Informasjon om. Helse Miljø og Sikkerhet

Transkript

1 Risenga Terrasse og Tunet boligsameie Informasjon om Helse Miljø og Sikkerhet NY hjemmeside: Innholdsliste Innledning Sameiet Mål Fakta om sameiet Ansvar Styrende dokumenter Opplæring HMS håndboken og tilgjengelighet Oversikt over de sentrale HMS handlingene Hvordan bli bedre Kartlegging og risiko Risikoforhold...7 1

2 2.3. Melding av feil og mangler (avviksbehandling) Fastemøter Registrering av sykefravær og skader Handlingsplan og oppfølging Årlig gjennomgang Rutiner i sameiet Arbeidsrutiner Informasjon...9 Orden og renhold Vedlikehold av maskiner og utstyr Lekeplass og utstyr Tekniske installasjoner Fyrhus eller fellesvaskeri Oppholdsrom og kontor for vaktmester Garasjeanlegg og garasjeport Heis Ventilasjonsanlegg Elektriske anlegg og utstyr Brannvernutstyr Førstehjelpsutstyr Beredskap Kjemikalier og stoffkartotek Bruk av verneutstyr Bruk av arbeidsutstyr Avfall Ombygginger og nybygg- avfallsplan Gassanlegg, gasspeis, nedgravde gasstanker Våtrom og ventilasjon Dugnad Skadedyrbekjempelse...14 Avtaler og kontakter Sjekklister for egenkontroll av leiligheter Branninstruks for Risenga Terrasse og Tunet SE Innledning Helse, Miljø og Sikkerhetsarbeid er lovpålagt gjennom «Forskrift om systematisk helse, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter». Denne forskriften gjelder også for boligselskaper som borettslag, sameier og vel, representert ved styret. 2

3 Asker og Bærum Brannvesen (ABBV) anmoder styrene i boligselskapene i kommunen om å holde sterkt fokus på brann- og el-sikkerhet. Dette fordi over 40% av alle branntilfeller har elektrisk årsak, eller feil bruk av elektrisitet. Over 70% av alle som omkommer i brann, omkommer i egen bolig. I følge gjeldende regelverk har styret informasjonsplikt når det gjelder Helse, Miljø og Sikkerhet. I de påfølgende sider viser vi til det HMS arbeidet som pågår, og som sameiet må forholde seg til. Informasjonen kan kanskje virke litt overveldende. Allikevel ber vi deg lese igjennom dette da alle vedtak styret gjør vil påvirke deg i din hverdag. Informasjonen kan også lastes ned fra sameiets hjemmeside Bakerst vil du finne retningslinjer for hvordan du skal forholde deg ved brann, og hvordan du selv kan sjekke brann- og el. sikkerheten i din egen bolig, i tillegg finner du sjekklister for ventilasjon, vann- og avløp. Styret vil oppfordre den enkelte beboer til å melde fra dersom det oppdages feil eller mangler som må utbedres i forhold til disse punktene. På denne måten kan vi få et trygt og sikkert bofellesskap her på Risenga Terrasse og Tunet. Risenga, 31.mars Ingar Tufte Styreleder Anne Helen Rui HMS ansvarlig 1. Sameiet 1.1. Mål I Risenga Terrasse og Tunet Sameie (SE) skal det skapes et trivelig og sikkert bomiljø for alle beboere. Sameiet har ingen egne ansatte, og for ansatte hos tjenesteleverandører som utfører arbeid hos oss er det arbeidsgiver selv som har ansvar for HMS og internkontroll. Styret skal på vegne av beboerne ta vare på sameiets bygninger og materiell, forhindre belastning på det ytre miljø, og våre valg av produkter og tjenester skal ikke skade beboerne. Disse målene skal nås gjennom stadig forbedringer. Både styret, beboere og ansatte hos tjenesteleverandører skal delta aktivt i forbedringsarbeidet. Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid skal bedre driftssikkerhet og bidra til reduserte kostnader. Sameiets installasjoner og tjenester skal oppfylle beboernes krav til kvalitet og punktlighet, både i dag og i all fremtid. 3

