Oppsummering av resultater etter undersøkelse av minste årstimetall i fagene

Transkript

1 Oppsummering av resultater etter undersøkelse av minste årstimetall i fagene Innhold 1 Bakgrunn Rapporteringen Skolenes svar om gjennomførte og planlagte årstimer i fagene Åssiden vgs gjennomførte og planlagte årstimer Kongsberg vgs gjennomførte og planlagte årstimer Ringerike vgs planlagte og gjennomførte årstimer Skolenes svar om gjennomføring av skolenes forsvarlige system Krav til skolenes forsvarlige system - årstimetall Åssiden vgs forsvarlig system Kongsberg vgs forsvarlig system Ringerike vgs forsvarlig system «Får elevene den opplæringen de har krav på? Kartlegging av undervisningstimer med kvalifiserte lærere i videregående opplæring» en rapport av NIFU Vurdering av skolenes rapportering Forbedringsområder vedrørende oppfylling av minste årstimer Forbedringsområder vedrørende rutiner for forsvarlig system Oppfølging

2 1 Bakgrunn I BFK s kvalitetssystem er det beskrevet rutiner for skoleeiers forsvarlige system med minste årstimetall. BFK skal hvert år undersøke at de videregående skolene planlegger og gjennomfører minste årstimetall i fag for elevene gjennom stikkprøvekontroll. Undersøkelsen skjer ved et tilfeldig utvalg av 3 skoler med stikkprøver i 2-3 tilfeldig utvalgte fag og klasser på ulike årstrinn. Forrige undersøkelse ble gjennomført for alle 13 videregående skoler i forbindelse med 1. tertialrapport I notat med rapportering til 2.tertial 2017 ble følgende etterspurt: Minste årstimer i fag for elevene Som følge av rutinen for forsvarlig system for minste årstimer i fag, og fornyet oppmerksomhet rundt elevenes rett til minste årstimetall i fag, bes utvalgte skoler om å dokumentere at skolen både planlegger med og gjennomfører minste årstimer i fag for elevene etter bestemmelsene i læreplanene for fagene jf tabell under, for 1 klasse pr fag og årstrinn. Planlagte og gjennomførte timer pr uke for skoleåret 2016/17, og planlagte timer pr uke for skoleåret 2017/18. Skole Utdanningsprogram Fag Årstrinn Åssiden vgs TIP Matematikk Samfunnsfag Vg1 Vg2 Konsberg vgs BA Engelsk Norsk Vg1 Vg2 Ringerike vgs ST Matematikk Norsk Vg1 Vg3 Kravene til minste årstimer i fag slik de er beskrevet i kvalitetssystemet i dokumentet skolenes forsvarlige system årstimer legges til grunn. Punktene 1-9 i rutinen svares ut. Eventuelle avvik mellom planlagte og gjennomførte timer i skoleåret 2016/17 forklares. I tillegg ble det som følge av intern uro ved Kongsberg vgs om studieøkter for studieforberedende elever senere på høsten, også etterspurt fra Kongsberg vgs: Skole Utdanningsprogram Fag Trinn Kongsberg vgs ST Norsk Vg2/Vg3 Det må understrekes at dette var en enkel stikkprøvekontroll primært på at elevene får minste årstimetall i fag, altså ikke en mer omfattende systemkontroll. 2 Rapporteringen Rapporteringen er dokumentert i saksbehandlingssystemet ephorte: saksmappe 2017/370. 2

3 3 Skolenes svar om gjennomførte og planlagte årstimer i fagene 3.1 Åssiden vgs gjennomførte og planlagte årstimer Utdanningsprogram, Planlagt Gjennomført Planlagt Forskrift årstrinn og fag TIP Vg1 - Matematikk 84 82, TIP Vg2 - Samfunnsfag 84 83,25 85,5 84 Ved Åssiden vgs ble stikkprøver gjort ved Teknikk og industriell produksjon for matematikk Vg1 og Samfunnsfag Vg2. Også her en klasse pr årstrinn. For 2016/2017 planla skolen med forskriftens 84 årstimer for fagene. Gjennomføringen viste at Vg1 klassen som ble undersøkt manglet 1,5 årstimer i matematikk. Avviket ble begrunnet med flytteprosessen for disse elevene fra midlertidige lokaler i Vintergata tilbake til skolen mot slutten av skoleåret. For Vg2 klassen med samfunnsfag var avviket 0,75 årstimer begrunnet med at noe av den tverrfaglige opplæringen med yrkesretting og relevans av fellesfaget samfunnsfag ikke i tilstrekkelig grad var blitt koblet skriftlig til læreplanens kompetansemål. For skoleåret 2017/18 er det planlagt med 84 årstimer for matematikk Vg1 og 85,5 årstimer for samfunnsfag Vg Kongsberg vgs gjennomførte og planlagte årstimer Utdanningsprogram, årstrinn og fag Planlagt Gjennomført Planlagt Forskrift Bygg- og anleggsteknikk (BAT) - Vg ,5 84,75 84 Engelsk BAT - Vg2 - Norsk - 61,5 61,5 56 Studiespesialisering (ST) - Vg2 - Norsk ST - Vg3 - Norsk ,5 168 Ved Kongsberg vgs ble stikkprøver gjort ved Bygg- og anleggsteknikk for engelsk på Vg1 for en klasse og norsk på Vg2 for en klasse. Skolen har planlagt med minste årstimer i begge fagene uten å kunne dokumentere det tilstrekkelig. Gjennomførte