INTERNKONTROLL FOR SAMEIERNE

Transkript

1 INTERNKONTROLL FOR SAMEIERNE Informasjon om Internkontroll / helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS) i Hukenbekken ønsker å skape et trivelig og sikkert bomiljø for alle. Vi skal skape et trygt og godt bomiljø i, og vi skal ta vare på sameiets bygninger og materiell og forhindre belastning på det ytre miljø. For å få dette til, må også alle sameiere delta aktivt i dette arbeidet. har derfor utarbeidet en en Internkontroll - manual spesielt for sameierne Hukenbekken B3 Sameie. INNHOLD Informasjon om helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS) 1 1. Hva menes med systematisk HMS- arbeid? 2 2. Hva kan du gjøre for at vårt sameie skal være et trygt sted å bo? 2 3. Ansvar 2 4. Teknisk anlegg og utstyr. 2 Tekniske anlegg og ustyr omfatter: Elektrisk anlegg, Varme, ventilasjon og sanitærteknikk (VVS), Bran- nvarslingssystemer, Sprinkleranlegg, Gassanlegg, Heiser, Dører, Vann og Renovasjon 2 5. Brannvern og brannvernutstyr 3 6. Sprinkleranlegg 3 7. Gass 4 8. Heis 4 9. Garasje og boder HMS manual for styrearbeid 4 Vedlegg 4 1 av 9, oktober 2014

2 1. Hva menes med systematisk HMS- arbeid? Forskriften om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (internkontroll- forskriften) gjelder også for boligsameier som vårt. Hensikten med systemet er å sikre at problemer oppdages og tas hånd om i tide, og at sameierne opplever et tryg og sikkert nærmiljø. Internkontroll er kvalitetssikring. 2. Hva kan du gjøre for at vårt sameie skal være et trygt sted å bo? Oppdager du feil eller skader på fellesanlegg, ber vi deg innstendig om å melde fra om dette til sty- ret slik at eventuelle avvik kan bli registrert. Viktigste avvik blir utbedret først. 3. Ansvar har et særskilt ansvar for at det innføres og utøves internkontroll. Styrelederen har hovedan- svaret for gjennomføring av et fullt forsvarlig HMS- arbeid. Men også sameier har ansvar innenfor sin leilighet. HVA? Brannsikring av fellesområdet Vedlikehold og overvåking av felles tekniske anlegg Gassanlegg frem til bygnningsfasaden (abonnentsentralen) Teknisk utstyr, som heis og VVV (varme-, ventilasjons- og sanitærteknikk) i fellesområdet HVEM? Trapper, gangveier, trafikk Informasjon til beboerne Tekniske anlegg og utstyr i den enkelte leilighet Brannvernutstyr (brannslange, detektorer, sprinklerhoder) i egen leilighet Gassanlegg knyttet til den enklte leilighet Sameier Sameier Sameier 4. Teknisk anlegg og utstyr. Tekniske anlegg og ustyr omfatter: Elektrisk anlegg, Varme, ventilasjon og sanitærteknikk (VVS), Brannvarslingssystemer, Sprinkleranlegg, Gassanlegg, Heiser, Dører, Vann og Renovasjon er ansvarlig for at det tekniske anlegget og utstyret i fel- lesarealet til enhver tid er i orden. Den enkelte eier av leilighetene må selv sørge for at det innenfor leiligheten blir foretatt nødvendig ettersyn og vedlikehold. Det ligger ved en sjekkliste som beboer kan bruke for sin årlige kon- troll. 2 av 9, oktober 2014

