Kjemikalieeksponering og kreftrisiko før og nå
|
|
- Sarah Viken
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kjemikalieeksponering og kreftrisiko før og nå Sommerseminar 2017, EcoOnline Tønsberg, tirsdag 13. juni 2017 Tom K Grimsrud Kreftregisteret, Forskningsavdelingen
2 Kjemikalieeksponering og kreftrisiko Om foredragsholderen Om foredragsholderen Bedriftslege kommunale tekniske etater og Oslo Sporveier Prosjektleder/ stipendiat/ forsker/ overlege Kreftregisteret siden 1994 Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse (NOA) ved Statens arbeidsmiljøinstitutt 1 år (2007) Doktorgrad om industriell eksponering og lungekreft (epidemiologi) blant norske nikkelarbeidere (2004, UiO), delvis finansiert av NHOs Arbeidsmiljøfond og Kreftforeningen 2
3 Kjemikalieeksponering og kreftrisiko Disposisjon Disposisjon Historikk, forståelse av kreftutvikling og årsaker til kreft Klassifisering av kreftfremkallende egenskaper Yrkesrelatert kreft, studier i Norge Hvor stor del av kreftforekomsten svarer arbeidslivet for? Molekylærbiologiens inntog Kjennetegn ved kreftfremkallende kjemikalier Utfordringer for forskningen 3
4 Kjemikalieeksponering og kreftrisiko Leting etter årsaker til kreft i Norge for 100 år siden Fredrik Georg Gade: Undersøkelser over kræftsygdommene i Norge Nils Lunde. Litt om kræftens aarsaksforhold. Tidsskr Nor Lægeforen 1910;30(10): ( ) ( ) Familie, geografi, traumer, sykdom, livsførsel, arv, smitte
5 Kjemikalieeksponering og kreftrisiko Epidemiologi, dyreforsøk, biokjemi / biologi Hva vet vi og hvorfor? Historisk sett var årsaker først kjent fra arbeidslivet 1700-tallet: hudkreft hos feiere-, feiergutter (England) 1800-tallet: blærekreft / pigmentarbeidere, lungekreft /gruvearbeid 1900-tallet: asbest, gassverk, krom, nikkel, trestøv,... Eksperimentelle studier av dyr startet tidlig på 1900-tallet Moderne epidemiologi fra 1950-tallet, nødvendig for å se lenger enn man kunne med det blotte øyet Mekanistisk kunnskap (karsinogenese, hvordan kreft oppstår) i økende grad siste 30 år IARC, WHOs kreftforskningssenter (Lyon, Frankrike), ekspertgrupper som klassifiserer påvirkning (kjemi, fysikk, biologi), "hazard identification". Krav om "risk assessment" fremmes. 5
6 Kjemikalieeksponering og kreftrisiko Klassifisering av påvirkning, kreftfremkallende ja / nei? Kriterier for klassifisering, IARC (International Agency for Research on Cancer) Evidence sugg. lack of carcinog. Evidence sugg. lack of carcinog. 6
7 Kjemikalieeksponering og kreftrisiko Tidlig norsk industri Jern, sølv og kopper: gruver og smelteverk (fra tallet) Papir (Bentse Brug, 1695) Trelast (Hønefoss, 1665) Kobolt (Modum, 1776) Nikkel (Kristiansand, 1910) 7
8 Kjemikalieeksponering og kreftrisiko Internasjonal erfaring og tidlige norske studier Fra utlandet til Norge 1959: Oversiktsartikkel om yrkesrelatert lungekreft ved R Doll 5 sikre yrkesrelaterte påvirkninger: Radioaktivitet (gruvearbeidere, Schneeberg, uran) Nikkelverksarbeidere (sikker risiko, egentlig ukjent agens) Kromforbindelser Asbest Gassproduksjon (kullgassverk) (Occupational lung cancer: a review. Br J Ind Med) 1950: Løken A. Tre tilfeller av lungekreft blant nikkelarbeidere (Tidsskr Nor Laegeforen) 1959: Brusgaard A. Kreftdødelighet blant norske gassverkarbeidere... (Tidsskr Nor Laegeforen) 1973: Pedersen og medarb. Luftveiskreft blant norske nikkelarbeidere (Cancer of respiratory organs among workers at a nickel refinery in Norway. Int J Cancer) 8
9 Kjemikalieeksponering og kreftrisiko Den første norske årsaksrettete nikkelstudien 9 Luftveiskreft blant norske nikkelverksarbeidere Lungekreft og nese-bihulekreft blant norske nikkelverksarbeidere fulgt (antall observerte tilfeller / antall forventet (nasjonale rater) Avdeling Nese-bihule observ. / forvent. Lunge observ. / forvent. Roste- & smelteavd. 5 / 0,1 = / 2,5 = 4,8 Elektrolyseavd. 6 / 0,2 = / 3,6 = 7,2... dvs ganger økt risiko for nesekreft, og 5 7 ganger økt risiko for lungekreft. (Pedersen og medarb. Int J Cancer. 1973; 12: 32-41) 9
10 Kjemikalieeksponering og kreftrisiko Moderne kreftstatistikk siste 60 år (From: Cancer in Norway 2015, Kreftregisteret, 2016) Kreft i Norge
11 Kjemikalieeksponering og kreftrisiko Norske studier av yrkesrelatert kreft Studier av yrkesrelatert kreft ved Kreftregisteret ( 11
12 Kjemikalieeksponering og kreftrisiko Den første norske årsaksrettete nikkelstudien Luftveiskreft ved prod. av silisiumkarbid (SiC) Forfattere / årstall Observ. / forvent. = SIR (95% konfidensintervall) Relativ risiko (RR) (høyest mot lavest eksponert), (95% KI) Andersen og Høy, / 15,9 = 1,6 (1,1 2,4) - Romundstad og medarb / 39,9 = 1,9 (1,5 2,3) 4,1 (1,2 13,8) Bugge og medarb Korttidsansatte: 43 / 16,5 = 2,6 (1,9 3,5) Langtidsansatte: 60 / 35,3 = 1,7 (1,3 2,2) Bugge og medarb kristobalitt: 2,2 (1,1 4,1) SiC-fibre: 2,2 (1,2 4,1) - IARC: Kvarts og kristobalitt: Sikkert kreftfremkallende (Gruppe 1; 2012) Silisiumkarbid (SiC): Mulig kreftfremkallende (Gruppe 2B; 2014)
