Innkalling Representantskapsmøte Side 1 av 4

Transkript

1 Innkalling Representantskapsmøte Side 1 av 4 Representantskapet for Kemneren i Follo INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆRT MØTE I REPRESENTANTSKAPET Tid: Fredag kl Sted: Son Spa DAGSORDEN: 13/17 GODKJENNING AV INNKALLING OG DAGSORDEN 14/17 STYRKING AV ARBEIDSGIVERKONTROLLEN 15/17 BUDSJETT REVIDERT 16/17 ØKONOMIPLAN REVIDERT 17/17 EVENTUELT Med hilsen Harald Vaadal styreleder Vedlegg: 1) Protokoll møte i representantskapet ) Protokoll møte i styret ) Notat potensielle økonomiske gevinster ved styrking av kontrollvirksomheten, ) Budsjett ) Økonomiplan ) Avtale om kontraktsoppfølgingskontroller for å bekjempe arbeidslivskriminalitet mellom Kemneren i Drammensregionen og Drammen kommune 7) SMSØ 10 strategiske grep 8) Vedtekter for Kemneren i Follo, sist oppdatert 9. februar 2006

2 Innkalling Representantskapsmøte Side 2 av 4 SAKSLISTE EKSTRAORDINÆRT MØTE I REPRESENTANTSKAPET FOR KEMNEREN I FOLLO Sak 13/17 GODKJENNING AV INNKALLING OG DAGSORDEN Forslag til vedtak: Innkalling og dagsorden godkjennes Sak 14/17 STYRKING AV ARBEIDSGIVERKONTROLLEN Vedtak i styremøte Styret vedtok i styremøte , å opprette et treårig prosjekt der kemneren styrker arbeidsgiverkontrollen med ett årsverk. Vedtak i representantskapet På møtet i representantskapet den ble det fattet vedtak om å styrke arbeidsgiverkontrollen med et årsverk. Bakgrunnen for vedtaket var en anbefaling fra styret i medhold av notat av fra Kemneren i Follo, som på oppdrag fra styret har foretatt en beregning av hva et årsverk på arbeidsgiverkontrollen vil kunne bringe av inntekter til deltakerkommunene. Samtidig ønsket styret en økt innsats for å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Representantskapet ga tydelige føringer på at dersom styret mener det er faglig og økonomisk viktig å øke bemanningen ut over ovennevnte vedtak kunne styret fremme en sak om ytterligere oppbemanning. Vedtak i styremøte Styret fattet den vedtak om å anbefale representantskapet å styrke arbeidsgiverkontrollen med ytterligere et årsverk. Bakgrunnen for vedtaket var føringen fra representantskapet sammenholdt med de foreløpige styringssignalene fra Skattedirektoratet for 2018 med minimumskrav til bemanning. Dernest la styret vekt på at Skattedirektoratet for året 2018 ønsker at skatteoppkreverne øker innsatsen for å bekjempe arbeidslivskriminalitet. For 2017 er kravet at arbeidsgiverkontrollen benytter 30 % av kapasiteten i dette arbeidet mens kravet for 2018 økes til 60 % av kapasiteten. Bekjempelse av arbeidslivskriminalitet er ressurskrevende og gir ikke alltid utslag i statistikken for å oppnå målkravene fra Skattedirektoratet.

3 Innkalling Representantskapsmøte Side 3 av 4 I tillegg fattet styret vedtak om at Kemneren i Follo skal foreta undersøkelser omkring «Drammensmodellen» og om mulig iverksette pilotdrift på denne modellen. «Drammensmodellen» er en avtale mellom Drammen kommune og Kemneren i Drammensregionen om kontraktsoppfølgingskontroller for å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Drammen kommune har implementert «STRATEGISKE GREP FOR Å HINDRE SVART ØKONOMI OG ARBEIDSLIVSKRIMINALITET VED ANSKAFFELSER I KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER» fra SMSØ (Samarbeid mot svart økonomi, som er et samarbeid mellom KS, NHO, Skatteetaten, Unio, YS og LO.) Det er laget 10 strategiske tiltak som det anbefales at kommuner og fylkeskommuner innfører for å hindre at useriøse aktører får tilgang til kontraktene i risikobransjer som bygg, renhold, bilvask mv. Avtalen innebærer at kommunens kontraktspartnere avkreves samtykke til at kommunen kan utføre kontroller for å sikre at kontraktspartnerne holder seg innenfor gjeldende regelverk og ikke bidrar til arbeidslivskriminalitet. Se vedlegg 7. Kemneren har foreløpig ikke foretatt en beregning av bemanningsbehov for ovennevnte pilotdrift for en av deltakerkommunene, men vil anslagsvis anta et det vil dreie seg om opp til 50 % av et årsverk. Kemneren ser dette tiltaket som meget interessant. Bare for kommunene Ski og Oppegård skal det i planperioden investeres for opp mot 6 mrd. Innspill fra ordføreren på Nesodden Innspillet fra ordføreren på Nesodden er betimelig og fortjener å bli hensyntatt. Kemneren i Follo har lagt til grunn muligheten for inntreden fra Nesodden i sin vurdering av behov for økt bemanning. Nesodden benytter et årsverk til kontroll, som samsvarer med ønsket fra Skatteetaten. Kemneren har vurdert at det vil ta tid før en inntreden kan effektueres og at det ikke uten videre er opplagt at alle medarbeiderne på Nesodden vil ønske å bli med over i en ny virksomhet. Det er heller ikke noen automatikk i at medarbeidere som arbeider med skatteregnskap og innfordring vil passe til eller ønske å arbeide med arbeidsgiverkontroll. Status og fremdrift på ansettelser I medhold av vedtaket i representantskapet den har Kemneren i Follo gjennomført en ansettelsesprosess der man har ansatt en medarbeider. I samråd med styret har man og gitt tilbud til ytterligere en medarbeider om fast ansettelse. I diskusjonen med styret om ansettelsene ble det lagt vekt på føringene fra representantskapet, besparelsene ved å gjennomføre to ansettelser i en og samme prosess og ønsket om pilotdrift for «Drammensmodellen». SAK 15/17 BUDSJETT 2018 Vedtaket i styret om revidering av budsjettet for 2018 innebærer at man anmoder om økning i budsjettrammen, stor kr ,-, mens virksomheten finansierer resten av kostnaden innenfor rammen.

4 Innkalling Representantskapsmøte Side 4 av 4 Forslag til vedtak: Revidert budsjett 2018 godkjennes Sak 16/17 ØKONOMIPLAN Økonomiplan foreslås økt med kr i 2018 og kr for de resterende årene i planperioden. Forslag til vedtak: Revidert økonomiplan godkjennes Sak 12/17 EVENTUELT