årstimer for Vg1 engelsk var 82,5 time mot forskriftens 84. Avviket er forklart med yrkesretting av fellesfaget engelsk i tverrfaglig prosjekt med programfagene. For Vg2 norsk ble det gjennomført 61,5 årstime mot forskriftens krav til 56 årstimer. For 2017/2018 er det planlagt med 84,75 årstimer engelsk for Vg1 og 61,5 time for norsk Vg2 for de samme gruppene. Det ble tatt en ekstra stikkprøve ved Kongsberg vgs i norsk Vg2 studiespesialisering for en klasse 2016/17. Skolen sendte også inn planlagte timer for samme klasse 2017/18. Gjennomført 2016/17 var 111 årstimer mot forskriftens 112 årstimer. Plan for 2017/18 lagt med 172,5 årstime med opprinnelig opplegg for studieøkter. Studieøkter skal imidlertid planlegges på nytt, jf avsnittet under. Kongsberg vgs har en organisering med noe bruk av studieøkter for elever i studieforberedende utdanningsprogram og elever i Vg3 påbygg for å sikre elevenes minste årstimer i fag. I tillegger har en Vg1 elektroklasse med tilhørende Vg2 tilbud en studieøkt hver seg for hele skoleåret. Studieøktene foregår på onsdager kl som eneste mulighet blant annet av hensyn til skoleskyss og timeplaner for øvrig. Berørte elever har stort sett studieøkter for hele skoleåret. For skoleåret 2017/2018 er det pr dato ikke gjennomført mange studieøkter, og ikke alle berørte 3

4 elever har hatt studieøkter enda. Elevene har ikke vært tilfreds med organisering og gjennomføring av studieøktene. Slik studieøktene er lagt opp skoleåret 2017/2018 kan det reises spørsmål ved om disse i tilstrekkelig grad bidrar til at elevene får minste årstimer i fag. Rektor besluttet derfor den 23. oktober 2017 etter samråd med representanter for ansatte og elever å endre opplegget og organisering av studieøktene for å sikre at de bidrar til å oppfylle minste årstimer for elevene. Det gjennomføres derfor ikke flere studieøkter før nyttår. Studieøktene fra nyåret vil planlegges på nytt i tiden fremover i samråd med representanter for ansatte og elever. 3.3 Ringerike vgs planlagte og gjennomførte årstimer Utdanningsprogram, Planlagt Gjennomført Studieøkter* Planlagt Studieøkter* Forskrift årstrinn og fag ST Vg1 Matematikk 130,67 129,33 74,67 139,54 56, ST Vg3 Norsk 172, ,83 56, *Sum av alle planlagte studieøkter pr elev. Det er opp til den enkelte elev å avgjøre hvor mange av disse timene som blir brukt til de ulike fagene. Ved Ringerike vgs ble stikkprøver gjort ved Studiespesialisering for matematikk på Vg1 og norsk på Vg3. også her for en klasse pr årstrinn. Ringerike vgs har en organisering med noe bruk av studieøkter blant annet for å sikre elevenes minste årstimer i fag. Studieøktene er godt planlagt og organisert. Elevene får god forhåndsinformasjon om fagene som settes opp i studieøktene. Elevene kan velge fag og kompetansemål de har behov for å arbeide med. Alle studieøkter er med lærer tilstede i øktene. Det føres fravær ved manglende oppmøte. Elevene får kvittering for faget det er jobbet med. For 2016/2017 planla skolen med 130,67 årstimer for Vg1 matematikk. I tillegg har Vg1 klassene 74,67 årstimer totalt i studieøkter (mange fag). Forskriftene krever 140 årstimer for faget. For Vg3 norsk ble det planlagt med 172,67 årstimer. I tillegg totalt 84 årstimer studieøkter i Vg3 (mange fag). Forskriftenes krav er 168 årstimer. Gjennomføringen viste at Vg1 klassen som ble undersøkt hadde 129,33 årstimer matematikk og bruk av studieøkter som planlagt i tillegg. Skolen har ikke samlet inn elevens loggbøker for å kartlegge hvor mange av studieøktene de enkelte elevene brukte på matematikk. Det kan da ikke fastslås et eksakt antall gjennomførte årstimer matematikk pr elev. For Vg3 klassen med norsk ble det gjennomført 164 årstimer og bruk av studieøkter som planlagt. Heller ikke her kan det eksakt fastslås gjennomført årstimetall pr elev av samme grunn. Med så høye samlede årstimer til studieøkter og en gjennomgående god organisering av disse for fagene, er det overveiende sannsynlig at elevene har fått minste årstimer i fagene. Avvik vil eventuelt være små for den enkelte elev. For skoleåret 2017/18 er det planlagt med 139,54 årstimer for Vg1 matematikk og studieøkter med samlet 56,67 årstimer. For Vg3 norsk er det planlagt med 172,83 årstimer og studieøkter med 56,67 årstimer samlet. 4 Skolenes svar om gjennomføring av skolenes forsvarlige system 4.1 Krav til skolenes forsvarlige system - årstimetall I tillegg til stikkprøvekontroll av timer i fag, ba fylkesutdanningssjefen også om en oversikt over skolens skriftliggjorte forsvarlige system for minste årstimer. Innsendt dokumentasjon følger under i kap