13 Kjemikalieeksponering og kreftrisiko Tilskrivbar andel (UK): lungekreft British Occupational Cancer Burden study lunge Lungekarsinogener Tilskrivbar andel, menn Tilskrivbar andel, kvinner ( Rød skrift: > 1 % ) Arsen 0,5 % 0,2 % Asbest 8,9 % 1,7 % Beryllium 0,02 % 0,01 % Kadmium 0,03 % 0,02 % Krom (6-verdig) 0,02 % 0,1 % Dieseleksos 2,9 % 0,4 % Passiv røyking 0,7 % 0,8 % Ioniserende stråling 0,01 % 0,0 % Nikkelforbindelser 0,03 % 0,01 % PAH (sammensatt stoff, usikker) 0,003% 0,001% Radon 0,6 % 0,6 % Silika 3,9 % 0,3 % Jern-/stålstøperiarbeid 0,1 % 0,01 % Malerarbeid 1,2 % 0,1 % (Bearbeidet etter: Brown et al, 2012) Alle sikre/sannsynlige lungekarsiogener 21,1 % 5,3 % 13
14 Kjemikalieeksponering og kreftrisiko Tilskrivbar andel (UK): urinveiskreft 14 British Occupational Cancer Burden study urinveier ( Rød skrift: > 1 % ) Urinveiskarsinogener Tilskrivbar andel, menn Tilskrivbar andel, kvinner Aromatiske aminer 0,7 % 0,6 % Dieseleksos (usikker) 1,5 % 0,2 % Frisører (usikker) 0,1 % 0,3 % Mineralolje (usikker) 3,9 % 0,7 % PAH (sammensatt stoff, usikker) 0,08% 0,04% Malerarbeid 1,0 % 0,1 % Alle sikre/sannsynlige urinveiskarsiog. 7,1 % 1,9 % (Bearbeidet etter: Brown et al, 2012)
15 Kjemikalieeksponering og kreftrisiko Tilskrivbar andel (UK): hudkreft unntatt føflekkreft 15 British Occupational Cancer Burden study hudkreft (non-melanoma) ( Rød skrift: > 1 % ) Hudkarsinogener (non-melanoma) Tilskrivbar andel, menn Tilskrivbar andel, kvinner Mineralolje 2,2 % 0,4 % PAH / kulltjæreforbindelser og bek 1,3 % 0,0 % Soleksponering 3,6 % 0,7 % Alle sikre/sannsynlige hudkarsiog. 6,9 % 1,1 % (Bearbeidet etter: Brown et al, 2012)
16 Kjemikalieeksponering og kreftrisiko Tilskrivbar andel (UK): kreft i lymfe og benmarg British Occupational Cancer Burden study lymfe-, benmargs-, blodkreft (lymfo-hematopoietisk = LH) Aktuelle LH-karsinogener Tilskrivbar andel, menn Tilskrivbar andel, kvinner - Leukemier Benzen 0,2 % 0,3 % Formaldehyd 0,2 % 0,1 % Iioniserende stråling 0,02 % 0,01 % Alle sikre/sannsynlige LH-karsinog. 0,9 % 0,5 % - Multippelt myelom (myelomatose) Ikke-arsenholdige insektsmidler 0,5 % 0,1 % - Non-Hodgkin lymfomer 2,3,7,8-TCDD (dioksin) 1,3 % 0,4 % Alle sikre/sannsynlige LH-karsinog. 2,1 % 1,1 % ( Rød skrift: > 1 % ) (Bearbeidet etter: Young et al, 2012) 16
17 17 (Hanahan og Weinberg. Hallmarks of cancer. Cell. 2011) 17
18 Kjemikalieeksponering og kreftrisiko Hva er "kreft"? Kjennetegn på kreftceller (Hanahan og Weinberg. Hallmarks of cancer. Cell. 2011) 18
19 Kjemikalieeksponering og kreftrisiko Hva er "kreftfremkallende"? Kjennetegn på kreftfremkallende agens (IARC) (Smith og medarb. Environ Health Perspect. 2016) 19
20 Kjemikalieeksponering og kreftrisiko Hva er "kreftfremkallende", eksempel: benzen (Smith og medarb. Environ Health Perspect. 2016) Benzen synes å ha 8 av de 10 egenskapene som er typiske for kreftfremkallende agens 20
21 Kjemikalieeksponering og kreftrisiko Fremtidsvyer for forebygging av kreft Cancer prevention as part of precision medicine: plenty to be done "[C]ancer prevention requires a broad perspective [1] stretching from the submicroscopic to the macropolitical, [2] recognizing the importance of molecular profiling and multisectoral engagement across urban planning, transport, environment, agriculture, economics, etc., and [3] applying interventions that may just as easily rely on a legislative measure as on a molecule." (Stewart et al, 2016) 21
22 Kjemikalieeksponering og kreftrisiko Utfordringer kjemikalieeksponering og kreftrisiko Utfordringer for forskningen Lave doser Skiftende og sammensatte eksponeringer Mer ustabile arbeidstakergrupper Svake effekter (kan være viktige om mange berøres) Molekylærbiologiske studier krever biologiske prøver Ikke lenger 1:1-forhold mellom eksponering og effekt Juss, personvern, erstatning, og økonomiske interesser? 22
23 Kjemikalieeksponering og kreftrisiko Eksempel på utfordringer: brannslukking 23
24 Kjemikalieeksponering og kreftrisiko Er brannslukking kreftfremkallende? Brannslukning og eksponering Slukning og etterslukning, ulik eksponering mht sammensetning og varighet Giftige forbrenningsprodukter: ufullstendig forbrenning er toksikologisk sett verre enn fullstendig Intens, men ofte kortvarig eksponeringer for aerosoler/ små partikler (respirable particulate matter, <10 µm), gasser, væsker. Kreftfremkallende stoffer (benzen; benzo(a)pyren/pah; 1,3-butadien; formaldehyd; asbest; PCB; PCDF; PCDD, dieseleksos,...) Opptak gjennom hud, gjennomtrukne beskyttelsesklær Sprikende resultater i studier fra ulike land. Inkonsistens?? Varierende eksponering?? IARC: Brannslukking mulig kreftfremkallende, Gruppe 2B (2010) Bradford Hill guidelines (1965): 1 Strength 2 Consistency: Consistent findings observed by different persons in different places with different samples strengthens the likelihood of an effect. 3 Specificity; 4 Temporality; 5 Biological gradient; 6 Plausibility; 7 Coherence; 8 Experiment; 9 Analogy 24