4 1.2. Fakta om sameiet Fullt navn: Risenga Terrasse og Tunet sameie Organisasjonsnr: Besøksadresse: Eddas vei nr ASKER Styrets leder: Ingar Tufte. Styremedlemmer: Anne Helen Rui. Varamedlemmer: Lars Aksel Pleym Urholt, Inger Briskeby, Vigdis Gillespie. Antall ansatte: 0 Forretningsfører: utføres av OBOS Eiendomsforvaltning AS i henhold til kontrakt. Styret har inngått avtale/arbeidsbeskrivelse for vaktmestertjenesten. Siden sameiet ikke har noen ansatte, har vi heller ingen skriftlige arbeidsavtaler, bedriftshelsetjeneste eller yrkesskadeforsikring. Hjemmeside: E-post: mail@risenga.info 1.3. Ansvar Styret har et særskilt ansvar for at det innføres og utøves internkontroll, og at dette gjøres i samarbeid med sameiets tjenesteleverandører. Styrelederen i sameiet har det formelle hovedansvaret for gjennomføringen av et fullt forsvarlig HMS arbeid, og har delegert arbeidet med utarbeidelse og revisjoner av oppfølgingsplaner til styremedlemmer. Vaktmester og øvrig innleid tjenesteleverandører plikter ikke å rette seg etter instrukser gitt av andre enn styrets leder eller den i styret som er bemyndiget som overordnet Styrende dokumenter Sameiets vedtekter er det viktigste styrende dokumentet for sameiet. 4

5 Det vises forøvrig til sameiets hjemmeside for utfyllende «trivselsregler» Opplæring Siden sameiet ikke har ansatte, finnes det ingen rutiner for nødvendig opplæring i utstyr og instrukser som de aktuelle forskriftene krever. Nye styremedlemmer skal fortløpende gis opplæring i det systematiske HMS arbeidet. Planlagt opplæring registreres i handlingsplanene. Styrets leder er ansvarlig for vurdering og planlegging av opplæring HMS håndboken og tilgjengelighet I følge forskriftene skal det lages en HMS håndbok hvor alle HMS handlinger skal beskrives. Denne håndboken skal til enhver tid være à jour, og danner grunnlaget for de systematiske handlingene i sameiet. Håndboken er tilgjengelig hos alle styremedlemmer Oversikt over de sentrale HMS handlingene SAK TILTAK ANSVAR HYPPIGHET Informasjon om sameiets rutiner Informasjon til alle nye eiere. Oppdatert informasjon på sameiets hjemmeside Styret Ved eierskifte Tilsyn med utviklingen på HMS-området Vernerunde Styret 1 gang pr år Brannvern fellesområde Gjennomgang av Styret slukkemateriell i fellesområdet 1 gang pr år Brannvern, beboere Sjekk av røykvarslere og slukkemateriell Beboere 1 gang pr år 5

6 Garasjeanlegg Sjekk Styret Kontinuerlig Elektrisk anlegg og utstyr i fellesområdet Feilretting av autorisert firma Egenkontroll Styret Kontinuerlig Innkjøp av vedlikeholdstjenester HMS erklæring skal fremlegges av tjenesteleverandør Styret Der det er vurdert risiko Veier og gangveier Brøyting og strøing inngår i avtale med vaktmester Vaktmester Ved snøfall og glatte forhold Renhold av postrom/gang, heis, kjellerganger Renhold inngår i vaktmesteravtalen Vaktmester 1 gang pr uke Renhold av søppelcontainere Rydding og spyling Styret Ved behov Skadedyrbekjempelse Forebygge Styret Kontinuerlig Bruke godkjent personell Ombygging/nybygg Foreta HMS konsekvensanalyse Styret Ved behov Revisjon av HMS systemet Gjennomgang av handlingsplanene og utføre handlinger Styret Årlig i forbindelse med årsberetning Gassanlegg m/tanker Tilsyn/kontroll Styret Årlig 2. Hvordan bli bedre 2.1 Kartlegging og risiko Sameiet har rutiner for å kartlegge og forbedre helse-, miljø- og sikkerhetsstandarden. Hensikten er å avdekke feil og mangler som ikke nødvendigvis blir fulgt opp i det daglige. Alt som gjøres som følge av daglige diskusjoner og beslutninger er en viktig del av sameiets forbedringsarbeid. Like viktig er det å fange opp innspill fra beboere. Det vil skje gjennom skriftlig forslag til styret, som sak i styremøter og de årlige beboermøtene. 6

