeid med alvorlig psykisk syke og rusavhengige i Rana kommune
Miljøterapeutisk tilnærming i andre sitt hjem, med utgangspunkt i egen erfaring fra arbeid med alvorlig psykisk syke og rusavhengige i Rana kommune Av Petter Martin Nilsen Og Eiliv Kristoffersen-Sund Miljøterapibegrepet
DetaljerGjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang
Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Agenda: Snuoperasjon Prosessen Bat-prosjektet Master Endringsarbeid i akuttpost 2 Starten: Akuttposten på Reinsvoll har jobbet med å utvikle det kliniske
Detaljer11.05.2010. Mjøsen Bo og Habilitering AS 1
Atferdsavtaler Strukturering, behandling og opplæring Mjøsen Bo og Habilitering AS 1 Finstad, 2009 1 1. Innledning Jonny 2. Even 3. Kirsten 4. Asbjørg 5. Else Symposium Finstad, 2009 Innledning - atferdsavtaler
DetaljerPsykisk helsevernloven hva er nytt? Anders Kvadsheim Mygland, seniorrådgiver/jurist Andres Neset, ass. fylkeslege
Psykisk helsevernloven hva er nytt? Anders Kvadsheim Mygland, seniorrådgiver/jurist Andres Neset, ass. fylkeslege 1 Endring av psykisk helsevernloven Et enstemmig Storting har vedtatt en lang rekke endringer
DetaljerTEORI OG PRAKSIS KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR LMS
TEORI OG PRAKSIS KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR LMS Klikk for å redigere tittelstil LANDSFORBUNDET MOT STOFFMISBRUK (LMS) Pårørendeorganisasjon på rusfeltet Pårørendesenter - veiledningstilbud på Tøyen Lokallag
DetaljerÅpenbart psykotisk? Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS. Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser
Åpenbart psykotisk? Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS Bruk av tvang I 2012 ble 5400 personer innlagt på tvang 7800 ganger Betydelige forskjeller innad
DetaljerEksempel på vellykket pasientforløp: - Selvskading, angrep og ødeleggelser HAVO, seksjonsleder Bjørn Roar Vagle
Eksempel på vellykket pasientforløp: - Selvskading, angrep og ødeleggelser HAVO, seksjonsleder Bjørn Roar Vagle Pasientforløp Pasientforløp i sykehus er utviklet i forhold til faglige retningslinjer for
DetaljerErfaringer fra samarbeid med psykisk helsevern
Erfaringer fra samarbeid med psykisk helsevern Samarbeid Samarbeid staves med to bokstaver V I v/karina Helgeland, HAVO og Eivind Mikkelsen, EFF i Sandnes kommune Habiliteringstjenesten for voksne (HAVO)
DetaljerUtfordrende atferd. Ingunn Juel Fagermoen Vernepleier Fagkurs, februar 2018
Utfordrende atferd Ingunn Juel Fagermoen Vernepleier Fagkurs, februar 2018 Hva er atferd? All observerbar aktivitet - alt et menneske sier eller gjør Defineres ofte som ønsket eller uønsket - avhengig
DetaljerYtelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF
Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2016 31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Furukollen Psykiatriske Senter AS Fagområde: PHV,
DetaljerAlkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus
Alkohol og psykisk uhelse Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Avgrensning Problemet samtidig sykelighet er sett fra TSB Fokus på alkoholavhengighet, ikke skadelig
DetaljerPsykiatrisk Ambulanse Stavanger
Psykiatrisk Ambulanse Stavanger Frode Bremseth, spl Videreutdanning i psykisk helsearbeid Psykiatrisk ambulanse Ordningen med psykiatrisk ambulanse ble igangsatt 1. februar 2010. Ambulansen er operativ
DetaljerSamhandlingsutfordringer og utviklingstrekk
Samhandlingsutfordringer og utviklingstrekk Integrert behandling psykiatri/rus Hva skjer i psykisk helsevern? Avdelingssjef/psykiater Voksenpsykiatrisk avdeling, Helse Sunnmøre I går og i dag, hva er forskjellen?