25 Kjemikalieeksponering og kreftrisiko Brannslukking kreftfremkallende? IARC Monografi Vol 100F (2012) Kjemisk eksponering 1,3-Butadiene Dioxin (2,3,7,8-TCDD) 2,3,4,7,8-Pentachlorodibenzofuran 3,3,4,4,5-Pentachlorobiphenyl (PCB-126) Kreftform med tilstrekkelige holdepunkter for kreft hos menneske Haematolymphatic organs All cancers combined (IARC Mon Vol 100F (2012) / Baan og medarb. 2009) 25
26 Kjemikalieeksponering og kreftrisiko Hvor starter vi? Hvor starter vi? Vitenskapelig behov: store og gode materialer biologisk materiale tradisjonell epidemiologi og molekylærbiologiske studier Yrkesrelatert kreft fortsatt viktig kilde til kunnskap Oversikt over ansatte: hvem, hva, hvor og når Bedre og mer systematisk eksponeringskartlegging Biologisk materiale lagret i biobanker (kanskje et delt ansvar og samarbeid om forvaltning) Gode studier Kohort (hvem, hva, hvor, når) Krefttilfeller Eksponering 26
27 Kjemikalieeksponering og kreftrisiko Hvor starter vi? Hvor starter vi? Man kan jo begynde med at ta hænderne op af lommen! Storm P ( ) 27
28 Kjemikalieeksponering og kreftrisiko Eksponering og risiko, høydose, "normal-dose" Forebyggingsparadokset Det betyr mer for folkehelsen om vi flytter den gjennomsnittlige eksponeringen litt mot venstre, enn om vi identifiserer og behandler høyrisikoindivider (Kilde: Folkehelseinstituttet) 28
29 Kjemikalieeksponering og kreftrisiko Eksponering og risiko, dose-respons og grenseverdi Eksponering og kreftrisiko Skal vi sammenligne med normalbefolkningen, eller utføre interne sammenligninger? Grenseverdi? Målestrategi? Risiko "Eksponering" 29
30 Kjemikalieeksponering og kreftrisiko Risiko og eksponeringsfordeling, radon Radon innendørs, risiko for lungekreft 20 2,0 15 1,5 Frekvens (%) ,0 0,5 Relativ risiko 0 0, Radonkonsentrasjon (Bq/m 3 ) (Statens strålevern) 30
31 Kjemikalieeksponering og kreftrisiko Interessekonflikt Interessekonflikt Kanskje et større problem enn vi innser Rettsapparatet brukes til å true med erstatningskrav og til å holde igjen forskningsresultater IARC ser alvorlig på interessekonflikt, avhengig av tillit og offentlige bevilgninger Grensen mellom vitenskap og skjønn, verdivalg og politikk er noen ganger utydelig 21
32
Epidemiologi: Kreftrisiko, kreftforekomst, samfunn og forebygging
Epidemiologi: Kreftrisiko, kreftforekomst, samfunn og forebygging Klinisk emnekurs i onkologi Oslo legeforening Oslo, 9. oktober 2014 Tom K Grimsrud Disposisjon > Kort om Kreftregisteret og foreleseren
DetaljerBrannmenn og kreft, hva vet vi om risiko?
Brannmenn og kreft, hva vet vi om risiko? 3.3.2016 Bodø Overlege dr. med. Kristina Kjærheim Nestleder i Forskningsavdelingen Kreftregisteret Disposisjon Hvordan kan vi vite noe om kreftrisiko? Eksponeringer
DetaljerEpidemiologi og risikovurdering. Disposisjon. Noen begreper. Epidemiologi klassifisert etter formål. Epidemiologi. Metoder epidemiologi.
Metoder epidemiologi Epidemiologi og BIO 4530: Regulatorisk toksikologi UiO 29. april 2004 Formål Gi en kritisk vurdering av epidemiologi som et verktøy i Målgruppe Alle som er involvert i toksikologisk
DetaljerArbeidsrelatert kreft Arbeidsrelatert kreft
Arbeidsrelatert kreft Arbeidsrelatert kreft (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no) Definisjoner Arbeidsrelatert kreft er kreftsykdommer der eksponering for kreftfremkallende stoffer på jobben er hovedårsaken.
DetaljerEpidemiologi og risikovurdering. Disposisjon. Epidemiologi. Noen begreper. Metoder epidemiologi
Metoder epidemiologi Epidemiologi og BIO 4530: Regulatorisk toksikologi UiO 28. april 2005 Formål Gi en kritisk vurdering av epidemiologi som et verktøy i Målgruppe Alle som er involvert i toksikologisk
Detaljer10.08.14. Kreftrisiko blant nordiske brannmenn
Kreftrisiko blant nordiske brannmenn IARC Gruppe 1 evaluering av kjemikalier i en brann Kjemikalie Basert på forskning på mennesker Basert på forskning på dyr Arsen Tilstrekkelig Begrenset Hud, lunge,
DetaljerKREFT SOM YRKESSYKDOM. Advokat Anne-Gry Rønning-Aaby Fagforbundet
KREFT SOM YRKESSYKDOM Advokat Anne-Gry Rønning-Aaby Fagforbundet Kreftsykdom som følge av skadelige påvirkninger i arbeidslivet kan godkjennes som en yrkessykdom likestilt med yrkesskade ( 13-4). En kreftsykdom
DetaljerDisposisjon. Arbeidsrelatert kreft blant kvinner hva vi vet og ikke vet. Historisk tilbakeblikk
Disposisjon Arbeidsrelatert kreft blant kvinner hva vi vet og ikke vet Hilde Langseth Phd Kreftregisteret Institutt for populasjons-basert kreftforskning Avdeling for årsaks- og kasinogeneseforskning historisk
DetaljerHva skal vi snakke om?