7 2.2 Risikoforhold Sameiet bruker en enkel form for vurdering av risikoforhold: Hva kan gå galt? Hvilke negative forhold, skader og ulykker kan ramme beboerne i vårt sameie? Hva kan vi gjøre for å forhindre dette? Hva kan vi gjøre for å redusere konsekvensene hvis noe skjer? Ut i fra denne risikovurderingen har vi utviklet de sentrale HMS handlingene. Hvis det oppstår nesten ulykker, feil eller andre uheldige forhold skal feilen om mulig meldes omgående til styrets leder. Dersom du ønsker mer informasjon om risikovurdering, kan du hente informasjon på hjemmesiden til Norsk Brannvernforening. 2.3 Melding av feil og mangler (avviksbehandling) Når det blir observert feil og mangler eller vi får melding om slike, fylles det ut en avviksmelding. Avvik av stor viktighet blir utbedret straks, andre blir satt opp på handlingsplanen. 2.4 Faste møter I styremøter vil HMS jevnlig være sak på dagsorden. Referater og handlingsplaner fra styremøtene er en viktig del av sameiets dokumentasjon av helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. Utdrag fra styremøtene som omhandler vedtak i HMS saker vil dokumenteres og lagres. Om en ansatt hos tjenesteleverandører ønsker direkte møte med styret, er dette mulig i forkant av ordinære styremøter. 2.5 Registrering av sykefravær og skader Siden sameiet ikke har egne ansatte, har sameiet heller ikke ansvar for registrering av sykefravær og skader. Dette ansvaret tilhører innleide tjenesteleverandører. 2.6 Handlingsplan og oppfølging Prioritering og planlegging av tiltak gjøres etter kartleggingen. Forslag til forbedringer av rutiner og utstyr diskuteres og prioriteres. De som berøres av aktuelle tiltak bør delta i planleggingen. Prioriteringene må basere seg på en helhetsvurdering av risiko og sameiets kapasitet og budsjettsituasjon. Vedtatte tiltak registreres i handlingsplanen. Handlingsplanen inneholder hva som skal gjøres, av hvem og når. En person er ansvarlig for at handlingsplanen følges opp og at tidsfristene overholdes. Ansvarlig for oppfølgingen av handlingsplan er styrets leder. 7

8 Resultatet av HMS arbeidet og oppfølgingen av handlingsplanen gjøres kjent for beboerne i årsberetningen. Sameiets handlingsplaner er et praktisk verktøy for å bli bedre og det viktigste beviset på at kravet om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid tilfredsstilles. 2.7 Årlig gjennomgang Styrets leder gjennomgår hvert år sameiets helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Sameiets dokumentasjon gjennomgås punkt for punkt. Hensikten er å se om det som er skrevet stemmer overens med virkeligheten. Forhold som må rettes opp føres opp i sameiets handlingsplan. Gjennomgangen foretas hvert år i forbindelse med utarbeidelse av styrets årsberetning. 3. Rutiner i sameiet 3.1 Arbeidsrutiner Sameiets styre og tjenesteleverandører (f.eks. vaktmestertjeneste) setter i samarbeid opp rutiner for det daglige arbeidet i sameiet. Fordeling av arbeidsoppgaver utføres av styrets leder. Overholdes ikke sameiets rutiner og det oppstår nestenulykker, feil og/eller andre uheldige forhold, skal feilen om mulig rettes straks. Tjenesteleverandøren skal gi melding til styret om slike tilfeller. Hensikten er å unngå at noe slikt skjer igjen. Alle forslag til forbedringer vurderes i samarbeid med dem som er/blir berørt og kan for eksempel være innskjerping av rutiner, klarere ansvarsforhold eller tekniske forbedringer. Tiltakene registreres i handlingsplanen. 3.2 Informasjon Sameiet har faste rutiner for informasjon og kommunikasjon Sameiet har egen hjemmeside på internett. Informasjon publiseres og oppdateres fortløpende. Styremøter avholdes jevnlig. Ekstra styremøte i forbindelse med utarbeidelse og godkjennelse av regnskap, budsjett og årsmelding hvert år. Oppslagstavle er plassert i hovedinnganger. Informasjonsskriv blir utarbeidet ved behov Informasjon om sameiets HMS arbeid skal sendes ut årlig 8