DetaljerMobbingens psykologi
Mobbingens psykologi «Mobbing er fysisk eller psykisk vold, mot et offer, utført av en enkeltperson eller en gruppe. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og at episodene
DetaljerKunnskap og brobygging på ROP-feltet
Kunnskap og brobygging på ROP-feltet Erfaringer fra samarbeid mellom kommune og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Ingelill Lærum Pedersen Ruskonsulent Virksomhet oppfølging rus/psyk Kristiansand kommune
DetaljerLov om kommunale helse og omsorgstjenester m.m. (Helse- og omsorgstjenesteloven) Kap 9
Lov om kommunale helse og omsorgstjenester m.m. (Helse- og omsorgstjenesteloven) Kap 9 Rettsikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming. Ingunn Midttun/Thomas
DetaljerPsykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014
Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Pasientene som ikke trenger asylet- hva kan DPS tilby? Ragnhild Aarrestad DPS Øvre Telemark psykiatrisk poliklinikk, Seljord Føringer for offentlig helsetjeneste
DetaljerKan psykiske lidelser være årsak til utfordrende atferd?
Kan psykiske lidelser være årsak til utfordrende atferd? Børge Holden Bakgrunn Atferdsanalytikere foretar funksjonelle analyser før behandling Før behandling er det også vanlig å eliminere somatisk sykdom
DetaljerFagdag om selvmordsforebygging. Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold
Fagdag om selvmordsforebygging Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold Klinikk Psykisk Helse og Rusbehandling (KPR) DPS Vestfold Målsetting for AAT Gi nødvendig
DetaljerTerapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid)
Terapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid) Annika Hagerman, psykologspesialist Kristin Jørstad Fredriksen, overlege Klinikk psykisk helsevern voksne Stavanger Universitetssykehus
DetaljerTruende situasjoner. Kjersti Anne Lyngstad, psykiater Erik Jørgensen, psykiatrisk sykepleier og leder KL. Akuttpsykiatrisk avdeling, Ullevål, OUS
Truende situasjoner Kjersti Anne Lyngstad, psykiater Erik Jørgensen, psykiatrisk sykepleier og leder KL Akuttpsykiatrisk avdeling, Ullevål, OUS Disposisjon Lovverk/direktiver/avtaler Risikovurdering Forebygging
DetaljerVold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.
Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell
DetaljerSkadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.
Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker
Detaljerselvskading svein øverland
selvskading svein øverland arkimedes.svein@gmail.com Hva er selvskading? Selvskadingens ulike arenaer Selvskading i fengsel og svelging Selvskading ved psykose Selvskading hos psykisk utviklingshemming
DetaljerOppfølging etter Idasaken Bup-ledere Fredrikstad, 25. oktober 2017
Oppfølging etter Idasaken Bup-ledere Fredrikstad, 25. oktober 2017 Ida: Dei forsto meg ikkje Utsatt for alvorlig omsorgssvikt og overgrep Barnevernet grep inn da hun selv bad om det, 15 år gammel Så fulgte
DetaljerPersonlighetsforstyrrelser hos eldre
Personlighetsforstyrrelser hos eldre PsykIT 04.06.2013 Ved: Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Enhet for affektive lidelser Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus 1 Innhold Spesifikke personlighetsforstyrrelser
DetaljerPersonlighetsforstyrrelser; Behandlingsstrategi/tilbud
Personlighetsforstyrrelser; Behandlingsstrategi/tilbud - med vekt på Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (BPD) Vegard Krabberød Larssen, psykologspesialist Hvorfor fokus på personlighetsforstyrrelser?
DetaljerUTFORDRINGER I FAMILIER HVOR MOR ELLER FAR OGSÅ HAR ADHD. ADHD Norge, Vestfold 24.04.10 v/bodil Sjømæling
UTFORDRINGER I FAMILIER HVOR MOR ELLER FAR OGSÅ HAR ADHD ADHD Norge, Vestfold 24.04.10 v/bodil Sjømæling FAKTA Er det ofte slik at hvis et barn/ungdom har ADHD så har mor og /eller far det også? Hva er
DetaljerPasientforløp personlighetsforstyrrelser
Pasientforløp personlighetsforstyrrelser http://www.oslo-universitetssykehus.no/fagfolk_/samhandling_/pasientforlop_/personlighetsforstyrrelser _ Øyvind Urnes, leder for Nasjonal kompetansetjeneste for
DetaljerUnni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet?
Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007 Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Omfang Rettsmedisinsk kommisjon: Psykotisk/bevisstløs
DetaljerNår foreldre strever Barn som pårørende
Når foreldre strever Barn som pårørende Elisabeth Gerhardsen psykologspesialist SANKS Samisk Nasjonal kompetansetjeneste psykisk helsevern og rus Barns oppgitte hovedutfordringer ved sykdom og/eller rus:
DetaljerRegional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme. Emosjonsregulering. v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen
Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Emosjonsregulering v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Emosjoner Grunnleggende emosjoner -søking/utforsking, frykt, sinne, seksuell lyst,
DetaljerForeldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
DetaljerPsykiatrisk Ambulanse Stavanger
Psykiatrisk Ambulanse Stavanger Frode Bremseth, spl Videretutdanning i psykisk helsearbeid Psykiatrisk ambulanse Ordningen med psykiatrisk ambulanse ble igangsatt 1. februar 2010. Ambulansen er operativ
DetaljerKAD: (kommunalt akutt døgnopphold) - tilbud til brukere hvor hovedproblemet er psykisk lidelse eller rusavhengighet
KAD: (kommunalt akutt døgnopphold) - tilbud til brukere hvor hovedproblemet er psykisk lidelse eller rusavhengighet Anne Kristine Nitter, kommuneoverlege i Fredrikstad Føringer i veilederen Pasienter med
DetaljerPersonlighet og aldring
Personlighet og aldring Ved en ikke-psykiater Geir Rørbakken Grimstad april 2017 Personlighet Hvordan vi tenker, handler og føler over tid Normal variasjon mellom mennesker Personlighetstrekk 1. Ekstroversjon
DetaljerUtfordrende atferd. Alt man trenger er et godt tiltak? Bjørn Roar Vagle, seksjonsleder habiliteringstjenesten for voksne, Helse Stavanger
Utfordrende atferd Alt man trenger er et godt tiltak? Bjørn Roar Vagle, seksjonsleder habiliteringstjenesten for voksne, Helse Stavanger Fra hyppig og alvorlige former for avvisning - til godt samvær og
DetaljerSosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018
Sosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018 Nysgjerrige og reflekterte barn gir kompetanse for fremtiden! 1 Innhold Måned: Januar og februar Tema: Selvhevdelse Matrise: Uteområdet...
DetaljerSamhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller
1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs
DetaljerFysisk aktivitets betydning i en rehabiliteringsprosess
Fysisk aktivitets betydning i en rehabiliteringsprosess Åse B. Skåra Psykolog v/ Stiftelsen Bergensklinikkene Avdeling Klinisk Virksomhet aase.bae.skaara@bergensklinikkene.no Rehabilitering - grunnholdning
DetaljerMobbing, konflikt og utagerende atferd
Tiltakskort 2-01 Mobbing, konflikt og utagerende atferd HANDLING: Hva gjør du hendelser oppstår? Mobbing Mobbing er når enkeltpersoner eller grupper gjentatte ganger utsetter et offer for psykisk og/eller
DetaljerBARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide
BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn
DetaljerLAR konferanse 2014. 17. Oktober Spesial sykepleier Jørn Thomas Moksness
1. Gjennomgang av pasient populasjon 1998-2009 2. Regionale forskjeller? Hva er spesielt med Vest Agder 3. Erfaringer som er gjort av planlagte utskrivelser i LAR Gjennomgangen Artikkel publisert tidsskriftet