YRKE OG KREFT Oddfrid Aas Overlege Arbeidsmedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital Hva skal vi snakke om? Hva er kreft? Forekomst av kreft Årsaker Yrke og kreft 1 Hva er kreft? WHO World Cancer Report 2003
Detaljer«Siste nytt fra Arbeidstilsynet» Arbeidstilsynet. Elizabeth Ravn
1 «Siste nytt fra» Elizabeth Ravn Hovedtrekkene Hvilke prioriteringer har for 2016 på «kjemi området» Endringer i regelverket som har betydning for «kjemi området» EMF Radon EUs grenseverdiarbeid nye og
DetaljerOver personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015.
Over 30 000 personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015. Hvordan har utviklingen vært? Hvordan blir den fremover? Hva kan vi bidra med? Steinar Tretli, PhD, Professor Kreftregisteret/ NTNU- ISM Litt
DetaljerRettigheter ved arbeidsbetinget kreft Krav til årsakssammenheng. Arbeidsmedisinsk temadag 12.3.2009
Rettigheter ved arbeidsbetinget kreft Krav til årsakssammenheng. Arbeidsmedisinsk temadag 12.3.2009 Bjørn Hilt Arbeidsmedisinsk avdeling, St.Olavs Hospital HF/NTNU 7006 Trondheim Tlf 72571407, Fax 72571347
DetaljerKjemisk helsefare offshore Petromaks Norges forskningsråd 2006 Bente E. Moen, Magne Bråtveit Jorunn Kirkeleit, Kjersti Steinsvåg
Kjemisk helsefare offshore Petromaks Norges forskningsråd 2006 Bente E. Moen, Magne Bråtveit Jorunn Kirkeleit, Kjersti Steinsvåg Moen, Universitetet i Bergen, 2006 1 Oppgave for K4: Å etablere forskningsaktivitet
DetaljerRadon kilder, helserisiko og grenseverdier
Radon kilder, helserisiko og grenseverdier Kurs i tilsyn med radon og MHV Oslo, 5. juni 2019 Bård Olsen Radon Radioaktiv gass Dannes kontinuerlig i berggrunnen Bilder: DSA Mye radon i Norge, gjennomsnitt:
DetaljerLuftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.)
Bio 453 Regulatorisk toksikologi Luftforurensninger over byområder -uteluft -inneklima Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Folkehelseinstituttet Luftforurensning ute og inne Hva inneholder
DetaljerKreft i Norge Fremleggelse 29. oktober 2018
Kreft i Norge 2017 Fremleggelse 29. oktober 2018 Kreft i Norge 2017 hovedtrekk Giske Ursin Direktør, Kreftregisteret 29. okt 2018 Kreftregistrering Patologirapporter Klinisk informasjon Dødsårsaker Norsk
DetaljerRadon og helserisiko. Vurdering av helserisiko
Radon og helserisiko Gunnar Brunborg Avdeling for kjemikalier og stråling Nasjonalt folkehelseinstitutt Vurdering av helserisiko En prosess, som består av flere trinn: 1. Identifikasjon av helsefare 2.
DetaljerKausalitet - Hvordan komme litt nærmere sannheten
Seniorforsker, professor Lise Lund Håheim Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Universitetet i Oslo Kausalitet - Hvordan komme litt nærmere sannheten Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
DetaljerKreft på Mortensnes, Tromsø Rapport fra Kreftregisteret 27.02.2006
Kreft på Mortensnes, Tromsø Rapport fra Kreftregisteret 27.02.2006 Beboere på Mortensnes i Tromsø har uttrykt uro for at tallet på krefttilfeller i boligområdet er høyt. Saken er tatt opp med kommuneoverlegen
DetaljerCancer in Norway 2015
Cancer in Norway 2015 Kreftinsidens, mortalitet, overlevelse og prevalens i Norge Norsk sammendrag CiN 2015 Image: Shutterstock Norsk sammendrag Kreft i Norge 2015 Hvordan forstå krefttall I vår årlige
DetaljerRadon i utleieboliger. Inger L Gjedrem rådgiver Avdeling miljøre8et helsevern og skjenkekontroll Brannvesenet Sør- Rogaland IKS
Radon i utleieboliger Inger L Gjedrem rådgiver Avdeling miljøre8et helsevern og skjenkekontroll Brannvesenet Sør- Rogaland IKS Radon helserisiko Hva kan radon føre Cl av helseskade Hva er radon radon Avdeling
DetaljerHPV vaksine, kreftforekomst og forstadier til livmorhalskreft
HPV vaksine, kreftforekomst og forstadier til livmorhalskreft Rapport utarbeidet av Anna Skog, Stefan Lönnberg og Giske Ursin Kreftregisteret, juni 2015 Innhold Oppsummering... 4 Bakgrunn... 4 Beskrivelse
DetaljerKreft i Norge Nøkkeltall for utvalgte kreftformer. Kreftregisteret 23. oktober, 2017
Kreft i Norge 2016 Nøkkeltall for utvalgte kreftformer Kreftregisteret 23. oktober, 2017 Redaktør: Inger Kristin Larsen Skrivegruppe: IK Larsen, B Møller, TB Johannesen, S Larønningen, TE Robsahm, TK Grimsrud,
DetaljerYrke og kreft i Norge
Yrke og kreft i Norge Rapporten inneholder en beskrivelse av utvalgte kreftfremkallende påvirkninger i norsk arbeidsliv og forekomst av utvalgte kreftsykdommer blant yrkesgrupper i perioden 1961 2005.
DetaljerHelseutfall i petroleumsvirksomheten kan vi få oversikt over det?