9 3.3 Orden og renhold Sameiets rutiner for orden og renhold beskrives på websidene. Utvendig og innvending renhold (hovedinnganger, kjeller, heisdører og vegger) utføres av vaktmester i henhold til arbeidsbeskrivelsen. 3.4 Vedlikehold av maskiner og utstyr Sameiet eier ikke selv maskiner og/eller utstyr som benyttes i drift og vedlikehold. Den innleide brøyte-, strøing- og renholdstjenesten (vaktmesteren) har selv ansvar for alt vedlikehold av maskiner og utstyr som de tar med i utførelsen av arbeid i sameiet. 3.5 Lekeplass og utstyr Sameiet har ingen lekeplass eller utstyr da sameiets leiligheter er såkalt 55+ leiligheter. Det er plassert 2 sandkasser og 1 petanque bane i sameiet. Sandkassene benyttes ofte av besøkende barn og barnebarn. Sandkassene skal derfor beskyttes med nett slik at toksoplasmosesmitte ikke overføres via katteavføring, når sandkassen ikke er i bruk. 3.6 Tekniske installasjoner I dette punktet behandles kun installasjoner som krever spesiell aktsomhet i henhold til lover og forskrifter Fyrhus eller fellesvaskeri Sameiet har ikke fyrhus eller fellesvaskeri. Sameiet er tilknyttet sentralvarmeanlegg som forsyner samtlige leiligheter i sameiet med varmt vann og til oppvarming. For å forebygge oppvekst av legionellabakterier i vannforsyningsanlegget holdes temperaturen på varmtvannet på 70 grader. Vannet i sirkulasjonsanlegget tilstrebes å ligge i overkant av 60 grader. I henhold til anbefalinger anbefales det at temperaturen minst en gang årlig skrus opp slik at en «sjokkoppvarming» av systemet gjennomføres Oppholdsrom og kontor for vaktmester Sameiet har ikke egen ansatt vaktmester (kun innleid på kontrakt). Det finnes ikke eget oppholdsrom eller kontor for innleid vaktmester Garasjeanlegg og garasjeport Det foretas regelmessig kontroll for å sjekk av lys og utstyr, og at ikke plassene blir brukt til oppbevaringsplass av annet enn biler/motorsykler/sykler. Det foretas periodisk kontroll av den automatiske garasjeporten. I henhold til «Krav og retningslinjer for bruk av felles garasjeanlegg» fra Asker og Bærum brannvesen er det kun bilen og bilens naturlige tilbehør som skal anbringes på parkeringsplassen. Med bilens naturlige tilbehør menes takgrind/skistativ/skiboks og ett sett med dekk/hjul. Alle andre 9