5

6

7

8

9

10 .. Kemneren i Follo Enebakk - Frogn - Oppegård - Ski - Vestby - Ås Postadresse Pb 510, 1411 Kolbotn Besøksadresse Kolbotnveien 30, 1410 Kolbotn Telefon Fax Kemneren@kemnerenifollo.no Vår ref: Deres ref: Ark: Dato: Saksbeh: Saksnr: NOTAT POTENSIELLE GEVINSTER VED STYRKING AV KONTROLLVIRKSOMHETEN Sammendrag Kemneren er på oppdrag fra styret bedt om å belyse potensielle økonomiske gevinster for deltakerkommunene ved at arbeidsgiverkontrollen tilføres ekstra årsverk. Kemneren er pålagt å kontrollere at arbeidsgivere og andre etterlever plikter som følger av lover og forskrifter. Staten stiller krav om kontroll av 5 % av arbeidsgiverne. I tillegg har styret fattet vedtak om 2 % personallistekontroller. Mange av de oppgavene som tilligger arbeidsgiverkontroll gir ikke uten videre synlige målbare effekter i betydning av økt proveny. Mye av virksomheten består i å informere og veilede arbeidsgiver til riktig forståelse av regelverket slik at innrapportering og innbetaling kan skje riktig og rettidig. En opptrapping av innsatsen mot svart økonomi og arbeidslivskriminalitet (a-krim) utfordrer nåværende ressurssituasjon. Fra sentralt hold er det dessuten en klar forventning til at kemneren deltar i tverretatlige kontrollaktiviteter/-aksjoner. Intensivert innsats mot a-krim vurderes som mer ressurskrevende enn ordinære bokettersyn idet sakene er mer komplekse og krever utstrakt samhandling med andre samarbeidende etater. Dagens bemanningssituasjon dekker de grunnleggende ressursbehovene for ovennevnte oppgaver, så fremt vi ikke får unormalt høyt sykefravær. En saksbehandler går om noen uker ut i svangerskapspermisjon. Med bakgrunn i at vi har dekket det grunnleggende ressursbehovet vil en bemanningsøkning kunne benyttes direkte til avdekkingskontroller. I nærværende notat peker vi på argumenter som det er naturlig å legge vekt på, kortsiktige og langsiktige økonomiske argumenter. Videre peker vi på samfunnsøkonomiske forhold og skatteetatens forventninger. Dernest har vi satt opp et regnestykke basert på en

11 . Kemneren i Follo Enebakk - Frogn - Oppegård - Ski - Vestby - Ås gjennomsnittsbetraktning for hva et årsverk for en utlært kontrollør forventes å avdekke. Det er ikke enkelt å lage et regnestykke for hva vi realistisk kan innkreve av det vi avdekker og vi må basere oss på erfaringsmessige anslag. Oppsummert mener vi at det vil gi et positivt nettobidrag til deltakerkommunene hvis bemanningen styrkes. 1. Bakgrunn hva saken gjelder Kemneren ble i styremøte 17. november 2016 anmodet om å foreta en beregning av potensielle gevinster for deltakerkommunene ved å tilføre økte ressurser til arbeidsgiverkontrollen. Skatteoppkreveren er pålagt å utføre bokettersyn hos arbeidsgivere og andre som har plikt til å foreta forskuddstrekk og utleggsleggstrekk, jfr. skattebetalingsloven 5-13, jfr. Instruks for skatteoppkrevere 5-1. Hjemmelen for å føre kontroll med arbeidsgivernes beregning av arbeidsgiveravgift følger av folketrygdloven Formålet med arbeidsgiverkontrollen, herunder de informasjonsaktiviteter som er knyttet til denne oppgaven, er å påse og sikre at skattetrekk (herunder utleggstrekk) og arbeidsgiveravgift blir korrekt beregnet, oppbevart, innberettet og innbetalt i samsvar med de til enhver tid gjeldende bestemmelser. Kemneren er pålagt å utføre kontroll med en årlig gitt prosentvis andel av arbeidsgiverne, hjemmehørende i regionen. For inneværende år er det fra Skattedirektoratet et krav om at kemneren foretar kontroll med 5 % av arbeidsgiverne. Regjeringen har over tid initiert en opptrapping av kampen mot svart økonomi og arbeidslivskriminalitet (a-krim). Den 13. januar 2015 la regjeringen frem sin strategi for å styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet. Tiltakene i strategien omhandler økt samarbeid mellom offentlige myndigheter og arbeidslivets parter om forebygging, kunnskapsdeling og håndheving. Gjennom Skatteetatens styringsbrev til landets skatteoppkrevere for 2017, legges det til grunn at kemneren deltar aktivt i tverretatlige kontrollaktiviteter/aksjoner i forbindelse med a- krimsatsningen. A-krimsatsningen vil kreve kontinuerlig innsats og samarbeid i årene fremover. Våre erfaringer tilsier at arbeidslivskriminalitet langt ifra et storbyfenomen som geografisk er avgrenset til Oslo-regionen. Om enn i noe mindre skala, er det de senere år avdekket flere tilfeller av ulovlig arbeidskraft, svart arbeid og sosial dumping blant arbeidsgivere i Follo-kommunene. Skatteunndragelser og annen økonomisk kriminalitet fører til en urettmessig og uønsket fordeling av samfunnets ressurser. En studie utført av konsulentbyrået A.T. Kearney i 2013, anslo den svarte økonomien i Norge til å utgjøre 14 % av BNP, 420 mrd. kr («The Shadow Economy in Europe, 2013 Using electronic payment systems to combat the shadow economy ). Foruten tap av offentlige inntekter fra skatter og avgifter, oppstår konkurransevridning i næringslivet. På sikt er det en potensiell risiko for at skattemoralen i samfunnet undergraves, særlig dersom de som unndrar skatter og avgifter ikke blir møtt med tiltak og sanksjoner. 2

12 . Kemneren i Follo Enebakk - Frogn - Oppegård - Ski - Vestby - Ås 2. Vurdering og begrunnelser Avdeling Arbeidsgiverkontroll består av ni ansatte fordelt på 8,5 årsverk. Avdelingens arbeidsoppgaver er relativt vidtspennende og mange av oppgavene som påhviler avdelingen gir ikke nødvendigvis avdekking av særlig provenymessig effekt for deltakerkommunene. Avdelingen foretar en gjennomgang av konkurssaker primært med sikte på å påse at ansatte vil motta korrekt skatteavregning. Disse kontrollene vil også ha som formål å avdekke eventuelle lovstridige disposisjoner utført like før konkursåpning. I forbindelse med skatteavregningen som finner sted ved utgangen av juni og videre utover sommeren og høsten, mottar avdelingen en rekke avregningsklager fra lønnsmottakere som ikke er godskrevet forskuddstrekk foretatt av arbeidsgiver. Avdelingen fremskaffer dokumentasjon på at det foreligger et reelt arbeidsforhold og at det er foretatt et reelt trekk i brutto lønn. Av kontrollvirksomheten som utøves fra kemnerens side vil en forholdsmessig andel av kontrollene på forhånd være gitt fra Skatteetaten. Mange av kontrollene vil være såkalte formalkontroller der formålet vil være å påse at arbeidsgiver etterlever sine plikter uten at det foretas kontrollhandlinger som skal avdekke feil og mangler. Satsningen mot a-krim krever langt flere ressurser av avdelingen enn hva tilfellet er for ordinære bokettersyn. Sakene innen a-krim er ofte mer komplekse og involverer samhandling med flere personer innen avdelingen og med andre offentlige etater. I tillegg kommer en rekke oppgaver som innebærer informasjon og veiledning overfor arbeidsgivere. Avdelingen mottar og behandler søknader om fritak for solidaransvar. Hensikten bak dette vil være å klargjøre de reelle ansvarsforholdene knyttet til arbeidsgiverpliktene etter skattebetalingsloven. Nyetablerte arbeidsgivere mottar informasjonsbrev der det gis en orientering om deres plikter på lønnsområdet. Dette er en oppgave som ikke gir synlige målbare effekter i betydning av økt proveny. Arbeidsgiverkontrollen har også ansvar for å gjennomføre informasjonstiltak og det arrangeres årlig informasjonsdager for arbeidsgivere, regnskapsførere og revisorer. Siste år var det over 220 deltakere som har gitt gode tilbakemeldinger. Siden kravet om personallister for utvalgte bransjer ble innført i 2014 har avdelingen prioritert kontroller innen dette området. Avdelingens erfaringer fra dette arbeidet er ikke entydige. De aller fleste har langt på vei innrettet seg etter gjeldende regelverk og vi har ingen indikasjoner på at det foregår svart arbeid, omsetning hos disse. Kontroller av uttalte risikoobjekter tilsier allikevel at det er riktig og viktig med videre oppfølging og gjerne i samarbeid med andre etater. Kontroller av slike risikoobjekter har de siste årene resultert i avdekking av ulovlig arbeidskraft, herunder ansatte med manglende arbeids-/oppholdstillatelse, svart avlønning, sosial dumping, ulovlig verksteddrift mv. Et riktig omfang kontroller gir stor grad av synlighet hos arbeidsgivere, regnskapsfører og revisorer, noe som gir en preventiv virkning overfor den delen av arbeidsgivermassen som antas å ville unnlate å innberette skattepliktig inntekt hvis det ikke ble foretatt kontroller. Kontrollene med avdekning vil også gi en videre effekt i form av at arbeidsgivere som er etterberegnet for å ha unnlatt å innberette skattepliktige ytelser, sannsynligvis vil foreta en korrekt innrapportering av den skattepliktige ytelsen for fremtiden. 3