5 Fylkesutdanningssjefen reviderte krav til skolenes forsvarlige system årstimer i 2014 med bakgrunn i undersøkelsene den gang. Disse er å finne under kvalitetssystem på Buskerud Fylkeskommunes hjemmeside, Skolenes forsvarlige system årstimetall må: 1.) Sikre at bestemmelsene om fag- og timefordelingen følges på skolen. 2.) Sikre at alle som har oppgaver knyttet til planleggingen av opplæringsåret har tilstrekkelig kunnskap om kravene i opplæringsloven med forskrift hva gjelder oppfyllelse av fag- og timefordelingen (minste årstimetall). 3.) Sikre at skolen har kompetanse til å vurdere regelverket og ivareta de oppgaver skolen er gitt som ledd i oppfyllelsen av regelverket. 4.) Sikre at det gjennomføres en faglig og pedagogisk vurdering av hvilke undervisningsopplegg som bør gjennomføres innenfor skolens rammer, herunder en vurdering av om aktuelle aktiviteter har et faglig innhold i tråd med læreplanens spesielle del. 5.) Sikre at det settes inn vikar når lærer er borte (slik at ikke elevene sitter alene og arbeider med mindre det er organisert studiearbeid i samsvar med forskrift til opplæringsloven 3-47 syvende ledd: "Organisert studiearbeid og skoleadministrative gjeremål etter avtale med faglæraren eller rektor, skal ikkje reknast som fråvær."). Se også minste felles vikarstandard i Buskerud i kvalitetssystemet på 6.) Sikre at elever som ikke gjennomfører eksamen mottar undervisning. 7.) Sikre at aktiviteter som ikke har et faglig innhold som kan knyttes læreplanens spesielle del ikke bruker av undervisningstid som er ment å sikre kravet til minste årstimetall. 8.) Undersøke og følge opp at planlagt opplæring gjennomføres. 9.) Sikre at det settes inn nødvendige tiltak dersom det avdekkes at ulike forhold knyttet til fagog timefordelingen ikke er i tråd med kravene i opplæringsloven med forskrift Systemet skal være skriftlig dokumentert. I sin planlegging av opplæringsåret for elevene må skolene som et minimum hensynta følgende for å sikre minste årstimetall: a) Opplæringsloven 1-3: "Den videregående opplæringa skal vere i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet og den fastsette tilbudsstrukturen. Læreplanverket for Kunnskapsløftet omfattar den generelle delen av læreplanen, prinsipp for opplæringa, læreplanane for faga, og fag og timefordelinga." b) Forskrift til Opplæringsloven 1-4: "I læreplanverket for kunnskapsløftet er fag- og timefordelinga fastsett. Tida som går med til eksamen, medrekna eventuell førebuingstid som blir teken frå undervisninga, skal reknast som opplæringstid. Elevar som ikkje blir trekte ut til eksamen, skal ha ordinær opplæring. c) Opplæringsloven 3-2: opplæringen skal strekke seg over minst 38 skoleuker innenfor en ramme på 45 sammenhengende uker i skoleåret (elevene skal ha 7 uker sammenhengende ferie). d) Den vedtatte skoleruta for det aktuelle skoleåret e) Skolen lager årsplan som grunnlag for å planlegge minste årstimetall i fagene for skoleåret, og nødvendige periodeplaner og plan for eksamensperioden, evt andre planer skolen trenger i sitt lokale forsvarlige system f eks plan for fagøkter. Årsplan må hensynta: 5

6 o Normaluker i skoleåret. o Avviksuker/avviksdager i skoleåret der undervisning i fag av ulike årsaker faller bort. Skolen må enten trekke ut avviksdager/avvikstimer i planleggingen av minste årstimer, eller lage plan for å ta igjen bortfalt undervisning på avviksdager/avvikstimer. o Prøvedager (hel- og halvdagsprøver i enkelte fag). o Eksamensperiode; undervisning for de elever som ikke er trukket ut til eksamen, alternativt sørge for at minste årstimetall i fag er oppfylt før eksamen. o Oppstarts- og avslutningsdager i skoleåret (august, desember, juni) skal som hovedregel ikke regnes inn i minste timetall for fag. Dersom skolens ledelse likevel vurderer at den planlagte aktiviteten for slike dager kan knyttes til kompetansemål for fag, kan de regnes med i minste årstimetall, ellers ikke. Slik vurdering skal være konkret og skriftlig dokumentert. o Andre aktiviteter for hele eller deler av dag som idrettsdag/skidag/friluftsdag, fagekskursjon, den kulturelle skolesekken kan regnes med i minste årstimetall dersom skolens ledelse vurderer at den planlagte aktiviteten for slike dager kan knyttes til kompetansemål i læreplaner for fag, ellers ikke. Slik vurdering skal være konkret, skriftlig dokumentert og etterprøvbar. o Aktiviteter knyttet til psykisk helse (VIP), trafikksikkerhet, innsamlingsaksjoner, den