10 gjenstander er det ikke tillatt å lagre i garasjeanlegget. Brudd på regelverket påtales, og ulovlig lagermateriell fjernes på seksjonseiers regning Heis Serviceavtale er inngått med autorisert fagfirma. Det foretas periodisk kontroll og service av heisen Ventilasjonsanlegg Sameiets ventilasjonsanlegg styres via sentralt plassert styreenhet/anlegg. Anlegget blir kontrollert og holdt vedlike etter de spesifikasjoner som leverandør har gitt. Det foreligger serviceavtale. I den sammenheng vil det bli tatt hensyn til rutiner som forebygger legionellasmitte. (Ref. «Forebygging av legionellasmitte» Folkehelseintituttet) Elektriske anlegg og utstyr Sameiet er ansvarlig for at det elektriske anlegget og utstyret i fellesarealene til enhver tid er i orden. Når det gjelder anlegg og utstyr i de enkelte seksjoner er styrets plikt å gjøre eier eller beboer av den enkelte leilighet oppmerksom på det vedlikeholdsansvaret den enkelte har etter lov og forskrift. Dette vil bli beskrevet i sameiets HMS orientering til beboerne. (Se sjekkliste bakerst i dette heftet). Feil eller mangler ved sameiets elektriske anlegg og utstyr blir umiddelbart utbedret etter avtale. Sameiet bruker alltid autorisert installatør ved installasjoner, vedlikehold og reparasjoner. Kontrolltiltakene er: Sameiet har avtale med autorisert installatør om årlig tilsyn med det elektriske fellesanlegget. Seksjonseiere og/eller beboere skal utføre årlig egenkontroll. (Se sjekkliste) 3.7 Brannvernutstyr Alle leilighetene skal ha egnet brannslukkeutstyr. I sameiet er det installert følgende type utstyr: Håndslukkeutstyr (NOAH husbrannslange) i hver leilighet. Automatisk overrislingsanlegg i hver leilighet, felleslokaler, i garasjeanlegget og i kjeller. Alle branndetektorer er tilknyttet et felles brannvarslingssystem. Ved utløst brannalarm går det direktevarsling til brannvesen. Brannslange i garasjeanlegg. Det foretas fysisk kontroll og vedlikehold av brannvarsler årlig. 3.8 Førstehjelpsutstyr Sameiet har ingen ansatte og har heller ikke førstehjelpsutstyr. 3.9 Beredskap Dersom brann eller ulykke oppdages, varsle øvrige naboer. Brannvesen, politi og ambulanse varsles etter behov. Rednings- og slukkingsarbeidet startes i samsvar med branninstruksen inntil politi og/eller brannvesenet er på plass. Ved personskade gis førstehjelp. Ulykker som medfører alvorlig personskade skal straks meldes til lege/ambulanse og politi. Ulykker og brann med elektrisk årsak skal meldes til det lokale el-tilsyn (skjema finner man på Melding om skader og ulykker utføres av styrets leder. 10

11 Oppslag over de viktigste telefonnumrene finnes på hjemmesiden. Tlf.: Sameiet har ikke eget tilfluktsrom. Styret i sameiet har foreløpig vurdert det slik at det ikke er behov for en beredskapsplan. Da sameiet har en del eldre beboere, hvorav noen med gangbesvær, vil styret ha ajourført liste over hvilke beboere som må ha hjelp til evakuering ved brann. Samleplass ved brann vil derfor være i Eddas vei utenfor felleslokale for beboerne på Tunet, og utenfor søppelkontainerne for beboerne på Terrassen for å kunne gjøre rede for beboerne. Samleplass er nedfelt i branninnstruksen Kjemikalier og stoffkartotek Sameiets tjenesteleverandør vil til enhver tid bruke de minst farlige kjemikaliene for formålet. Stoffkartotekforskriften og kjemikalieforskriften gjelder bare for de boligselskap som bruker eller oppbevarer stoffer som kan innebære en helserisiko. Når tjenesteleverandører benytter slike stoffer og kjemikalier, er det de som har ansvar for å overholde forskriftene Bruk av verneutstyr Tjenesteleverandører har selv ansvar for tilgang til personlig verneutstyr til sine ansatte og til å informere om når, hvor og hvordan dette skal brukes. Sameiet disponerer ikke slikt utstyr Bruk av arbeidsutstyr Sameiet har ingen ansatte eller eget arbeidsutstyr. Tjenesteleverandørene har selv ansvaret for opplæring og bruk av arbeidsutstyr for sine ansatte Avfall Rutiner for avfallshåndtering skal bidra til å redusere avfallsmengden, forekomst av skadedyr, forurensning, brannfare og skader på personer og utstyr. Sameiet følger de til en hver tid gjeldende regler som Asker Kommune har pålagt oss. Det inngås avtale for årlig rengjøring av avfallscontainere. Sameiet har ikke separate beholdere for brannfarlig avfall. Eiere/beboere som ønsker å kvitte seg med slik avfall må selv levere slikt avfall på Yggeseth Avfallsanlegg. Farlig avfall lagres forsvarlig og avrenning eller avdamping unngås. Farlig avfall må merkes slik at det kan identifiseres. AVFALLSTYPE MOTTAKER Lysstoffrør/sparepærer, Oljerester, malings-rester etc. Yggeseth Avfallsanlegg Farlig avfall Yggeseth Avfallsanlegg 11