13 . Kemneren i Follo Enebakk - Frogn - Oppegård - Ski - Vestby - Ås Kostnad ved ett ekstra årsverk Årsverkskostnad kr ,-. Kostnad ved opprettelse av ny stilling vil gi en økning i kommunenes deltakertilskudd, beregnet med utgangspunkt i sist kjente befolkningstall. Befolkning pr % vis størrelse Økning deltk.tilskudd Kemneren i Follo % Vestby ,2 % Ski ,4 % Ås ,0 % Frogn ,0 % Oppegård ,3 % Enebakk ,0 % Avdekking siste tre år Resultatene fra kontrollvirksomheten de tre siste årene viser at det ble gjennomført 831 kontroller. Kontrollene har ført til gjennomsnittlig inntektsendringer med 16,8 mill. kr årlig for skattekreditorene samlet. Vi har valgt å legge til grunn en forholdsmessig inntektsandel til kommunene på 30 %. År Antall kontroller Underkjent forskuddstrekk For lite/feil innbetalt Herav konkurser Vedtak inntektsendr Sum Gj.snitt pr. år Innberettet gjennom konkurser Inntektsvedtak Sum inntektsendringer I beregningen er det lagt til grunn en skattesats på 40 % av inntektsendringen Underkjent forskuddstrekk/nektet godskrevet Sum inntekter til skattekreditorene Herav kommunenes andel, ca. 30 % Gjennomsnitt av ett årsverk (totalt syv årsverk disponibelt i 2016) Som oversikten viser er det relativt store variasjoner i avdekkede beløp mellom kommunene og fra 2015 til Variasjoner i avdekkede beløp må tilskrives ulik næringssammensetning mellom kommunene, utplukk av kontrollobjekter og eventuelle uregelmessigheter i objektene vi kontrollerer. 4

14 . Kemneren i Follo Enebakk - Frogn - Oppegård - Ski - Vestby - Ås Avdekket skattepliktig inntekt vil si at det er avdekket lønn og andre ytelser som etter gjeldende bestemmelser skulle vært innrapportert og gjort gjenstand for beskatning. Avdekking av lønn og andre ytelser som ikke tidligere er tatt med til beskatning, vil enten gjennom egenretting fra arbeidsgiver eller etter vedtak fra Skatteetaten, gi økt inntektsgrunnlag for skattyter og medføre økt beskatning, der høyeste marginalskatt for lønnsinntekt for inntektsåret 2016 er 46,9 %. I grove tilfeller vil det bli ilagt tilleggsskatt opp til 60 % av den skatten som skulle vært betalt. Som et eksempel, kan vi nevne en av våre kontroller i 2016 som avdekket manglende innrapportering av fri bil, mellomregning/ulovlig lån og udokumenterte utgifter som til sammen utgjorde manglende innrapportering av kr Dette gav skjerpet tilleggsskatt på 60 % av den skatten som skulle vært betalt. Hvis vi legger til grunn en skatteprosent på 40 % vil dette gi en økt skatteinntekt på kr til skattekreditorene, hvorav ca. kr vil tilfalle kommunen. Hvis vi som et eksempel legger til grunn en arbeidsgiver med ansatte som arbeider svart og at det ikke innrapporteres merverdiavgift, vil man av en omsetning på kr påføre skattekreditorene et samlet tap på kr fra mva., arbeidsgiveravgift og skatt. Funn hos Oslo kemnerkontor I en masteroppgave (2015, Alexander Svarverud, Effektmåling av Oslo kemnerkontors kontroller) der effekten av Oslo kemnerkontors kontroller måles er det gjort en rekke interessante funn når det gjelder etterlevelseseffekten av kontroller. Fri bil Det ble gjort kontroller av et utvalg arbeidsgivere på innrapportering av fri bil for Resultatet ble at 77 % av de kontrollerte arbeidsgiverne også innberettet fri bil i I kontrollgruppen de som ikke innberettet i 2013 og heller ikke hadde kontroll fra kemneren innberettet bare 15 % frivillig i Lån til aksjonærer og nærstående En tilfeldig utvalgt halvpart av en stor gruppe mindre aksjeselskap med aksjonærlån, fikk tilsendt informasjonsbrev. Effekten av informasjonsbrevene er målt per gjennom opplysninger fra selskapenes selvangivelse, næringsoppgave, samt innberetning på lønns- og trekkoppgavene i kode 120-A Rentefordel rimelig lån i arbeidsforhold. I gruppen som ikke hadde mottatt brev, hadde nå 21 % begynt å beregne renter, men i gruppen som hadde mottatt brev, hadde 40 % begynt å beregne renter. Resultatene er entydige og viser en tydelig effekt av et billig virkemiddel som informasjonsbrev. Obligatorisk tjenestepensjon (OTP) Kemnerkontoret har siden 2008 (inntektsåret 2007) fulgt et stort antall arbeidsgivere år for år og sett hvordan innberetningen per arbeidsgiver har økt med større beløp enn hva som ble avdekket ved gjennomført kontroll. Man ser at innberetningen gjør et hopp året etter kontrollen. Selv om det ikke er korrigert for ytre påvirkning/andre variabler i disse tilfellene, tyder tallene på at kontrollene har hatt betydelig etterlevelseseffekt. Konklusjon Økt bemanning med ett årsverk vil føre til følgende økonomiske gevinster: Samlet årlig avdekking i Follo ca. 5 mill. kr, dvs. kr per årsverk Alle skattekreditorene til sammen 16,8 mill. kr, dvs. 2,4 mill. kr per årsverk 5

15 . Kemneren i Follo Enebakk - Frogn - Oppegård - Ski - Vestby - Ås Økt etterlevelseseffekt i etterfølgende år Preventiv virkning overfor øvrige virksomheter Bidra til like konkurransevilkår Bidra til å hindre sosial dumping Motarbeide a-krim Fra kemnerens synspunkt er det ut ifra rene kontrollfaglige hensyn ønskelig å utvide nåværende bemanning med ytterligere ett årsverk for å nå etatens målkrav om kontroll med 5 % av arbeidsgiverne samtidig med økt satsing på bekjempelse av svart økonomi og arbeidslivskriminalitet. Denne satsingen vil medføre mer komplekse og tyngre saker som går på helt eller delvis svart omsetning. Dette vil til en viss grad kunne gå på bekostning av antall saker. Det er sannsynlig at slike kontroller vil kunne gi større avdekking og ivareta mer generelle samfunnsmessige hensyn som like konkurransevilkår. Et ekstra årsverk vil kunne benyttes utelukkende til kontrollvirksomhet med særlig henblikk på a- krim. 6