3 5. Brannvern og brannvernutstyr I den enkelte leililghet er det installert brannvarslingsutstyr og brannslange. Sameier har ansvar for vedlikehold ved å gi tilgang til årlig kontroll av røykdetektorer, sprinkleran- legg og gassanlegg i egen leilighet til avtalt tid. I hukenbekken er det mulig å kontrollere detektore- ne fra brannsentralene, men oppstår det feilmelding med en detekor, må kontrolløren inn i leilighe- ten. Brannslange må sameiere kontrollere årlig, og sameier plikter å gjøre seg kjent med hvordan brannslangen virker. Brannslangen er montert i vaskerommet og bruksanvisning ble utlevert ved overtakelse av leiligheten. Har sameier skaffet seg pulverapparat, må dette vedlike- holdes slik at pulveret er intakt (vendes 3-4 ganger pr. år). Apparatene må beboer selv skifte ut for egen regning. Hver beboer skal ha tilgang til to uavhengige rømnings- veier. Rømningsveien, utgangsdør til trapperom og veran- dadører for 2. og 3. etasje, og de to terrassedørene for leiligheter i 1. etasje, skal til enhver tid være ryddige og fri for hindringer. Heis regnes ikke som rømningsvei og må ikke brukes ved brann. Gå ut på verandaen dersom trappe- rommet er fylt med røyk. Brannvesenet kan komme til alle verandaer både på tunsiden og på bekkesiden med sitt utstyr. Det er branndetektorer og sprinkleranlegg i alle oppganger og i garasjen, samt i tekniske rom. I til- legg til brannslanger og sprinkleranlegg i garasjen, er det pulverapparat i de tekniske rommene. VED EVAKUERING ER SAMLINGSPLASS «OPPKJØRSELEN TIL HUKEN GÅRD». Brannsentraler er plassert i gangen i første etasje i oppgang nr. 11 og i oppgang nr. 17, vis a vis postkassene., og kan ved falsk/uønsket alarm betjenes av sameier. Alle sameiere plikter å sette seg inn en begrenset bruk av brannalarmsentralen, dvs. 1. å låse opp brannsentralen, (nøkkel henger ved siden av sentralen) 2. å «avstille» falsk/uønsket alaram og 3. å«tilbakestille» alarmsentralen. Servicetelefon til leverandør av brannsentralen kan benyttes dersom du er usikker. Tlf. nummer finner du på sentralen. Betjeningsinstruks henger på veggen ved siden av alarmsentralen. 6. Sprinkleranlegg Alle leilighetene er tilkoblet sprinkleranlegg, og har installert sprinklerhoder. Disse er montert i taket eller helt øverst på veggen oppunder taket. Sprinklerhodet inneholder en sikring som smelter ved høy temperatur, ca 70 grader, og åpner da for fri flyt av vann. Sprinklerhodene er følsomme for slag og støt, og kan utløses hvis man kommer borti dem ved et uhell. Dette vil medføre store vannskader i leiligheten. Da er det viktig å kjenne til branninstruksens bestemmelser ved utløsning av sprinkleranlegget! 3 av 9, oktober 2014