12 EE-avfall (elektrisk og elektronisk) Yggeseth Avfallsanlegg 3.14 Ombygginger og nybygg- avfallsplan Vårt sameie er nybygget. I framtiden ved store arbeider på boligmassen vil Byggherreforskriftene gjelde. Den krever blant annet at byggherre (sameiet) foretar HMS konsekvensutredning og følger byggeprosjektet tett fra start til ferdigstillelse. Kravet er svært omfattende og krever en egen HMS koordinator. Styret vil i slike tilfeller kjøpe denne tjenesten Gassanlegg, gasspeis, nedgravde gasstanker a) Leiligheter med gasspeis har eget abonnementskap (merket med leil.nr) med måler på fasade. Her finnes også stengekraner for gasstilførsel til gasspeis. b) Sameiet har 2 stk gasstanker inneholdende propangass. Ifølge gjeldende regelverk har styret ansvar for dokumentasjon, kontroll og vedlikehold av gassanlegget, mens brannvesenet er pålagt tilsynsmyndighet. Mens styret har ansvar for selve anlegget og alt av opplegg i fellesarealene, har den enkelte beboer ansvar for opplegg og utstyr i egen leilighet. Det skal utføres årlig kontroll og vedlikehold av gasspeis. Styret har ansvaret for at det blir laget retningslinjer med utgangspunkt i gjeldende regelverk. Merk: DET ER IKKE TILLATT Å OPPBEVARE GASSBEHOLDERE I KJELLERBODER. Det er inngått serviceavtale for kontroll av gasspeiser, samt vedlikeholdsplan for gasstanker Våtrom og ventilasjon Da det er installert overrislingsanlegg i hver leilighet, bør vannlekkasje vies ekstra oppmerksomhet. Skader i forbindelse med våtrom, vannlekkasjer og ventilasjon kan påføre sameiet store økonomiske utlegg. Hvert år skal Seksjonseier/beboer kontrollere våtrom og ventilasjon i henhold til sjekkliste for egenkontroll. Feil og mangler som den enkelte Seksjonseier har ansvar for, må rettes opp snarest. Mangler og feil som kan få betydning for øvrige beboere må snarest meldes styret Dugnad Når sameiet arrangerer dugnad, skal dugnadsansvarlig forsikre seg om at arbeidet foregår på en fullt ut forsvarlig måte. Sameiet må vurdere om det er forsvarlig å gjennomføre det aktuelle arbeidet ved dugnadsinnsats. Her må man ta i betraktning både faremomenter ved arbeidet og beboers personlig forutsetninger for å utføre arbeidet. Seksjonseier/beboerne skal få nødvendig informasjon om hvilke farer ved arbeidet som skal vies oppmerksomhet. Kun godkjent utstyr skal brukes. Krever utstyret særskilt øvelse eller sertifikat skal dette kontrolleres før Seksjonseier/beboer tar utstyret i bruk. Krever arbeidet at det også blir brukt personlig verneutstyr skal dette stilles til disposisjon og brukes. 12

13 3.18 Skadedyrbekjempelse Sameiet har rutiner for avfallshåndtering som reduserer forekomst av skadedyr som mus og rotter. Sameiet overvåker tilstanden i fellesområdene mens den enkelte Seksjonseier/beboer overvåker egen bolig. Seksjonseier/beboer varsler omgående styret om observasjoner av skadedyr (rotter, insekter, maur etc.) Utsetting av musefeller og enklere midler mot skadedyr håndteres av styret. Ved større tiltak vil styret be vaktmester eller spesialfirma bistå. Bestemmelsene om skadedyrbekjempelse finnes i forskrift av 21. desember 2000, nr om skadedyrbekjempelse (sist endret 17. desember 2009) 4. Avtaler og kontakter Styret har på sameiets vegne inngått lokale serviceavtaler. Firmanavn og kontaktpersoner oppbevares av styret. Opplysninger om avtalene kan fås ved henvendelse til styrets leder. 5. Sjekklister for egenkontroll av leiligheter Disse sjekklistene omfatter beboeres egen kontroll i forhold til brannsikkerhet, el-sikkerhet, vann, avløp og ventilasjon. Det er den enkelte beboer som er ansvarlig for å kontrollere sin egen bolig. Forhold som ikke er i orden bør, og i noen tilfeller må, utbedres. Det er den enkelte beboer som er ansvarlig for dette. Utleiere og leietakere må avklare seg i mellom hvem som har ansvar for hva. Sjekkpunkter brannsikkerhet Ja/OK Nei - kommentar 13