16 Driftsbudsjett 2018 Kemneren i Follo Budsjett 2018 just. Budsjett 2018 oppr. Budsjett 2017 Regnskap Fastlønn Ekstrahjelp Overtid Annen lønn og trekkpliktig godtgjørelse Godtgjørelse folkevalgte Pensjon KLP Avtalefestet pensjon Arbeidsgiveravgift Kontormateriell Kjøp av mat uten momsfradrag Velferdstiltak Arbeidsklær/tekstiler Post (porto) Telefon/linjeleie Betalingsformidling Purregebyr Annonser/kunngjøringer/informasjon/gaver Kurs, opplæring, konferanser Kurs, viderefaktureres utenfor kommunen Skyss- og kostgodtgj., oppholdsutg. (oppl.pl) Ikke-opplysningspliktige reiseutgifter Strøm Person- og brukerforsikring (ikke trekkpl) Leie av lokaler og grunn Kontingenter, lisenser, andre gebyr/avgift IKT-utstyr Inventar og utstyr Kjøp, leie, leasing transp.midl < Leie av driftsmidler IKT-avtaler Renhold og vaskeritjenester Konsulent, vikar og andre tilsv. tj Kjøp av tjenester fra andre kommuner Mva. som gir rett til mva.kompensasjon Andre renteutgifter Sum utgifter Fordelte utgifter/internsalg Refusjon/tilskudd fra staten Sykelønnsrefusjon MVA-kompensasjon påløpt driftsregnskapet Refusjon fra kommuner Ref fra andre/private Renteinntekter Bruk av bundne driftsfond Sum inntekter Resultat

17 ØKONOMIPLAN KEMNEREN I FOLLO Innledning Kemneren i Follo er felles skatteoppkrever for Vestby, Ski, Ås, Frogn, Oppegård og Enebakk kommune. Samarbeidet trådte i kraft og er et interkommunalt samarbeid (organisert etter kl. 27) med Oppegård kommune som vertskommune. Skatteoppkreverens plikter følger av lov om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav av 17. juni 2005 nr. 67 (skattebetalingsloven). De kommunale skatteoppkreverne er i henhold til skattebetalingsloven, pålagt å utføre innkrevingsoppgaver på vegne av alle skattekreditorene (fellesinnkreving), inklusive regnskapsføring. Videre har skatteoppkreverne kontrollfunksjoner overfor arbeidsgiverne i forbindelse med forskuddstrekkordningen og arbeidsgiveravgiften. Skatteoppkreverfunksjonen er en del av et større forvaltningsområde for fastsettelse og innkreving av de fleste skatter og avgifter i Norge. Det faglige ansvaret for skatteoppkreverfunksjonene ligger i staten, mens det administrative ansvaret for gjennomføring tilligger den enkelte kommune. Kemneren i Follo betjener ca innbyggere og ca arbeidsgivere og er med dét det syvende største skatteoppkreverkontoret i landet. Samlet skatteinngang for sist avlagte regnskapsår (2016) utgjorde mill. kr, hvorav mill. kr gikk til fordeling til deltakerkommunene. 1. Utfordringer fram mot 2021 Representantskapet har truffet nedennevnte vedtak: Sak 6/2017 Utvidelse av deltakerkommuner Vedtak: Kemneren gis i oppdrag å utrede om det er gjensidig interesse for at Nesodden trer inn i samarbeidet om felles skatteoppkrever for Follo-regionen. Kemneren legger frem for representantskapet et utkast til eventuell avtale med Nesodden kommune dersom Nesodden ønsker å tre inn i samarbeidet. Kemneren vil med det første ta kontakt med Nesodden kommune for å avklare om det er interesse for å tre inn i samarbeidet. Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal komme med et forslag til revidering av kommuneloven. I mandatet fremgår det følgende:

18 3.12 Interkommunalt samarbeid Utvalget skal vurdere om det er behov for å videreføre 27-samarbeid i den nye kommuneloven. Dersom det besluttes å fjerne 27, som Kemneren i Follo er organisert etter, vil det trolig bli aktuelt å endre organiseringen i henhold til 28 som er en mer rendyrket vertskommuneorganisering der vertskommunen gis fullmakter til å fastsette budsjett og godkjenne regnskap. Virksomhetens målsettinger: Gjennomføre kontroll av arbeidsgivere iht. målkrav fra Skatteetaten og styret Innfordringen skal være korrekt og effektiv, herunder er det et mål om å forsøke å påvirke andelen rettidige innbetalinger - Skattyterne skal få informasjon og veiledning av god kvalitet, både gjennom media og direkte til bruker - Yte målrettet veiledning og bistand til skattytere som har et spesielt behov for oppfølging, ref. Skattehjelpen Som ledd i en nasjonal satsing mot arbeidslivskriminalitet og svart økonomi vil virksomheten søke å videreutvikle sitt samarbeid med andre offentlige etater, både med hensyn til opprettelse av kontaktflater for erfaringsutveksling og for koordinering og gjennomføring av fellesaksjoner Tilrettelegge for aktivt engasjement hos de ansatte gjennom faglig stimulerende og innholdsrikt arbeid. Skape eierfølelse til produkter, målkrav og resultater slik at alle ansatte opplever stolthet over egen arbeidsplass. Gjennomføre felles årlig faglig seminar for de ansatte. 2. Økonomiplanmål Mål 1 Overskrift

19 Konsekvensjustert budsjett (i kr) Tiltak/aktivitet/område Basis Lønn inkl. sosiale utgifter Økning ett årsverk arb.giv.kontroll Ytterligere ett årsverk Sum Kommentarer: 3. Rammer for økonomiplanperioden (i kr) Basis Brutto driftsutgifter Herav: - Lønn inkl. sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Kjøp av tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon Overføringer Brutto driftsinntekter Herav: -Salgsinntekter Gebyrinntekter Overføringer Mva-kompensasjon Netto driftsutgifter Herav tilskudd fra kommunene (1 000 kr): R 2016 B2017 B2018 B2019 B2020 B2021 Oppegård Ski Enebakk Ås Vestby Frogn Samlet tilskudd *Innbyggertall pr er lagt til grunn ved fordeling av deltakerkommunenes tilskudd til driften for årene 2017 til og med Deltakerkommunenes tilskudd til driften av Kemneren i Follo i 2016, slik dette opprinnelig var nedfelt i budsjettet, var 18 mill. kr. Senere tilbakeføring av regnskapsmessig mindreforbruk i 2015 på ca. 4,6 mill. kr, gav et samlet deltakertilskudd på 13,4 mill. kr i regnskapsåret 2016.