årlige elevundersøkelse regnes ikke å falle inn under kompetansemål i fag. f) Opplæringsloven 3-4: "departementet gir forskrifter om trinn og programområde, om fag, om mål for opplæringa, om omfanget av opplæringa i faga og om gjennomføringa av opplæringa." g) Utdanningsdirektoratets gjeldende utgave av rundskriv om fag- og timefordelingen i videregående opplæring. Alle timetall i rundskrivets tekst og tabeller er minstetimetall som elevene har rett til å få og som skolen må tilby. Skolen står fritt til å tilby flere timer. Når eleven har takket ja til tilbud om videregående opplæring takker eleven ja til det samlede opplæringstilbudet uavhengig av omfang. h) Skolens eventuelle godkjente forsøk med avvik fra fag- og timefordelingen etter opplæringslovens Åssiden vgs forsvarlig system TID AKTIVITET Ansvar Mai Åssiden vgs planlegger undervisning gjennom timeplanlegging i 38 Rektor 1 august uker/190 dager. Det tar høyde for egne avviksdager og skolerute. Forankring: Årshjul for skoleadministrative systemer. Løpende Kunnskap om krav for alle som har oppgaver knyttet til planlegging av Rektor og 2 opplæringsåret sikres gjennom kompetansehevingsplan, opplæring av nyansatte og skolens lederutviklingsprogram. HR-leder Løpende Skolens driver målrettet kompetanseheving for nøkkelpersoner knyttet til Rektor og 3 spesifikke regelverk samt faglig oppdatering i relevant regelverk. Alle mellomledere søkes obligatorisk til formell rektorutdanning. HR-leder Ved skolestart Skolen utarbeider årlig et planleggingverktøy som ivaretar skoleruta og ulike avviksdager. Minste timetall i fag sikres gjennom styrte prosesser Rektor og avd. ledere 4 deretter løpende avdelingsvis. Konkret undervisningsplanlegging skal gjøres per programområde. Undervisningsplaner for fag kvalitetssikres av avdelingsleder. 5 Løpende Ved sykefravær hos pedagoger innfris krav nedfestet i felles Ledere vikarstandard for Bfk. Antallet lærerløse timer holdes til et minimum. 6

7 Eksamensperioder Skolestart og løpende Skolestart og løpende Løpende Lokalgitt eksamen skal legges så sent som mulig i skoleåret. Elever som ikke trekkes ut til eksamen skal få undervisning. Opplæring i løpet av avviksdager som følge av eksamen skal knyttes til kompetansemål i fag. Avviksdager og/eller timer forsøkes holdt på et minimum, for eksempel gjennomføres obligatoriske oppstartsamtaler med elev og foresatte utenom undervisningstid og skoleruta. Evt. avvikstimer og/eller -dager skal vedtas av skolens ledergruppe. Periodeplan for det enkelte fag utvikles av faglærer/arbeidslag og kvalitetssikres av avdelingsleder. Års-/terminplan publiseres på læringsplattform It Learning og skal løpende oppdateres. Evt. avvik skal løses ved tilbud om ekstra eller forsterket opplæring i fag. Skolens pedagogiske støttetiltak benyttes, for eksempel studieverksted. Avd. ledere Avd. leder Avd. leder 4.3 Kongsberg vgs forsvarlig system Skolens system for å sikre at elevene får opplæring i samsvar med årstimetallet i læreplanene inneholder følgende elementer: Planlegging/gjennomføring, timeplansystem, kompetanse om regelverket og retningslinjer for bruk av vikar. 1. Planlegging/gjennomføring Aktivitet Tid Ansvar Ledergruppa drøfter rammer for neste års timeplan og blir enig Mai Ledergruppa om føringer for timeplanleggingen. Årsplan Hver seksjonsleder melder inn til skolens årsplan hvilke aktiviteter kommende skoleår som vil medføre avvik fra normaltimeplanen. Årsplanen skal være tilgjengelig for elever, foresatte og ansatte på It's Learning og skolens hjemmeside. Skolestart WAEM, SVAR Aktiviteter gjennom skoleåret som medfører timeplanendringer, skal godkjennes av seksjonsleder. Det skal lages en plan som viser hvordan bortfall av undervisningstimer skal tas igjen. Alle lærere lager terminplan for sine fag. Planen legges i fagrommet på It's Learning og seksjonsleder skal ha tilgang til planen. 2. Timeplansystem Aktivitet Tid Ansvar Timeplanleggerne får en samlet oversikt fra ledergruppa over føringer Mai Ledergruppa for neste års timeplan For klasser som har utplasseringsuker YFF, skal timeplanen Timeplanlegger periodiseres, slik at årstimer i fellesfag og øvrige programfag legges over færre uker. Kroppsøving inngår ikke i periodiseringen, men har aktivitetsdag for å dekke læreplanmål/årstimetall. Timeplanene på studieforberedende skal ha et felles ledig tidspunkt hvor bortfall av timer kan tas igjen Timeplanlegger 3.Kompetanse i regelverk/ evaluering av gjennomføring 7