4 På den ene siden er sprinkler et meget godt vern mot brannskader, både på eiendom og personer, på den andre siden representerer sprinkleranlegg en risiko for vannskader. 7. Gass Sameiet har nedgravd tank for propan som benyttes i gasspeis og til eventuelt gassgrill på terassen på bekkesiden. Tanken er gravd ned i området ved søppelkontainerne. Dersom du oppdager lekka- sjer eller lukt (råttent egg) i egen leilighet eller ute, må du straks melde fra til brannvesen, tlf. 110, og innrette deg etter Sameiets gassinstruks som ligger ved dette dokumentet. Sameiers ansvar: Sameier har ansvar for å dokumentere at anlegget i den enkelte leilighet kontrolleres og vedlike- holdes jevnlig ved å gi tilgang til autorisert service- og vedlikeholdspersonell til avtalt tid. Sameier må være på vakt mot gasslekkasjer og ta nødvendige forholdsregler. Sameier må ikke lagre gassflasker i garasje- eller bodanlegg. s ansvar: har ansvar for gasstank, gassentral, og rørnett til leilighetene. Gasslekkasje i en leilighet kan raskt få konsekvenser for øvrige beboere. Gass som lekker ut gjør lufta eksplosjonsfarlig. Propan er tyngre enn luft og vil ved en lekkasje samles på laveste punkt. 8. Heis Ved driftstans varsles primært styret, som vil tilkalle heisleverandør Kone s via alarmsentral, tlf , eller vaktmester som er heiseansvarlig i Hukenbekken, tlf Personer som oppholder seg inne i heisen forholder seg til informasjonen ved «Heisalarm», trykker på knappen og får kontakt med leverandørens servicesenter via telefonlinje. Disse vil sende ut ser- vicefolk for å få deg ut av heisen. Telefonkontakt med servicesenter opprettholdes om ønskelig til service er kommet. Skulle man komme ut av heien før service ankommer, varsles serveicesenter umiddelbart. 9. Garasje og boder Det er røykeforbud i garasjen. Det er heller ikke tillatt å lagre brannfarlige gjenstander/væsker hverken i garasjen eller boden. På grunn av fare for å ødelegge rørledninger og sprinkleranlegg er det heller ikke tillatt å gjøre byg- ningsmessige inngrep i tak eller på veggene over en høyde på 150 cm over bakken, der nr. skiltet på hver garasjeplasser montert. Det er ikke tillatt å bore i de rødmalte bæresøylerne Rør, ledninger og sprinkler langs tak og vegg må ikke benyttes som hyller, støtter eller knagger. 10. HMS manual for styrearbeid Det er utarbeidet en egen HMS manual til hjelp for styret i deres systematiske HMS arbeid. Asker, 29. oktober 2014 Vedlegg Branninstruks (utdelt platsinnbakt eksemplar til hver leililghet) Gassinstruks (Baksiden av branninstruksen, utdelt plastinnbakt eksemplar til hver leilighet) Sjekkpunkter - brannsikkerhet i egen leilighet Egenkontroll, Våtrom ventilasjon. Forebyggende tiltak. 4 av 9, oktober 2014

5 pr. e-og skal el- 5 av 9, oktober 2014

6 INSTRUKS VED GASSLEKKASJE Brannvesenet skal alltid kontaktes, tlf. 110, ved gasslekkasje eller mistanke om gasslekkasje, både i og utenfor boligen. Stengeventilen til egen leilighet skal lukkes for å stoppe all tilførsel av gass til leiligheten. Dette gjøres i gass- skap ute på terrassen. GUL KRAN. All form for åpen ild eller røyk må stoppes. Elektriske brytere må ikke skru/slås på. Det må det luftes godt ut. Ved skade eller uhell varsles også politi og om nødvendig lege. NB! Sørg for at gassanlegget blir sjekket av sakkyn dig person før stengeventil åpnes igjen! BRANNVESENET: tlf: 110 POLITI: tlf: 112 LEGE: tlf: av 9, oktober 2014

7 Sameiers sjekklister Sjekklistene er utformet med spørsmål hvor du krysser av for Ja hvis alt er i orden og NEI med en kommentar hvis ikke alt er i orden. Forhold som ikke er i orden bør, og i noen tilfeller må, utbedres. Det er den enkelte seksjonseier og/eller beboer som er ansvarlig for dette. Utleiere og leietakere må avklare seg i mellom hvem som har ansvar for hva. Sjekkpunkter brannsikkerhet Ja Nei kommentar Er røykvarsler(e) kontrollert det siste året av autorisert elektriker? Har leiligheten pulverapparat i tillegg til installert brannslange? Leilighetene er opprinnelig utstyrt med brannslange. anbefaler beboerne om å skaffe seg pulverappa- rat, da det beste er å ha begge deler i leiligheten. Er slukkeutstyret kontrollert det siste året? Brannslange skal kontrolleres årlig ved å rulle den helt ut, sjekke at den har nok fleksibilitet og rekker frem til alle rom i leiligheten. Kontroller at den fungerer enten på badet eller ved å spyle balkongen. Skru på vannet, sjekk at det ikke lekker i tilkoblingen og ellers på slangen, og at det ikke kommer ut vann før du åpner slangehodet. Kontroller at det er godt vanntrykk. Ved behov skiftes slangen, eller kontakt rørlegger hvis det er problemer med vanntilførselen. Hvis leiligheten har pulverapparat, skal trykket kontrolle- res minimum årlig ved å sjekke at manometernålen står på grønt, at splinten er på plass og ved å vende på appa- ratet slik at pulveret ikke klumper seg. Slukkeutstyret utskiftes må utskiftes ved datoutløp. Kjenner alle i husstanden til branninstruksen? Sørg for at alle kjenner branninstruksen og bruk av røm- ningsveier. Kjenner alle i husstanden til bruk av brannvernutstyret? Alle voksne medlemmer av husstanden bør kjenne til bruken av brannslange og/eller pulverapparat. 7 av 9, oktober 2014