20 4. Innsparing, utgiftsreduksjon, økte inntekter (i kr) Tiltak Pri.: osv. Sum Konsekvenser: Virksomheten arbeider systematisk med å utnytte tildelte ressurser bedre og øke produktiviteten. Digitalisering av arbeidsprosesser og tjenester er et sentralt virkemiddel i dette arbeidet, sammen med f. eks. omorganisering, prosessforbedring og annen bruk av teknologi. Befolkningen i Follo har i de siste ti årene økt med over 17 %. Ved oppstart i 2007 hadde virksomheten en bemanning på 28,6 årsverk. Per i dag utgjør bemanningen 27,5 årsverk. I den samme perioden er det overført flere årsverk fra administrative oppgaver til arbeidsgiverkontroll. Bemanningen er således ikke økt i takt med befolkningsveksten. Driftsutgifter Brutto driftsutgifter for 2007 utgjorde ca. 19 mill. kr. For 2016 var driftsutgiftene på 18,8 mill. kr. Dette viser at virksomheten har effektivisert og har en god økonomistyring. Virksomheten oppfyller målkravene fra Skatteetaten og andre styrende organer. Ovennevnte innebærer at vi har optimalisert og effektivisert driften av virksomheten. Det er således lite å kutte i annet enn rene lønnsutgifter. En reduksjon med ett årsverk vil gi en besparelse på ca. 0,6 mill. kr og vil utgjøre en prosentvis besparelse på ca. 2,5 % av budsjettrammen. Konsekvenser Dersom vi reduserer bemanningen på arbeidsgiverkontrollen vil dette utgjøre anslagsvis 30 færre kontroller. Nåværende bemanning er tilpasset gjeldende krav om kontroll av 5 % av arbeidsgiverne. Reduksjon med ett årsverk på innfordring er vanskelig å effektmåle. Erfaringsmessig får vi inn det meste av skatter og avgifter i Norge, over tid. Det vil imidlertid kunne medføre en likviditetsforskyvning dersom vi reduserer bemanningen i innfordringsavdelingen. Som et alternativ til innsparing ved reduksjon i stillingshjemler peker vi på vårt notat av 31. mars d.å. vedr. potensielle gevinster ved styrking av kontrollvirksomheten. Det fremgår av notatet at det er et potensial for økte skatteinntekter for deltakerkommunene ved å øke bemanningen på arbeidsgiverkontrollen. Planlagt reduksjon Totalt fire seniormedarbeidere vil fratre med pensjon i løpet av inneværende og neste år. Dette utgjør til sammen 2,5 årsverk hvorav ett årsverk allerede er erstattet. Av resterende 1,5 årsverk i forventet avgang planlegger vi å effektivisere ved å fordele arbeidsoppgavene på ett årsverk på andre ansatte. Avgangen på et halvt årsverk er i innfordringsavdelingen. Vi ønsker å gjøre oss noen erfaringer med kapasitet i avdelingen før vi tar stilling til reduksjon eller oppbemanning.

21 5. Personalmessige rammer ,4 Nedleggelse av stillinger (-) -1,0 Nye stillinger (+) 2, ,4 Kommentar til ev. opprettelse/nedleggelse av stillinger: Økning med ett årsverk på arbeidsgiverkontrollen. Reduksjon med ett årsverk som arbeider med første fase av innkreving mot arbeidsgivere, samt oppfølging av arbeidsgivers rapportering av pliktige oppgaver. Kolbotn, 7. desember 2017 Sverre Halvorsen kemner

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40 STRATEGISKE GREP FOR Å HINDRE SVART ØKONOMI OG ARBEIDSLIVSKRIMINALITET VED ANSKAFFELSER I KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER VI VIL GJØRE DET ENKLERE FOR KOMMUNER Å BEKJEMPE SVART ØKONOMI OG ARBEIDSLIVSKRIMINALITET

41 Hva bør kommuner og fylkeskommuner gjøre for å hindre at useriøse aktører får tilgang til kontrakter? Hva bør de gjøre for å følge opp risikoanskaffelser? Svaret finnes i Samarbeid mot svart økonomis 10 strategiske grep. Grepene skal gjøre det enklere å hindre at useriøse aktører får tilgang til kontraktene i risikoanskaffelser som f.eks bygg, renhold, bilvask mv. Dokumentet er laget slik at det kan danne grunnlag for vedtak i kommunestyrene. I de strategiske grepene peker vi på de gode verktøyene som allerede finnes og gir veiledning på når, hvor og hvordan disse skal brukes. 2

42 STRATEGISKE GREP FOR Å HINDRE SVART ØKONOMI OG ARBEIDSLIVSKRIMINALITET VED ANSKAFFELSER I KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ) har utarbeidet 10 gode råd for å hindre svart økonomi og arbeidslivskriminalitet i kommuner og fylkeskommuner. Man må: -Ta aktive grep for å motvirke svart økonomi og arbeidslivskriminalitet - Å ta forholdsregler for å hindre svart økonomi og arbeidslivskriminalitet er et samfunnsansvar som i særdeleshet påligger innkjøp i offentlig sektor. Å tillate useriøse aktører og kriminalitet i slike kontrakter har store konsekvenser. Svart økonomi og arbeidslivskriminalitet undergraver rettferdig konkurranse, arbeidstakernes rettigheter og finansieringen av velferd. Svart økonomi er også uforenelig med et godt tjenestetilbud. Svart økonomi skaper ikke verdier og velferd, men finansierer kriminell virksomhet. Dette må tas på alvor: Vurder hvilke anskaffelser som har høy risiko for å bli utsatt for svart økonomi og arbeidslivskriminalitet. Still høye krav til leverandører og underleverandører i disse anskaffelsene, slik at useriøse og kriminelle aktørene ikke får tilgang til kontraktene. Følg opp disse anskaffelsene spesielt, ved å bruke de gode verktøyene som finnes og ved å gjennomføre nødvendig kontroll gjennom hele kontraktsperioden. Difi, BNL, Fellesforbundet og KS har utarbeidet spesielle kontraktsbestemmelser som skal sikre seriøsitet i bygg- og anleggskontrakter, (Seriøsitetsbestemmelser for bygg- og anleggskontrakter). Dette er ett av flere gode verktøy som åpenbart vil ha god effekt dersom de brukes aktivt, se side 10. SMSØ har sett behovet for å samle 10 gode råd for en anskaffelsesstrategi rettet spesifikt mot svart økonomi og arbeidslivskriminalitet i kommuner og fylkeskommuner. Rådene tar utgangspunkt i beste praksis. Dette er ikke en fasit, men et grunnlag eller en mal den enkelte kommune og fylkeskommune kan ta utgangspunkt i for et slikt vedtak. Vedtaket bør utarbeides i samarbeid med partene i arbeids- og næringslivet lokalt. 3

43 1. TA ET KLART STANDPUNKT: VI SKAL IKKE HA SVART ØKONOMI ELLER ARBEIDSLIVSKRIMINALITET I VÅRE ANSKAFFELSER Vi skal rette en ekstra innsats mot svart økonomi og arbeidslivskriminalitet. Gjennom innsatsen skal vi så langt det er mulig hindre at de useriøse og kriminelle aktørene får tilgang til kontraktene. Dette gjør vi ved å stille ekstra høye krav til leverandører og underleverandører der risikoen for svart økonomi og arbeidslivskriminalitet er størst. Vi skal ha egne rutiner for oppfølging og sanksjonering av kontraktsbrudd i disse anskaffelsene. Vi rapporterer alle tilfeller av svart økonomi og arbeidslivskriminalitet til kontrollmyndighetene og/eller politiet. 2. RETT INNSATSEN INN DER RISIKOEN ER STØRST Risikoen for svart økonomi og arbeidslivskriminalitet er etter Skatteetatens erfaring høy i enkelte typer anskaffelser, slik som f.eks: Bygg og anlegg, rehabilitering mv Renhold Bilvask og bilpleie Selv om dette er typiske eksempler, må vi gjennomføre en konkret risikovurdering hos oss. Når risikoen er høy, stiller vi spesielle krav i kontraktene og vi har egne rutiner for oppfølging og sanksjonering: Vi retter en ekstra innsats mot svart økonomi og arbeidslivskriminalitet. 3. GÅ KONKRET TIL VERKS - DETTE SER VI ETTER: For å sikre oss mot arbeidslivskriminalitet og svart økonomi må vi ha leverandører og underleverandører der: Lønns- og arbeidsforhold er i orden Registrering, oppgavelevering og betaling av skatter og avgifter er i orden Tilstrekkelig fagkunnskap er på plass Det er lett og oversiktlig å vite hvem vi handler med, hvem som jobber for oss, og hvem vi betaler til Vi stiller relevante kvalifikasjonskrav for å sikre oss at leverandøren har evne til å gjennomføre kontrakten ut fra disse punktene. Dette inkluderer også lovpålagte godkjenninger, slik som f.eks godkjenning i Renholdsregisteret. Billigst er ikke alltid best. Dersom et tilbud er unormalt lavt bør dette avvises. Dette krever at vi gjør en konkret vurdering av tilbudene. For å oppnå det beste forholdet mellom pris og kvalitet må det legges til rette for å vurdere kriterier som sosiale hensyn, kvalitet, innovasjon, miljø, livsløpskostnader, pris m.m. ved tildeling av kontrakter. 4