8 Aktivitet Tid Ansvar Medarbeidere skal orienteres om arbeidet for å sikre skolestart minstetimetall i fag og de tiltak som skal gjelde for kommende år. Læreplanens/ forskriftens føringer for årstimetall tas opp i veiledningsmøte med nytilsatte Foresatte orienteres som hvilke tiltak gjøres for å sikre fagenes årstimetall. Infomøte om høsten Ledergruppa kontrollerer status for årstimetall i utvalgte fag og evaluerer effekten av tiltak som er satt i verk. Dette inngår som en del skolebasert vurdering. Mai Ledergruppa 4. Prinsipper for bruk av vikar Aktivitet Tid Ansvar Hovedregelen er at vikar settes inn ved lærers fravær. Vg1 klasser og fag som er avsluttende skal prioriteres. Ved langtidsfravær settes det alltid inn vikar. Opplæring i verksted/kjøkken, spesialrom, kroppsøving og på øvingsområder skal alltid ha vikar. Planlagt selvstendig arbeid /opplæringsopplegg kan benyttes ved lærers fravær der det er forsvarlig. / faglærer Hvis det er ikke mulig å sette inn vikar eller planlagte opplegg, skal skolen tilrettelegge for at elevene kan være på skolen og jobbe med skolefaglige oppgaver. 4.4 Ringerike vgs forsvarlig system AKTIVITET 1 Dette sikres ved seriøs fag og timelegging ved skole, jamfør vedlagt timefordeling og årsplan. De som jobber med dette har denne kompetansen gjennom utdanning og mange års erfaring. 2 Ledergruppen ved skolen samarbeider tett om disse oppgavene. 3 Jamfør svar i pkt. 2. Alle tilsatte pedagoger har godkjent utdanning. Undervisningsopplegg blir planlagt i tett samarbeid 4 mellom lærere og ledelse. Årsplaner for fag deles med elevene på It s learning, og kvalitetssikres av ledere. Avdelingsledere i samarbeid med merkantilt personalet sikrer at det blir satt inn vikarer. Dersom vi 5 ikke får satt inn vikar, så jobber elevene med organisert studiearbeid i samsvar med forskrift til opplæringsloven 3-47 syvende ledd. I den skriftlige eksamensperioden gjennomføres det undervisning etter vanlig timeplan for de elevene som ikke er oppe til eksamen. I den muntlige eksamensperioden har vi problemer i forhold til 6 uttrekksmodellen, da alt skal være hemmelig til kort tid før eksamen. Lærerne skal ha beskjed senest 14 dager i forveien ved timeplanendringer. I tillegg så har vi problemer med romkapasitet i eksamensperioden. De fleste aktiviteter kan knyttes til læreplanens spesielle del i ett eller annet fag, f.eks OD og internasjonal dag kan knyttes til læreplanens spesielle del i religion, samfunnsfag, geografi, historie og 7 norsk. Juleavslutningen kan knyttes til læreplanen i religion, historie og samfunnsfag. For musikkelevene er læreplanen i musikkfag. 8

9 8 9 Dette har vi gode rutiner på: Fraværsregistrering av ansatte, elevundersøkelsen, medarbeidersamtaler, skolevandring, team-, trinn- og avdelingsmøter og planleggingsdager. Bruk av studieøkter, ekstra prøve/vurderingsøkt, og undervisning i klassens time. Ekstraundervisning utenom timeplanen. 5 «Får elevene den opplæringen de har krav på? Kartlegging av undervisningstimer med kvalifiserte lærere i videregående opplæring» en rapport av NIFU NIFU gjennomførte i en kartlegging av undervisningstimetall med kvalifiserte lærere i videregående opplæring og utarbeidet en rapport på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Hovedspørsmålene i denne rapporten dreier seg om tre sentrale aspekter ved arbeidet med å oppfylle kravet til et minste årstimetall med kvalifiserte lærere: Planlegging, gjennomføring av skoleåret og håndtering av utfordringer i dette arbeidet. I Kunnskapsdepartementets planlegging av denne kartleggingen, ble følgende formidlet: «Elevene har rett til opplæring med kvalifiserte lærere og en undervisning med faglig innhold som er planlagt etter kompetansemålene i læreplanene for de ulike fagene.» (Kunnskapsdepartementet 2014). En undervisningstime skal altså ha et innhold som er planlagt etter kompetansemålene i faget, og en kvalifisert lærer skal være delaktig i undervisningstimen. Men må denne læreren være tilstede i selve gjennomføringen? Kan gjennomføringen skje ved at elevene sitter hjemme og gjør egenarbeid? Må timen nødvendigvis være forberedt, eller er det tilstrekkelig at læreren kommer og «fortsetter fra der de slapp i boka»? Og bør en studiedag eller lesedager til eksamen telle som undervisningstimer, når elevene muligens sitter hjemme og gjør andre ting? Konklusjonen fra denne kartleggingen er at mens de fleste aktører enes om at en kvalifisert lærer er en som fyller formelle krav, så er verken lærere, skoleledere eller skoleeiere enige om hva som kan