14 Det er installert 1 røykvarsler tilknyttet brannvesenet. Sjekk at det blinker grønt Dersom du selv har installert ekstra røykvarsler(e) uten tilknytning til fellesanlegg: a)er det skiftet batteri til ekstra røykvarsler det siste året? (Vi anbefaler å avsette en fast dato, gjerne 1. desember) b)er røykvarsler kontrollert senest for 3. måneder siden? Bruk testknappen på ekstra røykvarsler og sjekk at alarmen utløses. Leiligheten er utstyrt med husbrannslange. Slangen skal prøves minst 1 gang pr år. Åpne vannkranen og prøv brannslangen ved å sprøyte f.eks. inn i dusjen. (Se bruksanvisning i FDV permen) Ved behov skiftes slangen, eller kontakt rørlegger hvis det er problemer med vanntilførselen. Foreta visuell kontroll av alle rør og sprinklerhoder. Er det tegn til lekkasje? Kjenner alle i husstanden til branninstruksen? Sørg for at alle kjenner branninstruksen og bruk av rømningsveier. Kjenner alle i husstanden til bruk av brannvernutstyret? Alle voksne medlemmer av husstanden bør kjenne til bruken av husbrannslange og hvordan sprinkleranlegget fungerer. (Evt pulverapparat dersom dette i tillegg er anskaffet.) Vet du hvor brannmeldere i fellesarealer er? Gjør deg kjent med hvor melderne er. Sjekkpunkter DET ELEKTRISKE ANLEGGET Ja/OK Nei - kommentar 14

15 Trekker du ut støpselet på forbruksapparatene dine etter bruk? Eks. kaffetrakter, brødrister, hårføner etc. Sjekker du at jordfeilbryteren fungerer? Denne er plassert i sikringsskapet og bør testes hver måned, minimum hvert halvår. Det er installert komfyrvakt. Batteriet skal skiftes senest 2.hvert år Husker du alltid å slå av platene på komfyren? Skrur du av TV-apparatet med av/på knappen hver kveld? Etterser du elektriske ledningsopplegg med jevne mellomrom? Se/kjenn etter om noe er unormalt varmt (varmgang), slitte brytere og stikkontakter (slappe "fjærer"), tørre og sprø ledninger, og om ledningene til forbruksapparatene er i orden. Ved feil på den faste installasjonen, kontakt autorisert elektroinstallatør. Bruker du sterkere lyspærer i lampen enn det den er beregnet for? Se etter brunsvidde skjermer. En 100W lyspære kan ha en overflatetemperatur på over 200 C Dersom du bruker vifteovner som tilleggs varmekilde: En vifteovn skal bare brukes under tilsyn. Når den brukes, skal den stå stødig og må ikke plasseres for nær brennbare ting. Filteret må renses regelmessig for støv. Unngår du å bruke skjøteledning til strømkrevende apparater? Skjøteledninger tåler i de fleste tilfeller mindre strøm enn kablene i den faste installasjonen. En skjøteledning skal kun brukes i de rom de er tilkoblet i og er å betrakte som midlertidig installasjon. Bruker du skjøteledning som "fast installasjon" for apparater som trekker mer enn 100W, kontakt autorisert elektroinstallatør for å få montert flere faste stikkontakter Dersom du har tørketrommel: (ikke tørkenisje) Renser du lofilteret? Filteret bør renses ofte, helst 15