44 4. BEGRENS ANTALL LEDD I KONTRAKTSKJEDEN Ved å begrense antall ledd i kontraktskjeden gjør vi oppfølgingen lettere og mer effektiv. Samtidig blir det vanskeligere å skjule arbeidslivskriminalitet og svart økonomi. Seriøsitetsbestemmelsene for bygg- og anleggskontrakter sier at leverandøren ikke kan ha flere enn to ledd underentreprenører i kjede under seg uten byggherrens skriftlige samtykke. Tilsvarende eller strengere begrensninger bør gjøres også i andre anskaffelser der vi vurderer risikoen som høy. 5. SETT KRAV TIL FAGKUNNSKAP Ved å sette krav til faglærte og lærlinger sikrer vi kvalitet og seriøsitet både på kort og lang sikt. Bestemmelser for bruk av lærlinger generelt er under utarbeidelse av regjeringen. Eksempelvis er det i Seriøsitetsbestemmelsene for bygg- og anleggskontrakter satt et prosentkrav for arbeidede timer utført av personer med fagbrev, svennebrev eller dokumentert fagopplæring, (minimum 40%). Videre er det satt et prosentkrav til arbeidede timer utført av lærlinger, (minimum 7%). Begge kravene kan også oppfylles av personer som er oppmeldt etter Praksiskandidatordningen, jf opplæringslova 3-5. Prosentsatsene vil være under revisjon. I enkelte regioner eller prosjekter kan det være aktuelt å stille strengere krav. Det kan også etter de lokale forhold være aktuelt å stille ytterligere krav til enkelte fag. Endringer anbefales drøftet med partene i arbeidslivet og bransjene lokalt. I andre anskaffelser, der vi vurderer risikoen som høy, bør det stilles tilsvarende eller strengere krav til faglærte og lærlinger. 6. VIT HVEM SOM ARBEIDER FOR OSS Vi kontraktsfester at alle underentreprenører i hele kontraktskjeden skal være kjent for oss før arbeidet tar til. Videre skal alle ansatte på prosjektet være navngitt før oppmøte. Vi kontraktsfester at alle arbeidstakere skal bære gyldig HMS-kort der regelverket krever det. 7. VIT HVEM VI BETALER TIL Vi kontraktsfester at all betaling i hele kontraktskjeden skal gå via bank, både til virksomheter og til ansatte. Difi's standard kontraktskrav gir eksempler på dokumentasjon som kan kreves fremlagt for å kontrollere at kravene til lønns- og arbeidsvilkår er oppfylt. Vi skal kunne kontrollere at lønn og annen godtgjørelse faktisk har gått til den personen som har utført arbeidet. 8. KREV INNSYN I RELEVANTE SKATTEOPPLYSNINGER Vi kontraktsfester at alle firma i kontraktskjeden skal gi oss fullmakt til å innhente relevante skatteopplysninger før kontraktsinngåelse og i hele kontraktsperioden. Dette gjør vi via Skatteetatens ordning Registerinfo (SKAV-skjema) eller tilsvarende ordning. Gjennom Registerinfo får vi bl.a tilgang til opplysninger om registrering for merverdiavgift, at merverdiavgiftsoppgaver og A-melding er levert de siste 6 månedene, og om skatter og avgifter er betalt. 5

45 9. GJENNOMFØR KONTROLLER Vi gjennomfører kontroller der risikoen er høy. Det betyr å legge inn tilstrekkelige ressurser på dokumentasjonsgjennomgang og stedlig kontroll for å sikre at kontraktens krav blir oppfylt. Kontroller skal gjennomføres i hele kontraktsperioden. Difis anbefalte standard kontraktskrav for lønns- og arbeidsvilkår gir oss adgang til å foreta anmeldte eller uanmeldte stedlige kontroller hos leverandør/underleverandør, og ved lokasjon der tjenesten utføres. En slik kontroll kan inkludere tilgang til lønns- og personalsystemer. Vi gjennomfører kontroll av HMS-kort og annen kontroll på arbeidsplassene. 10. BRUK DE GODE VERKTØYENE SOM FINNES Difi har samlet gode verktøy for å stille og følge opp krav til lønns- og arbeidsvilkår. Dette finnes på nettstedet KONTRAKTSKRAV Vi benytter Difi's standard kontraktskrav om lønns- og arbeidsvilkår som utgangspunkt for våre kontraktskrav i hele kontraktskjeden Vi skal kontraktsfeste sanksjoner i hele kontraktskjeden for brudd på kontraktskravene, herunder også sen innsending av dokumentasjon, samt dersom leverandøren ikke leverer egenrapporteringsskjema innen fastsatt frist. Tiltak og sanksjoner skal iverksettes ut fra bruddets alvorlighetsgrad og omfang. Mulige sanksjoner er retting, dagbøter, tilbakeholdelse av kontraktssum, stans og heving. Vi benytter bransjespesifikke seriøsitetskrav der disse finnes. For å sikre seriøsitet i bygg- og anleggskontrakter har Difi, BNL, Fellesforbundet og KS utviklet et sett egne seriøsitetskrav. Dokumentet brukes i sin helhet som et vedlegg til kontrakten. Bestemmelsene stiller bl.a krav til faglærte håndverkere og lærlinger i prosjektene, HMS-kort, pliktig medlemskap i StartBank eller tilsvarende leverandørregister og begrensninger i adgangen til bruk av underleverandører. OPPFØLGING Vi benytter Difi's veileder om beste praksis som utgangspunkt for arbeidet vårt med oppfølging av lønns- og arbeidsvilkår. Veilederen om beste praksis deler inn tiltakene i hva vi må, bør og kan gjøre. "Bør" og "kan"-tiltakene er ment for områder med høy risiko, slik som f.eks bygg, anlegg og rehabilitering mv, renhold, bilvask og bilpleie og andre anskaffelser etter en risikovurdering. Vi skal derfor bruke tiltakene i veilederen fullt ut (må, bør og kan) så langt det passer. I tillegg til vår egen oppfølging har både byggenæringen og bilbransjen utviklet sine egne veiledere for valg av seriøse underentreprenører. Hovedleverandøren skal bruke malene og sjekklistene som en del av sitt kvalitetsystem. 6

46 SØK RÅD HOS PARTENE I ARBEIDS- OG NÆRINGSLIVET Disse gode rådene er utarbeidet som et utgangspunkt som kan passe i hele landet. Samtidig er det slik at det kan være store forskjeller fra sted til sted og fra fag til fag. Samarbeid mot svart økonomi anbefaler at et vedtak om en anskaffelsesstrategi rettet spesifikt mot svart økonomi og arbeidslivskriminalitet diskuteres med partene i arbeids- og næringslivet. 7