telle som «undervisningstime». De fleste er riktignok enige om hvordan en typisk undervisningstime ser ut, men det finnes en rekke gråsoner og unntak hvor uenigheten er stor. Dette viser at det ikke finnes en entydig definisjon av «undervisningstime» i norsk skole. Årsakene til dette vil i mange tilfeller ha med naturlige forskjeller mellom fagene å gjøre, men det viser likevel hvor krevende det er å få lærere til å rapportere på samme måte inn i en mal. Videre viser det hvor krevende det er å tolke et regelverk som er ment å være tydelig, for ikke å si entydig, vedrørende elevenes rettigheter til undervisning. Dette har betydning for hvordan elevenes årstimetall beregnes av den enkelte lærer og ved den enkelte skole, og er dermed en faktor som kan forklare noe av den variasjonen i årstimetall vi finner i norsk skole.» Rapportens kapittel 6.1 sier følgende: «6.1 Store variasjoner når «undervisningstime» defineres ( ) Det har i større grad vært ført tilsyn med utfordringer knyttet til timetall enn til læreres kompetanse. Denne kartleggingen skulle derfor se disse to aspektene i sammenheng. Det ( ) er stort sett enighet blant informantene om hvordan en kvalifisert lærer defineres. Men må en kvalifisert lærer være tilstede for at noe skal telle som en «undervisningstime»? Det er ganske stor enighet om hvordan en typisk undervisningstime ser ut, men det finnes en rekke undervisningssettinger som avviker fra den typiske undervisningstimen i klasserommet. Derfor finnes det mindre enighet, både blant lærere på samme skole, blant skoleledere og blant skoleeiere, 9

10 om nøyaktig hvilke kriterier som må være oppfylt for at noe skal telles som en undervisningstime. Denne variasjonen dreier seg blant annet om behovet for forarbeid, etterarbeid, elevenes oppmøte, tilknytning til læreplanverket og kvalifiserte læreres tilstedeværelse. Her er variasjonen svært stor. Det er ikke bare uenighet mellom ulike nivåer skoleeiere, skoleledelse, lærere og elever men i like stor grad mellom lærere på samme skole. Det er i liten grad en felles forståelse blant aktørene av hva som inngår i en læringsøkt for at den formelt skal telle som en «time». Som nevnt dreier uenigheten seg blant annet om det må være en kvalifisert lærer tilstede i klasserommet for at en time kan registreres som tellende i henhold til lovverket. Eksempelvis finner vi forskjeller mellom yrkesfaglærere og lærere innenfor studieforberedende fag eller fellesfag. Der førstnevnte anser tilstedeværelse av en kvalifisert lærer som avgjørende for at en undervisningstime skal telles, er andelen lavere blant lærere i fellesfag som norsk, engelsk og naturfag. Lærere og skoleledere nevner også at det er forskjell på trinn. Informanter fra disse gruppene mener det er enklere å argumentere for at Vg3-elever kan sitte alene med læringsoppgaver og at dette fortsatt teller som en undervisningstime, enn det er å argumentere for det samme for Vg1-elever. Dette handler om elevenes modenhet for selvstendig arbeid, ifølge informantenes egne utsagn. Uenigheten finnes også mellom elevgrupper, for eksempel i yrkesfaglige og studieforberedende programmer. Noen foretrekker et faglig opplegg utviklet av egen lærer fremfor en undervisningstime med fremmed vikar, mens andre sier de trenger en lærer tilstede for å få et godt læringsutbytte ut av timen. En av hovedutfordringene med å kartlegge om elevene får det antall timer de har rett til, er derfor at forståelsen av hva en time med kvalifisert lærer er, ikke kommer tydelig frem i lovverket. Er en tellende time planlagt av en kvalifisert lærer, gjennomført av en kvalifisert lærer og vurdert av en kvalifisert lærer? Gjennom kartleggingen har vi vist at skolene og lærerne teller timer svært ulikt. Vi ser at uklarheten knyttet til begrepet «undervisningstime» får konsekvenser for hvordan skoler planlegger og teller årstimetallet. Resultatene i denne kartleggingen antyder at en begrepsavklaring på en side ville gjort det lettere å gjøre tilsyn i skolene. Sammenligninger mellom skoler gjøres best dersom man vet at de samme aktivitetene er inkludert i de ulike skolenes rapporteringer. For skolenes del ville en avklaring gjort det lettere å vite om man virkelig imøtekom kravene om minste årstimetall, blant annet knyttet til hvorvidt lærerløse timer og enkelte eksamensrelaterte aktiviteter skal telles. På den andre siden kunne situasjonen med en entydig definisjon av begrepet «undervisningstime» vært problematisk. ( ) fagene som omfattes av lovgivningen har så ulike