16 etter hver gang den brukes. Tett filter kan forårsake brann i tørketrommelen. Sjekkpunkter VANN OG AVLØP Ja/OK Nei - kommentarer Kjenner alle i husstanden til stoppekranen? Alle voksne medlemmer av husstanden må kjenne til hvor leilighetens stoppekran befinner seg og når/hvordan denne skal benyttes. Vannstoppventil (WATER GUARD) Skal sjekkes minst 1 gang pr år. (Se FDV permen) Kontrollerer du stoppekranen minimum årlig? En kran som alltid står i samme stilling kan lett gro fast. Kontroller årlig at kranen lar seg stenge, gjerne mens det er kraftig rennende kaldt vann i en vask. Sjekk at vannet stopper, og at det kommer tilbake når stoppekranen skrus opp igjen. Kontrollerer du synlige rør og tilkoblinger minimum årlig? Vi tenker her på rørene under vasken på badet og i kjøkkenbenken. Disse kontrolleres for lekkasjer. Kontrollerer du tilkobling av oppvaskmaskin, vaskemaskin og tørketrommel (hvis installert) minimum 1 gang årlig? Kontroller at både tilførsels- og avløpsslanger er godt festet og at det ikke pipler ut vann ved bruk. Kontroller også at tilførselskranene fungerer som de skal. Renser du sluket på badet minimum årlig? Hvis sluket går helt eller delvis tett, kan dette medføre lekkasjer til etasjen under, ofte uten at man legger merke til det selv. Sjekkpunkter VENTILASJON Ja/OK Nei - Kommentarer Det er felles distribusjonsanlegg for luft. Det skal IKKE foretas noen form for justeringer i anlegget 16

17 Renser du filteret i kjøkkenventilator jevnlig? Denne har som oftest et vaskbart metallfilter. Dette bør renses jevnlig for at ventilasjonen skal fungere. 6. Branninstruks for Risenga Terrasse og Tunet SE Ved brannalarm Sørg for at alle blir varslet. Lukk dører og vinduer. Gå raskt ut av bygningen. NB! Bruk ikke heis. Gå til felles møteplass. Ved brann Varsle personer i fare ved å rope Brann! Brann!. Hjelp hverandre ut til felles møteplass. Varsle brannvesenet på nødnummer 110. Si i fra til brannvesenet hvis det fremdeles er folk inne. VED BRANN I LEILIGHET MED GASSPEIS: Den første som blir oppmerksom på brannen skal så raskt som mulig stenge stengeventilen i det utvendige gasskapet. All tilførsel av gass til leiligheten blir da stanset. Merk: Brannrøyk er svært giftig! Dersom trapperommet er fylt av røyk, bruk alternativ rømningsvei (IKKE HEIS) eller gå tilbake til leiligheten. Gjør deg til kjenne via vindu eller balkong, slik at redningspersonell kan hjelpe deg trygt ut. Redde, varsle, slokke Rekkefølgen for hva du skal gjøre ved brann, må du avgjøre selv ut fra den aktuelle situasjonen. Redde, varsle, slokke er en nyttig huskeregel: 1. REDDE: Sørg for at alle kommer i sikkerhet. 2. VARSLE: Varsle brannvesenet på nødnummer SLOKKE: Forsøk å slokke brannen, men utsett aldri deg selv eller andre for unødig fare. 17

18 HUSK! Nødnummer til brannvesenet: 110 Oppgi korrekt adresse til brannvesenet: EDDAS VEI Felles møteplass ved evakuering: For beboere på Tunet: Eddas vei ved søppelkontainerne for Tunet. For beboere på Terrassen: Eddas vei ved søppelkontainerne for Terrassen. Trenger du assistanse ved evakuering? For din sikkerhet: Personer med nedsatt funksjonsevne har ofte behov for assistanse til å komme seg ut i en nødssituasjon. Styret vil gjerne ha oversikt over hvem som har behov for slik hjelp i tilfelle brann. Gi beskjed til styret dersom du trenger hjelp, eller dersom du selv ønsker å være en hjelper. Merk: BRANNVESENET HAR UNIVERSALNØKKEL TIL SAMTLIGE LEILIGHETER. 18

19 NØKKEL ER OPPBEVART I NØKKELBOKS I NR 32 OG NR 38. Det er kun brannvesenet som har nøkkel til nøkkelboksene. Hilsen styret 19