47 SERIØSITETSBESTEMMELSENE FOR BYGG- OG ANLEGGSKONTRAKTER SERIØSITETSKRAV 1. HMS-KORT Alle arbeidstakere skal bære lett synlig et gyldig HMS-kort utstedt av Arbeidstilsynet. Ordrebekreftelse, søknadsskjema ol aksepteres ikke som HMS-kort. Arbeidstakere som ikke har slikt HMS-kort vil bli bortvist fra byggeplassen. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser. 2. PLIKTIG MEDLEMSKAP I STARTBANK ELLER TILSVARENDE LEVERANDØRREGISTER Leverandøren skal ved kontraktsinngåelse oppgi StartBANK ID eller fremlegge kopi av registreringsbevis fra StartBANK eller tilsvarende leverandørregister som inneholder oppdatert og kontrollert leverandørinformasjon. Leverandøren skal gi leverandørregisteret fullmakt til å innhente SKAV-info (skatte- og avgifts informasjon) i hele kontraktsperioden. 3. KRAV OM FAGLÆRTE HÅNDVERKERE Ved utførelsen av kontraktsarbeidet skal minimum 40 % av arbeidede timer innenfor bygg- og anleggsfagene (de fag som omfattes av utdanningsprogrammet for bygg- og anleggsteknikk samt anleggsgartnerfaget) samlet utføres av personer med fagbrev, svennebrev eller dokumentert fagopplæring i henhold til nasjonal fagopplæringslovgivning eller likeverdig utenlandsk fagutdanning. Det skal være fagarbeidere i alle ovennevnte fag. Kravet kan også oppfylles ved at arbeidede timer er utført av personer som er under systematisk opplæringen og er oppmeldt etter kravene i Praksiskandidatordningen, jf. opplæringslova 3-5, eller etter tilsvarende ordning i annet EU/EØSland. I enkeltpersonforetak uten ansatte gjelder ovenstående krav for eier. Leverandøren skal etter kontraktsinngåelsen redegjøre for hvordan kravet vil bli oppfylt, samt jevnlig oversende bemanningsplaner og rapporter som viser oppfyllelsesgraden. Byggherren kan stanse arbeidet dersom det er grunn til å tro at mislighold vil inntreffe, og forholdet ikke blir rettet innen en rimelig frist gitt ved skriftlig varsel fra byggherren. 4. LÆRLINGER Ved utførelsen av kontraktsarbeidet skal minimum 7 % av arbeidede timer innenfor bygg- og anleggsfagene samlet (de fag som omfattes av utdanningsprogrammet for bygg- og anleggsteknikk, samt anleggsgartnerfaget) utføres av lærlinger, jf. opplæringslova 4-1. Kravene kan oppfylles ved at arbeidede timer er utført av personer som er under systematisk opplæringen og er oppmeldt etter kravene i Praksiskandidatordningen, jf. opplæringslova 3-5. Kravene kan også oppfylles ved å benytte lærlinger etter tilsvarende ordning i annet EU/EØS- land og personer som er under systematisk opplæringen og er oppmeldt etter tilsvarende ordning som kravene i Praksiskandidatordningen, jf. opplæringslova 3-5, i annet EU/EØS-land. Kravet kan oppfylles av leverandøren og en eller flere av hans underleverandører. 8

48 Dersom arbeidene ikke er egnet ut fra arbeidets art og helse, miljø og sikkerhet kan byggherren tillate at prosentkravene ovenfor fravikes. Leverandøren skal ved oppstart, og på anmodning under gjennomføringen av kontraktsarbeidet, sannsynliggjøre at kravene vil bli oppfylt. Ved kontraktsavslutning skal det fremlegges oversikt over antall lærlingetimer. Timelister skal fremlegges på anmodning. 5. RAPPORTERINGSPLIKT TIL SENTRALSKATTEKONTORET FOR UTENLANDSSAKER Kontrakt gitt til utenlandsk leverandør eller underleverandør, og alle arbeidstakere på slik kontrakt, skal rapporteres til Sentralskattekontoret for utenlandssaker i henhold til ligningsloven 5-6. Leverandøren er ansvarlig for at slik rapportering skjer i hele kontraktskjeden. Leverandøren skal på forespørsel dokumentere at rapporteringsplikten er oppfylt ved kopi av innmeldingsskjema eller kvittering fra Altinn. Eventuelt ansvar for skatter eller avgifter, gebyrer eller tvangsmulkt ilagt byggherren som følge av at leverandøren ikke har overholdt sine forpliktelser etter dette punktet er leverandørens ansvar og skal betales av ham. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser. 6. INTERNKONTROLL. SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ (SHA) Leverandøren skal følge den til enhver tid gjeldende arbeidsmiljølov med tilhørende forskrifter, byggherrens SHA-plan og byggherrens eller koordinators anvisninger. Leverandøren plikter å ha et internkontrollsystem iht. forskrift om systematisk helse- miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter. Relevante deler av byggherrens SHA-plan skal innarbeides i, og følges opp gjennom, leverandørens internkontroll. Innarbeidingen skal skje slik at SHA-planens bestemmelser kan identifiseres. Med mindre annet er avtalt, skal all kommunikasjon mellom nøkkelpersoner i prosjektet foregå på norsk. Leverandøren skal sørge for at arbeidstakerne han og eventuelle underleverandører benytter kan kommunisere på en slik måte at manglende kommunikasjon ikke utgjør en sikkerhetsrisiko. For å unngå at det skjer ulykker fordi ikke alle forstår informasjonen som blir gitt, gjelder følgende: Minst én av det utførende personell på ethvert arbeidslag skal kunne forstå og gjøre seg forstått på norsk eller engelsk. Dersom flere utfører oppdrag sammen, skal vedkommende i tillegg forstå og gjøre seg forstått på et språk alle de andre på arbeidslaget forstår og kan gjøre seg forstått på. Alle på byggeplassen skal forstå SHA-plan, sikkerhetsopplæring, HMS-rutiner, verneprotokoller, sikkerhetsinstrukser, SJA, sikkerhetsdatablader, bruksanvisning for verktøy og arbeidsutstyr, varselskilter mv. Materialet skal foreligge på det språk vedkommende arbeidstaker bruker som morsmål, såfremt arbeidstakeren ikke forstår informasjonen fullt ut på norsk eller engelsk. Ved brudd på ovennevnte plikter har byggherren rett til å stanse arbeidene i den utstrekning byggherren anser det nødvendig. 9

49 Vesentlig mislighold av ovennevnte plikter, som ikke blir rettet innen en rimelig frist, kan påberopes av byggherren som grunnlag for heving. Der slikt mislighold består i stadige brudd på pliktene, kan byggherren heve selv om leverandøren retter forholdene. Byggherren kan på samme måte kreve at leverandøren skifter ut underleverandører. Dette skal skje uten omkostninger for byggherren. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser. 7. KRAV TIL LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR Leverandøren er ansvarlig for at egne ansatte, ansatte hos underleverandører (herunder innleide) har lønns- og arbeidsvilkår i henhold til: Forskrift om allmenngjort tariffavtale. Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter av 8. februar 2008 der denne kommer til anvendelse. På områder som ikke er dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale, skal lønnsog arbeidsvilkårene være i henhold til landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje. Med lønns- og arbeidsvilkår menes bestemmelser om minste arbeidstid, lønn, herunder overtidstillegg, skift- og turnustillegg og ulempetillegg, og dekning av utgifter til reise, kost og losji, i den grad slike bestemmelser følger av tariffavtalen. Leverandøren plikter på forespørsel å dokumentere lønns- og arbeidsvilkårene for egne arbeidstakere, arbeidstakere hos eventuelle underleverandører (herunder innleide). Opplysningene skal dokumenteres ved blant annet kopi av arbeidsavtale, lønnsslipp, timelister og arbeidsgiverens bankutskrift. Dokumentasjonen skal være på personnivå og det skal fremgå hvem den gjelder. Ved brudd på kravene til lønns- og arbeidsvilkår skal leverandøren rette forholdet. Der bruddet har skjedd hos en underleverandør (herunder bemanningsselskaper) er rettingsplikten begrenset til krav som er fremmet skriftlig innen tre måneder etter lønnens forfallsdato, både for krav som følger av allmenngjort tariffavtale og landsomfattende tariffavtale. De vilkår og begrensninger som følger av lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. av 4. juni skal gjelde i begge disse tilfellene. Byggherren har rett til å holde tilbake et beløp tilsvarende ca. to ganger innsparingen for arbeidsgiveren. Tilbakeholdsretten opphører så snart retting etter foregående ledd er dokumentert. Vesentlig mislighold av lønns- og arbeidsvilkår hos leverandøren kan påberopes av byggherren som grunnlag for heving, selv om leverandøren retter forholdene. Dersom bruddet har skjedd i underleverandørleddet (herunder bemanningsselskaper), kan byggherren på samme måte kreve at leverandøren skifter ut underleverandører. Dette skal skje uten omkostninger for byggherren. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser. 10