særtrekk at én enkelt definisjon vanskelig kan omfatte alt vi ønsker å inkludere. Som eksempel kan vi nevne tilstedeværelse av kvalifisert lærer i gjennomføringen av et undervisningsopplegg. I et «verkstedfag» er det naturlig å anse kvalifisert tilstedeværelse som helt essensielt. Om en definisjon hadde inkludert en slik tilstedeværelse, kunne dette blitt ansett som en innsnevring av læreres metodefrihet. Elever kan for eksempel få faglig kvalifiserte oppgaver som skal gjennomføres utenfor klasserommet enten det dreier seg om egentrening i kroppsøving, innsamling av planter i biologi, gjennomføring av intervjuer i samfunnslære eller innsamling av statistisk datamateriale i matematikk. Samtidig ville en definisjon som åpnet opp for slike velbegrunnede aktiviteter, sannsynligvis også åpnet opp for noen praksiser man ikke ønsker å finne i skolen. Dersom en etablert og velbegrunnet undervisningspraksis i et fag eller en kontekst faller like utenfor definisjonen, ville dette ført til stort systematisk «bortfall» av antall undervisningstimer. 10

11 I samtaler om begrepet «undervisningstime» skolebesøkene var det usikkerhet knyttet til hva man har størst behov for; en entydig definisjon av faktorene som skal til for at en undervisningstime skal telles med i regnskapet, eller muligens en avklaring av hvilke forventninger utdanningsmyndighetene har til undervisningstimer i de ulike fagene. Informantene gir uttrykk for at det ikke er enkelt å gi en definisjon som både favner bredden av gode undervisningsmetoder og som samtidig utelukker uønskede praksiser.» Rapporten er å finne i sin helhet under følgende lenke: 6 Vurdering av skolenes rapportering Dette har vært gjennomført en stikkprøvekontroll og ikke en nøye gjennomgang. Hovedformålet har vært å undersøke at skolene gir elevene minste årstimer i fag og innsending av skolens systembeskrivelse for en enkel sjekk av om den oppfyller kravene som er stilt. Undersøkelsen vil derfor være på nivå godt nok, og gir ingen fullstendig tilstandsvurdering slik f.eks. et tilsyn fra fylkesmannen gjør. Fylkesutdanningssjefen legger til grunn i sin vurdering at lov- og forskriftskrav til en viss grad må sees opp mot reelle praktiske utfordringer i hverdagen. Det kan f.eks. være: muligheten til å skaffe kompetent vikar på kort varsel ved sykdom, at telling av timer mot fag er krevende der fag går inn i hverandre, f.eks. " relativt like" programfag i yrkesfagene der timer må sees i sammenheng på tvers av fagene. Likeså i forbindelse med yrkesretting av fellesfagene for yrkesfag, skolenes noe ulike utfordringer med tilstrekkelige arealer og utstyr til både ordinær undervisning og til eksamensavvikling i eksamensperioden, tilgangen på faglærere i eksamensperioden da mange lærere også er sensorer for eksamener og for privatisteksamener, hvor mye tid som skolens ansatte reelt har mulighet til å bruke til å nøye følge opp den store mengden av lov- og forskriftskrav på ulike fagområder som en videregående skole skal etterleve kravet til minste årstimetall i fag sett opp mot andre lov-, forskriftskrav og bestemmelser, der et krav kan skape hindringer for oppfylling av et annet krav. Planlegging av timer i fag skal likevel alltid være i tråd med forskriftskravet til minste årstimer i et fag. Skolene planlegger med minste årstimer for fag. Den generelle oppsummeringen er at skolene sørger for at elevene får minste årstimer i fagene innen skoleårets slutt, men med enkelte små avvik +/-. Negative avvik mellom minste årstimer i et fag og faktisk gjennomførte årstimer i faget på opptil 2 årstimer er derfor innenfor akseptabel risiko. Avvikene for gjennomførte årstimer ved Åssiden vgs. for TIP-tilbudet og Kongsberg vgs for BAtilbudet er såpass små at de er innenfor akseptabel risiko. Ved Ringerike vgs. kan det ikke fastslås eksakt om og ev hvor stort avvik er som følge av studieøktene. Det vil være en alt for tidkrevende oppgave å undersøke elevenes loggbøker i ettertid. Omfanget studieøkter samlet sett er likevel så stort at det er overveiende sannsynlig at elevene får minste årstimer i fag, ev med mindre avvik. Ved Kongsberg vgs studiespesialisering som ble undersøkt ekstra i etterkant fikk skolen kort tid på seg til fremlegge dokumentasjon. Dokumentasjon ble sendt som råmateriale som måtte tolkes og 11