DetaljerNAFO 2014 Joachim Eriksen
NAFO 2014 Joachim Eriksen 3 fokus viktig samspill Håndtere Faglig forankring Likeverdig fokus på arbeidstaker og tjenestemottaker Faglig forankring av tiltak Etisk forsvarlig Fagforankret Funksjonelt Juridisk
DetaljerTilbakeholdsfasen S T I G T E N N Å S O V E R L E G E P S Y K I S K H E L S E O G R U S K L I N I K K E N U N N H F N O V E M B E R
Tilbakeholdsfasen S T I G T E N N Å S O V E R L E G E P S Y K I S K H E L S E O G R U S K L I N I K K E N U N N H F N O V E M B E R 2 0 1 6 Disposisjon UNNs mandat UNNs forutsetninger for håndtering av
DetaljerHelse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9
Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 Rettsikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Vinterlys konferansen 11.02.2015 v/seniorrådgiver Gunn Elise Mathisen
DetaljerDokumentasjon av helsehjelp
Dokumentasjon av helsehjelp Vedtak etter pasient- og brukerrettighetsloven kap 4A Erfaringer med tiltaksplan som verktøy Laila Jenssveen, Fagutviklingssykepleier Å dele erfaringer.. 22. januar 2013 i Hamar
DetaljerKOMMUNIKASJON OG GRENSESETTING Ruth Riise, Lykkjeveien bofellesskap, Sunndal
KOMMUNIKASJON OG GRENSESETTING Ruth Riise, Lykkjeveien bofellesskap, Sunndal Oppretta 1999 Privat driftsoperatør avtale Sunndal kommune 24 bosatte mindreårige gutter Kurdere og afghanere 15-17 år ved ankomst
DetaljerAvdeling for psykisk helse- og rusarbeid, Bjugn kommune. MOTTAirf. eju( N ROIVINA014E. Tjenestebesk.velse
Avdeling for psykisk helse- og rusarbeid, Bjugn kommune MOTTAirf eju( N ROIVINA014E Tjenestebesk.velse Innledning Rusarbeideti Bjugnkommuneskalværeorganisertsammenmedpsykiskhelsearbeid. Tjenestenbøri dennesammenhengendrenavn.
DetaljerVold i nære relasjoner Hva gjør vi?
Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert april 2013 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking
Detaljer«Fra huset i skogen til kongen på haugen»
«Fra huset i skogen til kongen på haugen» På et stedlig tilsyn fra fylkesmannen ble det påpekt en dramatisk nedgang i tvangsbruks ovenfor denne brukeren fra 2001 og fram til nå. Bruk av tvang og makt overfor
DetaljerRUS PÅ LEGEVAKTEN Akutt i grenselandet rus, somatikk og psykiatri. LEGEVAKTKONFERANSEN 2011 Psykolog Gry Holmern Halvorsen Rusakuttmottaket OUS
RUS PÅ LEGEVAKTEN Akutt i grenselandet rus, somatikk og psykiatri LEGEVAKTKONFERANSEN 2011 Psykolog Gry Holmern Halvorsen Rusakuttmottaket OUS Akutt TSB (Tverrfaglig Spesialisert rusbehandling) Hva er
DetaljerMøte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser
Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Vergens rolle «En rolle er summen av de normer og forventninger som knytter seg til en bestemt stilling i samfunnet» Ivareta interessene til
DetaljerSTYRESAK GÅR TIL: FORETAK: DATO: SAKSBEHANDLER: SAKEN GJELDER: Orientering om tilssynssak BUPA ARKIVSAK: STYRESAK: STYREMØTE:
STYRESAK GÅR TIL: FORETAK: DATO: SAKSBEHANDLER: SAKEN GJELDER: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Lars Conrad Moe Orientering om tilssynssak BUPA ARKIVSAK: 18/2 STYRESAK: 28/18 STYREMØTE: 23.03.18 FORSLAG
DetaljerHvor nyttige er psykiatriske diagnoser i atferdsanalytisk behandling av utfordrende atferd?