Helseutfall i petroleumsvirksomheten kan vi få oversikt over det? Innlegg på Fullt forsvarlig, SAFEs HMS-konferanse 2019 Sandnes, torsdag 13. juni 2019 Tom K Grimsrud, Kreftregisteret Forskningsavdelingen
DetaljerKjemisk helserisiko i elektriske anlegg. Vemund Digernes Fagsjef
Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg Vemund Digernes Fagsjef 1 Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter Nærmere 120 000 ansatte i bedriftene Omsetning: ca 757 mrd kr Eksport: ca 300
DetaljerHøyspentanlegg og forvaltning. Merete Hannevik Statens strålevern
Høyspentanlegg og forvaltning Merete Hannevik Statens strålevern Tekna, 24.11.2011 2 Forskrift om strålevern og bruk av stråling Hjemlet i Lov 12.mai 2000 nr. 36 om strålevern og bruk av stråling Gyldig
DetaljerEksponering for kreftfremkallende faktorer i norsk offshore petroleumsvirksomhet 1970-2005
Eksponering for kreftfremkallende faktorer i norsk offshore petroleumsvirksomhet 1970-2005 Kjersti Steinsvåg, Magne Bråtveit, Bente Moen Seksjon for arbeidsmedisin, UiB Seksjon for arbeidsmedisin Universitetet
DetaljerRADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av. Erling Stranden
STATENS INSTITUTT POR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport. 1979:3 RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av Erling Stranden State Institute of Radiation Hygiene Øster/idalen
DetaljerRaymond Olsen, ph.d., prosjektleder Karl-Christian Nordby, dr.med, overlege Cecilie Rosting, ph.d., postdoktor KS bedriftskonferanse
Kreftrisiko blant brannmenn - Status, foreløpige resultater og veien videre Raymond Olsen, ph.d., prosjektleder Karl-Christian Nordby, dr.med, overlege Cecilie Rosting, ph.d., postdoktor KS bedriftskonferanse
DetaljerHva er status når det gjelder kjemikalieeksponering og helseeffekter i den norske oljeog gassindustrien
Hva er status når det gjelder kjemikalieeksponering og helseeffekter i den norske oljeog gassindustrien OLF, Forus 4. November 2011 Steinar Aasnæss St. meld 29 (2010-2011) Felles ansvar for eit godt og
DetaljerAntioksidanter og. kreft. ERN2600 Mini-litteraturoppgave. Tonje Teig [FIRMANAVN]
08.04.2014 Antioksidanter og kreft ERN2600 Mini-litteraturoppgave Tonje Teig [FIRMANAVN] Innhold Liste over forkortelser... 2 1.0 Bakgrunn... 3 1.1 Problemstilling... 3 2.0 Metode... 4 3.0 Resultater...
DetaljerLungekreft blant norske nikkelverksarbeidere: Nytt lys på en klassisk studie
Norsk Epidemiologi 2001; 11 (2): 171-176 171 Lungekreft blant norske nikkelverksarbeidere: Nytt lys på en klassisk studie Tom Kristian Grimsrud Kreftregisteret, Montebello, 0310 Oslo Telefon: 2245-1300
DetaljerPå jobb for et godt arbeidsliv i Norge
På jobb for et godt arbeidsliv i Norge 11.10.2017 Yrkes og miljøbetinget kreft i lungene. Klinikerens ansvar for meldinger og hjelp til trygdeytelser. Tor Erik Danielsen Overlege Arbeidstilsynet Kurs OUS
DetaljerHelseundersøkelser av kjemikalieutsatte. Erik Dahl-Hansen, Bedriftsoverlege, Esso Norge
Helseundersøkelser av kjemikalieutsatte Erik Dahl-Hansen, Bedriftsoverlege, Esso Norge struktur: Inklusjonskriterier Frekvens Spørreskjema Innhold i helsekontrollen Tolkning av resultater Meddelse / informasjon
DetaljerKartlegging av kreftrisiko og årsaksspesifikk dødelighet blant ansatte i norsk offshorevirksomhet
Kartlegging av kreftrisiko og årsaksspesifikk dødelighet blant ansatte i norsk offshorevirksomhet Foreløpig vurdering av kreftforekomst og skisse for fremtidige studier Gjøril Bergva Aas, Leif Åge Strand
DetaljerHva er kreft? Tonje Strømholm Ass. lege Arbeidsmedisinsk avd.
Hva er kreft? Tonje Strømholm Ass. lege Arbeidsmedisinsk avd. Innhold 1) Historisk tilbakeblikk 2) Vår tids forståelse av kreft 3) Kreftutvikling 4) Årsaksforhold 5) Kreft i Norge kreft i verden 6) Strategier
DetaljerLaboratorie-prosjektet
Laboratorie-prosjektet Kreftforekomst blant ansatte ved norske biomedisinske forskningslaboratorier Aage Andersen, Jan Ivar Martinsen & Tom K Grimsrud Kreftforekomst blant ansatte ved norske biomedisinske
DetaljerHåndtering av risiko! Barriærebygging
Håndtering av risiko! Barriærebygging Cancer risk - building barriers! Vegard Aslaksen Norwegian Firefighters Fight Cancer Et av verdens farligste yrker! Risiko begrenser seg ikke bare til umiddelbare
DetaljerTilleggsrapport: Forekomst av hematologisk kreft ved Rosenborglaboratoriene, NTNU
Tilleggsrapport: Forekomst av hematologisk kreft ved Rosenborglaboratoriene, NTNU Petter Kristensen 1,2, Bjørn Hilt 3,4, Kristin Svendsen 3,4, Tom K Grimsrud 5 1 Statens arbeidsmiljøinstitutt, Oslo 2 Universitetet
DetaljerSpesifikk bronkial provokasjon ved årsaksdiagnostikk av allergisk yrkesastma
Spesifikk bronkial provokasjon ved årsaksdiagnostikk av allergisk yrkesastma metode, indikasjoner og risikoyrker Jorunn Kirkeleit, PhD, yrkeshygieniker Yrkesmedisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus
DetaljerKjemisk arbeidsmiljø i Norge i dag
Kjemisk arbeidsmiljø i Norge i dag Pål Molander Direktør Prof. Dr. Status og kunnskap Kjemisk arbeidsmiljø Stavanger 13.12.2011 Hvilke informasjonskilder har vi? Overvåkingsdata? Levekårsdata nasjonalt
DetaljerMiljøgifter i kroppen vår
Miljøgifter i kroppen vår Therese Haugdahl Nøst Universitetet i Tromsø og Norsk Institutt for Luftforskning Miljøgifter i kroppen vår Miljøgifter og menneskers eksponering Mitt studie og tidstrender for
DetaljerEpidemiologien som arbeidsmedisinens og yrkeshygienens ektefødte barn
Epidemiologien som arbeidsmedisinens og yrkeshygienens ektefødte barn Pål Romundstad Epidemiologi Epi =blant Demos =mennesker Logos=vitenskap En definisjon: Science of the occurrence of diseases Hva brukes
DetaljerProsentuering eller årsaksfaktorfordeling er juksevitenskap. Ebba Wergeland
Prosentuering eller årsaksfaktorfordeling er juksevitenskap Ebba Wergeland I trygdesaker: hovedårsak og ev. fordeling Dersom det er overvekt for yrkesbetingede årsaksfaktorer, skal symptombildet godkjennes
DetaljerStudier av yrkesrelatert kreft status og fremtidsperspektiver. Kristina Kjærheim Kreftregisterets fagdag 27.9.2012
Studier av yrkesrelatert kreft status og fremtidsperspektiver Kristina Kjærheim Kreftregisterets fagdag 27.9.2012 De første epidemiologene var yrkesepidemiologer Yrkesepidemiologien er: delvis en disiplin
DetaljerYrkesbetinget kreft hva med erstatning?