8 Sjekkpunkter det elektriske anlegget Ja Nei kommentar Trekker du ut støpselet på forbruksapparatene dine etter bruk? Eks. kaffetrakter, brødrister, hårføner, lader til mob.tlf, i- pad etc. Sjekker du at jordfeilbryterne fungerer? Disse er plassert i sikringsskapet til hver kurs, og bør tes- tes hver måned. Skrur du av TV- apparatet med av/på knappen hver kveld? Etterser du elektriske ledningsopplegg med jevne mel- lomrom? Se/kjenn etter om noe er unormalt varmt (varmgang), slitte brytere og stikkontakter (slappe "fjærer"), tørre og sprø ledninger, og om ledningene til forbruksapparatene er i orden. Ved feil på den faste installasjonen, kontakt autorisert elektroinstallatør. Husker du alltid å slå av platen på komfyren? Det finnes utstyr (komfyrvakt) på markedet for å koble ut komfyren hvis du skulle glemme det. Unngår du å bruke vifteovner som permanent varmekil- de? En vifteovn skal bare brukes under tilsyn. Når den brukes, skal den stå stødig og må ikke plasseres for nær brennba- re ting. Filteret må renses regelmessig for støv. Bruker aldri sterkere lyspærer i lampen enn det den er beregnet for? Se etter brunsvidde skjermer. En 100W lyspære kan ha en overflate- temperatur på over 200 C Unngår du å bruke skjøteledning til strømkrevende appa- rater? Skjøteledninger tåler i de fleste tilfeller mindre strøm enn kablene i den faste installasjonen. En skjøteledning skal kun brukes i de rom de er tilkoblet i og er å betrakte som midlertidig installasjon. Bruker du skjøte- ledning som "fast installasjon" for apparater som trekker mer enn 100W, kontakt autorisert elektroinstallatør for å få mon- tert flere faste stikkontakter. Renser du jevnlig lofilteret i tørketrommelen din? Filteret bør renses ofte, helst etter hver gang den brukes. Tett filter kan forårsake brann i tørketrommelen. 8 av 9, oktober 2014

9 Våtrom ventilasjon. Forebyggende tiltak. Egenkontroll. Ved feil og mangler må sameieren straks utbedre feilene. må straks varsles om feil og mangler som kan få betydning for øvrige beboere. Tips om forebyggende tiltak vedr. vannlekkasjer 1. Bruk badet riktig i forhold til oppbygning og utrustning. Unngå unødig vannsøl på gulvet. Skift pakninger i dryppende armatur. 2. Rens sluk minst to ganger pr. år. 3. Vannslanger og avløpsledninger for vaske- og oppvaskmaskiner anbefales å skifte hvert 7-8 år. s 4. Regelmessig kontroll bak/under oppvaskmaskiner, vaskemaskiner. 5. Gjør alle i husstanden kjent med lokaliseringen av hovedstoppekranen. 6. Vannførende maskiner som monteres i rom uten sluk, bør sikres ved å montere automatiske avstengningsventiler. Kontroller at avløp fra vannførende maskiner er forsvarlig festet. Steng for vanntilførsel når vannførende maskiner ikke er i bruk. Ikke la vannførende maskiner gå når ingen er til stede eller når alle sover. Ventilasjon: 1. Bygget har automatisk gjenluftsventilasjon i alle rom. 2. Rengjør ventilator jevnlig. 3. Ventilator på kjøkken MÅ brukes ved matlaging. Start viften ca 20 min. før steking/koking av mat. 9 av 9, oktober 2014