50 8. BRUK AV UNDERLEVERANDØRER, HERUNDER INNLEID ARBEIDSKRAFT Leverandøren kan ikke, uten byggherrens skriftlige samtykke, ha flere enn to ledd underentreprenører i kjede under seg. Vesentlig mislighold som ikke blir rettet innen en rimelig frist gitt ved skriftlig varsel fra byggherren, kan påberopes av byggherren som grunnlag for heving. Leverandørens bruk av enkeltpersonforetak skal begrunnes skriftlig. Bruk av bemanningsselskap skal varsles byggherren og er underlagt arbeidsmiljøloven, herunder kravet om likebehandling i 14-12a. Byggherren kan bare nekte bruk der han har saklig grunn. Ved inngåelse av kontrakter om underentreprise som overstiger en verdi på kr eks. mva skal leverandøren innhente skatteattest, jf. forskrift om offentlige anskaffelser. Fra underentreprenører med forretningsadresse i andre EØS-land enn Norge, skal det innhentes tilsvarende attest. Leverandøren skal på forespørsel fra byggherren fremlegge skatteattesten. Dersom attesten ikke fremlegges eller viser restanser som ikke er ubetydelige, kan byggherren kreve at underentreprenøren skiftes ut uten omkostninger dersom forholdet ikke rettes innen en rimelig frist, gitt ved skriftlig varsel. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser. 9. KRAV OM BETALING TIL BANK Lønn og annen godtgjørelse til egne ansatte, ansatte hos underleverandører og innleide skal utbetales til konto i bank. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser. 10. MISLIGHOLD AV KONTRAKTSFORPLIKTELSER - KONSEKVENSER FOR SENERE KONKURRANSER Brudd på pliktene i denne kontrakten vil bli nedtegnet og kan få betydning i senere konkurranser, enten i kvalifikasjons- eller tildelingsomgangen i overensstemmelse med regelverket for offentlige anskaffelser. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser. 11. REVISJON Byggherren, eller ekstern revisor engasjert av byggherren, kan gjennomføre revisjon hos leverandøren og eventuelle underleverandører i perioden fra kontraktsinngåelse til sluttfaktura er betalt for å undersøke om kontraktens krav blir oppfylt. Denne adgangen omfatter også kontrakter og dokumentasjon i underliggende ledd. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser. 11

51 HVORFOR TRENGER VI POLITISKE VEDTAK? Vi har klippet følgende fra DIFI's veileder for Anskaffelsesstrategi: SAMMENHENG MELLOM ANSKAFFELSESSTRATEGI OG ANDRE STYRINGSDOKUMENTER Anskaffelsesstrategi vil være koblingen mellom politiske forventninger og daglig innkjøp av varer og tjenester. Hvordan dette kan styres og følges opp på ulike nivå vises i figuren. Den politiske ledelse tar stilling til hvilken innkjøpspolitikk visjon og policy - virksomheten skal ha. En slik policy vil kunne være førende for alle anskaffelser og være viktig for å regulere forhold som ikke er hjemlet i lov og forskrift. Slike forhold omtales gjerne som strategiske innkjøpsinitiativ. Eksempler er samarbeid på tvers internt og eksternt, samfunnsansvar, små og mellomstore bedrifter, hensyn til miljø, innovasjon m.m. Har virksomheten en klar policy vil prinsippdiskusjoner ikke være en del av enkeltanskaffelser. Velger en virksomhet å ha et mål på for eksempel økt samfunnsansvar i strategien, vil dette forplikte til å jobbe målrettet mot å øke samfunnsansvar i anskaffelsene. Hvis behovet for innkjøper er å unngå prinsippdiskusjoner rundt samfunnsansvar i enkeltanskaffelser, kan det være riktigere å jobbe for å få på plass en anskaffelsespolicy. Administrativ ledelse følger opp gjennom å etablere og forankre en anskaffelsesstrategi i organisasjonen. En anskaffelsesstrategi gjelder for alt anskaffelsesarbeid i virksomheten, ikke bare det som håndteres av en sentral innkjøpsfunksjon/-avdeling. Arbeidet med implementering av anskaffelsesstrategien operasjonaliseres i handlings- og tiltaksplaner. I det daglige anskaffelsesarbeidet bruker organisasjonen anskaffelsesregelverket, håndbøker, retningslinjer og rutiner for gjennomføring av anskaffelser. For noen anskaffelser lages det kontraktstrategier, og for å ha et helhetlig perspektiv på et anskaffelsesområde etableres det gjerne en kategoristrategi for styring og oppfølging av en vare- eller tjenestekategori. Hele veilederen finner du her: 12

52 OM SAMARBEID MOT SVART ØKONOMI Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ) arbeider holdnings- og handlingsendrende mot svart økonomi. SPLEISELAGET - UNGDOM Ungdom trenger kunnskap om sammenhengen mellom verdiskaping, skatt og velferd, samt starthjelp om rettigheter og plikter i arbeidslivet. Vi treffer ungdommer årlig med undervisningsopplegget Spleiselaget i videregående skole. Vi tilbyr dataspillet Spleiselaget Byen for ungdomskole, spilt ganger i Vi tilbyr også regnskapsopplæring til alle ungdomsbedrifter i regi av Ungt entreprenørskap. HANDLE HVITT FORBRUKERE Handle hvitt er en handlingskampanje, ikke en holdningskampanje! Vi skal gjøre det enkelt for forbrukere å handle hvitt. I perioden arbeidet vi bl.a med firmasjekken og en enkel måte å gjøre arbeid i hjemmet hvitt på, via nettstedet og aktiviteter i hele landet. Vi planlegger å komme med en ny utgave av Handle hvitt-kampanjen i NÆRINGSLIV MOT ARBEIDSLIVSKRIMINALITET Partene i arbeids- og næringsliv er viktige medspillere for kontrolletatene. Kontrolletatene får innspill om hvordan de kriminelle opererer, utviklingstendenser og konkrete tips om kriminelle miljøer og enkeltsaker. Vi har under arbeid en tipsrutine der partene i arbeidslivet løpende kan tipse kontrolletatene om arbeidslivskriminalitet. INNKJØP BESTE PRAKSIS SMSØ tar mål av seg til å påvirke innkjøpere i privat og offentlig sektor til å ta i bruk retningslinjer, rutiner og verktøy som holder kriminelle ute fra kontraktskjedene i bransjer som bygg og renhold. DEBATT SMSØ har gjennom mange år fulgt utviklingen av svart økonomi gjennom befolkningsundersøkelser. I tillegg til kunnskap om temaet, bidrar undersøkelsene til å sette agenda for samfunnsdebatten. Befolkningsundersøkelser utføres også for å avdekke hvilke tiltak befolkningen mener vil være nyttig i den videre kampen mot svart økonomi. Vi arrangerer debatter f.eks på Arendalsuka og andre konferanser nasjonalt og lokalt. Lokalt deltar SMSØ i samfunnsdebatten gjennom kronikker, leserinnlegg mv. 13