Yrkesbetinget kreft hva med erstatning? Bakgrunn Kreftregisteret og Rikstrygdeverket (nå: NAV) har siden 1998 samarbeidet om prosjektet Yrkesbetinget kreft og erstatning. Året før hadde to studier avdekket
DetaljerEksponering og toksikologi. Morten Buhagen Arbeidsmedisinsk avdeling St. Olavs Hospital
Eksponering og toksikologi Morten Buhagen Arbeidsmedisinsk avdeling St. Olavs Hospital Frokostseminar 04.11.2010 Eksponering og toksikologi Eksponering og toksikologi Toksisk effekt av en eksponering hvis
DetaljerRadon helserisiko og måling
Radon helserisiko og måling Bård Olsen Norsk Innemiljøorganisasjon Onsdag 25. november 2015 www.nrpa.no Kort om Statens strålevern Direktorat Under Helse- og omsorgsdepartementet, Klima- og miljødepartementet
DetaljerRadon og helse: Regjeringens nasjonale strategi mot radon
Radon og helse: Regjeringens nasjonale strategi mot radon Will Standring NGU Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi - 3. februar 2010, Trondheim Innhold Radon og helseeffekter 2009: Et veiskille i norsk
DetaljerEksponeringsregister
Eksponeringsregister Hva, hvor mye og for hvem skal det registreres? Hva er dagens krav? Hvordan bør dette løses i praksis? NHOs HMS-dag 29.mars 2017 Anne Marie Lund Eikrem Seniorrådgiver og yrkeshygieniker
DetaljerRADON.
RADON knut.bratland@protan.no RADON Helse Reglelverk Hva er radon Målinger Tiltak knut.bratland@protan.no RADON og helse Folkehelseintituttet: Radon og datterproduktene er kreftfremkallende for mennesker,
DetaljerProsjektprotokoll. Kartlegging av kreftforekomst blant naboer og tidligere ansatte ved Shells nedlagte oljeraffineri på Sola
Prosjektprotokoll Kartlegging av kreftforekomst blant naboer og tidligere ansatte ved Shells nedlagte oljeraffineri på Sola Korttittel: Sola-prosjektene Anna Skog, forsker Tom K Grimsrud, forsker dr.med.
DetaljerSjekkliste for vurdering av en kohortstudie
Sjekkliste for vurdering av en kohortstudie Hvordan bruke sjekklisten Sjekklisten består av tre deler der de overordnede spørsmålene er: Kan du stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan resultatene
DetaljerKREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI
Orientering KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI Resultater fra en samlet undersøkelse av seks aluminiumverk Det Norske Nitridaktieselskap - Eydehavn Det Norske Nitridaktieselskap - Tyssedal Hydro
DetaljerArbeidsmiljø og røyking som årsak til lungekreft: noen epidemiologiske betraktninger
Norsk Epidemiologi 1995; 5 (2): 121-127 121 Arbeidsmiljø og røyking som årsak til lungekreft: noen epidemiologiske betraktninger Tom Kristian Grimsrud Kreftregisteret, Institutt for epidemiologisk kreftforskning,
DetaljerRADON RADON
RADON knut.bratland@protan.no RADON Er det virkelig behov for å sikre seg mot radongass? Påvirker det oss? Hva sier myndighetene? knut.bratland@protan.no 1 RADON Helse Reglelverk Hva er radon Målinger
DetaljerMikroalger til medisin; krefthemmere
Mikroalger til medisin; krefthemmere Kari Skjånes og Hanne Skomedal Bioforsk Jord og Miljø og Plantehelse Agenda Hvorfor mikroalger som krefthemmere Kreftutvikling Potensiale Hva kan utvikles Hvordan utvikle
DetaljerGrenseverdier for kjemisk eksponering
Grenseverdier for kjemisk eksponering Regelverket fastsetter grenser for hvor stor eksponeringer for kjemikalier på arbeidsplassen kan være. Grenseverdier for de enkelte kjemikaler angir maksimumsverdi
DetaljerKrise vi mangler personregister for eksponering av farlige kjemikalier
Krise vi mangler personregister for eksponering av farlige kjemikalier Elizabeth Ravn Krise Lovverket om føring av register Arbeidsmiljøloven 4-5 Særlig om kjemisk og biologisk helsefare (6) Departementet
DetaljerLæringsmål. Rodrigo de Jerez. Tobakkens epidemiologi. Kunnskaper om fordeling av røykevaner i befolkningen nasjonalt og globalt
Tobakkens epidemiologi Pål Romundstad Læringsmål Kunnskaper om fordeling av røykevaner i befolkningen nasjonalt og globalt Kunnskap om skadelige effekter av røyking Tobakkens epidemiologi Pål Romundstad
DetaljerTeknisk Rapport 13. Luftkvalitet ved tunneldriving, helsemessig eksponering og mulige tiltak
Teknisk Rapport 13 Luftkvalitet ved tunneldriving, helsemessig eksponering og mulige tiltak November 2012 NFFs tekniske rapporter er utarbeidet av fagpersoner oppnevnt av utviklingskomiteen i NFF. Innholdet
DetaljerJournaldato: 1.5.2012-11.5.2012, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok.dato: 02.05.
Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 1.5.2012-11.5.2012, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype:,, Status: J,A 16.05.2012 Diagnose på min avdøde mor Opplysnings-
DetaljerHelseskader ved aktiv og passiv røyking
Helseskader ved aktiv og passiv røyking Erik Dybing Nasjonalt folkehelseinstitutt NSH Dagskonferanse, 7. november 2002 Utvikling av tobakksprodukter Sigaretter er i løpet av det 20. århundre utviklet fra
DetaljerStråling fra radon på arbeidsplasser under jord
Stråling fra radon på arbeidsplasser under jord Veiledning utarbeidet av Arbeidstilsynet, Statens arbeidsmiljøinstitutt og Statens strålevern. Bård Olsen, Staten strålevern og Astrid Lund Ramstad, Arbeidstilsynet
Detaljerdieseleksos Fremtidens løsninger i dag
Å bli utsatt for dieseleksos Fremtidens løsninger i dag Hva er dieseleksos? Dieseleksos består av forbrenningspartikler og eksosgasser. Flere av gassene og de organiske stoffene som slippes ut er vist
DetaljerKjemikaliedagene 2015. OELs grenseverdier; oppklarende innlegg. Elizabeth Ravn
OELs grenseverdier; oppklarende innlegg Elizabeth Ravn OELs grenseverdier; oppklarende innlegg Administrative normer Tiltaksverdier Grenseverdier Status i dag EUs grenseverdiarbeid Ofte spurte spørsmål:
Detaljer«Eksponering og register» Elizabeth Ravn
«Eksponering og register» Elizabeth Ravn Lovverket om føring av register Krav til føring av register over eksponerte arbeidstakere er regulert i Arbeidsmiljøloven og tilhørende forskrifter. Arbeidsmiljøloven
DetaljerForplantningstoksikologi gravidpolitikk
Hva er forplantningsskader: Forplantningstoksikologi gravidpolitikk? Redusert fertilitet Fosterdød -spontanabort Misdannelser Veksthemning Funksjonssvikt Transplacental carcinogenese Kromosomanomalier
DetaljerKonsekvenser av HPV-vaksinasjon for screening for livmorhalskreft
Konsekvenser av HPV-vaksinasjon for screening for livmorhalskreft Kine Pedersen Oslo Economics / Universitetet i Oslo Helseøkonomikonferansen 2018 Medforfattere: Emily A. Burger, Universitetet i Oslo og
DetaljerHva er evidens? Eva Denison
Hva er evidens? Eva Denison Agenda Begreper Kunnskap Evidens Forskning «Kvalitet» hos evidens Bruk av evidens i folkehelse Gruppeoppgave 5 minutter Hva betyr «kunnskap» og «evidens» for deg i din arbeidshverdag?
DetaljerMiljøets betydning for helse, med spesiell vekt på immunologiske mekanismer og effekter
Miljøets betydning for helse, med spesiell vekt på immunologiske mekanismer og effekter I. Miljømedisin - introduksjon Martinus Løvik Professor emeritus Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin,
DetaljerCancer in Norway 2014
Cancer in Norway 2014 Cancer incidence, mortality, survival and prevalence in Norway Norsk sammendrag CiN 2014 Image: Shutterstock Hvordan forstå krefttall Kreft er blant våre mest vanlige sykdommer, og
DetaljerListe for bestilling av risikobaserte arbeidshelseundersøkelser fra bedriftshelsetjenesten (BHT)
Liste for bestilling av risikobaserte arbeidshelseundersøkelser fra bedriftshelsetjenesten (BHT) 1. Innledning I henhold til arbeidsmiljøloven skal arbeidsgiver overvåke de ansattes helse. I forskrifter
DetaljerHudens oppbygning. Hudens funksjon. Huden Kjemisk eksponering og huden. Transport av agens gjennom hornlaget
Hudens oppbygning Huden Kjemisk eksponering og huden Epidermis Hornlaget Keratinocytter Melanocytter Langerhans celler Merkelceller Dermis blodårer, sensoriske nerveceller, lymfenett Kjertler Hår og negler
DetaljerEØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 36/103 KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2016/863. av 31. mai 2016
15.6.2017 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 36/103 KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2016/863 2017/EØS/36/17 av 31. mai 2016 om endring av vedlegg VII og VIII til europaparlaments- og rådsforordning
DetaljerBiologisk monitorering overveielser og betraktninger. Dag G Ellingsen, avdelingsdirektør, dr. med.