Hvor nyttige er psykiatriske diagnoser i atferdsanalytisk behandling av utfordrende atferd? Børge Holden (i samarbeid med Jens Petter Gitlesen) Innledning En viktig tilnærming til behandling er å foreta
DetaljerPUA fordypning: Behandling av angstlidelser
Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme PUA fordypning: Behandling av angstlidelser v/ overlege Maria H. Engebretsen & Ledende vernepleier Jane M.A. Hellerud Psykososial behandling = ikke-biologiske
DetaljerSosial kompetanseplan 2015 / 2016
Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe
DetaljerReduksjon av høylydt repeterende hilsing og spørring hos mann med Tourette
Reduksjon av høylydt repeterende hilsing og spørring hos mann med Tourette Ulf Larsen Habiliteringstjenesten i Hedmark Sykehuset innlandet HF NAFO 2010 Målperson Mann i 40 åra Tourette Bor i leilighet
DetaljerRETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN. for deg mellom 16 og 18 år
RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg mellom 16 og 18 år IS-2132 Revidert 2018 2 1 RETT TIL Å FÅ HELSEHJELP Rett til øyeblikkelig hjelp Dersom tilstanden din er livstruende eller veldig alvorlig, har
DetaljerAtferdsavtaler og differensiell forsterkning
Atferdsavtaler og differensiell forsterkning Mål med symposium Vise eksempler på praktiske og effektive løsninger rettet mot ulike utfordringer Avgrensede atferdsproblemer Komplekse atferdsproblemer Variert
DetaljerDialektisk atferdsterapi ved Nordfjord psykiatrisenter
Dialektisk atferdsterapi ved Nordfjord psykiatrisenter Nasjonal konferanse - DBT Nordfjordeid 10.-11.november Overlege Petter Bugge Nordfjord Nordfjord psykiatrisenter DPS 25 000 innbyggere i seks kommuner
DetaljerHvordan snakker jeg med barn og foreldre?
Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Samtale med barn Å snakke med barn om vanskelige temaer krever trygge voksne. De voksne må ta barnet på alvor slik at det opplever å bli møtt med respekt. Barn
DetaljerInnhold. Forord Innledning Historien om Karin... 16
5 Forord... 11 Innledning... 12 Historien om Karin... 16 Kapittel 1 Holdninger, historikk og grunnsyn... 23 1.1 Rus og psykisk lidelse (ROP)... 24 1.1.1 Hva er psykisk lidelse?... 26 1.1.2 Kompleksitet...
DetaljerRettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten
Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten v/ann-kristin Wassvik, seniorrådgiver/jurist, Helsedirektoratet Lillestrøm, 28. september 2017 OVERSIKT OVER INNLEGGET Definisjoner
DetaljerRettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten
Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten v/ann-kristin Wassvik, seniorrådgiver/jurist, Helsedirektoratet Innlandets demenskonferanse, 13. 14. februar 2018 OVERSIKT OVER
DetaljerDet prøver vi, det går nok fint! Jorund Tretterud, Ål kommune Grethe Amundsen, SUA
Det prøver vi, det går nok fint! Jorund Tretterud, Ål kommune Grethe Amundsen, SUA Prestegardsjordet/Avdeling miljøterapi Etablert i 1991 Har skilt ut de beboerne med autisme og sammensatte behov Delt
DetaljerMen i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen.
I artikkelen " Å elske er ikke nok ", skrev vi om endringsprosesser for å komme ut av en vond sirkel hvor man kjefter for mye på barna sine. En trepunktsliste ble skissert, og den besto av disse punktene:
DetaljerOppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse(rop) Bydel Alna, Oslo kommune
Oslo kommune Bydel Alna Enhet for egenmestring og rehabilitering Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse(rop) Bydel Alna, Oslo kommune Lillehammer 2014 Tema Oppbygningen
DetaljerACT-TEAM N-DPS TVERRETALIG SAMARBEID. Quality
ACT-TEAM N-DPS TVERRETALIG SAMARBEID ACT N-DPS ACT i Mosseregionen: partnerskap mellom kommunene i regionen og Sykehuset Østfold, økonomien fordeles 50/50. Sykehuset Østfold har drift og arbeidsgiveransvar
DetaljerBehandling av atferdsproblemer. Se på den underliggende emosjonen og motivasjonen!
Behandling av atferdsproblemer Se på den underliggende emosjonen og motivasjonen! Prævalens af mulig problemadfærd 35.00 30.00 25.00 20.00 15.00 18,0 32,3 15,8 23,7 11,5 Problem for ejeren Ikke taget stilling
DetaljerHvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski
Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,
Detaljer