12 beregnes. Kun små avvik ble funnet for gjennomførte timer skoleåret 2016/17. Det var ikke bedt om materiale for å vurdere om studieøktenes organisering og innhold verken for 2016/17 eller 2017/18 siden skolen nå vil gjennomgå og reorganisere studieøktene ved skolen på nytt. 6.1 Forbedringsområder vedrørende oppfylling av minste årstimer Åssiden vgs leverte gode ukeoversikter for gjennomførte årstimer for skoleåret 2016/17 og planlagte årstimer for 2017/18. Men det ble i første omgang ikke levert noen oversikter over planlagte årstimer for skoleåret 2016/17. Kongsberg vgs. leverte detaljerte ukeoversikter over gjennomførte årstimer for skoleåret 2016/17 og planlagte årstimer for skoleåret 2017/18 i begge fagene ved utdanningsprogrammet BAT, men det ble ikke levert noen oversikter over planlagte årstimer for skoleåret 2016/17. Innsendt oversikt ved den ekstra undersøkelsen ved en studieforberedende klasse var lærers plan for faget for skoleåret, som da måtte tolkes og beregnes timer for. Kongsberg videregående skole har på egenhånd kommet frem til at de har et behov for å endre gjennomføringen av studieøkter, blant annet ved å sikre veiledning til elevene, allerede i inneværende skoleår. Kongsberg vgs benytter seg ikke av studieøkter i et like stort omfang som for eksempel Ringerike vgs. Ringerike vgs sendte i første omgang kun sumtallet for gjennomførte årstimer for skoleåret 2016/17. Etter ny forespørsel sendte skolen også detaljerte, ukeoversikter over planlagte årstimer for skoleåret 2016/17 og for skoleåret 2017/18. Ringerike videregående skole kan vise til et godt innarbeidet system for gjennomføring av studieøkter, som tyder på god kvalitet med tilpasset opplæring fordi elevene kan velge fag og de får individuell veiledning. Det er alltid faglærere til stede i studieøktene og elevene har oppmøteplikt med fraværsregistrering og godkjenning av faglogg fra faglærer. Utfordringen er at det er umulig å vite om minste årstimer faktisk er oppfylt med mindre skolen samler inn og går igjennom alle loggbøkene til elevene. Skolen kan dermed bare anta at minste årstimer er oppfylt for alle elevene. For 2017/18 er omfang studieøkter halvert, og planlagte årstimer i fag sammen med planlagt omfang studieøkter synes å tilfredsstille minste årstimer i fag. Alle de tre undersøkte skolene har et forbedringspotensial i å sørge for å ha gode systematiske oversikter tilgjengelige over både planlagte årstimer og gjennomførte årstimer i alle fag til enhver tid for å sikre at avvik gjennomåret kan korrigeres før skoleårets slutt. Et annet forbedringspotensial finnes hos skolene som benytter seg av studieøkter. Studieøkter kan gi gode muligheter for elevene til å lære både fag og det å ta ansvar for egen læring samtidig. Skolene må lage tydelige rammer for hvordan studieøktene planlegges, organiseres og gjennomføres slik at det ikke oppstår tvil om de tilfredsstiller kravene til opplæring som gjør at studieøktene kan medregnes i minste årstimer i fagene, blant annet når det er krav til kvalifisert lærer i planlegging, gjennomføring og oppfølging av opplæringsaktiviteten. 6.2 Forbedringsområder vedrørende rutiner for forsvarlig system Åssiden vgs leverte en god overordnet rutine for skolens forsvarlige system. Det var ryddig og oversiktlig med klart tildelte ansvarsforhold. Men rutinen bør utfylles med underliggende detaljer, gjerne med ytterligere tydeliggjøring mot underpunktene a)- h) i kravet. Kongsberg vgs har levert identiske rutiner som ved forrige undersøkelse som var i De er altså ikke tilpasset de endringene som er gjort i kravet til skolenes forsvarlige system siden den gang. 12

13 Skolen må tilpasse rutinene sine til kravene som er stilt, og bygge om rutinene ved å beskrive hver enkelt aktivitet ved å følge de 9 punktene i kravet til skolenes forsvarlige system. Gjerne med underliggende detaljer for underpunktene a)-h). Ringerike vgs svar på forespørselen om rutiner er mer en konstatering om at de har rutiner enn en faktisk beskrivelse av disse rutinene. Skolen må utarbeide disse skriftlig, dvs. etter kravenes pkt. 1-9 og med underliggende detaljering etter underpunktene a)-h). Alle de tre skolene må gå igjennom rutinene igjen for å sørge for at de tilfredsstiller kravene i skolenes forsvarlige system. Det må komme tydelig frem hvordan rutinene blir planlagt og gjennomført. For hver rutine må skolene beskrive konkrete oppgaver. Det må presisere hvem som skal løse oppgavene og når de skal bli løst. 7 Oppfølging Fylkesutdanningssjefen vil be de tre undersøkte skolene om å oppdatere og melde tilbake om forbedringer skolen må vurdere etter undersøkelsen og rapporten. Forbedringene må være utført før planlegging av neste skoleår begynner. 13