Biologisk monitorering overveielser og betraktninger Dag G Ellingsen, avdelingsdirektør, dr. med. Tema Overordnet om biomonitorering Prøvetaking tidsmessig i forhold til eksponering Bakgrunnsnivå Diverse
DetaljerHåndtering av risiko knyttet til kjemikalier
Håndtering av risiko knyttet til kjemikalier 29.1.2019 / SIDE 1 Agenda Regelverk (kortversjonen) Når er kjemiske stoffer farlige? Hvorfor er de farlige? Hvordan kan vi unngå risiko. Spesielle utfordringer
DetaljerKreftregisterets offshoreprosjekt
Kreftregisterets offshoreprosjekt Forskningsspørsmål og foreløpige resultater Frokostmøte om kjemisk arbeidsmiljø Norsk olje og gass 9. mai 2014 Jo S Stenehjem Stipendiat Forskningsavdelingen Kreftregisteret
Detaljer04.01.2012. Epidemiologi. Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness
Epidemiologi The study of the occurrence of illness Hva brukes epidemiologi til? finne årsaker til sykdom Miljø (forbygging) genetikk samspill mellom faktorer vurdere effekt av intervensjoner (frukt, trening,
DetaljerAktivitetsrettet rehabilitering
Aktivitetsrettet rehabilitering Fysisk aktivitet og kreft tilpasset trening Kari Fismen og Linda Viken Hauglandsenteret Disposisjon Bakgrunn Kasuistikk Kartlegging (ICF COPM) Tilpasset fysisk aktivitet
DetaljerKreft i Norges fylker 1954 2013
Special issue / Spesialnummer: Kreft i s fylker 194 213 Redaktør: Skrivegruppe: Inger Kristin Larsen Inger Kristin Larsen, Tor Åge Myklebust, Trude Eid Robsahm, Giske Ursin, Tom Kristian Grimsrud, Gry
DetaljerEksponeringsregister. Informasjonsmøte 15. juni 2015
Eksponeringsregister Informasjonsmøte 15. juni 2015 Bakgrunn Forskrift om utførelse av arbeid kap. 31 Faktorer som utløser krav om register: Kreftfremkallende eller arvestoffskadelige kjemikalier og bly
DetaljerSola-prosjektet. Anna Skog, Jan Ivar Martinsen, Odd O Aalen & Tom K Grimsrud
Sola-prosjektet Kartlegging av kreftforekomst blant tidligere ansatte ved A/S Norske Shells nedlagte oljeraffineri på Sola, og blant bosatte i o mrådet rundt raffineriet Anna Skog, Jan Ivar Martinsen,
Detaljerarbeidsmiljø Raymond Olsen Oslo, 24. januar 2013
LTA 2011 Oppfølging arbeidsmiljø Raymond Olsen Forsker, PhD Oslo, 24. januar 2013 Kartlegging av kjemisk k arbeidsmiljø og mekanisk belastning ved utlegging av varmasfalt og lavtemperaturasfalt Raymond
DetaljerCOMMISSION REGULATION (EU) 2016/863 of 31 May 2016 amending Annexes VII and VIII to Regulation (EC) No 1907/2006 of the European Parliament and of
COMMISSION REGULATION (EU) 2016/863 of 31 May 2016 amending Annexes VII and VIII to Regulation (EC) No 1907/2006 of the European Parliament and of the Council on the Registration, Evaluation, Authorisation
DetaljerLungekreftkostnader nå og i fremtiden
Lungekreftkostnader nå og i fremtiden Hvor ligger de største kostnadene? Hvilken kostnadsutvikling kan vi vente? DM Arena Lungekreft, Oslo 8 februar 2018 Kreft: Høye behandlingskostnader og stort produksjonstap
DetaljerSaksbehandler: Anniken Blichfeldt Muren Arkiv: J77 &13 Arkivsaksnr.: 09/ Dato:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anniken Blichfeldt Muren Arkiv: J77 &13 Arkivsaksnr.: 09/8910-6 Dato: 24.03.2011 HØRING - FORSLAG OM NY FORSKRIFT OM STRÅLEVERN OG BRUK AV STRÅLEVERN â INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE
DetaljerErfaringer to år etter ny forskrift om radioaktivt avfall: Har bransjen klart utfordringene?
Erfaringer to år etter ny forskrift om radioaktivt avfall: Har bransjen klart utfordringene? Farlig avfallskonferansen 2013 Solveig Dysvik Bergen, 11.09.2013 Radioaktivitet litt «enkel» fysikk! En rekke
DetaljerATLANTIS MEDISINSKE HØGSKOLE DETALJERT LITTERATURLISTE VÅR 2016 KOST OG ERNÆRING 30 STUDIEPOENG
ATLANTIS MEDISINSKE HØGSKOLE DETALJERT LITTERATURLISTE VÅR 2016 KOST OG ERNÆRING 30 STUDIEPOENG Rev. 30.12.15 (med forbehold om endringer) INNHOLDSFORTEGNELSE 1. ANBEFALTE LÆREBØKER... 3 2. ARTIKLER, RAPPORTER
DetaljerIsluno. Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo. Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson Postboks 8019 Dep.
Isluno Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Leder av Stortingets arbeids- og sosialkomite Arve
DetaljerDokumentasjon av systematisk litteratursøk
Dokumentasjon av systematisk litteratursøk Spørsmål fra PICOskjema: Hvordan kan ergoterapeuter kartlegge apraksi hos voksne med hjerneslag i venstre hemisfære PubMed, via UiB Dato for søk: 24. november
DetaljerRadon i vann. Trine Kolstad Statens strålevern
Radon i vann Trine Kolstad Statens strålevern Lillestrøm, september 2011 Innhold Hva er radon? Kilder Radon og helserisiko Radonmåling i vann Forekomster av radon i norsk vannforsyning Tiltak Oppsummering
DetaljerANLEGGSDAGENE 2014. Arbeidstilsynets krav til støvhåndtering ved bergboring. Sjefingeniør Tone Hegghammer. Arbeidstilsynet 27.01.
ANLEGGSDAGENE 2014 s krav til støvhåndtering ved bergboring Sjefingeniør Tone Hegghammer 27.01.20142 Støvhandtering i anleggsbransjen Aktuelle spørsmål: Hva er problemet? Hvor stort er problemet og hva
DetaljerNy utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden
Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt Befolkningsstudier viser sammenheng
DetaljerTallene forteller hva som virker
Tallene forteller hva som virker «Viten på lørdag» 7. Mars 2015. Odd O. Aalen, Avdeling for biostatistikk Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Berømt historisk eksempel: Håndvask og barselfeber
DetaljerUlike typer screening
Ulike typer screening Hvordan virker dette på overdiagnostikk? Moderne bildediagnostikk og medisinske tester, for mye av det gode? Mette Kalager Lege, PhD Min bakgrunn Kirurg Sykehuset Telemark, OUS Radiumhospitalet
DetaljerHelsevennlige gulv. Hva er det? Knut R Skulberg Cand.mag, cand.med, Dr.philos. Oslo 06.04.11
Helsevennlige gulv. Hva er det? Knut R Skulberg Cand.mag, cand.med, Dr.philos Oslo 06.04.11 Type gulv Harde eller halvharde gulv Tekstiltepper Plasttepper? Forskjellige typer partikler i kontormiljø (STAMIs
DetaljerHva er det å være eksponert?
Hva er det å være eksponert? - Sett fra et yrkeshygienisk perspektiv Berit Bakke Avd. for kjemisk og biologisk arbeidsmiljø 05.11.2014 Definisjon - eksponering Å bli utsatt for helseskadelige eller helsefremmende
DetaljerNOEN FAKTA OM RØYKING
NOEN FAKTA OM RØYKING Litt statistikk Dagligrøykere i prosent av befolkningen, fordelt på alder Dagligsnusere i prosent av befolkningen fordelt på alder i 2016 Giftstoffer i røyk et utvalg av over 4000
Detaljer